Innhald Begrepsavklaring Tannhelsetenester Samarbeid mellom flyktningtenesta, asylmottak og tannhelsetenesta Bruk av tolk...

Transkript

1 1

2 Innhald Innhald... 2 Begrepsavklaring... 3 Tannhelsetenester... 3 Samarbeid mellom flyktningtenesta, asylmottak og tannhelsetenesta... 4 Bruk av tolk... 5 Ved første besøk pa tannklinikken... 5 Ved behandling, helsefremmande og førebyggande tiltak:... 6 Korleis gjennomføre ein tolka samtale:... 6 Informasjonsmateriell og undervisning... 6 Undervisningsmateriell:... 6 Barn med innvandrarbakgrunn... 8 Lover og nasjonale føringar som styrer arbeidet... 8 Samarbeidsavtale

3 Begrepsavklaring Asylsøkar; ein person som kjem til Norge på eigenhand og ber om vern. Personen kan få mellombels opphald under søknadsprosessen. Dersom søknaden blir godkjent, får søkaren status som flyktning. Flyktning; ein person som fyller krava til vern, og har fått opphaldsløyve i Norge og er busett i ei kommune. Kvoteflyktning; Person som oppfyller FNs flyktningkonvensjon, og som Norge tar imot etter førespurnad frå FN. Blir busett direkte i ei kommune. Opphald på humanitært grunnlag; Opphaldsløyve på grunn av sterke menneskelege omsyn eller særleg tilknyting til Norge. Til dømes einsleg mindreårige og personar utsatt for menneskehandel. Tannhelsetenester Fylkeskommunen skal sørge for at nødvendig tannhelsehjelp er tilgjengeleg for alle som bur eller mellombels oppheld seg i fylket, herunder flyktningar, asylsøkarar og familiegjenforeinte. Den offentlege tannhelsetenesta har ansvar for å skaffe seg ei oversikt over desse gruppene dei har ansvaret for. Følgande grupper har rett på nødvendig tannhelsehjelp i den fylkeskommunen der dei bor eller midlertidig oppheld seg, jf. tannhelsetjenesteloven 1-3: Barn og ungdom frå fødsel til og med det året dei fyller 18 år Psykisk utviklingshemma i og utanfor institusjon Grupper av eldre, langtidssjuke og uføre i institusjon og heimesjukepleia Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret (19-20-åringar har rett til behandling med 75% reduksjon i dei takstane som gjeld for betalande pasientar) Andre ikkje-lovpålagde grupper som har rett på gratis tannbehandling: Personar som pga. eit rusmiddelproblem mottar tenester etter Helse og omsorgstenestelova, og personar under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Innsette i fengsel Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere Flyktningar, asylsøkarar og familiegjenforeinte som er omfatta av desse gruppene har rett på nødvendig tannhelsehjelp frå den offentlege tannhelsetenesta. Dette gjeld uavhengig av om dei oppheld seg i mottak eller ikkje. Flyktningar, mottak og asylsøkarar må få kjennskap til kva rettar den enkelte har til nødvendig tannhelsehjelp og førebyggande tenester. Barn på mottak vil ha ei varierande tannhelse, og mange kan ha høg risiko for karies. Tannregulering med fast apparatur er ikkje aktuelt før vedkommande har fått opphaldsløyve og har flytta til permanent bustad. Dersom det er tvil om ein asylsøkar er over eller under 18 år, skal personen behandlast som mindreårig fram til utlendingsmyndigheita har fatta vedtak i personen sin asylsak, og dermed avgjort personen sin alder. 3

