I Hyppighet av netthinneundersøkelse ved diabetes Sterk anbefaling
|
|
- Randi Ingvaldsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 I Hyppighet av netthinneundersøkelse ved diabetes Sterk anbefaling For netthinneundersøkelse (netthinnefoto + gradering av foto) med hensikt å diagnostisere eventuell diabetisk retinopati anbefales det at: Pasienter med diabetes type 2 henvises til regelmessig netthinnefotografering i spesialisthelsetjenesten ved diagnosetidspunkt Pasienter med diabetes type 1 henvises fem år etter diagnosetidspunkt Resultatet av undersøkelsen (gradering av netthinnefoto) avgjør den videre oppfølgingen. Dersom det ikke er tegn til retinopati er det tilstrekkelig med kontroll med ny netthinneundersøkelse (netthinnefoto + gradering) hvert annet år. Nøkkelinformasjon Forskningsgrunnlag Begrunnelse Praktisk Referanser Nøkkelinformasjon: Fordeler og ulemper Diabetisk retinopati gir ofte få symptomer før synstap inntrer. Systematiske netthinneundersøkelser av personer med diabetes er derfor nødvendig for å påvise retinopati med tanke på igangsetting av tidlig behandling for å forhindre synstap % av personer med diabetes i Norge får ikke foretatt regelmessig undersøkelse hos øyelege med tanke på diagnostikk og evt. behandling av diabetiske øyekomplikasjoner (Kilstad 2012, Claudi 2008, Bakke 2017). Data fra 2013 fra Norsk diabetesregister for voksne viser at det er innrapportert data om øyelegeundersøkelse hos henholdsvis 50,8 % ved diabetes type 1 (Cooper 2013), og 32,5 % ved diabetes type 2 (Norsk diabetesregister for voksne Noklus). Det finnes ingen nasjonale data om forekomst av alvorlig synssvekkelse eller blindhet pga. diabetes. Vi har få data om forekomst og behandling av diabetisk retinopati i Norge. En
2 nyere undersøkelse fra Tromsø viste en forekomst av retinopati på 26,8 % og av makulaødem på 3,9 % (Bertelsen 2013, Kilstad 2012). Flere pasienter enn det som er tilfelle i dag ville derfor hatt fordel av behandlingen hvis den hadde blitt igangsatt tidlig nok (Javitt 1996). Kvalitet på dokumentasjonen Anbefalingen baserer seg i hovedsak på to studier. Den ene av Taylor-Philips et al i 2014 er en systematisk oversiktsartikkel som inkluderte totalt pasienter. De konkluderer med at undersøkelses-intervallet trygt kan forlenges til to år eller mer hos personer med diabetes type 2 og lav risiko for utvikling av retinopati. Grunnet lav reliabilitet og validitet i studiene ble ikke evidensgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å konkludere med økt eller redusert undersøkelses-intervall. Den andre (Misra al 2009) er en kohortestudie, deltagere, hovedsakelig med diabetes type 2, 17 års oppfølging og totalt screeningepisoder. De påviste ikke signifikant forskjell mellom undersøkelse hvert annet år sammenlignet med årlig undersøkelse for å påvise henvisningskrevende retinopati (OR 0,93, CI 0,82-1,05) eller påvisning av synstruende retinopati (OR 1,05, CI 0,72-1,52). De konkluderte med at undersøkelses-intervall opp til 24 måneder kan vurderes for pasienter med lav risiko for utvikling av diabetisk retinopati. Studien ble nedgradert pga. usikker appliserbarhet. De reviderte svenske Nationella riktlinjer för diabetesvård fra 2015 anbefaler øyebunnsfotografering hvert tredje år ved diabetes type 2 uten øyebunnsforandringer, og gir anbefalingen prioritet 1. Porta et al. (Diabetologia 2013) undersøkte risiko for å utvikle henvisningskrevende retinopati over en seksårsperiode etter en negativ systematisk undersøkelse, i en populasjon på 4320 pasienter. De konkluderte med at man trygt kunne undersøke hvert 2. år og at lengre intervall kunne vurderes under forutsetning av at man hadde god kvalitet på undersøkelsesprosedyrene og at alle som ikke møtte etter innkalling ble fulgt opp. Stratton et al (Diabetes Care 2013) fant i en prospektiv undersøkelse som inkluderte pasienter (type diabetes er ikke angitt) en årlig progresjon til synstruende diabetisk retinopati på 0.7 % hos personer med diabetes og to negative netthinnefotografier med ett års intervall. Hos personer med kjent mild retinopati i ett øye utviklet 1,9 % synstruende retinopati årlig. Deres konklusjon er at undersøkelses-intervallet kan varieres ut fra om pasienten har kjent retinopati eller ikke. En retrospektiv kohortestudie fra 2011 (basert på The Scottish Diabetic Retinopathy Screening Programme) som inkluderte pasienter uten kjent retinopati eller makulopati fra perioden (Looker HC, Diabetologia 2013), fant at utviklingen av diabetisk retinopati var høyere for pasienter som fikk påvist retinopati ved baseline (1,2 % vs. 8,1 % ved type 1, og 0,6 % vs. 5,1 % ved diabetes type 2). En økning av undersøkelsesintervallet fra ett til to år ville øke risiko for å utvikle henvisningskrevende retinopati fra <=0,02 % til <= 0,22 % ved diabetes type 2. Det ville også redusert antall netthinnefotografier (netthinneundersøkelser) med ca. 40 %. Chalk D (Diabetes Care 2012) konkluderte i en simuleringsmodell at systematisk
3 undersøkelse hvert annet år hos personer med diabetes type 2 og ingen kjent retinopati er trygt og kostnadseffektivt. De beregnet at det ville redusere kostnadene med ca. 25 % sammenliknet med årlig undersøkelse. Aspelund T (Diabetologia 2011) har utviklet en individuell risikovurdering med tanke på hyppigheten av systematisk undersøkelse for retinopati. Eksempelvis anbefaler de intervall på 53 måneder hos en mann med diabetes type 2 uten retinopati og med et blodtrykk på 130/80 mmhg og en HbA1c på 7 %. Dersom HbA1c var 10 % ble tilsvarende intervall 17 måneder. Dette er pt. er en lite aktuell strategi i Norge. En undersøkelse fra Diabetic Retinopathy Screening Service fra Wales omfattet personer med diabetes type 2 som hadde sin første "retinascreening" (nethinneundersøkelse) i perioden % av disse hadde minst en ny undersøkelse og ble inkludert i studien. Konklusjonen var at personer med diabetes type 2 uten kjent retinopati kan undersøkes hvert 2. år. Personer med diabetesvarighet over 10 år og som bruker insulin bør undersøkes årlig. SIGN konkluderte med at retinascreening hvert 2. år var trygt og kostnadseffektivt. Den canadiske diabetesforeningen anbefaler i sin "Clinical Practice Guideline Expert Comittee" at oppfølgende retinopatikontroller skreddersys den enkelte pasient, slik at de med ingen eller meget lett retinopati anbefales undersøkt hvert 1-2 år.(can.j Diabetes 37(2013) S137-S141. NICE anbefaler imidlertid i 2002 årlige screeninger. Grade D, basert på evidensnivå IV (expert opinion), (Diabetic Retinopathy: Early Management and Screening. NICE website, og det gjentas i "UK National Screening Comittee. Diabetic Eye Screening: Commission and provide. NHS diabetic eye screening(des) programme and Population programmes."provide diabetic eye screening".2.jan Britiske retningslinjer tar ikke hensyn til risikostratifisering ved "ingen retinopati". Det kan være årsaken til at de anbefaler årlig netthinnefotografering uansett utfall av undersøkelsen. Til tross for svakheter ved flere av studiene, er konklusjonen at det er god evidens for å forlenge undersøkelses-intervallet til to år hos pasienter som ikke har kjent diabetisk retinopati. Verdier og preferanser Studier (Strain WD, 2014) viser at frykten for blindhet er en hovedbekymring for personer med diabetes. Helsedirektoratet mener derfor at flesteparten av pasientene vil støtte tiltak som har vist seg å redusere faren for blindhet og svaksynthet, og at de vil støtte innføring av regelmessige netthinneundersøkelser for diabetisk retinopati i Norge. Som pasient vil man bli innkalt sjeldnere dersom man tilhører lav-risikogruppen. Samtidig vil undersøkelses-intervallet tilpasses etter risiko for utvikling av synstruende forandringer. På denne måten spares pasientene for unødvendige kontroller, samtidig som de som trenger det mest, får bedre mulighet for oppfølging. Data tyder på at antall besøk kan reduseres med %.
4 Helsedirektoratet mener at personer med diabetes vil foretrekke å komme sjeldnere til netthinnefotografering når det er medisinsk forsvarlig, og når det gjøres for å styre ressursene til de som trenger det mest. Ulempen kan være en dårligere compliance hos pasientene når undersøkelsen foretas sjeldnere. Hos noen pasienter vil man også påvise en nyoppstått retinopati på et noe senere tidspunkt enn ved årlige kontroller. De studier gruppen har vurdert tyder ikke på at dette er et alvorlig problem som vil føre til mer senkomplikasjoner og synstap. Ressurshensyn Anbefalingen om økt undersøkelses-intervall vil redusere antall undersøkelser. Studier viser at strukturerte, regelmessige øyeundersøkelser fører til redusert forekomst av alvorlig diabetesretinopati og diabetesrelatert synstap og at dette gir økonomiske besparelser over tid (Jones 2010, Javitt 1996, Kristinsson 1997, Backlund 1997, Agardh 1993, Liew 2014). De økte ressursene som vil medgå til å undersøke de pasientene som nå ikke blir fulgt opp i henhold til gjeldende retningslinjer, vil sannsynligvis oppveies av den innsparing man vil få ved at en del pasienter som nå undersøkes årlig, kan undersøkes hvert 2. år. Forskningsgrunnlag Begrunnelse Praktisk Referanser For videre lesning om punktene over, klikk på innledningslenken på første side. Der omhandles også II og III (inkludert disse temaenes tilhørende Nøkkelinformasjon, Forskningsgrunnlag, Begrunnelse, Praktisk og Referanser): II Netthinnefotografering av personer med diabetes: krav til kompetanse hos helsepersonell som tar netthinnefoto Sterk anbefaling Det anbefales at personell som tar netthinnefoto for diabetisk retinopati har dokumenterte kvalifikasjoner i digital netthinnefotografering.
5 III Tolking av netthinnefoto: krav til kompetanse hos helsepersonell som skal gradere resultatet av undersøkelsen Sterk anbefaling Øyelege eller annet kvalifisert helsepersonell bør gradere netthinnefoto tatt ved regelmessig netthinneundersøkelse for diabetisk retinopati. Graderingen kan deles i primærgradering og sekundærgradering. Optiker, øyesykepleier eller annet kvalifisert helsepersonell med dokumenterte kvalifikasjoner kan primærgradere netthinnefoto. Øyelege med dokumenterte kvalifikasjoner kan sekundærgradere og stille endelig diagnose. Viser til Helsedirektoratets rapport, IS-2752: "Anbefalt program for regelmessige netthinneundersøkelser for diabetisk retinopati"
Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling
Helsedirektoratet, 01.09.2008 Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Atle Fretheim, Forskningsleder, Seksjon for forebygging og internasjonal helse Hva
DetaljerAnbefalt til 1 IS -2752
IS-2752 1 Anbefalt Rapportens tittel: Anbefalt Program for regelmessige netthinneundersøkelser for diabetisk retinopati - Utredning fra Helsedirektoratet til Helse- og omsorgsdepartementet av 13.04.2018
DetaljerScreening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN
Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN 1 Innhold 1. Introduksjon side.3 2. Formål med prosjektet side.4 3. Prosjektorganisering side.5
DetaljerÅrsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2014 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerÅrsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerDME (diabetisk makulaødem)
DME (diabetisk makulaødem) En brosjyre om diabetesrelatert synstap For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen, mer verdsatt enn både mer verdsatt
DetaljerDiabetes og øyekomplikasjoner. David Simonsen
Diabetes og øyekomplikasjoner David Simonsen EPIDEMIOLOGI RISIKOFAKTORER PATOGENESE INNDELING BEHANDLING Epidemiologi hyppigst enkelt årsak til ervervet blindhet i yrkesaktive aldersgrupper i Norge 6
DetaljerÅrsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes
Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2015 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerHbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening
HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Behovet for standardisering
DetaljerNy nasjonal faglig retningslinje for diabetes Implementering strategi og konkrete tiltak
Ny nasjonal faglig retningslinje for diabetes Implementering strategi og konkrete tiltak Ved prosjektleder Ingvild Felling Meyer, Helsedirektoratet Diabetesforum i, Stavanger 20. oktober 2016 Agenda Bakgrunn
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til nn Årsrapport 2016 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen. Registeret vil også være viktig
DetaljerÅrsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes
Til nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk NN Årsrapport 2018 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk NN Årsrapport 2017 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerBARNEDIABETESREGISTERET
BARNEDIABETESREGISTERET Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes NSF/ FFD Sykepleier Symposium 22. mars 2012 Prosjektkoordinator / diabetessykepleier i, Siv Janne Kummernes siku@uus.no
DetaljerKompetanseoverføring og samarbeid mellom helseforetakene og fastlegene. Tor Claudi
Kompetanseoverføring og samarbeid mellom helseforetakene og fastlegene Tor Claudi Økonomisk ramme 8 mill/år Tiltak diabetesansvarlig overlege på alle sykehus diabetessykepleiere på alle sykehus diabetesteam
DetaljerNORSKE PASIENTER MED DIABETES TRENGER BEDRE ØYEOMSORG
RAPPORT NORSKE PASIENTER MED DIABETES TRENGER BEDRE ØYEOMSORG Geir Bertelsen, overlege PhD, UNN Dag Fosmark, overlege PhD, OUS For «Nord-Sør» gruppa FORORD I disse dager foreligger revisjonen av de faglige
DetaljerNasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes
Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
DetaljerDiabetesregisteret. Kor mange har diabetes i Noreg
Diabetesregisteret Kjem diabetesregisteret pasientane til gode? Susanna Valland, lege i spesialisering SI Hamar Kor mange har diabetes i Noreg 4 % av den vaksne befolkninga har diabetes (jfr. Nasjonalt
DetaljerHbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer?
HbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer? NKK-møtet Solstrand, den 13. mars 2014 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for klinisk medisin, UiO
DetaljerHvem er de, hvordan ser de ut og hvordan skal jeg finne dem?
Hvem er de, hvordan ser de ut og hvordan skal jeg finne dem? Hvor mange har diabetes?? IDF Diabetes-atlas 2012: 223.000 kjent diabetes, 98.000 ukjent diabetes i Norge. Data fra Reseptregisteret. Kjome
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk Årsrapport 2011 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerDiagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse
Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Nasjonalt diabetesforum Gardermoen, 26. april 2017 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo
DetaljerDiagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier
Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for
DetaljerNy nasjonal faglig retningslinje for diabetes Hva er nytt? Implementering strategi og konkrete tiltak
Ny nasjonal faglig retningslinje for diabetes Hva er nytt? Implementering strategi og konkrete tiltak Fagmøte for Sykehuslaboratorier/større medisinske laboratorier 15.03.17 Ingvild Felling Meyer seniorrådgiver,
DetaljerHva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner 08.03.
08.03.2011 Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hva er diabetes? Kronisk sykdom
DetaljerNy nasjonal faglig retningslinje for diabetes Hva er nytt? Implementering strategi og konkrete tiltak
Ny nasjonal faglig retningslinje for diabetes Hva er nytt? Implementering strategi og konkrete tiltak Nasjonalt, Gardermoen 27.04.17 Ingvild Felling Meyer seniorrådgiver, Helsedirektoratet Agenda Bakgrunn
DetaljerSTATUS METODE PROSESS
Nasjonal faglig retningslinje for diabetes: Revisjon og digitalisering STATUS METODE PROSESS Prosjektleder Ingvild Felling Meyer, Helsedirektoratet Dagens Medisin Arena Fagseminar Diabetes type 2, Diakonhjemmet,
DetaljerNorsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø
Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø Organisering og drift Daglige drift lagt til Noklus (lokalisert på HDS) Registeret finansieres i sin
DetaljerWORKSHOP - IMPLEMENTERING
WORKSHOP - IMPLEMENTERING La oss være SUPERHELTER!! Verdens Helsedag 7. april hadde Diabetes som hovedtema Fokusområder i 2016/2017 Monofilament-testing Måling (og oppfølging) av U-AKR (og egfr) Systematisering
DetaljerKommunikasjon og samarbeid med Noklus
Kommunikasjon og samarbeid med Noklus -status per i dag- Karianne Fjeld Løvaas Seksjonsleder Norsk diabetesregister for voksne Organisering og drift Et nasjonalt kvalitetsregister Finansieres av Helse
Detaljerretinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener.
retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. 2 For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen,
DetaljerVedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes
Vedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes Er formålet med oversikten klart formulert? Ja, oversikten undersøker om allmennlegers bruk av skjemaer for registrering av klinisk data
DetaljerØyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon
Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om diabetes retinopati Diabetes og syn Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. Frisk netthinne:
DetaljerBakgrunn for revisjon av nasjonal faglig retningslinje for diabetes. Kort om prosessen(metode) Hvaernytt? Overordnet
Ny nasjonal faglig retningslinje for diabetes Del 1: Prosess, metodikk og oversikt over innhold Ved prosjektleder Ingvild Felling Meyer, Helsedirektoratet Diabetesforum i Oslo og Akershus, Scandic, 16.
DetaljerNorsk diabetesregister for voksne. Ellen Renate Oord Diabetessykepleier
Norsk diabetesregister for voksne Ellen Renate Oord Diabetessykepleier Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige
DetaljerHvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø
Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Basert på data fra: ROSA-undersøkelsene (1995 2000-2005) Norsk diabetesregister for voksne (2012)
DetaljerModul 11 Gradering av depresjon hvorfor er det viktig?
Modul 11 Gradering av depresjon hvorfor er det viktig? I denne modulen går vi gjennom betydningen av gradering av depresjonens alvorlighet ved hjelp av kliniske eksempler og hvordan vi kan gjøre det ved
DetaljerSamleskjema for artikler
Samleskjema for artikler Metode Resultater Artikkel nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1UpToDate 2011 Ingen studie men oversikt
DetaljerPrioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 9.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerÅ forebygge senkomplikasjoner ved å redusere langtidsblodsukker hos høyrisikopasienter- Et kvalitetsforbedringsprosjekt
Å forebygge senkomplikasjoner ved å redusere langtidsblodsukker hos høyrisikopasienter- Et kvalitetsforbedringsprosjekt Tone Vonheim Madsen Diabetessykepleier prosjektleder Norsk diabetesregister for voksne
DetaljerFagspesifikk innledning - øyesykdommer
Prioriteringsveileder - Øyesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Tilstander i prioriteringsveilederen Tilstandene
DetaljerNevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer
DetaljerUtfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis
Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis Bjarne Austad Spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden legesenter, Trondheim Førsteamanuensis, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie,
DetaljerBakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall
Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall Cathrine de Groot Fysioterapeut, MSc Gardermoen, 28. oktober 1204 Fall En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet eller et annet
DetaljerEt bedre liv med diabetes
Til nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt
DetaljerDiabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø
Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)
DetaljerNoen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014
Medisinsk ansvarlig lege: Oliver Scheck Ansvarlig diabetessykepleier: Hilde Moen mottatte årskontroller: 64 av 64 mulige. 100 % deltagelse Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret for
DetaljerEksempler på bruk av data til kvalitetsforbedringsarbeid
Eksempler på bruk av data til kvalitetsforbedringsarbeid Norsk diabetesregister for voksne Hvordan kan registerdata brukes aktivt i klinikken? Tone Vonheim Madsen Prosjektleder/diabetessykepleier Norsk
DetaljerØyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009
Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 1 2 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Øyesykdommer 13 14 Barn der det er fare for amblyopiutvikling
DetaljerSamleskjema for artikler
Samleskjema for artikler Metode Resultater Artikkel nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1. 2007 Pratt et al 2. 2006 Emblem et 3.
DetaljerTabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.
V e d legg 2 Data for beregning og begrunnelse av v alg av tiltaksters kler Epidemiologisk beregning basert på norske data av hvor stor andel av befolkingen som vil bli berørt av de foreslåtte anbefalingene
DetaljerNorsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas
Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt
DetaljerHvordan kan registerdata brukes til forbedringsprosjekt?
Hvordan kan registerdata brukes til forbedringsprosjekt? Et eksempel fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen Disposisjon Bakgrunn for kvalitetsforbedringsprosjekt i regi av Norsk
DetaljerNorsk Register for Barnediabetes
Norsk Register for Barnediabetes Dag Veimo, overlege, Barneavd., NLSH og Toril Skrivarhaug, overlege, Barneklinikken, OUS Ullevål sykehus Leder av Norsk Barnediabetesregister Barnediabetesregisteret -
DetaljerNKK møtet 2011, Trondheim
Diagnostisk bruk av HbA1c NKK møtet 2011, Trondheim Jens P Berg Avdeling dli for medisinsk i biokjemi i Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hva er diabetes? Kronisk sykdom karakterisert
DetaljerDemens/kognitiv svikt - mistanke om
Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte
DetaljerEgentlig diabetes som oppstår under svangerskap
Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Type 1 diabetes Type 2 diabetes Svangerskapsdiabetes Tilstrebe: HbA1c
DetaljerPer O. Lundmark. Hva er glaukom?
Hva er glaukom? Glaukom er et samlingsnavn for sykdommer som skader synsnerven slik at synet gradvis går tapt. Sykdommen oppstår og utvikles i overgangen mellom synsnerven og øyet (synsnervehodet). Case
DetaljerHvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose
Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Diabetesforum i Rogaland 2012 John Cooper Seksjonsoverlege Endo seksjon, SUS Hvorfor? Type 2 diabetes er et stort
DetaljerEr kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen
Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen
DetaljerSammendrag. Innledning
Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til NN Årsrapport 2018 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog
Diabetesoppfølging på fastlegekontoret Status i dag ROSA 4 Stipendiat og endokrinolog Hva er ROSA? ROSA TOR CLAUDI JOHN G. COOPER Kvaliteten av diabetesomsorgen i allmennpraksis Type 2 diabetes ROSA 4
DetaljerEt bedre liv med diabetes
Til Allmennlege NN Årsrapport 2017 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene
DetaljerRevidering av Blåreseptforskriftens 5
Revidering av Blåreseptforskriftens 5 Diabetes/ glukosemåling ved IV Innspill fra Medtek Norge Agenda Status fra Helfo ift diabetesrapporten Behandings retningslinjer Valgmuliget/ tilgjengelighet pasientens
DetaljerThoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase
DetaljerSykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig
DetaljerSpiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus
Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006
DetaljerMartin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes
Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000
DetaljerNoen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014
Medisinsk ansvarlig lege: Jorunn Ulriksen Ansvarlig diabetessykepleier: Ragnhild S. Pedersen / Åslaug Fjeld Halle mottatte årskontroller: 134 av 136 mulige. 99 % deltagelse. 08.06.2015 Noen resultater
DetaljerGeriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt
DetaljerDiabetes retinopati En orientering om diabetes og syn
Øyesykdommer en hefteserie Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn Sykdomsutvikling og årsaker Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. I Norge har ca. 200 000 personer diabetes.
DetaljerSpirometri som screening, egnet eller ikke?
Forsvarets Bedriftshelsetjeneste Spirometri som screening, egnet eller ikke? Erlend Hassel Forsvarets bedriftshelsetjeneste Midt-Norge og Nordland 1 Albertine i politilægens venteværelse Christian Krogh
DetaljerNye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS
Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle
DetaljerScreening kva er forskingsbasert?
Screening kva er forskingsbasert? Geir Sverre Braut, SUS Sola, 7. september 2017 Grunnkurs D (Forsking i allmennpraksis) Med inspirasjon og ein del lånte plansjar frå professor Lars Vatten, NTNU Læringsutbytte
DetaljerObesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome
Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down e, Prader-Willi e and Williams e Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnsoer Redusert helse og levealder
DetaljerScreeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010
Screeningprogram for kreft i tykktarm / endetarm Notat til Nasjonalt Råd for prioritering 16.03.2010 Forekomst Kreft i tykktarm og endetarm (CRC colorectal cancer) er en av de hyppigst forekommende krefttypene
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
DetaljerKjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - kjevekirurgi
DetaljerRevmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse
DetaljerNasjonale behandlingsretningslinjer to år etter Hva har skjedd?
Nasjonale behandlingsretningslinjer to år etter Hva har skjedd? Tore Julsrud Berg 23.06.2011 1 Blir de brukt? Delt ut til alle allmennpraktikere, medisinske poliklinikker totalt 11 000 eksemplarer Oppslag
DetaljerMann 50 år ringer legekontoret
HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere
DetaljerFolkehelse, forebygging & fedme. ECO 2019 Glasgow Jørn V. Sagen
Folkehelse, forebygging & fedme ECO 2019 Glasgow Jørn V. Sagen INTERESSEKONFLIKTER - DISCLOSURE Mottatt foredragshonorar/moderator fra/for Novo Nordisk HVEM ER JEG? Visepresident Nord-Europa i Executive
DetaljerType 1 diabetes Oppfølging av barn/ungdom for å unngå senkomplikasjoner
Type 1 diabetes Oppfølging av barn/ungdom for å unngå senkomplikasjoner DNSF/FFD sykepleiersymposium Trondheim 20. april 2018 Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med, førsteamanuensis Forskningsleder, Barne-
DetaljerDiabetes i svangerskapet
Diabetes i svangerskapet Elisabeth Qvigstad overlege, dr.med Avdeling for endokrinologi, forebyggende medisin og sykelig overvekt Innhold Hvorfor opptrer diabetes i svangerskapet? Hvorfor oppfølging i
DetaljerNasjonalt system for metodevurdering Direktør Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet
Nasjonalt system for metodevurdering Direktør Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet Fagseminar i Helse- og omsorgsdepartementet Torsdag 24. januar 2013 Bakgrunn Varierende eller manglende praksis for vurdering
Detaljer16 Henvisninger (Opprettet 2005, revidert februar 2009 og )
16 Henvisninger (Opprettet 2005, revidert februar 2009 og 05.12.2017) Optiker plikter å henvise pasienten til egnet instans ved funn eller symptomer på tilstander som ikke faller innenfor optikerens arbeidsområde
DetaljerHypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon
Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf
DetaljerBruk av Klorhexidin vs ingenting ift :
Samleskjema for artikler Artikk el nr. Årst all 1 2010 Navn artikkel/ Studiedesign Oral Hygiene Care in the Pediatric Intensive Care Unit: Practice Recommendations (Johnstone et al) Retningslinje Metode
DetaljerHanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus
Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn
DetaljerNasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Prioriteres helse i Norge? Norge 2005: 4 606 363 innbyggere 2,3 mill sysselsatte BNP 1942 mrd Helsetjenesten
DetaljerKvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas
Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne (etbl. 2005) 32 000 pasienter i
DetaljerBAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom
BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan
DetaljerHelse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?
Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling
DetaljerRøykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten
Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten En positiv trend NCD- ikke smittsomme sykdommer Norge har forpliktet seg på WHOs målsetting om
Detaljer