Foto: Tingh. Samarbeid mellom helsestasjon, skolehelsetenesta og helsestasjon for ungdom

Transkript

1 Foto: Tingh Samarbeid mellom helsestasjon, skolehelsetenesta og helsestasjon for ungdom og den offentlege tannhelsetenesta

2 Innleiing Den offentlege tannhelsetenesta har ansvar for, og skal gi eit regelmessig og oppsøkande tilbod til barn og ungdom frå 0 20 år. I praksis blir barna sin rett til tannhelsehjelp ivaretatt på helsestasjonen fram til 3-årsalder. «Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom», og nye retningslinjer for tannhelsetenesta gir grunnlag for ei revidert samarbeidsavtale. Dette skal kvalitetssikre samarbeidet, og bidra til optimal tannhelse og reduksjon av ulikskap i tannhelse hos barn og ungdom frå 0 til 20 år. I konsultasjonane på helsestasjonen er tannhelse eit viktig tema både når det gjeld ernæring og god dagleg omsorg. Konsultasjonane bør også avdekke karies eller sjukdom som kan påverke den orale helsa. Det er derfor naturleg at tannhelse er innlemma i konsultasjonane i helsestasjonsprogrammet, og at helsesøster eller lege informerer om tannhelse som ein del av helseinformasjonen til føresette. Helsesøster har lokalkunnskap, kjenner familien og kan arbeide førebyggande og helsefremmande ut frå dette. Undersøking ved helsestasjonen kan bidra til å redusere sosial ulikskap i tannhelse. Samarbeidet skal også sette fokus på barn og ungdom mellom 5 20 år. I «Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom», står det at eit systematisk samarbeid med tannhelsetenesta vil bidra til å sikre barn og ungdom god kvalitet på det samla helsetilbodet. Det er naturleg at tannhelse er tema under helsesamtalen til barn og ungdom i 1. og 8. skoletrinn. Samarbeidet skal sikre gode rutinar for at skolehelsetenesta og helsestasjon for ungdom kan henvise barn og ungdom til den offentlige tannhelsetenesta ved behov. Eit godt tilbod er avhengig av eit nært og forpliktande samarbeid mellom helsestasjonstenesta og tannhelsetenesta. Samarbeidet kan best sikrast mellom partane der ansvar og oppgåver er tydeleg fordelt og definert. Formålet med samarbeidet er å bidra til optimal tannhelse for barn og unge 0 20 år, og reduksjon av sosial ulikskap i tannhelse. Helsestasjonstenesta og den offentlege tannhelsetenesta har ansvaret for at tilbodet blir utført med lik kvalitet som fremmer fysisk og psykisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold, samt førebygge sjukdom og skade. Lover og nasjonale føringar som styrer arbeidet Lov om tannhelsetjenesten (1983) Helse og omsorgstjenesteloven (2012) Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom IS-2582 (2017) Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge 0 20 år (2018) Lov om pasient og brukerrettigheter (1999) Lov om helsepersonell (1999) Lov om folkehelsearbeid (2012) Veilederen Tenner for Livet, IS-2659 (Forskrift om helsestasjon- og skolehelsetjenesten 2-1 tredje ledd). St.meld. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester St. meld 34 ( ) Folkehelsemeldingen Regional delplan tannhelse for Møre og Romsdal fylkeskommune. ( ) 2

