Innhold i kapitlene. Kapittel 1: Periodeinndeling, kildetilfang og språkhistoriske innfallsvinkler 33 AGNETE NESSE

Transkript

1 Innhold i kapitlene Kapittel 1: Periodeinndeling, kildetilfang og språkhistoriske innfallsvinkler 33 AGNETE NESSE 1 Periodisering Indre og ytre språkhistorie, indre og ytre forklaringsmodeller Kilder til kunnskap om tidligere tiders språk og språkbruk Hva er språkvitenskapelige kilder? Form og innhold Språklig variasjon i kildematerialet: Problem eller ressurs? Hvilke kilder har vi? Et kort overblikk Kapittel 2: Den eldste tiden ( 700) 51 Michael Schulte og Henrik Williams 1 Innledning Germanske språk Kildematerialet Periodeinndeling Ytre språkhistorie Norge og Norden før Runespråk og runeskrift Urnordisk mellom urgermansk og gammelnorsk Runer som skriftsystem den eldre fuþarken Runenavn og akrofoni Om å lese og tolke runeinnskrifter Runenes opphav Runespråk og rekonstruksjon Hva slags språk er urnordisk? Lingvistiske argumenter for urnordisk Den komparative metoden og intern rekonstruksjon Sentrale utviklingslinjer Fra urgermansk til nordvestgermansk og urnordisk... 79

2 20 innhold i kapitlene 4.2 Synkope, omlyd og brytning Eldre i-omlyd (heving) A-omlyd (senkning) I-omlyd (palatalomlyd) U-omlyd (labialomlyd) Brytning Synkopekronologi Fra klassisk urnordisk til senurnordisk Eksempler på runeinnskrifter Den eldste gruppen runeinnskrifter på våpen Runesteiner og fjellinnskrifter Barmen-steinen, Sogn og Fjordane (ca e.kr.) Belland-steinen, Vest-Agder (ca e.kr.) Einang-steinen, Oppland (ca e.kr.) Hogganvik-steinen, Vest-Agder (ca e.kr.) Kjølevik-steinen, Rogaland (ca e.kr.) Myklebostad-steinen, Møre og Romsdal (ca e.kr.) Tune-steinen, Østfold (ca e.kr.) Senurnordiske runeinnskrifter Straumsbrynet, Hitra, Sør-Trøndelag (ca e.kr.) Eikeland-spennen, Rogaland (ca e.kr.) Eggja-runehellen, Sogn og Fjordane (ca e.kr.) Språksystem Fonologi Vokalsystemet Konsonantsystemet Morfologi Bøyning Avledning Sammensetning Syntaktisk variasjon og diakron utvikling Leksikon og ordlån Avslutning Kapittel 3: Vikingtiden ( ) 119 Michael Schulte 1 Innledning Hvorfor perioden ? På vei mot riksenhet og språklig identitet

3 innhold i kapitlene 21 2 Oversikt Ytre språkhistorie: Norge mellom 700 og Indre språkhistorie: Sentrale utviklingstrekk i norsk vikingtid Språksystemet rundt Vokalsystemet Konsonantsystemet Dialektal variasjon Skriftsystemet i endring Kilder Runeinnskrifter fra tidlig vikingtid Norske runeinnskrifter og kristendommen Kronologisk dokumentasjon Oddernes I, Vest-Agder (N209) Tu, Rogaland (N228) Klepp I, Rogaland (N225) Eik, Rogaland (N A53) Alstad I, Østre Toten (N61) Kuli, Nordmøre (N449) Galteland, Aust-Agder (N184) Halsringen fra Senja, Troms (N540) Skollevoll, Farsund (N213) Steinkors III fra Stavanger, Rogaland (N252) Oddernes II, Vest-Agder (N210) Alstad II, Østre Toten (N62) Nørstebø, Oppland (N29) Fåberg, Oppland (N59) Runeinnskrifter på øya Man Steinkors Kirk Michael II Steinkors Braddan IV Skrift og skriftsystemet Den yngre futharken i utvikling Reform eller evolusjon i Norden? Språkhistoriske tidslinjer Omlyd, brytning og synkope Når og hvordan virket i-omlyden? Lydåpning av kort /e/ Vokalharmoni Sammenfall av r og r Kontaktassimilasjoner Skjerping

