Mentalisering og mentaliseringsbasert terapi
|
|
- Bjørnar Hagen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mentalisering og mentaliseringsbasert terapi Finn Skårderud, Bente Sommerfeldt & Kerstin Söderström Høgskolen i Lillehammer/Ullevål universitetssykehus
2 Plan for dagen Hva er mentalisering? Å erfare psykisk realitet Konsekvenser for terapi Terapeutiske erfaringer ift. personlighetsforstyrrelser Mentaliseringsbasert behandling ved andre tilstander Fremtidens utfordringer Hva er mentalisering?
3 Anthony Bateman & Peter Fonagy (2004): Psychotherapy for borderline personality disorder: Mentalization-based treatment.. London: Oxford University Press Anthony Bateman & Peter Fonagy (2006):Mentalization Mentalization-based treatment for Borderline Personality Disorder: : A Practical Guide. London: Oxford University Press Jon G. Allen & Peter Fonagy (2006) Handbook of mentalization-based treatment. West Sussex: : John Wiley & Sons Widening the scope of mentalization-based treatment London, De kan googles :: Peter Fonagy og Anthony Bateman annafreud.org mentalisering.nono Tredagers innføringsseminar Oslo, august
4 Mentalisering: Et nytt ord for kjente fenomener Implisitt og eksplisitt å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av indre liv (eks. behov, ønsker, følelser, fornuft) Fonagy et al. Inter- og intrasubjektiv mentalisering subjektiv subjektiv intersubjektiv
5 Beslektede begreper empati innsikt psychological mindedness observerende ego mind-mindedness mindedness mindfulness (selv)refleksjon affektbevissthet Å se seg selv utenfra og se andre innenfra Eksempler fra Reading the Mind in the Eyes (Baron-Cohen et al., 2001) overrasket sikker på noe spøker lykkelig
6 Eksempler fra Reading the Mind in the Eyes (Baron-Cohen et al., 2001) vennlig trist overrasket bekymret Å misforstå og å bli misforstått tt Å handle på falske antakelser skaper forvirring Å misforstå/bli misforstått tt utløser sterke følelser f som kan føre f til tilbaketrekning, fiendtlighet, avvisning, overbeskyttelse, maktmisbruk m.m.
7 Implisitt og eksplisitt mentalisering Implisitt ٠ ubevisst ٠ nonverbal ٠ prosedural ٠ ikke-refleksiv ٠ eks. speiling Eksplisitt ٠ bevisst ٠ verbal ٠ tilsiktet ٠ refleksiv ٠ eks. fortolkende Mentaliseringens verden Objektiv verden Intersubjektiv (andres sinn) Subjektivt (eget sinn)
8 Mentaliseringens verden Objektiv verden Intersubjektiv (andres sinn) Subjektiv - eget sinn og kropp Mentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri evolusjonsbiologi neurobiologi MENTALISERING tilknytning - før og nå theory of mind
9 Tre antakelser om selv-utvikling det psykologiske selvet dannes gjennom å kjenne mentale tilstander at denne kapasiteten utover genetikk og biologi oppstår r og utvikles gjennom samhandlingen med omsorgsgiveren,, via en prosess av speiling at denne kapasiteten kan bli hemmet midlertidig eller mer omfattende som svar påp relasjonelle konflikter eller mangler, akutt stress eller traumer hos sårbare s individer manglende utvikling eller regresjon til ikke- mentaliserende former for funksjon Etablering av indre representasjoner Contingency of Mirroring Presist å speile barnets mentale tilstand Markedness of Mirroring Omsorgspersonen speiler samtidig som han/hun hun markerer at man ikke uttrykker sine egne følelserf Incongruent mirroring representasjonene av indre tilstander svarer ikke til noe reelt som-om (pretend mode) Un-marked mirroring omsorgsgiverens uttrykk blir opplevd som en konkretisering av barnets erfaringer psykisk ekvivalens (Gergely & Watson, 1996)
