Forord. En beskrivelse av Siste sjanse og vår virksomhet er gitt på baksiden av denne rapporten. Vøienvolden, november 1996 Terje Blindheim
|
|
- Alfhild Ellingsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Forord Siste sjanse fikk våren 1996 på oppdrag fra Forsvarets bygningstjeneste å undersøke nøkkelbiotoper i Ringerike skyte- og øvingsfelt. Oppdraget var begrenset til den delen av skyte og øvingsfeltet som ligger i tilknytning til Eggemoen og ikke sprengningsfeltet med tilhørende sikkerhetssone som ligger lenger vest. Videre data som gis og omtale av skyte- og øvingsfeltet gjelder kun dette førstnevnte området. I følge bestilling av nøkkelbiotopregistrering skulle tørrtreningsfeltet prioriteres. Dette er blitt gjort i mindre grad da skogen her var generelt hardt utnyttet og vi kun fant en mindre nøkkelbiotop. For å gi enkelte skogpartier i tørrtreningsfeltet en mulighet til fri utvikling og dermed oppnå en alder og skogstruktur som ellers er uvanlig i tørrtreningsfeltet har vi i tillegg til den ene nøkkelbiotopen plukket ut 5 restaureringsbiotoper. Det er brukt totalt 8 dager i felt og 6 dager til rapportskriving. Rapporten starter med en generell innledning som redegjør for bakgrunnen for nøkkelbiotoper og restaureringsbiotoper. Det er så gitt en oversikt over de registrerte nøkkelbiotoper (N1-N5) og restaureringsbiotopene (R1-R5). For hver nøkkelbiotopbeskrivelse er det satt inn et kart hvor biotopen er avgrenset og hver slik beskrivelse ender med en vurdering av hvordan området kan ivaretas og skjermes. Nøkkelbiotopene er i tillegg avgrenset på oversiktskart bak i rapporten. UTM koordinater for de enkelte områder angir senteret for området. Kartutsnittene som er lagt inn i tilknytning til hver nøkkelbiotopbeskrivelse i målestokk 1:5000 er hentet fra Buttentjern CK Oversiktskart i målestokk 1: er henholdsvis Eggemoen CK 052 og Buttentjern CK 053. Restaureringsbiotopene er avgrenset kun på oversiktskartet. En egen liste med ordforklaringer er gitt etter lokalitetsbeskrivelsene. En beskrivelse av Siste sjanse og vår virksomhet er gitt på baksiden av denne rapporten. Vøienvolden, november 1996 Terje Blindheim
3 Sammendrag Siste sjanse har sensommer og høst 1996 registrert nøkkelbiotoper på Ringerike skyte- og øvingsfelt. Skyte- og øvingsfeltet dekker et 8,3 km 2 stort barskogsområde nord for Eggemoen i Ringerike kommune, Buskerud fylke. Skyte- og øvingsfeltet er generelt meget påvirket av skogsdrift. Det ble funnet totalt 5 nøkkelbiotoper i noe eldre granskog. Nøkkelbiotopenes samlede areal er på ca. 114 daa, som utgjør 1,4% av det totale areal. I tørrtreningsfeltet er 5 lokaliteter tatt ut som restaureringsbiotoper. Det samlede areal er på ca. 64 daa, som utgjør 0,8% av det totale areal. Av rødlistede arter fant vi 4 stykker i kategorien hensynskrevende (V+). Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING BIOTOPBESKRIVELSER GENERELT OM HELE OMRÅDET REGISTRERTE NØKKELBIOTOPER...4 N1 Skilledalen... 4 N2 Østre Buttentjern - Vest... 6 N3 Askelihøgda... 7 N4 Vestre Buttentjern - vest... 8 N5 Vestre Buttentjern - nord RESTAURERINGSBIOTOPER I TØRRTRENINGSFELT...10 R1 Sør-øst vendt dal R2 Fuktig rikt dråg R3 Fururabb R4 Fururabb R5 Furumo ORDFORKLARINGER KART Siste sjanse rapport 1996, side 2
4 1. Innledning Siste sjanse har seinsommer og høst 1996, på oppdrag fra Forsvarets bygningstjeneste, undersøkt Ringerike skyte- og øvingsfelt for nøkkelbiotoper. Skyte- og øvingsfeltet ligger nord for Eggemoen i Ringerike kommune, Buskerud fylke og utgjør totalt 8,3 km 2 med gran- og furuskog. Skogen var generelt sterkt kulturpåvirket. Noe skog var eldre med noe død ved, men uten lang skoglig kontinuitet. Nøkkelbiotoper er definert som områder som er særlig viktige for bevaring av det biologiske mangfoldet fordi de inneholder naturtyper, nøkkelelementer eller arter som er sjeldne i landskapet. Landskapet er i denne rapporten definert som det i felt undersøkte området da vi ikke er kjent med skogen i landskapet rundt skyte og øvingsfeltet. På grunn av et intensivt drevet skogbruk over lang tid er mye av det biologiske mangfold som naturlig hører hjemme i våre skoger blitt mer og mer sjeldent. Nøkkelbiotoper er ment å skulle fange opp de områdene som fortsatt inneholder spesielle og sjeldne naturtyper, nøkkelelementer og arter. Nøkkelbiotopene skal fungere som spredningssentra og overlevelsesområder for arter som ikke trives i kulturskog. Ved å sikre et bredt utvalg av nøkkelbiotoper som representerer de naturtyper som er opprinnelige i et landskap, tar vi forhåpentligvis vare på en artsrik og variert skog. Et nettverk av nøkkelbiotoper vil, sammen med større reservater og generelle flerbrukshensyn, trolig sikre leveområdene til mange truede arter. Det er vanskelig å si noe om hvor store nøkkelbiotopene må være. Så lenge man ikke har grundig kunnskap om økologi, spredningsevne og bestandsdynamikk hos mer enn en brøkdel av artene i norsk natur, er dette nærmest umulig å si noe om uten å foreta grove og trolig svært usikre antagelser. Vi oppfordrer i denne sammenheng til bruk av «føre var» prinsippet. I mange landskap kan det være tidligere vanlige naturtyper som mangler eller kun finnes i dårlige utforminger. Et eksempel kan f. eks. være riktig gammel gran- og furuskog med rikelig død ved. I slike landskap kan det være arter som sannsynligvis har vært tilstede tidligere, som mangler i dag. Om man ønsker å ha en levende skog der også disse artene gis en plass, kan det være nødvendig å la enkelte bestand få utvikle seg fritt i retning av de miljøene som mangler. Forhåpentligvis vil man da på sikt kunne restaurere det hjemmehørende mangfoldet av arter. restaureringsbiotoper er definert som et område der en ønsker å etablere en nøkkelbiotop det ikke er tilstrekkelig