Tannhelse hos eldre, langtidssyke og uføre med helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie)

Transkript

1 Oslo kommune Helseetaten Tannhelsetjenesten Vedlegg 15 Tannhelse hos eldre, langtidssyke og uføre med helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie) Samarbeid mellom Helseetaten Tannhelsetjenesten og bydelen ved pleie- og omsorgstjenesten

2 Innholdsfortegnelse SAMARBEIDSAVTALE... 3 KONTAKTOPPLYSNINGER... 5 AKTULLE LOVER OG REGLER... 6 TANNHELSE HOS ELDRE - UTFORDRINGER I OSLO... 7 TANNHELSETILBUD... 8 TILBUD OM FRI TANNBEHANDLING... 9 ANAMNESESKJEMA VEIVISER TIL GOD TANNHELSE...11 FAGLIGE ANBEFALINGER...11 HULL I TENNENE (KARIES)...12 TANNLØSNINGSSYKDOM (PERIODONTITT)...12 RENHOLD AV TENNER...13 PROTESER OG PROTESESTELL...14 MUNNTØRRHET (XEROSTOMI)...17 KLORHEXIDIN...17 MUNNSTELL FOR SVÆRT SYKE PASIENTER..18 Helseetaten Tannhelsetjenesten oktober

3 Helseetaten Tannhelsetjenesten oktober

4 Samarbeidsavtale Bydelenes pleie- og omsorgstjeneste (hjemmesykepleien), og Helseetaten Tannhelsetjenesten har ulik organisering og er forankret på forskjellig forvaltningsnivå. Det betyr samarbeid på tvers av sektor- og tjenestegrenser. Samarbeidet har til hensikt å sikre brukerne nødvendig tannbehandling og ivaretakelse av daglig munnhygiene. Målgruppen for samarbeidet er: Eldre, langtidssyke og uføre med hjemmesykepeleie Samarbeidsavtalen omfatter: Tilbud om nødvendig tannbehandling Ivaretatt daglig munnhygiene for dem som trenger hjelp til det Bydelens ansvar: Hjemmesykepleien informerer nye brukere om Tannhelsetjenestens tilbud og innhenter informert samtykke fra dem som ønsker å benytte tilbudet. Tilbudsskjemaet forklares. Hjemmesykepleien sender tilbake ferdig utfylt tilbudsskjema til den lokale tannklinikken, for brukere som ønsker å benytte seg av tilbudet Brukerens svar JA/NEI journalføres hos hjemmesykepleien. Brukere som ikke klarer daglig renhold av tenner og munn selv, skal få tilbud om hjelp. Det er nødvendig å utarbeide prosedyrer/rutiner for daglig munnstell. Utarbeidelse og oppbevaring av prosedyrer/rutiner tilpasses det enkelte sted. Helseetatens Tannhelsetjenestens ansvar: Det skal være faste samarbeidsmøter mellom bydelens pleie- og omsorgstjeneste og tannhelsetjenesten minimum en gang per år. Tannhelsetjenesten har ansvaret for å innkalle til møtene og skrive referat. Nye brukere av helsetjenester i hjemmet som ønsker å benytte seg av tilbudet, skal få time hos Tannhelsetjenesten innen rimelig tid. Tannhelsetjenesten skal gi opplæring i tann- og munnstell til ansatte i hjemmesykepleien, Hjemmesykepleien melder behov og hvilke tema som det er ønskelig å ha opplæring i. For bydel Dato:.. For Helseetaten Dato: Bydelsdirektør Direktør Signatur: Signatur:.. Helseetaten Tannhelsetjenesten oktober

5 Kontaktopplysninger Hjemmesykepleien / enhet for psykisk helse Bydel Navn på hjemmesykepleiekontoret / enhet for psykisk helse Enhet/område Leder (navn, funksjon) e-post til leder Tannhelsetjenesten Tannklinikk (navn, adresse, telefonnummer) Tannhelsedistrikt Kontaktperson Tannhelsetjenesten (navn, funksjon, telefonnummer) e-post Tannklinikken Helseetaten Tannhelsetjenesten oktober