10 Å speile tristhet Ikke-markert speiling Markert speiling Selvets fødself dsel Internalisering Representasjoner av barnets mentale tilstand Gryende selv Tilknytningsfiguren Barnet
11 The alien self Tilknytningsfiguren Sviktende speiling Barnet Fravær av representasjoner av barnets mentale tilstand Internalisering av ikke-bekreftet mental tilstand som en del av selvet The alien Self Barnet som ikke er i stand til å finne seg selv som intensjonelt vesen, internaliserer en representasjon av den andre Maternal Brain Responses to Infant Facial Cues: Exploring the Neurobiology of Attachment Strathearn,, Li, Lanzi,, Guest, McClure, Friedlander& Montague (2003) 3 5 Smilende ansikter Gråtende ansikter AFFEKTIVE KONTRASTER gråte - smile
12 Tenåringsm ringsmødre Voksne kvinner Eksempler fra Reading the Mind in the Eyes (Baron-Cohen et al., 2001) overrasket sikker på noe spøker lykkelig
13 Eksempler fra Reading the Mind in the Eyes (Baron-Cohen et al., 2001) vennlig trist overrasket bekymret Performance on Eyes Test and Physical Abuse Eye test scores Little or none Some Moderate Marked Physical abuse (Fonagy & Stein, 2001) Pearson r=.43, p<.005
14 Performance on eyes test and sexual abuse Eye test scores Little or none Some Moderate Marked Pearson r=.46, p<.005 Sexual abuse Å erfare psykisk realitet
15 Tre måter m for å erfare psykisk realitet som tilbakedaterer mentaliseringsevner Psykisk ekvivalens: Sinn-verden isomorfisme; ; mental realitet = ytre realitet Teori: Knyttet til svikt i speiling Intoleranse for alternative perspektiver Følesesmessige opplevelser er her-og og-nå og erfares som FOR VIRKELIGE! Tre måter m for å erfare psykisk realitet som tilbakedaterer mentaliseringsevner Som-om (pretend mode): Ideer danner ingen bro mellom indre og ytre realitet; mental verden er koplet fra ytre realitet Teori: Knyttet til svikt i speiling Knyttet til opplevelse av tomhet, meningsløshet shet og dissosiasjon I terapi endeløse konsekvensløse samtaler om tanker og følelserf Samtidige motstridende følelserf Affekter som ikke følger/ff lger/følges lges av tanker
16 Tre måter m for å erfare psykisk realitet som tilbakedaterer mentaliseringsevner Teleologisk posisjon: Opplevelser av den andre er til stede,, men disse begrenser seg til den fysiske verdenen Et fokus påp å forstå handlinger som fysiske og ikke uttrykk for mentale tilstander Personene kan vanskelig akseptere annet enn fysiske endringer som uttrykk for følesesmessige sannheter Behandlerens gode intensjoner måm bli demonstrert gjennom heroiske handlinger Tilgjengelighet påp telefonen ekstra timer i helgene fysisk kontkt å holde grensekrenkelser i terapeutiske relasjoner Vurdering av mentalisering
17 Spørsm rsmål for vurdering av kvalitet av mentalisering Hvorfor oppførte foreldrene dine seg slik som de gjorde? Tror du at dine barndomserfaringer har innflytelse påp hvem du er i dag og hvordan? Følte du deg avvist som barn? I forhold til tap eller traumer, hvordan følte f du det da, og har dine følelser endret seg over tid? Vurdering av mentalisering Skill mellom fire grunnleggende problematiske former ikke gjensidig utelukkende Konkret forståelse Generalisert svak mentalisering Kontekstspesifikk ikke-mentalisering Mentaliseringsevner varierer med spesifikke kontekster Pseudo-mentalisering Kan se ut som mentalisering,, men Misbruk av mentalisering Kan forstå andre,, men dette brukes til å skade, manipulere, kontrollere eller undergrave
