DEL 2 Munn- og tannhelse - Opplæringsdel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DEL 2 Munn- og tannhelse - Opplæringsdel"

Transkript

1 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune DEL 2 Munn- og tannhelse - Opplæringsdel Fag- og kompetanseheving for helsepersonell i kommunal pleie- og omsorgstjeneste 1

2 Innhold Innledning... 3 Munnhulen er viktig for fordøyelsessystemet Hvorfor er munnstell viktig?... 5 Ulike tilstander i munnen... 6 Stell av tannprotese... 7 Prosedyrer for munn- og tannpleie... 8 Anbefalte linker med filmer og opplæring... 8 Munnstellekort... 9 Brukere med egne tenner: Brukere med tannprotese: Brukere som er sengeliggende og hjelpetrengende Viktige observasjoner hos alle pasienter/brukere Tiltak i profil Oppretting av Munn- og tannhelse mappe i Profil Kvalitetssikring Kildehenvisninger... 17

3 Innledning Å ha egne tenner hele livet har ikke alltid vært en selvfølge. Takket være dagens kunnskapsnivå vet befolkningen generelt mye mer om tannsykdommer enn tidligere, og at det nå er mulig å forebygge skader i tenner og tannkjøtt slik at disse ikke oppstår. Mange personer over 40 år har lite hyggelige minner om langvarige og kanskje smertefulle besøk hos skoletannlegen. I dag er situasjonen annerledes. Alle barn har tilbud om gratis tannbehandling frem til de fyller 18 år. Tilbudet gis gjennom den offentlige tannhelsetjenesten hvor tannleger og tannpleiere gjennom sin kunnskap om forebyggende behandling vil kunne hjelpe barna til å ha en god tannhelse. Stadig flere eldre mennesker har egne tenner. Nyere undersøkelser viser at flertallet av alle over 65 år har egne tenner og antallet øker. Økt kunnskap gjør at vi i dag kan forebygge det å miste tenner. Sammen med pasienten kan tannhelsetjenesten og kommunens helse- og omsorgstjeneste legge en plan for hvordan lykkes med dette. Munnhulen er viktig for fordøyelsessystemet. Et godt tannsett gjør det lettere å bearbeide alle typer mat. Tennene er også viktig for utseende og evnen til å snakke normalt, samt å kunne ha et godt sosialt samvær. Enkelte brukere og pasienter innen helse- og omsorgstjenestene er ikke i stand til å stelle tenner og munnhule selv og er helt avhengig av at helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap til å utføre munnstell. Andre trenger noe hjelp, mens noen klarer alt selv.

4 Munn- og tannhelse består av to hefter, opplæringspakke via power-point og film og koffert med anbefalt utstyr. Del 1 forteller og beskriver de prosedyrer som benyttes for å kvalitetssikre at bruker/pasient får det tilbudet som er lovfestet med hensyn til Den offentlige tannhelsetjenesten og hvordan kommunen og tannhelsetjenesten kvalitets sikrer at tilbudet gjennomføres. Heftet viser også til hva personale må gjøre ved avvik. Del 2 beskriver hvorfor munn- og tannpleie er viktig, kort de vanligste munnhuleproblemer og gir enkle råd om nødvendig tiltak inklusiv munnstellekort. I tillegg henviser heftet til produkter anbefalt av tannhelsetjenesten som finnes i 2013 for å utføre og vedlikeholde en god munn- og tannpleie. Power-pointen inneholder notater med utfyllende kunnskapsbasert informasjon for hver foil. En fullverdig opplæring bør inneholde: Gjennomgå og diskutere i grupper Del 1- informasjon Fagdag (kurs eller internundervisning) Opplæringsfilm E-læringsprogram Visning av materiell og utstyr til et godt munn- og tannstell Gjennomgå og diskutere i grupper Del 2-opplæring Fagnettverk for ressurspersoner og DOT Håndhygiene Hansker brukes for å beskytte pasienten mot smitte og for beskyttelse av personalet. Hansker er til ENGANGSBRUK. Vanlig kontakt med pasientene krever ikke hanskebruk. Vurder nødvendigheten av hanskebruken. Ved munnstell er hansker vanlig å bruke. RIKTIG HÅNDHYGIENE ER REN OMSORG.

5 Hvorfor er munnstell viktig? God munn- og tannhygiene er faktisk langt viktigere enn mange tror, og kan ha en stor innvirkning på den generelle helse. Slag og hjerteinfarkt er av de sykdomstilstander som tar flest liv i Norge. Mange av årsakene er godt kjent. Mindre kjent er det kanskje at tannhelsen ser ut til å påvirke sannsynligheten for slag og hjerteinfarkt. God munnhelse har betydning for den generelle helsen da stor bakterievekst i munnen kan føre til infeksjoner som kan spre seg til lunger, spiserør og ut i kroppen via blodet. Bakteriebelegg må derfor fjernes regelmessig fra tenner og slimhinner. Studier tyder på at det er flere grunner til å være nøye med tannhygiene. En studie som var gjort over syv år med mer enn voksne viste at ved å besøke tannlegen regelemessig kan risikoen for hjertesykdom reduseres med 13 prosent. Hvis du ikke pusser tenner ordentlig vil det bygge seg opp plakk på tennene, som kan føre til tannkjøttsykdom. Bakterier vil deretter kunne bevege seg inn i blodstrømmen gjennom tannkjøttet, og det blir antatt at dette kan gjøre blodårene betent, som igjen kan utløse hjerteinfarkt eller slag. Bakteriene kan også bidra til fettavleiringer i blodet (åreforkalkning) som kan føre til hjerteproblemer. En studie viser at man kunne se en større beskyttelse mot hjertesykdom og slag hos de pasientene som besøkte tannlegen eller tannpleieren en gang i året. En nyere studie viser at god tannhygiene kan redusere risikoen for lungebetennelse. Munnstell er også viktig for appetitt og smak. En velpleiet munnhule har stor estetisk betydning. Det er viktig med egne tenner, eller sunne og friske gummer for de uten tenner, fordi en kan velge mat som krever tygging, samt at dette har innvirkning på fordøyelsen. Munnstell er viktig for velværet. En velstelt munnhule og et godt tannsett eller tannproteser som er tilpasset har også innvirkning på talefunksjonen.