4 Samarbeid mellom flyktningtenesta, asylmottak og tannhelsetenesta For å gi eit godt tilbod til denne gruppa, er vi avhengig av gode og forpliktande samarbeidsrutinar mellom tannhelsetenesta og flyktningtenesta og asylmottaka i kommunen for å sikre: at alle barn og unge som flyktning og ved asylmottaka får eit tannhelsetilbod at det blir sett i verk helsefremmande og førebyggande tiltak som fører til betre tannhelse for barn og unge på asylmottak og hos flyktningar og familiegjenforeinte å legge til rette for at barn, unge og føresette er i stand til å ta vare på barnet sin tannhelse å legge til rette for at barn og unge får eit tilbod tilpassa eigne behov å kvalitetssikre tannhelseinformasjonen slik at barn, unge og føresette får eit tilbod tilpassa eige nivå, språk og behov Den offentlege tannhelsetenesta må ha oversikt over barn og unge på asylmottak eller gjennom flyktningtenesta for å kunne gi dei eit tannhelsetilbod. Gjennom eit samarbeid mellom tenesteområda skal tannhelsetenesta få ei oversikt over barn og ungdom som bur på asylmottak, er nyleg busett som flyktning og familiegjenforeinte. Det er utarbeidd ei samarbeidsavtale mellom tenesteområda om rutinar og fordeling av ansvar for korleis tannhelsehjelp og førebyggande tannhelsetenester skal ytast. Samarbeidsavtalen kan lastast ned på: Flyktningar, asylsøkarar og familiegjenforeinte som ikkje høyrer til ei av gruppene som fylkeskommunen gir et oppsøkande tilbod til, må sjølv kontakte tannlege og sjølv dekke utgifter til tannbehandling. I «Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente» pkt , står det om dekning av utgifter til tannbehandling for pasientar som ikkje har rett til tannhelsehjelp i den offentlege tannhelsetenesta. Tannhelsepersonell bør vere merksam på at pasientar som har vore utsett for tortur, kan lide under smerter og ha skader på tenner og i munn, i tillegg til at sjølve tannundersøkinga kan opplevast belastande. Ved dokumentasjon av torturskader skal retningslinjer for helseattester følgast, jamfør helsepersonelloven 15. Dersom det ligg føre dokumentasjon på at pasienten er utsett for tortur, treng ikkje vere spesifikt retta mot munn eller tenner, har vedkommande rett til behandling av TOO teamet. Tilvising skal sendast fylkestannlegens kontor ved Eva Refsnæs. Eventuelle spørsmål skal rettast til Trine Monsen, DTK St Carolus, tlf:

5 Bruk av tolk I mange tilfelle er det nødvendig at kvalifisert tolk hjelper tannhelsepersonell i samband med undersøking og behandling, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven 3-5. Det er helsepersonellet sitt ansvar å vurdere om tolk er nødvendig for å sikre god informasjon og kommunikasjon, og å yte forsvarleg helsehjelp. Det å bruke kvalifisert tolk er viktig for å ta vare på brukaren sin rettssikkerheit. Det blir tilrådd å bruke Nasjonalt tolkeregister: Tolkeportalen.no Utgifter til tolk i samband med tannbehandling til personar som er omfatta av tannhelsetjenesteloven 1-3, eller andre grupper med rett til gratis nødvendig tannhelsehjelp i den offentlege tannhelsetenesta, skal dekkast over den offentlege tannhelsetenesta sitt budsjett. Personar som ikkje er omfatta av desse gruppene, må som hovudregel betale utgiftene til tolk sjølv. I enkelte tilfelle dekker UDI utgiftene (IS-1022 pkt. 2.8). Ved første besøk pa tannklinikken Avklar med flyktningtenesta eller asylmottaket om det er behov for tolketeneste, og bestill tolk i god tid. Bruk av mapper med tannhelseartiklar: Ved første besøk av barn i alderen 3-18 år på tannklinikken, skal vi dele ut ei «start-pakke» med munnstellartiklar gratis, gjerne i samband med tannhelseinformasjon og rettleiing i tann og munnstell. Det er to slag «mapper» Til småbarn frå ca. 3-7 år Til barn og ungdom med blandingstannsett Baby-tannbørster får dei minste på helsestasjonen på lik linje som norsk-fødde barn. Den offentlege tannhelsetenesta gir dette gratis til helsestasjonstenesta. Informasjonsmateriell på 31 forskjellege språk, kan hentast på link; 5