6 Aktuelle lover og regler Samarbeidet mellom hjemmesykepleien og Tannhelsetjenesten har som formål å sikre at brukerne har tilfredsstillende munn- og tannhelse og får nødvendig tannbehandling. Dette reguleres i hovedsak av følgende regelverk. LOV nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) Loven skal bidra til å sikre befolkningen lik tilgang til helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten. Lovens bestemmelser skal videre bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd. E nen pasient er en person som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helsetjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle. chelsehjelp omhandler handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, ) rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som er utført av helsepersonell. dmed helsetjenesten menes primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten ) LOV nr 64: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste. Her reguleres bl.a. til helsepersonellets yrkesutøvelse, organisering av virksomheten og reguleringer knyttet til taushetsplikt og opplysningsrett. LOV nr 54: Lov om tannhelsetjenesten Loven regulerer fylkeskommunens ansvar for tannhelsetjenester. Fylkeskommunen har ansvar for Den offentlige tannhelsetjenesten, som skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til bl.a. Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. Loven er en rettighetslov og gir eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie rett til nødvendig tannhelsehjelp i den fylkeskommune de bor eller midlertidig oppholder seg. Overfor de prioriterte gruppene heter det at forebyggende tiltak prioriteres foran behandling. Forskrift om vederlag for tannhelsetjenester i den offentlige tannhelsetjenesten gir utfyllende bestemmelser når retten til vederlagsfri tannbehandling inntrer. Brukere med vedtak om helsetjenester i hjemmet har rett til tjenester fra den offentlige tannhelsetjenesten fra første dag, eventuelt mot vederlag. Etter å ha mottatt hjemmesykepleie minst ukentlig i tre måneder, har brukerne rett til gratis tannbehandling, inkludert eventuelle utgifter til tanntekniske arbeider. Tannbehandling som har sammenheng med eller påvirker den sykdom pasienten er innlagt for eller får pleie for, skal ytes vederlagsfritt selv om institusjonsoppholdet eller pleien ikke har vart i 3 måneder. Helseetaten Tannhelsetjenesten oktober

7 LOV nr 30: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m Kommunen har det overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester og skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, inkl hjemmesykepleie. Ansvaret innebærer plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen. Forutsetningen for å få tannhelsetilbudet er at det er fattet vedtak om helsehjelp i hjemmet etter lovens 3-2 første ledd nr 6 bokstav a. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. Forskriften skal bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at: - tjenesteapparatet og tjenesteyterne kontinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester vedkommende har behov for til rett tid, og i henhold til individuell plan når slik finnes - det gis et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten - brukere av pleie- og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, medvirker ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Den enkelte bruker gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse av tjenestene. For å løse de oppgaver som er nevnt foran skal kommunen utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med det menes bl.a.: - oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet - selvstendighet og styring av eget liv - fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat - sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet - følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uønsket og unødig sengeopphold - mulighet for ro og skjermet privatliv - få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett) - mulighet til selv å ivareta egenomsorg - en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser - nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand - nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene - Tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov - tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise - Tilpasset hjelp ved av- og påkledning - Tilbud om eget rom ved langtidsopphold - Tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. Helseetaten Tannhelsetjenesten oktober