18 Indikatorer for dårlig mentalisering 1. Anti-refleksjon Fiendtlighet Aktiv unngåelse Ikke-verbale reaksjoner 2. Manglende evne til å utpensle Manglende evne til å integrere Manglende evne til å forklare og formidle 3. Upassende Vulgære antakelser om terapeuten Bokstavelig oppfatning av ord Noe basisteori
19 Betydningen av tidlig tilknytning Tilknytning bidrar til den neurobiologiske utviklingen av sosiale evner Til utviklingen av selvregulering og affektregulering Adult Attachment Interview Bidrag fra tilknytningsteori Grunnlagt av John Bowlby Videreført rt av M. Ainsworth: : Strange Situation Test George, Kaplan og M. Main: Adult Attachment Interview
20 Tilknytning aktiverer emosjonene.. Kjærlighet og glede er forbundet med god tilknytning, mens sjalusi, engstelse og sinne (kan utvikle seg til hat) er forbundet med situasjoner når n r barnet opplever truende brudd i relasjonen til tilknytningspersonen. Sorg og depresjon er resultat av brudd. Tilknytningsmønstre nstre Hos barn har Ainsworth (1978) beskrevet tre mønstre/organiseringer basert påp observasjoner i fremmedsituasjonen: A. Engstelig-unnvikende unnvikende.. Barnet ned(over)regulerer egne følelser og trekker seg unna. Omsorgspersonene er insensitive,, viser lite følelser f og lite fysisk kontakt. B. Trygt.. Barnet har evne til adekvat affektregulering. Omsorgspersonene er sensitive, overstimulerer sjelden, restabiliserer eventuelle disorganiserende emosjoner hos barnet. C. Engstelig-ambivalent ambivalent.. Barnet tenderer mot å underregulere egne følelser f for å vekke responser fra omsorgspersonene som er uforutsigbare og vekslende i sin respons
21 Tilknytningsmønstre nstre Mary Main (1986) beskrev et fjerde mønster: m D. Engstelig-disorganisert disorganisert.. Barnet viser uorganisert, motsetningsfylt, forvirret, stereotyp, underlig eller tilstivnet atferd (nevropsykiatriske( tilstander, eks autisme, Down, hjerneskader og farmakologisk behandling kan gi noen av disse effektene) Omsorgspersonene virker uforutsigbare, skremmende eller engstelige og har sannsynligvis ikke gjennomarbeidet egne traumer eller tap ( unresolved( trauma or loss ). Men: i lavrisikoutvalg kan D-mønster D være v spesifikt i forhold til en av foreldrene Metaanalyser av 80 empiriske studier av D-mønster (Van-Ijzendoorn et al 1999) Ingen relasjon til temperament Uheldige konsekvenser ved oppfølgingsstudier Adferdsforstyrrelser og aggresjon fra 6 års alder Økt sårbarhet s for utvikling av psykopatologi (spesielt dissosiasjon og adferdsforstyrrelser) opp til 19 års alder Kontrollerende (rolleinvers) adferd ved 6 års alder Katastroferesponser ved separasjonsbilder ved 6 års alder
22 Mentaliserings-basert behandling Mange terapiformer er effektive,, men et samlende motto: En terapeutisk tilnærning er effektiv i den grad den fremmer mentaliserende evner uten å ha for mange skadelige effekter. Iatrogene effekter blir redusert hvis man varsomt titrerer intervensjoner i forhold til pasienten kapasiteter og er helhetstenkende og fleksibel.
