Skjøtselsplan for Liaberga naturreservat i Stjørdal

Transkript

1 Skjøtselsplan for Liaberga naturreservat i Stjørdal Flynn, K. M. & Fjeldstad, H Skjøtselsplan for Liaberga naturreservat i Stjørdal. Miljøfaglig Utredning rapport , 22 s. + Vedlegg. ISBN

2 Skjøtselsplan for Liaberga naturreservat i Stjørdal Forsidebilde: Liaberga naturreservat er en av Nord-Trøndelags vernede edellauvskoger. Bildet er tatt fra sørøst og viser midtre og vestre del av almeskogen. Foto: Kirstin Maria Flynn.

3 Rapport 2011:59 Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e): Kirstin Maria Flynn og Ulrike Hanssen Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelinga Kontaktperson hos oppdragsgiver: Hilde Ely-Aastrup Referanse: Flynn, K. M. & Fjeldstad, H Skjøtselsplan for Liaberga naturreservat i Stjørdal. Miljøfaglig Utredning rapport , 22 s. + Vedlegg. ISBN Referat: Miljøfaglig Utredning har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag utarbeidet en skjøtselsplan for Liaberga naturreservat i Stjørdal kommune. Reservatet ligger helt nord i Stjørdal kommune og ble opprettet for å bevare en forekomst av alm (NT). Det er få utfordringer for biologiskmangfold i dette naturreservatet. Det er tydelig at det har vært kulturpåvirket i lengre tid og det vil ta mange år før skogen har en naturlig dynamikk. Dette er noe som må utvikles naturlig over tid og ikke kan skapes gjennom skjøtsel. Det er ikke foreslått noen skjøtselstiltak for dette naturreservatet. 4 emneord: Biologisk mangfold Skjøtsel Edellauvskog Overvåking

4 Forord har utarbeidet en skjøtselsplan for Liaberga naturreservat for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Liaberga naturreservat er et edellauvskogsreservat hvor det er en del alm. Det er i alt laget 7 slike skjøtselsplaner for edellauvskogsreservater i Nord-Trøndelag. I Miljøfaglig Utredning har Helge Fjeldstad vært prosjektleder, mens Kirstin Maria Flynn har hatt hovedansvaret for rapporteringen. Bergen, Helge Fjeldstad Kirstin Maria Flynn

5 Innhold FORORD... 4 INNHOLD... 5 SAMMENDRAG INNLEDNING SKJØTSEL, FORVALTNING OG METODE HVA ER EN SKJØTSELSPLAN? RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET LITTERATUR OG ANDRE REFERANSER DATAINNSAMLING KART LIABERGA NATURRESERVAT BERGGRUNN, KLIMA OG VEGETASJON BRUKERINTERESSER TILSTAND OG UTFORDRINGER TIDLIGERE REGISTRERINGER STATUS SOMMEREN FREMTIDEN BEVARINGSMÅL SKJØTSEL OG TILTAK OVERVÅKING SKRIFTLIGE KILDER VEDLEGG... 26

6 Sammendrag Liaberga naturreservat i Stjørdal kommune er undersøkt i forbindelse med utarbeidelse av en skjøtselsplan for området. Reservatet er i god tilstand og ingen skjøtselsområder er foreslått. Et sammendrag av bevaringsmål, tilstand, skjøtsel og overvåking på flere områder er framstilt i tabellen under. Tabell 0.1 Oversikt over bevaringsmål, tilstand, skjøtsel og overvåking av de forskjellige verdiene i Liaberga naturreservat. Art/naturtyp e Alm Store, gamle trær Vegetasjonstypene med strutseving og storklokke/høystauder Beiteskader Fremmede arter Bevaringsmål Alm skal forekomme i hele Liaberga naturreservat, og det skal være foryngelse av arten Det skal forekomme store gamle almetrær (>50cm bhdm) i Liaberga naturreservat Vekslingen mellom de to typene i rasmarkene skal fremdeles forekomme. Beiteskader på trær fra hjortevilt skal ikke hindre foryngelse eller forårsake død Det skal ikke forekomme fremmede arter i reservatet Tilstand Det er alm i alle deler av naturreservatet God Store gamle trær av alm er tilstede i reservatet God Det er ikke registrert noen trusler mot vegetasjonstypene God Det er få beiteskader på trær, kun på enkelte unge trær God Ingen fremmede arter forekommer God Skjøtsel Ingen skjøtsel er nødvendig Ingen skjøtsel er nødvendig Ingen skjøtsel er nødvendig Ingen skjøtsel er nødvendig Ingen skjøtsel er nødvendig Overvåking Fotopunkt 2 (UTM , ): 4 bilder tas fra vest til øst Registrer at store gamle trær av alm finnes (>50cm bhdm) Registrer at vegetasjonstypen er tilstede Fotopunkt 1 (UTM , ): Bilder tas i N, S, Ø og V Avgrense område med alm (20x20m) og telle antall trær og antall trær med beiteskader. Kartlegging og avgrensing av forekomster av fremmede arter, evt. registrering av fravær av fremmede arter Overvåkingsfrekvens Hvert 10. år (Må tas i Hvert 10. år Hvert 10. år Foto må tas i vekstse- Hvert 5. år Hvert 10. år, evt. hvert 5. Rapport 2011:59 6

