Retningslinjer for tannhelsetjenester til barn og ungdom.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Retningslinjer for tannhelsetjenester til barn og ungdom."

Transkript

1 Retningslinjer for tannhelsetjenester til barn og ungdom.

2

3 Omsorgssvikt Samhandling Barn med spesielle behov

4

5 Sentrale kunnskapsdokumenter Socialstyrelsen dk - Innkallingsintervaller - Risikovurdering Sedering jämfört med narkos vid tandbehandling av barn och ungdomar Karies - diagnostik, riskbedömning och icke-invasiv behandling Att förebygga karies Behandling av mineraliseringsstörningar i emalj och dentin en systematisk kartläggning av restaureringsmaterial för barn- och ungdomstandvården

6 «Hva mener du det er viktigst at veilederen har anbefalinger om? Prioriter 6 områder». Rangering etter antall «stemmer» Forebyggende arbeid Karies Behandlings vanskelige barn Diagnostikk, risikovurd, terapiplanl Erosjoner Overgrep/omsorgssvikt Traumer Mineraliseringsforstyrrelser Samarbeid med eksterne Barn med spesielle behov

7 Hovedkapitler i TannBarn Del 1 Helsefremmende og forebyggende arbeid Behandling av initialkaries (non-operativ behandling) Reduksjon av ulikheter i tannhelse Barn som ikke møter til avtalt time Mishandling, overgrep og omsorgssvikt (Opplysningsplikten) Undersøkelser Del 2 Undersøkelse, diagnostikk, behandling, oppfølging (noe i del 1) Barn med alvorlige og sammensatte behov Tannbehandlingsangst og odontofobi Erosjoner Spesialkompetanse Samhandling og helhetlige pasientforløp Kommunikasjon, informasjon (bakes inn i de aktuelle anbefalingene?) Rapportering av data kvalitetsindikatorer

8 Anbefalinger Omsorgssvikt BW-rutiner Fissurforsegling Kariesrisikovurdering Samarbeidsamhandling Ulikheter i tannhelse Undersøkelsesintervaller Ikke møtt - problematikk Kosthold Innvandrere Overgrep Risikogrupper Fluorlakk Tannpuss Fissurforsegling Andre F-midler Atferdsendring klorhexidin Munn us før 3 år Den gode undersøkelsen Fissurforsegling Non- operativ

9 Andel helt tannløse gr. C1 og C2 på Helgeland Fra

10 Tannhelse: Pusset du tennene i går kveld?, etter foreldrenes utdanningsnivå 100 % 0, , , , % 60 % 40 % 0, , , , Nei Ja 20 % 0 % Lang høyere utd. Kort høyere utd. Videregående Ungdomsskolen

11 Pusset du tennene i dag tidlig - etter foreldrenes utdanningsnivå 100 % 80 % 0, , , , % 40 % 0, , , , Nei Ja 20 % 0 % Lang høyere utd. Kort høyere utd. Videregående Ungdomsskolen

12 Tannpuss med fluortannkrem to ganger daglig fra frembrudd av første tann Anbefaling Vi anbefaler tannpuss med fluortannkrem to ganger daglig fra frembrudd av første tann Fluoridinnholdet i tannkremen bør være minst 0,1 % (1000ppm). Munnen bør ikke skylles etter tannpuss. Mengden tannkrem økes gradvis: Begynn med en knapt synlig mengde fra 1. tanns frembrudd. Øk til en mengde tilsvarende barnet lillefingernegl ved 1 års alder. Øk videre til en ertstor mengde ved 6-års alder. Vi anbefaler hjelp til tannpuss når barnet er under 10 år. Vi anbefaler at barn og foreldre får god praktisk opplæring og at opplæringen gjentas inntil barnet/foresatte behersker tannpussen.

13 Tannpuss med fluortannkrem Begrunnelse Solid forskning viser: Bruk av fluortannkrem gir god beskyttelse mot karies. Fluortannkrem med ppm fluorid forebygger effektivt karies. Dose-respons forhold mellom mengde av fluorid og nivå i kariesreduksjon.tannkrem med ppm fluorid gir bedre kariesforebyggelse enn tannkrem med ppm fluorid. Det ble ikke funnet systematiske oversikter hvor tannkrem med høyere fluoridinnhold enn 2800 ppm var inkludert.

14 Tannpuss med fluortannkrem Begrunnelse Anbefalingen om at munnen ikke bør skylles etter tannpuss er basert på dokumentasjon i enkeltstudier. Det anbefales dessuten i retningslinjer fra flere land. Det er godt dokumentert at fluor kan gi bivirkninger i form av dental fluorose hvis barnet svelger for mye fluorid i perioden hvor permanente tenner dannes. For å unngå bivirkninger anbefales derfor at konsentrasjon og mengde av fluortannkrem tilpasses barnas alder og vekt. Lenke Skjema: Fluorid (konsentrasjon, mengde) etter alder og vekt.