3 Avtalen skal signerast av fagansvarleg for helsestasjonstenesta og klinikkleiar/ overtannlege (av. leiar forhelsetenestene/ rådmann). Samarbeidsavtale Avtalen kan lastas ned på: mrfylke.no/helsestasjonstenesta. Formålet med samarbeidsavtalen er å bidra til optimal tannhelse for barn og unge 0 20 år, og reduksjon av sosial ulikskap i tannhelse. Helsestasjonstenesta og den offentlege tannhelsetenesta har ansvaret for at tilbodet blir utført med lik kvalitet som fremmer fysisk og psykisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold, samt førebygge sjukdom og skade. Oppfølging i helsestasjon, skolehelsetenesta og helsestasjonstenesta for ungdom skal skje etter «Nasjonale faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjonstjenesten for ungdom». Helsestasjon, skolehelsetenesta og helsestasjon for ungdom sitt ansvar Delta på faste samarbeidsmøte med den offentlege tannhelsetenesta. Tannhelsetenesta avtaler møte og skriv møtereferat. Bruke hjelpemidlar som permen «Pass og Puss» og andre anbefalte hjelpemidlar frå tannhelsetenesta. Dele ut gratis babytannbørste ved 6 månaderkonsultasjon når tenner og tannhelse blir omtala i relasjon til tema om hygiene, måltidsvaner og ernæring. Inspeksjon i munnen ved 6 veker, ½ år, 1 år og 2 års konsultasjonar. Munnundersøkinga skal utførast av helsesøster eller lege, og i tråd med prosedyre fastsett i retningslinjer for helsestasjonstenesta. Motivering og veiledning i tannpuss bør vere ein sentral del av undersøkinga ved alle konsultasjonane. Henvise til tannhelsetenesta etter gitte kriterium gjennom eit eige skjema etter samtykke frå føresette. Rapportere til KOSTRA kor mange 2-åringer som er henvist frå helsestasjon til tannhelsetenesta. Skolehelsetenesta skal under helsesamtalen om mat og kosthald, ta opp tema om tannhelse til barn og ungdom i 1. og 8. skoletrinn: jf. Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetenesta pkt og pkt Sikre rutinar for at skolehelsetenesta og helsestasjon for ungdom kan henvise barn og ungdom til den offentlige tannhelsetenesta ved behov på eige skjema. Ta opp tannhelse som tema ved helseinformasjon om kosthald og matvanar på foreldremøter. I distrikt med tann og helseutfordringar, samarbeide med tannhelsetenesta om eventuelle tiltak. Bidra til eit strukturert samarbeid med den offentlege tannhelsetenesta. Tannhelsetenesta sitt ansvar Kalle inn til samarbeidsmøte med helsestasjon, skolehelsetenesta og helsestasjonstenesta for ungdom 1 2 gonger pr. år. Tannhelsetenesta har ansvar for å avtale møtedato og å skrive møtereferat. Gi tilsette i helsestasjonstenesta fagleg støtte, gjensidig opplæring og veiledning. Ha ansvar for det blir utarbeidd ein systematisk plan for gjensidig opplæring, veiledning og fagleg støtte. Sørge for at helsestasjonen har oppdatert «Passog puss» perm og informasjon om Norsk Tannvern sitt materiell, og gi oppdatert tannhelseinformasjon og anbefalingar av fluor etter sentrale retningslinjer. Informere om tannhelsestatus/statistikk og eventuelle tannhelseutfordringar i kommunen. Sørge for at helsestasjon får babytannbørster til utdeling ved 6 månadskontroll. Barn og ungdom, som er henvist frå helsestasjon og skolehelsetenesta skal kallast inn til undersøking og oppfølging. Gi tilbakemelding til helsestasjonstenesta om gjennomført tilsyn og behandling. Henvise barn og ungdom som har behov for konsultasjon eller oppfølging av helsesøster eller lege. I distrikt med tann- og helseutfordringar samarbeide med helsestasjon og skolehelsetenesta om helsefremmande og førebyggande tiltak. Sikre rutinar for at skolehelsetenesta og helsestasjon for ungdom kan henvise barn og ungdom til den offentlege tannhelsetenesta ved behov. Bidra til eit strukturert samarbeid mellom den offentlege tannhelsetenesta og helsestasjon, skolehelsetenesta og helsestasjonstenesta for ungdom. 3

