DEL 2 Munn- og tannhelse - Opplæringsdel

Transkript

1 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune DEL 2 Munn- og tannhelse - Opplæringsdel Fag- og kompetanseheving for helsepersonell i kommunal pleie- og omsorgstjeneste 1

2 Innhold Innledning... 3 Munnhulen er viktig for fordøyelsessystemet Hvorfor er munnstell viktig?... 5 Ulike tilstander i munnen... 6 Stell av tannprotese... 7 Prosedyrer for munn- og tannpleie... 8 Anbefalte linker med filmer og opplæring... 8 Munnstellekort... 9 Brukere med egne tenner: Brukere med tannprotese: Brukere som er sengeliggende og hjelpetrengende Viktige observasjoner hos alle pasienter/brukere Tiltak i profil Oppretting av Munn- og tannhelse mappe i Profil Kvalitetssikring Kildehenvisninger... 17

3 Innledning Å ha egne tenner hele livet har ikke alltid vært en selvfølge. Takket være dagens kunnskapsnivå vet befolkningen generelt mye mer om tannsykdommer enn tidligere, og at det nå er mulig å forebygge skader i tenner og tannkjøtt slik at disse ikke oppstår. Mange personer over 40 år har lite hyggelige minner om langvarige og kanskje smertefulle besøk hos skoletannlegen. I dag er situasjonen annerledes. Alle barn har tilbud om gratis tannbehandling frem til de fyller 18 år. Tilbudet gis gjennom den offentlige tannhelsetjenesten hvor tannleger og tannpleiere gjennom sin kunnskap om forebyggende behandling vil kunne hjelpe barna til å ha en god tannhelse. Stadig flere eldre mennesker har egne tenner. Nyere undersøkelser viser at flertallet av alle over 65 år har egne tenner og antallet øker. Økt kunnskap gjør at vi i dag kan forebygge det å miste tenner. Sammen med pasienten kan tannhelsetjenesten og kommunens helse- og omsorgstjeneste legge en plan for hvordan lykkes med dette. Munnhulen er viktig for fordøyelsessystemet. Et godt tannsett gjør det lettere å bearbeide alle typer mat. Tennene er også viktig for utseende og evnen til å snakke normalt, samt å kunne ha et godt sosialt samvær. Enkelte brukere og pasienter innen helse- og omsorgstjenestene er ikke i stand til å stelle tenner og munnhule selv og er helt avhengig av at helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap til å utføre munnstell. Andre trenger noe hjelp, mens noen klarer alt selv.

4 Munn- og tannhelse består av to hefter, opplæringspakke via power-point og film og koffert med anbefalt utstyr. Del 1 forteller og beskriver de prosedyrer som benyttes for å kvalitetssikre at bruker/pasient får det tilbudet som er lovfestet med hensyn til Den offentlige tannhelsetjenesten og hvordan kommunen og tannhelsetjenesten kvalitets sikrer at tilbudet gjennomføres. Heftet viser også til hva personale må gjøre ved avvik. Del 2 beskriver hvorfor munn- og tannpleie er viktig, kort de vanligste munnhuleproblemer og gir enkle råd om nødvendig tiltak inklusiv munnstellekort. I tillegg henviser heftet til produkter anbefalt av tannhelsetjenesten som finnes i 2013 for å utføre og vedlikeholde en god munn- og tannpleie. Power-pointen inneholder notater med utfyllende kunnskapsbasert informasjon for hver foil. En fullverdig opplæring bør inneholde: Gjennomgå og diskutere i grupper Del 1- informasjon Fagdag (kurs eller internundervisning) Opplæringsfilm E-læringsprogram Visning av materiell og utstyr til et godt munn- og tannstell Gjennomgå og diskutere i grupper Del 2-opplæring Fagnettverk for ressurspersoner og DOT Håndhygiene Hansker brukes for å beskytte pasienten mot smitte og for beskyttelse av personalet. Hansker er til ENGANGSBRUK. Vanlig kontakt med pasientene krever ikke hanskebruk. Vurder nødvendigheten av hanskebruken. Ved munnstell er hansker vanlig å bruke. RIKTIG HÅNDHYGIENE ER REN OMSORG.

5 Hvorfor er munnstell viktig? God munn- og tannhygiene er faktisk langt viktigere enn mange tror, og kan ha en stor innvirkning på den generelle helse. Slag og hjerteinfarkt er av de sykdomstilstander som tar flest liv i Norge. Mange av årsakene er godt kjent. Mindre kjent er det kanskje at tannhelsen ser ut til å påvirke sannsynligheten for slag og hjerteinfarkt. God munnhelse har betydning for den generelle helsen da stor bakterievekst i munnen kan føre til infeksjoner som kan spre seg til lunger, spiserør og ut i kroppen via blodet. Bakteriebelegg må derfor fjernes regelmessig fra tenner og slimhinner. Studier tyder på at det er flere grunner til å være nøye med tannhygiene. En studie som var gjort over syv år med mer enn voksne viste at ved å besøke tannlegen regelemessig kan risikoen for hjertesykdom reduseres med 13 prosent. Hvis du ikke pusser tenner ordentlig vil det bygge seg opp plakk på tennene, som kan føre til tannkjøttsykdom. Bakterier vil deretter kunne bevege seg inn i blodstrømmen gjennom tannkjøttet, og det blir antatt at dette kan gjøre blodårene betent, som igjen kan utløse hjerteinfarkt eller slag. Bakteriene kan også bidra til fettavleiringer i blodet (åreforkalkning) som kan føre til hjerteproblemer. En studie viser at man kunne se en større beskyttelse mot hjertesykdom og slag hos de pasientene som besøkte tannlegen eller tannpleieren en gang i året. En nyere studie viser at god tannhygiene kan redusere risikoen for lungebetennelse. Munnstell er også viktig for appetitt og smak. En velpleiet munnhule har stor estetisk betydning. Det er viktig med egne tenner, eller sunne og friske gummer for de uten tenner, fordi en kan velge mat som krever tygging, samt at dette har innvirkning på fordøyelsen. Munnstell er viktig for velværet. En velstelt munnhule og et godt tannsett eller tannproteser som er tilpasset har også innvirkning på talefunksjonen.

6 Ulike tilstander i munnen Munntørrhet Mange eldre er plaget av munntørrhet. Dette kan få alvorlige konsekvenser for tenner og slimhinner. Spyttet beskytter mot sykdommer i tenner/tannkjøtt og slimhinne. Det er med på å hindre utvikling av hull i tenner og beskytter slimhinner mot infeksjoner, som f.eks. sopp. Spyttet bidrar til at proteser sitter noenlunde fast. I tillegg er spyttet viktig for at man skal kunne spise, svelge og snakke normalt, og dermed opprettholde en god livskvalitet. Munntørrhet kan ha flere årsaker og årsaken må kartlegges. En del sykdommer kan nedsette spyttkjertlenes produksjon av spytt, og mange legemidler kan gi munntørrhet som bivirkning. Ved nedsatt spyttsekresjon er det større risiko for å få hull i tennene. Derfor er god munnhygiene og ekstra fluortilskudd viktig. Strålebehandling av kreft i hode-hals området påvirker spyttkjertlene og kan gi nedsatt spyttmengde. Hos eldre mennesker kan aldersforandringer i spyttkjertlene gi munntørrhet. Protesene kan virke løsere på grunn av tunge og munn ikke glir så lett mot protesene som når munnen er smurt med spytt. Sårhet i slimhinnene kan forekomme dersom det blir tørt i munnen. Soppinfeksjon vil lettere oppstå i munnhulen. Det er viktig at det alltid står friskt vann innenfor brukerens rekkevidde. Usukret saft er et godt alternativ til annen drikke. Soppinfeksjon Soppinfeksjon er en svært smertefull tilstand som kommer lett dersom munnhygienen uteblir, ved antibiotikabehandling, enkelte medikamenter eller pga redusert immunforsvar. Ganen er ofte ildrød og av og til ses soppbelegg. Kontakt tannhelsetjenesten dersom det er mistanke om protesegnag, sår i munnen eller annen infeksjon. Første tegn på at noe er galt er dersom bruker vegrer seg ved bruk av proteser. Lege bør også kontaktes dersom det er mistanke om eller synlig sår- og/eller soppinfeksjon. Målet er alltid å finne årsaken til infeksjonen. Tannkjøttbetennelse (Gingivitt) Dersom tennene ikke blir pusset daglig, vil bakteriebelegget langs tannkjøttskanten føre til en betennelse. Tannkjøttet blir rødt, hovent og blør lett ved puss av tennene. Blødning er et sikkert tegn på betennelse. Det er viktig å pusse selv om det blør. Et friskt tannkjøtt er lyserosa i farge og blør ikke. Tannløsningssykdom (Periodontitt) Periodontitt begynner med gingivitt som utvikler seg i dybden og fører til at tennenes feste i kjeven og selve kjevebeinet blir angrepet. Tannkjøttslommer blir gradvis dypere. En periodontitt som utvikler seg langsomt, gir ofte få symptomer, og en oppdager kanskje ikke noe før eventuelt en tann kjennes løs ut. Medisiner som kan skade eller påvirke tenner og/eller munnhulen En mengde medisiner kan påvirke og/eller skade tenner og munnhulen. Sjekk medikamentets bivirkninger eller spør legen eller Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT).

7 Stell av tannprotese En tannprotese skal erstatte en eller flere tenner. Den tas ut for rengjøring minst en gang daglig, samtidig som munnhulen rengjøres. Tannproteser er oftest laget av et plastmateriale og noen ganger en kombinasjon av plast og metall. Keramisk materiell benyttes også. De skal ha ulik behandling avhengig av hva de er laget av. Akrylmateriale er den vanligste og "eldste" formen. Rengjør protesen med et mildt oppvaskmiddel, f.eks. Zalo. Tannkrem kan inneholde slipemidler og kan skade protesens overflate. Rengjøringsmiddel for proteser er derfor et godt alternativ. Nylonmateriale (valplast) er en nyere form. Her må man være svært varsom med stell av protesen for å unngå å skade overflaten. Vann og fingre kan være tilstrekkelig ved renhold i tillegg til et spesialrensemidddel for dette materialet. Det skjer løpende små forandringer i munnen og protesen vil med med tiden passe dårligere og dårligere. Det betyr at den blir vanskeligere å tygge med, at den løsner når man snakker og at gommene som protesen hviler på kan bli irriterte og forårsake gnagsår. Det er viktig å se stell av tannproteser og munnhule i sammenheng med hverandre. Sår og sopp i munnhulen kan føre til smerter og ubehag for pasienten. Vær oppmerksom på at noen pasienter synes det er vanskelig at de ikke lenger har sine egne tenner. Ta hensyn til dette. Misfarging på protese Misfarging på protesen er vanlig. Både medisiner, snus, røyk, kaffe og te kan gi misfarginger. Misfarging fjernes ved å legge protesene i et glass vann med 2 ss. Klorin i. La protesen ligge i oppløsningen i ca. en time. Husk at proteser med metalldeler ikke skal ligge i Klorin. Skyll godt etterpå. Tannstein på protese Legg protesen i en blanding av 7 % eddik og vann (halvt om halvt) natten over. Børst godt med protesebørste. Gjenta dersom det er behov. Ikke skrap med skarpe gjenstander på protesen. Dersom en legger protesen regelmessig i eddikvann, for eksempel 1 gang pr uke, forebygger en vekst av tannstein og gjør renholdet lettere.

8 Prosedyrer for munn- og tannpleie Hvert enkelt munn- og tannstell vil være individuelt tilpasset, nedenfor følger noen retningslinjer. Prosedyrene skal benyttes når bruker ikke selv klarer å ivareta deler av eller hele munn- og tannstellet. Målet for munn- og tannstell er Oppleve velvære Ha funksjonsdyktige tenner Unngå karies Unngå infeksjoner i munnhulen Prosedyren og munnstellekortet utarbeides i samarbeid med pasient/bruker, helse- og omsorgstjenesten og DOT. Tannhelsetjenesten utarbeider tiltak i form av epikrise og munnstellekort. Dette brukes som grunnlag for utarbeidelse av tiltak i brukerens EPJ. Kortet oppbevares hjemme hos bruker, mest naturlig på badet, slik at helsepersonell ser kortet under daglig stell og utfører prosedyre sammen med eller for bruker. Helsepersonell dokumenterer i EPJ i henhold til tiltaket. Tannhelsetjenesten har hovedansvar for at korrekt kort utarbeides og sendes til tjenesten brukeren hører under. Anbefalte linker med filmer og opplæring

9 Munnstellekort Kortene er et effektivt hjelpemiddel for alle som assisterer pasienter ved munnstell. Målsetting er at alle brukere innen helse- og omsorgstjenesten skal ha munnstellkort. Munnstellekortene er tilpasset pasienter med ulike behov. DOT har tilgang til alle kortene og printer ut korrekt kort for brukerne, påfører kommentarer og dato og laminerer kortet. Kortet sendes Tildelingskontoret i SVK som videresender kortet til enheten brukeren tilhører, prosedyre, endringer og/eller kommentarer føres inn i pasientens EPJ som kvalitetssikring og ny prosedyre/tiltak og til slutt tas kortet med til brukeren. Kortet oppbevares lett tilgjengelig på badet hos brukeren. Kort nr. 1 Kort nr. 2 Kort nr. 3 Kort nr. 4 Kort nr. 5 Kort nr. 6 Kort nr. 7 Kort nr. 8 Egne tenner Egne tenner og delprotese Helprotese Sengeliggende Egen tenner og helprotese Delprotese og helprotese Barnemunn Ung voksen Kort nr. 1-6 er utarbeidet av Løvåsen sykehjem i samarbeid med Universitetet i Bergen. Kort nr. 7 og 8 er utarbeidet av DOT Kirkenes og Tjenesten for funksjonshemmede i Sør- Varanger kommune. Under vises noen eksempler av munnstellekortene. Alle kortene er vist i Del 1 Munn- og tannstell er en ren prosedyre og utstyret som brukes til munnpleie skal ikke benyttes av andre enn den aktuelle brukeren. Skill mellom rent og urent utstyr. Hansker er vanlig å bruke når munnstell utføres på bruker/pasient. Benytt gjerne PPS for mer informasjon, filmer og tester

10 Brukere med egne tenner: Utstyr: Hansker Kopp til munnskylling Elektrisk tannbørste, eventuelt myk tannbørste Flaskekost / tannstikker / tanntråd Lypsyl etter behov God belysning Fluortannkrem Fluortabletter Rutiner: Tennene pusses 2 ganger daglig. Informer bruker om hva som skal skje Pleier må tilrettelegge slik at bruker har tilgjengelig de hjelpemidler som er nødvendig for tann og munnstell. Veileder ved behov. La alltid bruker utføre så mye av stellet selv Stå ved siden av bruker, ikke foran, når du utfører munnstell Lypsyl eller vaselin påføres lepper før munnstell Fjern matrester og skyll munnen Børst på tennenes utside, innside, tyggeflatene og spesielt godt ned langs tannkjøttskanten Gjør rent mellom tennene med flaskekost, tannstikker eller tanntråd Børst forsiktig på tungerygg, inspiser gane Fluortablett til slutt

11 Brukere med tannprotese: Utstyr: Hansker Kopp til munnskylling Spyttbekken dersom bruker ikke er ved vasken når stellet utføres Lypsyl God belysning Protesebørste Myk tannbørste til å bruke på tungen Mildt oppvaskmiddel som for eksempel Zalo Protesefestemiddel ved behov Fluortabletter. Rutiner: Proteser bør tas ut og pusses 2 ganger daglig Informer bruker om hva som skal skje Pleier må tilrettelegge slik at bruker har tilgjengelig de hjelpemidler som er nødvendig for tann- og munnstell. Veileder ved behov. La alltid bruker utføre så mye av stellet selv Stå ved siden av bruker, ikke foran, når du utfører munnstell Lypsyl eller vaselin påføres lepper før munnstell Be bruker ta ut protesen dersom bruker kan selv, eventuelt hjelp til Puss protesen med mildt oppvaskmiddel, skyll godt Fjern matrester i munnhulen og skyll munnen Børst forsiktig på tungerygg, inspiser gane Påfør eventuelt nytt protesefestemiddel før protesen settes på plass i munnen Fluortablett dersom bruker har egen tenner

12 Brukere som er sengeliggende og hjelpetrengende Munn- og tannstell for sengeliggende og hjelpetrengende kan inndeles i sengeliggende, syk sengeliggende og teminalpleie. Stellet er individuelt tilpasset. Antall munnstell er avhengig av brukers/pasient helsetilstand. Ved svært syk pasient eller ved terminalpleie, vil munnstell være nødvendig hver time for bl.a. å forebygge munntørrhet og slimdannelse. Utstyr: Hansker Låsbar pinsett/tang, tupfere og myk, Liten tannbørste til tenner og tunge Protesebørste til proteser Håndkle, pussbekken og tannglass Lypsyl God belysning Fluortannkrem dersom bruker har egne tenner Zalo til proteser Protesefestemiddel etter behov Glycerol Fluortabletter Beskyttelsesfrakk Avfallspose Rutiner: Munn- og tannstell bør utføres minst to ganger per døgn, dersom bruker er svært syk bør munn- og tannstell utføres oftere Informer bruker om hva som skal skje Lypsyl eller vaselin påføres lepper før munnstell Inspiser munnhulen Dersom bruker har smerter i munnhulen bør bruker få smertestillende en halv time før munnstell Bruk alltid låsbar pinsett med fuktig tupfer for å fjerne matrester og belegg i munnhulen, bruk eventuelt også en tungeskrape Børst på tennenes utside, innside, tyggeflatene og spesielt godt ned langs tannkjøttskanten Gjør rent mellom tennene med flaskekost, tannstikker eller tanntråd Børst forsiktig på tungerygg, inspiser gane Puss protesen med mildt oppvaskmiddel, skyll godt Påfør eventuelt nytt protesefestemiddel før protesen settes på plass i munnen Det er viktig at munnhulen er fuktig. Smør slimhinner med Salivagel eller Glyserol oppløsning (blandes med like deler vann) flere ganger daglig Fluortablett dersom bruker har egne tenner

13 En situasjon til ettertanke: En pasient har tannproteser og trenger hjelp til å stelle disse. Det er sjelden at hun lar noen hjelpe seg. Etter mye overtalelse klarer man det ved at pleieren lirker og presser fingrene sine inn i munnen henne og hun gir da raskt etter og åpner munnen. Regnes dette som tvang? Viktige observasjoner hos alle pasienter/brukere Observer munnmotorikk og svelgeevne. Nedsatt munnmotorikk og svelgeevne kan ses ved mange sykdommer og tilstander. Det reduserer evnen til å tygge, svelge og å skylle munnen. Observer om leppene er hovne, tørre og/eller sprukne eller har blemmer/sår, og om det er sår i munnvikene. Tørre, sprukne lepper og sår i munnviken kan være smertefullt og kan vanskeliggjøre spisingen og gjøre det vanskeligere å komme til med tannbørsten. Observer om det er sår, belegg, sprekkedannelser, hevelser og/eller smerte i tunge, tannkjøtt og slimhinner. En frisk slimhinne er fuktig og har en frisk lys rød farge. Tungen kan se forskjellig ut hos forskjellige mennesker, f.eks. har noen en nesten slett tunge, mens andre har dype furer i tungen. Smerter i munnhulen kan føre til at pasienten motsetter seg munnstell, noe som vil forverre tilstanden i munnen. Pasienter med f.eks. nedsatt immunforsvar eller endret bakteriesammensetning i munnhulen, f.eks. pga. langvarig antibiotikabehandling, er utsatt for soppinfeksjon i munnen. En soppinfeksjon kan ses som et hvitt belegg som opptrer flekkvis på munnslimhinnen, eller som en rød, irritert slimhinne med innslag av hvitaktige forandringer. Observer tennenes tilstand, bl.a. om det er belegg på dem og om noen er løse eller ser skadet ut. Det kan være vanskelig å avgjøre type skade, kontakt tannhelsetjenesten ved tvil. Observer om pasienten er plaget av munntørrhet og om spyttet er tykt- eller tyntflytende, spør om mulig pasienten selv. Spyttet skal være tyntflytende og vannholdig. Munntørrhet øker faren for karies og for sprekker og sår i munnslimhinnen. Munntørrheten fører også til at det blir vanskeligere å spise, tygge og snakke. Observer om pasienten har dårlig ånde.

14 Tiltak i profil Alle brukere skal ha egne mapper i profil som heter Munn- og tannhelse hvor tiltak nøye beskrives, bruk munn- og tannstellekort som individuell mal for tiltak til den enkelte. Bruk følgende mal når du lager tiltak: Tannstatus: Egne tenner eller protese (se munnstellekortet) Hjelpebehov: Trenger hjelp/ gjør selv / trenger veiledning (se munnstellekortet) Munnstellekort: Nr. (Henger på badet / ligger i skuffen) Tannpleier anbefaler følgende prosedyre (se på munnstellekortet): To eksempler på beskrivelse av munn og tannstell: 1) Bruker har egne tenner og ingen protese. Brukeren steller tennene sine selv pr i dag, men trenger oppfølging. Bruker har fått munn- og tannstellkort nr. 1 av tannpleier. Tannstellkort henger på badet. Prosedyre: Fjern større matrester. Bruk lite fluortannkrem. Puss tennene langs tannkjøttet på inn- og utside og på tyggeflater. Flaskekost mellom tennene (grønn/gul) x 1 pr dag. Børst tungen ved eventuelt belegg. Fluortablett tygges eller suges. Tannpleier anbefaler hjelp/veiledning til tannpuss x 2 pr dag. Personale skal kvittere for utført prosedyre. 2) Bruker har ingen egne tenner. Han har helprotese i overkjeven og ingen protese i underkjeven. Bruker trenger hjelp til munn- og tannstell. Tannpleier har laget munn- og tannstellekort som henger på badet, bruker har kort nr. 3. Prosedyre: Protese rengjøres minst en gang daglig med protesebørste og for eksempel Zalo skyll godt etterpå. Gammelt festemiddel fjernes før eventuelt påføring av nytt. Fjern matrester fra munnhulen. Børst tungen ved eventuelt belegg. Protesen bør være ute om natten, i vannglass eller ligge løst i henhold til pasientens vaner. Tannpleier anbefaler hjelp til daglig munnstell. Personale skal kvittere for utført prosedyre. Det er svært viktig at tiltaket beskrives så detaljert som overhode mulig. Flere og flere kommunale helsetjenester bruker håndholdte elektroniske dokumentasjonshjelpemidler som f.eks. minipad og for å kunne benytte dette utstyret effektivt må man etter utført prosedyre uten avvik kunne benytte funksjonen «Utført». I tillegg vil et detaljert tiltak medføre kvalitetssikring for både bruker og utøver om at prosedyren utføres likt uansett hvem som utfører den. Personalet skal: observere, legge til rette og/eller hjelpe bruker med prosedyre, og de skal kvittere for utført prosedyre.

15 Har bruker problemer med egne tenner, protese eller del-bro? Er protesen løs, slik at det er vanskelig å spise? Har bruker sår eller ubehag i gommer eller tannkjøtt? Er bruker plaget med munntørrhet? Dersom det svares ja på ett eller flere av punktene og utfordringen ikke kan løses må tannkontakt eller DOT kontaktes Har bruker nødvendig funksjonelt utstyr til daglig munn- og tannstell? Trenger bruker hjelp eller veiledning til munn- og tannstell, og får bruker hjelp daglig? Det er kun avvik fra prosedyren som skal beskrives. Dersom avviket ikke kan løses av helsepersonellet skal det rapporteres til tannkontakt eller DOT. Oppretting av Munn- og tannhelse mappe i Profil Opprettinga av mappe for Munn- og tannhelse : Finn frem den brukeren dette skal opprettes på. 1 Velg Hjelp til personlige funksjoner 2 Trykk på Sett inn ny rad 3 Velg tiltak under Hjelp personlige funksjoner 4 Velg tiltaket Munn og tannhelse fra rullemenyen. 5 Legg inn en nøyaktig beskrivelse av tiltaket her. Lagre når du er ferdig! Ved endringer av tiltak avsluttes gammelt tiltak i henhold til vanlige prosedyrer og nytt tiltak opprettes.

16 Kvalitetssikring 1. Nye brukere får informasjon om retten til gratis nødvendig munn- og tannbehandling hos Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) via vedtaket. 2. Når brukeren oppfyller kravene til gratis munn- og tannbehandling hos DOT fyller brukeren ut JA eller NEI, samt signatur og dato på et eget skjema. Original sendes DOT for innmelding og kopi skannes inn i brukers EPJ. 3. Personalet krysser av i eget skjema og registrere tiltak i EPJ. 4. Når bruker har vært hos DOT til undersøkelse og eventuell behandling får tjenesten munnstellekort og epikrise og dette brukes som grunnlag og mal til tiltak i EPJ 5. Personalet skal kontakte sin tannkontakt ved avvik hos bruker i forhold til registrert tiltak. 6. Personalet skal følge opp at innkalling til DOT skjer minimum hvert andre år, dersom annet ikke er oppgitt. 7. Grunnleggende opplæring; bruk avkryssingsskjemaet nedenfor Sjekkliste: Fått opplæring Behersker oppgaven lest hefte sett film vært på opplæring/kurs gjennomgått opplæringspermen fått opplæring i bruk av munnstellkort fått opplæring i registrering i profil fått opplæring i oppfølging av tiltak fått opplæring i oppfølging av avvik gjennomgått utstyrspakken (kofferten)

17 Kildehenvisninger Den offentlige tannhelsetjenesten ved Kirkenes Tannklinikk Helfo Lovdata Løvåsen Undervisningssykehjem Pensjonistforbundet PPS Sør-Varanger kommune, Kvalitetshåndboken Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Digitale læremidler for videregående opplæring v/ Marit S.Sørhøy og Lillian Brønseth Heftet og prosedyrer er utarbeidet av tannpleier Linda Lissner (DOT Kirkenes), tannpleier Anita Mannsverk (DOT Kirkenes), hjelpepleier Linda Reiersølmoen (SVK), sykepleier Trond Bernhardsen (SVK) og sykepleier Kathrine P. Strønen (UHT Finnmark). Ved videre bruk av heftet skal kildehenvisning benyttes.