Langtidsplan Skårungen barnehage

Transkript

1 Langtidsplan Skårungen barnehage

2 INNHOLD Side Forord Barnehagens samfunnsmandat Felles retning for kommunale barnehager Visjon og mål Vårt kommunikasjonsløfte Våre verdier Vår kompetanseforståelse Kap 1 Barnehagens profil og satsingsområder 6 Kap 2 Omsorg og danning Kap 3 Lek Kap 4 Læring Kap 5 Sosial kompetanse Kap 6 Språklig kompetanse Kap 7 Barnehagen som kulturarena Kap 8 Inkludering og likeverd Kap 9 Likestilling Kap 10 Barns rett til medvirkning Kap 11 Samarbeid med barnets hjem Kap 12 Fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Kap 13 Overgang barnehage - skole Kap 14 Samarbeid med andre Kap 15 Dokumentasjon og vurdering 2

3 Forord Bergen kommune fastsatte høsten 2010 felles maler for innhold i langtidsplan i kommunale barnehager. Barnehagens langtidsplan har et tidsperspektiv på 3-5 år og gjøres for første gang gjeldende fra januar Malen bygger på føringer i Lov om barnehager og forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Langtidsplanen skal sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Den skal også redegjøre for barnehagens forståelse av samfunnsmandatet og den danner bakgrunn for barnehagens årsplan som beskriver årlige satsingsområder og målsettinger. Denne planen danner grunnlag for barnehagens samhandling med barn og foreldre. Innledende tekst under kapitlene er hentet fra gjeldende barnehagelov og høringsutkast til ny rammeplan i forbindelse med vedtatt ny formålsparagraf. Formålsparagrafen trådde i kraft fra august Teksten før 1.kap er felles for alle kommunale barnehager. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole Januar

4 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. ( 1 Formål) Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. (Menneskerettighetene, Artikkel 1) Menneskeverdet er grunnlaget for alle verdiene i formålsparagrafen. Menneskeverdet er en grunnleggende verdi i de fleste religioner og livssyn. Åndsfrihet er en forutsetning for alle kulturinstitusjoner i samfunnet. Barnehagen er en av dem. Både i samfunnet som helhet og i den enkelte institusjon må hvert individ møtes med respekt for sine ideologiske og religiøse overbevisninger. Nestekjærlighet, likeverd og solidaritet er grunnleggende for forholdet mellom mennesker. (Rammeplan kap. 1.1) Felles retning for kommunale barnehager Visjon og mål Et mangfoldig barnehagetilbud av høy kvalitet for alle barn. De kommunale barnehagene skal være synlige, tydelige og viktige. Vårt kommunikasjonsløfte Vi skal føre en varm og personlig kommunikasjon utad som styrker brukernes relasjon til de kommunale barnehagene. Barn er ulike. Bergen kommunes barnehager "ser barnet" og gir det enkelte barn best mulige oppvekstvilkår i samhandling med foreldre. 4

5 Våre verdier Bergen kommune har i sin profilering av kommunale barnehager valgt tre verdier som skal være retningsgivende for vårt arbeid. Dette verdigrunnlaget skal prege vår daglige atferd og kommunikasjon, uansett hvilken enhet vi tilhører. Disse verdiene er i tråd med barnehagens samfunnsmandat. Varme - Vi gir omsorg og trygghet. I møtet med det enkelte barn skal vår hjertevarme skape næring og vekstmulighet. Relasjonene våre skal være varme. Se barnet - Vi ser det enkelte barns egenverdi. Vår anerkjennende væremåte gir barnet gode betingelser for læring og utvikling. Inkluderende - Vi skaper gode fellesskap, der barna blir sett og bekreftet. Det enkelte barn skal oppleve gleden ved å tilhøre små og store fellesskap. Vår kompetanseforståelse Kompetanse er å utvikle og gjøre bruk av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og erfaringer til å ta beslutninger og handle ut fra egne og fellesskapets mål. 5