7 samme uke hver gang) songen og i samme uke hver gang hvis fremmede arter blir registrert Rapport 2011:59 7

8 1 Innledning Miljøfaglig Utreding har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag utarbeidet skjøtselsplaner for 7 vernede edellauvskoger i fylket. I løpet av sommeren 2011 ble alle 7 reservater oppsøkt og undersøkt. Liaberga naturreservat ligger på nordøstsiden av Ausetvatnet helt nord i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Det ble vernet etter lov om naturvern ved kgl. res. 4. september Reservatet omfatter et forholdsvis stort almebestand i den bratte sørvendte lia nord for gårdsbruket Lia. Figur 1.1 Kart som viser grensen til Liaberga naturreservat på nordsiden av Ausetvatnet i Stjørdal kommune. Vernegrensen er hentet fra Naturbase og vises her på topografisk kart. Rapport 2011:59 8

9 2 Skjøtsel, forvaltning og metode 2.1 Hva er en skjøtselsplan? I forvaltningshåndboka (DN håndbok 17) står det at skjøtsel er aktive tiltak på økologisk grunnlag, som forvaltningsmyndigheten setter i gang for å ta vare på områdets naturkvaliteter i samsvar med verneformålet. En skjøtselsplan er en plan som konkretiserer slike tiltak for et verneområde ut fra områdets tilstand, bevaringsmål og skjøtselsbehov. Formålet med fredningen av Liaberga naturreservat er å bevare et særs frodig bestand med alm. ( Forvaltningsmyndigheten skal sørge for at verneformålet blir opprettholdt og at eventuelle faktorer som bryter med dette blir fanget opp og møtt med tiltak. Det er viktig til enhver tid å kjenne tilstanden til de kvalitetene som vernet skal ivareta, også hvilke utviklingstendenser kvalitetene gjennomløper og hva som påvirker dem. På denne måten er det mulig å møte negative utviklingstrekk med tiltak som sikrer formålet med vernet. Skjøtselsplanen er utarbeidet med utgangspunkt i verneforskriften og de rammene som er fastsatt der. Planen presenterer mest mulig konkrete bevaringsmål og tiltak som skal sikre at kvalitetene innenfor verneområdet opprettholdes. Forvaltningsmyndighet Stjørdal kommune er forvaltningsmyndighet i Liaberga naturreservat (NR). Dette vil si at kommunen forvalter bestemmelsene i verneforskriften og gjennomfører eventuelle skjøtselstiltak i samarbeid med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. 2.2 Retningslinjer for arbeidet Generelle retningslinjer for utarbeiding av skjøtselsplaner er gitt av Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratet har bl.a. utarbeidet en egen mal for skjøtselsdelen av forvaltningsplaner, og kapittel 5 i DN-håndbok 17 (sist revidert sommeren 2008) om forvaltning av verneområder gir informasjon bl.a. om hvordan og hvorfor skjøtselsplaner bør utarbeides. Skjøtsel defineres i håndboka som økologisk funderte tiltak som igangsettes av forvaltningsmyndigheten for å ta vare på områdets naturkvaliteter i samsvar med verneformålet. 2.3 Rødlister og svartelister Siste norske rødliste for arter ble gjort gjeldende fra desember 2010 (Kålås et al. 2010). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes): RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) Rapport 2011:59 9