6 Ulike tilstander i munnen Munntørrhet Mange eldre er plaget av munntørrhet. Dette kan få alvorlige konsekvenser for tenner og slimhinner. Spyttet beskytter mot sykdommer i tenner/tannkjøtt og slimhinne. Det er med på å hindre utvikling av hull i tenner og beskytter slimhinner mot infeksjoner, som f.eks. sopp. Spyttet bidrar til at proteser sitter noenlunde fast. I tillegg er spyttet viktig for at man skal kunne spise, svelge og snakke normalt, og dermed opprettholde en god livskvalitet. Munntørrhet kan ha flere årsaker og årsaken må kartlegges. En del sykdommer kan nedsette spyttkjertlenes produksjon av spytt, og mange legemidler kan gi munntørrhet som bivirkning. Ved nedsatt spyttsekresjon er det større risiko for å få hull i tennene. Derfor er god munnhygiene og ekstra fluortilskudd viktig. Strålebehandling av kreft i hode-hals området påvirker spyttkjertlene og kan gi nedsatt spyttmengde. Hos eldre mennesker kan aldersforandringer i spyttkjertlene gi munntørrhet. Protesene kan virke løsere på grunn av tunge og munn ikke glir så lett mot protesene som når munnen er smurt med spytt. Sårhet i slimhinnene kan forekomme dersom det blir tørt i munnen. Soppinfeksjon vil lettere oppstå i munnhulen. Det er viktig at det alltid står friskt vann innenfor brukerens rekkevidde. Usukret saft er et godt alternativ til annen drikke. Soppinfeksjon Soppinfeksjon er en svært smertefull tilstand som kommer lett dersom munnhygienen uteblir, ved antibiotikabehandling, enkelte medikamenter eller pga redusert immunforsvar. Ganen er ofte ildrød og av og til ses soppbelegg. Kontakt tannhelsetjenesten dersom det er mistanke om protesegnag, sår i munnen eller annen infeksjon. Første tegn på at noe er galt er dersom bruker vegrer seg ved bruk av proteser. Lege bør også kontaktes dersom det er mistanke om eller synlig sår- og/eller soppinfeksjon. Målet er alltid å finne årsaken til infeksjonen. Tannkjøttbetennelse (Gingivitt) Dersom tennene ikke blir pusset daglig, vil bakteriebelegget langs tannkjøttskanten føre til en betennelse. Tannkjøttet blir rødt, hovent og blør lett ved puss av tennene. Blødning er et sikkert tegn på betennelse. Det er viktig å pusse selv om det blør. Et friskt tannkjøtt er lyserosa i farge og blør ikke. Tannløsningssykdom (Periodontitt) Periodontitt begynner med gingivitt som utvikler seg i dybden og fører til at tennenes feste i kjeven og selve kjevebeinet blir angrepet. Tannkjøttslommer blir gradvis dypere. En periodontitt som utvikler seg langsomt, gir ofte få symptomer, og en oppdager kanskje ikke noe før eventuelt en tann kjennes løs ut. Medisiner som kan skade eller påvirke tenner og/eller munnhulen En mengde medisiner kan påvirke og/eller skade tenner og munnhulen. Sjekk medikamentets bivirkninger eller spør legen eller Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT).

7 Stell av tannprotese En tannprotese skal erstatte en eller flere tenner. Den tas ut for rengjøring minst en gang daglig, samtidig som munnhulen rengjøres. Tannproteser er oftest laget av et plastmateriale og noen ganger en kombinasjon av plast og metall. Keramisk materiell benyttes også. De skal ha ulik behandling avhengig av hva de er laget av. Akrylmateriale er den vanligste og "eldste" formen. Rengjør protesen med et mildt oppvaskmiddel, f.eks. Zalo. Tannkrem kan inneholde slipemidler og kan skade protesens overflate. Rengjøringsmiddel for proteser er derfor et godt alternativ. Nylonmateriale (valplast) er en nyere form. Her må man være svært varsom med stell av protesen for å unngå å skade overflaten. Vann og fingre kan være tilstrekkelig ved renhold i tillegg til et spesialrensemidddel for dette materialet. Det skjer løpende små forandringer i munnen og protesen vil med med tiden passe dårligere og dårligere. Det betyr at den blir vanskeligere å tygge med, at den løsner når man snakker og at gommene som protesen hviler på kan bli irriterte og forårsake gnagsår. Det er viktig å se stell av tannproteser og munnhule i sammenheng med hverandre. Sår og sopp i munnhulen kan føre til smerter og ubehag for pasienten. Vær oppmerksom på at noen pasienter synes det er vanskelig at de ikke lenger har sine egne tenner. Ta hensyn til dette. Misfarging på protese Misfarging på protesen er vanlig. Både medisiner, snus, røyk, kaffe og te kan gi misfarginger. Misfarging fjernes ved å legge protesene i et glass vann med 2 ss. Klorin i. La protesen ligge i oppløsningen i ca. en time. Husk at proteser med metalldeler ikke skal ligge i Klorin. Skyll godt etterpå. Tannstein på protese Legg protesen i en blanding av 7 % eddik og vann (halvt om halvt) natten over. Børst godt med protesebørste. Gjenta dersom det er behov. Ikke skrap med skarpe gjenstander på protesen. Dersom en legger protesen regelmessig i eddikvann, for eksempel 1 gang pr uke, forebygger en vekst av tannstein og gjør renholdet lettere.