15 Kostholdsveiledning som følger nasjonale retningslinjer Det bør gis råd om at barnet unngår hyppig inntak av søt mat og drikke unngår hyppig inntak av syreholdig mat og drikke, eksempelvis sure godterier, sitrusfrukter og juice bruker vann som tørstedrikk, også om natten Kostholdsveiledning bør i utgangspunktet gis ved hvert besøk. Veiledningen tilpasses det enkelte barn og foreldre.

16 Fluorlakk på risikoflater hos barn 2-18 år ved hver konsultasjon Anbefaling Vi anbefaler at risikoflater i primære og permanente tenner på barn 2-18 år pensles med fluorlakk hver gang de undersøkes eller behandles. Risikoflater er: Nyerupterte tenner i sidesegmentene Okklusal- og approksimalflater i molarregionen Flater med initialkaries (non-operativ behandling) Anbefalingen vil medføre at barn med høy risiko for karies får pensling hyppigere enn barn med lav kariesrisiko.

17 Fissurforsegling av permanente molarer tidligst mulig etter erupsjon Anbefaling Vi anbefaler at permanente molarer fissurforsegles tidligst mulig etter full erupsjon. Fissurforsegling kan unnlates hos barn med lav risiko for utvikling av karies. Fissurforsegling krever optimal tørrlegging. Forsegling med glassionomer eller pensling med fluorlakk kan vurderes i tilfeller der resinbasert materiale ikke kan benyttes på grunn av fuktighet. Fissurforseglede tenner må følges opp regelmessig for å sikre intakt forsegling. Nylagte fissurforseglinger bør pusses med pimpesten for å minske eksponering for uherdet monomer fra overflaten av fissurforseglingen (NIOM).

18 Fissurforsegling av permanente molarer tidligst mulig etter erupsjon Begrunnelse Det er god forskningsbasert dokumentasjon for at fissurforsegling har kariesforebyggende effekt i okklusale flater på permanente molarer. Kunnskapsgrunnlaget er begrenset når det gjelder ulikhet i kariesforebyggende effekt av resinbasert materiale sammenlignet med glassionomer. Retensjon av resinbasert materiale er dokumentert å være bedre enn for glassionomer. Fissurforsegling gir langtidseffekt over flere år.

19 Munnundersøkelse ved 1-og 2-års alder Anbefaling Vi anbefaler at barn får tann- og munnundersøkelse ved 1- og 2-års alder og at undersøkelsen foretas på helsestasjonen av helsesøster eller lege. Barn som har behov bør henvises til tannhelsetjenesten. Anbefalingen forutsetter et godt og strukturert samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og helsestasjonen. Tannhelsetjenesten bør gi ansatte på helsestasjon opplæring og veiledning.

20 Munnundersøkelse ved 1-og 2-års alder Begrunnelse En systematisk oversikt som inkluderer to studier fant at helsepersonell med opplæring kunne identifisere småbarn med karies med tilnærmet samme presisjon som tannhelsepersonell. I tillegg er anbefalingen basert på ekspertvurderinger fra arbeidsgruppen: Det er naturlig at tannhelse innlemmes i helsestasjonskontrollene som en del av barnets helse. Helsesøster har forbyggende kompetanse og har allerede en relasjon til barnet og familien som er nyttig i vurderingen av risiko og tiltak. Barn og familier med helseproblemer eller andre utfordringer, er ofte utsatt for tannsykdom. Risikokofaktorene for utvikling av karies og andre sykdommer er stort sett sammenfallende.

21 Munnundersøkelse ved 1-og 2-års alder Vedlegg (lenker) Beskrivelse av hvordan undersøkelse bør gjennomføres Henvisningskriterier: Synlig belegg eller karies Kroniske sykdommer Sukkerholdig drikke om natten Innvandrerbakgrunn Risikofamilier Nasjonal kvalitetsindikator for andelen 2-åringer som er henvist til tannhelsetjenesten

22 Risikopasienten 20% av barn og ungdom har 80% av alle kariøse tenner Småtannundersøkelsen år 10% av barna hadde 60% av alle kariøse tenner 30% av barna hadde 95% av alle kariøse tenner

23 Kariesrisikovurdering ved hver undersøkelse av barn Anbefaling Vi anbefaler å vurdere barnets kariesrisiko ved hver tannundersøkelse før det fastsettes intervall til neste undersøkelse.

24 Kariesrisikovurdering ved hver undersøkelse av barn Anbefaling Forhold som vektlegges ved vurderingen er: nåværende og tidligere karieserfaring tannalder tannmorfologiske avvik og mineraliseringsforstyrrelser hyppig inntak av sukkerholdig mat og drikke tannpussevaner bruk av fluor saliva-sekresjon medikamentbruk langvarige helseutfordringer barnets/foreldrenes kunnskap, motivasjon og holdninger til tannhelse

25 Undersøkelse Lav risiko Middels risiko Høy risiko Behandling Operativ non operativ Forebyggende basispakke Forebyggende basispakke Forsterket basispakke Forebyggende basispakke Forsterket basispakke Tilleggsprofylakse Lav risiko Middels risiko Høy risiko