10 CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Norsk svarteliste for arter ble presentert i 2007 (Gederaas m.fl. 2007). Det ble da for første gang i Norge gjennomført en risikovurdering av fremmede arter, og i alt 217 av 2483 kjente fremmede organismer i Norge ble vurdert. Artene ble fordelt på tre kategorier: LR Lav risiko (arter som med stor sannsynlighet har ingen eller ingen vesentlig negativ effekt på stedegent biologisk mangfold) UR Ukjent risiko (Arter der kunnskapen ikke er tilstrekkelig til å vurdere om de har negative effekter på stedegent biologisk mangfold) HR Høy risiko (Arter som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold) I 2011 kom også norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011), basert hovedsakelig på grunntyper i det nye kartleggingssystemet NiN (Naturtyper i Norge). Her benyttes samme kategorier som i rødliste for arter. 2.4 Litteratur og andre referanser Et viktig grunnlagsdokument er Utkast til verneplan for edellauvskog i Nord-Trøndelag fylke (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1979) som er basert på rapport om verneverdig edellauvskog i Trøndelag (Holten 1978). Her beskrives bl.a. tilstanden i verneområdet før vernet ble etablert. Det er også laget en rapport om skjøtsel og forvaltning av edellauvskog i Midt-Norge hvor Liaberga naturreservat er omtalt (Holten & Brevik 1998). Noen opplysninger om artsfunn er også registrert i Artskart. 2.5 Datainnsamling Feltarbeidet ble utført 6. juni 2011 av Helge Fjeldstad og Kirstin Maria Flynn. Naturreservatet ble oppsøkt og vegetasjonen ble kartlagt. UTM for forekomst av viktige arter ble registrert og eventuelle områder med skjøtselsbehov ble registrert. En god del bilder av området og relevante arter og problemstillinger ble også tatt. Rapport 2011:59 10

11 Figur 2.1 Blåveis Hepatica nobilis er en forholdsvis vanlig art på frisk, veldrenert, kalkholdig jord. Det var en god del av den i Liaberga naturreservat. Foto: Kirstin Maria Flynn. 2.6 Kart Alle kart er produsert av Miljøfaglig Utredning i programvaren Quantum GIS (Qgis), med unntak av geologisk kart som er hentet fra Norges geologiske undersøkelse ( Ortofoto er hentet fra Norge i bilder og vernegrenser er hentet fra Naturbase. Rapport 2011:59 11

12 3 Liaberga naturreservat Liaberga naturreservat ligger på nordsiden av Ausetvatnet i Stjørdal kommune i Nord- Trøndelag. Det er et edellauvskogsreservat som ligger i en bratt, sørvendt liside like nord for gårdsbruket Lia. Verneformålet er å bevare en almeli med rik og interessant flora. Alm og andre edellauvtrær er ikke så vanlige så langt nord i landet og finnes kun i egnede sørvendte lisider. Liaberga er en forholdsvis bratt liside ned mot innsjøen og jordsmonnet er derfor noe ustabilt i deler, samt at det finnes en del rasmarker. I øvre del er det en del bergvegger og knauser som er noe kalkrike. Vernebestemmelsene er fastsatt i verneforskriften (se vedlegg 1). Naturreservatet omfatter deler av eiendommene gnr./bnr. 253/3 og 256/4 i Stjørdal kommune. Det vernede område dekker ca. 85 dekar. Figur 3.1 Liaberga naturreservat vist på ortofoto fra Norge i bilder. Vernegrense er hentet fra Naturbase. 3.1 Berggrunn, klima og vegetasjon Naturgeografisk ligger Liaberga naturreservat i det som kalles Trøndelags lavlandsregion. Det ligger i nedre del av sørboreal vegetasjonssone i overgang mot boreonemoral sone, og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) som karakteriseres av vestlige trekk i vegetasjonen, men med svake østlige innslag (Moen 1998). Området har et typisk kystklima med milde vintre og Rapport 2011:59 12

13 varme somre. Årsnedbøren i området ligger mellom på om lag 1100 mm og årsmiddeltemperaturene er forholdsvis høye med mellom 4 og 6 C (Moen 1998). Berggrunnen i området består i hovedsak av grønnstein og amfibolitt (se figur 3.2) ( Dette er forholdsvis rike bergarter og gir grunnlaget for den rike og frodige vegetasjonen i skogen. Figur 3.2 Den brune fargen indikerer berggrunnstypene grønnstein og amfibolitt. Det skraverte området nord for vannet er Liaberga naturreservat. Både nord og sør for reservatet er det områder med skifer, sandstein og kalkstein markert med grønn farge på kartet. Kart hentet fra Figur 3.3 Vanlig blåfiltlav Degelia plumbea er en lavart som tilhører lungeneversamfunnet. Det er en gruppe lavarter som til dels er ganske kravfulle. Foto: Kirstin Maria Flynn. Rapport 2011:59 13

