Skjøtselsplan for Sjettenberglia naturreservat

Transkript

1 Skjøtselsplan for Sjettenberglia naturreservat i Leksvik Flynn, K. M. & Fjeldstad, H Skjøtselsplan for Sjettenberglia naturreservat i Leksvik Miljøfaglig Utredning rapport , 23 s. ISBN

2 Forsidebilde: Sjettenberglia naturreservat er en av Nord-Trøndelags vernede edellauvskoger. Bildet er tatt sørfra og viser midtre del av almelia. Foto: Kirstin Maria Flynn.

3 Rapport 2011:58 Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e): Kirstin Maria Flynn og Ulrike Hanssen Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelinga Kontaktperson hos oppdragsgiver: Hilde Ely-Aastrup Referanse: Flynn, K. M. & Fjeldstad, H Miljøfaglig Utredning rapport , 23 s. ISBN Referat: Miljøfaglig Utredning har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag utarbeidet en skjøtselsplan for Sjettenberglia naturreservat i Leksvik kommune. Reservatet ligger på Fosenhalvøya i Leksvik kommune og ble opprettet for å bevare en forekomst av alm. Det er få utfordringer for biologiskmangfold i dette naturreservatet. Det har vært lite kulturpåvirket i lengre tid og har en tilnærmet naturlig dynamikk. Det er foreslått et skjøtselstiltak; å tynne eller fjerne gran som er plantet inn på et hogstfelt i kantsonen av reservatet. 4 emneord: Biologisk mangfold Skjøtsel Edellauvskog Overvåking

4 Forord har utarbeidet en skjøtselsplan for Sjettenberglia naturreservat for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Sjettenberglia naturreservat er et edellauvskogsreservat hvor det er en del alm. Det er i alt laget 7 slike skjøtselsplaner for edellauvskogsreservater i Nord-Trøndelag. I Miljøfaglig Utredning har Helge Fjeldstad vært prosjektleder, mens Kirstin Maria Flynn har hatt hovedansvaret for rapporteringen. Bergen, Helge Fjeldstad Kirstin Maria Flynn

5 Innhold FORORD... 4 INNHOLD... 5 SAMMENDRAG INNLEDNING SKJØTSEL, FORVALTNING OG METODE HVA ER EN SKJØTSELSPLAN? RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET RØDLISTER OG SVARTELISTER LITTERATUR OG ANDRE REFERANSER DATAINNSAMLING KART SJETTENBERGLIA NATURRESERVAT BERGGRUNN, KLIMA OG VEGETASJON BRUKERINTERESSER TILSTAND OG UTFORDRINGER TIDLIGERE REGISTRERINGER STATUS SOMMEREN FREMTIDEN BEVARINGSMÅL SKJØTSEL OG TILTAK OVERVÅKING SKRIFTLIGE KILDER VEDLEGG... 25

6 Sammendrag Sjettenberglia naturreservat i Leksvik kommune er undersøkt i forbindelse med utarbeidelse av en skjøtselsplan for området. Reservatet er i god tilstand, men det er allikevel enkelte problemområder som bør få noe skjøtsel. Et sammendrag av bevaringsmål, tilstand, skjøtsel og overvåking på flere områder er framstilt i tabellen under. Tabell 0.1 Oversikt over bevaringsmål, tilstand, skjøtsel og overvåking av de forskjellige verdiene i Sjettenberglia naturreservat. Art/naturtype Alm Store, gamle trær Flora Fuglefauna Granplantefelt og fremmede arter Bevaringsmål Alm skal forekomme langs hele Sjettenberglia, og det skal være forynglese av arten Det skal forekomme store gamle almetrær i Sjettenberglia naturreservat Tannrot og ramsløk skal forekomme spredt i hele reservatet Lavskrike og haukugle skal forekomme i reservatet Plantet gran og fremmede arter bør ikke forekomme i naturreservatet Tilstand Alm forekommer i midtre del av hele lia God Store gamle trær av alm er tilstede i reservatet God Det er flere spredte forekomster av tannrot i verneområdet God Disse ble ikke registrert i 2011, men fuglefaunaen var ikke vektlagt ved befaringen Ung, plantet gran vokser opp svært tett Dårlig Fremmede arter forekommer ikke Usikker God Skjøtsel Ingen skjøtsel er nødvendig. Ingen skjøtsel er nødvendig. Ingen skjøtsel er nødvendig. Ingen skjøtsel er nødvendig. Grana som er plantet helt sør i reservatet bør tynnes eller fjernes slik at området kan få en naturlig utvikling Overvåking Velg et område med alm (20x20m) og tell antall trær og antall trær med beiteskader. Registrer at store gamle trær finnes (>50cm bhdm) Registrer at tannrot og ramsløk forekommer Registrer at lavskrike og haukugle forekommer Kartlegging og avgrensing av forekomster av fremmede arter, evt. registrering av fravær av slike arter Overvåkingsfrekvens Hvert 5. år Hvert 10. år Hvert 10. år Hvert 10. år Hvert 10. år, evt. hvert 5. hvis fremmede arter blir registrert Rapport 2011:58 6

