Diabetes og nyreskade
|
|
- Emma Endresen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Diabetes og nyreskade Av Ingrid B. Moss Kolseth, ph.d-student, cand.med., Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo Nyreskade (nefropati) er en type mikrovaskulær komplikasjon hos pasienter med diabetes. 1 I historiske materialer finner man at nærmere % av alle pasienter med diabetes type-1 utvikler diabetesnefropati. Nyere erfaringer viser at denne forekomsten er fallende, og nå er det rundt 15 % av disse pasientene som utvikler diabetisk nyreskade. 1 Diabetes er den viktigste årsaken til terminal nyresvikt i både USA og Asia 2,3 ved at nesten 50 % av alle som utvikler dialyse- eller transplantasjonstrengende nyresvikt har diabetes. Diabetes relatert til terminal nyresvikt er noe sjeldnere i Norge, 30 % av alle som utvikler terminal nyresvikt i Norge har diabetes. Diabetisk nyreskade er årsak til ca. 15 % av alle nyretransplantasjoner i Norge (Norsk nefrologiregister, Forekomsten av type 2- diabetes er stigende i Norge og den vestlige verden for øvrig. 4 Selv om den relative forekomsten av diabetesnefropati er fallende i forhold til antallet som har diabetes, 5 gjør den kumulative insidensen av diabetes at den absolutte forekomsten av diabetesnefropati er stigende. Nefropati Diabetesnefropati karakteriseres av albuminuri/proteinuri, hypertensjon og progredierende nyrefunksjonsnedsettelse, 6 og kronisk nyreskade gir økt risiko for kardiovaskulær sykdom. 7 Diabetesnefropati er en glomerulopati som defineres av karakteristiske strukturelle og funksjonelle forandringer i nyren. Det typiske histopatologiske bildet viser
2 arteriosklerose og eventuelt hyaliniserte arterioler. Andre sentrale strukturelle endringer er mesangial ekspansjon og fortykkelse av basalmembranen, og dette samsvarer med tidspunktet pasienten utvikler mikroalbuminuri. Senere utvikles glomerulær sklerose og nefrontap. 1,8 Forløpet av nefropati hos pasienter med diabetes deles gjerne opp i 4 stadier: Prodromalstadiet. Mikroalbuminuristadiet. Proteinuristadiet. Nyresviktstadiet. I prodromalstadiet har pasientene negative funn på protein/albumin i urinen, samt normalt blodtrykk. 1 Proteinuriog nyresviktstadiet ved diabetesnefropati utvikler seg ubehandlet likt ved type 1-diabetes og type 2-diabetes. Det som skiller pasienter med type 2-diabetes fra pasienter med type 1-diabetes er at mange av disse er hypertensive og har mikroalbuminuri allerede ved diagnosetidspunktet, og dermed kan de mangle den kliniske prodromalfasen i sitt sykdomsforløp. 1 Det foreligger gjerne en essensiell hypertensjon hos type 2-diabetikere, i motsetning til type 1- diabetikere som helst erverver renal hypertensjon etter at diabetes-diagnosen er satt. Hos type 2-diabetespasienter, som primært har hypertensiv nyreskade (nefrosklerose) og ikke diabetesnefropati, utvikler funksjonstapet i nyrene seg langsommere. Disse pasientene har også gjerne mer lavgradig proteinuri. Hos en diabetiker som samtidig har diabetisk retinopati (rethinopathia simplex), og også økt proteinutskilling (>0,5 g protein i urinen/døgn), vil man som regel formode at det foreligger manifest diabetesnefropati. 1 Mikroalbuminuri-stadiet Mikroalbuminuri er en viktig risikomarkør for nefropati og kardiovaskulære sykdommer hos diabetikere. 9 En moderat økning i
3 albumin utskilt i urinen opptrer gjerne etter 7-10 års diabetessykdom og manifesterer seg i fasen før proteinuri. Definisjonen på mikroalbuminuri er utskillelse av mg albumin i urinen per døgn, eller som albumin-kreatinin-ratio 3-30 i mg/mmol i morgenurin. 10 Omtrent halvparten av pasientene med mikroalbuminuri er samtidig hypertensive. I følge retningslinjer for allmennpraktikere (norske og europeiske) skal alle pasienter med diabetes testes for mikroalbuminuri årlig. Slik testing bør startes opp ved diagnosetidspunktet for type 2-diabetikere og i alle fall 5 år etter fastsatt diagnose for type 1-diabetikere. 10 Flere kliniske tilstander, som feber, urinveisinfeksjon og hjertesvikt, kan gi økt utskillelse av albumin i urinen. 10 Definisjonsmessig skal derfor minst 2 av 3 morgenurinprøver tatt med 1 ukes mellomrom vise mikroalbuminuri. Etter funn av mikroalbuminuri hos en pasient bør mikroalbuminuri kvantiteres to ganger årlig. 1 Proteinuristadiet Ved siden av testing for mikroalbuminuri bør urin albumin/kreatinin ratio (U-AKR) og S-kreatinin/estimert glomerulær filtrasjonshastighet (egfr) analyseres årlig fra diagnosetidspunkt hos pasienter med type 2-diabetes, og årlig etter fem års diabetesvarighet hos pasienter med type 1- diabetes. 10 Ved tilfeller av patologiske prøvesvar må resultatet bekreftes med en ny test, og andre årsaker til forhøyet U-AKR må utelukkes. 10 Dersom man i tillegg til mikroalbuminuri eller proteinuri finner retinopati, er sannsynligheten for at det virkelig er diabetesnefropati høy. 1,11 Manifest diabetesnefropati foreligger ved proteinutskilling >0,5 g/døgn i urinen, og dette tilsvarer >300 mg albumin/døgn eller U-AKR >30 mg/mmol. 1,10 Hos type-1 diabetikere opptrer dette typisk etter 15 års sykdom. 1
4 Nyresviktstadiet Ved gradvis økende proteinuri kommer pasienten inn i nyresviktstadiet som betegnes av GFR <60 ml/min (nyreskade grad III), men dette kan forsinkes eller forebygges gjennom riktig behandling. 1 Terminal nyresvikt defineres av GFR <15 ml/min. 7 Aktiv behandling av nyresvikt (nyre-erstattende behandling) iverksettes når pasienten får plagsomme uremiske symptomer, og konservative behandlingstiltak er forsøkt. 12 Forebygging og behandling I både type 1- og type 2-diabetes er det godt dokumentert at god glykemisk kontroll, god blodtrykkskontroll og hemming av renin-angiotensin-systemet kan forebygge, eller utsette progresjonen av nyreskader. 13 Primærintervensjon for alle pasienter med diabetes (både type 1- og type 2-diabetikere) er god blodsukkerkontroll. Dette kan forebygge eller utsette utvikling av mikroalbuminuri og proteinuri, samt nevropati og retinopati. 14,15,16 Helsedirektoratet anbefaler HbA 1C <7 % som behandlingsmål for alle diabetikere. 10 Denne grensen bør legges noe høyere (<7,5 %) hos eldre med arteriosklerotisk sykdom. Mens det for pasienter som befinner seg i mikroalbuminuristadiet er klare fordeler med streng glykemisk kontroll for å forebygge eller utsette kronisk nyresykdom/nyresvikt, er det fortsatt noe uklart hvilken betydning dette har for pasienter med manifest diabetesnefropati. Dette gjelder særlig for pasienter med redusert GFR. 16 Hovedårsaken til at dette fortsatt er uklart er manglende studier på betydningen av streng glykemisk kontroll hos denne pasientgruppen. 10 Pasienter med nyresvikt er spesielt utsatt for alvorlig hypoglykemi, 17 fordi en viktig del av kroppens glukoneogenese skjer i nyrene. Ved GFR <30 ml/min må man påregne at motreguleringen under hypoglykemi er nedsatt, og hypoglykemien tenderer til å bli dypere og mer langvarig. Stor aktsomhet skal derfor utvises ved bruk av insulin eller
5 sulfonylurea hos denne pasientgruppen. I tillegg bør metformin ikke brukes ved nyresvikt (fare for laktacidose), og de norske retningslinjene fraråder bruk av metformin ved GFR <45 ml/min. Det bør altså tas individuelle hensyn i insulinbehandlingen av pasienter med nyresvikt. 16 Blodtrykk bør måles ved alle rutinemessige diabeteskontroller hos fastlegen, og verdier >135/80 mmhg defineres som hypertensjon. 10 Behandlingsmål ved antihypertensiv behandling av alle med diabetes, uten erkjent nyreskade, er <135/80 mmhg. 10 Hos pasienter med isolert systolisk hypertensjon er behandlingsmålet et systolisk blodtrykk 140 mmhg. 1 I fasen før erkjent nyreskade er ikke hemmere av renin-angiotensinsystemet (RAS-hemmere) (angiotensinkonverterende enzym (ACE)- hemmere og angiotensin II-antagonister) spesielt indisert, og vanlige retningslinjer for valg av antihypertensiva gjelder. Ikke-medikamentelle tiltak er av stor betydning i denne fasen, siden en reduksjon i kroppsmasseindeks i seg selv kan senke blodtrykket 10 og også avlaste filtrasjonstrykket på nyrene. Det anbefales behandling med RAS-hemmere hos pasienter med bekreftet mikroalbuminuri, og dette gjelder også hos pasienter uten manifest hypertensjon. 10,18 Behandlingsmålet er da et blodtrykk <120/80 mmhg. 10 Høygradig proteinuri er trolig nyretoksisk i seg selv. Ved høygradig proteinuri er det nyrebevarende å bringe proteinutskillelsen <1g/døgn, 19 tilsvarende albumin/kreatinin-ratio <70 mg/mmol. Det er derfor viktig at man ikke bare måler blodtrykket, men også kvantifiserer proteinutskillelsen under hele behandlingsforløpet. I proteinuri- og nyresviktfasen skal også blodtrykkskontrollen optimaliseres, siden dette kan forsinke behovet for nyre-erstattende behandling (dialyse og transplantasjon). Angiotensin II-antagonister er vist å ha en nyrebeskyttende effekt, med fall i proteinuri og forsinket tap i nyrefunksjon hos type 2-diabetespasienter. Dette kan ikke
6 forklares av den blodtrykkssenkende effekten alene. 6 Hos pasienter med type 1-diabetes er ACE-hemmere vist å være nyrebeskyttende, samt ha en gunstig effekt på terminal nyresvikt og død. 20 Ved behandlingsstart og dosejusteringer av RAS-hemmere bør plasmakreatinin og U-AKR følges nøye de første dagene/den første uken. Dersom det forekommer en kreatininstigning >30 %, bør behandlingen vurderes og eventuelt seponeres. 10 Det er viktig å bemerke seg at høyt saltinntak kan redusere effekten av RAS-hemmere på blodtrykk og albuminuri. 10 Pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten ved uttalt proteinuri (U-AKR >70 mg/mmol), der behandling med RAS-hemmere er forsøkt. Også ved funn av egfr <60 ml/min/1,73 m 2 (moderat nedsatt nyrefunksjon) bør pasienten henvises til indremedisiner/nefrolog. 10 Konklusjon Diabetesnefropati er en type mikrovaskulær komplikasjon hos pasienter med diabetes mellitus og karakteriseres av albuminuri/proteinuri, hypertensjon og progredierende nyrefunksjonsnedsettelse. Alle pasienter med diabetes bør testes for mikroalbuminuri, urin albumin/kreatinin ratio og S- kreatinin/egfr jevnlig. Nøye blodsukkerkontroll kan forebygge eller utsette utvikling av mikroalbuminuri og proteinuri, og HbA 1C <7 % er behandlingsmål for alle diabetikere. Blodtrykksverdier >135/80 mmhg defineres som hypertensjon i denne pasientgruppen, og behandlingsmål ved antihypertensiv behandling hos pasienter uten erkjent nyreskade er <135/80 mmhg. Ved foreliggende mikroalbuminuri eller proteinuri bør pasienten behandles med RAS-hemmere, som er nyreprotektive i tillegg til blodtrykksenkende. Behandlingsmålet er da et blodtrykk <120/80 mmhg. Høygradig proteinuri bør senkes til <1 g/døgn, tilsvarende albumin/kreatinin-ratio <70 mg/mmol. Referanser 1. Hartmann A, Jenssen T, Julsrud J. Nyremedisin: en praktisk
7 veileder. Oslo: Gyldendal akademisk; 2008; Kasiske BL, Snyder JJ, Gilbertson D, Matas AJ. Diabetes mellitus after kidney transplantation in the United States. American journal of transplantation: Official Journal of the American Society of Transplantation and the American Society of Transplant Surgeons. 2003;3(2): Epub 2003/02/ Tang SC. Diabetic nephropathy: a global and growing threat. Hong Kong medical journal = Xianggang yi xue za zhi / Hong Kong Academy of Medicine. 2010;16(4): Epub 2010/08/ Zimmet P, Alberti KG, Shaw J. Global and societal implications of the diabetes epidemic. Nature 2001;414(6865): Epub 2001/12/ Bojestig M, Arnqvist HJ, Hermansson G, Karlberg BE, Ludvigsson J. Declining incidence of nephropathy in insulindependent diabetes mellitus. N Engl J Med 1994;330(1): Epub 1994/01/ Os I, Stenehjem A, Hoieggen A, Draganov B, Jenssen T, Holdaas H. Type 2 diabetes and nephropathy new studies, new treatment strategies? Tidsskr Nor Laegeforen 2002;122(9): Epub 2002/06/27. Type 2-diabetes og nefropati -nye studier, nytt behandlingsopplegg? 7. Hartmann A, Holdaas H, Os I, Hunderi OH, Hallan S, Wideroe TE, et al. Staging and measurement of renal function in chronic renal conditions. Tidsskr Nor Laegeforen 2006;126(9): Epub 2006/05/04. Stadieinndeling og maling av nyrefunksjon ved kronisk nyresykdom. 8. Overview of diabetic nephropathy. rce=search_result&search=diabetic+nephropathy&selectedtitle=1% 7E150#H5: UpToDate; cited Aakre KM, Thue G, Subramaniam-Haavik S, Cooper J, Bukve T, Morris HA, et al. Diagnosing microalbuminuria and consequences for the drug treatment of patients with type 2 diabetes: a European survey in primary care. Diabetes Res Clin Pract. 2010;89(2): Epub 2010/04/ Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes forebygging, diagnostikk og behandling.
8 Forebygg_113609a.PDF: Helsedirektoratet; Christensen PK, Larsen S, Horn T, Olsen S, Parving HH. Causes of albuminuria in patients with type 2 diabetes without diabetic retinopathy. Kidney Int. 2000;58(4): Epub 2000/09/ Kronisk nyresvikt. 0&b_start=1: Legemiddelhåndboken; cited Ritz E, Zeng XX, Rychlik I. Clinical manifestation and natural history of diabetic nephropathy. Contrib Nephrol 2011;170: Epub 2011/06/ The effect of intensive treatment of diabetes on the development and progression of long-term complications in insulin-dependent diabetes mellitus. The Diabetes Control and Complications Trial Research Group. N Engl J Med 1993;329(14): Epub 1993/09/ Intensive blood-glucose control with sulphonylureas or insulin compared with conventional treatment and risk of complications in patients with type 2 diabetes (UKPDS 33). UK Prospective Diabetes Study (UKPDS) Group. Lancet 1998;352(9131): Epub 1998/09/ Jun M, Perkovic V, Cass A. Intensive glycemic control and renal outcome. Contrib Nephrol 2011;170: Epub 2011/06/ Muhlhauser I, Toth G, Sawicki PT, Berger M. Severe hypoglycemia in type I diabetic patients with impaired kidney function. Diabetes Care 1991;14(4): Epub 1991/04/ Mathiesen ER, Hommel E, Hansen HP, Smidt UM, Parving HH. Randomised controlled trial of long term efficacy of captopril on preservation of kidney function in normotensive patients with insulin dependent diabetes and microalbuminuria. BMJ 1999;319(7201): Epub 1999/07/ Jafar TH, Stark PC, Schmid CH, Landa M, Maschio G, de Jong PE, et al. Progression of chronic kidney disease: the role of blood pressure control, proteinuria, and angiotensinconverting enzyme inhibition: a patient-level meta-analysis.
9 Ann Intern Med 2003;139(4): Epub 2003/09/ Lewis EJ, Hunsicker LG, Bain RP, Rohde RD. The effect of angiotensin-converting-enzyme inhibition on diabetic nephropathy. The Collaborative Study Group. N Engl J Med 1993;329(20): Epub 1993/11/11.
Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II
Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II Cumulative insidence of diabetic nephropathy Hovind P, et al. Diabetes Care 2003;26:1258-64 Forekomst diabetisk nefropati 1:3 1:5 90-100
DetaljerDiabetes nefropati, del 2
Diabetes nefropati, del 2 Trond Jenssen, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet The Liver and the Kidne y Both Contribute to Glucos e Production Gluconeogenes is 20 25%* Glucos e production ~70 g/day
DetaljerDiabetes nefropati. En mikroangiopatisk komplikasjon. Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus
Diabetes nefropati En mikroangiopatisk komplikasjon Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus Kronisk nyresykdom definisjon Forekomst CKD > 10 % av befolkningen De fleste
DetaljerPresentasjon av kronisk nyresykdom
Presentasjon av kronisk nyresykdom Protein og eller blod i urinen (tilfeldig funn) Forhøyet kreatinin, nedsatt egfr (tilfeldig funn) Forhøyet blodtrykk (renal hypertensjon) Uremi- urinforgiftning NYREFUNKSJONER
DetaljerKOMBINERT RAS-BLOKKADE VED PROTEINURISK NYRESYKDOM? Øyvind Størset Ahus
KOMBINERT RAS-BLOKKADE VED PROTEINURISK NYRESYKDOM? Øyvind Størset Ahus HUNT II: Relativ risiko for kardiovaskulær død. Hallan et al.: Arch Intern Med 2007;167:2490-96 Mange mulige forklaringer på at
DetaljerFagspesifikk innledning - nyresykdommer
Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har
DetaljerHypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon
Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf
DetaljerAnne-Mona Øberg Produktsjef
Anne-Mona Øberg Produktsjef Afinion TM Multiparameter analysesystem Enkelt, raskt og brukervennlig Pålitelig og sikkert Helautomatisk Lite prøvevolum Mulighet for journaltilkobling / LIS SKUP pågår (HbA1c)
DetaljerPrioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerHvordan og hvorfor teste for urin albumin?
Hvordan og hvorfor teste for urin albumin? Kristin M. Aakre Seksjonsoverlege, medisinsk biokjemi, Haukeland universitetssykehus Kvalitetskonsulent, Norsk Klinisk-kjemisk Kvalitetssikring Nyrens oppgave
DetaljerDiabetesnefropati hos barn og unge: Screening og behandling
Pediatrisk Endokrinologi 2009;23:48-52 Diabetesnefropati hos barn og unge: Screening og behandling Hans-Jacob Bangstad 1 Seksjon for endo- og nefrologi, Barneklinikken, Kvinne-Barndivisjonen, Oslo universitetssykehus,
Detaljer15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl
15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /
DetaljerÅrsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes
Til nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt
DetaljerHvem skal ikke ha standard behandlingsmål?
Hvem skal ikke ha standard behandlingsmål? John Cooper 21 mars 2014 Disposisjon Litt om blodtrykk og type 2-diabetes Så vidt innom LDL-kolesterol Mest om mål for HbA1c med kasuistikker Oppsummering (Appell)
DetaljerNSAMs handlingsprogram for diabetes 2005
NSHs konferanse om MAT OG HELSE Oslo 3 mars 2005 NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 Tor Claudi, Rønvik Legesenter, Bodø Fordeling av diabetikere i Norge Personer > 20 år Type 2 (78,8%) 90 000-120
DetaljerHypertensjonsbehandling hos diabetikere. Emnekurs i diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy
Hypertensjonsbehandling hos diabetikere Emnekurs i diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Hypertensjon ved DM1 Sjeldent hypertensjon uten samtidig nyreskade Forekomsten av hypertensjon øker med varighet
DetaljerNYRESYKDOM VED DIABETES LABORATORIEPRØVER FOR KONTROLL AV NYREFUNKSJON
NYRESYKDOM VED DIABETES LABORATORIEPRØVER FOR KONTROLL AV NYREFUNKSJON K R I S T I N M A A K R E A V D. O V E R L E G E L A B O R A T O R I U M F O R K L I N I S K B I O K J E M I H A U K E L A N D U N
DetaljerNyresvikt hos eldre GerIT ved Heidi Sandvig LIS, Sykehuset i Kristiansund
Nyresvikt hos eldre GerIT 13.12 ved Heidi Sandvig LIS, Sykehuset i Kristiansund DEN GAMLE NYRE Gjennomsnittlig taper vi omtrent 10 % av GFR per tiår fra ung voksen alder Men stor variasjon: Ca 30 % har
DetaljerVedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg
Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,
DetaljerForebygging av nyresvikt
Forebygging av nyresvikt Hva kan allmennlegene bidra med? Robert Tunestveit Spes. allmennmedisin Ål legekontor 24.09.2010 En oversikt over forventninger som myndigheter og spesialistmiljøer har til allmennlegen...
DetaljerNyresvikt og proteinuri som risikofaktorer for hjerte/karsykdom og mortalitet
Nyresvikt og proteinuri som risikofaktorer for hjerte/karsykdom og mortalitet Thomas Knoop Prøveforelesning Bergen 17.03.2017 Oversikt UNIVERSITY OF BERGEN Introduksjon og definisjoner Nyresvikt, proteinuri,
DetaljerÅrsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes
Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene
DetaljerNyresvikt Emnekurs i Geriatri
Nyresvikt Emnekurs i Geriatri Harald Bergrem Seksjonsoverlege dr. med. Nyreseksjonen SUS Tema Hva er nyresvikt? Akutt Kronisk Akutt på kronisk Vanligste årsaker Pre renal Renal Post renal Dialyse hos
DetaljerEt bedre liv med diabetes
Til nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt
DetaljerEMPA-RenalTx studien
EMPA-RenalTx studien SAMARBEIDSMØTE 24. November 17 Thea Anine Strøm Halden MSc.Pharm, post doc Avdeling for Transplantasjonsmedisin Nyrefysiologisk laboratorium Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til NN Årsrapport 2018 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt
DetaljerEt bedre liv med diabetes
Til Allmennlege NN Årsrapport 2017 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene
DetaljerEr kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen
Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen
DetaljerBlodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?
Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt
DetaljerNyrekomplikasjoner ved type 2 diabetes epidemiologi, årsaker og hovedprinsipper innen forebyggende behandling
Diabetes og kardio-metabolisme: en skriftserie Nyrekomplikasjoner ved type 2 diabetes epidemiologi, årsaker og hovedprinsipper innen forebyggende behandling av overlege og professor Trond G. Jenssen Progresjon
DetaljerDIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter
DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM
DetaljerUtvikling av nyresvikt
Utvikling av nyresvikt Stein Hallan, MD PhD St. Olavs Hospital, Trondheim Definisjon Nyresvikt = Chronic renal failure = Chronic kidney failure = Chronic kidney disease stage 5 S-Creatinine >200 umol/l?
DetaljerHypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital
Hypoglykemi - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Kasuistikk Bevisstløs 4 åring. Puster greit. Foreldre får ikke liv i ham. Tidligere frisk. Ambulanse:
DetaljerTransplantasjon til diabetespasienter med og uten nyresvikt Trond Jenssen
Transplantasjon til diabetespasienter med og uten nyresvikt Trond Jenssen transplantasjoner 1.januar 31.desember 2012 til sammenligning tall fra 2003-2011 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
DetaljerDiabetisk nyresykdom - og behandling av diabetes ved nedsatt nyrefunksjon. Maria Radtke Nidaroskongressen 2015
Diabetisk nyresykdom - og behandling av diabetes ved nedsatt nyrefunksjon Maria Radtke Nidaroskongressen 2015 senkomplikasjoner = karskader definisjon persistent albuminuri > 300 mg/24 h eller u-albumin/kreatinin
DetaljerType 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?
Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor
DetaljerHEMOSTASE Reversere heparin med protamin?
INDIKASJONER for angiografi ANGIOGRAFI PTRA EMBOLISERING Kurs i urogenital radiologi 12. desember 2013 De fleste utredninger kan gjøres med CTA, MRA eller Doppler Nyrearteriestenose Samtidig med PTRA ved
DetaljerBlodtrykksbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg
RELIS Fagseminar 6.-7. november 2017 Blodtrykksbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg Rune Mo Klinikk for hjertemedisin Hypertension a blood pressure level above which investigation and treatment
DetaljerHbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening
HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Behovet for standardisering
DetaljerHåndtering av nyresvikt i sykehjem. Forum i sykehjemsmedisin overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS
Håndtering av nyresvikt i sykehjem Forum i sykehjemsmedisin 09.04.2019 overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS Aldersforandringer Beregning av GFR The Cockcroft and Gault formula (1973) C Cr =(140
DetaljerÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog
Diabetesoppfølging på fastlegekontoret Status i dag ROSA 4 Stipendiat og endokrinolog Hva er ROSA? ROSA TOR CLAUDI JOHN G. COOPER Kvaliteten av diabetesomsorgen i allmennpraksis Type 2 diabetes ROSA 4
DetaljerDiabetesnefropati klassifisering, patofysiologi og behandling
Diabetesnefropati klassifisering, patofysiologi og behandling Lise Røstberg Sneltvedt Examensarbete i farmaci 15 hp Receptarieprogrammet 180 hp Rapporten godkänd: 15 juni 2012 Handledare: Martin Burman
DetaljerHypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom
Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
DetaljerKronisk nyresvikt. Fagdag for leger 26/5-2011. John Munkhaugen Lege i spesialisering, PhD
Kronisk nyresvikt Fagdag for leger 26/5-2011 2011 John Munkhaugen Lege i spesialisering, PhD GFR egfr MDRD GFR = andelen (ml) filtrert blod gjennom Bowmans kapsel per minutt Tidligere beregnet ved hj.a.
DetaljerMedikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus
Medikamentell behandling av diabetes type 2 «Møteplassen», Haugesund sjukehus 22.3.17 Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet februar-17: DM 1: 28 000
DetaljerTo slemme søsken : Diabetes og kronisk nyresykdom. Harald Bergrem Stavanger Universitetssjukehus
To slemme søsken : Diabetes og kronisk nyresykdom Harald Bergrem Stavanger Universitetssjukehus Change in height, weight and body mass index: Longitudinal data from the HUNT Study in Norway. Drøyvold
DetaljerAkutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?
Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2017 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist
DetaljerLaboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb
Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb LAB- nytt nr 1-2008 INNHALD: Endring av metode for analyse av s-folat Gentest ved utredning av laktoseintoleranse Vurdering av glomerulær
DetaljerE-helse Predialytisk omsorg av kronisk nyresvikt Sadollah Abedini Overlege, PhD
E-helse Predialytisk omsorg av kronisk nyresvikt Sadollah Abedini Overlege, PhD NSF møte Onsdag 27. mars 2019 1 Oversikt Kortfattet om nyresvikt Definisjon, årsaker, epidemiologi Komplikasjoner til kronisk
DetaljerEstimering av GFR ved bruk av Kreatinin og cystatin C. Bioingeniørkongressen 1 3. juni 2016
Estimering av GFR ved bruk av Kreatinin og cystatin C Bioingeniørkongressen 1 3. juni 2016 Gro Elisabeth Jensen Master i biomedisin Avdelingssjef Avdeling for medisinsk biokjemi Diakonhjemmet sykehus 1
DetaljerKardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik
Kardiorenalt syndrom Undervisning 07.04.16 Vinjar Romsvik Outline Epidemiologi Definisjon og inndeling Patofysiologi og mekanismer Behandling og prognose Oppsummering Epidemiologi Forekomst av moderat
DetaljerMedikamentell behandling av diabetes type 2
Medikamentell behandling av diabetes type 2 Emnekurs Endokrinologi, Rogaland legeforening Haugesund 28.10.17 Borghild Aakra, overlege, Medisinsk avdeling, Haugesund sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet
DetaljerDiagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier
Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for
DetaljerUlike aspekter ved kronisk nyresykdom
Ulike aspekter ved kronisk nyresykdom Branimir Draganov Nyremedisinsk avdeling OUS-Ullevål - 25.09.2014 - Hva fører nedsatt nyrefunksjon til? Nedsatt total clearance Svekket volum kontroll Redusert nyreendokrin
DetaljerHjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom
Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har
DetaljerUtredning av nyrefunksjon i allmennpraksis. Trine Nyberg Avdeling for medisinsk biokjemi Stavanger Universitetssjukehus
Utredning av nyrefunksjon i allmennpraksis Trine Nyberg Avdeling for medisinsk biokjemi Stavanger Universitetssjukehus Fredag 13. mars 2015 12:45 13:00 Bakgrunn Spørreundersøkelse til leger i primærhelsetjenesten
DetaljerDiabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark
Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark Tema Nasjonal faglig retningslinje for diabetes (HDIR) HbA1c Glukose Glukosebelastning U-AKR (Albumin/Kreatinin-ratio i urin)
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk NN Årsrapport 2017 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerKronisk nyresvikt. Nasjonal konferanse i alders og sykehjemsmedisin overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS
Kronisk nyresvikt Nasjonal konferanse i alders og sykehjemsmedisin 13.03.18 overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS Utgangspunkt for foredraget: F Kronisk nyresvikt grad 3 4 F Multimorbid, 85 år gml
DetaljerFORSIDEARK. Del 1. Del 2 TIL BRUK VED ALL INNLEVERING AV EKSAMEN I VIDEREUTDANNINGER VED HØYSKOLEN DIAKONOVA. Fylles ut av kandidaten:
FORSIDEARK TIL BRUK VED ALL INNLEVERING AV EKSAMEN I VIDEREUTDANNINGER VED HØYSKOLEN DIAKONOVA Fylles ut av kandidaten: Del 1 Videreutdanningens navn: Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom
DetaljerMinoritetshelse Type 2 Diabetes
Minoritetshelse Type 2 Diabetes Minoritetshelse - Lik rett til god helse og helsetjenester 6.- 7. mai 2010 Diabetes prevalens i verden 2000, ca 171 millioner (2,8%) av verdens befolkning. 2030, ca 366
DetaljerAkutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?
Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist
DetaljerHandlingsplan for kronisk nyresykdom. Hva vil den inneholde og hvordan kan den brukes?
Handlingsplan for kronisk nyresykdom. Hva vil den inneholde og hvordan kan den brukes? Vinderen konferansesenter 24.09.2010 24.09.2010 Unni Ånstad 1 Helse- og omsorgsdepartementets oppdrag til Helsedirektoratet
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier
Sykepleie til voksne pasienter med nyoppdaget eller dårlig regulert diabetes Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser
DetaljerHandlingsplan for kronisk nyresykdom
Oppdrag fra HOD til Helsedirektoratet: Utarbeide en handlingsplan for kronisk, med vekt på forebygging og tidlig behandling i primærhelsetjenesten. Planen skal også innbefatte utredning av levende giver
DetaljerDiabetes og kardiovaskulær sykdom. Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy
Diabetes og kardiovaskulær sykdom Emnekurs i Diabetes 24.09.14 Hildegunn Aarsetøy Hvor stor er risikoen? Mortality from coronary heart disease in subjects with type 2 diabetes and in nondiabetic subjects
DetaljerNorsk aften. Paris Gard Frodahl Tveitevåg Svingen, Kst overlege PhD, Haukeland universitetssjukehus, Hjerteavdelingen
Norsk aften. Paris 02.09.18 Gard Frodahl Tveitevåg Svingen, Kst overlege PhD, Haukeland universitetssjukehus, Hjerteavdelingen Interessekonflikter Siste 10 år mottatt foredragshonorar og/eller møtelederhonorar
DetaljerKomplikasjoner og hvordan de kan forebygges
Med hjerte for diabetes type 2 DIABETES TYPE 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Kom Hjerte og blodårer Diabetes type 2 øker risikoen for hjerte- og karsykdom Diabetes type
DetaljerÅrsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2014 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerÅrsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk NN Årsrapport 2018 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerDiabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014
Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å
DetaljerNye blodsukkersenkende medikamenter når skal de brukes?
Nye blodsukkersenkende medikamenter når skal de brukes? Sondre Meling, LIS Diabetespoliklinikken SUS Interessekonflikter: Mottatt honorar fra Lilly, Sanofi Aventis, BI og Novartis Glucophage Amaryl Helsedirektoratet
DetaljerKvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas
Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne (etbl. 2005) 32 000 pasienter i
DetaljerLegemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012
Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012 Behandlingsmål Nasjonal faglige retningslinjer Diabetes 2009 Helsedirektoratet
DetaljerEr diabetesbehandling for vanskelig for allmennpraktikeren alene?
Er diabetesbehandling for vanskelig for allmennpraktikeren alene? TEMA TOR CLAUDI Email: tclaudi@online.no Rønvik Legesenter 8012 Bodø og Institutt for samfunnsmedisin Universitetet i Tromsø JOHN G. COOPER
Detaljerfri passasje kda. Små proteiner (<40kDa) Albumin (60kDa) Store proteiner (>90kDa)
Proteiner i urin Med spesielt fokus på betydningen av lavgradig albuminuri som risikoparameter for hjerte/kar sykdom. Avd.overlege Jon Norseth, Avd. for medisinsk biokjemi, Vestre Viken HF 1 Proteiner
DetaljerDiabetesbehandling i Norge NSAM 2005. Tor Claudi Rønvik Legesenter Bodø / SHdir
Diabetesbehandling i Norge NSAM 2005 Tor Claudi Rønvik Legesenter Bodø / SHdir Fordeling av diabetikere i Norge Personer > 20 år Type 2 (78,8%) 90 000-120 000 har kjent diabetes, nesten like mange kan
DetaljerUtredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter
Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk
DetaljerKlinisk ultralyddiagnostikk. Einar Svarstad Haukeland universitetssykehus
Klinisk ultralyddiagnostikk Einar Svarstad Haukeland universitetssykehus 2 Klinikk + Lab + Bilde + Palpasjon + Funksjon (Algebra) ULTRALYD VED NYRESYKDOM Generell abdominal us Organspesifikk us. Tidens
DetaljerDiabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø
Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)
DetaljerNye retningslinjer for forebygging og behandling av hjertesykdomved diabetes mellitus
Nye retningslinjer for forebygging og behandling av hjertesykdomved diabetes mellitus John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk ansvarlig, NDV Diabetesforum, 2017 Diabetesregister, fastleger 2013: Komplikasjoner
Detaljer24-timersblodtrykk og albuminutskilling i urin ved høyt blodtrykk
24-timersblodtrykk og albuminutskilling i urin ved høyt blodtrykk Betydningen av mikroalbuminuri som tegn på tidlig nyrepåvirkning hos pasienter med essensiell hypertensjon diskuteres. I denne undersøkelsen
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2015 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerINTRADIALYTISK FYSISK AKTIVITET, MOTIVASJON OG BARRIERER
INTRADIALYTISK FYSISK AKTIVITET, MOTIVASJON OG BARRIERER Av Rannveig Tronhus Aakran Sykepleier ved dialyseavd. Sykehuset Levanger, Helse Midt- Norge og Student i videreutdanning til pasienter med nyresykdom
DetaljerDiabetesregisteret. Kor mange har diabetes i Noreg
Diabetesregisteret Kjem diabetesregisteret pasientane til gode? Susanna Valland, lege i spesialisering SI Hamar Kor mange har diabetes i Noreg 4 % av den vaksne befolkninga har diabetes (jfr. Nasjonalt
DetaljerType 1 diabetes Oppfølging av barn/ungdom for å unngå senkomplikasjoner
Type 1 diabetes Oppfølging av barn/ungdom for å unngå senkomplikasjoner DNSF/FFD sykepleiersymposium Trondheim 20. april 2018 Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med, førsteamanuensis Forskningsleder, Barne-
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til nn Årsrapport 2016 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen. Registeret vil også være viktig
DetaljerI Hyppighet av netthinneundersøkelse ved diabetes Sterk anbefaling
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/seksjon?tittel=retinopati-og-regelmessignetthinneundersokelse-2683#tolking-av-netthinnefoto:-krav-til-kompetanse-hos-helsepersonellsom-skal-gradere-resultatet-av-undersøkelsensterk-anbefaling
DetaljerDiabetes hos eldre SONDRE MELING, LEGE, ENDOKRINOLOGISK SEKSJON, SUS
Diabetes hos eldre + SONDRE MELING, LEGE, ENDOKRINOLOGISK SEKSJON, SUS Disposisjon Del 1 Hovedtyper diabetes Symptomer og diagnose Mål for behandling Behandling og oppfølging Del 2 Komplikasjoner og andre
DetaljerSvekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning
Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Marit Rokne Bjørgaas Overlege dr. med. St Olavs Hospital Trondheim 1 Glukose og hjernen glukose er avgjørende for hjernens
DetaljerIS-1884 Handlingsplan for kronisk nyresykdom. Høringsutkast
Adressater etter liste Deres ref.: Saksbehandler: UNN Vår ref.: 09/542 Dato: 14.01.2011 IS-1884 Handlingsplan for kronisk nyresykdom. Høringsutkast Bakgrunn Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse-
DetaljerDiabetes i svangerskapet
Diabetes i svangerskapet Elisabeth Qvigstad overlege, dr.med Avdeling for endokrinologi, forebyggende medisin og sykelig overvekt Innhold Hvorfor opptrer diabetes i svangerskapet? Hvorfor oppfølging i
DetaljerEgentlig diabetes som oppstår under svangerskap
Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Type 1 diabetes Type 2 diabetes Svangerskapsdiabetes Tilstrebe: HbA1c
DetaljerBAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom
BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan
DetaljerErfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling
Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016 Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Amputasjoner på underekstremiteten (fra tå til hofteledd) Amputasjoner på underekstremiteten
DetaljerProgram Vårmøte i Norsk nyremedisinsk forening Lillehammer Hotel 6.-8. juni 2012
Program Vårmøte i Norsk nyremedisinsk forening Lillehammer Hotel 6.-8. juni 2012 Onsdag 6. juni 1500- Registrering 1600-1610 Åpning/velkommen Håvard Aksnes, lokalkomité Cecilia M. Øien 1610-1700 Nasjonal
DetaljerDiabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag
Med hjerte for diabetes type 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Hjerte og blodårer annet i de små blodårene, nerveforsyningen og hjertemuskelcellene. Diabetes type 2 gir
Detaljer