26 Kariesrisikovurdering ved hver undersøkelse av barn Begrunnelse Forskningsbasert dokumentasjon viser at det er mange forhold som har betydning for kariesutvikling hos barn, men det er begrenset dokumentasjon på hvor godt kariesprediksjon virker. Kariesprediksjon er vist å fungere best hos førskolebarn, og modeller som inkluderer både sosiodemografiske faktorer og etiologiske faktorer har best treffsikkerhet. Tidligere karieserfaring er den enkeltprediktoren som fungerer best. Sukkerkonsum alene er vist å ha mindre betydning for kariesutvikling hos skolebarn enn hos førskolebarn. Nylig frembrutte molarer har størst risiko for å utvikle karies de første 2-4 år etter frembrudd, og dette bør tas med i kariesrisikovurderingen. Erfaring har vist at tannpussevaner og bruk av fluor, saliva-sekresjon, medisinsk bakgrunn og grupper med innvandrerbakgrunn er forhold som bør vektlegges ved kariesrisikobedømmelse

27 Undersøkelse av barn ved bestemte aldre Anbefaling Vi anbefaler at barn undersøkes ved følgende aldre: 1 år-2 år-3 år-5 år-8/9 år-12 år-15 år-18 år 18 år 15år 12 år 8/9år Undersøkelsesintervall bør fastsettes etter individuell risikovurdering. Det anbefales at undersøkelsesintervallene maksimalt er 24 måneder 1 år 2 år 5 år 3 år

28 Undersøkelse av barn ved bestemte aldre Begrunnelse Sikre tidlig diagnostikk av karies og avdekke tannerupsjonsproblemer og agenesier. Intervaller lengre enn 24 måneder anbefales ikke siden pasienters livsstil og sykdomsrisiko kan endre seg, og siden det er andre forhold enn karies som må vurderes hos barn og unge Regelmessig oppfølging av barn og unge ligger til grunn for tannhelsetjenesten. Viktig å gripe inn i kariesprosessen så tidlig som mulig og hindre at karies utvikles. Bestemte årskull anbefales (3,5,12, 15 og 18 år) selv om den faglige indikasjonen tilsier et aldersintervall. Begrunnelsen for dette er å øke kvaliteten på rapporterte tannhelsedata.

29 Involvering og samarbeid med barnets familie Anbefaling Vi anbefaler å involvere foreldrene særskilt der barnet har mye karies eller økt kariesrisiko. Legg vekt på god kommunikasjon og tett oppfølging Gi søsken spesiell oppmerksomhet. Gi opplæring og instruksjon i tannpuss inntil barnet/foresatte behersker dette. Vurder å henvise til/rådføre med spesialist i pedodonti.

30 Praktisk informasjon - utdyping Målet er å endre tannhelsevanene gjennom god kommunikasjon og tett kontakt med foreldrene Registrer og journalfør tannhelsevanene (tannpuss, gotterivaner og lignende) ved oppstart og underveis Barn 0-3 år: Helsestasjonen er arena. Her anbefales at helsestasjonen - gir informasjon og veiledning om hvordan barnets tannhelse kan ivaretas. - lærer opp foreldrene til å pusse barnets tenner når første tann er kommet Den offentlige tannhelsetjenesten skal sørge for at helsesøster har nødvendig kunnskap og ferdigheter. Et formalisert samarbeid mellom tannhelsetjenesten og helsestasjonen anbefales (lenke til egen anbefaling) Barn 0-6 år: er særlig avhengig av foreldrene, det legges et grunnlag for senere oral helse Barn 7-15 år: intervensjoner mot barnet kan være hensiktsmessig avhengig av alder og modenhet Barn år: intervensjoner gjøres mot barnet (juss)

31 Involvering og samarbeid med barnets familie Begrunnelse Anbefalingen er begrunnet i arbeidsgruppens ekspertgruppevurderinger. Erfaring og forskningsbasert kunnskap tilsier at foresatte er viktige for å få etablert gode tannhelsevaner hos barna. Det må derfor sørges for at disse får korrekt og god informasjon om dette under svangerskapet og mens barna er små og tennene bryter frem. For risikobarn er det avgjørende at foresatte involveres i arbeidet med å redusere risikoen. Familie involveres.

32 Høy oppmerksomhet mot barn med innvandrerbakgrunn anbefaling: Anbefaling Vi anbefaler å ha høy oppmerksomhet mot barn med innvandrerbakgrunn og tett oppfølging av de med som har behov. Identifiser individer eller grupper med tannhelseutfordringer Iverksett individrettede og/eller grupperettede tiltak Legg stor vekt på god kommunikasjon og samarbeid med foreldrene. Gi det enkelte barn og foreldre tett oppfølging for å etablere gode tannhelsevaner. Ha sterk fokus på praktisk opplæring i tannpuss og kostholdsinformasjon Kvalifisert tolk skal benyttes hvis barn/foreldre har begrensede norskkunnskaper. Barn skal ikke benyttes som tolk (lenke til veileder) Tilrettelegg for de som har særlige utfordringer