23 Fordeler ved mentalisering i terapi Gir en modell som kan gjøre det lettere å holde ut å tåle og forstå sterke affekter Systematisk alle terapeuter gjør r det likevel Virker Om følelserf Egne tanker er sentrale i mange terapiformer, eks.. CBT I mentaliserings-basert terapi blir dette utdypet: Andres tanker Egne og andre følelserf Hvordan tanker og følelser f blir kommunisert Betydningen av misforståelser og feiltolkninger av tanker og følelser Betydningen av ikke-mentaliserende samhandlinger I mentaliserings-basert terapi har følelsene f topp prioritet Sentralt i forståelsen av forandring er å gjenkjenne og empatisere med andres følelserf lelser: Bryte hemmende sirkler
24 Presentasjon av modell Informasjon En forståelse av lidelsen Genetikk Biologiske prosesser som styrer affekter Neurobiologi Utviklingspsykologi Relasjoner og misforståelser Mentalisering Pauseknappen/Stopp og let Intervensjoner og endring Nøkkelintervensjoner Å etablere den nysgjerrige mentaliserende holdningen Balansere intensiteten i den terapeutiske relasjonen Endring skjer når r pasienten lærer l noe nytt eller blir minnet om noe tidligere om indre erfaringer av en selv og andre når å forstå gjennom mentalisering skjer i forbindelse med optimalt aktivert tilknytning den terapeutiske relasjonen
25 Terapeutisk holdning Ikke-vitende Påpek forskjeller Jeg kan forstå hvorfor du oppfatter det slik, men nån jeg tenker over det, slår r det meg at det også at han kan ha vært v bekymret for noe fremfor å ignorere deg Aksept av forskjellige perspektiver Aktive spørsm rsmål Følg med påp egne feil Vær r modell for ærlighet og mot gjennom å vedkjenne egne feil Foreslå at egne feil gir muligheter for å vende tilbake til dem for å lære mer om sammenhenger mellom kontekster, erfaringer og følelserf Stopp, lytt,, se Bevissthet om affektivt ubehag som problem Identifiser følelserf Føle og tenke om følelser f Etablere ikke-vitende nysgjerrighet Få det ut av hodet og ut i verden Tegne Skrive Tale
26 Implisitt mentalisering Terapeuten lager kontinuerlig et bilde av pasienten, for å hjelpe pasienten å forstå hva han/hun hun følerf Mentalisering i terapi er en prosess av felles oppmerksomhet hvor pasientens mentale liv er i fokus Eksplisitt mentalisering Ikke sås opptatt av innhold,, men å hjelpe pasienten til å Generere et multippelt perspektiv Å frigjøre re seg selv fra å bli fanget i virkeligheten til en forståelse (som psykisk ekvivalens) Den eksplisitte dialogen trekker oppmerksomheten mot implisitte erfaringer Som å sette fokus påp verbaliserte og kjente følelserf ( følte følelser )
27 Vedvarende opptatt av Hva skjer nå? n Hvorfor sier han/hun hun dette nå? n Hvorfor oppfører han/hun hun seg slik? Hvorfor føler f jeg som jeg gjør r nå? n Hva har nylig skjedd i behandlingen som kan forklare den aktuelle situasjonen? Fokus påp pasientens opplevelse av terapeuten når n r det gir en anledning til å klargjøre re misforståelser og for å tydeliggjøre fastlåste ste representasjoner Vekt påp her-og og-nå Forhandle om negative reaksjoner og brudd i relasjonen ved å identifisere begges posisjoner
28 Klinisk forløp for intervensjoner Identifiser affekten og ikke atferden Utdyp den emosjonelle konteksten Definer den aktuelle mellommmenneskelige konteksten utenfor Utdyp bredere mellommenneskelige temaer i behandlingen Utdyp den spesifikke (overføring) konteksten degog-meg/her-og-nå Prosess ikke innhold Å smi mens jernet er kaldt (lunkent)
29 Å mentalisere trauma Målet er å mentalisere traumet Å mentalisere trauma betyr å erkjenne minnet om traumet som en meningsfull erfaring Målet er ikke å få det ut av minnet Mentalisering er nøkkelenn i den terapeutiske prosessen, uavhengig av teknikk (eks. eksponering, kognitiv restrukturering,, EMDR, psykodynamisk psykoterapi)
Mentalisering og MBT. Anthony Bateman, Peter Fonagy. Sigmund Karterud, Finn Skårderud
Mentalisering og MBT Anthony Bateman, Peter Fonagy Sigmund Karterud, Finn Skårderud Et nytt intellektuelt rammeverk for terapi Anthony Bateman & Peter Fonagy (2004): Psychotherapy for borderline personality
DetaljerMentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri
Begrepshistorikk Freud og hans begrep Bindung Fransk psykoanalyse om symbolisering (Lecours & Bouchard, 1997; Luquet, 1987). Autismelidelser og mind-blindness (Baron- Cohen 1995; Frith, 2003) Fonagy-tradisjonen
DetaljerÅ se andre innenfra og seg selv utenfra
Å se andre innenfra og seg selv utenfra Professor Finn Skårderud Gardermoen, 17. september 2012 Mentalisering Hva er det? Personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser, rus, depresjon, angst, selvskade
DetaljerSINNRIKE KROPPER. Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser
SINNRIKE KROPPER Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser Professor Finn Skårderud Psychotherapy Brands CBT TFP DBT EMDR PE EFT MBT DIT CPP SIT CFP ADEP TPP ERP IPT MBCBT RLX PCT My brand
DetaljerDO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy. Professor Finn Skårderud
DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy Professor Finn Skårderud Hva er mentalisering? Reading the mind in the eyes test (Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010) overrasket sikker
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
DetaljerDO YOU MIND? Professor Finn Skårderud. Mentalisering og miljøterapi RUS Trondheim 2015
DO YOU MIND? Professor Finn Skårderud Mentalisering og miljøterapi RUS Trondheim 2015 Er miljøterapi terapeutisk? - Hva er miljøterapi? - Tilfeldig praksis? - Høyrisikoaktivitet Miljøterapi, slik vi forstår
DetaljerEmosjoner, stress og ledelse
Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerMentaliseringsbasert terapi i døgnenhet
Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi
DetaljerRelasjonskompetanse i skole og barnehage
Relasjonskompetanse i skole og barnehage Tydelig voksen i møte med utfordrende atferd Trondheim, 14-15 november 2011 Ingrid Lund, 1 amanuensis, Universitetet i Agder Relasjonskompetanse lærerens positive
DetaljerDO YOU MIND? Traumer tilknytning terapi tillit. Professor Finn Skårderud
DO YOU MIND? Traumer tilknytning terapi tillit Professor Finn Skårderud Å VÆRE ET MENNESKE Regulering og den selvregulerende andre Jon G. Allen: Wow, the mind is a scary place. Traumatized patient: Yes,
DetaljerHva trenger barnet mitt?
Hva trenger barnet mitt? Mentaliseringsbasert miljøterapi og bruk av funksjonssirkelen som arbeidsverktøy i behandling av familier med kompleks problematikk Miljø -og familieterapeut Tora Fyksen Sommernes
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerTilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom
Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten
DetaljerBetydningen av tilknytning for forståelsen av personlighetsforstyrrelser. Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri
Betydningen av tilknytning for forståelsen av personlighetsforstyrrelser Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri Tilknytningens funksjon Bowlby (1969), Crittenden (2006): Tilknytning er et biologisk
DetaljerÅ ta ungdommen på alvor Barnevern, miljøterapi og selvskade
Å ta ungdommen på alvor Barnevern, miljøterapi og selvskade Mentalisering som holdning og handling i arbeid med barn og unge i institusjon. Fagkonferanse 5. og 6. september 2017 Psykologspesialist Bente
DetaljerKombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie. Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt
Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt line.stanicke@gmail.com Mentalisering Hvordan utvikler vi en forståelse av oss selv
DetaljerMentalisering og tilknytning
Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom
DetaljerRelasjon og kommunikasjon. To sider av samme sak
Relasjon og kommunikasjon To sider av samme sak Trener-utøver relasjonen Gjensidig påvirkning av hverandres tanker, følelser og atferd (Jowett & Ntoumanis, 2004) Noen forskningsresultater Relasjonskvalitet
DetaljerTilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S
Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerMBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0
MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer
DetaljerMentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Vignett fra gruppeterapi Symptomene/ubevisst mekanisme uttrykkes
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerRelasjons- og mentaliseringsfokus i arbeide med selvskadende ungdom
Relasjons- og mentaliseringsfokus i arbeide med selvskadende ungdom Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt PhD kandidat Universitet i Oslo Mentaliseringsfokus i terapi Janne Hvor
DetaljerRusen lindret ikke bare smerten og de vonde tankene, den fikk meg også til å føle meg helt normal i et kort øyeblikk.
Rusen lindret ikke bare smerten og de vonde tankene, den fikk meg også til å føle meg helt normal i et kort øyeblikk. Om å forstå rusmiddelavhengighet i et traumeperspektiv kari.lossius@bergensklinikkene.no
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerHva trenger barna på SFO fra oss voksne?
Tilknytning i hverdagen Tilknytningsmønstre sang Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Stå i det og stå i det! Avvis ALDRI tilbake! Rekk ut hånden Vis at du er til å stole på Vis barnet tillit og at
DetaljerHva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet
Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Følelser er noe som utvikler seg med alder og erfaring Jaak Panksepp: Basic Emotional System Seeking; interesse, frustrasjon, sug Rage;
DetaljerSeksualitet som team i psykologisk behandling
Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over
DetaljerDen rusmiddelavhengig, taper eller fiende..
Rusfagligforum 2012 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. avmektighet
DetaljerAugust 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer???
August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. født sånn
Detaljer- fosterforeldres verktøy for å forstå fosterbarnet
entalisering - fosterforeldres verktøy for å forstå fosterbarnet Det er viktig å ha gode mentaliserende evner når vi skal forstå oss selv og andre mennesker. Ekstra viktig er det at fosterforeldre har
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerStami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO
Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerDET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016
DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerÅ styrke de egenskapene som skal til for å skape gode allianser i arbeid med barn og familier
Å styrke de egenskapene som skal til for å skape gode allianser i arbeid med barn og familier Trondheim, 26.10.2018 Mindfulness og helsefremmende arbeid Livsmestring og nærvær i skole og helsevesen Øyvind
DetaljerInnhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN
Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag
DetaljerNettverkskonferansen Mai, 2013. Borderline. 1. Hva er indre representasjoner? a) Kjerneproblemene hos borderline. Andre-representasjoner
Nettverkskonferansen Mai, 2013 Lost in perspectives Borderline a) Hva er kjerneproblemene hos borderline? b) Hva gjør en som terapeut, for å skape -en mentaliserende prosess, eller -en terapeutisk posisjon/tilstand,
DetaljerForeldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte
Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte Reidun Hafstad og Haldor Øvreeide Visby 18.08.2011 Institutt for familie og relasjonsutviklng ifru@ifru.no Barns psykologiske eksistens oppstår i dialog
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerInnhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Mindfulness i psykologisk behandling... 11 Kapittel 1 Hva er mindfulness?... 15 Mindfulness som bevissthetstilstand... 20 Mindfulness og erfaringsaspekter...
DetaljerHva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut.
Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Mange personer med ASF har tilleggsdiagnoser, men ikke alle. Vi kjenner ikke til årsaken til autisme,
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerInndeling av selvskading. Psykiater Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus
Psykiater Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Inndeling av selvskading Stereotyp ved alvorlig psykisk utviklingshemming og autisme Alvorlig og farlig selvskading
DetaljerMentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015
Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015 Sigmund Karterud Oslo universitetssykehus Seksjon for personlighetspsykiatri Institutt for mentalisering Først: At MBT er effektiv
DetaljerTvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1
Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon
DetaljerSystematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1
Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerBarns utviklingsbetingelser
1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin
DetaljerMentaliseringsbasert grunnlag i familiebehandling?
Mentaliseringsbasert grunnlag i familiebehandling? Erfaringer fra Famileenheten på Hov i Sykehuset Innlandet Gunn Anne Skår Struksnæs, sykepleier/ helsesøster og Harald Morten Sørensen, pedagog LAR konferansen
DetaljerHvem skal trøste knøttet?
Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv
DetaljerManual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Gjennomføring av semistrukturert psykodynamiske intervju
Manual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Randi Ulberg, Svein Amlo, Hanne-Sofie Johnsen Dahl og Per Høglend Universitetet i Oslo, Norge og Sykehuset i Vestfold,
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerDET PSYKOLOGISKE FAKULTET. Mentaliseringsbasert psykoterapi
DET PSYKOLOGISKE FAKULTET Ψ Mentaliseringsbasert psykoterapi En mulig tilnærming til behandling av pasienter med unnvikende og paranoide personlighetsforstyrrelser? HOVEDOPPGAVE Profesjonsstudiet i psykologi
DetaljerTilknytning eller frakopling?
Tilknytning eller frakopling? Morten & Line Melvold Styd kommunikasjon AS Det er deg vi skal snakke om i dag Fra teori til praksis Fra hodet til hjerte Fra andres erfaringer til dine egne Tilknytningsteori
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerA unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture
A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,
DetaljerInnledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi
Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerTraumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen
Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerMBT- NWI. Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer. Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater
MBT- NWI Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater Nic Waals Institutt (1953) - Dannet av Nic Waal etter krigen 1953
DetaljerMentaliseringsbasert behandling for spiseforstyrrelser
Mentaliseringsbasert behandling for spiseforstyrrelser Finn Skårderud Bente Sommerfeldt Hege Sætherhaug Henrik Daae Zachrisson Dagen i dag Presentasjon av deltakerne Mandatet for veiledningsseminarene
DetaljerSe eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012
Trygghetssirkelen angår alle Tilknytningspsykologene Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Hvorfor trenger man som lærer kunnskap og hjelp til systematisk tenkning og
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerVekst i det vanskelige
Vekst i det vanskelige Ulrika Håkansson tlf. 466 16 452 Side 1 ulrika håkansson / Side 2 ulrika håkansson / Hvem har ansvar når en forelder strever? X; 1881 Side 3 ulrika håkansson / Hva er Psykiske problemer?
DetaljerSe eleven innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson
Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson «Alle lærere ønsker at elevene skal føle seg trygge i klasserommet. Men hva innebærer trygghet egentlig?» Brandtzæg, Torsteinson
DetaljerBehandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III
Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerMentalisering og mentaliseringsbasert terapi (MBT) Institutt for Mentalisering, Oslo
Mentalisering og mentaliseringsbasert terapi (MBT) Institutt for Mentalisering, Oslo Hva er mentalisering? Definisjon Implisitt og eksplisitt å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer
DetaljerFosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?
Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,
DetaljerIntroduksjon til mindfulness
Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerBarn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi
Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen
DetaljerEt begrep som skaper nye relasjoner
Et begrep som skaper nye relasjoner Begrepet mentalisering knytter sammen så ulike tradisjoner som psykoanalyse, tilknytningsteori og nevrobiologi. Espen Håland har lest tre aktuelle bøker om emnet som
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
Detaljer- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter
ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF
DetaljerBeskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.
Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske
DetaljerAsperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist
Asperger syndrom/ Autismespektertilstander Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndom Mer vanlig hos gutter enn jenter Fylkesvise forskjeller i forekomst
DetaljerTraumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009
Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerHvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte
Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider
DetaljerPlan for arbeidsøkten:
Refleksjonssamtalen Presentasjon på ledersamling for barnehagene, 6. 8. mai 2014 Bente Mari Natvig Hansen Britt Toppe Haugsbø Anne Berit Lundberg Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Plan
DetaljerDen alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5
Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri
DetaljerReguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med
Detaljer