6 Kap 1 Barnehagens profil og satsingsområder Barndommen varer hele livet Vår profil er : Barn i Skårungen barnehage skal utvikle god selvfølelse i et trygt og stimulerende læringsmiljø. Skårungen barnehage har i mange år hatt spesielt fokus på å utvikle barns sosiale kompetanse. Barnehagens tilknytning til Sjøforsvaret har gjort at vi forholder oss til barn og familier som er mye på flyttefot og ofte ikke har nære familienettverk der de bor. Barnehagens beliggenhet representerer både utfordringer og goder. Vi har tilgang til spennende arbeidsplasser, nærhet til foreldrenes arbeidssted og kort vei til naturområder. Barnegruppene er ganske homogene sosialt sett og kan ikke sies å representere det mangfold som de fleste andre barnehager har. På den annen side kan en del av våre barn slite med konsekvenser av foreldrenes sjøtjeneste, lange utenlandsopphold eller savn etter venner og familie. Bergen kommune har en visjon om å se det enkelte barn, være inkluderende og preget av varme. Denne utfordringen møter vår barnehage ved å ha samspillsmetoden "Dialog" som gjennomgripende strategi for samspill med barna, personalutvikling, foreldresamarbeid og som utgangspunkt for å utvikle barnas sosial kompetanse. I tillegg benytter vi Kari Lamers metodiske opplegg for sosial kompetanse. Å utvikle vennskap er et sentralt og viktig element i alle barns liv. Barnehagen har hele tiden fokus på dette og samarbeider på tvers av avdelinger for å sette sammen større eller mindre grupper med barn som kan fungerer godt sammen. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek og læring, og stimulerer barnas nysgjerrighet og fantasi. Vårt grunnsyn er at vi ved å ta utgangspunkt i det enkelte barn og barnegruppens behov og ønsker, skal tilrettelegge og utforske ulike læringsarenaer sammen, enten det er ute i naturen eller det er gjennom bøker, formingsmateriell eller samtaler. Hvert år gjennomfører barnehagen et vurderingsprosjekt hvor barna får gi utrykk for hvordan de opplever barnehagens innhold. Samtidig observerer de ansatte hverandre og utvikler sin praksis med bakgrunn i de observasjoner som gjøres. De ansatte har pedagogisk innsikt og forståelse til å fange opp barn som har spesielle behov og har i samarbeid med foreldrene ansvar for at barnet får hjelp fra eksterne samarbeidspartnere dersom barnehagens personalressurser ikke har den kompetansen som er nødvendig. Barnehagen benytter TRAS som språkverktøy og bruker deler av IUP som utgangspunkt for å vurdere barnas utvikling. 6

7 I langtidsplanperioden vil vårt hovedfokus være på de minste barna(1-3 år). Dette fordi nyere forskning viser til verdien av tidlig tilknytning og trygghet for barnets videre vekst og utvikling. Kap 2 Omsorg og danning Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Danning er et videre begrep enn oppdragelse. Danning er en kontinuerlig prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skal skje i tråd med barnehagens verdigrunnlag og legge grunnlaget for barns mulighet til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. (Rammeplan kap. 2.1) Tidlig tilknytning er grunnleggende for barns utvikling. Foreldrene er barnets primære tilknytningspersoner, men siden barnet tilbringer mye av tiden i barnehagen vil vi være en trygg base for at barnet skal få en god utvikling. Personalet har kompetanse og kunnskap om hva barn trenger for å få trygge og gode tilknytninger. Vi i vår barnehage har Samspillsmetoden Dialog som redskap for utvikling i sosial kompetanse, herunder omsorg og empati. Ved å bli kjent med det som er forskjellig, blir barnet bevisst seg selv og sin personlighet. Personalet skal hjelpe barna til og forstå at egne handlinger kan gå ut over andre. Ikke alle handlinger er akseptable. Vi er bevisst at vårt samspill er av høy kvalitet, preget av omsorgsfulle relasjoner mellom voksne og barn. De voksne er lydhøre, viser innlevelse i barnas behov og gir trygg kroppskontakt. Barna blir sett, hørt og respektert. For oss er likeverdsprinsippet viktig, barn og voksne er like mye verdt. Vi jobber mot å bli gode på subjekt subjekt relasjon mellom voksne og barn, og ikke tenke og behandle barna som objekter. Vi prioriterer høyt at hele personalet har kurs i Samspillsmetoden Dialog, og gjennomfører både grunnkurs og refleksjonsgrupper jevnlig. Dette gjør at vårt personale har høy kompetanse om samspill og relasjoner. I vår praksis ser vi også verdien av at også barna får tid og mulighet til å utvikle sin evne til å reflektere over egne handlinger. 7

