Forord. 2. Rutiner for samhandling mellom ansatte i bofelleskap og tannhelsetjenesten. 3. Tann- og munnhelse friske tenner. 4

Transkript

1

2 Innhold Forord. 2 Rutiner for samhandling mellom ansatte i bofelleskap og tannhelsetjenesten. 3 Tann- og munnhelse friske tenner. 4 Psykisk utviklingshemmede. 5 Generelt. Rettigheter. Utfordringer. Tannpuss - Instruksjon i tannpuss. 7 Hjelpemidler. 8 Kosthold. 10 Måltider Drikke vaner. Syreskader. Sykdom og plager i munnhulen. 12 Sykdommer og medikamenter med betydning for tann- og munnhelse. 16 Tvungen helsehjelp. 17 Vedlegg. 19 Tips til nettside for å lage munnstellkort eller kommunikasjonsark. Referanser Anbefalte linker med film og opplæring Samarbeidsavtale Diverse hjelpemidler: Brosjyrer, skjemaer, pussedagbok 1

3 Forord Mennesker med utviklingshemming i og utenfor institusjon er av Den offentlige tannhelsetjenestens prioriterte gruppe som har rett på gratis tannbehandling. Det er viktig at både tannhelsetjenesten og helsepersonell har god kunnskap om de spesielle munnhelseproblemene som de med psykisk utviklingshemming har. Derfor må et samarbeid mellom bruker og tannhelsetjenesten starte tidlig for å forebygge tannproblemer. Dette heftet er tenkt som et verktøy og veiledning for ansatte i tjenester til personer med utviklingshemming, og ønsket er at de ansatte skal kjenne til heftet og ha lest det. Tverrfaglig samarbeid er viktig på lik linje med hyppig oppfølging for tilvenning, veiledning og forebyggende tannbehandling. Kunnskap og fokus på tannhelse er viktig for et bedre samarbeid mellom tjenesteytere. Det bør opprettes en tannhelse mappe i profilene til beboerne, og tannhelse bør være på sakslista i personalmøter. Et godt tips og ønske er at det opprettes tannkontakt på hver bolig/avdeling. Dette kan ikke påtvinges av tannhelsetjenesten, men det bidrar til et bedre samarbeid mellom tannhelsetjenesten og boligen, som igjen skaper en forståelse og kunnskap om nødvendigheten av god tannhelse for denne målgruppen. Utviklingshemming innebærer nedsatt kognitive ferdigheter, men også ulik grad av utfordringer når det gjelder motorikk, språk, sosial kompetanse og evne til å klare dagligdagse aktiviteter. Det er vanlig å dele inn diagnosen i lett-, moderat, alvorlig, og dyp psykisk utviklingshemming. Årsaken til utviklingshemmingen skyldes faktorer som kan oppstå både før- under- og etter fødsel. Noen mennesker med utviklingshemming har tilleggslidelser av forskjellige arter, for eksempel epilepsi, hjertefeil eller sansedefekter. Enkelte forhold kan føre til økt risiko for dårlig munnhelse. Diagnoser og tilstander som fører til psykisk utviklingshemming kan også innebære tannutviklingsforstyrrelser, medisinbruk som fører til økt munntørrhet og karies risiko, og økt infeksjonsfare på grunn av nedsatt immunforsvar. Personer med moderat eller alvorlig grad av utviklingshemming kan ha problemer med å utføre munnstell selv, og trenger ofte hjelp fra andre. De kan også ha problemer med å si ifra om munnhelseproblemer og å oppsøke hjelp. Munnen er sentral i vår tilværelse. I hverdagen er god munnhelse viktig for ernæring, velvære og sosialt samvær. Alle mennesker har behov for, og rett til daglig munnstell. Heftet er laget av Troms fylkeskommune og utarbeidet av Prosjektleder Tove Bendiksen med hjelp fra tannpleier Lisbeth Zachariassen og avdelingsleder Siri Kristine R Veggemo, omsorgstjenesten Langnes. Kvalitetssikret av: Personell og ansatte i omsorgstjenesten og tannhelsepersonell i ulike kommuner i Troms Fylke. NAKU; Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming, ved Cato Brunvand Ellingsen. 2