14 Reservatet grenser til Ausetvatnet i sør, samt noe dyrkamark i sørøst. I nord er det barskog med noe kulurlandskap bakenfor. I vest stopper almeskogen der det blir tynnere jordsmonn og mer rasmark. I øst fortsetter almeforekomsten noe utenfor vernegrensen. Det går en vei mellom vernegrensen i sør og vannet. Figur 3.4 Myske Galium odoratum er en typisk edellauvskogsart og det er en god del forekomster av den i Liaberga naturreservat. Foto: Kirstin Maria Flynn. Figur 3.5 Løkurt Alliaria petiolata er forholdsvis vanlig på frisk, næringsrik jord i løvskoger. Den trives best i halvskygge, slik den vokser i Liaberga. Foto: Kirstin Maria Flynn. Skogen er dominert av alm Ulmus glabra (NT) og gråor Alnus incana, men det er også innslag av andre arter som hegg Merluccius merluccius og rogn Sorbus aucuparia. I busksjiktet er det en god del hassel Corylus avellana. Feltsjiktet er delt i to hovedtyper som forekommer vekselvis bortover lia; en dominert av strutseving Matteuccia struthiopteris og en dominert av høystauder. Typiske edellauvskogsarter som trollbær Actaea spicata, turt Cicerbita alpina, skogsalat Mycelis muralis, kratthumleblom Geum urbanum, skogsvinerot Stachys sylvatica, storklokke Campanula latifolia, tyrihjelm Aconitum lycoctonum, firblad Paris quadrifolia, blåveis Hepatica nobilis, markjordbær Fragaria vesca, myske Galium odoratum, liljekonvall Convallaria majalis, kantkonvall Polygonatum odoratum, hengeaks Melica nutans, kranskonvall Polygonatum verticillatum, vårerteknapp Lathyrus vernus og vendelrot Valeriana sambucifolia. Andre arter som gjerdevikke Vicia sepium, krattfiol Viola mirabilis og tveskjeggveronika Veronica chamaedrys ble også funnet. Løkurt Alliaria petiolata, bittebergknapp Sedum acre og stankstorkenebb Geranium robertianum er vanlige i rasmarkene. På store gamle almetrær i litt glissen skog ble lungenever Lobaria pulmonaria, blåfiltlav Degelia plumbea og stiftfiltlav Parmeliella triptophylla registrert. På bergvegger i øvre del ble arter som vanlig arve Cerastium fontanum, snauarve Cerastium alpinum glabrum og stivlommemose Fissidens osmundoides registrert. Ingen fremmede arter ble observert. Almeforyngelsen i skogen er noe varierende. Det virker som den er forholdsvis god i de tørrere områdene hvor det er lite gran som skygger. Gran forkommer naturlig så langt øst for Trond- Rapport 2011:59 14

15 heimsfjorden og er derfor ikke å regne som en fremmed eller ikke hjemmehørende art i reservatet. Den er ikke plantet inn, men alm har konkurransefortrinnet i bratte sørvendte lisider og tåler tørke bedre enn gran. I øvre og nedre del av lia blir fuktighetsforholdene jevnere og grana skygger ut alm. Det ble oppdaget enkelte områder med noe beiteskader fra hjortevilt, men dette var ikke spesielt utbredt. Det var i hovedsak gråor som det var synlige beiteskader på. Figur 3.6 Vårerteknapp Lathyrus vernus viser at jorda i Liaberga naturreservat er forholdsvis kalkholdig. Den trives godt i edellauvskog. Foto: Kirstin Maria Flynn. 3.2 Brukerinteresser Liaberga naturreservat ligger i et landskap hvor jordbruk og skogbruk er utbredt, og grenser til både dyrkamark og annen skog. Deler av reservatet er brukt som beite for sau tidligere og noe fremdeles. Beiteaktiviteten kan fortsette. Andre brukerinteresser er hogst for ved og ferdsel på veien rett sør for reservatet. Rapport 2011:59 15