4 Rutinar for samarbeid mellom tannhelsetenesta og helsestasjonstenesta om barn 0 5 år Tannhelsetenesta har ansvar for at helsesøster og anna personell ved helsestasjonen får veiledning og opplæring i tannhelse, slik at føresette får den informasjonen og tilbodet barna har krav på (vedlegg 1). Munnundersøking på helsestasjonen For barn mellom 0 2 år undersøker lege eller helsesøster munnen. Det bør vere avklart på førehand kven som gjennomfører undersøkinga på kvar av dei fire konsultasjonane. 6 veker Undersøk munnen for sopp (trøske) og misdanningar. I samband med ammeproblem bør også tunge- og leppeband og ganen undersøkast, og oppfølging hos fastlege vurderast. 6 månader I denne alderen kjem gjerne dei første tennene i underkjeve front. Det viktigaste formålet er å sjå om barnet har fått tenner, og å vise føresette korleis dei kan pusse. Målet er å få etablert ein vane med tannpuss to gonger om dagen med ein knapt synleg mengde fluortannkrem. 1 år Ved eit-års alder har barna ofte fått alle fire framtenner, både oppe og nede. Jekslane har vanlegvis ikkje kome. Undersøk barnet ved å løfte overleppa for å sjå om det er synleg belegg på framsida av framtennene i overkjeven. Bruk ev. den butte delen av ein tannpirkar til å skrape langs tannkjøttkanten for å sjå om der er belegg. Det same kan gjerast i underkjeven. Instruer føresette i tannpuss to gonger om dagen med ei mengde fluortannkrem som svarer til barnet sin lillefingernagl. Dersom det er problem med å få utført tannpuss, og det er store mengder synleg belegg, bør barnet henvisast til tannhelsetenesta. Vurder også henvisning dersom føresette gir opplysning om munnproblem av forskjelleg art. 2 år Ved to-års alder er det vanleg at hjørnetenner og dei første jekslane har kome. Undersøk barnet ved å løfte overleppa for å sjå om det er synleg belegg på framsida av framtennene. Bruk ev. den butte delen av ein tannpirkar til å skrape langs tannkjøttskanten for å sjå om der er belegg. Det same kan gjerast i underkjeven. Sjå på jekslar og slimhinner. Henvis til tannhelsetenesta dersom du ser hol eller misfargingar, eller om det er problem med tannpuss og synleg belegg. Instruer føresette i tannpuss to gonger dagleg med ei mengde fluortannkrem tilsvarande barnet sin lillefingernagl. NB: Den offentlege tannhelsetenesta har ansvar for å gi helsestasjonstilsette fagleg støtte, opplæring og veiledning. Tannhelseinformasjon på helsestasjonen Helsesøster eller lege bør informere om kor viktig det er å etablert gode vanar for tannpuss to gonger dagleg frå første tann. Tenner og tannhelse bør også omtalast i relasjon til tema som hygiene, måltidsvanar og ernæring. 5 månader Kosthaldsinformasjon i tråd med nasjonale retningslinjer. Ha fokus på å begrense sukkerinntak, mengde og hyppigheit. Vatn som tørstedrikk. Tannpuss med fluortannkrem morgon og kveld frå frambrot av første tann. Ein knapt synleg mengde tannkrem på tannbørsta. Ha fokus på gode tannhelsevanar frå tidleg alder. 6 månader Kosthald og tannpuss som ved 5 månader. Munnundersøking 4

5 8 månader Kosthaldsinformasjon i tråd med nasjonale retningslinjer. Fokus på å begrense sukkerinntak, mengde og hyppigheit. Vatn som tørstedrikk. Tannpuss med fluortannkrem morgon og kveld frå frambrot av første tann. Ein knapt synleg mengde tannkrem på tannbørsta. Utfordringar med tannpuss på små barn. Instruer i pusseteknikk. Tannhelsetenesta gir veiledning. 10 månader Oppfølging av informasjon ved 8 månader. Spør om det går greitt med tannpuss. 12 månader Kosthald og tannpuss som ved 8 og 10 månader. Munnundersøking. 15 månader Kosthald og tannpuss. Oppfølging av informasjon ved 8 og 10 månader. Frambrot av dei første jekslane er nært føreståande. Informer om viktigheten med å pusse jekslane. Instruer pusseteknikk om behov. 2 år Kosthald og tannpuss, oppfølging av informasjon ved 8 og 10 månader. Frambrot av dei bakarste jekslane er nært føreståande. Informer om viktigheten med å pusse jekslane. Instruer i pusteteknikk ved behov. Munnundersøking. Er det behov for å henvise til tannhelsetenesta? Amming Det er ikkje dokumentert at amming kan gi karies, men morsmjølk inneheld mjølkesukker, og når barnet har fått tenner, er det lurt å vere nøye med tannpuss. Om natta er spyttproduksjonen som beskyttar tennene redusert, og derfor er det lurt å unngå å amme eller gi mjølk på flaske etter eittårsalder. Fluortannkrem Barn og unge bør pusse tennene med fluortannkrem to gonger dagleg frå første tann. Under 1 år: Knapt synleg mengde tannkrem (0,1ml). 1 år: Mengde tilsvarande barnet sin lillefingernagl. 3 år: Ertstor mengde tannkrem (0,25 mg). Barn og unge kan i spesielle tilfelle nytte fluortilskot i tillegg til fluortannkrem Tannpuss med fluortannkrem vil gi tilstrekkeleg fluor til dei fleste. Barn og unge kan i tillegg nytte andre fluortilskot etter ei individuell vurdering av tannlege eller tannpleiar: Dersom der er eit kariesproblem Dersom det er vanskeleg å utføre adekvat tannpuss For å få størst effekt bør fluortilskot ikkje nyttast samtidig med tannpuss. Barn 0 3 år: Aktuelt fluortilskot for barn frå 0 3 år er fluortablettar. Barn 3 7 år: Aktuelt fluortilskot er fluortablettar. Tannbørste Det er anbefalt mjuk eller ekstra mjuk tannbørste frå første tann. Børstestørrelse etter barnet sin alder/ munnstørrelse, gjerne mindre enn angitt på tannbørsten. Elektrisk tannbørste kan vere alternativ for enkelte, og kan kanskje føre til betre og lettare tannpuss to gonger om dagen. Elektrisk tannbørste kan vurderast etter at barnet har fått dei fleste tennene og er motivert for å bruke dette. Det er ikkje aktuelt å bruke elektrisk tannbørste på dei minste barna. Tannklinikken bør vurdere dette for kvart enkelt barn, og følge opp. 5