av i landskapet. Truede arter er arter som av ulike årsaker er i tilbakegang. Mange av de truede artene er samlet i visse deler av skogen, og de er ofte knyttet til nøkkelelementer som er mangelvare i landskapet. På "rødlista", som gis ut av Direktoratet for naturforvaltning, finner man alle arter som regnes som truet i Norge. Her plasseres de i ulike kategorier avhengig av hvor truet de er. Biotoper med påviste forekomster av truede arter er svært ofte viktige nøkkelbiotoper. For mer informasjon om inndeling av truede arter, se ordforklaringene under «rødlistearter». For mer utfyllende informasjon om nøkkelbiotoper og deres nøkkelelementer og arter henviser vi til Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog, Haugset T. m. fl Nøkkelbiotopene utgjør ca. 160 daa, 1,9% av det totale areal og restaureringsbiotopene ca. 64 daa, 0,8%. av det totale areal. Av rødlistede arter fant vi 4 stykker i kategorien hensynskrevende (V+). Siste sjanse rapport 1996, side 3
5 2. Biotopbeskrivelser 2.1 Generelt om hele området De sørligste partiene av det undersøkte området, flatene før landskapet stiger mor nord, var plantet med furu. Her registrerte vi ingen nøkkelbiotoper. Videre nord var landskapet preget av skrinne furukoller, blåbærskoger med gran og furu og noen rikere dråg med høgstaudeskog. Av næringskrevende og til dels fuktighetskrevende arter kan nevnes: trollbær (Actea spicata), kranskonvall (Polygonatum verticilatum), vårerteknapp (Latyrus vernus), tysbast(daphne mezereum) og knerot(goodyera repens). Det var noen innslag av grasdominert lågurtskog med bl. a. blåveis (Hepatica nobilis) og hengeaks (Melica nutans). Når det gjelder ytterligere dokumentasjon vedrørende vegetasjonen, henviser vi til rapport av Arne Hjeltnes fra Vi fant ingen rene naturskoger i området. All skog var sterkt kulturpåvirket. Vi fant alltid spor etter tidligere hogster, nesten alle fuktigere skoger var grøftet (gjelder også en del myrer), det var lite både læger og gadd. Store dimensjoner av levende trær eller av læger eller gadd var nesten totalt fraværende. Noen få områder hadde en flersjiktet skog, men aldersspredningen var som oftest liten. Ingen områder, heller ikke nøkkelbiotopene, hadde noe mer enn middels til lav kontinuitet. Det var en del innslag av boreale løvtrær spredt i landskapet. Grov gammel osp, bjørk og selje er nøkkelelementer i skogen som er viktige for det biologiske mangfoldet og bør tas spesielle hensyn til uansett hvor man finner dem. Likeså bør det etterstrebes å sette igjen evighetstrær ved alle hogster. Dette er trær som skal få dø en naturlig død. Død ved må ikke fjærnes fra skogen i forbindelse med hogster. For flere råd angående generelle hensyn ved hogst henviser vi til Aanderaa R. m. fl Biologisk mangfold i skog, Norges skogeierforbund. Og Norges skogeierforbund Rikere skog, bok og studiehefte. Området i sin helhet er sterkt kulturpåvirket så vi mener det bør unngås og hogges i de nøkkelbiotopene som er registrert. Vi har derfor ikke kommet med noen forslag til hvor mye tømmer som evt. kan tas ut fra disse. 2.2 Registrerte nøkkelbiotoper N1 Skilledalen Figur 1 Lokalitet N1, målestokk 1: % forstørret III UTM: WGS Bestands-ID: 624/625 Ca. 14 daa Høyde over havet: m Dato: Lokaliteten ligger 1,5 km sør for Østre Buttentjern i skilledalen som er en nordvest/sør-øst gående dal på grensa mellom Buskerud og Oppland. Nøkkelbiotopen omfatter nordøstvendt skråning ned mot bekken. Siste sjanse rapport 1996, side 4
6 Gran dominerer, men det er en del furu oppe på kanten og det var innslag av bjørk, osp, gråor, rogn og selje. Den N/Ø vendte skråninga ned mot bekken bestod av blokkmark og bergvegger med et tykt lav- og mosedekke. Innslag av lågurt, småbregne og blåbærskog lenger oppe i skråninga. Fuktig bekkedal med gammelgranslav på nesten alle grantrær uavhengig av dimensjon. Skogstruktur - Nøkkelelementer - Påvirkning Skogen var flersjiktet, men med relativt liten spredning. Det ble funnet spor etter gammel hogst selv helt nede ved elva. Nøkkelbiotopen grenser til hogstflate i nordvest. Det var en del gadd av gran og noe mindre av bjørk og gråor. Vi fant læger av gran (noe furu) i alle nedbrytningsstadier, men desidert mest i de tidlige stadier. Det var også noe læger, særlig i tidlige nedbrytningsstadier, av bjørk, men også noe av gråor og rogn. Vi registrerte noen høgstubber av gran og bjørk, merker etter tretåspett på en furu og også merker etter andre spetter på matsøk. Bergvegger og store steinblokker er representert gjennom hele nøkkelbiotopen. Bekken gjennom dalen er med på å skape et fuktig lokalklima som setter sitt preg på vegetasjon og artsinventar. Interessante arter Det ble funnet noen arter som indikerer lengre skoglig kontinuitet og kontinuitet i død ved. Tabell 1: Oversikt over arter funnet på lokaliteten Organisme Art Trusselstatus verdi Indikator- Antall funn gruppe Sopp Rynkeskinn (Phflebia sentifuga) V+ ** 1 Granrustkjuke (Phellinus ferrogieofescus) V+ * 2 Lav Randkvistlav (Hypogymnia vittata) * 4 (berg) Randkvistlav (Hypogymnia vittata) ** 1 (tre) Kort trollskjegg (Bryoria bicolor) ** 1 (berg) Lungenever (Lobaria pulmonaria) * 1 (berg) Lungenever (Lobaria pulmonaria) * 1 (tre) Gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) mindre spredt Sprikeskjegg (Bryoria nadvornikiana) mindre spredt Gammelgranslav (Lecanactis abietina) mindre over alt Planter Vårerteknapp (Latyrus vernus) Moser Krokodillemose (Concephalum conicum)? 1 Fugl Tretåspett (Picoides tridactylus) * 1 merker Toppmeis (Parus cristatus) flere Vurdering Dette er en skyggefull biotop, med fuktige berg, et rikt moseteppe og en del død ved i ulike nedbrytningsstadier. Det bør settes igjen buffersoner rundt nøkkelbiotopen på en slik måte at de fuktighetsforholdene i dette skogpartiet ikke forstyrres. Det må tas spesielle hensyn ved hogst også på naboeiendommen på østsiden av skilledalen. Det bør opprettes kontakt med rette grunneier som bør informeres om nøkkelbiotopen. Dersom det hogges i buffersonen bør det være i form av en gjennomhogst hvor minst 50 % av volumet settes igjen. Buffersonen sør, vest og øst for nøkkelbiotopen bør være 30-50m.Det bør unngås å legge stier inn i lokaliteten, særlig ned mot bekken, da lav- og mosedekket der er meget utsatt for tråkk. Siste sjanse rapport 1996, side 5