16 4 Tilstand og utfordringer 4.1 Tidligere registreringer I edellauvskog verneplanen (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1979) står det om Liaberga (lokalitet 11): Dette er kanskje den største almelia i denne delen av Trøndelag. Bestandet ligger S-eksponert ved Ausetvatn og begrenses oppover av et berg. På grunn av et relativt lite tilrenningsområde, er dette en tørr almeskogstype, med laukurt, kratthumleblom, hundegras, hundekveke, stankstorkenebb og ormetelg som de kvantitativt mest betydningsfulle artene. De mest massive og rene almebestandene har beliggenhet i de øvre deler av lia, under berget. Almene er storvokst. I en sone fra strandkanten og et stykke oppover har man blandingsbestand gråor/alm. Her er undervegetasjonen mer høgstaudepreget, men man finner aldri et tett høgstaudesjikt. I selve bergrota vokser hengebjørk og hassel, og vegetasjonen er kantsamfunnpreget med mye krattfiol, blåveis, skogvikke, lodneperikum og kransmynte. I selve berget er svartburkne, bergfrue, fingerstarr og murburkne vanlige. Bakkemynte ble registrert en gang. Almebestand med myske opptar bare små arealer. Oppå berget, i den konvekse del av lia, har man lyngrike granskoger. De deler av lia som ligger ovenfor Lia gård er noe beitepåvirket. En del alm er dessuten hogd ut i vestlige del av almelia, men den regenereres raskt. Liaberga må prioriteres høyt, mest på grunn av almebestandets store utstrekning. Bestandet med sin tilslutningssamfunn er dessuten floristisk rike og interessante. Området bør fredes som et edellauvskogsreservat og reservatet bør omfatte hele lia fra Liasetra (234 m) til Buland (310 m), da er også buffersone inkludert. Reservatet bør avgrenses nedover mot vatnet og oppover mot vannskillet. Holten og Brevik (1998) deler reservatet inn i tre samfunnstyper; Almeskog/strutsevingtype, Alm-gråorskog og Andre samfunnstyper (bergvegger og knauser). Når det gjelder restaurering og skjøtsel står det: Et enkelt restaureringsprogram synes å være nødvendig. Restaureringen bør være i hovedsak passiv, med satsing på selvreparasjon over flere tiår. 4.2 Status sommeren 2011 Sommeren 2011 ble reservatet undersøkt i felt. Områder og forhold av forvaltnings- og skjøtselsmessig interesse ble registrert og til dels dokumentert med bilder. Tilstanden så ut til å ha endret seg lite fra forrige registrering i Reservatet er fortsatt synlig kulturpåvirket med tidligere beiteområder i øst som fremdeles er i gjengroing. Det vil ta lang tid før denne skogen har et naturlig edellauvskogspreg, men det er fortsatt forekomster av arter som er typiske for edellauvskoger. I tillegg har det gått en del ras i lia som forårsaker engene dominert av strutse- Rapport 2011:59 16

17 ving eller storklokke/høystauder. Det er i tidligere rapporter nevnt at platanlønn kan være en trussel for reservatet. Denne arten ble ikke registrert i Figur 4.1 Flere steder i reservatet er det gått ras og på rasmarkene er feltsjiktet noen plasser helt dominert av storklokke. Foto: Kirstin Maria Flynn. Figur 4.2 Andre steder er rasmarkene dominert av strutseving. Foto: Kirstin Maria Flynn. Det er en god del gran i reservatet, men dette er naturlig i området og er ikke plantet inn. Selv om den kan i enkelte tilfeller være en tøff konkurrent for almen er fuktighetsforholdene i reservatet slik at det i hovedsak er alm som vinner. Derfor er det ikke naturlig å gjøre noe med grantrærne. De er en naturlig del av skogen og økosystemet i Liaberga. Rapport 2011:59 17

18 4.3 Fremtiden Tilstanden til Liaberga naturreservat er forholdsvis god, men hvordan vil den være i fremtiden? Det antas at det er tre hovedtrusler mot verdiene i edellauvskogsreservater: fremmede arter, beiteskader og ferdsel. Fremmede arter er arter eller provenienser som ikke er hjemmehørende i landet eller regionen. Disse kan være en trussel fordi de utkonkurrerer hjemmehørende arter. Med beiteskader menes skader på trær påført av hjortevilt som kan føre til tre død eller reduserer foryngelsen av trærne (for eksempel beite av bark på trær og knopper på oppslag). Når en snakker om ferdsel som en trussel er det viktig å vurdere mengden ferdsel og typen. Det aller meste av ferdsel i verneområder er ikke til skade for naturmangfoldet. I edellauvskogsreservater tenker en først og fremst på ferdsel som fører til erosjon. Det kan forårsakes av for store mengder ferdsel eller feil type. Erosjon kan ofte hindres ved å legge til rette for ferdselen bedre slik at den blir kanalisert til områder som tåler det best. Det er ikke registrert noen fremmede arter i Liaberga naturreservat i Om noen fremmede arter, og da spesielt de svartelistede, skulle bli innført vil de kunne utkonkurrere edellauvskogsarter i almeskogen, inkludert almen. Det er tidligere nevnt funn av platanlønn i området, men denne svartelistede arten ble ikke observert under feltarbeidet i Gran er naturlig forekommende i området, men i områder med almeskog vokser det lite naturlig gran Gran er i svært liten grad en trussel i dette reservatet, men enkelte plasser kan den skygge ut noe alm. Dette vil ha lite å si for verneområdet og verneformålet. Beiteskader på edellauvtrær fra hjortevilt er et ganske vanlig problem i edellauvskoger der det er store hjorteviltstammer. I 2011 var det ingen ting som tydet på at dette var et problem i Liaberga, men det er vanskelig å være sikker uten nærmere undersøkelser. Uansett kan det bli et problem om populasjonen av elg eller hjort øker kraftig. Dette er noe som kan reguleres gjennom jakt. Ferdsel og erosjonsskader fra ferdsel vil ikke være et problem i Liaberga naturreservat da det ligger langt fra tett bebyggelse og er svært bratt og ulendt. Rapport 2011:59 18