8 Kap 3 Lek Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. (Rammeplan kap. 2.2) Lek er barnas uttrykksform som identifiserer deres liv. Gjennom leken bearbeides opplevelser og undring, og er barnets særegne måte å utvikle seg og lære om livet. Personalet har gjennomgående fokus på barnas lek, og observerer jevnlig lekegrupper og lekens innhold. Gjennom disse observasjonene får personalet mye kunnskap om barns trivsel og livssituasjon. Lek er et til enhver tid aktuelt område for vurdering. De voksne legger til rette, støtter og inspirerer til god lek. Utelekeplassen vår er utfordrende og variert og gir mulighet for mange ulike typer lek og motorisk utfoldelse. Personalet har kompetanse om lekens betydning og hva som må til for å utvikle barnas lekerepertoar og strategier. Vår barnehagehverdag er preget av lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Gjennom lek og aktiviteter ønsker vi at barna skal oppleve vennskap med hverandre. De voksne er ikke bare tilretteleggere av leken, men deltar i barnas lek på barnas og lekens premisser. Kap 4 Læring (læringssyn) Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale. Støtte og utfordring gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer kan fremme læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer avgjørende. 8

9 (Rammeplan kap. 2.3) I barnehagen legger vi til rette for å gi barna tilpasset opplæring, de får læring utfra sine evner, nivå og forutsetninger. Barna lærer i både formelle og uformelle læringssituasjoner. Vi tilrettelegger for formell læring i voksenstyrte aktiviteter som: samlingsstund, Dialoggrupper, språkgrupper og turgrupper. Vi har en fast temaplan gjennom året som er forankret i fagområdene. Barnehagen har etter hvert anskaffet ulikt matte- og språkstimulerende materiell som brukes i disse strukturerte læringssituasjonene. Uformelle læringssituasjoner er preget av at barna på egenhånd utforsker, og prøver ut sine ferdigheter og grenser i samhandling med andre. All menneskelig utvikling skjer i samhandling med andre. De voksne er her og nå orientert, for lett å fange opp barnas interesser Undring og forskertrang må tas på alvor, og det å gjøre feil må være en viktig vei til læring. I den gode barnehagen er barnas behov for å leke og å vokse i takt med seg selv, grunnleggende. De voksne gir barna opplevelser og erfaringer som gir barna glede og mestring, og lyst til å lære mer. De formelle og uformelle læringssituasjonene gir barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Kap 5 Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. (Rammeplan kap. 2.4) For å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø i barnehagen, må de voksne være aktive og tydelige. Personalet ha høy bevissthet om sitt eget samspill og relasjoner til andre, for å kunne legge til rette for å utvikle barnas sosiale kompetanse. Særlig betydningsfull er deres evne til godt samspill med barn. Barnehagens kompetanseplaner har høyt fokus på videreutvikling av personalets relasjonsferdigheter. Barna deltar i ulike refleksjonsgrupper, både formelle og uformelle. Her får barna reflektere rundt egne følelser og samspill. 9

10 Kap 6 Språklig kompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. (Rammeplan kap. 2.5) Barnehagen har variert materiell tilgjengelig for språkstimulering, dette er materiell som bevisst er kjøpt inn eller det er materiell som personalet lager selv. Vi har etter hvert en bra samling av språkkofferter, språkposer og samtalebilder. Personalet er bevisst i å bruke rutinesituasjoner som arenaer for språkstimulering. Vi snakker med barna, ikke bare til dem til og bruker prinsippene for anerkjennende kommunikasjon. Personalet er bevisste sin verdi som språklige rollemodeller. Vi har et rikholdig barnebibliotek i barnehagen med mye bra kvalitets barnelitteratur. Avdelingene bytter jevnlig ut bøkene i sine bokhyller slik at barna får møte både nye og mer kjente bøker. Personalet bruker mye tid til å lese for barna hver dag. Både på den voksnes initiativ og barnas. Kap 7 Barnehagen som kulturarena Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) Kultur forstås her som kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og om å levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet. (Rammeplan kap. 2.6) Barnehagen har faste tradisjoner knyttet til årstider og høytider. Dette er en fin anledning til å samle barna på tvers av avdelingene. Gjennom feiring av våre tradisjoner, skapes en sammenheng, tilhørighet og kontinuitet for både voksne og barn. Tradisjonene skaper forventning, glede og et spennende brudd i hverdagen. De bidrar også til å styrke kontakten mellom hjem og barnehage, fordi foreldrene ofte blir invitert med på feiringen. Barna får også økte kunnskaper om kristen kultur og tradisjoner. 10