4 22 innhold i kapitlene 5.8 Fremlydsgrupper Enklise og affigering Suprasegmentale trekk Det gammelnorske språksystemet: morfologi Belegg fra kildematerialet a-stammer ija-stammer u-stammer i-stammer ō-stammer ijō-stammer n-stammer r-stammer Bøyning av pronomener og demonstrativer Determinativer Refleksive pronomener Adjektiv- og kvantorbøyning Verbbøyning Svake verb Sterke verb Hjelpeverbet gno. vesa Avledningssuffikser Morfo-syntaktiske trekk og innovasjoner Leksikon og importord Avslutning Kapittel 4: Høgmellomalderen ( ) 197 Odd Einar Haugen 1 Perioden Skriftfestinga av det norske språket Utvikling av skriftkunna Kjeldene Hovudtypar av kjelder Runematerialet Utviklinga av runeskrifta Datering av runeinnskrifter Eit utval runeinnskrifter Handskriftmaterialet

5 innhold i kapitlene Handskrifter og fragment av handskrifter Eit utval handskriftstekstar Diplommaterialet Omfanget av diplommaterialet Eit utval diplomtekstar System Gammalnorsk språk rundt år Fonologi Vokalsystemet Konsonantsystemet Stavingsstruktur Morfologi Substantivisk bøying Adjektivisk bøying Pronominell bøying Verbal bøying Syntaks Leddstilling Argumentstruktur Partisippkonstruksjonar og passiv Utelating av ledd Enklise i verb og substantiv Utvikling og variasjon Gammalnorske dialektar Hovudinndeling av dialektane Fonologiske trekk Vokalharmoni (gjennom heile perioden) U-omlyd (gjennom heile perioden) Monoftongering og diftongering (frå 1200-talet av) Labialisering, delabialisering og jamning (frå 1200-talet av) Svarabhaktivokal (frå 1100-talet av) Progressiv j-omlyd (frå 1200-talet av) Samanfall av /e/ og /æ/ (frå byrjinga av 1200-talet) Samanfall av /a:/ og /ɔ:/ (frå midten av 1200-talet) Reduksjon av trykklett /a/ (frå slutten av 1200-talet) Bortfall av /h/ føre /l/, /n/ og /r/ (gjennom heile perioden) Bortfall av /h/ føre vokal (sporadisk i heile perioden) Bortfall av /w/ føre /r/ i framlyd (gjennom heile perioden) Palatalisering av /g/ og /k/ (frå byrjinga av 1200-talet)

6 24 innhold i kapitlene Assimilasjonar og bortfall i konsonantsamband (aukande gjennom heile perioden) Vernersk veksling (bortfall tidleg på 1200-talet) Morfologiske trekk Nektingspartikkelen ú- vs. ó- (gjennom heile perioden) Bortfall av -r i nominativ (sporadisk frå tidleg i perioden) Samanfall av personendingar i eintal i svake verb (aukande mot slutten av perioden) Overgang frå -ið til -ir og -uð til -ur i 2. person fleirtal av verb (frå byrjinga av 1300-talet, sporadisk tidlegare) Overgang frå -sk til -st i refleksivformene av verbet (frå midten av 1200-talet) Formsamanfall i presens partisipp (frå tidleg på 1200-talet) Utviklinga av pronomena i 1. og 2. person fleirtal (gjennom heile perioden) Språksosiale forhold Periodisering av gammalnorsk Kapittel 5: Seinmellomalderen ( ) 293 Endre Mørck 1 Avgrensing Tidsperiode Geografisk område Kildemateriale Historiske forhold Politiske og kirkelige forhold Befolkningsforhold Virkning av svartedauden Skriftspråket Skriftproduksjon Skrive- og lesekyndighet Ortografi Runeinnskrifter Språkstruktur Fonologi Kvantitet Trykksterke vokaler Trykksvake vokaler

7 innhold i kapitlene Konsonanter Morfologi Substantiv Pronomen Determinativ Adjektiv Verb Orddanning Syntaks Kasusstyring og verbkongruens Heilsetninger Leddsetninger Subjektskrav og subjektsegenskaper Nominale ledd Språksosiale forhold Språkkontakt Samisk Latin Svensk Dansk Nedertysk Sosial variasjon Tegn på nasjonal identitet Oppsummerende karakteristikk Kapittel 6: Dansketiden ( ) 357 Agnete Nesse og Arne Torp 1 Avgrensing av perioden Kildematerialet Skriftspråket Norsk og dansk Tekstanalyse: Dialog om bilder i kirkene Fra kaos til orden? En begynnende standardisering Tekstanalyse: En innføring i potetdyrking Innleiing om talemålet Språkstruktur Fonologi Kvantitet

8 26 innhold i kapitlene Vokalar Konsonantar Morfologi Kasusbøying av substantiv i nyare norsk Samanheng mellom jamvektsregelen og val av kasusform i svake substantiv Nominativ eller oblik form som utgangspunkt for moderne norsk utan kasusbøying i substantiv, adjektiv og determinativ Pronomenbøying: Kasus og genus Gamle dualis- og pluralisformer i 1. og 2. person fleirtal og høfleg tiltale Verb: Avvikling av modus- og kongruensbøying Syntaks Leksikon Forskjellar mellom bygdemål og bymål Rørosmålet eit særmerkt fjellbymål Trondheimsmålet på 1600-talet Bergensmålet den einaste gamle storbydialekten i Noreg Sin-genitiv Fortidsformer av regelrette svake verb på -et Kristiania-målet: Med røter i søraustlandske bygdemål + dansk skrift og tale Framveksten av eit skriftnært talemål Kapittel 7: Unionstida med Sverige ( ) 425 Oddmund Løkensgard Hoel 1 Innleiing Kvifor 1814? Utsyn: Språket og moderniseringa av samfunnet Språket og nasjonsbygginga Kjeldene Noreg får brått ein språkpolitikk Novembergrunnlova (1814) Fråsegna frå Det akademiske kollegium (1815) Kva var det norske Sprog? Talemål i Noreg på 1800-talet Sikrare kunnskap

9 innhold i kapitlene Den sosiolingvistiske situasjonen på 1800-talet og urbaniseringa Utskiljinga av eit skriftnært talemål Bydialektane Bygdedialektane Skriving på dialekt Påverknad frå andre språk Svak påverknad frå svensk Minoritetsspråk i Noreg Skrifta sin infrastruktur Utskiljinga av ein norsk skriftkultur Auke i bruken av skrift Lese- og skrivekunna Skrivekunna vert allmenn Ein skriftteknologisk revolusjon Frå gotisk til latinsk handskrift Dansk i Noreg : Kodifisering og bruk Store endringar ? Etter 1814: Danske språklærer retningsgjevande Vedtak om ortografien 1838 og Normvedtak i og 1880-åra Normvedtaket i 1893 og bruken av nye former Domeneutviding Debatten om norsk språk før Eit flytande språkpolitisk landskap Romantikken: Sams grunnlag, men kløyving som konsekvens Språkdebatten i 1830-åra Praktiske konsekvensar av reformprogramma Stoda kring Utviklinga av to klare reformalternativ ( ) Vendepunkt kring Knud Knudsen: Ortofoni i språkseparatismens teneste Knudsens konkrete reformframlegg Ivar Aasen: Rekonstruksjon av eit norsk skriftmål Aasens landsmålsnorm Framleis strid om teaterspråket Strid om reformer i skriftspråka Målspørsmålet engasjerer fleire Språkpolitikk frå elite- til massefenomen ( ) Det fyrste politiske gjennombrotet for målsaka Målspørsmålet på lokalplan i og 1880-åra

10 28 innhold i kapitlene 8.3 Landsmålet får offisiell status Landsmålet skapar ein ny språksituasjon Frå dansknorsk målstrev til riksmålsstrev Språkpolitikken i nordområda Ein politikk for stadnamn tek form Kapittel 8: Det selvstendige Norge ( ) 503 Gro-Renée Rambø 1 Innledning Språk og samfunn Språkplanlegging og språkpolitikk Språksyn, ideologi og prinsipper Kilder og tidligere forskning på perioden : Nasjonalt og sosialt om språkspørsmålet Demokrati, folkestyre og frihet også i språkspørsmål? Norsk skriftspråk Synet på riksmålet ved starten av 1900-tallet Synet på landsmålet ved starten av 1900-tallet Talemål som normgrunnlag for riksmål og landsmål? Norske talemål Synet på bygdemål og bymål ved starten av 1900-tallet Dannet dagligtale Norsk og andre språk i Norge Konsolidering av de to norske skriftnormalene Stiftelsen av Norigs Maallag i Innføring av sidemålsstilen i gymnaset i Riksmålsforbundet stiftes i Rettskrivingsreformen i Fra nasjonal til sosial språkkamp? : Samnorskplanene tar form Landsmålsreformen i 1910 og arbeid i språksamlingens tegn Østlandsdialektene og Østlandsk reisning Forskning på bygdedialekter og bydialekter Talemålet i skolen Talemålet og muntlig undervisning Talemålet som grunnlag for lesing og skriving i grunnopplæringen Skriftspråket i skolen

11 innhold i kapitlene Landsgymnaset og landsmålet Norsk i skolen: Assimilasjonspolitikk rettet mot minoriteter Språkreformen i 1917: To riksmålsvarianter og to landsmålsvarianter Opprettelsen av nye språkvernorganisasjoner Nynorsk normaltalemål og Det Norske Teatret Klassekamp og sosiale omveltninger : Språkstrid og splittelse Fortsatt fremgang for landsmålet Ny strid om talemålet i skolen Fornorsking av navneverket Målformene får nye navn i Arbeiderpartiet og språkspørsmålet : Folkemål og samling Teater og radio: Nynorsk normaltalemål til folket? Arbeiderpartiet fester grepet i språkspørsmålet Lov om målbruk i statstjenesten Arbeid med nye rettskrivingsendringer reformen Skriftspråket i skolen: Prinsipp og praksis : Krigstid reformen Implementering av 1941-reformen Språkorganisasjonene i krigsårene : Språk og språksituasjon variasjon og endring Norsk og folkemålet Arbeidet for å fremme bruk av nynorsk Avslutning Kapittel 9: Det moderne Noreg ( ) 603 Lars S. Vikør 1 Innleiing : Tilbake til normaliteten Innleiing Framandspråk i Noreg: Engelsk blir primus inter pares Norden: Passiv skandinavisk kompetanse Språkminoritetar i Noreg: Fornorskinga i nord held fram

12 30 innhold i kapitlene 2.5 Nynorsk vs. bokmål: Flukta frå landsbygda styrkar bokmålet Skriftspråksnormering: Tilnærminga har fleirtal, motstanden veks fram Talemålet: Ikkje noko stridsemne : Språkstridstiåret Innleiing Framandspråk i Noreg: Engelsk styrkar seg Norden: Nettverka styrkar seg Språkminoritetar i Noreg: Dei første lysglimta for samane Nynorsk vs. bokmål: Nynorsk skolemål under press Skriftspråksnormering Norsk språknemnd blir oppretta Rettskrivingsstriden hardnar til Læreboknormalen Avrunding Talemålet Teljemåten Dialekt kontra normaltalemål : Ei overgangstid Innleiing Framandspråk i Noreg: Repertoaret utvidar seg Norden: Utvida kontaktflater Språkminoritetar i Noreg: Ei langsam bevisstgjering i storsamfunnet Nynorsk vs. bokmål: Nye offensivar for nynorsk Skriftspråksnormering Ei nyorientering: Vogt-tilrådinga Reaksjonane Talemålet: Normering blir eit stridsspørsmål : Grøn bølgje og dialektreising Innleiing Framandspråk i Noreg: Ny skolereform styrkar engelsk Norden: Nordvisjonen, svenskeantennene og Nordisk språksekretariat Språkminoritetar i Noreg: Oppgjer med fornorskinga Nynorsk vs. bokmål: Nynorskaktivisme og konsolidering av tospråksstoda Skriftspråksnormering Norsk språkråd Revisjon av bokmålsrettskrivinga

13 innhold i kapitlene Nynorskrettskrivinga Den feministiske språkkritikken Talemålet: Dialektreising : Språkpolitisk konsolidering Innleiing Framandspråk i Noreg: Internasjonaliseringa skyt fart Norden: Grannespråksundervisning og språkkonvensjon Språkminoritetar i Noreg: Meir synleg fleirspråklegheit Nynorsk vs. bokmål: Ny mållov Skriftspråksnormering: Fokus på ordtilfang og terminologi Talemålet: Konsolidering av dialektreisinga : Aarhundredet nedrødmer Innleiing Framandspråk i Noreg: Motstand mot anglonorsk og domenetap Norden: Tilløp til svekking av grannespråksforståinga Språkminoritetar i Noreg: To motsette tendensar Nynorsk vs. bokmål: Styrking av nynorsken i institusjonane, svekking på grasrota Skriftspråksnormering Rettskrivingane i nynorsk og bokmål Skrivemåten av importord Ordtilfanget i nynorsk Stadnamnnormering Talemålet: Utjamning og mangfald : Språkpolitikk skiftar tyding Innleiing Generelle trekk Ei ny forståing av språkpolitikk Framandspråk i Noreg: Globalisering og parallellspråklegheit Norden: Engelsk som ungdommens nordiske kontaktspråk Språkminoritetar i Noreg: Språkstyrking og integrering Nynorsk vs. bokmål: Den nynorske lekkasjen Skriftspråksnormering: Nytt Språkråd og ny bokmålsrettskriving Talemålet: Avformalisering fremmar dialektbruk : Fram mot skrivande stund Innleiing Framandspråk i Noreg: Full globalisering

14 32 innhold i kapitlene 9.3 Norden: Det skandinaviske språkfellesskapet forvitrar, men lever på grasrota Språkminoritetar i Noreg: Frå fleirspråklegheit til mangspråklegheit Nynorsk vs. bokmål: Nynorsken i ein tvitydig posisjon Skriftspråksnormering: Ny nynorsknormal Talemålet: Dialektfridom, knot, multietnolekt, sosiale medium Og kva skjedde med sjølve språket? Den indre språkhistoria på desse sytti åra Talemålet Skriftspråket Grunnlova frå 1814 til