8 Prosedyrer for munn- og tannpleie Hvert enkelt munn- og tannstell vil være individuelt tilpasset, nedenfor følger noen retningslinjer. Prosedyrene skal benyttes når bruker ikke selv klarer å ivareta deler av eller hele munn- og tannstellet. Målet for munn- og tannstell er Oppleve velvære Ha funksjonsdyktige tenner Unngå karies Unngå infeksjoner i munnhulen Prosedyren og munnstellekortet utarbeides i samarbeid med pasient/bruker, helse- og omsorgstjenesten og DOT. Tannhelsetjenesten utarbeider tiltak i form av epikrise og munnstellekort. Dette brukes som grunnlag for utarbeidelse av tiltak i brukerens EPJ. Kortet oppbevares hjemme hos bruker, mest naturlig på badet, slik at helsepersonell ser kortet under daglig stell og utfører prosedyre sammen med eller for bruker. Helsepersonell dokumenterer i EPJ i henhold til tiltaket. Tannhelsetjenesten har hovedansvar for at korrekt kort utarbeides og sendes til tjenesten brukeren hører under. Anbefalte linker med filmer og opplæring https://laeringsportalen.helse-sorost.no/mohiverepository/content/f4518dacecf6-42e9-86d6-3cd838b21667/course/asset/main.html

9 Munnstellekort Kortene er et effektivt hjelpemiddel for alle som assisterer pasienter ved munnstell. Målsetting er at alle brukere innen helse- og omsorgstjenesten skal ha munnstellkort. Munnstellekortene er tilpasset pasienter med ulike behov. DOT har tilgang til alle kortene og printer ut korrekt kort for brukerne, påfører kommentarer og dato og laminerer kortet. Kortet sendes Tildelingskontoret i SVK som videresender kortet til enheten brukeren tilhører, prosedyre, endringer og/eller kommentarer føres inn i pasientens EPJ som kvalitetssikring og ny prosedyre/tiltak og til slutt tas kortet med til brukeren. Kortet oppbevares lett tilgjengelig på badet hos brukeren. Kort nr. 1 Kort nr. 2 Kort nr. 3 Kort nr. 4 Kort nr. 5 Kort nr. 6 Kort nr. 7 Kort nr. 8 Egne tenner Egne tenner og delprotese Helprotese Sengeliggende Egen tenner og helprotese Delprotese og helprotese Barnemunn Ung voksen Kort nr. 1-6 er utarbeidet av Løvåsen sykehjem i samarbeid med Universitetet i Bergen. Kort nr. 7 og 8 er utarbeidet av DOT Kirkenes og Tjenesten for funksjonshemmede i Sør- Varanger kommune. Under vises noen eksempler av munnstellekortene. Alle kortene er vist i Del 1 Munn- og tannstell er en ren prosedyre og utstyret som brukes til munnpleie skal ikke benyttes av andre enn den aktuelle brukeren. Skill mellom rent og urent utstyr. Hansker er vanlig å bruke når munnstell utføres på bruker/pasient. Benytt gjerne PPS for mer informasjon, filmer og tester https://www.ppsnett.no/pps/prosedyrer/prosedyre?emne=67664

10 Brukere med egne tenner: Utstyr: Hansker Kopp til munnskylling Elektrisk tannbørste, eventuelt myk tannbørste Flaskekost / tannstikker / tanntråd Lypsyl etter behov God belysning Fluortannkrem Fluortabletter Rutiner: Tennene pusses 2 ganger daglig. Informer bruker om hva som skal skje Pleier må tilrettelegge slik at bruker har tilgjengelig de hjelpemidler som er nødvendig for tann og munnstell. Veileder ved behov. La alltid bruker utføre så mye av stellet selv Stå ved siden av bruker, ikke foran, når du utfører munnstell Lypsyl eller vaselin påføres lepper før munnstell Fjern matrester og skyll munnen Børst på tennenes utside, innside, tyggeflatene og spesielt godt ned langs tannkjøttskanten Gjør rent mellom tennene med flaskekost, tannstikker eller tanntråd Børst forsiktig på tungerygg, inspiser gane Fluortablett til slutt

11 Brukere med tannprotese: Utstyr: Hansker Kopp til munnskylling Spyttbekken dersom bruker ikke er ved vasken når stellet utføres Lypsyl God belysning Protesebørste Myk tannbørste til å bruke på tungen Mildt oppvaskmiddel som for eksempel Zalo Protesefestemiddel ved behov Fluortabletter. Rutiner: Proteser bør tas ut og pusses 2 ganger daglig Informer bruker om hva som skal skje Pleier må tilrettelegge slik at bruker har tilgjengelig de hjelpemidler som er nødvendig for tann- og munnstell. Veileder ved behov. La alltid bruker utføre så mye av stellet selv Stå ved siden av bruker, ikke foran, når du utfører munnstell Lypsyl eller vaselin påføres lepper før munnstell Be bruker ta ut protesen dersom bruker kan selv, eventuelt hjelp til Puss protesen med mildt oppvaskmiddel, skyll godt Fjern matrester i munnhulen og skyll munnen Børst forsiktig på tungerygg, inspiser gane Påfør eventuelt nytt protesefestemiddel før protesen settes på plass i munnen Fluortablett dersom bruker har egen tenner

12 Brukere som er sengeliggende og hjelpetrengende Munn- og tannstell for sengeliggende og hjelpetrengende kan inndeles i sengeliggende, syk sengeliggende og teminalpleie. Stellet er individuelt tilpasset. Antall munnstell er avhengig av brukers/pasient helsetilstand. Ved svært syk pasient eller ved terminalpleie, vil munnstell være nødvendig hver time for bl.a. å forebygge munntørrhet og slimdannelse. Utstyr: Hansker Låsbar pinsett/tang, tupfere og myk, Liten tannbørste til tenner og tunge Protesebørste til proteser Håndkle, pussbekken og tannglass Lypsyl God belysning Fluortannkrem dersom bruker har egne tenner Zalo til proteser Protesefestemiddel etter behov Glycerol Fluortabletter Beskyttelsesfrakk Avfallspose Rutiner: Munn- og tannstell bør utføres minst to ganger per døgn, dersom bruker er svært syk bør munn- og tannstell utføres oftere Informer bruker om hva som skal skje Lypsyl eller vaselin påføres lepper før munnstell Inspiser munnhulen Dersom bruker har smerter i munnhulen bør bruker få smertestillende en halv time før munnstell Bruk alltid låsbar pinsett med fuktig tupfer for å fjerne matrester og belegg i munnhulen, bruk eventuelt også en tungeskrape Børst på tennenes utside, innside, tyggeflatene og spesielt godt ned langs tannkjøttskanten Gjør rent mellom tennene med flaskekost, tannstikker eller tanntråd Børst forsiktig på tungerygg, inspiser gane Puss protesen med mildt oppvaskmiddel, skyll godt Påfør eventuelt nytt protesefestemiddel før protesen settes på plass i munnen Det er viktig at munnhulen er fuktig. Smør slimhinner med Salivagel eller Glyserol oppløsning (blandes med like deler vann) flere ganger daglig Fluortablett dersom bruker har egne tenner