11 Barnehagen har egen kulturgruppe som oppsøker kulturinstitusjoner i Bergen. Hver vår har barnehagen et litteraturprosjekt, der vi fordyper oss i produksjonen til ulike nordiske forfattere og komponister. Gjennom året lærer barna lokale og nasjonale barnesanger og også sanger tilknyttet tradisjoner og høytider. Barnehagen er sammen om kulturelle opplevelser som skaper kulturell samhørighet. Både avdelingsvis og sammen, i forbindelse med barnehagens tradisjoner. Barnehagen har fjernadoptert to barn fra Nigeria og Namibia. Personalet er opptatt av å skape et innemiljø som gir et rent og estetisk uttrykk. Kap 8 Inkludering og likeverd Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe, og barn møter barnehagen med ulike forutsetninger. Likeverdige barnehagetilbud av god kvalitet krever derfor individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpasning av innholdet. (Rammeplan kap. 1.9) Vår barnehage er tilknyttet Sjøforsvaret som medfører at vi har barn med svært homogent etnisk tilhørighet. Vi har ingen minoritetsbarn i barnehagen, men har ofte tospråklige barn. Vårt innhold i barnehagen er utformet slik at det kan oppleves meningsfylt for det enkelte barn og av gruppe. Personalets viktige oppgave er da å gi alle barn, uavhengig av nivå og forutsetninger, en opplevelse av at de er betydningsfulle i fellesskapet. De voksne har god kompetanse på barns normalutvikling, slik at vi kan forebygge vansker og oppdage barn med særskilte behov. Personalet bruker litteratur aktivt for å utforske og formidle andre kulturer og tradisjoner på en positiv måte. De ansatte er generelt opptatt av å bruke anerkjennende kommunikasjon når barna stiller utfordrende spørsmål om anderledeshet. Kap 9 Likestilling Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. (Rammeplan kap. 1.1) Vi jobber utfra en bevissthet om at barna skal ha en opplevelse av at det tas like mye hensyn til gutter og jenter. Barnas behov blir vektlagt og tatt hensyn til, utfra enkeltbarnets behov og ikke kjønn. Barna blir ikke behandlet ulikt fordi de har ulikt kjønn. 11

12 I vår barnehage jobber det mest kvinner, viktig å være bevisst at vi er rollemodeller også i et likestillingsperspektiv. Det er viktig å være bevisst om hvordan en kommuniserer kjønnsroller ovenfor barna, hva kvinner og menn kan/ikke kan. I vår barnehage er det mange fedre som har hovedansvaret for henting og bringing. Personalet prøver å oppfordre dem til å delta i barnehagelivet ved å få dem til å føle seg komfortabel i de daglige møtearenaene. Personalet skal ikke gi uttrykk for stereotype oppfatninger av kjønnsrollene. Kap 10 Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. (Rammeplan kap. 1.5) Vi skiller mellom begrepene medbestemmelse og medvirkning. Med medbestemmelse mener vi situasjoner der barna får bestemme der og da, en mer individuell innvirkning. Mens medvirkning er et begrep som går dypere og bredere, her får barnas meninger innvirkning for endringer for fellesskapet som gir varige endringer og prioriteringer. Både medbestemmelse og medvirkning er strategier vi bruker i arbeidet med barna. For at barna skal ha en mulighet til å medvirke på sin hverdag i barnehagen, må de voksne være lydhøre i forhold til barnas ytringer og meninger. Barnas utsagn skal møtes med respekt og anerkjennelse og bli tatt på alvor, slik at de medfører endrede rutiner og innhold i barnehagen. Barnehagens årlige vurderingsprosjekt tar utgangspunkt i barnas opplevelse av barnehagetilbudet. Kap 11 Samarbeid med barnets hjem Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) 12