7 N2 Østre Buttentjern - Vest Figur 2 Lokalitet N2, målestokk 1: IV UTM: WGS Bestands-ID: 489, 250, 251, 252, 253, 254 Ca. 60 daa Øyde over havet: m Dato: Lokaliteten ligger vest av Østre Buttentjern og omfatter en bratt sørskråning og en nordvendt li ned mot dal. Nøkkelbiotopen avgrenses mot Delemyr og grense for skytefeltet i øst og av traktorvei som kommer fra vestre Buttentjern i vest. Nordgrensa for biotopen følger bunn av øst-vestgående dal og grenser mot toppen av tilstøtende ås i sør. Etter de nåværende planer hos forsvaret vil nøkkelbiotopen bli delt av skuddsektor 8 i området for skytebaner. Dominerende treslag er gran, men med innslag av furu på skrinnere partier og i myrdråg. Bjørk, osp, gråor, rogn og selje ble observert i ulike mengder. en er dominert av blåbærskog, men det er innslag av småbregneskog, storbregneskog, lågurtskog, gran- og bjørkesumpskog og kalklågurtskog. Skogstruktur - Nøkkelelementer - Påvirkning Skogen var til dels flersjiktet, men som regel med liten spredning. Det var hogstspor gjennomgående i hele lokaliteten og den grenset til hogstflater mot nord og vest. Det var noen enkeltstående grove trær av gran, bjørk, osp og selje. Det var i noen områder større mengder av stående døde trær og gadd, hovedsakelig av gran, men også av bjørk (kraftige gadd), selje, osp og gråor. Det ble registrert læger i alle nedbrytningsstadier av gran, men læger i tidlig grad av nedbrytning var hyppigst forekommende. Læger av selje, gråor, bjørk og osp i begge nedbrytningsstadier ble funnet i noe mindre målestokk enn hos gran. Vi observerte tretåspettmerker på en gran. På en av kollene helt i nord-øst fant vi spor etter brann. Øst i hoveddalen var det fuktige nordøst-vendte berg. Her renner det en bekk gjennom dalen. Interessante arter Flere arter som indikerer skoglig kontinuitet ble funnet. Funnene var spredte. Vi observerte en del fugl i og i tilknytning til nøkkelbiotopen. bl. a. to storfuglkull (4 tiur og 6 røyer) som beitet i hoveddal, fiskeørn fløy over området, vi så mange meiser bl. a. toppmeisa som særlig hekker i eldre furu- eller barblandingsskog. Jerpe ble også observert. Siste sjanse rapport 1996, side 6
8 Tabell 2: Oversikt over interessante arter funnet på lokaliteten Organisme Art Trusselstatus verdi Indikator- Antall funn gruppe Sopp Rosenkjuke (Fomitopsis rosea) V+ ** 1 Rynkeskinn (Phlebia centrifuga) V+ ** 3 Svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) V+ ** 2 Granrustkjuke (Phellinus ferrrgineofuscus) V+ * 4 Lav Lungenever (Lobaria pulmonaria) * 1 Gammelgranslav (Lecanactis abietina) liten Planter Blåveis (Hepatica nobilis) Vurdering Nøkkelbiotopen består av ordinær granskog med noe død ved i alle nedbrytningsstadier av gran og flere boreale løvtrær. Sørvendt næringsrik li, hovedsakelig med gran, men med mange innslag av boreale løvtrær. Det bør settes igjen en buffersone på 50 meter rundt nøkkelbiotopen hvor det kun foretas en forsiktig gjennomhogst, men hvor minst 50% trevirket bør få stå igjen. Det bør unngås å legge ferdselsveier gjennom biotopen. N3 Askelihøgda Figur 3 Lokalitet N3, målestokk 1: IV UTM: WGS Bestands-ID: 58 3 daa Høyde over havet: m Dato: Lokaliteten ligger sør-øst for toppen av Askelihøgda, med tilhørende bratt skrent i vest og liten næringsrik myr i øst. Den avgrenses videre av fuktig myr/myrskog i sør og mot skrent i vest. Dominerende treslag er gran, men med innslag av bjørk, gråor, svartor, rogn og selje. en er likelig fordelt mellom blåbærsskog og gran- og bjørkesumpskog. Den østligste delen av biotoper var ren myr. Skogstruktur - Nøkkelelementer - påvirkning Skogen er flersjiktet, men med liten spredning. I en sektor fra nord-øst til sør-øst er det lite eller liten skog, innstrålingen er derfor betydelig fra denne kanten. Det ble funnet få spor etter hogst. Lokaliteten grenser til hogstflater i nord og øst. Av død stående ved ble det kun observert noen få or og osp. Gran var representert med læger i alle nedbrytningsstadier i ura opp mot skrenten, men mengdene var beskjedne. Det ble også funnet noen læger av bjørk i tidligste nedbrytningsstadium. En svartor med lav sokkel, ett brannspor i kanten av biotopen og store steinblokker inntil den østvendte bergveggen utgjør nøkkelelementene i biotopen. Interessante arter Nøkkelbiotopen inneholder flere karplanter som tyder på et rikt jordsmonn/myr. Det ble ikke funnet noen arter som indikerer skoglig kontinuitet eller kontinuitet i død ved. Siste sjanse rapport 1996, side 7