8 Tannhelse hos eldre utfordringer i Oslo Mange eldre på institusjon eller i hjemmesykepleie kan trenge hjelp til den daglige munnhygiene. Redusert funksjonsdyktighet sammen med økt sykelighet gjør at mange har problemer med å klare den daglige munnhygienen selv. En utfordring er daglig munnstell hos eldre med senil demens. Det er viktig av brukerne, tannhelsepersonell og pleie- og omsorgspersonellet samarbeider om å finne gode og tilpassende tiltak for at beboerne skal ha en god munn- og tannhelse. I 2004 var det gjennomført en nasjonal kartlegging av munn- og tannhelse hos beboere på sykehjem. I Oslo deltok ti sykehjem og nesten 500 sykehjemsbeboere. Resultatene viste store forskjeller mellom institusjonene. Hovedfunn: Gjennomsnittsalderen hos beboerne var 81 år for menn og 86 år for kvinner. De fleste hadde egne tenner, eller egne tenner og delproteser. I underkant av ¼ hadde bare proteser mens svært få hadde helt tom munnhule. Hos halvparten av beboerne var munn- og tannhelsen bra/akseptabel. Hos halvparten av beboerne var munn- og tannhelsen ikke akseptable/dårlig De fleste sykehjemmene hadde prosedyrer/rutiner for daglig munnstell. Undersøkelsen viste av den viktigste individuelle faktoren som innvirker på munn- og tannhelse er om sykehjemsbeboeren har egne tenner, evt egne tenner og delprotese eller ikke. Økt alder, økt sykelighet og redusert funksjonsdyktighet blant sykehjemsbeboere samtidig med at mange har egne tenner, betyr at ivaretakelse av daglig munnhygiene er svært viktig for å forebygge smerter, ubehag og problemer med å tygge, spise, svelge. Undersøkelsen i 2004 viste imidlertid at det var store variasjoner i munn- og tannhelse mellom institusjonene, selv om man tok hensyn til om beboerne hadde egne tenner eller ikke. Den største faktoren, som innvirket på munn- og tannhelsen til beboerne var de lokale forholdene/kjennetegn ved institusjonen. Undersøkelsen går ikke nærmere inn på hvilke konkrete forhold dette er. Pleie- og omsorgstjenesten har en utfordring i å etablere gode rutiner for daglig munnstell. Tannhelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten må sammen finne frem til hvordan de kan legge til rette for at beboerne kan få ivaretatt daglig munnhygienen og nødvendig tannbehandling. En god munn- og tannhelse er en viktig forutsetning for god generell helse, god ernæring og trivsel. Helseetaten Tannhelsetjenesten oktober

9 Tannhelsetilbud Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie har rett til tjenester fra den offentlige tannhelsetjenesten fra første dag, eventuelt mot vederlag. Etter å ha mottatt hjemmesykepleie minst ukentlig i tre måneder, har brukerne rett til gratis tannhelsetjenester, inkludert eventuelle utgifter til tanntekniske arbeider. Dersom hjemmesykepleie gis sjeldnere enn èn dag i uken kan vederlag bli krevet etter gjeldende honorartakster for tjenesten. Ved vurderingen av når tremånederskravet er oppnådd, skal opphold i sykehus/sykehjem medregnes. Tannbehandling som har sammenheng med eller påvirker den sykdom pasienten får pleie for, skal ytes vederlagsfritt selv om pleien ikke har vart i 3 måneder. Tilbudet omfatter pasienter i hjemmesykepleien og enhet for psykisk helse med vedtak om helsetjenester i hjemmet etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr 6 bokstav a. Personalet i hjemmesykepleien skal vite hvem som kvalifiserer til gratis tannbehandling og det er hjemmesykepleien som må formidle kontakt med klinikkene i Tannhelsetjenesten. Helseetaten Tannhelsetjenesten oktober

10 Helseetaten Tannhelsetjenesten TIL BRUKERE AV HELSETJENESTER I HJEMMET TILBUD OM FRI TANNBEHANDLING Pasienter i hjemmesykepleien og enhet for psykisk helse med vedtak om helsetjenester i hjemmet etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr 6 bokstav a. Har rett til tjenester fra den offentlige tannhelsetjenesten fra første dag, eventuelt mot vederlag. Etter å ha mottatt tjenesten minst en gang i uken i tre måneder, har brukern rett til gratis nødvendig tannbehandling, inkludert eventuelle utgifter til tanntekniske arbeider. Timebestilling må skje via hjemmesykepleien/enhet for psykisk helse Ordningen er frivillig. De som ønsker å benytte private tannlege må betale behandlingen selv. Retten til fri tannpleie faller bort når bistand til helsetjenester i hjemmet opphører. Vi ber om at skjemaet nedenfor blir fylt ut sammen med helseskjemaet på neste side. Hjemmesykepleien/enhet for psykisk helse er behjelpelig med utfylling og returnering av skjemaet til brukere som ønsker innkalling til den til den lokale tannklinikken. Navn: Personnummer:... Adresse:... Tlf:... Innskrevet i hjemmesykepleien/enhet for psykisk helse:.../ For brukere av helsetjenester i hjemmet minst èn gang i uken: Jeg ønsker å bli innkalt til undersøkelse/behandling. Det gis samtykke til at opplysninger om helse og medisinbruk kan gis til Tannhelsetjenesten. Jeg ønsker ikke å bli innkalt til. (For journalføring av hjemmesykepleien/enhet for psykisk helse) For brukere av helsetjenester i hjemmet sjeldnere enn èn gang i uken: Jeg ønsker å bli innkalt til undersøkelse/behandling mot betaling etter gjeldende takster. Det gis samtykke til at opplysninger om helse og medisinbruk kan gis til Tannhelsetjenesten. Dato... Underskrift bruker Bekreftelse fra hjemmesykepleien/ enhet for psykisk helse (stempel). Navn på ansvarlig kontaktperson Telefon:.. Helseetaten Tannhelsetjenesten oktober

11 Oslo kommune Tannhelsetjenesten Oslo KF HELSESKJEMA /ANAMNESESKJEMA Pasientens navn:... Født:.... Adresse/post/avdeling: Kryss i ruten for det som passer: Pasienten har/har hatt følgende sykdommer: Tenner Egne Proteser Begge deler ALLERGI, penicillin ALLERGI, generell:... Tale Vanlig Besvær Stum LUNGESYKDOM:... Syn DIABETES Normalt Svekket Blind HJERTELIDELSER:... Hørsel HØYT BLODTRYKK Normal Svekket Døv HJERNEBLØDNING Mobilitet EPILEPSI Kan gå Gå med støtte BLØDER Rullestol Trenger løfteapp PARKINSONS Sengebundet KREFT, strålebehandl./cellegift Psykisk tilstand Psykiatrisk lidelse Agressiv Depressiv Dement Uklar av og til HIV positiv HEPATITT B HEPATITT C GIKTFEBER REUMATISK SYKDOM ANNET:... Aktuelle tannproblemer/behov: Medisinbruk (ved behov bruk baksiden) Preparatnavn Styrke Dose Oslo, den... Pasientens kontaktperson:... Tannhelsepersonalet har taushetsplikt... sykepleier/avd.leder Helseetaten Tannhelsetjenesten oktober

12 Veiviser til god tannhelse Sunne måltider til faste tider godt for kropp og tenner Vann som tørstedrikk mellom måltider og om natten Tannpuss og fluor morgen og kveld Faglige anbefalinger Faglige råd ved sykdom og problemer som eldre kan ha i tenner og munnhule. Under omtales følgende temaer: 1. Hull i tennene (karies) 2. Tannløsningssykdom (periodontitt, pyrrea) 3. Renhold av tenner 4. Proteser og protesestell 5. Munntørrhet (Xerostomi) 6. Klorhexidin 7. Munnstell for svært syke pasienter spesielt munnstell Helseetaten Tannhelsetjenesten oktober

13 1. HULL I TENNENE (KARIES) Sukker som blir tilført gjennom mat og drikke, er årsaken til at det blir hull i tennene. Hos eldre kan tannhalshull være et spesielt problem. Dette kommer av at tannkjøttet trekker seg tilbake slik at rotoverflaten på tennene blir blottlagt. Munntørrhet og endrede spisevaner er også medvirkende til at eldre kan få mye hull. Forebyggende tiltak mot hull i tenner er: * Godt renhold (tannbørste, tannstikkere, tanntråd, flaskekost ) * Fluor (tannkrem, tabletter, skylling, tyggegummi) * Unngå inntak av sukkerholdig mat/drikke mellom måltider. Det er dessuten viktig å gå regelmessig til tannlege/tannpleier. 2. TANNLØSNINGSSYKDOM (PERIODONTITT) Årsaken til blødninger fra tannkjøttet er i hovedsak dårlig renhold. Blødningene skyldes at det er betennelse i tannkjøttet gingivitt. Tannstein er bakteriebelegg som ikke er fjernet pga dårlig tannpuss og som forkalkes slik at det blir hardt. Tannstein kan ikke pusses bort, men må fjernes av tannlege eller tannpleier. Når tennenes festeapparat (som følge av dårlig renhold, betennelse i tannkjøttet, tannstein mv) blir involvert, løsner tennene og kan til slutt falle ut periodontitt. Et godt renhold omfatter daglig tannpuss. Et godt hjelpemiddel til renhold mellom tennene er små flaskekoster. Helseetaten Tannhelsetjenesten oktober

14 3. RENHOLD AV TENNER Hjelpemidler: Tannkrem Skal inneholde fluor Spesielle typer mot ising og munntørrhet Tannbørster Liten m/myk bust Grepsfortykkere Elektrisk tannbørste Børster på to sider (Superbrush) Mellom tennene Flaskekoster Tannstikkere Tanntråd Fluortilskudd Fluortabletter Fluor skyllevann Tyggegummi Selvhjulpne pasienter Det er viktig at pasienten har de nødvendige hjelpemidler til renholdet (se over). Det er også viktig at de pasientene som pusser tennene sine selv, blir fulgt opp hjelp gjerne til hvis nødvendig. Minn gjerne om at tennene skal børstes to ganger om dagen. Pass også på at den som børster selv virkelig gjør det, da sykdomstilstander o. l. kan forverre finmotorikken og gjøre daglig renhold vanskelig. Sengeliggende pasienter som trenger hjelp - Utstyr * Tannbørste Barnebørste (børste med lite børstehode) foretrekkes pga at stram ansiktsmuskulatur og gapebesvær kan gjøre det vanskelig å plassere børsten inn under leppene. Barnebørste kommer lettere til rundt gjenstående tenner. * Tannkrem m/fluor Bruk bare litt tannkrem. * Tannglass Lunket vann benyttes. * Spyttbekken * Håndkle * Engangshansker - Fremgangsmåte 1. Reis pasienten mest mulig opp i senga eller snu han/henne over til siden. 2. Plassèr håndkle og spyttbekken framfor/ved siden av pasienten. 3. Fjern eventuelle proteser og stell dem (se protesestell). 4. Børst tennene systematisk - vær lett på hånden! 5. La pasienten skylle etter behov. 6. Tannpuss, som beskrevet, utføres 1-2 ganger daglig. Ofte bør pasientene gis fluortabletter/fluorskyllevæske. Tannlege/tannpleier gir råd om dette. Helseetaten Tannhelsetjenesten oktober

15 4. PROTESER OG PROTESESTELL Helprotese Egne tenner savnes helt i en eller begge kjever. Når du skal ta ut en helprotese i overkjeven, vipp ned i bakkant slik at luft slipper til og protesen løsner. Når du skal sette inn protesen, legg den ene siden av protesen mot innsiden av kinnet og vipp den opp mot ganen. Delprotese Egne tenner finnes fortsatt igjen. Som regel er delprotesen festet med klammere (kroker) på gjenstående tenner. Når du skal ta ut en delprotese i overkjeven, bruk begge hendene og sett neglene på klammerne og skyv likt på begge sider. Når du skal sette inn delprotesen, sett klammerne på tennene, skyv likt på begge sider protesen klikker på plass. Mange eldre har proteser (hel-/del-proteser). Pasienten bør om mulig bruke sin protese daglig. På den måten kan forandringer i kjeven og endring av eventuelle gjenstående tenners stilling unngås. Proteser som ikke brukes om natta, skal oppbevares tørt. Proteser skal alltid tas ut på bevisstløse pasienter og svært svake pasienter. Rengjøring av proteser Helseetaten Tannhelsetjenesten oktober

16 Proteser som ikke blir rengjort, har lett for å samle bakteriebelegg (plakk) og matrester. Dårlig rengjorte proteser gir såre slimhinner og disponerer for soppinfjeksjoner. Lukt kan også være et problem. Proteser skal rengjøres hver dag! Rensetabletter (f.eks Corega Tabs) kan brukes, men erstatter ikke renholdet. Til rengjøring av proteser benyttes en protesebørste. Oppvaskmiddel (f eks Zalo) gjør effektivt rent - protesene må skylles godt etterpå. For å unngå at proteser knuses hvis de faller ned, kan det være gunstig å foreta rengjøringen over en vask som er fylt med vann. Et godt renhold av protesene gjør at en lettere unngår sopp-infeksjoner i munnslimhinnen. Når det brukes festemiddel, skal også gommene rengjøres. Proteser, også delproteser, skal tas ut og rengjøres utenfor munnen, gjenstående tenner børstes med fluortannkrem mens protesen er tatt ut. Hos sengeliggende pasienter bør gommer og tannkjøtt børstes daglig med en myk tannbørste, også når protesene ikke er i bruk. Proteser som sitter dårlig Festemiddel for proteser kan brukes der hvor en ser eller vet at protesen sitter dårlig. En bør først konsultere tannlege for å kontrollere protesen. Helseetaten Tannhelsetjenesten oktober

17 Gnagsår fra proteser Gnagsår fra proteser er ikke uvanlig. Dette kan oppstå ved * Munntørrhet * Ved innsetting av nye proteser * Som følge av endringer i munnen. Tannlege må kontaktes. Tannstein på proteser Tannstein er bakteriebelegg som ikke er fjernet (pga dårlig puss/renhold) og som blir forkalket og hardt. Dette forekommer ganske ofte og bør fjernes. I de fleste tilfeller bør tannlege/tannpleier ta seg av tannsteinsbelagte proteser. Mindre tannsteinsavleiringer på protese kan forsøksvis skrubbes med neglebørste/protesebørste etter at den har ligget noen timer i ren husholdningseddik (7%). Skrap aldri på proteser med harde eller spisse gjenstander. Misfarging av proteser Misfarging av proteser kan komme av røyking, kaffe, medisiner oa. Slike misfarginger kan fjernes med Klorin. Hel- og delproteser vaskes/gnis med Q-tip, bomull eller lignende dyppet i Klorin. Helproteser kan også ligge i Klorinoppløsning (1 spiseskje til ½ glass vann), men ikke lenger enn i 30 min. Skylles godt etterpå. Helseetaten Tannhelsetjenesten oktober

18 5. MUNNTØRRHET (XEROSTOMI) Munntørrhet kan skyldes aldersforandringer, medikamentbruk, bestråling av spyttkjertlene eller som følge av sykdommer i spyttkjertlene. Symptomer kan være såre munnslimhinner, tørre lepper, tørste. Det er ofte smertefullt. Munntørrhet øker tendensen til å få hull i tennene og til å få tannkjøttsbetennelse. Proteser vil sitte dårlig, og de gnager. Å drikke vann ofte vil være til hjelp. Aktuell(e) behandling/hjelpemidler er: Vaselin, salivagel, kunstige spytterstatninger, spyttstimulerende midler, fluor sugetabletter (inntil 20 x 0.25 mg fluortabletter per dag), fluor tyggegummi mm. Pga. tørst legger pasientene ofte om matvanene, til hyppigere måltider og hyppig inntak av sukkerholdig drikke. Kostholdsinformasjon kan derfor også være viktig. (Medikamenter som kan gi munntørrhet: Antidepressiva, antihistaminer til systemisk bruk, antikolinerge antiastmatika, antikolinerge spasmolytika og motilitetsregulerende midler, antiparkinsonmidler, antipsykotika, cytostatika, diuretika, morfinanalgetika og psykostimulantia.) 6. KLORHEXIDIN Klorhexidin reduserer antall bakterier og hindrer oppvekst av sopp. Klorhexidin vil være nyttig å bruke på pasienter der det er vanskelig å komme til med vanlig renhold og der vanlig renhold ikke er tilstrekkelig. Bruk av klorhexidin bør begrenses til disse pasientene da det har noen bivirkninger, selv om disse ikke er alvorlige: * Misfarginger av tenner og tungerygg - dette lar seg børste bort/fjernes. * Nedsatt smaksans. * Sårhet i munnhulen. * Ototoksisk - klorhexidin må derfor ikke komme inn i mellomøret. Klorhexidin (2%) kan med fordel fortynnes med vann til 1%. Eventuelle bivirkninger vil da bli redusert, uten vesentlig tap av effekt. Klorhexidin finnes som * skyllemiddel - brukes til vanlig munnskylling eller på tupfere. * gel (pasta på tube) - brukes i protese eller i stedet for tannpasta. Klorhexidinpreparater fås på apoteket under navnene Corsodyl og Hextril. Helseetaten Tannhelsetjenesten oktober

19 7. MUNNSTELL FOR SVÆRT SYKE PASIENTER Spesielt munnstell innebærer rensing av tenner og munnhule hos svært syke eller bevisstløse pasienter. Spesielt munnstell utføres oftest i tillegg til vanlig tannbørsting og protesestell. Munnstell krever bedre førlighet/motorikk enn vanlig kroppstell. Hvis pasienten får hjelp til vanlig kroppsvask, trenger han også hjelp til munnstell. Jo dårligere pasienter er, desto viktigere er det med god munnhygiene. Dårlig munnstell fører til tørr munn, belagt tunge og tørre, sprukne lepper og munnviker. Spesielt munnstell utføres fra 2-8 ganger pr. døgn etter behov. Utstyr Låsbar pinsett Papirhåndklær/håndkle Tungespatel Myk tannbørste Vaselin/leppepomade Tupfere Pussbekken/beger Glyserolblanding (50%+50% vann) / Kunstig spytterstatning Kjemiske hjelpemidler: - 1. valg: Klorhexidin (Corsodyl/Hextril) - 2% fortynnet med vann til 1% - 2. valg: Hydrogenperoksyd - 3% fortynnet med vann til ½ % - 3. valg: Fysiologisk saltvann Framgangsmåte Bruk sengens reguleringsmuligheter for å få en god arbeidsstilling. Flytt gjerne nattbord slik at du kan stå nærmere pasientens hode. Start med å inspisere munnhulen. Bruk fingrene eller trespatel til å holde kinnet til side slik at du får godt innsyn i munnhulen. Hvis pasientens lepper er tørre og sprekker lett, kan de smøres med vaselin eller leppepomade på forhånd. På bakgrunn av inspeksjonen avgjøres om det er behov for spesielt munnstell og i tilfelle hva dette skal omfatte. 1. Pasienten informeres hvis mulig. 2. Ta på engangshansker. 3. Legg håndkle over pasientens bryst, ev. under kinnet hvis han/hun ligger på siden. 4. Fjern eventuelle proteser. 5. Fest en tupfer i pinsetten slik at pinsetten er skjult i tupferen. Hold pinsetten i et pennegrep. Dette gir bedre arbeidsstilling og friere bevegelighet. 6. Fukt tupferen i klorhexidin (eller en av de andre væskene du har valgt å bruke). Rens med penslende bevegelser. Skift tupfere ofte. 7. Hele munnhulen renses. Hold kinnet til side med to fingere på venstre hånd slik at du ser hva du gjør. Tørk med raske, bestemte drag over bakre del av tungen og ganen. Vær forsiktig så pasienten ikke brekker seg. Tungen kan trekkes fram ved å gripe tak i tungespissen med litt gasbind eller cellstoff. Dette gir bedre adgang til å se i svelget og rense tungeryggen. 8. Etter rensingen kan munnhulen smøres med glycerolblanding eller fuktes med spytterstatning. 9. Om nødvendig smøres lepper og munnviker med vaselin eller leppepomade. Helseetaten Tannhelsetjenesten oktober