13 Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til medvirkning. Foreldre må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Barnehagen må være lydhør for foreldrenes forventninger og ønsker både som enkeltpersoner og gruppe. Praktiseringen av barnehagens verdigrunnlag bør derfor drøftes jevnlig i foreldreråd og samarbeidsutvalg. (Rammeplan kap. 1.6) Vi legger stor vekt på å utvikle et godt samarbeid med foreldrene, preget av åpenhet og god kommunikasjon. Vi trenger tilbakemeldinger for å gjøre Skårungen barnehage best mulig for barna. Barnehagen har faste rutiner for innhente disse. Foreldrene skal føle seg trygge på at deres barn blir sett og at de har gode relasjoner til de ansatte i barnehagen. Trygge foreldre gir oss trygge barn. Foreldrene får innsikt i barnehagens pedagogiske plattform og strategier, via skriftlig informasjon og ulike typer foreldremøter. Kap 12 Fagområdene Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. (Rammeplan kap. 3.1) Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Gjennom samtaler og bruk av tekster utvikler barna et godt muntlig språk. Barna skal utvikle sin begrepsforståelse og opparbeide seg et stort og variert ordforråd. Språkutviklingen stimuleres også ved å la barna bli kjent med bøker, sanger, rim og regler, bilder, media osv. Det å lytte til fortellinger, eventyr, sagn og musikk appellerer til barnas fantasi og fabuleringsevne. Å lytte sammen gir gode, positive fellesopplevelser i forhold til tekst, bilde og kommunikasjon. 13

14 Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennomkroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. (Rammeplan kap. 3.2) Gjennom kroppslig aktivitet lærer barna verden og seg selv å kjenne. Det er viktig at barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring og utfoldelse. Våre aktiviteter legger opp til at barna skal få varierte og allsidige bevegelser og motoriske utfordringer, slik at kroppsbeherskelsen og også finmotorikken utvikles. Jevnlige turer i naturen gjør barna glade i ferdes ute og i ulendt terreng. Gjennom barnehagens rutiner og måltider oppdager barna betydningen av gode hygieniske vaner og et sunt allsidig kosthold. Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. (Rammeplan kap. 3.3) Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Vi ønsker at barna skal oppdage gleden ved sang, dans, drama og musikk. Dette ved at vi legger til rette for dramatisering, og få kjennskap til ulike former for formingsmateriell. Barna får også bli kjent med ulike musikkformer og instrumenter. Gjennom dette arbeidet utvikler barna sin kreative skaperevne og fantasi. For å gi barna ekstra stimulering og mat til sin kreativitet og skaperevne, oppsøker vi kulturarrangementer. Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en 14

15 bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, naturen og mellom mennesket og naturen. forståelse for samspillet i (Rammeplan kap. 3.4) Barnehagen skal utvikle barns kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Våre turer i skog og mark gir barna opplevelser av glede over å ferdes i naturen. Glede og positive følelse for naturen, medfører at dette vil de ta vare på, verne. Gjennom turene ut får barna erfaring og kunnskap om dyr og vekster. Barna deltar i kjemi- og fysikk forsøk i barnehagen, og får en mulighet til å reflektere over hvordan ting henger sammen. I hverdagen er det viktig å bygge på og videreføre barnas erfaringer med tekniske leker og vanlige tekniske hjelpemidler, eks, datamaskin, kopimaskin og telefon/mobil. Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. (Rammeplan kap. 3.5) Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på, og preger våre verdier og holdninger. Barna stimuleres til å utvikle toleranse og respekt for hverandre, ved at de voksne er gode rollemodeller for barna. Det er viktig at sette av rom for undring og refleksjon om store og små spørsmål som barna har. Barnehagen gir barna kunnskaper om de kristne høytider og tradisjoner, og vi har da størst fokus på det kristne jule- og påske budskapet. Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. (Rammeplan kap. 3.6) 15

16 Barnehagen skal bidra til at barna møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. I et flerkulturelt Norge trenger barna å utvikle forståelse for andre levesett og kulturer, slik at de ser at vi alle er like verdifulle uansett hvor i verden og hvilken kultur vi er fra. Alle kulturer har noe å lære av hverandre. Barna skal også utvikle tillitt til egen deltagelse i, og få en oppfatning av at de kan påvirke fellesskapet. De voksne møter barna med respekt og lydhørhet. I barnehagehverdagen skal barna oppleve at det tas like mye hensyn til gutter og jenter. Kjønn skal ikke hindre barna å delta i barnehagens aktiviteter. Barna skal gjennom egenerfaringer bli kjent med sitt nærområde, og få kjennskap til ulike yrkesgrupper. For å bli bedre kjent med hverandre er det viktig å lære litt om hverandres familier. Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. (Rammeplan kap. 3.7) Barnehagen skal oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Barna skal få oppleve glede over å utforske og leke med tall og former. De vil da gjøre mange erfaringer og opparbeide seg kunnskaper om ulike former, rom og posisjon, mønster og likheter og tallbegrep. Aktiviteter blir lagt til rette slik at barna kan tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper. Kap 13 Overgang barnehage - skole Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. (Rammeplan kap. 5.1) Det må legges til rette for at barna kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole. Vi jobber for å øke barnets trygghet og selvfølelse, og gi det en følelse av kontinuitet i overgangen mellom barnehagen og dets nærmiljøskole. I samtaler med barna omtales skolen og skolestart som noe spennende og positivt, slik at vi skaper glede og forventning til møtet med skolen. 16

17 Gjennom møtevirksomhet og informasjonsutveksling vil vi sørge for at skolen er forberedt på å ta imot våre barn. Styrer deltar i samarbeidsmøter med lokale skoler og barnehager i forkant av skolestart. Kap 14 Samarbeid med andre Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Dette gjelder samarbeid med f.eks. barnevernet, pp- tjenesten, helsestasjon og utdannings- institusjoner. (Rammeplan kap. 5) Barnehagen deltar i tverrfaglige team i bydelen. Det spesialpedagogiske tilbudet til barnehagene er organisert via et fagsenter med lavterskeltilbud. Laksevåg bydel har eget konsultasjonsteam for sped- og småbarn i risiko. Kap 15 Dokumentasjon og vurdering Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. (Rammeplan kap. 4.2) Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagen har faste vurderingsrutiner på enkelte områder, og vi har et omfattende vurderingsprosjekt en gang i året på et spesielt utvalgt område. Hele personalet deltar i dette arbeidet. Dette store vurderingsarbeidet tar utgangspunkt i barnas egne opplevelser av barnehagetilbudet. Gjennom året får også foreldrene mulighet til å vurdere barnehagetilbudet til sitt barn. 17

18 En viktig del av vårt arbeid med barna i barnehagen er å dokumentere de aktiviteter vi har gjort i forbindelse med ulike temaarbeid gjennom året, for å bedre synliggjøre for andre hva som skjer i vår barnehage. Dokumentasjon kan være skriftlig, bilder, film og barnetegninger. I vår barnehage dokumenterer vi via: Plandokumenter; årsplan, langtidsplan, aktivitetsplan og virksomhetsplan. Referater fra alle møter. Årlig vurderingsprosjekt er skriftliggjort. Månedsplan, med månedsbrev til foreldrene som evaluerer måneden som har gått. Dagsreferat på oppslagstavlen. Informasjon på oppslagstavlen over månedens sosialkomp. samlinger og dialogsamlingsstunder. Vi tar mye bilder av aktiviteter gjennom hele året, bilder vises i garderoben til foreldrene på digital fotoramme. Alle foreldrene må underskrive om de ønsker at barna deres skal være med på bilder. Alle bildene avdelingene tar oppbevares på CD ROM og på ekstern harddisk. Foreldrene får tilbud hver vår om å låne disse cd ene som de kan kopiere. Barnehagens nettside. Barna får tegneoppgaver, blir hengt opp slik at foreldrene kan se. Barnas formingsarbeider blir hengt opp på avdelingen. Tras og alle-med skjema. Observasjoner. Bilder av ulike formingsarbeider barna lager. Perm over barnehagens tradisjoner. Frammøteprotokoll. 18

19 Skårungen barnehage Postboks 118, Haakonsvern 5886 Bergen www: 19