13 En situasjon til ettertanke: En pasient har tannproteser og trenger hjelp til å stelle disse. Det er sjelden at hun lar noen hjelpe seg. Etter mye overtalelse klarer man det ved at pleieren lirker og presser fingrene sine inn i munnen henne og hun gir da raskt etter og åpner munnen. Regnes dette som tvang? Viktige observasjoner hos alle pasienter/brukere Observer munnmotorikk og svelgeevne. Nedsatt munnmotorikk og svelgeevne kan ses ved mange sykdommer og tilstander. Det reduserer evnen til å tygge, svelge og å skylle munnen. Observer om leppene er hovne, tørre og/eller sprukne eller har blemmer/sår, og om det er sår i munnvikene. Tørre, sprukne lepper og sår i munnviken kan være smertefullt og kan vanskeliggjøre spisingen og gjøre det vanskeligere å komme til med tannbørsten. Observer om det er sår, belegg, sprekkedannelser, hevelser og/eller smerte i tunge, tannkjøtt og slimhinner. En frisk slimhinne er fuktig og har en frisk lys rød farge. Tungen kan se forskjellig ut hos forskjellige mennesker, f.eks. har noen en nesten slett tunge, mens andre har dype furer i tungen. Smerter i munnhulen kan føre til at pasienten motsetter seg munnstell, noe som vil forverre tilstanden i munnen. Pasienter med f.eks. nedsatt immunforsvar eller endret bakteriesammensetning i munnhulen, f.eks. pga. langvarig antibiotikabehandling, er utsatt for soppinfeksjon i munnen. En soppinfeksjon kan ses som et hvitt belegg som opptrer flekkvis på munnslimhinnen, eller som en rød, irritert slimhinne med innslag av hvitaktige forandringer. Observer tennenes tilstand, bl.a. om det er belegg på dem og om noen er løse eller ser skadet ut. Det kan være vanskelig å avgjøre type skade, kontakt tannhelsetjenesten ved tvil. Observer om pasienten er plaget av munntørrhet og om spyttet er tykt- eller tyntflytende, spør om mulig pasienten selv. Spyttet skal være tyntflytende og vannholdig. Munntørrhet øker faren for karies og for sprekker og sår i munnslimhinnen. Munntørrheten fører også til at det blir vanskeligere å spise, tygge og snakke. Observer om pasienten har dårlig ånde.

14 Tiltak i profil Alle brukere skal ha egne mapper i profil som heter Munn- og tannhelse hvor tiltak nøye beskrives, bruk munn- og tannstellekort som individuell mal for tiltak til den enkelte. Bruk følgende mal når du lager tiltak: Tannstatus: Egne tenner eller protese (se munnstellekortet) Hjelpebehov: Trenger hjelp/ gjør selv / trenger veiledning (se munnstellekortet) Munnstellekort: Nr. (Henger på badet / ligger i skuffen) Tannpleier anbefaler følgende prosedyre (se på munnstellekortet): To eksempler på beskrivelse av munn og tannstell: 1) Bruker har egne tenner og ingen protese. Brukeren steller tennene sine selv pr i dag, men trenger oppfølging. Bruker har fått munn- og tannstellkort nr. 1 av tannpleier. Tannstellkort henger på badet. Prosedyre: Fjern større matrester. Bruk lite fluortannkrem. Puss tennene langs tannkjøttet på inn- og utside og på tyggeflater. Flaskekost mellom tennene (grønn/gul) x 1 pr dag. Børst tungen ved eventuelt belegg. Fluortablett tygges eller suges. Tannpleier anbefaler hjelp/veiledning til tannpuss x 2 pr dag. Personale skal kvittere for utført prosedyre. 2) Bruker har ingen egne tenner. Han har helprotese i overkjeven og ingen protese i underkjeven. Bruker trenger hjelp til munn- og tannstell. Tannpleier har laget munn- og tannstellekort som henger på badet, bruker har kort nr. 3. Prosedyre: Protese rengjøres minst en gang daglig med protesebørste og for eksempel Zalo skyll godt etterpå. Gammelt festemiddel fjernes før eventuelt påføring av nytt. Fjern matrester fra munnhulen. Børst tungen ved eventuelt belegg. Protesen bør være ute om natten, i vannglass eller ligge løst i henhold til pasientens vaner. Tannpleier anbefaler hjelp til daglig munnstell. Personale skal kvittere for utført prosedyre. Det er svært viktig at tiltaket beskrives så detaljert som overhode mulig. Flere og flere kommunale helsetjenester bruker håndholdte elektroniske dokumentasjonshjelpemidler som f.eks. minipad og for å kunne benytte dette utstyret effektivt må man etter utført prosedyre uten avvik kunne benytte funksjonen «Utført». I tillegg vil et detaljert tiltak medføre kvalitetssikring for både bruker og utøver om at prosedyren utføres likt uansett hvem som utfører den. Personalet skal: observere, legge til rette og/eller hjelpe bruker med prosedyre, og de skal kvittere for utført prosedyre.

15 Har bruker problemer med egne tenner, protese eller del-bro? Er protesen løs, slik at det er vanskelig å spise? Har bruker sår eller ubehag i gommer eller tannkjøtt? Er bruker plaget med munntørrhet? Dersom det svares ja på ett eller flere av punktene og utfordringen ikke kan løses må tannkontakt eller DOT kontaktes Har bruker nødvendig funksjonelt utstyr til daglig munn- og tannstell? Trenger bruker hjelp eller veiledning til munn- og tannstell, og får bruker hjelp daglig? Det er kun avvik fra prosedyren som skal beskrives. Dersom avviket ikke kan løses av helsepersonellet skal det rapporteres til tannkontakt eller DOT. Oppretting av Munn- og tannhelse mappe i Profil Opprettinga av mappe for Munn- og tannhelse : Finn frem den brukeren dette skal opprettes på. 1 Velg Hjelp til personlige funksjoner 2 Trykk på Sett inn ny rad 3 Velg tiltak under Hjelp personlige funksjoner 4 Velg tiltaket Munn og tannhelse fra rullemenyen. 5 Legg inn en nøyaktig beskrivelse av tiltaket her. Lagre når du er ferdig! Ved endringer av tiltak avsluttes gammelt tiltak i henhold til vanlige prosedyrer og nytt tiltak opprettes.