6 Ved behandling, helsefremmande og førebyggande tiltak: Møt pasienten med interesse og respekt Ta det pasienten seier på alvor, ein god relasjon mellom behandlar og pasient kan virke helsefremmande og førebyggande i seg sjølv Eit godt samarbeid fører ofte til ei vellykka behandling Ei vellykka behandling aukar sjansen for at pasienten får tillit til norsk tannhelseteneste (og helseteneste) Samtale om kosthald og livstil Korleis gjennomføre ein tolka samtale: Ver godt førebudd på eigen rolle og eige bodskap Samtalepartnarar skal vende seg direkte til kvarandre, ikkje til tolk eller telefonen ved bruk av telefontolk. Ha augekontakt med pasienten Snakk tydeleg og bruk eit klart språk Ver sakleg og så presis som mogleg, ikkje mange spørsmål eller mange tema på ein gong Ver sensitiv for pasienten sine reaksjonar i tolkesituasjonen Still kontrollspørsmål for å forsikre deg om at samtalepartnaren forstår I «Veileder for kommunikasjon via tolk, for ledere og personell i helse og omsorgstenesta», IS-1924 står det om helse og omsorgspersonell sitt ansvar for tilrettelagt kommunikasjon ved hjelp av tolking, gode råd ved bestilling av tolk og om fjerntolking via skjerm og telefon. Informasjonsmateriell og undervisning Flyktningtenesta i kommunen har eit introduksjonsprogram for flyktningar, og kommunen har også eit ansvar for opplæring i mottak. Mange tema blir tatt opp, og programmet skal minst innehalde norskopplæring, samfunnskunnskap og arbeids,-eller utdanningsretta tiltak. Tannhelsetenesta ønsker at oral helse skal vere eit obligatorisk tema i programmet, der tannhelsepersonell deltek med fagleg informasjon. Tips ved deltaking på introduksjonsprogram/informasjonsmøte: Ved informasjon/undervisning bruker ein gjerne lengre tid enn «normalt», då tolkar ofte må omsette tannhelseinformasjonen. Dette kan vere på fleire språk, så rekn derfor god tid, ca. 1,5-2 timar. Undervisingsmateriell: 6 Sunn start sin undervisning pakke om munnhelse, Powerpoint frå tannhelsetenesta i Møre og Romsdal, med forskjelleg bildemateriell til å sette saman ut frå om det er foreldre, einslege mindreårige eller andre målgrupper. «Veiviser til god tannhelse» omsett til 31 språk. Anna minoritetsspråkleg materiell/brosjyrar frå Norsk Tannvern. Andre anbefalte hjelpemidlar frå tannhelsetenesta.

7 Få informasjon om kven som blir deltakarar på kurset. Om det er foreldre, einslege mindreårige eller begge deler, og kva språk deltakarane har. Kva er relevant å informere om til denne gruppa? Hent aktuelt materiell ut frå målgruppe og språk. Prat seint og tydeleg Bruk eit enkelt språk Gi grunnleggande enkel informasjon, ikkje tenk at noko er kjent Informer til dømes kort om: o tannhelsetenesta som organisasjon o kven som har rett på gratis tilsyn frå den offentlege tannhelsetenesta o rutinar for innkalling på tannklinikk o viktigheten med å møte på tannklinikken til avtalt tid Fagleg tema Vent til tolken har prata ferdig og ev. kjem med spørsmål før du pratar vidare (ein til to setningar før tolken omset). Bruk tid til spørsmål og dialog Ver merksam på at språkleg misforståing kan oppstå Vis forskjellige hjelpemidlar som til dømes: Modell og ulike tannbørster Tanntråd/tannstikkar/interdentalbørste Praktisk visning på modell Fluortannkrem og ev. anna fluortilskot Sukettar Colaflaske e.l. med sukkerbiter for å illustrere mengde med sukker Hugs, alt dette skal brukarane kunne kjenne igjen i butikken. Mange asylsøkarar og flyktningar brukar naturlege produkt for å gjere tennene reine, som eks. Miswak, som er ein kvist som blir brukt som tannbørste eller til å tygge på. Dette er å få kjøpt i dei fleste innvandrarbutikkar. Miswak blir brukt i dei fleste muslimske land, India, Søraust-Asia og enkelte land i Afrika. Det er viktig å påpeike at ein i tillegg må bruke tannbørste og fluortannkrem to gonger dagleg. 7

