Mentaliseringssvikt, tilknytningsvansker og barndomserfaringer hos pasienter med Unnvikende personlighetsforstyrrelse

Transkript

1 Mentaliseringssvikt, tilknytningsvansker og barndomserfaringer hos pasienter med Unnvikende personlighetsforstyrrelse Den fjerde Nordiske konferansen for mentalisering og MBT Workshop fredag 1.juni 2018 Gamle Museet, Oslo Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs, overlege og forsker Poliklinikk personlighetspsykiatri, DPS Vestfold, KPR, Sykehuset i Vestfold

2 Bakgrunn for å fokusere på UPF Unnvikende personlighetsforstyrrelse (UPF) er relativt hyppig forekommende både i befolkningen og i kliniske materialer (Bodlund et al., 1993; Klein et al., 1995; Torgersen et al., 2001; Gude and Vaglum, 2001; Karterud et al.2003; Soeteman, Hakkaart-van, Verheul, & Busschbach, 2008; Verheul, Bartak, & Widiger, 2007) UPF medfører redusert livskvalitet, mye skjult lidelse, andre psykiske lidelser og betydelig funksjonstap (Cramer, Torgersen, & Kringlen, 2007; Eikenaes, Gude, & Hoffart, 2006; Hopwood et al., 2006; Jackson & Burgess, 2004; Lynum, Wilberg, & Karterud, 2008; Olssøn & Dahl, 2012; Ralvski et al., 2005; Wilberg, Karterud, Pedersen, & Urnes, 2009) Risiko for kronifisering, negativ prognostisk faktor (Chiesa & Fonagy, 2003; Gude & Vaglum, 2001; Karterud et al., 2003; Seemüller et al., 2014; Vrabel, Ro, Martinsen, Hoffart, & Rosenvinge, 2010). Lite forskning «Den oversette lidelsen» (Mendlowicz et al. 2006; Weinbrecht et al., 2016) Stort behov for økt kunnskap, mer forståelse og effektive behandlingsmetoder

3 Bakgrunn min vei inn i mentaliserings feltet M.Main ( 1986, 1990, 1996) «Metacoignitive monitoring scale» AAI (Adult Attachment Interview) Ting kan se annerledes ut enn det virkelig er (Appearance Reality) En kan ha ulik oppfatning (Representational Diversity ) En kan endre oppfatninger/ mening (Representational Change ) -> En kan anta, men ikke fullt ut vite hva en annen føler/ tenker/ mener Fonagy et al., 2002: Mentalization «keeping mind in mind» implisitt og/eller ekspilisitt tolkning av egne og andres adferd som uttrykk for mentale tilstander (ønsker, behov, hensikter, følelser ) Fonagy & Bateman (MBT to BPD, 2003)

4 Bakgrunn måling av mentalisering Reflective functioning (RF) basert på AAI spm «Hva tror du foreldrene dine følte?», «Hvorfor tror du foreldrene dine handlet som de gjorde i din oppvekst?» (Fonagy et al, 1998) Metacognitive Assessment Interview MAI (Semerari et al., 2012) Self-refelxive functioning (SIPP-118, Andrea et al., 2007) RFQ Reflective Functioning Questionairre (Fonagy et al., 2008) RFQ-Y Reflective Function Questionnaire for Youth (Sharp et al., 2013) MSAS Metacognition Self Assessment Scale (Carcione et al., 2017)

5 Lavere RF ved PF Lav mentalisering psykopatologi dårlig personlighetsfunksjon generell sårbarhetsfaktor ved utrygg tilknytning Mentalisering Spesifikk profil ved ulike PF?? (Semerari et al., 2012, 2013,..)

6 Mentacognitive Assessment Interview MAI Semerari et al., 2012; Pellecichia et al., 215 Fire ulike subfaktorer Monitoring (MON): Evne til å registrere og sette ord på egne mentale tilstander kunne forklare adferd ut i fra mentale begreper (følelser, tanker, ønsker, intensjoner) Integreation (INT): Evne til å reflektere over mentale tilstander, motsetninger, konflikter, mønstre. Opprettholder mental og adferdsmessig organisering, prioritet og stabilitet Differentiation (DIF): Evne til å erkjenne mentale tilstander som representasjoner, klart kunne skille disse fra ytre realitet Decentration (DEC): Evne til å se andres perspektiv, og danne plausible hypoteser om deres mentale tilstander

7 Hva vet vi om mentalisering ved UPF? Reflective functioning (RF) basert på AAI høy vs lav RF, Antonsen et al., 2015 (UPP studien) -> AvPD: flest i den gruppen med «lav RF» Self-refelxive functioning (SIPP-118) Eikenaes et al., 2013 AvPD < AvPD + SP, AvPD < SP Metacognitive Assessment Interview MAI, Fabio et al., 2016, «Mindreading dysfunctioning in AvPD compared with other PDs»: MONITORING probl.: AvPD < PD DECENTRATION probl.: AvPD < PD