4 RUTINER FOR SAMHANDLING MELLOM ansatte i tjenester til personer med utviklingshemming og tannhelsetjenesten. Mål: Utvikle et godt og effektivt samarbeid på tvers av tjenestene, slik at tannhelsetilbudet blir i tråd med det brukerne har krav på og opplever som tilfredsstillende. Bofellesskap/avdeling - Utføre tann- og munnstell på brukere - Delta på årlige samarbeidsmøter med tannhelsetjenesten. Listeoppdateringer. - Gjøre nyansatte og vikarer kjent med munn og tannstellheftet for ansatte. - Samarbeide om brukere hvor en må fatte vedtak om tvungen helsehjelp der det er nødvendig. - Anbefale tannkontakt på bolig/avdeling opprette mappe tannhelse i profil. - Ha tannhelse på sakslista på personalmøter. Tannhelsetjenesten: - Innkalle til årlige samarbeidsmøter og føre referat. - Har ansvar for opplæring i tann- og munnstell. - Bistå ved utarbeidelse av munnstellrutiner som inngår i brukernes individuelle plan. - Gi nødvendig tannbehandling og innkalle til kontroll. - Samarbeide om brukere hvor en må fatte vedtak om tvungen helsehjelp. GUIDELINE TIL TANNKONTAKTEN Være bindeledd mellom boligen/avdelingen og tannklinikken. - Bruk epost som korrespondanse fremfor tlf. Lettere å få tak i hverandre, og kan avtale ringetid hvis nødvendig. Husk personvern. - Ikke vær redd for å spørre eller ta kontakt hvis du lurer på noe. - Informere nyansatte og vikarer om munn- og tannstell heftet og prosedyrer angående tannhelse på boligen. Opprette tannhelse i profil (til brukeren). Ta opp tannhelserelaterte spørsmål på personalmøter. Tips: ha et punkt om tannhelse på personalmøtene. - Trenger dere opplæring /undervisning ta kontakt med tannklinikk. OBERVASJONER PÅ BEBOER som er viktig å tenke på: - Har beboere vanskelig for å spise? Sår og blemmer i munnviken eller i munnen. Ømhet, rødhet og hoven- feber? - Hvis beboer vegrer seg for tannpuss, ta kontakt med tannklinikken. Sår som ikke gror innen 14 dager: Ta kontakt med tannklinikken. 3

5 Tann- og munnhelse- friske tenner. I munnhulen finnes det et stort antall bakterier, virus og sopp som lever i balanse med hverandre. De gjør ingen skade og er et forsvar mot sykdomsfremkallende mikrober. Hvis den normale balansen forstyrres, kan de patogene mikrobene kolonisere seg i plakk eller sekret som ligger i munnen. Da kan det oppstå infeksjoner lokalt i munnhulen eller i luftveiene, eller de kan spre seg videre til andre organer via blodet. Det finnes først og fremt to folkesykdommer i munnhulen; karies (gir hull i tennene) og periodontitt (betennelsessykdom som rammer tennenes feste). Sentralt for begge sykdommene er at det dannes et bakteriebelegg på tenner og omkring tannkjøtt. For å redusere risiko for kariesskader er god munnhygiene, tannpuss 2xdaglig med fluortannkrem viktig. Risikoen for å få karies(hull) øker med hvor ofte sukker og karbohydrater inntas. Derfor er det viktig med regelmessige måltider. Småspising og inntak av sukkerholdige drikker imellom måltidene er uheldig. Hos individer som har en dårlig allmennhelse kan bakterieplakk som ikke fjernes, bidra til at bakterier sprer seg til andre deler av kroppen, som eksempelvis til lungene og skape problemer som lungebetennelse. Derfor er det av stor betydning at personer med nedsatt evne til egenomsorg får assistanse og støtte til å holde en god daglig munnhygiene, og bidra til friske forhold i munnhulen. Frisk munn: Rosa tannkjøtt, ingen karies eller misfarginger. 4