6 Foto: Norsk Tannvern (Det er ikkje dokumentert at elektrisk tannbørste gir mindre karies enn vanleg tannbørste. Det er heller ikkje dokumentert at elektrisk tannbørste gir varige skadar på tannkjøttet eller tenner, men det er gjort lite forsking på barn). Anbefalte hjelpemiddel under konsultasjonar med tenner som tema Permen «Pass og puss, Barnas tannhelse er foreldrenes ansvar en veileder i bilder». Bildeserier, brosjyrar og anna tilgjengeleg materiell frå Norsk Tannvern, eksempel: Bilde til undervisning og venteromskjermar (PDF). Animasjonsfilm om tannframbrot. DVD «veiviser til god tannhelse» gratis nedlasting på 32 språk. DVD «Happy teeth» på 22 språk, inkl. norsk. Andre anbefalte hjelpemidlar frå tannhelsetenesta. Tannbørster og tannmodell.meir informasjon på nettet: Norsk Tannvern: Helse Norge: Søk Tannhelse. Henvisning frå helsestasjonstenesta til tannhelsetenesta Kriterier for henvisning frå helsestasjonstenesta til tannhelsetenesta (vedlegg 2). Informert samtykke frå føresette før henvisning. Bruk eige henvisningsskjema og skriv årsak til henvisning (vedlegg 3). Tannhelsetenesta kallar inn for undersøking og oppfølging på tannklinikk. Tannhelsetenesta sender tilbakemelding (på same skjema eller ein epikrise) til helsestasjonstenesta på henviste pasientar når vedkomande er under behandling/ ferdigbehandla. 6