19 5 Bevaringsmål I samsvar med formålet med vernet vil det være naturlig å knytte et av bevaringsmålene for Liaberga opp mot forekomst og utbredelse av arten alm, men også andre arter er viktige å bevare. Bevaringsmål er laget for et langsiktig perspektiv selv om skjøtselsplanen kun skal være gjeldende i 10 år. Et av bevaringsmålene er et såkalt negativt bevaringsmål hvor målet ikke er å bevare noe, men å hindre noe (et mulig problem). Tabell 5.1 Forslag til konkrete bevaringsmål for Liaberga naturreservat. Naturtype/art Forekomst Bevaringsmål Status 2011 Alm Hele naturreservatet Alm skal forekomme i hele Liaberga naturreservat, og det skal være forynglese av arten Store, gamle trær Hele naturreservatet Det skal forekomme store gamle almetrær (>50cm bhdm) i Liaberga naturreservat Alm forekommer langs hele lia, det er noe foryngelse Store, gamle trær forekommer Vegetasjonstypene med strutseving og storklokke/høystauder Hele naturreservatet Vekslingen mellom de to typene i rasmarkene skal fremdeles forekomme. Denne vekslingen forekommer Beiteskader Hele naturreservatet Beiteskader på trær fra hjortevilt skal ikke hindre foryngelse eller forårsake død Fremmede arter Hele naturreservatet Fremmede arter skal ikke forekomme i naturreservatet Det er ikke registrert store beiteskader i 2011 Ingen fremmede arter er registrert i 2011 Rapport 2011:59 19

20 Figur 5.1 Det ser ikke ut til at foryngelse av alm er noe stort problem i Liaberga naturreservat. Siden det er så veldrenert blir ikke feltsjiktet så tett og dermed kan almen komme igjennom. Beiteskader på ung alm er heller ikke noe stort problem. Foto: Kirstin Maria Flynn. Rapport 2011:59 20

21 6 Skjøtsel og tiltak I Liaberga naturreservat er det ikke identifisert noen problemer eller utfordringer som krever tiltak eller skjøtsel. Slik situasjonen er i 2011 blir verneformålet opprettholdt. Rapport 2011:59 21

22 7 Overvåking Direktoratet for naturforvaltning (DN) har satt i gang utredninger av et nasjonalt overvåkingsprogram for verneområder. Det har blant annet vært utredninger på metodikk for overvåking av skogsturktur og tilstand ved bruk av prøveflater. Resultatene viser at en slik metode må være svært omfattende for å kunne vise sikker endring i tilstand i reservatet. På grunnlag av disse signalene fra DN har vi besluttet å ikke overvåke generell tilstand og skogstrukturens utvikling i reservatene, men kun konsentrere på det som vi anser som mulige trusler mot verneformålet. Dette innebærer da overvåking i forhold til beiteskader og fremmede arter. Overvåking av beiteskader påført av hjortevilt: I 2012 velges et område med mest mulig rent almebestand og markeres permanent i felt. Utvelgelsen bør skje i felt for å sikre at det er en forholdsvis stor andel alm i området. Det bør være om lag 20 x 20 meter stort. Her telles antall almetrær (trær under 2 meter telles ikke) innenfor området og antall alm med beiteskader (skader fra feiing telles også). Dette gjøres igjen hvert 5. år på samme sted. Overvåking av fremmede arter: Fremmede arter innenfor reservatet registreres og avgrenses nøyaktig hvert 10. år. Om det finnes noen fremmede arter skal disse fjernes etter registrering. Da bør også frekvensen på overvåkingen endres til hvert 5. år. Det skal konstateres at store gamle trær (med diameter større enn 50cm i bryst høyde) finnes og antallet skal anslås. Figur 7.1 Det ble tatt fire bilder ved fotopunkt 1 (FP1). Øverst fra venstre: mot nord og mot sør. Nederst fra venstre: mot vest og mot øst. Foto: Kirstin Maria Flynn. Rapport 2011:59 22