8 UPF i DSM-5-III; Alternativ Model for PF - AMPD A. Moderat eller større funksjonssvikt innenfor to eller flere av følgende fire områder: 1. Identitet: Lav selvfølelse med egenvurdering som sosialt udugelig, manglende personlig appell, mindreverdig: overdreven følelse av skam og utilstrekkelighet 2. Selv-styring: Urealistisk høye standarder for adferd - motstand mot å forfølge mål, ta personlig risiko, eller involvere seg i nye aktiviteter med andre. 3. Empati: Overopptatt av og sensitivitet for kritikk eller avvisning forvrengte tolkninger av andres perspektiv som negativt. 4. Intimitet: Tilbakeholdende med å involvere seg med andre med mindre sikker på å bli likt, svekket gjensidighet i intime forhold av frykt for å bli til skamme eller latterliggjort

9 Hva ligger bak mentaliseringssvikten? Negative barndoms erfaringer Utrygg tilknytning Mentaliserings svikt

10 Barndomserfaring ved UPF Klinisk hypotese: emosjonell omsorgssvikt Omsorgssvikt: OR 1.6, 95% CI; lav omsorg «care» på PBI (Parental Bonding Instrument) (Joyce et al., 2003) Lav omsorg og høy kontroll; «cold control» på PBI hyppig (Eikenaes et al., 2015) Omsorgssvikt, spes. fysisk omsorgssvikt utbredt målt ved CTQ (Child Trauma Questionaire) (Eikenaes et al., 2015) Psykopatologi i barne -og ungdoms alder (Joyce et al., 2003) Angstlidelser: OR 2.1, 95% CI , p <.001 Symptomer på adferdsforstyrrelser: OR 1.7, 95% CI , p <.01 Depressiv episode: OR 1.64, 95% CI , p <.01

11 Bakgrunnsdata

12 Parental Bonding Instrument (PBI) hvordan de husker foreldrenes adferd AvPD: Unnvikende PF SP: Sosial Fobi M: Mor, F: Far

13 Resultater barndomserfaringer (CTQ, PBI) og Temperament (ATQ) AvPD SP P Effect size Mean (SD)/ Mdn (I-R) e Mean (SD)/ Mdn (I-R) e Eta²/ r² f CTQ c Emotional abuse (8) e (6) e f Physical abuse 5.00 (1) e 5.00 (1) e f Sexual abuse 6.00 (4) e 5.50 (2) e f Composite Abuse Class d 1.9 (0.8) 1.6 (0.6) Emotional neglect 16.0 (4.2) 13.7 (5.2) Physical neglect 8.3 (3.2) 6.7 (1.6) PBI ATQ Composite Neglect Class d 2.8 (0.7) 2.3 (0.7) Mother care 17.7 (9.5) 19.8 (7.7) Mother control 17.4 (7.8) 17.6 (8.7) Father care 14.9 (8.2) 16.2 (7.7) Father control 14.5 (7.4) 14.1 (5.9) Negative Affect 4.9 (0.7) 4.4 (0.8) Extraversion 3.2 (0.8) 3.6 (0.9) Effortful Control 4.1 (0.8) 4.3 (0.7) Orienting sensitivity 4.3 (0.8) 4.2 (0.7)

14 UPF og tilknytning i voksen alder Ulike tradisjoner og metoder; to underliggende dimensjoner: Tilknytnings angst (TK-A) Tilknytningsunngåelse (TK-U) «Fearful» tilknytningsstil/ høy TK-A og høy TK-U ECR (Experience in Close Relationship Inventory) (Riggs et al., 2007; Eikenæs et al., 2015) ASQ (Attachment Style Questionaire) (Fossati et al., 2003) «Dismissing» med skjult «Ambivalent/ Preoccupied» tilknytningsmønstre AAI (Adult Attachment Interview) (Rindal, 2000) Disorganized/ Unresolved attachment (Nakash-Eisikovits et al., 2002) Ønske, men frykt for nære relasjoner (Sheldon&West, 1990)

15 Resultater: Tilknytnings Angst - og Unngåelse ved UPF og SF, Sml. med et norsk normal materialeᶛ UPF (n=70) SF (n=20) Norm (n=437) Effekt størrelse (Cohens d) Gj.sn (SA) Gj.sn (SA) Gj.sn (SA) ECR dim. UPF-SF SF-Norm UPF-Norm Angst 4.3 (1.2) ** 3.4 (1.2) 2.8 (1.1) Unngåelse 3.8 (1.4) 3.6 (1.1) 2.5 (1.1) ᶛ Olssøn, Sørebø, & Dahl, 2010 **p =.004 for forskjellen mellom UPF og SF

16 Resultater Artikkel IV; om tilknytning ved UPF og SF ECR undersøkt med den opprinnelige to-faktor strukturen: Tilknytningsangst -og unngåelse 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Unngåelse * Angst UPF SF Norsk normal materiale * p <.01

17 Tilknytningsstil ved UPF og SF UPF: 13,3% SF: 40% UPF: 53,3% SF: 20% UPF: 13,3% SF: 15% UPF: 20% SF: 25%

18 Så hva betyr denne kunnskapen for behandling? spesifikke mentaliseringsvansker krever spesifikt fokus/ spesifikke intervensjoner, for eksempel som en tilrettelagt «AvPD-adapted-MBT» (ala MBT adapted to Antisocial PD)

19 TAKK for oppmerksomheten!