8 Barn med innvandrarbakgrunn Innvandrarar er ei samansett gruppe, og det er sosial ulikheit mellom innvandrarar på same måte som hos etnisk norske borgarar. Kunnskap om tannhelse i ulike innvandrargrupper kan vere mangelfull. Grupper av barn med innvandrarbakgrunn, og spesielt barn på asylmottak vil ha ei varierande tannhelse, og mange kan ha høg risiko for karies. Det blir tilrådd å ha høg merksemd mot barn med innvandrarbakgrunn og tett oppfølging av dei som har behov. Identifiser individ eller grupper med tannhelseutfordringar Samarbeid ev. med aktuelle samarbeidspartnarar som eks. helsesøster/barnehagar Gi individretta og/eller grupperetta tiltak Legg stor vekt på god kommunikasjon og samarbeid med foreldre Gi tett oppfølging for å få etablert gode tannhelsevanar Ha sterkt fokus på praktisk opplæring i tannpuss og kostinformasjon Bruk kvalifisert tolk dersom behov. Barn skal ikkje nyttast som tolk Lover og nasjonale føringar som styrer arbeidet Lov om tannhelsetjenesten (1983) IS-2540, Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge 0-20 år (2018) IS-1022, Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (sist endra ) IS-1924, Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenesten (2011) Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (sist endra ) Lov om pasient og brukerrettigheter (1999) Lov om helsepersonell (1999) Nasjonal strategi om innvandreres helse «Likeverdige helse- og omsorgstjenester god helse for alle» IMDi, Integreringshttps:// 8

9 Samarbeidsavtale Flyktningtenesta/asylmottaket sitt ansvar: Delta på årlege samarbeidsmøte med tannhelsetenesta. Tannhelsetenesta kallar inn til møte og skriv referat. Om mogleg, vel kontaktperson som er ansvarleg for samhandling med tannklinikken. Informere den offentlege tannhelsetenesta om kva barn (0-20 år), og andre som er omfatta av dei prioriterte gruppene jf. tannhelsetjenesteloven 1-3 bokstav a til e. Informere nye asylsøkarar og flyktningar om rettar og plikter som angår tannhelsetenesta jf. «Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente» (oppdatert ). o Tannregulering med fast apparatur er ikkje aktuelt før vedkommande har fått opphaldsløyve og har flytta til permanent bustad o Personar over 18 år blir belasta for avtalt time sjølv om han ikkje møter til time Informere bebuarane om at dei må ta med til tannklinikken: o Helseinformasjon o Id-kort med DUF-nr Legge inn tannhelse som tema på introduksjonsprogrammet, der tannhelsetenesta får eit fast innslag. Tannhelsetenesta sitt ansvar: Orientere seg om korleis flyktning- og asylmottaka er organisert i sin kommune Kalle inn til årlege samarbeidsmøte, skrive referat frå møte. Sørge for å ha oversikt over asylsøkarar og flyktningar som er omfatta av dei prioriterte gruppene jf. tannhelsetjenesteloven 1-3 bokstav a til e. Gi kvalitetssikra tannhelseinformasjon tilpassa nivå, språk og behov, slik at pasienten/føresette blir i stand til å ta vare på si eiga tannhelse. Dele ut mappe med tannhelseartiklar til pasientar i gruppe a ved første besøk på tannklinikken. Sette i verk helsefremmande og førebyggande tiltak som kan bidra til god tannhelse. Delta på flyktningtenesta/asylmottaket sine introduksjonsprogram med informasjon om oral helse. Bebuarar som fell utanfor prioriterte grupper må sjølv oppsøkje tannlege ved behov. Den offentlege tannhelsetenesta vil så langt det lar seg gjere tilby behandling. Bestille tolketeneste dersom behov. Ved behandling av barn og andre i prioriterte grupper etter tannhelsetenesteloven 1-3, skal utgifter til tolketenesta dekkast av den offentlege tannhelsetenesta. Barn skal ikkje nyttast som tolk, og det er ikkje tilrådeleg å nytte pasienten sin familie og vener som tolk. Dato: Sign: Leiar for flyktningtenesta/asylmottak Dato: Sign: For tannhelsetenesta: Klinikkleiar/overtannlege 9

10 Sist revidert: november