7 Rutinar for samarbeid mellom tannhelsetenesta og skolehelsetenesta om barn og ungdom 5 20 år I «Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og førebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom»; pkt. 5.2, står det at alle barn bør få tilbod om ein helsesamtale og ein somatisk undersøking på 1. skoletrinn, og at alle ungdomsskoleelever i 8. skoletrinn bør få tilbod om ein helsesamtale. Den orale helsa skal vere tema i helsesamtalen om kosthald og måltidsvanar i 1. og 8. trinn. For at dei skal få eit helsefremmande og tannvenleg kosthald bør dei få råd og veiledning om: Å unngå mellommåltider med mat og drikke tilsett sukker. Å unngå hyppig inntak av syreholdig mat og drikke som eks. sure godterier, brus, juice og sitrusfrukter. Å drikke vatn som tørstedrikk. Tannpuss med fluortannkrem bør gjennomførast 2 gonger pr. dag. Ikkje skylje munnen med vatn etter tannpuss. Dosering av tannkrem. Føresette bør hjelpe barna med tannpuss eller overvake tannpussen til barnet har motoriske ferdigheiter til å klare det sjølv, ca. ved 10 års alder. Når 6-årsjekslane bryt fram, er det særs viktig med god tannpuss i tyggeflatene. Om at bruk av snus skader tenner og tannkjøtt (8. trinn). Om karies og erosjonar og årsaker. Undersøkinga i 1. skoletrinn skal vere enkel med godt lys, utan hjelp av instrument og bør inkludere sjekk som: Om barnet har vore til tannlege eller tannpleiar. Tannpuss og eventuelt synleg karies. Er det synleg belegg på tennene, skal føresette til barnet gjerast merksam på dette. Unormalt tannframbrot. Ved tvil, ta kontakt med tannhelsetenesta. Sår og skader i slimhinner, tenner eller andre teikn som kan gi mistanke om alvorleg omsorgssvikt. Barn og ungdom bør henvisast til tannhelsetenesta dersom det blir påvist karies eller generell sjukdom som kan ha påverka den orale helsa, eller om det blir avdekka at dei ikkje har møtt etter innkalling til tannhelsetenesta. Tilråding om bruk av fluor Det er sterkt tilrådd at barn og unge bør pusse tennene med fluortannkrem to gonger dagleg. Munnen bør ikkje skyljast etter tannpussen. Frå 3 år: Ertstor mengde tannkrem (0,25 ml). Frå 7-årsalder kan mengde tannkrem aukast ytterlegare. Føresette bør hjelpe barnet med tannpuss til omlag 10-årsalder, eller overvake tannpussen til barnet har motoriske ferdighet til å klare dette sjølv. 7

8 Barn og unge kan i spesielle tilfelle nytte fluortilskot i tillegg til fluortannkrem Tannpuss med fluortannkrem vil gi tilstrekkeleg fluor til dei fleste. Barn og unge kan i tillegg nytte andre fluortilskot etter ei individuell vurdering av tannlege eller tannpleiar. Dersom der er eit kariesproblem. Dersom det er vanskeleg å utføre adekvat tannpuss. Ved kronisk sjukdom/medisinbruk. For å få størst effekt bør fluortilskot ikkje nyttast samtidig med tannpuss. Aktuelle fluortilskot for barn og unge 7 20 år Tannlege/tannpleier bør velje tiltak på individuelle indikasjonar i samråd med pasient og føresette. Fluorskyljevæske, fluortyggegummi eller fluortablettar. Høgkonsentrert fluortannkrem. (Duraphat tannkrem er reseptbelagt, og kan brukast av ungdom over 16 år). Fluorskyljevæska bør ha en konsentrasjon på 0,2 % natriumfluorid. Barn under 12 år bør skylja under tilsyn av føresette. Væsken skal spyttas ut etter skyljing. Helsestasjon for ungdom Ved helsestasjon for ungdom bør ungdomen bli informert om tilbodet til den offentlege tannhelsetenesta: Gratis for barn og unge frå 0 18 år. 19 og 20 åringar har rett på behandling med 75 % reduksjon i takstane som gjeld for betalande pasientar. Helsesøster og lege for helsestasjon for ungdom bør vere merksam på ungdommar som har dårleg tannhelse, og vere bevisst på at objektive tilstander/funn som dårleg oral helse kan vere eit teikn på psykiske utfordringar med bakgrunn i eks. omsorgssvikt. Meir informasjon på Søk Tannhelse. Foto: Møre og Romsdal Fylkeskommune 8

9 Vedlegg 1: Plan for opplæring til helsestasjonstenesta og skolehelsetenesta Brevmalen skal hentast på mrfylke.no/ helsestasjonstenesta (Vedlegg 1 ) Til internt bruk av tannhelsetenesta Plan for opplæring til helsestasjonstenesta og skolehelsetenesta Tips til tema: Dato signatur Tannframbrot, fortenner, jekslar, litt anatomi. Bruk/vis skjema/plakat m.m. Munnhygiene, belegg på tenner Vis og visualiser med tannpirkar på fortenner Tannpuss, liten tannbørste, instruer, bruk modell og bilde Fluor: fluortannkrem dosering på tannbørsten, gen. Fluorinformasjon Munnundersøking, løfte på overleppe Amming, tåteflasker, smådrikking måltidsvaner Tannfelling/vekslingstannsett/perm.tenner Anomalier, tenner og munnhole Kariesutvikling vis bilde av fortannskaries og karies i jekslar. Vis forskjell mellom karies og melketannsmisfarging Erosjonar, forklar årsak og vis bilder Syndrom med ev. konsekvensar for tannhelsa Omsorgssvikt Grav karies Munnhygiene Ernæring Sjukdomar Vold(mishandling, seksuelle overgrep) Blod-utreding/rifter i munnen Emaljeskader Grav karies Vegring mot å opne munnen Lenker til materiell og informasjon: og (søk tannhelse). 9