33 Praktisk informasjon - utdyping Det er viktig å komme tidlig i kontakt med barn og foreldre. Det kan oppnås ved følgende tiltak: Strukturert samarbeid med statlige mottak, flyktningkontor og innvandrermiljøer lokalt Strukturert samarbeid med helsestasjoner for tidlig avdekking og oppfølging Samarbeid med fastleger og øvrig helsetjeneste slik at pasienter i målgruppene henvises til den offentlig tannhelsetjenesten Gode møter med barn og foreldre bør tilstrebes for å oppnå gjensidig tillit. Det handler mye om god informasjon og kommunikasjon. Gjensidig tillit og respekt er nøkkelord. Ha sterk fokus på praktisk opplæring i tannpuss og kostholdsinformasjon. Både barn og foreldre bør læres opp. Tiltakene bør gjøres intensivt til tannhelseatferden er god. Det er store forskjeller mellom innvandrergrupper og innad i innvandrergruppene, avhengig av utdanning, norskkunnskaper, sosioøkonomisk status, botid i landet etc. Tilrettelegging er viktig overfor de som har særlige utfordringer. Innvandrere med kort botid har mindre kunnskap om helsetjenesten og det norske systemet, og kan trenge mer tilrettelagt informasjon.

34 Høy oppmerksomhet mot barn med innvandrerbakgrunn Begrunnelse Innvandrere er en sammensatt gruppe, og det er sosiale ulikheter blant innvandrere på samme måte som blant innfødte nordmenn. Kunnskap om tannhelsen i ulike innvandrergrupper er mangelfull. Grupper av barn med innvandrerbakgrunn har større risiko for å ha høy forekomst av, eller økt risiko for å utvikle, tannsykdom.

35 Høy oppmerksomhet mot barn av foreldre med alvorlig sykdom, rus- eller psykiske lidelser Anbefaling Vi anbefaler å ha høy oppmerksomhet mot av barn av foreldre med alvorlig somatisk sykdom eller skade, psykisk sykdom eller rusmiddelavhengighet. Gi tett oppfølging av de som har behov Delta i eksisterende fora for tverrsektorielt samarbeid fastlegen har en nøkkelrolle Arbeid for at helsestasjon, fastleger, voksenpsykiatrisk poliklinikk og annet helsepersonell henviser barna til tannklinikken. Vær oppmerksom på opplysningsplikten til barnevernstjenesten (Lenke til anbefaling)

36 Praktisk informasjon - utdyping Barn av foreldre med slike lidelser har høy risiko for å utvikle karies, hvis foreldrene ikke evner å sørge for at barna opprettholder gode tannhelsevaner. Lenke til aktuelle anbefalinger om oppfølging Det tverrfaglige samarbeidet for å hjelpe barna er sentralt. Det er et mål at helsestasjon, fastleger, voksenpsykiatrisk poliklinikk og annet helsepersonell som er i kontakt med foreldrene får kunnskap om barnas kariesrisiko og kan henvise dem til tannklinikken. Helsepersonell har en lovmessig plikt til å bidra til at mindreårige barn ivaretas (lenke til Helsepersonelloven 10). Fastlegen har en nøkkelrolle i helsetjenesten og er en viktig samarbeidspartner. Det kan også være aktuelt for tannklinikken å sende bekymringsmelding til barnevernstjenenesten.

37 Høy oppmerksomhet mot barn av foreldre med alvorlig sykdom, rus- eller psykiske lidelser Begrunnelse Arbeidsgruppens erfaring er at barn som har vanskelige forhold hjemme kan være i risikosonen når det gjelder å utvikle tannsykdom. Dersom tannhelsetjenesten blir kjent med slike forhold er det grunn til å ha en økt oppmerksomhet og tettere oppfølging av barna. Den tverrfaglige kommunikasjonen med øvrig helsetjeneste, spesielt fastlegen, er sentral

38 Motiverende samtale for å endre tannhelseatferd Anbefaling Dersom det avdekkes uheldig tannhelseatferd hos barn eller foresatte anbefales metoden motiverende samtale (MI) for å forsøke å endre atferden. Samtalen retter seg mot foresatte og/eller barnet avhengig av barnets alder, modenhet og eventuelt andre forhold. Anamnese og kliniske funn som del av undersøkelsen danner basis for tiltakene.

39 Motiverende samtale for å endre tannhelseatferd Begrunnelse Det er begrenset forskningsbasert kunnskap om effekt av tiltak for å fremme gode tannhelsevaner og endre ugunstig tannhelseatferd. Den metoden som er mest brukt for å endre tannhelseatferd er Motiverende samtale (MI). Selv om det er begrenset dokumentasjon på effekt av metoden for å forebygge karies, er det en metode som tar utgangspunkt i årsaker til sykdom, pasientens situasjon og ønske og mulighet til å endre tannhelseatferd. Metoden er relativt utbredt i tannhelsetjenesten, og er gjenkjennbar for mange. Erfaringen med metoden er gode i forhold til å endre tannhelsevaner.