16 Kvalitetssikring 1. Nye brukere får informasjon om retten til gratis nødvendig munn- og tannbehandling hos Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) via vedtaket. 2. Når brukeren oppfyller kravene til gratis munn- og tannbehandling hos DOT fyller brukeren ut JA eller NEI, samt signatur og dato på et eget skjema. Original sendes DOT for innmelding og kopi skannes inn i brukers EPJ. 3. Personalet krysser av i eget skjema og registrere tiltak i EPJ. 4. Når bruker har vært hos DOT til undersøkelse og eventuell behandling får tjenesten munnstellekort og epikrise og dette brukes som grunnlag og mal til tiltak i EPJ 5. Personalet skal kontakte sin tannkontakt ved avvik hos bruker i forhold til registrert tiltak. 6. Personalet skal følge opp at innkalling til DOT skjer minimum hvert andre år, dersom annet ikke er oppgitt. 7. Grunnleggende opplæring; bruk avkryssingsskjemaet nedenfor Sjekkliste: Fått opplæring Behersker oppgaven lest hefte sett film vært på opplæring/kurs gjennomgått opplæringspermen fått opplæring i bruk av munnstellkort fått opplæring i registrering i profil fått opplæring i oppfølging av tiltak fått opplæring i oppfølging av avvik gjennomgått utstyrspakken (kofferten)

17 Kildehenvisninger Den offentlige tannhelsetjenesten ved Kirkenes Tannklinikk Helfo Lovdata Løvåsen Undervisningssykehjem Pensjonistforbundet PPS Sør-Varanger kommune, Kvalitetshåndboken Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Digitale læremidler for videregående opplæring v/ Marit S.Sørhøy og Lillian Brønseth Heftet og prosedyrer er utarbeidet av tannpleier Linda Lissner (DOT Kirkenes), tannpleier Anita Mannsverk (DOT Kirkenes), hjelpepleier Linda Reiersølmoen (SVK), sykepleier Trond Bernhardsen (SVK) og sykepleier Kathrine P. Strønen (UHT Finnmark). Ved videre bruk av heftet skal kildehenvisning benyttes.

Appendix I. Appendix

Appendix I. Appendix Appendix I Appendix I Kort nr. 1 Egne tenner MUNNSTELL - daglige rutiner for: Tennene skal pusses 2 x daglig. Fjern større matrester. Bruk lite fluortannkrem. Puss tennene langs tannkjøttet på utside

Detaljer

Tannhelseundervisning. Tannhelsetjenesten i Vestfold

Tannhelseundervisning. Tannhelsetjenesten i Vestfold Tannhelseundervisning Tannhelsetjenesten i Vestfold Prioriterte grupper A. Barn og ungdom fra 0-18 år B. Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon C. Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon

Detaljer

VEILEDNINGSHEFTE MUNN- OG TANNSTELL FOR. For helsepersonell i sykehjem og i hjemmesykepleien

VEILEDNINGSHEFTE MUNN- OG TANNSTELL FOR. For helsepersonell i sykehjem og i hjemmesykepleien VEILEDNINGSHEFTE FOR MUNN- OG TANNSTELL For helsepersonell i sykehjem og i hjemmesykepleien Løvåsen Sykehjem, Undervisningssykehjem Undervisningssykehjemmet i Bergen Innhold: Forord Prosedyrer for munn

Detaljer

FLUOR TANNHELSE 0,25

FLUOR TANNHELSE 0,25 FLUOR 0,25 Innledning Vi ønsker med denne brosjyren å gi råd for å opprettholde en god tannhelse ved parkinson. Brosjyren begynner med generell informasjon som gjelder alle, og tar deretter for seg spesielle

Detaljer

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Rigmor Moe Folkehelsekoordinator, tannhelsetjenesten i Akershus Dagens tema: Tannhelse for ulike aldersgrupper

Detaljer

TANNHELSEPERM FOR INSTITUSJONER

TANNHELSEPERM FOR INSTITUSJONER TANNHELSESEKTOREN TANNHELSEPERM FOR INSTITUSJONER http://www.tannhelse.vfk.no INNHOLD TANNKLINIKKEN DU SKAL KONTAKTE TANNHELSESEKTORENS TILBUD LOVER OG FORSKRIFTER INFORMASJONSSKRIV SKJEMAER SAMARBEIDSAVTALER

Detaljer

TANNHELSEPERM FOR HJEMMETJENESTEN

TANNHELSEPERM FOR HJEMMETJENESTEN TANNHELSESEKTOREN TANNHELSEPERM FOR HJEMMETJENESTEN (hjemmesykepleie) http://www.tannhelse.vfk.no TANNHELSEPERM August 2015 INNHOLD Tannhelsesektoren TANNKLINIKKEN DU SKAL KONTAKTE TANNHELSETJENESTENS

Detaljer

«God tannhelse er god omsorg»

«God tannhelse er god omsorg» «God tannhelse er god omsorg» Et Frie Midler-prosjekt i Kvæfjord kommune, Husby sykehjem 2015 Vårkonferansen 10.mars 2016 Bakgrunn for prosjektet Flere eldre med noen eller alle egne tenner økte utfordringer

Detaljer

Munnstell hos alvorlig syke og døende beste praksis

Munnstell hos alvorlig syke og døende beste praksis Munnstell hos alvorlig syke og døende beste praksis Samarbeidsprosjekt fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Østfold og Peer Gynt Helsehus. Foregått i tidsrommet 01.01.- 01.10.2013 Munnstellprosjekt Moss

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

TANNHELSEPERM FOR PASIENTER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING

TANNHELSEPERM FOR PASIENTER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING TANNHELSESEKTOREN TANNHELSEPERM FOR PASIENTER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING (bokollektiv og serviceleiligheter.) http://www.tannhelse.vfk.no TANNHELSEPERM 2015 INNHOLD TANNKLINIKKEN DU SKAL KONTAKTE TANNHELSETJENESTENS

Detaljer

Munnstell. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Munnstell. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Munnstell November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Munnhulen - en glemt del av kroppen? Det gode stell Forebyggende munnstell Behandlende munnstell Hvem er pasienten? Akutt syke pasienter

Detaljer

Munnstell kreftpasienter mukositt og soppinfeksjon

Munnstell kreftpasienter mukositt og soppinfeksjon Munnstell kreftpasienter mukositt og FORMÅL OG OMFANG Utføre tiltak som kan lindre ubehag og forebygge eller korrigere skader som følge av symptomer knyttet til mukositt og hos kreftpasienter. DEFINISJONER

Detaljer

MUNNSTELL TIL INVASIVT MEKANISK VENTILERTE INTENSIVPASIENTER. Kunnskapsbasert prosedyre Erik Martinsen Kvisle

MUNNSTELL TIL INVASIVT MEKANISK VENTILERTE INTENSIVPASIENTER. Kunnskapsbasert prosedyre Erik Martinsen Kvisle MUNNSTELL TIL INVASIVT MEKANISK VENTILERTE INTENSIVPASIENTER Kunnskapsbasert prosedyre Erik Martinsen Kvisle DISPOSISJON Bakgrunn, to prosedyrer Kunnskapsbasert praksis Prosess Evidenskravet Utstyr Gjennomføring

Detaljer

Munnhelse hos syke eldre, betydning for ernæring og smak

Munnhelse hos syke eldre, betydning for ernæring og smak Munnhelse hos syke eldre, betydning for ernæring og smak KIRSTEN SOLEMDAL T A N N L E G E, P H. D I N S T I T U T T F O R K L I N I S K O D O N T O L O G I D E T H E L S E V I T E N S K A P E L I G E F

Detaljer

Ernæring med ØNH kreft. Lindring i Nord 11.03.15 Kreftsykepleier/avd.spl. Solveig Karlsrud

Ernæring med ØNH kreft. Lindring i Nord 11.03.15 Kreftsykepleier/avd.spl. Solveig Karlsrud Ernæring med ØNH kreft Lindring i Nord 11.03.15 Kreftsykepleier/avd.spl. Solveig Karlsrud OM ØNH kreft 500-600 nye tilfeller i Norge hvert år (Sverige 1000, Danmark 1600) Tall fra Kreftregistret 2009:

Detaljer

Munntørrhet og mukositt. Kartlegging g og tiltak.

Munntørrhet og mukositt. Kartlegging g og tiltak. Munnhulen Munntørrhet og mukositt. Kartlegging g og tiltak. Palliativ sykepleier Viel Berit Vatnebryn-Liland Sykepleier MK Silje Veberg Larsen 05.09.12 1 2 Spyttet * 3 store +mange små spyttkjertler *

Detaljer

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik

SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14. Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik SYKE BARN FRISKE TENNER BARN PÅ SYKEHUS 16.06.14 Sykepleier Anne Marthe Peveri Tannpleier Eline Juel Bjørkevik Sykehusprosjektet 2010-2012 SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM BARNEAVDELINGEN OG HABILITERINGSSENTERET

Detaljer

TANNHELSE ER OGSÅ HELSE

TANNHELSE ER OGSÅ HELSE FFOs notat om tannhelse TANNHELSE ER OGSÅ HELSE Politisk notat nr. 01/15 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Det er ikke lett. Jeg vil i hvert fall ikke prioritere meg selv i forhold til ting som ungene

Detaljer

Tannhelse og medfødt hjertefeil

Tannhelse og medfødt hjertefeil Tannhelse og medfødt hjertefeil Innhold Tannhelse hos barn med hjertefeil 4 Nye retningslinjer for å forhindre endokarditt 7 fakta om endokarditt 9 2 Ny brosjyre om tannhelse I dette heftet kan du lese

Detaljer

Epilepsi og tannhelse

Epilepsi og tannhelse S HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Spesialtannlege dr. odont Kari Stohaug,TAKO senteret

Detaljer

Tannhelse og medfødt hjertefeil

Tannhelse og medfødt hjertefeil Tannhelse og medfødt hjertefeil Innhold Tannhelse hos barn med hjertefeil 4 Nye retningslinjer for å forhindre endokarditt 7 fakta om endokarditt 9 Ny brosjyre om tannhelse I dette heftet kan du lese om

Detaljer

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene.

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene. 1. LEGEMIDLETS NAVN Corsodyl 2 mg/ml munnskyllevæske 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder 2 mg klorheksidindiglukonat For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM

Detaljer

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Pensjonisiforbundet har i flere år engasjert seg i tiltak for å kartlegge og fremme eldres munnhelse. Som en følge av dette ble det i 2013

Detaljer

Bacheloroppgave. De eldres munn- og tannhelse:

Bacheloroppgave. De eldres munn- og tannhelse: Bacheloroppgave SYKHB3001 De eldres munn- og tannhelse: Hva kan årsakene være til at munn- og tannstell hos eldre på sykehjem ofte blir nedprioritert, og hvordan kan sykepleieren bidra til bedre munnog

Detaljer

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT 1 Det å bli Trakeostomert/kanylebærer/kanylebruker medfører en ny livssituasjon. Tilstanden kan medføre visse utfordringer. Målet med denne informasjonen

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen

Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen Oppfølgingskonferanse 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar Få munnen tilbake til kroppen Rådgiver Arnhild Sunde Seim og ledende tannpleier Hilde Søberg Tannhelsetjenesten i Hedmark Offentlig tannhelsetjeneste

Detaljer

Tannhelse og trygderettigheter

Tannhelse og trygderettigheter Tannhelse og trygderettigheter Informasjon fra Kreftforeningen Kreftbehandling med cellegift og/eller stråling mot hode-halsregionen kan gi akutte og kroniske bivirkninger i munnhulen. Hyppigheten av bivirkninger

Detaljer

Tenner & Tannhelse. Rasegruppen for Stafordshire Bull Terrier presenterer:

Tenner & Tannhelse. Rasegruppen for Stafordshire Bull Terrier presenterer: Rasegruppen for Stafordshire Bull Terrier presenterer: Tenner & Tannhelse Rasegruppe i Norsk Terrier Klub Informasjonsheftet er laget for å samle publisert informasjon om emnet og representerer på ingen

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre Tannhelsetilbudet i Norge Privat del ca 2/3 av alle tannleger arbeider privat Offentlig del drives av fylkeskommunen, og har lovpålagte