6 Hva kjennetegner en god munnhelse? Ingen smerter eller ubehag. Ingen infeksjoner eller andre alvorlige lidelser i munnhulen. Tilfredsstillende tyggefunksjon. Ingen kommunikasjonsproblemer som skyldes tannsettet. Ingen problemer med sosial omgang som følge av munnhelsen. Psykisk utviklingshemmede. Generelt. Oral helse har betydning for den generelle helse fordi en ren og fuktet munn i mindre grad vil utsettes for infeksjoner som kan spres til spiserør, luftrør og systemisk via blod. Det anbefales blant annet en liten myk tannbørste som skal brukes forsiktig for å fjerne bakteriebelegg i ganen og på tungens overflate og sidekanter. Husk: Det er ikke tidspunktet for tannpussen som er viktig, men at det blir gjort. Gode rutiner tilpasset hver enkelt individ er viktig. Det viktigste er at det blir gjennomført tannpuss helst to ganger i løpet av dagen. Når man skal hjelpe andre med å opprettholde en god munnhygiene må man være bevisst at munnen for mange er et svært ˮprivatˮ område. Det kan være lurt å stå ved siden av, eller bak brukeren i stedet for rett foran når du skal hjelpe til med munnstellet. Viktig med samhandling og at det er individuelt tilpasset slik at det ikke oppfattes som «invaderende» fra brukerens side. Sørg for å ha god belysning og alt utstyr du trenger innen rekkevidde. Lommelykt er noe som bør være tilgjengelig på et hvert bad. 5

7 Rettigheter Når en person bor i institusjon/omsorgsbolig eller er hjemmeboende med hjelp fra tjenesteytere i kommunen eller privat, og av ulike grunner ikke klarer å opprettholde en tilfredsstillende munnhygiene selv, er det viktig at personellet tilbyr hjelp da dette er deres ansvar. Helsepersonellovens 4 omhandler den enkelte helsearbeiders plikt til å yte helsehjelp på en faglig, forsvarlig måte. Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål. I enkelte situasjoner vil det kunne anses uforsvarlig å unnlate å vise omsorg. Neglisjert munnhygiene er et eksempel på dette. Utfordringer med munn- og tannhelsen. Flere personer med utviklingshemming har en generell slapp muskulatur (Hypoton) i munnen og ansiktet. Enkelte bruker i tillegg munn og ansiktsmuskulaturen lite og har dårlig kontroll på musklene. Det kan være flere årsaker til det. Noen får næring gjennom sonde, og musklene i munnen brukes i liten grad til tygging av mat. Muskler som naturlig brukes når en snakker kan også bli mindre stimulert og dette fører til redusert spyttsekresjon. Bakterier blir lettere liggende i munnen, og det dannes plakk og tannstein. Tennene er også mere utsatt for syreangrep fordi det er lite utskifting av spytt i munnen. Den naturlige selvrensende effekten blir minimal. Det er store utfordringer når det gjelder å gi utviklingshemmede gode nok tilbud. Med dårlig utviklet verbalt språk er det vanskelig for dem å formidle sine ønsker og behov og helsemessige plager. De kan bli oversett og overhørt. Det kan være vanskelig å stille diagnose, det kan være problematisk å få tatt de nødvendige undersøkelser og den medisinske oppfølgingen kan være dårlig. Ansatte i denne målgruppen er derfor en viktig ressurs for tannhelsetjenesten da det kan være vanskelig for brukerne å kommunisere med behandlerne. Ofte er det de som kan bidra med å kunne tolke brukerens uttrykk for smerte eller liknende på en god måte. Samarbeidet mellom tannhelsetjenesten og de ansatte som jobber med denne målgruppen blir derfor veldig viktig. 6

8 Tannpuss instruksjon i tannpuss. Tannpuss er den munnstellmetoden det finnes mest kunnskap om, og er den eneste som har en mekanisk effekt som stimulerer spyttsekresjonen og blodsirkulasjonen slik at belegg og skorper løsner og munnhulen blir renset. Tannpuss gir et estetisk pent utseende og forebygger dannelsen av plakk og infeksjoner i munnhulen. Det er ikke bare tennene som skal pusses med tannbørste. Plakk fester seg også i gommene og på tungen. Og det er viktig at også disse områdene pusses med en myk tannbørste. Instruksjon i tannpuss: En god regel og huske på angående tannpuss er: 2x2x2 = 2x dagen,2cm tannkrem i 2 minutter. Tannpussen trenger ikke være morgen og kveld, men viktig at det gjøres 2xdaglig. Bruk hansker. 1.Stå bak/ved siden av bruker og hold hodet støtt inntil deg. La brukeren sitte på en krakk. 2.Løft brukers hake, og ta fingeren inn i munnen for godt innsyn. Puss med små bevegelser. Frem og tilbake langs tannkjøtt kanten obs myk tannbørste. Børst utsiden, innsiden og tyggeflaten. 3.Ikke skyll med vann etter tannpuss. Instruksjons filmer; Jordan Norge, Videoer ( 7