40 Motiverende samtale for å endre tannhelseatferd Praktisk info/lenker Småbarn 0-3 år: Helsestasjonen er primær arena. Småbarn 3-6 år: Tannklinikken er primær arena Barn 7-11 år: samtale både med foreldrene og med barnet avhengig av dets modenhet. Barn år: samtale med barnet, og med foreldrene ved behov. Foreldrene skal i utgangspunktet informeres. Barn år: samtale med barnet. Foreldrene involveres hvis det er nødvendig for at de skal kunne ivareta foreldreansvaret Helsedirektoratet anbefaler motiverende samtale som metode for endring av uheldig helseatferd. Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF har laget en film om hvordan tannhelsepersonell kan motivere pasienten til å ivareta sin tannhelse (youtube.com).

41 Standardisert prosedyre ved munnundersøkelser av barn og unge Anbefaling den gode undersøkelsen Vi anbefaler at tannhelsepersonell følger en standardisert prosedyre ved alle undersøkelser av barn og unge.

42 Standardisert prosedyre ved munnundersøkelser av barn og unge Den gode undersøkelsen kjennetegnes ved: En grundig anamnese av medisinske, sosiale og odontologiske forhold, samt en ekstraoral og intraoral undersøkelse av tenner, munn og kjever. Informasjon om basisforebyggelse (tannpuss, fluorbruk og kostholdsinformasjon). Informasjonen tilpasses det enkelte barn/ foresatte. Dette danner grunnlag for, ved behov, diskusjon med pasienten og/eller foresatte om betydningen av endring av uheldig tannhelseatferd (ved behov for atferdsendring benyttes Motiverende samtale, jf anbefalingen om atferdsendring). Vurdering av risikofaktorer (se skjema/sjekkliste for kariesrisikovurdering) som kan påvirke pasientens oral helse og risikofaktorenes betydning for fastsettelse av individuelle undersøkelsesintervall. Vurdering av behovet for henvisning Oppmerksomhet på om barnet kan være utsatt for mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt Mal for «den gode undersøkelse» / inkludert aldersrelatert sjekkliste anbefales benyttet.

43 Standardisert prosedyre ved munnundersøkelser av barn og unge Begrunnelse I forskningsbasert kunnskapsgrunnlag, basert på to retningslinjer er det dokumentert at karies og feil i tannutvikling og tannerupsjon er de største utfordringer for barn og unge. Viktige elementer i undersøkelsen er derfor vurdering av eksisterende sykdom (karies) hos barn og unge og deres risiko for fremtidig kariesutvikling. I tillegg, systematisk oppfølging av tannerupsjon og bittutvikling er viktig for å forebygge komplikasjoner og bør derfor inkluderes i alle undersøkelser. Bruk av aldersrelatert sjekkliste medfører sannsynligvis mindre variasjon mellom klinikere. Praktisk info/lenker Skjema for risikovurdering Mal for «den gode undersøkelsen» Aldersrelatert sjekkliste

44 Standardisert prosedyre ved munnundersøkelser av barn og unge Anbefaling Vi anbefaler at tannhelsepersonell følger en standardisert prosedyre ved alle undersøkelser av barn og unge. Den gode undersøkelsen kjennetegnes ved: En grundig anamnese av medisinske, sosiale og odontologiske forhold, samt en ekstraoral og intraoral undersøkelse av tenner, munn og kjever. Informasjon om basisforebyggelse (tannpuss, fluorbruk og kostholdsinformasjon). Informasjonen tilpasses det enkelte barn/ foresatte. Dette danner grunnlag for, ved behov, diskusjon med pasienten og/eller foresatte om betydningen av endring av uheldig tannhelseatferd (ved behov for atferdsendring benyttes Motiverende samtale, jf anbefalingen om atferdsendring). Vurdering av risikofaktorer (se skjema/sjekkliste for kariesrisikovurdering) som kan påvirke pasientens oral helse og risikofaktorenes betydning for fastsettelse av individuelle undersøkelsesintervall. Vurdering av behovet for henvisning Oppmerksomhet på om barnet kan være utsatt for mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt Mal for «den gode undersøkelse» / inkludert aldersrelatert sjekkliste anbefales benyttet.

45 Standardisert prosedyre ved munnundersøkelser av barn og unge Begrunnelse I forskningsbasert kunnskapsgrunnlag, basert på to retningslinjer er det dokumentert at karies og feil i tannutvikling og tannerupsjon er de største utfordringer for barn og unge. Viktige elementer i undersøkelsen er derfor vurdering av eksisterende sykdom (karies) hos barn og unge og deres risiko for fremtidig kariesutvikling. I tillegg, systematisk oppfølging av tannerupsjon og bittutvikling er viktig for å forebygge komplikasjoner og bør derfor inkluderes i alle undersøkelser. Bruk av aldersrelatert sjekkliste medfører sannsynligvis mindre variasjon mellom klinikere. Praktisk info/lenker Skjema for risikovurdering Mal for «den gode undersøkelsen» Aldersrelatert sjekkliste

46 Mishandling, omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn Anbefalinger - pålegg 1. Opplysningsplikt til barnevern og politi (helsepersonelloven 33 og 31). 2. Fysiske tegn på mishandling, overgrep og omsorgssvikt av barn 3. Tegn i barnets munn på mishandling eller overgrep 4. Psykiske signaler om mishandling eller overgrep mot barn 5. Tegn på manglende ivaretakelse av barnet omsorgssvikt 6. Bekymringsmeldinger skal dokumenteres og journalføres (Journalforskriften) 7. Gode rutiner - Internkontroll som sikrer at lovkrav følges (Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 3) 8. Opplæring og vedlikehold av kompetanse (Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 3)