10 Vedlegg 2: Kriterier for henvisning frå helsestasjon til tannhelsetenesta Brevmalen skal hentast på mrfylke.no/ helsestasjonstenesta (Vedlegg 2) Kriterier for henvisning frå helsestasjon til tannhelsetenesta: Barn som har smerter i tenner eller tannkjøtt Smerter i munnen kan skuldast djup karies, tannbyllar eller infeksjonar i tannkjøttet. Barn som dårlege pussevaner Føresette bør pusse barna sine tenner dagleg med fluortannkrem frå første tann. Etter kvart som det kjem fleire tenner, skal det pussast to gonger dagleg. Det er viktig å etablere gode tannhelsevaner som vil kome barnet til gode seinare i livet. Henvis dersom føresette ikkje pussar tilstrekkeleg. Barn med synleg belegg, misfargingar eller karies Barn som har synleg plakk(belegg) på tennene, særleg framtennene i overkjeven, har auka risiko for å utvikle karies. Forsøk å motivere foreldre til betre tannpuss og henvis til tannhelsetenesta. Barn som får sukkerhaldig drikke om natta og mellom måltider Vatn blir anbefalt som tørstedrikk om natta og mellom måltider. Hyppig bruk av drikke som inneheld sukker (eller mat) gir risiko for utvikling av karies. Barn som har kroniske sjukdomar og/eller bruker mykje medisin Kronisk sjuke barn har ofte større risiko for å få karies og andre munnsjukdomar. Medisinar kan både innehalde sukker og redusere spyttproduksjonen. Begge deler medfører auka kariesrisiko. Barn i følgande grupper kan ha auka risiko for karies vurder henvisning Barn av foreldre med psykisk sjukdom, rusmiddelavhengige eller med alvorleg somatisk sjukdom eller skade. Barn i kjente risikofamiliar. Barn i familiar med innvandrarbakgrunn. Barn og foreldre som opplever problem med tenner eller munn. Ungdom som har dårleg tannhelse, eller opplever problem med sin orale helse. Helsestasjonen skal rapportere i KOSTRA på kor mange 2-åringar som blir henvist til tannhelsetenesta frå helsestasjonen. 10

11 Vedlegg 3: Henvisningsskjema frå helsestasjonstenesta til tannklinikk Brevmalen skal hentast på mrfylke.no/ helsestasjonstenesta (Vedlegg 3) Henvisningsskjema frå helsestasjonstenesta til tannklinikk Til distriktstannklinikken i:... Namnet til barnet:... Fødselsnummer:... Foreldre/føresette:... Adresse:... Telefon arbeid/privat:... Årsak til henvisning for barn og ungdom: Smerter i tenner eller tannkjøtt Mistanke om karies (synleg belegg, misfargingar eller karies) Hyppig sukkerhaldig drikke om natta eller mellom måltider Kronisk sjukdom og /eller brukar mykje medisin Aktuelle funksjonshemmingar Syndrom (symptomkompleks knytt til bestemt sjukdom) Andre årsaker med auka risiko for karies Barn til familiar med innvandrarbakgrunn (familiegjenforente, asylsøkarar, flyktningar og andre med innvandrarbakgrunn) Ankomstdato for asylsøkarar:. Behov for tolketeneste? ja nei Dersom ja, kva språk: Samtykke frå foreldre/føresette er gitt kryss her: Utfyllande kommentarar: Dato: Helsesøster/lege: Namn på helsestasjon:.. i... kommune Tilbakemelding/melding til helsestasjonen frå tannhelsetenesta: Dato:... Tannpleiar/tannlege:... 11

12 Fylkeshuset, 6412 Molde Telefon mrfylke.no v