7 1 Innledning Miljøfaglig Utreding har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag utarbeidet skjøtselsplaner for 7 vernede edellauvskoger i fylket. I løpet av sommeren 2011 ble alle 7 reservater oppsøkt og undersøkt. Sjettenberglia naturreservat ligger på Fosenhalvøya, nordvest i Leksvik kommune i Nord- Trøndelag på grensa til Rissa kommune i Sør-Trøndelag. Det ble vernet etter lov om naturvern ved kgl. res. 4. september Reservatet omfatter et forholdsvis stort almebestand i den sørvendt lia langs Korpheia. Figur 1.1 Kart som viser grensen til Sjettenberglia naturreservat i Leksvik kommune. Vernegrensen er hentet fra Naturbase og vises her på topografisk kart. Rapport 2011:58 7

8 2 Skjøtsel, forvaltning og metode 2.1 Hva er en skjøtselsplan? I forvaltningshåndboka (DN håndbok 17) står det at skjøtsel er aktive tiltak på økologisk grunnlag, som forvaltningsmyndigheten setter i gang for å ta vare på områdets naturkvaliteter i samsvar med verneformålet. En skjøtselsplan er en plan som konkretiserer slike tiltak for et verneområde ut fra områdets tilstand, bevaringsmål og skjøtselsbehov. Formålet med fredningen av Sjettenberglia naturreservat er å bevare ei stor og urørt almeli i Trøndelags kystregion ( Forvaltningsmyndigheten skal sørge for at verneformålet blir opprettholdt og at eventuelle faktorer som bryter med dette blir fanget opp og møtt med tiltak. Det er viktig til enhver tid å kjenne tilstanden til de kvalitetene som vernet skal ivareta, også hvilke utviklingstendenser kvalitetene gjennomløper og hva som påvirker dem. På denne måten er det mulig å møte negative utviklingstrekk med tiltak som sikrer formålet med vernet. Skjøtselsplanen er utarbeidet med utgangspunkt i verneforskriften og de rammene som er fastsatt der. Planen presenterer mest mulig konkrete bevaringsmål og tiltak som skal sikre at kvalitetene innenfor verneområdet opprettholdes. Forvaltningsmyndighet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er forvaltningsmyndighet i Sjettenberglia naturreservat (NR). Dette vil si at Fylkesmannen forvalter bestemmelsene i verneforskriften og gjennomfører eventuelle skjøtselstiltak. 2.2 Retningslinjer for arbeidet Generelle retningslinjer for utarbeiding av skjøtselsplaner er gitt av Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratet har bl.a. utarbeidet en egen mal for skjøtselsdelen av forvaltningsplaner, og kapittel 5 i DN-håndbok 17 (sist revidert sommeren 2008) om forvaltning av verneområder gir informasjon bl.a. om hvordan og hvorfor skjøtselsplaner bør utarbeides. Skjøtsel defineres i håndboka som økologisk funderte tiltak som igangsettes av forvaltningsmyndigheten for å ta vare på områdets naturkvaliteter i samsvar med verneformålet. 2.3 Rødlister og svartelister Siste norske rødliste for arter ble gjort gjeldende fra desember 2010 (Kålås et al. 2010). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes): RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) Rapport 2011:58 8