9 Tabell 3: Oversikt over interessante arter funnet på lokaliteten Organisme Art Trusselstatus verdi Indikator- Antall funn gruppe Sopp Orekjuke (Inonotus radiatus) Planter Skavgras (Equisetum hyemale) en del Skogmarihånd (Dactylorhiza fuchsii) spredt Grønnburkne (Asplenium viride) 1 Myrklegg (Pedicularis palustris) spredt Firblad (Paris quadrifolia) spredt Jåblom (Parnassia palustris) spredt Blåveis (Hepatica nobilis) spredt Storkonvall (Polygonatum multiflorum) noen Stortveblad (Listera ovata) noen Vurdering Det karakteristiske ved nøkkelbiotopen er den rike myra og den tilstøtende 5-15 meter høye bergveggen som har potensiale til å huse interessante arter og som skaper et skyggefullt miljø. Det bør settes igjen en buffersone av skog i sør, vest og nord. Mange av karplantene som lever her ville tåle ytterligere hogst, men dette er en åpen lokalitet i dag og vil bli liggende helt i dagen dersom det også hogges på de andre sidene. Det bør settes igjen skog fra toppen av skrenten i nord-vest og ned til myra i sør, meter anbefales. Eventuelle stier i området bør søkes å legges østenfor myra. N4 Vestre Buttentjern - vest Figur 4 Lokalitet N4, målestokk 1: III UTM: WGS Bestands-ID: 30, 32 ca. 20 daa Øyde over havet: m Dato: Lokaliteten ligger 150 meter vest for vestre Buttentjern. Grenser mot skytefeltvei og hogst i nord. Mot fuktig søkk i vest og eldre barblandingsskog i sør. Området er preget av mindre koller som danner en noe større åsrygg. Dominerende treslag er gran, men furu vokser spredt i hele lokaliteten. Lite innslag av boreale løvtrær. Blåbærskog dominerer vegetasjonen. Skogstruktur - Nøkkelelementer - Påvirkning Skogen var flersjiktet, men med liten spredning. Det var lite stående død ved i lokaliteten, men dog noe gadd av gran. Det var læger av gran i alle nedbrytningsstadier, særlig av tidlige stadier. Ut fra tidligere undersøkelser vet vi at dette området har vært senter for tiurleik (j.fr. tidligere rapport). Interessante arter Siste sjanse rapport 1996, side 8
10 Det ble funnet to sopparter som indikerer skoglig kontinuitet. Tabell 4: Oversikt over interessante arter funnet på lokaliteten Organisme Art Trusselstatus verdi Indikator- Antall funn gruppe Sopp Rosenkjuke (Fomitopsis rosea) V+ ** 1 Granrustkjuke (Phellinus ferrogieofuscus) * 2 Vurdering Eldre barblandingsskog med en del død ved. Spillplass for Tiur, hvertfall i tidligere tider. I et området som allerede er sterkt belastet av hogster og anleggsvirksomhet er dette en nøkkelbiotop som bør får stå igjen som den er i dette landskapet. Det bør ikke hogges nærmere enn mot sumpskogen i vest som er et egnet oppvekststed for storfuglkyllinger. For å opprettholde et skogbilde av eldre barblandingsskog bør det ikke foretas annet enn gjennomhogster opp mot biotopen i sør. Dette er viktig da Storfugl helst lever i større sammenhengende gammelskogsområder. Dersom det ikke allerede er for sent, p.g.a. stor aktivitet, å redde tiurleiken i området så bør det innføres restriksjoner på bruken av området i og i tilknytning til lokaliteten fra mars og til midten av mai. Det bør unngås å legge ferdselsårer gjennom området. N5 Vestre Buttentjern - nord Figur 5 Lokalitet N5, målestokk 1: III/IV UTM: WGS Bestands-ID: 459, 463 Ca. 17 daa Øyde over havet: m Dato: Lokaliteten stopper ca. 200 meter sør for Svarttjern og 600 meter nord for vestre Buttentjern. Den grenser til markert ås i vest og eldre barblandingsskog i øst. Dominerende treslag er gran, men med innslag av furu, bjørk, osp, gråor, rogn og selje. Blåbærskog dominerte, men det var også noe bærlyngskog representert. Skogstruktur - Nøkkelelementer - Påvirkning Skogen var flersjiktet med liten spredning. Av grove trær var det bare noen få bjørker. Det var en del stående død ved, omtrent likelig med gran og boreale løvtrær. Det var en del læger av gran i tidlig nedbrytningsstadium. Mindre av de mellomste og senere stadier. Det var også noe læger av or, rogn og bjørk i alle stadier av nedbrytning. Vi fant en høgstubbe av or og flere av gran, brannspor på høgstubbe av gran, flere øst nord-øst vendte bergvegger og overhengende berg på vestsiden av nøkkelbiotopen, steinblokker en liten bekk og noen rikere fuktige dråg. Det var gamle stubber etter hogst over hele nøkkelbiotopen. Interessante arter Siste sjanse rapport 1996, side 9
11 Det ble funnet noen arter som indikerer skoglig kontinuitet og kontinuitet i død ved. Tabell 5: Oversikt over interessante arter funnet på lokaliteten Organisme Art Trusselstatus verdi Indikator- Antall funn gruppe Sopp Rynkeskinn (Phlebia centrifuga) V+ ** 2 Svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) V+ ** 1 Granrustkjuke (Phellinus ferrogieofuscus) V+ * 2 Lav Gubbeskjegg (Alectoria Sarmentosa) liten spredt Fugl Toppmeis (Parus Cristatus) flere Vurdering Eldre granskog med innslag av en del nøkkelelementer. Varierende forhold med bergvegger, myr, rikere dråg, og vanlig blåbærgranskog. Det bør settes igjen skog (25 meter) på toppen av kanten i vest for å unngå for mye lysinnstråling og dermed uttørring. Ellers bør det kun gjennomhogges i en sone rundt nøkkelbiotopen hvor 30-50% av trevirket settes igjen Restaureringsbiotoper i tørrtreningsfelt Skogen i hele tørrtreningsfeltet er sterkt påvirket av moderne skogbruk. Arter som er avhengig av lang skoglig kontinuitet er derfor som regel fraværende. Vi foreslår her 5 restaureringsbiotoper som vi tror kan bli gode nøkkelbiotoper på sikt. Det er ikke gjort detaljerte registreringer i noen av de foreslåtte restaureringsbiotopene. Restaureringsbiotopene R4 og R5 er plukket ut fra bestandsoppgavene ut fra kriterier om middels og høy bonitet for furu. R3 har lav bonitet. Denne utvelgelsen har vi gjort for å kunne fange opp ulike arter som knytter seg til de ulike furuskogtypenes veksthastighet, omløpstid og voksested. Granbestandene er valgt ut med henblikk på at de skal være representative for de granbestand som finnes i området. Områdene som er valgt ut er ikke nødvendigvis de eneste som kan egne seg som restaureringsbiotoper. Dersom andre områder kan fungere like godt som restaureringsbiotoper, i økologisk forstand, kan det være fruktbart å se på driftsforholdene, slik at man kan restaurere biotoper der inntektstapet blir minst. R1 Sør-øst vendt dal 1815 III UTM: WGS Bestands-ID: 349 Ca. 9 daa Øyde over havet: m Området ligger ca. 700 meter vest, sør-vest for vestre Buttentjern. Dominerende treslag er gran. For det meste blåbærskog og noe småbregneskog. Skogstruktur - kommentar Siste sjanse rapport 1996, side 10