23 I 2011 ble to fotopunkt etablert i reservatet; et ganske langt vest innenfor reservatet ved UTM , , og et utenfor reservatet, ved gårdsbruket Lia i øst, UTM , Ved det første (FP1) ble et bilde tatt i hodehøyde med et vanlig kompaktkamera i nord, sør, øst og vest. Dette kan gi god informasjon om tilstanden til vegetasjonstypene (som skal være tilstede jf. bevaringsmål), men det kan også være vanskelig å tolke slike bilder (spesielt hvis de er tatt til forskjellige årstider). Det andre fotopunktet er utenfor reservatet og gir gode oversiktsbilder for å overvåke dominansforhold mellom løvtrær (spesielt alm) og bartrær. Her ble det også tatt fire bilder fra vest mot øst. Bilder kan tas ved disse punktene hvert 10. år og da i samme uke hver gang. Figur 7.2 Det ble tatt fire bilder fra vest mot øst ved fotopunkt 2 (FP2). Her er de plassert i rekkefølge med den vestligste øverst til venstre og den østligste nederst til høyre. Foto: Kirstin Maria Flynn. Et slikt enkelt overvåkingsopplegg vil ikke ta lang tid å gjennomføre, men likevel gi nyttig informasjon om tilstanden i reservatet. Hvis det skjer store endringer kan det være nødvendig med nærmere undersøkelser for å finne årsaken til endringene i tilstanden. Endringer mot en urskogslignende tilstand er det som er ønsket for hele naturreservatet. Ved god tilstand bør alle aldersklasser av alm være tilstede (inkludert dødt trevirke). Store gamle trær bør ha forekomster av rødlistede lavarter og enkelte vedboende sopparter. Ingen plantet gran eller svartelistede arter bør være tilstede. Rapport 2011:59 23

24 Tabell 7.1 Oversikt over overvåkingsopplegget som skal utføres hvert femte eller tiende år, med mindre det viser seg å være behov for kortere tidsintervaller. Art/naturtype Overvåking Når Alm Store gamle trær Vegetasjonstypene med strutseving og storklokke/høystauder Beiteskader Fremmede arter Fotopunkt 2 (UTM , ): 4 bilder tas fra vest til øst Registrer at store gamle trær av alm finnes (>50cm bhdm) Registrer at vegetasjonstypene er tilstede Fotopunkt 1 (UTM , ): Bilder tas i N, S, Ø og V Avgrense område med alm (20x20m) og telle antall trær og antall trær med beiteskader. Kartlegging og avgrensing av forekomster av fremmede arter, evt. registrering av fravær av fremmede arter Hvert 10. år Foto må tas i samme uke hver gang Hvert 10. år Hvert 10. år Foto må tas i vekstsesongen og i samme uke hver gang Hvert 5. år Hvert 10. år, evt. hvert 5. år hvis noen slike arter registreres. Rapport 2011:59 24

25 8 Skriftlige kilder Artsdatabanken Artskart. Astrup, R., Eriksen, R., Fernandez, C. A. & Granhus, A Skogtilstand i verneområder og vurderinger av mulighetene for intensivert overvåking gjennom landsskogtakseringen. Oppdragsrapport fra Skog og landskap, 19/2011. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok , revidert i Direktoratet for naturforvaltning Naturbase. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Utkast til verneplan for edellauvskog i Nord-Trøndelag fylke. Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken, Å. (red.) Norsk svarteliste 2007 Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Norwegian Black List Ecological Risk Analysis of Alien Species. Artsdatabanken, Norway. Holten, J. I. & Brevik, Ø Edelløvskog i Midt-Norge biologisk mangfold, skjøtsel og forvaltning. Terrestrisk Miljøforskning. Holten, J. I Verneverdige edellauvskoger i Trøndelag. Universitetet i Trondheim. Botanisk serie Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norway. Rapport 2011:59 25