9 Hjelpemidler. Tannbørster. Elektriske tannbørster. Myk liten tannbørste; Viktig med lite børstehode og myk børste. Protesebørste; er en spesial børste kun til bruk på proteser. Alle med proteser MÅ ha en slik! Mellomroms børster; Dette er små børster som brukes mellom tennene. Disse er mer effektiv enn tannstikkere og tanntråd. De finnes i flere forskjellige størrelser, og er noe som alle med egne tenner bør bruke dersom det er plass til dem mellom tennene. Tips: Dr. Barmanns tannbørste eller Collis curve: Pusser alle 3 flater samtidig og er et fint hjelpemiddel for ansatte som skal hjelpe beboere med tannpussen. Collis curve må bestilles på Øvrebø rehabilitering, nettside Tannkrem. Det er opp til hver enkelt å bestemme hvilken type tannkrem de vil ha men det må være fluor i tannkremen. Anbefalinger og råd til hver enkelt kan fås på tannklinikken. Duraphat tannkrem: anbefales der det trengs ekstra fluortilførsel for å stoppe kariesangrep. Tannkremen er reseptbelagt og fås etter anbefaling fra tannhelse personell. (OBS: SLS allergi sår i munnhulen/afte). Fluor. Fluor har god forebyggende effekt på hull i tennene. Anbefalingene fra helsedirektoratet er tannpuss med fluortannkrem 2x daglig. Spør tannhelsepersonell om råd og veiledning når det kan være behov for ekstra tilførsel av fluor. Fluor finnes som tannkrem, tabletter, skylling, pensling eller tyggegummi. 8

10 Tannerstatninger Tannerstatninger er ofte ikke et alternativ for denne gruppen slik det er for alle andre. Det er vanskelig å gjennomføre på de fleste og er en krevende prosess både underveis, og ikke minst etter at behandlingen er gjennomført da det kreves ekstra godt renhold for å holde tannerstatningene ved like. Ofte blir det enkle og billigere løsninger som gjøres da tannpussen ikke er optimal. Eksempler på tannerstatninger er krone og broer, proteser, delproteser og implantater. Implantat /bro Ved renhold av tannerstatninger; spør tannhelsepersonell for god og riktig veiledning Proteser. Protesen må tas ut og holdes ren 1-2 ganger hver dag med spesialbørste. Hele protesen skal pusses, innside og utside, det anbefales protesebørste fremfor vanlig myk tannbørste. Ved rengjøring kan man for eksempel bruke tannpasta med lite slipemiddel, eller zalo. Protesen bør holdes over en vask fylt med vann for å unngå at den skades om man mister den ned. Protese-rensemiddel kan brukes, men bruksanvisning for produktet må følges nøye. Rengjør også gommer, gane og tunge med en myk børste. Mangelfullt renhold kan gi dårlig smak i munnen, soppdannelser i slimhinnen og dårlig ånde. Det er en fordel at man tar protesen ut om natten. Da reduseres risikoen for soppdannelse i slimhinnen. Når protesen ikke er i munnen, bør den oppbevares fuktig, for eksempel i et 9

11 glass med vann. Hvis protesen er ute av munnen over lang tid, oppbevares den tørt. Om en har protesen i om natten rengjør protesen og munnhulen før leggetid. Kosthold. Måltider. Risikoen for å få karies(hull) øker med hvor ofte sukker og karbohydrater inntas. Regelmessige måltider anbefales. (se anbefalinger fra helsedirektoratet, kostholdsirkelen) Småspising og inntak av sukkerholdig og syreholdig drikke mellom måltidene bør begrenses mest mulig. Vann tilsatt smak er surt. Vann uten tilsatt smak anbefales som tørstedrikk. Skyll med vann eller fluorskylling etter inntak av sure drikker, spesielt på kvelden. Sure matprodukter og spesielt drikker øker risikoen for syreskader på tennene. Syreskader er tap av tannemaljen slik at deler av tennene tæres bort. Syren gjør noe mindre skade ved inntak i forbindelse med et måltid. Små grep - velg mindre skåler da ser det ut som det er mer godteri. 10