Detaljer

MUNNTØRRHET. Eva S. Engebrigtsen Palliativ sykepleier Generell medisin

MUNNTØRRHET. Eva S. Engebrigtsen Palliativ sykepleier Generell medisin MUNNTØRRHET Eva S. Engebrigtsen Palliativ sykepleier Generell medisin Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen oppgir at inntil 80 prosent av dagens alvorlig syke og

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark Høstkonferanse for helse- og omsorgstjenesten i Telemark Vraadal 1.-2. oktober 2013 Den off. tannhelsetjenestens mandat:

Detaljer

Tannhelse og trygderettigheter

Tannhelse og trygderettigheter Tannhelse og trygderettigheter Informasjon fra Kreftforeningen Kreftbehandling med cellegift og/eller stråling mot hode-halsregionen kan gi akutte og kroniske bivirkninger i munnhulen. Hyppigheten av bivirkninger

Detaljer

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem Novartis Norge AS N-0510 OSLO Vectavir krem Godkjent 10.11.2006 Novartis Side 2 PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Vectavir 1% krem Penciklovir Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar En annerledes fagdag: Rus- og psykisk helse en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar Førebyggande tannhelse Anfinn Valland Overtannlege Gruppe C1 Eldre, uføre og kronisk syke

Detaljer

Innføring i oralmotorikk gjennom sikling

Innføring i oralmotorikk gjennom sikling Innføring i oralmotorikk gjennom sikling PTØ-foreningen 2. april 2011 Pamela Åsten logoped Lovisenberg Diakonale Sykehus Oslo Dagens program Spytt og sikling- hva er det? Undersøkelse av sikling Behandlingsalternativer

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Verdt å vite om tannslitasje

Verdt å vite om tannslitasje Verdt å vite om tannslitasje www.colgate.no Hva er tannslitasje? Tannslitasje er en samlebetegnelse på tap av de harde tannvev; emalje og dentin. Emaljen er det harde, ytre skallet som dekker hele tannkronen.

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Kreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen

Kreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen Kreft i munnen Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørt av kreft i munnen. Betegnelsen munnkreft

Detaljer

Hvitere tenner. FAKTA OM NYE iwhite INSTANT. Pressemateriell fra Actavis.

Hvitere tenner. FAKTA OM NYE iwhite INSTANT. Pressemateriell fra Actavis. Hvitere tenner FAKTA OM NYE iwhite INSTANT Pressemateriell fra Actavis. Kontaktperson: Maria Tverraaen Moen, Produktsjef OTC, Actavis Norway AS, mobil: 917 64 688 e-post: mmoen@actavis.no Pressebilder

Detaljer

ELDRE MÅ BITE FRA SEG!

ELDRE MÅ BITE FRA SEG! ELDRE MÅ BITE FRA SEG!! ELDRE I NORGE Aldri før har det vært så mange kompetente og ressurssterke mennesker i pensjonsalder her i landet Forventet levealder i Norge er blant de høyeste i verden (79 år

Detaljer

EHLERS-DANLOS SYNDROM (EDS) OG ORAL HELSE

EHLERS-DANLOS SYNDROM (EDS) OG ORAL HELSE EHLERS-DANLOS SYNDROM (EDS) OG ORAL HELSE EN VEILEDER Dette er en veileder for tannleger og tannpleiere som har pasienter med Ehlers-Danlos syndrom (EDS). Det er forsøkt å begrense bruk av faguttrykk slik

Detaljer

V.3.0. Moduloversikt. Norsk

V.3.0. Moduloversikt. Norsk V.3.0 Moduloversikt Norsk Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse: 2 Faglige moduler: After: 3 Bleking: 3 Broer: 4 Børsteskader: 4 Dårlig ånde: 5 Gingivitt: 5 Graviditet og munnhygiene: 6 Graviditet og

Detaljer

Veiledende behandlingsplan: Svelgvansker- dysfagi

Veiledende behandlingsplan: Svelgvansker- dysfagi FUNKSJONSOMRÅDER (FO) 1. Kommunikasjon/sanser 5. Eliminasjon 9. Seksualitet/reproduksjon 2. Kunnskap/utvikling/psykisk 6. Hud/vev/sår 10. Sosialt/planlegging av utskriving 3. Åndedrett/sirkulasjon 7. Aktivitet/funksjonsstatus

Detaljer

Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg

Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg D Y S F A G I Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg Afasiforbundet i Norge 1 Måltider skal være en glede. Men for mange mennesker er måltidene et angstfylt slit.

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

Tannhelse og trygderettigheter

Tannhelse og trygderettigheter Tannhelse og trygderettigheter < Fakta om kreft Kreftbehandling med cellegift og/eller stråling mot hode-halsregionen kan gi akutte og kroniske bivirkninger i munnhulen. Hyppigheten av bivirkninger i munnhulen

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Behandling av nyrekreft

Behandling av nyrekreft Behandling av nyrekreft 46188_Pasientbrosjyre.indd 1 22.02.12 13.14 2 46188_Pasientbrosjyre.indd 2 22.02.12 13.14 Behandling av nyrekreft Du har fått utdelt denne brosjyren siden du skal få behandling

Detaljer

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret?

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret? Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon Hilde Nordgarden tannlege dr. odont Pamela Åsten logoped Litt om Hva er sikling (ikke) Årsaker til sikling Behandling Oralmotorisk trening og stimulering Oppsummering

Detaljer

Hygienisk munnstell redder liv! KvinTo AS. M e d i s i n s k e Produkter - for bedre livskvalitet

Hygienisk munnstell redder liv! KvinTo AS. M e d i s i n s k e Produkter - for bedre livskvalitet Hygienisk munnstell redder liv! M e d i s i n s k e Produkter - for bedre livskvalitet VAP (ventilator-assosiert pneumoni) Infeksjon - en risikofaktor Infeksjon: Mekanisk ventilerte pasienter er opptil

Detaljer

Del 2. 2.6 Hjelp til personlig hygiene

Del 2. 2.6 Hjelp til personlig hygiene Del 2 2.6 Hjelp til personlig hygiene 1 Personlig hygiene Mange trenger hjelp til personlig stell Personlig hygiene er viktig for velværet, selvbildet og helsen Oppfatningen om hva som er god personlig

Detaljer

Spesialsykepleier/Barn Jane Storå

Spesialsykepleier/Barn Jane Storå Spesialsykepleier/Barn Jane Storå Å få næring via mage tarmsystemet (200/300 m2) er best for kroppen. Fordøyelse /Absorpsjon av næring / væske. Eliminasjon av visse avfallsprodukter Sekresjon av hormoner

Detaljer

Produsert av: ZQuiet 5247 Shelburne Rd., Suite 204 Shelburne, VT 05482 USA

Produsert av: ZQuiet 5247 Shelburne Rd., Suite 204 Shelburne, VT 05482 USA Produsert av: ZQuiet 5247 Shelburne Rd., Suite 204 Shelburne, VT 05482 USA Copyright c 2012 Sleeping Well, LLC. Alle rettigheter er reservert ZQuiet er et registrert varemerke tilhørende Sleeping Well,

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Som om det var naturlige tenner

Som om det var naturlige tenner Som om det var naturlige tenner DENTSPLY Implants har en lang tradisjon når det gjelder forskning og produktutvikling. Omfattende dokumentasjon fra kliniske studier bekrefter at med Astra Tech Implantat

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Tannhelse hos eldre/demente Sør-Trøndelag demensforum 11.mai 2016. Sør Trøndelag tannhelsetjeneste Tannpleier Turid Forvemo/ Åshild Buås

Tannhelse hos eldre/demente Sør-Trøndelag demensforum 11.mai 2016. Sør Trøndelag tannhelsetjeneste Tannpleier Turid Forvemo/ Åshild Buås Tannhelse hos eldre/demente Sør-Trøndelag demensforum 11.mai 2016 Sør Trøndelag tannhelsetjeneste Tannpleier Turid Forvemo/ Åshild Buås Tannhelse i endring Hvordan kan vi være i forkant? Avdekke tidlig

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Bacheloroppgave. SAE00 Sykepleie. Sykehjemspasienten og munnhygiene Patient in nursing homes and oral health. Helen Dragseth

Bacheloroppgave. SAE00 Sykepleie. Sykehjemspasienten og munnhygiene Patient in nursing homes and oral health. Helen Dragseth Bacheloroppgave SAE00 Sykepleie Sykehjemspasienten og munnhygiene Patient in nursing homes and oral health Helen Dragseth Totalt antall sider inkludert forsiden: 44 Molde, 7. mai 2009 Publiseringsavtale

Detaljer

Forbedring av tannhelsen hos eldre, hjemmeboende pleiepasienter.

Forbedring av tannhelsen hos eldre, hjemmeboende pleiepasienter. Forbedring av tannhelsen hos eldre, hjemmeboende pleiepasienter. - Et samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og hjemmetjenesten. Sør-Trøndersk Demensforum 11.mai 2016 Tannlege/prosjektleder

Detaljer

MA102 STOMI KURSMATERIELL: «VANLIGE KOMPLIKASJONER OG RÅD VED TARMSTOMI»

MA102 STOMI KURSMATERIELL: «VANLIGE KOMPLIKASJONER OG RÅD VED TARMSTOMI» KURSMATERIELL: «VANLIGE OG RÅD VED TARMSTOMI» MA102 STOMI Dette er et vedlegg til kurset MA102 Stomi. Det kan skrives ut og anvendes ved rådgivning av stomikunden i apotek. Kursmateriellet er ment til

Detaljer

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Pakningsvedlegg. Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet.

Pakningsvedlegg. Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Pakningsvedlegg Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Scheriproct stikkpiller og kombinasjonspakning: Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac

BCG-medac. Behandling med BCG-medac NO BCG-medac Behandling med BCG-medac Behandlingen av overfladisk blærekreft følger en bestemt plan og denne brosjyren er ment som en veileder i behandlingsforløpet. Urinblærekreft Det finnes mange typer

Detaljer

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå?

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? KCS (Kerato Conjunctivitis Sicca) skyldes at enkelte celler i hundens eget immunforsvar angriper tårekjertlene. Dette fører til redusert

Detaljer

SPØRRESKJEMA. Barnets navn (fornavn-etternavn).. Barnets kjønn: gutt jente

SPØRRESKJEMA. Barnets navn (fornavn-etternavn).. Barnets kjønn: gutt jente Appendix I SPØRRESKJEMA ID NO : /P/ Generell informasjon Vi vil bli svært takknemlig om du svarer på dette spørreskjemaet og således gir oss informasjon om barnet ditt. Hvis du synes at enkelte spørsmål

Detaljer

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,

Detaljer

Temakveld Tann- og tannkjø1problemer hos ka1er

Temakveld Tann- og tannkjø1problemer hos ka1er Temakveld Tann- og tannkjø1problemer hos ka1er Lars Tessem Dyrlege, fagansvarlig kirurgi inkl tenner og smertebehanding Vet Sentrum Kursnotater og Almelding nyhetsmail www.vetsentrum.no Plakk Tann- og

Detaljer

Tannhelse. Forebygging og nye regler

Tannhelse. Forebygging og nye regler Tannhelse Forebygging og nye regler Erfaringskonferanse Kragerø, 5.12.2014 Tannhelsetjenesten Hvem er vi? Lov om tannhelsetjenesten Todelt ansvar: 1. Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester,

Detaljer

Spesialsykepleier/barn Jane Storå

Spesialsykepleier/barn Jane Storå Spesialsykepleier/barn Jane Storå Sikrer tilstrekkelig ernæring. Kan fortsatt spise gjennom munnen. Ingen sonde i nesen. Kan få mat hvor som helst. Enkelt å stelle. Enkelt å fjerne. Måltidet kan forvandles

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelorutdanning i sykepleie : GRS09 Emnekode og navn/namn : BSS1B - Introduksjon til sykepleiens funksjon

Detaljer

Cornelia de Langes syndrom, Frambu 03. september Tenner og munnhule Tannpleier Anna H.H. Yttervoll Logoped Vesna Stoilkovic TAKO-senteret

Cornelia de Langes syndrom, Frambu 03. september Tenner og munnhule Tannpleier Anna H.H. Yttervoll Logoped Vesna Stoilkovic TAKO-senteret Cornelia de Langes syndrom Frambu 03. september 2014 Tenner og munnhule Tannpleier Anna H.H. Yttervoll Logoped Vesna Stoilkovic Cornelia de Langes syndrom 1. Orientering om Ved tannpleier Anna H.H. Yttervoll

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer