NO Norsk for mellomtrinnet

Transkript

1 KANDIDAT 1708 PRØVE NO Norsk for mellomtrinnet Emnekode NO-158 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :50 Opprettet av Rebecca Stride 1/8

2 NO-158 V-18, generell informasjon Emnekode: NO-158 Emnenamn: Norsk for mellomtrinnet Dato: Lengd: 6 timar Tillatne hjelpemiddel : Ingen Målform: Nynorsk Merknader: Oppgåvesettet består av to hovuddelar, I og II. Dei to hovuddelane har lik vekting. Kandidaten skal svare på begge oppgåvedelane. I oppgåve II er det noko valfridom. Begge oppgåvesvara må vere tilfredsstillande for å bestå eksamen Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 NO-158, oppgåve I Oppgåve I Alle skal svare på denne oppgåva. Studer den vedlagde elevteksten «Trollet som ville gå på skole». Gi ei beskriving av språklege trekk ved teksten, der du har fokus på syntaktiske og tekstlege trekk. Nokre nyttige stikkord her er: setningstypar, leddstilling, leddkompleksitet og tekstbinding. Grei til slutt ut om nokre moment ved skriftspråkskompetansen du ville ha lagt vekt på dersom du fekk i oppdrag å rettleie denne eleven. Skriv svaret ditt her... Syntaks og tekstgramatikk i elevtekst "Trollet som ville gå på skole" er eit eventyr skriven av ein 5. klassing. Eg vil i min tekst sjå på ulike trekk ved elevteksten, på både syntaktisk og tekstleg nivå. Til slutt vil eg peke på nokon moment ved skriftspråkkompetansen til eleven. Elevteksten inneheld flest forteljande heilsetningar som alle varierer i 2/8

3 kompleksitet. Dei fleste heilsetningane står aleine, men eleven har også sat nokon av dei saman til periodar ved hjelp av konjunksjonen "og". Eit døme på dette er "... vere i den kedelige skogen og samle pa miljarder av gullbiter, diamanter og sølv.". I tillegg har eleven i setninga: "... ble alle barna redde og løp inn." utelat subjektet i siste del av perioden. Det gjer ikkje noko for oss som les teksten fordi det er underforstått at vi fortsatt følgjer subjektet fra fyrste del av perioden. Ein anna type setningar eleven har brukt er leddsetningar. Han har brukt forskjellige typar og den han har brukt mest av er adverbialske leddseningar. Alle dei leddsetningane er inleidd med eit tidsadverbial. Eleven har også brukt ei substantivisk leddsetning som han har starta med at. Den siste typen leddsetning eleven har brukt er ei årsak/virkningleddsetning: "Da fikk han lyst til å gå på skole, fordi han hadde lyst til å se hvordan en skole var.". Det er uvanleg at elevar på dei lave trinna brukar slike leddsetningar så ein kan sjå at eleven som har skrive "Trollet som ville gå på skole" er på god veg i si skriveutvikling. Når det gjeld forfeltvariasjon i teksten, er den varierande. Det er mykje av dei same subjekta og tidsadverbiala i forfeltet, men i tillegg er det nokon leddsetningar. Eleven har variert mellom substantiv og pronomen i forfelta og har også brukt eit formelt subjekt i den fyrste setninga i teksten. Dette gjer at teksten får betre flyt enn om han berre hadde hatt "han" eller "de" i forfelta. Det same gjeld tidsadverbiala, eleven varierar mellom "da" og "når". Fordi alle leddsetningane i forfelta er adverbialske blir det mykje av dei same orda som kjem fyrst i ytringane. Det kan gjere at teksten kan sjå meir oppramsande ut enn det han egentleg er. Sett bort i frå forfeltvariasjonen, er det også variasjon i korleis dei andre setningledda er plassert. Subjektet kjem oftest fyrst i setningane og når det ikkje er fyst er det tidsadverb eller direkte objekt som i denne eine ytringa: "De lærte han å spille fotball.". Også i sluttfeltet er det for det meste objekt som blir brukt i tillegg til nokon predikativ. I setninga: "Da de hadde tenkt litt ville de også vere ute." har eleven brukt eit 3/8

4 stedsadverbial i sluttfeltet. Nokon av leddsetningane kjem også i sluttfeltet og gjer at teksten blir lettare å lese enn om alle dei meir komplekse ledda hadde vore i byrjinga av setningane. Leddkompleksiteten i teksten kjem frå leddsetningane eleven har brukt og frå utbygging av ledd. Det er ingen andregrads leddsetningar i teksten og det er ikkje mange av ledda som er bygd ut, men nokon underordningsfrasar finst i teksten. Til dømes har eleven i setninga "Han hadde også lyst til å ha gode venner." er det ein infinitivskonstruksjon, og da ein substantivfrase, som han har bygd ut med adjektivet "gode". Eleven har også brukt adjektiv for å underbygge "skogen" i ytringa "Han hadde ikke lyst til og vere i den kedelige skogen... ". Eleven har brukt nokon setningsadverbial og kvantorar i teksten sin, noke som også gjer setningane eller ledda meir komplekse. Av setningsadverbial i teksten er det "ikkje" og "veldig". Setningsadverbial er også noke som veldig få elevar på dei lave trinna brukar. Kvantorar i teksten er til dømes "miljarder" i ytringa "... og samle på miljarder av gullbiter, diamanter og sølv." eller "alle" i ytringa "Da kom alle barna ut...". I "Trollet som ville gå på skole" er det mange formar for kohesjonsmekanismer som er brukt for å utvide eller utdype teksten, dei fleste av dei er også med å skapar koherens. Med omsyn til setningsbinding har eleven brukt additiv, konjunksjonar som "og" og komma, for å utvide teksten og lage periodar eller sidestilte ytringar. Additiva er også brukt i oppramsing, til dømes i ytringa "Trollet fikk være med inn å lære, regne, skrive og lese.". Av grammatiske bindingar har eleven brukt fleire typar. Ubestemt/bestemt substantiv er ein av dei. Eleven har fyrst introdusert ukjent informasjon som ubestemt og har etterpå brukt bestemt form, som med "skole" og "skolen". Dei stadene kor eleven ikkje har brukt ubestemt form fyrst er det heller ikkje nødvendig. Ordet "lærerne" er eit døme på 4/8

5 dette, fordi det er underforstått at det er lærarar på skulen. Proformer er eit anna døme på grammatiske bindingar eleven har brukt. Han har brukt pronomen for å erstatte "Trollet" og "barna". Han har i tillegg brukt proadverb som "der" for å erstatte "ute". I teksten er også possesivet "sine" blitt brukt for å utdype teksten. Repetisjon og leksikalske kjeder er to andre kohesjonsmekanismer eleven har brukt i sin tekst. Repetisjon av "lære, regne, skrive og lese" i teksten understreker at trollet vil på skulen for å lære noke. Dei leksikalske kjedene i teksten skapar samanheng og derfor også koherens. Eit døme på leksikalske kjeder i teksten er "skole", "barna", "venner" og "Lærerne". Eit anna døme kan vere "trollet" og "skogen". Noke som kan øydeleggje for koherensen i teksten er at eleven nokon plassar manglar kontekst for det han skriv. Eit døme er disse to setningane som kjem rett etter einannan: "Han hadde lyst til å lære å skrive, lese, regne. Når han begynte å gå hørte barna det.". Ytringane er skriven som om mottakaren allereie vet at trollet skulle gå til skulen, sjølv om det ikkje har blitt nemt tidlegare. Også forma på teksten kan skape forvirring. Han har form som eit dikt og det gjer at det blir fleire pausar og eit meir oppstykka innhald. Om eg skulle vore med å rettleie denne eleven, med tanke på skriftspråkskompetansen, ville eg fokusert på det å skape koherens i tekst. Eleven har allereie grei kompetanse når det gjeld leddsetningar og variasjon i leddstilling og -kompleksitet, så eg ville fokusert på det å binde teksten saman og gje teksten betre flyt. Når det gjeld ortografi ville eg også hjulpe eleven med vokalane i "på" og "være" sidan han nokon plassar har skrive dei med "a" og "e". Eleven er ikkje så gammal, så det meste av dei andre "feila" kjem til å rette seg sjølv etter eit par år. Besvart. 5/8

6 2 NO-158, oppgåve II Oppgåve II I denne oppgåvedelen er det valfridom. Kandidaten skal svare på to av dei tre oppgåvene. IIa I norsk grammatikk deler me orda inn i ti ordklassar. Mellom desse finn me ordklassane verb, adjektiv og subjunksjonar. Grei ut om eigenskapar desse tre ordklassane har, og særleg den grammatiske funksjonen dei har i språket. Illustrer med gode eksempel. IIb 1) I fonologien deler me språklydane inn i to karakteristiske hovudtypar, konsonantar og vokalar. Gjer greie for dei viktigaste eigenskapane til og forskjellane på desse to lydtypane. 2) Peik til slutt på nokre trekk ved norsk fonologi som ofte er utfordrande for personar som lærer norsk som andrespråk (eller framandspråk). Bruk gjerne mellomspråkstrekk frå den vedlagde elevteksten «Vi gå på tur» som eksempel. IIc Lesing blir definert som avkoding x forståing. Forklar kva som ligg i omgrepa avkoding og forståing i denne samanhengen. Drøft korleis me kan arbeide med leseforståing på mellomtrinnet. Skriv svaret ditt her... 2a) Verb, adjektiv og subjunksjonar er tre ordklassar vi har i norsk gramatikk. Verb og adjektiv er innhaldsord som vil seie at dei har ei tyding i seg sjølv. Dei er også opne ordklassar, så det er mogleg at nye ord kan komme inn i ordklassane. Subjunksjonar derimot er ei lukka ordklasse og inneheld grammatiske ord. Grammatiske ord har grammatisk funksjon og har inga tyding i seg sjølv. Verb er ord som beskriv handling, prosess eller tilstand. Verb er den einaste ordklassen som kan bli til verbal i setningar. I norsk grammatikk kjem også verbet alltid som det andre leddet i ei setning, fordi me har eit SVO-språk. Eit unntak er om ein lagar spørjesetningar, då kjem verbalet som fyrste ledd: "Har du ein tier?". I setningar må det fyrste verbalet i tillegg vere eit finitt verbal, det må vere presens- eller preteritumsform av verbet: "Eg har ein tier"/"eg hadde ein tier." Verbbøyning er obligatorisk i setningar og dei blir bøyd i tempus, modus og diatese. Tempus er tidsbøying og gjeld presens, preteritum, presens perfektum, preteritum perfektum og futurum-formar. I modus blir verbet bøyd etter korleis mottakaren stiller seg til verbet. Diatesebøying er aktiv 6/8

7 og passiv form av verb. I dei aktive formane har ein eit subjekt som gjer handlinga: "Ho køyrer bilen.", i passiv form er ikkje subjektet viktig, så det blir utelatt: "Bilen kjøyrest"/"bilen blir køyrt". Adjektiv er ein ordklasse som fungerer som beskrivere til substantivet. I setningar kan adjektiv fungere som predikativ, eit ledd som utfyller verbalet ved å greie ut om eit subjekt eller objekt. Subjektsform av predikativ er til dømes "svart" i "katten er svart". Objeksforma kan vere "rød" i setninga "sola farga himmelen rød". Adjektiv kan også bli adverbial i setningar ved at det greier ut om på kva for ein måte noke blir gjort, som i "Jenta gjekk tregt". Subjunksjonar blir brukt for å innlede leddsetningar i språket. Det kan vere ord som "fordi", "når", "at", "då" og "for". 2b) 1) Språklydar i norsk blir delt inn i vokalar og konsonantar. Dei forskjellige vokallydane blir laga ved ulik grad av munnopning, lepperunding og tungeplassering. Til dømes når ein lagar lyden [i] er tunga opp mot ganen, lepperundinga er minimal og ein har ein middels munnopning. I motsetnig til [æ] kor ein brukar større munnopning og tunga ligg lengre ned i munnen. Alle vokalar er stemde og dei er sonore. Fordi dei er sonore kan ein også lage glidelydar med vokalane for å lage diftongar. I tillegg er det ein større luftstrømning som kjem ut når ein lagar vokalar enn når ein lagar konsonantlydar. Konsonantane kan vere både stemt og ustemt og det er fleire organar som er med i produksjon av lydane. Konsonantar kan gi eksplosjonslydar som når ein seier [p] eller [k], friksjonslydar som når ein seier [s] og ein kan få nasale lydar av å lage konsonantar som ved [n] eller [ng]. Dei har i tillegg ulik grad av sonor, men er ikkje like sonore som vokalane, konsonantar med eksplosjonslydar er dei minst sonore konsonantane ein kan lage. 7/8

8 2) Trekk ved norsk fonologi som kan vere utfordrande for andrespråkselevar er til dømes at me har mykje fleire vokalar enn andre språk. I tillegg har vokalane allofoner, eller variasjoner av det same fonemet, som i "a" i "mat" og "a" i "matte". I elevteksten "Vi gå på tur" har eleven problemer med dei lange vokalene, det kan ein sjå fordi han skriv "lekke" istedet for "leke". Me har også variasjonar av "kj-lyden" som kan bli vanskeleg å halde styr på. Eleven skriv "søre" istedet for "kjøre" i teksten sin og det kan ha samanheng med at fleire barn i dag generaliserer "kj-lydane" og lagar ein meir "sh-lyd" som erstatning for alle variasjonane. Eit anna trekk som kan vere vanskeleg er at me ofte setjer lite sonore lydar saman. Mange andre språk i verda har veksling mellom konsonant og vokal (KVKVKV). I elevteksten ser ein at eleven kjem frå eit land med eit slikt språksystem og at han derfor trekkjer inn vokalar der dei hadde vore naturleg å hatt med, som i "sipise" og "dirike". Når det kjem til prosodi så er også trykkplassering i norsk vanskeleg, spesielt i samansette ord. Fordi det er trykk på det fyrste ordet i eit samansett ord kan det høyrest ut som om det er to ulike ord, slik som eleven har gjort med "fut ball". Besvart. 8/8