12 Skogen er til dels flersjiktet med liten spredning. skogen er forholdsvis gammel. Dette området bør settes av til fri utvikling.. Skogen bør overlates til fri utvikling. R2 Fuktig rikt dråg 1815 III UTM: WGS Bestands-ID: 414 Ca. 15 daa. Øyde over havet: m Området ligger rett sør for høyspent og 250 meter vest for veien til vestre Buttentjern. Området omfatter sørvendt forsenkning ca. 200 meter lang. Dominerende treslag er gran, men med innslag av furu på knausene på kanten av forsenkninga og en del boreale løvtrær er også tilstede. stypen er i hovedsak blåbærskog og høgstaudeskog i de fuktigere partiene. Innslag av flere karplanter som preferer fuktige og/el. skyggefulle habitater. Skogstruktur - kommentar Eldre granskog med middels god sjiktning. Noe død ved, mest i tidlig nedbrytningsstadier. Ved å ta varer på dette området vil noe av høgstaudevegetasjonen i granskog kunne få utvikle seg videre. Da slike litt rikere og fuktige områder gir gode vekstmuligheter for gran er de ofte hogget bort. R3 Fururabb 1815 III UTM: WGS Bestands-ID: 400, 402, 398 Ca. 18 daa Øyde over havet: m Området ligger meter nord-vest for marigårdsmoen. Området er preget av skrinnere furukoller med enkelte innslag av gran. Lavskog, bærlyngskog og blåbærskog dominerer vegetasjonen. Området har middels til lav bonitet. Skogstruktur - kommentar Siste sjanse rapport 1996, side 11
13 Noe yngre og en del eldre furuskog. Av de tre furudominerte områdene som bli foreslått som restaureringsbiotoper har dette den midler boniteten. Området bør få utvikle seg fritt. R4 Fururabb 1815 III UTM: WGS Bestands-ID: 558 Ca. 4 daa Øyde over havet: m Området ligger sør på vågårdsåsen ca. 250 meter vest nord-vest for Tannbergshytta. - kommentar Furu er dominerende treslag. Lav og bærlyngskog utgjør vegetasjonen. Skogen er forholdsvis gammel, hogstklasse V. R5 Furumo 1815 III UTM: WGS Bestands-ID: 574, 579 Ca. 18 daa Øyde over havet: 200m Området ligger helt sør-øst i skyte og øvingsfeltet i det helt flate slettelandet. - kommentar Furu er eneste tresalg. Bærlyngskog dominerende vegetasjonstype. Av de tre furuområdene som er valgt ut byr dette området på de desidert beste vekstmulighetene. Skogen er i hogstklasse III og står på god bonitet (17 og 19). Skogen vokser her på glasiofluviale avsetninger (elveavsetninger) fra istiden. Jordsmonnet er meget rikt på sand. Enkelte insektgrupper som f. eks grav- og veiveps og sandjegere (biller) er knyttet til eldre furuskog i områder med mye sand. Å skape en eldre nøkkelbiotop på disse slettene burde prioriteres høyt, da et slikt område kan huse arter som ellers ikke har levesteder i skyte- og øvingsfeltet. 3. Ordforklaringer Biologisk mangfold: Er jordas variasjon av livsformer - planter, dyr og mikroorganismer, deres arvestoff og det kompliserte samspillet de er en del av. Siste sjanse rapport 1996, side 12
14 Buffersone: Rundt de kontinuitetsbetingede nøkkelbiotopene kan det være nødvendig å sette av en sone hvor det tas spesielle hensyn i skogbehandlingen, f.eks. i form av plukkhogst eller lukkede hogster. En slik buffersone vil bidra til å bevare det stabile, fuktige og skyggefulle miljøet i nøkkelbiotopen. Forstyrrelse: Med forstyrrelse mener vi her stormfelling, brann, jord- stein og snøras. Slike naturlige hendelser fører til foryngelse av skogen, og i disse områdene finnes det spesielle arter som bare trives der. (Skogbranner har vært en spesielt viktig forstyrrelsestype på Østlandet, og brann har i enkelte områder oppstått 1-2 ganger pr. 100 år, spesielt på tørre vegetasjonstyper. Både sjølve brannflata med den brente veden og utviklingstrinnene etter brannen er viktige naturtyper som inneholder mange truede arter.) Gadd: Stående døde trær som er over 6 meter høye. Høystubber: Avbrukne stubber som er mellom 2 og 6 meter høye. Indikatorarter: Arter som med sikkerhet stiller spesielle krav til miljøet, og som ofte finnes hvis disse kravene er oppfylt. De er vanligvis lette å finne og kjenne igjen. Kontinuitet: Skogen har uavbrutt og i mange år hatt et stabilt jordsmonn, slutning i kronesjiktet og/eller jevn tilgang på læger. Brannfrie områder i skogen er typiske eksempler på steder som kan utvikle kontinuitet. Det er ofte frodige og fuktige steder som sumpskog, langs vassdrag, i bekkekløfter og på nord- og østsiden av koller. Her kan skogen bli virkelig gammel. Mange arter finnes bare i gammel kontinuitetsskog, og forsvinner ved flatehogst eller skogbrann. Grad av kontinuitet (lav, middels og høy kontinuitet) bestemmes oftest ut fra forekomst av læger i ulike nedbrytningsstadier, skogstruktur og indikatorarter. Det skilles mellom kontinuitet i læger (hvor indikatorarter er valgt blant sopper) og kontinuitet i kronesjiktet (hvor indikatorarter som oftest er lavarter). Kulturskog: Skog som er sterkt preget av skogbruk. De naturlige prosessene er dermed sterkt undertrykket og trærne er sjelden over hogstmoden alder. Skogen har gjerne «monokulturpreg» Læger: Liggende død ved, deles inn i tre ulike stadier etter nedbrytingsgrad: hard, noe råtten og gjennområtten. Naturskog: Fleraldret skog som har vokst fram ved naturlig foryngelse fra stedegne treslag. Det kan ha forekommet begrensete menneskelige inngrep i form av plukkhogst o.l., men ikke i en slik grad at det har virket forstyrrende på de opprinnelige skogøkologiske prosessene. Nøkkelbiotop: Et område som er viktig for bevaring av biologisk mangfold, og som inneholder naturtyper, nøkkelelementer eller arter som i dag er sjeldne i landskapet. Nøkkelelement: Et element i skogen som har særlig stor betydning for det biologiske mangfoldet, f.eks. død ved, hule trær, skrenter, rasmarker, bekker og kilder. Rødlistearter: Arter som er med på en liste over truede arter i Norge (Størkersen Ø. R. 1992). Inndeling av truede arter (DN-rapport ): Utryddet (Ex): Arter som ikke har vært registrert i naturen de siste 50 åra. Direkte truede (E): Arter som står i fare for å bli utryddet hvis de negative faktorene som påvirker artene fortsetter. Sårbar (V): Arter som er i tilbakegang med hensyn til antall eller utbredelse på grunn av menneskelig påvirkning. Artene kan havne i gruppen direkte truet i nær framtid. Sjelden (R): Arter som er så sjeldne i naturen at de lett kan havne i gruppen sårbar eller utryddet. Hensynskrevende (V+): Arter med flere levesteder enn de sårbare og sjeldne artene, men de påvirkes negativt av ulike miljøfaktorer. Artene står nærmere de sjeldne enn de sårbare. Usikker (I): Den totale utbredelsen til arten er ikke kjent, men arten er sannsynligvis truet. Utilstrekkelig kjent (K): Til denne kategorien regnes bestander som en antar, men som en ikke vet sikkert, tilhører en av de overnevnte kategorier på grunn av manglende informasjon. Siste sjanse rapport 1996, side 13
15 Signalarter: Arter som kan være til hjelp ved gjenkjenning av bestemte miljøer, men som ikke oppfyller alle kravene til en indikatorart. En rekke signalarter kan vise seg å være gode indikatorarter, men indikatorverdien er enda ikke godt utprøvd. Sokkel: Eldre bestander av sumpskoger er karakterisert ved å ha en tuete skogbunn fordi trærne danner rotskudd fra en felles stammebasis. Disse «soklene» er viktige leveområder f. eks. for moser. Suksesjon: Endringer i artssammensetningen som foregår over tid i et økosystem eller et plantesamfunn. Suksesjonen etterfølger ofte forstyrrelser i skogen, og kan deles inn i ulike faser eller utviklingstrinn. I skog går utviklingen fra snaumark via ulike gjenvekstfaser til sluttet bestand. 4. Kart Kartet som er lagt inn bakerst i rapporten er i målestokk 1: Nøkkelbiotopene er angitt som (N1-N5) og restaureringsbiotopene som (R1-R5). Siste sjanse rapport 1996, side 14
Lauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerOmrådet ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin
Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerNotat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.
Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat
DetaljerOmrådet ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.
Vassbygda nord 2 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Vassbygda nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerNINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor
NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500
DetaljerMed blikk for levende liv
27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Borgåsen - Referanse: Hofton T. H. 2012. Naturverdier for lokalitet Borgåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerGjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2
Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Notodden Inventør: STO Kartblad: 74 III Dato feltreg.: 2.0.08 H.o.h.: 528-69moh Vegetasjonsone:
DetaljerJuvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid
Juvvasselva Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rissa, Åfjord Inventør: SRE, ØRØ Kartblad: 1622 IV Dato feltreg.: 14-06-07 H.o.h.: 155-304moh
DetaljerReferansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerTopografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.
Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerReferansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder
Klokksfjellet - Referanse: Reiso S. 2017. Naturverdier for lokalitet Klokksfjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5938)
DetaljerOmrådets navn Blåfjell
Områdets navn Blåfjell Referansedata Fylke: Akershus og Buskerud Kommune: Asker og Røyken Registrant: Frode Løset Dato feltreg: 6 og 9.9.2011 Kartblad: 1814-1 UTM-sentralpunkt: Ø 0243525 N 6638612 Vegetasjonssone:
DetaljerReguleringsplan Blakstadheia Froland kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk
DetaljerFeltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.
Tømmerøya (Vannsjø) * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Tømmerøya (Vannsjø), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerSTORE REKKE/HØLVANNET *
STORE REKKE/HØLVANNET * Fylke: Akershus Vegetasjonssone: Sørboreal Kommune: Aurskog-Høland Vegetasjonsseksjon: OC overgangsseksjonen Kartblad (M711): 2014 I Vestmarka Prosjekttilhørighet: Frivillig vern
DetaljerNOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune
NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som
DetaljerBioFokus-notat 2014-47
Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerOmrådets navn Langtjernbrenna
Områdets navn Langtjernbrenna Referansedata Fylke: Buskerud Kommune: Ringerike Registrant: Ragnhild Heimstad og Marthe Røgeberg Dato feltreg: 11.07.2011 Kartblad: 1815-2 UTM sentralpunkt: Ø 0250732 N 6667463
DetaljerRapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.
Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerSkorbekklia (utvidelse) - Referanse:
Skorbekklia (utvidelse) - Referanse: Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=3853) Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2012 Kommune: Trysil Inventør:
DetaljerFeltarbeidet Området ble inventert 25.5.2011 i pent vær. Området anses som tilfredsstillende dekket.
Områdets navn Høgåsen - Godbekken Referansedata Fylke: Oslo Kommune: Oslo Registrant: Frode Løset Dato feltreg: 25.05.2011 Kartblad: 1914-4 Oslo UTM: Ø 0261990 N 6657403 Vegetasjonssone: Boreonemoral Areal:
DetaljerSiste sjanse, Naturvernforbundet i Oslo & Akershus Maridalsveien 120, N-0461 Oslo Telefon ; Telefax SISTE SJANS'E
Siste sjanse, Naturvernforbundet i Oslo & Akershus Maridalsveien 120, N-0461 Oslo Telefon 22383520; Telefax 22716348 SISTE SJANS'E NOTAT 1995-19 TITTEL Haukemyr. Forekomst av kontinuitetsbetinget nøkkelbiotop.