12 Syreskader Sure drikker/matvarer: Alle produkter med ph lavere enn 4-4,5 kan gi syreskader. Dette gjelder først og fremst fruktjuice, brus, energidrikker, sportsdrikker, sitrusfrukter og godteri. Lettbrus er like skadelig som sukkerholdig brus. Mange typer Farris med smak er også skadelig for tennene. Sure oppstøt (refluks): Refluks skyldes lekkasje av syre fra magesekken opp i munnhulen. Ved hyppige inntak av sure drikker er eventuelle erosjoner oftest lokalisert til fortennene i overkjeven. Tennene blir små og flisete. Ved fordøyelsesbesvær opptrer erosjonene på overkjevens fortenner og innsiden av jekslene. Mange barn som har mage sonde har problemer med reflux, og kan tidlig få store erosjonsskader. Spytt er en viktig beskyttende faktor mot utvikling av erosjoner. Legemidler for å hindre refluks er ikke like effektive, men vi kan forebygge erosjoner ved å sørge for fornuftige drikke vaner og god munnhygiene. Syreskade på fortennenes bakside. Syreskader i fronten fører til kortere tenner. 11

13 Drikkevaner. Legg om drikkevaner hvis du drikker mye brus og juice. Ikke små drikk surt hele dagen. Drikk surt bare i forbindelse med et måltid. Drikk vann som tørstedrikk. Munnhygiene Skyll munnen med vann, melk eller fluorløsning etter inntak av sure produkter, eller sug på en fluortablett. Ikke puss tennene rett etter sure oppstøt (reflux). Da er emaljen myk, så slitasjen vil bli ekstra stor ved umiddelbar børsting. Bruk myk tannbørste og tannkrem med lite slipemiddel. Søk råd hos tannpleier/tannlege. Sørg for daglig fluortilførsel i form av tabletter, tyggegummi eller skylling i tillegg til tannkrem. Puss tungeryggen, fordi sure væsker lett gjemmer seg der. Ta kontakt med tannhelsetjenesten ved behov. Sykdom og plager i munnhulen. Karies. Karies er en bakteriesykdom i tennene som gjerne omtales som hull i tennene. Karies forårsakes av bakterier i munnhulen. Dersom bakteriene får næring i form av sukker eller matrester som blir liggende igjen på tennene, vil bakteriene formere seg og danne et tykt belegg/plakk på tennene. Plakket består av matrester og bakterier som omdanner sukker til syre. Ved gjentatte syreangrep vil emaljen bli betydelig oppløst, og vi får hull i tennene. God munnhygiene og redusert sukkerinntak er viktig for å forebygge hull i tennene. Ved mistanke om karies ta kontakt med tannklinikken. 12

14 Munntørrhet. Personer med utviklingshemming kan ha munntørrhet som oppleves svært ubehagelig. Dårlig muskelmotorikk i kinn /tunge og at en puster gjennom munnen gir munntørrhet. En del sykdommer kan nedsette spyttkjertlenes produksjon av spytt, og mange legemidler kan gi munntørrhet som bivirkning. Personer som drikker lite er også utsatt. Munntørrhet kan gi alvorlige konsekvenser for tenner og slimhinner. Spyttet beskytter mot sykdommer i tenner, tannkjøtt og slimhinne. Det er med på å hindre utvikling av hull i tennene og beskytter slimhinner mot infeksjoner, som f.eks. sopp. Derfor er god munnhygiene, VANN og ekstra fluortilskudd viktig. Munntørrhet kan ha flere årsaker og den må kartlegges. Medisiner er ofte hovedårsaken og sannsynligheten sier at 5 medisiner eller mer; da er man tørr i munnen. (Tannlege Tiril Willumsen. 13

15 Symptom ved munntørrhet. Hjelpemidler ved munntørrhet Vanskelig å tygge og svelge mat uten drikke Metallsmak Vanskelig å snakke, tunga kleber Røde blanke slimhinner Øker risiko for soppinfeksjon Skyll ofte med VANN Spyttstimulerende midler kan kjøpes på apotek, eks spray eller pastiller Fluortabletter, fluortyggegummi Duraphat tannkrem 5mg reseptbelagt Bruk tannkrem uten såpemidler Øker risiko for kariesutvikling Tørre og såre slimhinner/lepper Tannkjøttbetennelse (Gingivitt.) Mange utviklingshemmede pasienter har generelt nedsatt motstandskraft mot infeksjon. Forekomsten av gingivitt og periodontitt er derfor ofte høy. Undersøkelser viser at periodontitt forekommer hyppigere hos personer med Down syndrom, enn hos andre psykisk utviklingshemmede. Dersom tennene ikke blir pusset daglig, vil bakteriebelegget langs tannkjøttskanten føre til en betennelse. Tannkjøttet blir rødt, hovent og blør lett ved puss av tennene. Blødning er et sikkert tegn på betennelse. Det er viktig å pusse selv om det blør, og det er ikke farlig. Et friskt tannkjøtt er lyserosa i farge og blør ikke. Tiltak ved blødning i tannkjøttet: bruk tanntråd eller mellomroms børster 2xdagl til det slutter å blø. Ingen endring etter en uke ta kontakt med tannklinikken. 14

16 Periodontitt (tannløsningssykdom). Periodontitt er en betennelsessykdom som rammer tennenes feste. Sykdommen starter med tannkjøttbetennelse (gingivitt) og kan hos de individer som har en økt følsomhet for periodontitt medføre at det oppstår lommer i tannkjøttet i forbindelse med tannroten. Hvis dette ikke oppdages i tid (rutinemessige undersøkelser inklusive lommedybdemåling) og behandles kan det innebære en økt risiko for at tannen på sikt løsner og går tapt. Tannstein. Tannstein er et hardt belegg som sitter langs tannkjøttet, spesielt på innsiden av tennene i underkjeven. Som regel består det av forkalket plakk, det vil si bakteriebelegg som har vært festet til tannen i lang tid. Tannstein kan også oppstå uten at det er plakk tilstede. Dette skjer ved at kalsium og fosfater i spyttet krystalliserer seg på tannoverflaten. Tannstein kommer når mineraler fra spytt binder seg med plakk (belegg) på tennene og forsteines. Tannsteinen har en ru overflate som er ideelt grunnlag for mer plakkdannelse. Noen får mye tannstein, mens andre får lite. Dette avhenger av spyttets sammensetning og den enkeltes pusserutiner. Bakteriene i plakket produserer syre som kan føre til hull i tennene, i tillegg til illeluktende svovelforbindelser som gir dårlig ånde. I mer alvorlige tilfeller kan tannstein føre til tannkjøttbetennelse (gingivitt) eller i verste fall løse tenner (periodontitt). Hvordan oppdager man tannstein? Hvitt belegg som ikke kan pusses bort er mest sannsynlig tannstein. Ta kontakt med tannklinikken for en sjekk, og evt fjerne tannstein. 15

17 Sykdommer og medikamenter med betydning for munn- og tannhelsen. Diabetes. Diabetes kan svekke immunforsvaret, slik at kroppens motstand mot infeksjoner blir dårligere. Bakterier og virus kan lettere formere seg, og blant annet forårsake betennelse i tannkjøttet. Hvis betennelsen blir varig, kan tennenes festeapparat svekkes og tennene løsne. Derfor har personer med diabetes spesielt god grunn til å holde tennene og mellomrommene rene daglig. Det kan være vanskelig å unngå sukkerholdig mat, også for personer med diabetes. Hvis blodsukkernivået er for høyt, vil alle kroppens væsker inneholde høyere sukkerverdier, inkludert vevsvæsken i tannkjøttet og spyttet. Dette kan gi bakteriene næring til å utvikle karies under tannkjøttet. Er en ofte tørr i munnen, forsterker dette begge prosessene. Årsaker til munntørrhet kan blant annet være høyt blodsukker og bruk av medikamenter. Mindre spyttproduksjon og følelse av tørrhet i munnen kan være tegn på at blodsukkeret er høyt. Spyttstimulerende midler finnes på apotek. Ekstra tilførsel av fluor daglig er viktig ved munntørrhet, fordi dette reduserer risikoen for karies (hull). Spør tannhelsepersonell om råd og veiledning, og avtale for oppfølging. Noen trenger hyppigere oppfølging enn andre. Hjertefeil. God tannhelse er spesielt viktig for barn med medfødt hjertefeil. Hjertebarn kan av ulike årsaker være ekstra utsatt for hull i tennene, og det er derfor viktig å tenke forebygging. Munnhulen er rik på bakterier, og ved dårlig munnhygiene kan disse bakteriene komme seg over i blodbanen. Noen hjertesyke barn har økt risiko for å få den livstruende tilstanden endokarditt (årehinnebetennelse), og munnhulebakterier er ofte årsaken til at dette utvikles. Dårlig munnhygiene og ubehandlede hull i tennene kan være til hinder for planlagt hjerte kirurgi. God tannhelse reduserer risikoen for endokarditt og forebygger karies. Endokarditt (årehinnebetennelse) er en potensielt livstruende tilstand. Hjertebarn kan av og til trenge antibiotika i forbindelse med tannbehandling for å forebygge tilstanden. ( Epilepsi Epilepsi og behandlingen av denne diagnosen kan påvirke tannhelsen på forskjellige måter. Tannskader: Ved epileptiske anfall kan tenner skades ved fall. Det kan oppstå sprekker, brudd eller at tenner løsner. Dersom sprekker og brudd oppstår i tannrøttene, kan det være vanskelig å oppdage uten røntgenundersøkelse. Man bør derfor alltid oppsøke tannlege så snart som mulig om det er smerter eller ubehag i tennene etter epileptisk anfall! Bivirkninger av medisiner: En del epilepsimedisiner har også bivirkninger som kan påvirke tennene. Noen epilepsimedisiner (Fenemal, Tegretol, Trimonil bl.a.) kan gi munntørrhet. Både hull i tennene og betennelser i tannkjøttet kan utvikle seg lettere når man har lite spytt. Også mange beroligende og krampereduserende medisiner (benzodiazepiner som Vival og Stesolid) har redusert spyttproduksjon som bivirkning. Andre medisiner (som Epinat/Fenytoin) kan føre til 16

18 at tannkjøttet hovner opp, og dermed gjøre det vanskelig å rengjøre tennene. Spør tannhelsetjenesten om råd og veiledning når det gjelder andre typer følgesykdommer. Det kan være en mulighet for at disse kan ha en innvirkning på tannhelsen. Husk at det alltid finnes bivirkninger av medisiner og at dette kan få konsekvenser for tannhelsen. Et viktig råd: Sår som ikke gror i løpet av 14 dager ta kontakt med tannklinikken. Tvungen helsehjelp. Ikke alle ønsker hjelp til munnstellet. Det er viktig å forklare brukeren, og gjerne også de pårørende om hvorfor munnstell er nødvendig, og hva som blir konsekvensene hvis dette ikke utføres regelmessig. Når munnstellet utføres, må vi forklare i forkant og under stellet hva vi skal gjøre. Dette er noe mer tidkrevende, men ivaretar personens integritet på en god måte. Et godt munnstell krever at en lytter til brukerens ønske. Bruk av tvang og makt er inngripende uansett, ikke minst når det skjer som ledd i offentlige tiltak og tjenester hvor siktemålet er å støtte og hjelpe vedkommende i å løse hverdagsoppgaver eller å utvikle seg. Det tillitsforholdet en relasjon mellom personen og den ansatte må bygge på, krever gjensidighet og respekt. Spørsmålet: «Hva bestemmer jeg, - og hva bestemmer andre?» melder seg raskt. Å bestemme selv er forstått som en av nøklene i å redusere bruk av tvang og makt og speiles også i lovteksten slik den foreligger i dag, og slik den har vært siden opprettelsen i Tvungen tannstell overfor mennesker med utviklingshemming kan reguleres av to forskjellige regelverk: 1. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4A. 2. Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 ( 9-5). Loven gir strenge føringer og vilkår for at et vedtak om bruk av tvang kan gjøres. Et absolutt vilkår er at bruken av tvang skal være til brukerens beste, hvilket innebærer at å unnlate å gi helsehjelp vil gi vesentlig helseskade. Tvangstiltaket må stå i forhold til behovet for helsehjelpen, og tillitsskapende tiltak skal ha vært forsøkt først. Opprettholder brukeren sin motstand, eller vet helsepersonellet at vedkommende med stor sannsynlighet vil opprettholde sin motstand, kan det treffes vedtak om helsehjelp dersom 1.En unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for pasienten. 2. Helsehjelpen anses nødvendig. 3. Tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen. Selv om vilkårene i første og andre ledd er oppfylt, kan helsehjelp bare gis der dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsningen for brukeren. I vurderingen av om slik helsehjelp skal gis, skal det blant annet legges vekt på graden av motstand samt om det i nær fremtid kan forventes at brukeren vil kunne gjenvinne sin samtykkekompetanse. 17

19 Samtykkekompetanse. Å ha samtykkekompetanse betyr at man har innsikt i og er i stand til å vurdere konsekvensene av de valgene man tar. Dersom brukeren har fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemming og åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter kan samtykkekompetansen bortfalle helt eller delvis (Lov om pasient og brukerrettigheter 4-3). Den som gir helsehjelpen avgjør om brukeren mangler kompetanse til å samtykke. Avgjørelsen manglende samtykke skal begrunnes skriftlig og legges frem for bruker og pårørende. I en slik situasjon skal helsepersonell uansett legge forholdene best mulig til rette for at brukeren selv kunne samtykke. Avgjørelser om samtykkekompetanse skal noteres i journal. Det er viktig at en først og fremst skal utføre tannpleie og behandling uten tvang. Hvis dette ikke går, og beboeren over en tid ikke har klart å ivareta tannhelsen selv, bør en sette inn tiltak. Det viktige her er å journalføre godt slik at en kan dokumentere at det er gjort forsøk. Link til studie ang selvbestemmelse og bruk av tvang og makt: Lenke til rundskrivet; Herunder maler for søknader for dispensasjon, vedtak og meldinger. 18

20 Vedlegg: Tips til nettsider for å lage munnstellkort eller annet verktøy. Munnstellkort med bilder: Kan fås på tannklinikken, og hentes på nettsiden til utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester: Referanser: Tannpleierforeningen.no Den norske tannlegeforeningen.no Takosenteret.no Helsebiblioteket.no Munnstell, Anne Marie Flovik, Norsk Tannvern.no Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming. Bildstod.se lage bilder til hjelp i kommunikasjon med pasienten. Øvrebø rehabilitering. Diabetesforbundet.no Foreningen for hjertesyke barn.no Norsk epilepsiforbund.no 19

21 ANBEFALTE LINKER MED FILMER OG OPPLÆRING Det finnes på markedet flere gode filmer, opplæringsvideoer og e-læringsprogram. Vi anbefaler følgende: ttps://laeringsportalen.helse-sorost.no/mohiverepository/content/f4518dac-ecf6-42e9-86d6-3cd838b21667/course/asset/main.html tp:// 20

22 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM Bofelleskap/avdeling og.. Tannklinikk. Målgruppe: Psykisk utviklingshemmede over 18 år som er hjemmeboende eller bor i bofelleskap. Mål: Utvikle et godt og effektivt samarbeid på tvers av tjenestene, slik at tannhelsetilbudet blir i tråd med det brukerne har krav på og opplever som tilfredsstillende. Bofellesskap/avdeling Utføre tann- og munnstell på brukere som ikke kan ivareta dette selv. Delta på årlige samarbeidsmøter med tannhelsetjenesten. Listeoppdatering viktig. Gjøre nyansatte og vikarer kjent med munn og tannstellheftet for ansatte. Samarbeide om bruker hvor en må fatte vedtak om tvungen helsehjelp - Anbefale tannkontakt på boligen/avdelingen opprette mappe tannhelse i profil. - Tannhelse på sakslista på personalmøter. Tannhelsetjenesten: Innkalle til årlige samarbeidsmøter og føre referat Har ansvar for opplæring i tann- og munnstell Bistå ved utarbeidelse av munnstellrutiner som inngår i brukerens individuelle plan Gi nødvendig tannbehandling og innkalle til kontroll Samarbeide om bruker hvor en må fatte vedtak om tvungen helsehjelp Ansvarsfordelingen er gjort med utgangspunkt i gjeldende lover og forskrifter. Avtalen gjelder for 1 år fra siste signatur, og den blir automatisk forlenget med ett år om gangen helt til ny avdelings leder tiltrer. Sted Dato Leder Bofellesskapet/avdeling For Tannhelsetjenesten 21

23 22

24 Pussedagbok. (Ligger på nettsiden til tromsfylke tannhelse for ansatte) Ukedagbok nr.: Mandag TANNPUSS MORGEN + TIDSBRUK TANNPUSS KVELD + TIDSBRUK TANNTRÅD SKYLT med vann ETTER TANNPUSS? ANNEN TØRSTEDRIKK ENN VANN? HAR DU SPIST GODTERIER? Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Ukedagbok nr.: Mandag TANNPUSS MORGEN + TIDSBRUK TANNPUSS KVELD + TIDSBRUK TANNTRÅD SKYLT med vann ETTER TANNPUSS? ANNEN TØRSTEDRIKK ENN VANN? HAR DU SPIST GODTERIER? Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag DENNE OVERSIKTEN GJELDER FOR: 23

25 Rapport fra tannbehandling dato:. Navn:. Utført behandling: Tannstatus:. Slimhinner:. Hygiene:... Trenger hjelp med:. Underskrift:... Denne rapporten kan lett hentes opp i journalen til pasienten: Nede i venstre side ved å klikke på skriveren - dokumenthåndteringssystemet standar rapport fra tannbehandling. 24

26 25

27 26