47 Ikke møtt Sjekk addresse og tlf Forsøk å ta telefonisk kontakt Dersom ikke kontakt send «ikke møtt brev 1» Ikke møtt Ingen kontakt 4 uker 4 uker Forsøk å ta telefonisk kontakt Dersom ikke kontakt send «ikke møtt brev 2» (varsel) Ikke møtt Ingen kontakt Send bekymringsmelding til barnevernet Ny innkalling 6 mnd

48

49

50 Some surfaces have higher risk for caries progression Median survival time = number of years to 50 % of lesions has progressed from grade 3 to 4 The lower number, the higher progression Mejare et al 1999

51 Non-operativ kariesbehandling Anbefalinger Tannpuss minst 2 X pr dag Ved manglende tannpuss Fissurforsegling over initiale kariesangrep Fluorlakk av initiale kariesangrep minst 2 X pr år Fluorskyll Fluorgel Fluortabletter Kombinasjoner av tiltak Tanntråd

52 Forslag til endring i rapportering Antall tenner og antall personer med initialkaries (Nå rapporteres kun karies som krever fyllinger) Tannhelsedata i flere indikatorårskull, dvs 3- og 15 år (nå rapporteres 5-, 12- og 18 år) Barn i alle indikatorkull som har mye karies Antall tannlegespesialister i de 7 ulike spesialitetene i den offentlige tannhelsetjenesten (obs. pedodonti)

Retningslinjer for tannhelsetjenester til barn og ungdom.

Retningslinjer for tannhelsetjenester til barn og ungdom. Retningslinjer for tannhelsetjenester til barn og ungdom. Norsk Tannvern 18.april 2016 Organisering Helsedirektoratet (Prosjekteier) Prosjektleder Ragnhild Elin Nordengen Arbeidsutvalg Ivar Espelid, Lars

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Disposisjon Generelt om nasjonale faglige retningslinjer Om retningslinjen Tannhelsetjenester

Detaljer

Tilbakemeldingsskjema. Vennligst gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist fredag den 15. april 2016 Send på e-post til postmottak@helsedir.

Tilbakemeldingsskjema. Vennligst gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist fredag den 15. april 2016 Send på e-post til postmottak@helsedir. Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring 16/3440 Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon 0-5 år og fellesdel for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Vennligst gi tilbakemeldinger

Detaljer

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Rigmor Moe Folkehelsekoordinator, tannhelsetjenesten i Akershus Dagens tema: Tannhelse for ulike aldersgrupper

Detaljer

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre

Detaljer

Rådslag om TannBarn 27.8.2015 kommentarer fra tilhørerne

Rådslag om TannBarn 27.8.2015 kommentarer fra tilhørerne Rådslag om TannBarn 27.8.2015 kommentarer fra tilhørerne Oversikt over deltakere sist i referatet Tannpuss: - Ikke skrive «minst 2 ganger» - Pusse morgen og kveld? Ikke alle enige i dette, ikke tidfeste,

Detaljer

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen Oppfølgingskonferanse 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar Få munnen tilbake til kroppen Rådgiver Arnhild Sunde Seim og ledende tannpleier Hilde Søberg Tannhelsetjenesten i Hedmark Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

Gruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd

Gruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd Faglige tema Retningslinjer Merknader Innkallingsintervall Gruppe a, c1, c2, d og f 18 mnd. Gruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd Ekstrainnkalling for risikopasienter etter individuell vurdering;

Detaljer

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre Tannhelsetilbudet i Norge Privat del ca 2/3 av alle tannleger arbeider privat Offentlig del drives av fylkeskommunen, og har lovpålagte

Detaljer

Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom. Forum 12.6.2013

Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom. Forum 12.6.2013 Veileder Gode tannhelsetjenester til barn og ungdom Forum 12.6.2013 Oppdraget I Arbeidsutvalg oppnevnt av Helsedirektoratet. Første møte 15. mai 2012. Oppdrag å lage utkast til veileder (eventuelt retningslinjer)

Detaljer

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14 Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik Sykehusprosjektet 2010-2012 SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM BARNEAVDELINGEN OG HABILITERINGSSENTERET

Detaljer

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar En annerledes fagdag: Rus- og psykisk helse en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar Førebyggande tannhelse Anfinn Valland Overtannlege Gruppe C1 Eldre, uføre og kronisk syke

Detaljer

Gruppe d innkalles etter intervall innen det året de fyller 20 år, alternativt sendes tilbudsbrev (jfr. mal i OPUS).