DetaljerBiofokus-rapport 2014-26. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,
DetaljerSkjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
DetaljerVerdi: ** Tidligere undersøkelser Nygårdsmyra naturreservat, som ligger sentralt i dette verneforslaget, ble opprettet som et myrreservat i 1981.
NYGÅRDSMYRA ** Fylke: Hedmark Vegetasjonssone: Sørboreal Kommune: Sør-Odal/Eidskog Vegetasjonsseksjon: OC overgangsseksjonen Kartblad (M711): 2015 II Kongsvinger Prosjekttilhørighet: Frivillig vern UTM
DetaljerKartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen
Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-13 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Rieber prosjekt AS kartlagt biologiske verdier ved Løvenskioldbanen i Bærum.
DetaljerMelding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.
Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere
DetaljerBrennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger
Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerKommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
DetaljerListe over registrerte arter og nøkkelelementer
Side 1 Lokalitet: 1 Nordøstvendt liside ned mot elv med liggende død ved (LM 2.1). En god del død ved representert, men det meste er lite til middels nedbrutt. Sterkt nedbrutte læger var nesten fraværende.
DetaljerReferansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Hordaland Forstrøno *** Referanse: Ihlen P. G. 2015. Naturverdier for lokalitet Forstrøno, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerReferansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Ramberget NR utvidelse ** Referanse: Gammelmo Ø. 2019. Naturverdier for lokalitet Ramberget NR utvidelse, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til
DetaljerTidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.
Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.
DetaljerFemund vest - Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet
Femund vest - Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Engerdal Inventør: KAB Kartblad: 1719 I Røa Dato feltreg.: 15.09.04 UTM: Ø:650492, N:6910298 Areal: 11328 daa
DetaljerRegistrering av biologisk viktige områder
Registrering av biologisk viktige områder for VANG ALMENNING Gards- og bruksnr: 202/1 HAMAR KOMMUNE Eier: Adresse: VANG ALMENNING GÅSBU 2323 INGEBERG Registreringsår: 2002 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDNING...3
DetaljerStraumfjordvatnet** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Beliggenhet. Naturgrunnlag. Vegetasjon og treslagsfordeling
Straumfjordvatnet** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Steigen Inventør: DSV, DSV Kartblad: 2130 IV Dato feltreg.: 03.07.2006-07.07.2006, UTM: Ø:522531,
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Osdalen sør ** Referanse: Gammelmo Ø. 2017. Naturverdier for lokalitet Osdalen sør, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5981)
DetaljerReferansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2014. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Stiksåsen ** Referanse: Blindheim T., Krog O. M. 2015. Naturverdier for lokalitet Stiksåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerRøyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold
NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk
DetaljerSiste Sjanse notat 2006-14
Ekstrakt På oppdrag fra Trya kraft har Siste Sjanse gjort registreringer av naturtyper og rødlistede arter i tilknytting til en kraftutbygging i nedre deler av Trya i Stor-Elvdal kommune, Hedmark. Det
DetaljerMustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.
Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer
DetaljerTidspunkt og værets betydning Det var overskyet, men uten regn denne dagen, og forholdene var bra for å undersøke lav- og mosefloraen.
Svartavatnet øst 4 Referanse: Ihlen P. G. 2016. Naturverdier for lokalitet Svartavatnet øst, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerJYRIHELLEREN FRIVILLIG VERN VURDERING AV TILLEGGSAREAL. WKN rapport 2013:10 4. DESEMBER 2013
JYRIHELLEREN FRIVILLIG VERN VURDERING AV TILLEGGSAREAL WKN rapport 2013:10 6. 4. 4. DESEMBER 2013 R apport 2 013 : 1 0 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog
DetaljerNOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.
Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:
DetaljerSiste Sjanse rapport 2004-1
Ekstrakt På oppdrag fra Nes kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Viken skogeierforening har stiftelsen iste janse registrert er i henhold til MI metodikken i nøkkelbiotoper registrert fra 1997-1999.
DetaljerFeltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold.
Jammerdal - Bærdal* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Storfjord Inventør: KBS, VFR, HTØ Kartblad: 1633-4 Dato feltreg.: 20-09-2006-22-09-2006, UTM: Ø:475919, N:7689968
DetaljerTidspunkt og værets betydning Det var gode værforhold under kartleggingen og tidspunktet var gunstig for de aller fleste grupper som ble undersøkt.
Gillerhaugen * Referanse: Gammelmo Ø. 2016. Naturverdier for lokalitet Gillerhaugen, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerBioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune
Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2014-23 Ekstrakt Et mindre areal ble undersøkt for mulig
DetaljerLitlstøelva Flatanger Nord-TrØndelag 32WNS 908394 (UTM sentralpunkt) 1623 I Jøssund ***
LOKALITET31 : KOMMUNE: FYLKE: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD (M7ll) VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EffiNDOMMER: Litlstøelva Flatanger Nord-TrØndelag 32WNS 908394 (UTM sentralpunkt) 1623 I Jøssund
DetaljerSupplerende undersøkelser av biologisk mangfold på Høgefjell i Bø kommune, Telemark.
Supplerende undersøkelser av biologisk mangfold på Høgefjell i Bø kommune, Telemark. Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2015-37 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Trygve Bjarkø (Fram AS) og Stein Helge
DetaljerKartlegging av eng ved Furumo, Ski
Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.
DetaljerRegistrering av biologisk viktige områder
Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 3 Gards- og bruksnr: 309/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 3 Adresse: FREDRIKSTAD SAG 2850 LENA Registreringsår: 2002
DetaljerHundålvatnet* Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Hundålvatnet* Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3 Kommune: Vefsn Inventør: AST Kartblad: 826 I Dato feltreg.: 0/09/05-2/09/05, UTM: Ø:405835, N:7299074 Areal: 3495 daa
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerOmrådet er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter.
Heien nord - Referanse: Bichsel M. 2018. Naturverdier for lokalitet Heien nord, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6138)
DetaljerOmrådet ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i juli Hele området ble gjennomgått i løpet av en lang feltdag.
Grimsrud (Sør-Aurdal) * Referanse: Gammelmo Ø. 2019. Naturverdier for lokalitet Grimsrud (Sør-Aurdal), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle
DetaljerNøkkelbiotoper i skog Gautestad, Evje og Hornnes kommune Grunneier: Elisabeth Iglebæk Høiby Gnr/bnr: 65/2,3 Dato registrert: 21.
Nøkkelbiotoper i skog Gautestad, Evje og Hornnes kommune Grunneier: Elisabeth Iglebæk Høiby Gnr/bnr: 65/2,3 Dato registrert: 21.6 2013 Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS Innledning Skogeiendommen
DetaljerJenssæteråsen * del av naturtypene Jenssæterhøgda (BN ) og Jenssæterlia (BN ). Området er besøkt av Geir Gaarder
Jenssæteråsen * Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Østre Toten Inventør: OGA Kartblad: 1041 Dato feltreg.: 08.09.2005, 06.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerFeltarbeidet Området ble inventert 9.8.2011. Vekslende vær med sol og regnbyger. Området anses som tilfredsstillende dekket.
Områdets navn Garlaushøgda Referansedata Fylke: Akershus Kommune: Bærum Registrant: Frode Løset Dato feltreg: 9.8.2011 Kartblad: 1814-1 UTM-sentralpunkt: Ø 0251487 N 6653027 Vegetasjonssone: Sørboreal
DetaljerMålet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:
2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet
DetaljerFeltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.
Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:
DetaljerNaturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune
Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus
DetaljerTidspunkt og værets betydning Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av karplanter, mose og lav, men noe tidlig for sopp.
Holvasskogen- Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: Rissa Kartblad: 1622 IV UTM: Ø:567200, N:7078000 H.o.h.: moh Areal: daa Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, Fosen Inventør: Dato feltreg.: Areal:
DetaljerSAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET
SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart
DetaljerInventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi:
6.10 Hindsæterkampen Referansedata Fylke: Kommune: Kartblad: UTM (senter): Veg. sone: Oppland Vågå 1618 II MP 985 323 NB Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi: R. Haugan 8.9.2005 ca 700 da ca 850-1060
DetaljerBiofokus rapport 2011-31. Dato. Tittel. Forfatter Jon T. Klepsland. Antall sider 12 sider + 8 sider vedlegg
Ekstrakt På oppdrag fra en gruppe privatpersoner som har engasjert seg mot utbygging av Kulu-vassdraget, har BioFokus gjort naturfaglige undersøkelser mellom ca høydekote 800 og 480. Viktige naturmiljø
DetaljerSkograuberga utv. Ø ***
Skograuberga utv. Ø *** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP3 Kommune: Lierne Inventør: THH, SRE Kartblad: 1923 I Dato feltreg.: 02.09.2006, UTM: Ø:449494, N:7148539
DetaljerNY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN
FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del
DetaljerGammelskog - myldrende liv!
Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,
DetaljerBruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune
Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt
DetaljerNOTAT Rådgivende Biologer AS
Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse
DetaljerReferansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Ostavatnet sør 3 Referanse: Gaarder G. 2015. Naturverdier for lokalitet Ostavatnet sør, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerKartlegging av naturverdier på Ekeberg 2008. Notat 29. oktober 2008
Kartlegging av naturverdier på Ekeberg 2008 Notat 29. oktober 2008 Bakgrunn På oppdrag for Friluftsetaten i Oslo kommune har BioFokus v/ Terje Blindheim foretatt naturfaglige undersøkelser på Ekeberg.
DetaljerNotat Litra Grus AS Anders Breili
Notat Til: Fra: Kopi til: Litra Grus AS Anders Breili Rambøll Norge AS Saknr. Arkivkode Dato 14/4775-4 PLAN 2014p 03.09.2014 NATURMILJØ OG STILLBRUBERGET MASSETAK I forbindelse med søknad om dispensasjon
DetaljerAlmlia** Referansedata Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser
Almlia** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Sør Kommune: Rana Inventør: JKL, KAB Kartblad: 2027 I Dato feltreg.: 13.08.2006-13.08.2006, UTM: Ø:487956, N:7366260 Areal:
DetaljerLokalisering av forbrenningsanlegg i Skjørdalen, Verdal kommune. Konsekvensutredning
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Botanisk notat 2005-5 Lokalisering av forbrenningsanlegg i Skjørdalen, Verdal kommune. Konsekvensutredning Kristian Hassel Trondheim, oktober
DetaljerREGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.
REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av
DetaljerÅmtona *** Tilbudsområdet er foreslått av skogeiersamvirket i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder.
Åmtona *** Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2008 Kommune: Åmli Inventør: ANO, TEB Kartblad: 1512 I, Gjøvdal Dato feltreg.: 15.10.08 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal
DetaljerOmrådet er tidligere kartlagt i forbindelse med MiS registreringer i kommunen og i forbindelse med naturtypekartlegging.
Jyrihelleren * Referanse: Blindheim T., Krog O. M. 2012. Naturverdier for lokalitet Jyrihelleren, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerLeiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007
NINA Rapport 354 --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Leiråa vest Referansedata Fylke:
DetaljerVegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk
Riksem 3 Referanse: Ihlen P. G. 2016. Naturverdier for lokalitet Riksem, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5765)
DetaljerEffekter av gjødsling i skog
Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst
DetaljerTilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
DetaljerReferansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Sandvatn - Referanse: Brynjulvsrud, J. G. 2019. Naturverdier for lokalitet Sandvatn, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6352)
DetaljerReferansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde
Havsteindalen 0 Referanse: Reiso, S. 2019. Naturverdier for lokalitet Havsteindalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerKartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune
Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka
DetaljerHøringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter
Direktoratet for naturforvaltning Artsforvaltningsavdelingen v/terje Klokk Terje.Klokk@dirnat.no 23. juni 2010 Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter SABIMA ser med glede på at
DetaljerSiste Sjanse notat 2001-12
Ekstrakt Planavdelingen i Mjøsen Skogeierforening skulle gjennom sesongen 2000 og 2001 gjennomføre Miljøregistreringer i Skog (MiS) i forbindelse med utarbeidelse av skogbruksplaner i store deler av Gjøvik
DetaljerForskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA
Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter
DetaljerRossafjellet. Lokalitet nr.: 61201. Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3)
Rossafjellet Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 61201 Naturtype: Kystfuruskog Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig naturtype (A1) Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3) Beskrivelse
DetaljerSiste Sjanse rapport 2002-13
Ekstrakt Denne rapporten er utført på oppdrag fra Tinn kommune og omhandler biologisk mangfold i planområdene Breidsetdalen og Sandsetdalen i Tinn. Det ble registrert syv nøkkelbiotop/viktige naturtyper,
DetaljerFeltarbeid ble foretatt 24. sept. 2014 med god dekning av hele området, som er lite i areal og lett tilgjengelig.
Flåtjørn - Referanse: 205. Naturverdier for lokalitet Flåtjørn, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Nord-Trøndelag 204. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5629)
Detaljer