26 Vedlegg Vedlegg 1: Forskrift om fredning for Liaberga naturreservat, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt ved kgl.res. av 4. september Fremmet av Miljøverndepartementet. I I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63 8, jfr. 10 og 21, 22 og 23 er et skogområde nord for Ausetvatnet i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke, ved kgl.res. av 4. september 1981 fredet som naturreservat med navnet Liaberga naturreservat. II Det fredete areal omfatter ca. 85 dekar. Reservatet berører deler av gnr./bnr. 253/3 og 256/4 i Stjørdal kommune. Grensene for reservatet framgår av kart i målestokk 1:5.000, datert Miljøverndepartementet juni Kart oppbevares i Stjørdal kommune, hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag, hos Nord-Trøndelag fylkeslandbrukskontor, skogbruksetaten og i Miljøverndepartementet. III IV Grensene skal avmerkes i marka og grensepunktene skal koordinatfastsettes. Formålet med fredningen er å bevare en av fylkets største almelier med en rik og interessant flora. For reservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder også døde busker og trær, er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse unntatt det som følger av fri ferdsel. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Unntatt fra dette punkt er beiting, sanking av bær og sopp og tiltak i medhold av punkt Alle inngrep som endrer eller innvirker på de naturlige vekstvilkår er forbudt, herunder gjødsling, drenering, bruk av kjemiske bekjempningsmidler, utslipp av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, uttak eller utfylling av masse, bygging av veger, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, henleggelse av avfall samt oppføring av bygninger, anlegg eller lignende. 3. Miljøverndepartementet kan gjennomføre skjøtselstiltak som er nødvendige for å fremme Rapport 2011:59 26

27 formålet med fredningen. Miljøverndepartementet kan i skjøtselsplan fastsette nærmere regler for tiltak i medhold av dette punkt. 4. Motorisert ferdsel er forbudt unntatt i rednings-, politi-, brannvern-, skjøtsels-, oppsynsog forvaltningsøyemed. 5. Departementet kan gjøre unntak fra fredningsbestemmelsene for vitenskapelige undersøkelser og arbeide av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i spesielle tilfeller dersom det ikke strider mot formålet med fredningen. V VI Forvaltningen av bestemmelsene for reservatet tillegges den Miljøverndepartementet bestemmer. Den myndighet Kongen har etter 10 om skjøtsel, etter 21 til merking av fredninger m.v., etter 22 om regulering av ferdselen og etter 23 til å gjøre unntak fra bestemmelsene, overføres til Miljøverndepartementet. VII Disse bestemmelser trer i kraft straks. Rapport 2011:59 27

28 Vedlegg 2: Overvåking av Liaberga naturreservat Beiteskader - avgrenset område med alm (20x20m): Antall alm over 2 m: Antall trær med beiteskader: Fremmede arter: Områder med fremmede arter (UTM, art, anslå størrelse, avgrens på kart): Store gamle trær (>50cm bhdm): Er disse elementene tilstede? Anslå antall. Vegetasjonstypene med strutseving og storklokke/høystauder ke/høystauder: Er disse typene tilstede i lia? Alm og vegetasjonstyper: Bilder tas i N, S, Ø og V ved FP1 (UTM: , ) og fire bilder fra vest til øst ved FP2 (UTM: , ). Rapport 2011:59 28

29 Vedlegg 3: Artsliste Alm Gråor Hegg Rogn Hengebjørk Hassel Strutseving Trollbær Turt Skogsalat Kratthumleblom Skogsvinerot Storklokke Tyrihjelm Firblad Blåveis Markjordbær Myske Liljekonvall Kantkonvall Hengeaks Kranskonvall Vendelrot Gjerdevikke Krattfiol Tveskjeggveronika Løkurt Bittebergknapp Stankstorkenebb Vanlig arve Snauarve Hundegras Hundekveke Ormetegl Skogvikke Lodneperikum Kransmynte Svartburkne Bergfrue Fingerstarr Murburkne Bakkemynte Gauksyre Stornesle Rød jonsokblom Fjellrapp Krattmjølke Haremat Bringebær Lungenever Vanlig blåfiltlav Stiftfiltlav Brun blæreglye Grynfiltlav Kystårenever Stivlommemose Broddfagermose Oremoldmose Strøtornemose Skuggeraggmose Kalkraggmose Gull-lundmose Granmose Kråke Ravn Rugde Svartmeis Granmeis Artslisten er sammensatt av registreringer fra eget feltarbeid, tidligere rapporter fra området og registreringer i Artskart (Artsdatabanken 2012). Rapport 2011:59 29