9 VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Norsk svarteliste for arter ble presentert i 2007 (Gederaas m.fl. 2007). Det ble da for første gang i Norge gjennomført en risikovurdering av fremmede arter, og i alt 217 av 2483 kjente fremmede organismer i Norge ble vurdert. Artene ble fordelt på tre kategorier: LR Lav risiko (arter som med stor sannsynlighet har ingen eller ingen vesentlig negativ effekt på stedegent biologisk mangfold) UR Ukjent risiko (Arter der kunnskapen ikke er tilstrekkelig til å vurdere om de har negative effekter på stedegent biologisk mangfold) HR Høy risiko (Arter som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold) I 2011 kom også norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011), basert hovedsakelig på grunntyper i det nye kartleggingssystemet NiN (Naturtyper i Norge). Her benyttes samme kategorier som i rødliste for arter. 2.4 Litteratur og andre referanser Et viktig grunnlagsdokument er Utkast til verneplan for edellauvskog i Nord-Trøndelag fylke (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1979) som er basert på rapport om verneverdig edellauvskog i Trøndelag (Holten 1978). Her beskrives bl.a. tilstanden i verneområdet før vernet ble etablert. Det er laget en rapport om skjøtsel og forvaltning av edellauvskog i Midt-Norge hvor Sjettenberglia naturreservat er omtalt (Holten & Brevik 1998). Noen opplysninger om artsfunn er også registrert i Artskart. 2.5 Datainnsamling Feltarbeidet ble utført 9. juni 2011 av Helge Fjeldstad og Kirstin Maria Flynn. Naturreservatet ble oppsøkt og vegetasjonen ble kartlagt. UTM for forekomst av viktige arter ble registrert og områder med skjøtselsbehov ble registrert. En god del bilder av området og skjøtselsrelevante arter og problemstillinger ble også tatt. Rapport 2011:58 9

10 Figur 2.1 Trollbær er en forholdsvis vanlig art på frisk næringsrik jord. Det var en god del av den i Sjettenberglia naturreservat. Foto: Kirstin Maria Flynn. 2.6 Kart Alle kart er produsert av Miljøfaglig Utredning i programvaren Quantum GIS (Qgis), med unntak av geologisk kart som er hentet fra Norges geologiske undersøkelse ( Ortofoto er hentet fra Norge i bilder og vernegrenser er hentet fra Naturbase. Rapport 2011:58 10

11 3 Sjettenberglia naturreservat Sjettenberglia naturreservat ligger nordvest i Leksvik kommune, på grensa mot Rissa i Sør- Trøndelag. Det er et edellauvskogsreservat som ligger i en sørøstvendt liside sør for Korpheia. Verneformålet er å bevare en almeskog. Alm og andre edellauvtrær er ikke så vanlige så langt nord i landet og finnes kun i egnede sørvendte lisider. Sjettenberglia er en av de største almeliene i Trøndelag og ligger i ei forholdsvis bratt liside ned mot elva Gulløybekken. Jordsmonnet er næringsrikt og gir frodig høystaude vegetasjon i mye av lia. Både på overside og nedsida er det myrrike områder som er delvis bevokst med granskog. Vernebestemmelsene er fastsatt i verneforskriften (se vedlegg 1). Naturreservatet omfatter deler av Leksvik bygdeallmenning. Det vernede område dekker ca. 515 dekar. Figur 3.1 Sjettenberglia naturreservat vist på ortofoto fra Norge i bilder. Vernegrense er hentet fra Naturbase. 3.1 Berggrunn, klima og vegetasjon Naturgeografisk ligger Sjettenberglia naturreservat i det som kalles Trøndelags kystregion, Fosen-typen. Det ligger i nedre del av sørboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) som karakteriseres av vestlige trekk i vegetasjonen, men med svake østlige innslag (Moen 1998). Området har et typisk kystklima med milde vintre og varme somre. Årsnedbøren i områdene rundt Trondheimsfjorden ligger mellom mm og årsmiddeltemperaturene er forholdsvis høye med mellom 4 og 6 C (Moen 1998). Berggrunnen i området består av to typer; vestlig del av glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt og en østlig del som er enda rikere med skifer, sandstein og kalkstein (se figur 3.2) ( Dette er forholdsvis rike bergarter og gir grunnlaget for den rike og frodige vegetasjonen i skogen. Rapport 2011:58 11

12 Figur 3.2 Den lysegrønne fargen i vest indikerer berggrunnstypene glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt. Den mørkegrønne fargen i øst indikerer skifer, sandstein og kalkstein. Sør for verneområdet er det metabasalt (vist med brunt på kartet). Det skraverte området er Sjettenberglia naturreservat. Kart hentet fra Reservatet grenser til myrrike områder i både nord og sør. I øst og vest blir lisiden slakere og almen forsvinner. Det er mye gran i både øvre og nedre del av lia, og almen danner kun et smalt bestand midt i lia med blandingstyper over og under. Det ligger en seter ved sørgrensen omtrent midt på lia (Sjettenbergsetra). Her har skogen blitt beitet noe og litt ved er tatt ut tidligere. Helt i øst ved Bjørsjøen ligger det ei hytte (utenfor vernegrensen) og det er et hogstfelt som går litt innenfor vernegrensen. Det er plantet gran her som er forholdsvis ung enda. Figur 3.3 Vårmarihand er en forholdsvis vanlig art på kalkholdig jord. Den trives godt i edellauvskoger som Sjettenberglia naturreservat. Foto: Kirstin Maria Flynn Rapport 2011:58 12

13 Skogen er i midtre deler dominert av alm (NT), men både nord og sør for dette er det et stort innslag av gran. Overgangen mellom almeskog og granskog er ganske diffus. Andre løvtrearter som bjørk, osp, rogn, hegg, selje og gråor inngår også. Feltsjiktet er til dels svært frodig med høystaudedominans i store deler av lia. Arter som turt, strutseving, tyrihjelm og mjødurt er vanlige. I tillegg finnes typiske edellauvskogsarter som myske, storklokke, tannrot, liljekonvall, kranskonvall, hengeaks, firblad, vårmarihånd og junkerbregne. Krattfiol, hvitveis, skogsvinerot, skogstorkenebb, hvitsoleie, blåveis, markjordbær, rød jonsokblom, sløke, vendelrot, tveskjeggveronika, gjerdevikke, kratthumleblom og firkantperikum ble også registret. Av lav ble det bl.a. registrert sølvnever og lungenever på alm, samt skrubbenever på rogn. Rapport 2011:58 13

14 Figur 3.4 På enkelte alme- og rognetrær finnes lavarter som tilhører den kravfulle gruppen lungeneversamfunnet. Her vokser lungenever og sølvnever på en alm. Foto: Helge Fjeldstad. Figur 3.5 Skogen i Sjettenberglia naturreservat er i deler dominert av alm og mange av disse er ganske gamle. Foto: Kirstin Maria Flynn Ingen fremmede arter ble observert under befaringen. Gran er en hjemmehørende art i området og blander seg naturlig inn i kantsonene i almeskogen. Dette er ingen trussel for almen, men et Rapport 2011:58 14

15 uttrykk for hvor marginal almeforekomsten er slik at den kun forekommer i den bratteste og mest soleksponerte delen av lia. Det er en god del død ved i lia, både gadd og læger. Noe av dette er fra ras og i rasfeltene ser det ut til at almeforyngelsen er bra. Noen steder ser det ut til at feltsjiktet med høystauder blir noe tett og almen har vanskelig for å komme gjennom. Skogen har generelt god sjiktning med flere gamle almetrær. 3.2 Brukerinteresser Sjettenberglia naturreservat ligger i et landskap som er forholdsvis urørt. Mye av skogen kan være urskogsnært, spesielt i østre del. På Sjettenbergsetra har det vært noe skogbruk og beite innenfor reservatet, men slik bruk er ikke lenger særlig omfattende. I øst er det er hogst- og plantefelt med ung gran som går litt innenfor vernegrensen. I denne delen er det også ei hytte ved Bjørsjøen. Figur 3.6 Hvitsoleie er ganske vanlig å finne på fuktige passer i forholdsvis høytliggende løvskog. Her er den i Sjettenberglia. Foto: Helge Fjeldstad Rapport 2011:58 15

16 4 Tilstand og utfordringer 4.1 Tidligere registreringer I edellauvskog verneplanen (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1979) står det om Sjettenberglia (lokalitet 17): Dette er en av de største almeliene i Trøndelag, og de er relativt uberørt. Med sin artsrike flora og rike fugleliv, er området godt egna til studier og forskning, og har nasjonal verdi. Størsteparten av lia er av en særdeles rik og produktiv høgstaudetype. Nederst mot myrene langs Gulløybekken er det et belte av høgstaudegranskog som ovenfor gradvis går over i rene almebestand. Blandingsbestand alm/gran er også vanlig, noen steder med innslag av gråor og andre lauvtreslag. Almebestanden strekker seg opp til bergrota. Av interessante arter i feltsjiktet i almelia kan nevnes den rikelige forekomsten av junkerbregne og blåveis. Ellers er det en rik vårflora med bl.a. gullstjerne, lerkespore og kvitveis. I de åpne og tørrere partiene er det mye myske. Av spesielle arter som er registrert kan nevnes at tannrot skal være funnet i lia. I selve bergene forekommer en del tørrberg- og fjellarter, bl.a. bergskrinneblom, vårskrinneblom og fjellarve. Ovenfor bergene flater landskapet ut, og her er det heipreget og lyngrike skogsamfunn av gran og bjørk opp til skoggrensen. Ornitologisk er området interessant da det er svært artsrikt. Totalt 108 arter er observert, og av disse er 70 funnet hekkende. Av sjeldne fuglearter kan nevnes at lavskrike og haukugle er registrert, og dette er helt i grenseområdet for deres utbredelse. Det kan også nevnes at en gulirisk er observert i området og dette er den tredje observasjonen overhode av denne arten i Norge. Formålet er å bevare en av de største almeliene i Trøndelags kystregion. Området har artsrik flora og et interessant og rikt fugleliv, og området har stor verdi for forskning og undervisning. Det ligger to nedlagte setre i området. Disse har drevet med geit tidligere. Dette satte sitt preg på lia, men etter at dette opphørte forynges bestandet og det er utviklet et rikt feltsjikt. Dersom det skulle bli aktuelt å oppta setring i området, bør det ikke bli tillatt å ha geit i området, da den i større grad enn andre husdyr skader trær og vegetasjon i slike bratte lier. Alm.styret bør kunne utvise ved til setrene i området, men bare av treslaget gran. Holten og Brevik (1998) deler reservatet inn i tre samfunnstyper; Almeskog/strutsevingtype, almeskog/storbregne-høgstaudetype og Andre samfunn/bergvegg og berghyllesamfunn. Når det gjelder restaurering og skjøtsel står det: Sjettenberglia er et nesten intakt edelløvskogsområde med elementer av urskog og mesteparten naturskog. Alm og gran danner naturlige samfunn i lia, med svært store dimensjoner av spredtstående gran i dominerende edelløvskog med alm. Gran synes ikke å være truende for Rapport 2011:58 16

17 almas eksistens, og det foreslås ikke å ta ut gran. Ingen skjøtselstiltak. I tillegg er det tidligere registrert ramsløk i Sjettenberglia. Dette er en av de nordligst forekomstene i landet (Artskart 2012). 4.2 Status sommeren 2011 Ved feltbefaring i 2011 ble reservatet undersøkt i felt. Områder og forhold av forvaltnings- og skjøtselsmessig interesse ble registrert og til dels dokumentert med bilder. Tilstanden så ut til å ha endret seg lite fra forrige registrering i Reservatet er fortsatt lite kulturpåvirket og har naturlige blandingsbestand av gran og alm. Det forekommer fremdeles flere arter som er typiske for edellauvskoger. Den eneste plassen hvor grana er problematisk er i et granplantefelt som ligger delvis innenfor grensa i øst, nær hytta ved Bjørsjøen. På Sjettenbergsetra er beitemarkene i gjengroing, spesielt området innenfor verneområdet. Det vil over tid utvikle seg slik som resten av reservatet om det ikke beites. Figur 4.1 Flere steder i reservatet er det forekomster av tannrot, en ganske sjelden art som trives på skyggefull, næringsrik kalkholdig jord. Foto: Kirstin Maria Flynn. Rapport 2011:58 17

18 Figur 4.2 Alm (NT) og gran i skjønn forening. Feltsjiktet i hele reservatet er frodig og mange plasser er den dominert av strutseving. Foto: Kirstin Maria Flynn. Rapport 2011:58 18

19 4.3 Fremtiden Tilstanden til Sjettenberglia naturreservat er forholdsvis god, men hvordan vil den være i fremtiden? Det antas at det er tre hovedtrusler mot verdiene i edellauvskogsreservater: fremmede arter, beiteskader og ferdsel. Fremmede arter er arter eller provenienser som ikke er hjemmehørende i landet eller regionen. Disse kan være en trussel fordi de utkonkurrerer hjemmehørende arter. Med beiteskader menes skader på trær påført av hjortevilt som kan føre til tre død eller reduserer foryngelsen av trærne (for eksempel beite av bark på trær og knopper på oppslag). Når en snakker om ferdsel som en trussel er det viktig å vurdere mengden ferdsel og typen. Det aller meste av ferdsel i verneområder er ikke til skade for naturmangfoldet. I edellauvskogsreservater tenker en først og fremst på ferdsel som fører til errosjon. Det kan forårsakes av for store mengder ferdsel eller feil type. Errosjon kan ofte hindres ved å legge til rette for ferdselen bedre slik at den blir kanalisert til områder som tåler det best. Det er ikke registrert noen fremmede arter i Sjettenberglia naturreservat i Om noen fremmede arter, og da spesielt de svartelistede, skulle bli innført vil de kunne utkonkurrere edellauvskogsarter i almeskogen, inkludert almen. Gran er naturlig forekommende i distriktet. I de områdene hvor alm vokser er grana normalt sparsomt forekommende og vokser spredt. Det er et lite hogstfelt nedenfor almeskogen i østre del der det nesten bare er gran som kommer opp. De vokser tett og vil kaste skygge på almen når de blir større. I dette områdene er grana altså en trussel mot overlevelsen til almen, som er hovedverdien i verneområdet og i verneformålet. Beiteskader på edellauvtrær fra hjortevilt er et ganske vanlig problem i edellauvskoger der det er store hjorteviltstammer. I 2011 var det ingen ting som tydet på at dette var et problem i Sjettenberglia. Likevel kan det bli et problem om populasjonen av elg eller hjort øker kraftig. Dette er noe som kan reguleres gjennom jakt. Det er lite ferdsel i Sjettenberglia naturreservat og derfor vil ikke erosjonsproblematikk finnes her. Rapport 2011:58 19

20 5 Bevaringsmål I samsvar med formålet med vernet vil det være naturlig å knytte et av bevaringsmålene for Sjettenberglia opp mot forekomst og utbredelse av arten alm, men også andre arter er viktige å bevare. Bevaringsmål er laget for et langsiktig perspektiv selv om skjøtselsplanen kun skal være gjellende i 10 år. Tabell 5.1 Forslag til konkrete bevaringsmål for Sjettenberglia naturreservat. Art/naturtype Forekomst Bevaringsmål Alm Hele naturreservatet Alm skal forekomme langs hele Sjettenberglia, og det skal være foryngelse av arten Store, gamle trær Hele naturreservatet Det skal forekomme store gamle almetrær i Sjettenberglia naturreservat (>50cm bhdm) Flora Hele naturreservatet Tannrot og ramsløk skal forekomme i reservatet Fuglefauna Hele naturreservatet Lavskrike og haukugle skal forekomme i reservatet Granplantefelt Øst i reservatet Plantet gran bør ikke forekomme i naturreservatet Disse bevaringsmålene er vanskelig å måle nøyaktig, men en kan registrere oppfyllelse av kravene i prosent for å vurdere hvordan tilstanden er. Rapport 2011:58 20

21 6 Skjøtsel og tiltak I Sjettenberglia naturreservat er det identifisert et delområde som bør skjøttes aktivt for å bevare det biologiske mangfoldet i almeskogen og opprettholde verneformålet. I skjøtselsområdet (se kart) er det gran som bør tynnes eller fjernes fordi det er plantet og ikke naturlig. Figur 6.1 Skjøtselsområde i Sjettenberglia naturreservat. Den rød streken viser reservatgrensen. Området som er skravert i oransje er skjøtselsområde 1. Kartet er utarbeidet på Ortofoto fra Norge i bilder med vernegrense hentet fra Naturbase. Tabell 6.1 Forslag til konkrete skjøtselstiltak i Sjettenberglia NR. Tiltak Område Beskrivelse Utføres Granplantefelt Skjøtselsområde 1 (oransje) Grana som er plantet øst i reservatet bør tynnes eller fjernes slik at området kan få en naturlig utvikling Tidlig vår 2012 Rapport 2011:58 21

22 7 Overvåking Direktoratet for naturforvaltning (DN) har satt i gang utredninger av et nasjonalt overvåkingsprogram for verneområder. Det har blant annet vært utredninger på metodikk for overvåking av skogsturktur og tilstand ved bruk av prøveflater. Resultatene viser at en slik metode må være svært omfattende for å kunne vise sikker endring i tilstand i reservatet. På grunnlag av disse signalene fra DN har vi besluttet å ikke overvåke generell tilstand og skogstrukturens utvikling i reservatene, men kun konsentrere på det som vi anser som mulige trusler mot verneformålet. Dette innebærer da overvåking i forhold til beiteskader og fremmede arter. Overvåking av beiteskader påført av hjortevilt: I 2012 velges et område med mest mulig rent almebestand og markeres permanent i felt. Utvelgelsen bør skje i felt for å sikre at det er en forholdsvis stor andel alm i området. Det bør være om lag 20 x 20 meter stort. Her telles antall almetrær (trær under 2 meter telles ikke) innenfor området og antall alm med beiteskader (skader fra feiing telles også). Dette gjøres igjen hvert 5. år på samme sted. Overvåking av fremmede arter: Fremmede arter innenfor reservatet registreres og avgrenses nøyaktig hvert 10. år. Om det finnes noen fremmede arter skal disse fjernes etter registrering. Da bør også frekvensen på overvåkingen endres til hvert 5. år. Det skal konstateres at store gamle trær (med diameter større enn 50cm i bryst høyde) finnes og antallet skal anslås. For enkelt arter som er viktige i reservatet er det lagt opp til en enkel overvåking hvor en kun registrerer om de er tilstede eller ikke. Dette gjelder tannrot, ramsløk, lavskrike og haukugle. Et slikt enkelt overvåkingsopplegg vil ikke ta lang tid å gjennomføre, men likevel gi nyttig informasjon om forhold som kan være en trussel mot verneformålet. Hvis det skjer store endringer kan det være nødvendig med nærmere undersøkelser for å finne årsaken til endringene i tilstanden. Endringer mot en urskogslignende tilstand er det som er ønsket for det meste av arealet. Rapport 2011:58 22

23 Tabell 7.1 Oversikt over overvåkingsopplegget som skal utføres hvert femte eller tiende år, med mindre det viser seg å være behov for kortere tidsintervaller. Art/naturtype Overvåking Når Beiteskader Fremmede arter Store gamle trær Flora Fuglefauna Velg et område med alm (20x20m) og tell antall trær og antall trær med beiteskader. Kartlegging og avgrensing av forekomster av fremmede arter, evt. registrering av fravær av slike arter Registrer at store gamle trær finnes (>50cm bhdm) Registrer at tannrot og ramsløk forekommer Registrer at lavskrike og haukugle forekommer Hvert 5. år Hvert 10. år, evt. hvert 5. år om noen blir registrert. Hvert 10. år Hvert 10. år Hvert 10. år Ved god tilstand bør alle aldersklasser av alm være tilstede (inkludert dødt trevirke). Store gamle trær bør ha forekomster av rødlistede lavarter og enkelte vedboende sopparter. Ingen plantet gran eller svartelistede arter bør være tilstede. Rapport 2011:58 23

24 8 Skriftlige kilder Artsdatabanken Artskart. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok , revidert i Direktoratet for naturforvaltning Naturbase. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Utkast til verneplan for edellauvskog i Nord-Trøndelag fylke. Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken, Å. (red.) Norsk svarteliste 2007 Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Norwegian Black List Ecological Risk Analysis of Alien Species. Artsdatabanken, Norway. Holten, J. I. & Brevik, Ø Edelløvskog i Midt-Norge biologisk mangfold, skjøtsel og forvaltning. Terrestrisk Miljøforskning. Holten, J. I Verneverdige edellauvskoger i Trøndelag. Universitetet i Trondheim. Botanisk serie Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norway. Rapport 2011:58 24

25 Vedlegg Vedlegg 1: Forskrift om fredning for Sjettenberglia naturreservat, Leksvik kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt ved kgl.res. av 4. sept Fremmet av Miljøverndepartementet I II III IV I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63 8, jfr. 10 og 21, 22 og 23 er et skogområde vest for Bjørnsjøen i Leksvik kommune, Nord-Trøndelag fylke, ved kgl.res. av 4. september 1981 fredet som naturreservat med navnet Sjettenberglia naturreservat. Det fredete areal omfatter ca. 515 dekar. Reservatet berører deler av Leksvik bygdealmenning i Leksvik kommune. Grensene for reservatet framgår av kart i målestokk 1:50.000, datert Miljøverndepartementet juni Kart oppbevares i Leksvik kommune, hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag, hos Nord-Trøndelag fylkeslandbrukskontor, skogsbruksetaten og i Miljøverndepartementet. Grensene skal avmerkes i marka og grensepunktene skal koordinatfastsettes. Formålet med fredningen er å bevare ei stor og urørt almeli i Trøndelags kystregion. For reservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder også døde busker og trær, er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse unntatt det som følger av fri ferdsel. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Unntatt fra dette punkt er beiting med sau og storfe og sanking av bær og sopp og tiltak i medhold av punkt Alle inngrep som endrer eller innvirker på de naturlige vekstvilkår er forbudt, herunder gjødsling, drenering, bruk av kjemiske bekjempningsmidler, utslipp av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, uttak eller utfylling av masse, bygging av veger, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, henleggelse av avfall samt oppføring av bygninger, anlegg eller lignende. 3. Miljøverndepartementet kan gjennomføre skjøtselstiltak som er nødvendige for å fremme Rapport 2011:58 25

26 formålet med fredningen. Forvaltningsmyndigheten kan i samråd med almenningsstyret utvise ved til setrene av treslaget gran. Miljøverndepartementet kan i skjøtselsplan fastsette nærmere regler for tiltak i medhold av dette punkt. 4. Motorisert ferdsel er forbudt unntatt i rednings-, politi-, skjøtsels-, oppsyns- og forvaltningsøyemed. 5. Departementet kan gjøre unntak fra fredningsbestemmelsene for vitenskapelige undersøkelser og arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i spesielle tilfeller dersom det ikke strider mot formålet med fredningen V VI VII Forvaltningen av bestemmelsene for reservatet tillegges den Miljøverndepartementet bestemmer. Den myndighet Kongen har etter 10 om skjøtsel, etter 21 til merking av fredninger m.v., etter 22 om regulering av ferdselen og etter 23 til å gjøre unntak fra bestemmelsene, overføres til Miljøverndepartementet. Disse bestemmelser trer i kraft straks. Rapport 2011:58 26

27 Vedlegg 2: Overvåking av Sjettenberglia naturreservat Avgrenset område med alm: Antall alm over 2 m: Antall trær med beiteskader: Fremmede arter: Områder med fremmede arter (UTM, art, anslå størrelse, avgrens på kart): (Evt. anslå at ingen er tilstede.) Store gamle trær (>1m bhdm): Er disse elementene tilstede? Anslå antall. Tannrot: Er arten tilstede? Ramsløk: Er arten tilstede? Rapport 2011:58 27

28 Lavskrike: Er arten tilstede? Haukugle: Er arten tilstede? Vedlegg 3: Artsliste Alm Gran Bjørk Osp Rogn Hegg Selje Gråor Turt Strutseving Tyrihjelm Mjødurt Myske Storklokke Tannrot Liljekonvall Kranskonvall Hengeaks Firblad Vårmarihånd Junkerbregne Krattfiol Hvitveis Skogsvinerot Skogstorkenebb Hvitsoleie Blåveis Markjordbær Rød jonsokblom Sløke Vendelrot Tveskjeggveronika Gjerdevikke Kratthumleblom Firkantperikum Skogstjerneblom Myskegras Ormetegl Skogburkne Fjellnesle Vårerteknapp Hengeaks Skogvikke Lodneperikum Maurarve Gullstjerne Lerkespore Piggstarr Bergskrinneblom Vårskrinneblom Fjellarve Ramsløk Sølvnever Lungenever Skrubbenever Vanlig blåfiltlav Kystårenever Skrukkelav Stor fløyelslav Kalkraggmose Hasselmoldmose Strøtornemose Ryemose Artslisten er sammensatt av registreringer fra eget feltarbeid, tidligere rapporter fra området og registreringer i Artskart (Artsdatabanken 2012). Rapport 2011:58 28