Gruppe d innkalles etter intervall innen det året de fyller 20 år, alternativt sendes tilbudsbrev (jfr. mal i OPUS). Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkestannlegen (oppdatert etter Overtannlegemøte 11.6.2012) Faglige tema Retningslinjer Merknader Innkallingsintervall Gruppe a, c1, c2, d og f 18 mnd. Gruppe d innkalles

Detaljer

Faglige retningslinjer for distriktstannklinikkene i den offentlige tannhelsetjenesten (26.10.2012)

Faglige retningslinjer for distriktstannklinikkene i den offentlige tannhelsetjenesten (26.10.2012) Faglige tema Retningslinjer Merknader Innkallingsintervall Gruppe a, c1, c2, d og f 18 mnd. Gruppe d innkalles etter intervall innen det året de fyller 20 år, alternativt sendes tilbudsbrev (jfr. mal i

Detaljer

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten

Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Samfunnsodontologisk forum i Molde 5. juni 2008 Overtannpleier Eva Rydgren Krona Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Gjør r vi tingene slik vi alltid har gjort dem,

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Tannhelse. Forebygging og nye regler

Tannhelse. Forebygging og nye regler Tannhelse Forebygging og nye regler Erfaringskonferanse Kragerø, 5.12.2014 Tannhelsetjenesten Hvem er vi? Lov om tannhelsetjenesten Todelt ansvar: 1. Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester,

Detaljer

Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og tannhelsetjenesten

Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og tannhelsetjenesten Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og tannhelsetjenesten NFP-seminar 15.-16.november 2012 Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver Helsedirektoratet 16.11.2012 1 Disposisjon Kvalitet og pasientsikkerhet

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Fluorprofylakse. Fluorens rolle i odontologien og retningslinjer for bruk i Norge. Maria Kristine Valan og Catharina Bendiksen

Fluorprofylakse. Fluorens rolle i odontologien og retningslinjer for bruk i Norge. Maria Kristine Valan og Catharina Bendiksen Institutt for klinisk odontologi Fluorprofylakse Fluorens rolle i odontologien og retningslinjer for bruk i Norge " Maria Kristine Valan og Catharina Bendiksen Masteroppgave i odontologi juni 2015 Veileder:

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

Samarbeidsavtale. mellom barnevernstjenesten og Tannhelse Rogaland FKF

Samarbeidsavtale. mellom barnevernstjenesten og Tannhelse Rogaland FKF Samarbeidsavtale mellom barnevernstjenesten og Tannhelse Rogaland FKF Samarbeid mellom Barnevernstjenesten og Tannhelse Rogaland FKF. Tannhelsetjenesten har meldeplikt til barnevernstjenesten. FN sin

Detaljer

Årsmelding for tannhelsetjenesten 1999 og 2000

Årsmelding for tannhelsetjenesten 1999 og 2000 Årsmelding for tannhelsetjenesten 1999 og 2000 IK-2758 Oslo 15. november 2001 Innhold: 1.Innledning 2. Grunnlaget for årsmeldingen 3. Resultater 3.1 Personell 3.2 Omfangsdata 3.3 Tannhelsedata 3.4 Økonomidata

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø

Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Bergen 2. mai 2011 Ingfrid Vaksdal Brattabø Tanntastisk er tilrettelagt for 8. klasse og utarbeidd av: Tannhelsepersonell i Rogaland Lektor ved Håvåsen skole HEMIL senteret i Bergen Gjennomført fyrste

Detaljer

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 Bakgrunn: Tannhelsestatistikk og SiC-indeks for 12-åringer i Eidsvoll og Hurdal kommuner viser at mange har karieserfaring. Kariesstatistikken

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Kariesbehandling i 2011. En ny måte å tenke på?

Kariesbehandling i 2011. En ny måte å tenke på? Kariesbehandling i 2011. En ny måte å tenke på? Professor emeritus Magne Raadal Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo 1966 Nytt odontologibygg, Universitetet i Bergen og DOT Hordaland 2012 Hva

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark Høstkonferanse for helse- og omsorgstjenesten i Telemark Vraadal 1.-2. oktober 2013 Den off. tannhelsetjenestens mandat:

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Matteus. 25 kap. 29 vers

Matteus. 25 kap. 29 vers Matteus-effekten: De som har mye skal få mer. Kariesepidemiologi blant barn og unge. NFP-Vårmøte Bergen, 25. mars 211 Matteus. 25 kap. 29 vers For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha i overflod...

Detaljer

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering

PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Ønsket forbedring/hensikt Organisering PROSJEKT BORGEN Bakgrunn: Tannhelsestatistikk viser at småbarn i Borgen krets, Asker kommune, har mer karies enn barn på samme alder i andre kretser ved tannklinikken. Dette er særlig synlig på statistikken

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

Hvordan ser 12-åringenes tenner ut?

Hvordan ser 12-åringenes tenner ut? F AGARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid 2006; 116: 152 6 Nina J. Wang, Katrine Instefjord Nodeland og Huong Thanh Truong Hvordan ser 12-åringenes tenner ut? Karieserfaring i det permanente tannsett Antall tenner

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Universitetet i Bergen Odontologisk fakultet

Universitetet i Bergen Odontologisk fakultet Universitetet i Bergen Odontologisk fakultet Fellesbygget: Tannpleierutdanningen Biomaterialer/Bivirkningsgruppen Odontologi PKI Allt är inte karies Innkallingsintervaller Magne Raadal, Odontologisk institutt

Detaljer

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

FLUOR TANNHELSE 0,25

FLUOR TANNHELSE 0,25 FLUOR 0,25 Innledning Vi ønsker med denne brosjyren å gi råd for å opprettholde en god tannhelse ved parkinson. Brosjyren begynner med generell informasjon som gjelder alle, og tar deretter for seg spesielle

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Kariesaktivitet ved toårsalder

Kariesaktivitet ved toårsalder F AGARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid 2009; 119: 214 19 Guro W. Stordahl og Nina J. Wang Kariesaktivitet ved toårsalder Karies, plakk og tannhelsevaner hos en gruppe toåringer i Oslo Barn i Norge kalles inn

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering

Selvmordsrisikovurdering Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt

Detaljer

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - en del av din hverdag Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Info til regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.12 Fylkestannlege Berit Binde Oppdrag fra Tannhelseforetakets styre: Lage en plan

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt:

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt: Metodebok: Helsestasjonen Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt: Prosedyre: Oppfølging av risikoutsatte barn Neste revisjon: Ansvarlig for neste revisjon: Leiande helsesøster.

Detaljer

Morgendagens pasienter

Morgendagens pasienter Morgendagens pasienter Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet emc@helsedir.no 1 Voksne skaper vennskap sammen Folkehelseutfordringer barn og unge Trafikk og drukningsulykker er de

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Nye a rtikler som publiseres 26.1 1.201 5 i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Nye a rtikler som publiseres 26.1 1.201 5 i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Nye a rtikler som publiseres 26.1 1.201 5 i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Beboe re på sykehjem vurdert av lege siste 12 måneder...... 2 Beboere på sykehjem vurdert

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Tannhelsetjenester til innsatte ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Hvordan tannhelsetjenesten er organisert når det gjelder innsatte i fengsel Aktuelle

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Rådmannen Vår dato Vår referanse 17.09.2013 2012/1302-9860/2013 Arkivkode: F40/&00 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Karin Friborg Berger, tlf 77722050 13.05.13

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Prosjektskisse DIAHELSE II 1

Prosjektskisse DIAHELSE II 1 DiaHelse II ETABLERING AV LOKALT MESTRINGSTILBUD TIL KVINNER MED IKKE VESTLIGE INNVANDRERBAKGRUNN DiaHelse er et prosjekt for å bedre helsetilstanden for kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes

Detaljer

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid,

1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, ø 1.1 Forskrift om fastlegeordning i kommunene Kapittel 1. Formål og definisjoner 1 Formål Fonnålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær Bistå skolene med tiltakskjede som ivaretar den

Detaljer

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører

Detaljer

Prader-Willi syndrom (PWS) og tannhelse

Prader-Willi syndrom (PWS) og tannhelse Prader-Willi syndrom (PWS) og tannhelse Rønnaug Sæves Lovisenberg Diakonale sykehus Oslo. Lillehammer 3 november 2011. side 1 PWS - historikk Beskrevet første gang i 1956 av Prader-Labhart- Willi Kasus-rapporter

Detaljer

Helsestasjonsperm. Østfold fylkeskommune. Tannhelsetjenesten

Helsestasjonsperm. Østfold fylkeskommune. Tannhelsetjenesten Helsestasjonsperm Østfold fylkeskommune Tannhelsetjenesten INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord innledning 2. Kort presentasjon av Tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten gir tilbud til 3. Nyttig informasjon Sjeldne

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Den forventede levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige

Detaljer

Samfunnsodontologisk forum 2015

Samfunnsodontologisk forum 2015 Samfunnsodontologisk forum 2015 Svein Lie divisjonsdirektør, primærhelsetjeneste 16.06.2015 1 UTVIKLINGSBILDET Politisk Administrativt Aktørene 16.06.2015 2 HOD Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Klinisk undersøkelse av 2-åringer på tannklinikk

Klinisk undersøkelse av 2-åringer på tannklinikk V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid 2010; 120: 1050 4 Sissel Grønning Haram og Nina J. Wang Klinisk undersøkelse av 2-åringer på tannklinikk Oppfølging etter 1,5 år Barn i Norge kalles inn til

Detaljer

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Oppdraget Lage et overordnet strategisk dokument som beskriver: Utviklingstrekk Hovedutfordringer

Detaljer

Tannhelsetjenesten og Folkehelsearbeidet

Tannhelsetjenesten og Folkehelsearbeidet TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten og Folkehelsearbeidet Skien og Porsgrunn 27.-28. November 2012 Samhandlingsreformen Jonas Gard Støre: - Samhandling innebærer at vi løser oppgavene bedre og mer

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

Ekstraksjoner og pulpabehandling på grunn av karies i permanente tenner hos barn og unge

Ekstraksjoner og pulpabehandling på grunn av karies i permanente tenner hos barn og unge F AGARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid 2004; 114: 228 32 Nina J. Wang og Jan Th. Schiøth Ekstraksjoner og pulpabehandling på grunn av karies i permanente tenner hos barn og unge Omfang og årsaker Hensikten

Detaljer

Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012

Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012 Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer