Lillehammer Læringssenter «Sammen om Læring» LILLEHAMMER KOMMUNES PLAN FOR KVALIFISERING AV FLYKTNINGER Lillehammer, 6. juni 2014.

Transkript

1 Lillehammer Læringssenter «Sammen om Læring» LILLEHAMMER KOMMUNES PLAN FOR KVALIFISERING AV FLYKTNINGER Lillehammer, 6. juni 2014.

2 Innledning. Flyktninger som har fatt opphold i Norge skal bosettes i en kommune. Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har ansvaret for a finne en egnet bosettingskommune. Hvert ar anmoder IMDi norske kommuner om bosetting av et visst antall flyktninger. Lillehammer kommune har vedtatt å bosette 135 flyktninger i perioden Sammen med opplæring i norsk og samfunnskunnskap er yrkesretta kurs og arbeidspraksis det som kvalifiserer for å komme raskt ut i arbeid. «Å komme raskt ut i arbeid» er hovedmålsettinga med introduksjonsloven. Arbeid er nøkkelen til fullverdig deltakelse i Lillehammersamfunnet. Lillehammer Læringssenter (LLS) er satt til å gjøre denne jobben i Lillehammer kommune. Slik situasjonen er i dag har LLS et godt opplæringsprogram i norsk og samfunnskunnskap. Dette programmet er skolerettet, men en helhetlig plan for kvalifisering, der også en arbeidsrettet opplæring inngår, er ikke utviklet. En slik plan må favne bredt og utvikles over tid. En arbeidsrettet opplæring krever tilgang til mange arbeidsplasser noe som er nøkkelen i en arbeidsrettet kvalifisering. Denne planen har derfor vekt på å skaffe arbeidsplasser for praksis. Strategien er firedelt og retter seg mot følgende områder: privat næringsliv, offentlig virksomhet, introduksjonsbedrift og arbeidsmarkedsbedrifter i regionen. Selv om Lillehammer Læringssenter i dag har gode resultater med kvalifiseringsarbeidet, kan resultatene bli enda bedre. I 2012 gikk nesten 90% av de som gikk ut av introduksjonsprogrammet over i arbeid eller utdanning. Dette må betraktes som et unntak. Tallene for første halvår 2013 framkommer ikke for Lillehammers del, fordi det er sendt ut færre enn 5 deltakere, men gjennomsnittet de siste 5 årene er på 65%. Lillehammer kommune har som malsetting at minimum 70% av flyktningene kommer over i arbeid eller utdanning etter 2 ar i programmet. Landsgjenomsnittet er 60%. Prosenttallene viser hvor mange som gikk ut av Introduksjonsprogrammet og direkte over i enten arbeid eller utdanning, men det kan være et kortvarig vikariat som regnes inn. Introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for deltakelse i yrkeslivet. LLS har bygd opp et introduksjonsprogram bestående av 20 timer norskundervisning, 6 timer kurs og 4 timer leksehjelp. I tillegg kommer 7,5 time pr uke til lekser/egenstudier, til sammen 37,5 time i uka. Dette er et godt program for mange, men kanskje mest for dem som skal over til videregående skole mot et fagbrev eller videre studier. Dette er flyktninger som har en del skolebakgrunn og som kan lese og skrive når de kommer til Norge. LLS sitt introduksjonsprogram må, for de som har liten eller ingen skolebakgrunn, rettes betydelig tyngre mot kvalifisering mens man er i arbeidspraksis. Norskopplæringen må være sentral, men arenaen må være en arbeidstilknyttet situasjon. Fra læreplan i norsk og samfunnsfag side 10 siteres følgende: «Arbeidsrettet eller skolerettet opplæring. For å gjøre opplæringen mer motiverende og relevant for deltakerne kan arbeidslivsdomenet eller opplæringsdomenet vektlegges sterkere enn de andre domenene. Vektleggingen kan gi enten en arbeidstilknyttet eller en utdanningsforberedende opplæring, i tråd med den enkeltes målsetting i individuell plan.

3 For deltakere som vil raskest mulig ut i arbeidslivet, vil det være naturlig å legge vekt på arbeidslivsdomenet. Dette innebærer at opplæringen i større grad preges av temaene i dette domenet. Det betyr blant annet at rettigheter, plikter, kommunikasjon, kultur, roller og forventninger i arbeidslivet vil stå sentralt. Arbeidsrettet opplæring kan også være kurs kombinert med enten språkpraksis, arbeidspraksis eller kurs innenfor en gitt bransje eller næringsvirksomhet. Opplæringen kan foregå på opplæringssenteret og/eller på en praksisplass eller arbeidsplass.» LLS sitt tilbud har fram til nå vært en utdanningsforberedende opplæring. Skal Lillehammer kommune lykkes med å arbeidsrette opplæringen, må LLS ha tilgang til et vesentlig større antall arbeidsplasser. Individuell plan og arbeidsrettet opplæring. Utgangspunktet for valg av enten arbeidsrettet eller utdanningsrettet opplæring er den enkelte introdeltakers individuelle plan ( 6 i Introduksjonsloven). Planen forutsetter en omfattende kartlegging med målsetting om å kvalifisere best mulig. Her kartlegges blant annet deltakernes skolebakgrunn, eventuelle norskferdigheter, arbeidserfaring og uformell kompetanse. Deltakeren vil, sammen med ansatte på LLS, velge mål for kvalifiseringen. LLS har anledning til å vekte lokale forholdene så som muligheter for arbeidspraksis. Dersom deltakeren og LLS er uenige om mål og innhold i en individuell plan er det LLS som avgjør. «Hvis deltakeren er uenig med kommunen, er det kommunen som bestemmer hva planen skal inneholde» ( 6.3 i Introduksjonsloven). LLS har gode rutiner for kartlegging av introdeltakere, men har i liten grad benyttet seg av muligheten til å styre valgene den enkelte deltaker gjør. Dette er et krevende punkt fordi en bærebjelke i det norske utdanningssystemet handler om den enkeltes rett til å velge sjøl. LLS ser imidlertid at det finnes et rom for å påvirke den enkelte deltakers valg for eksempel ut i fra kunnskap om behovet for arbeidskraft både på kort og lang sikt, i regionen og i landet for øvrig. Dette vil vi arbeide videre med. En forutsetning er tilgang til mange flere arbeidspraksisplasser. Ei arbeidsrettet opplæring vil innebære en endring av innholdet i arbeidet for enkelt av våre ansatte. Noen av lærerne har prøvd ut ei mer arbeidsrettet opplæring, noen har gått på kurs i temaet og noen har sjøl fordypet seg i dette gjennom planer og oppgaveskriving, slik at en del kompetanse finnes. VOX, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, har et eget fagfelt som omhandler arbeidsrettet opplæring, og det er mange sentere tilsvarende LLS som har skaffet seg mye erfaring. Samlet betyr dette at en del kompetanse finnes på LLS, mye hos VOX og hos tilsvarende virksomheter i hele Norge. Dersom LLS får tilgang til mange arbeidspraksisplasser vil høsten 2014 måtte benyttes til intern kompetanseheving slik at en i januar 2015 vil kunne tilby et arbeidsrettet kvalifiseringsløp. Arbeidsmarked I NOU 2011:14 Bedre integrering er andel og antall sysselsatte, arbeidsledige, yrkespassive, yrkeskategorier og arbeidsvilkar, og kjønns- og gruppeforskjeller i innvandrerbefolkningen gjennomgatt. Dataene sammenlignes med tilsvarende tall for befolkningen som helhet. Hensikten er a kartlegge forskjeller, og eventuelt hvor store avvik det er mellom hele befolkningen og ulike grupper med innvandrerbakgrunn. Det er særlig viktig a fa fram

4 utviklingen over tid for a vurdere hvordan integreringen i arbeidsmarkedet fungerer og for hvem det fungerer. Noen utfordringer er svært tydelige: Personer med innvandrerbakgrunn er i mindre grad sysselsatte og oftere arbeidsledige enn resten av befolkningen. Det gjelder i særlig grad innvandrerkvinner fra enkelte opprinnelsesland hvor sysselsettingen er lav. Sysselsatte innvandrere er oftere overkvalifisert for den jobben de har. Det betyr at de har en høyere formell utdanning enn det som kreves. Dette gjelder i særlig grad innvandrere fra Afrika og Asia. Innvandrerbefolkningen har lavere gjennomsnittlig arbeidsinntekt enn den øvrige befolkningen. Det er en overrepresentasjon av innvandrere i enkelte yrker uten krav til utdanning. Innvandrere er underrepresentert i lederstillinger og yrker som krever høyere utdanning. Og de opplever oftere a arbeide under darlige arbeidsvilkar. En betydelig andel innvandrere oppgir at de opplever diskriminering i arbeidslivet, og en betydelig andel arbeidsgivere tror fordommer er en stor barriere for at innvandrere ikke ansettes. Arbeidsmarkedet på Lillehammer preges av en stor offentlig sektor og mangel på industriarbeidsplasser. De flyktningene som kommer ut i arbeid, blir for en stor del absorbert av bransjer som renhold, hotell og restaurant samt andre tjenesteytende næringer. Vi vet at det kommer en eldrebølge etter hvert, og at det blir behov for mange nyansatte innen pleie- og omsorgssektoren. Tar vi Innlandet under ett, så er det her en næringsmiddelindustri med relativt mange arbeidsplasser. Det er nok helt essensielt å skue utover kommunegrensen for å kunne skreddersy opplæring/praksis med relevans i eksisterende arbeidskraftbehov. Strategi. Kvalifisering av flyktninger hviler på valg mellom to hovedstrategier: Arbeidsrettet eller skolerettet kvalifiseringsløp. LLS er gode på det sistnevnte. Et arbeidsrettet løp er ikke så godt implementert. Skal LLS legge om driften mot et slikt løp, trenger LLS mange arbeidsplasser der de kan drive arbeidsrettet kvalifisering.. Det kan være snakk om kortvarige- eller langvarige opphold. Den enkelte flyktnings bakgrunn, utdanning og erfaringer vil være avgjørende. I arbeidet med å skaffe MANGE praksisplasser, kan det være nyttig å betrakte fire ulike arenaer: 1. Det private næringsliv. 2. Arbeidstreningsgrupper ved LLS. 3. Tjenesteområder i Lillehammer kommune. 4. Samarbeid med arbeidsmarkedsbedrifter. 1. Det private næringsliv. 1.1 Status pr dato Pr. i dag er det ingen form for samarbeidsavtaler/intensjonsavtaler med private aktører. Kontakten med bedrifter tas tilfeldig ut i fra elevenes ønsker/behov og handlingsplan. Det skrives praksisavtaler i hvert enkelt tilfelle. En person er ansatt i en midlertidig stilling (20%) som døråpner og nettverksbygger mot private bedrifter. 1.2 Ønsket situasjon

5 LLS ønsker å inngå faste langsiktige avtaler med aktuelle bedrifter/aktører. Videre er målsettingen til LLS å være best på oppfølging blant aktørene i markedet. Økonomisk godtgjørelse må kunne gis til bedrifter/enkeltpersoner der det er avgjørende for en god avtale. 1.3 Utfordringer Andre aktører er inne på det samme markedet og har behov for praksisplasser; NAV, Euroskolen, Fretex, LiPro, videregående skoler og høgskoler i innlandet. En annen utfordring er at det er svært få industriarbeidsplasser i regionen. Videre er det krevende å få «solgt inn» at flyktninger kan være en verdifull ressurs, og at de, med sine erfaringer og sin kompetanse, kan komplementere bedrifters behov. Her er det viktig med en felles strategi for informasjon som gis til næringslivet. 1.4 Oppsummering LLS ønsker å inngå langsiktige samarbeidsavtaler/intensjonsavtaler med private aktører. For å oppnå dette kan det være ønskelig å ta i bruk økonomisk godtgjøring til bedrifter/enkeltpersoner samt utvikle en strategi for god informasjon. 2. Introbedrift (Arbeidstreningsgrupper) ved LLS. 2.1 Status pr dato Ved LLS er det i dag ingen arbeidstreningsgrupper. Mange av LLS sine deltakere kommer til Norge med arbeidslivserfaring som er totalt forskjellig fra Norge (kravet til det å bli en arbeidssøker og til det å bli en arbeidstaker). Et lite eksempel: Skal du etablere en grønnsakhandel i Norge skal du gjennom et omfattende byråkrati før oppstart. I mange andre land stilles det ikke slike krav. 2.2 Ønsket situasjon Det er krevende å forstå et komplekst norsk arbeidsliv, og LLS ønsker å trene inn ord, begreper og forståelse gjennom praktisk arbeid. Dette er også god norskopplæring for de som har liten eller ingen skolebakgrunn. LLS ønsker gjennom arbeidstreningsgrupper å gjøre deltakere ansettbare, både for praksis utenfor LLS, og på sikt i ordinært arbeid. Svært mange av de med liten eller ingen skolebakgrunn er kvinner. De har i tillegg liten arbeidserfaring å bygge videre på i Norge. I hovedsak har de vært hjemmeværende med ansvar for bla. husholdning. Videre har mange i denne gruppen erfaring med praktisk arbeid fra sitt hjemland. Denne erfaringen ønsker LLS å ta utgangspunkt i når det planlegges kvalifisering til det norske arbeidslivet. LLS vurderer det slik at det trengs minst to ulike arbeidstreningsgrupper:

6 Kantine Opplæring i kantinedrift tar utgangspunkt i matproduksjon, noe som er kjent for de fleste. Kantine er videre en god arena for norskopplæring, og gjennom en slik gruppe vil det kunne gis innføring i norsk arbeidsliv. Gjøremålsgruppe LLS ser for seg en gjøremålsgruppe der deltakerne får muligheter til å lære norsk og samtidig utvikle praktiske ferdigheter som senere igjen kan gi grunnlaget for arbeidspraksis i ulike virksomheter. En slik gjøremålsgruppe vil kunne ha ulike oppdrag som utgangspunkt for læring: Forefallende arbeid inne og ute ved LLS, ved bosetting av nye flyktninger: montering av møbler etc. i bolig, inn og utvask av kommunale boliger, bistand ved flytting mellom kommunale boliger, praktiske oppgaver som Lillehammer kommune ikke har kapasitet til å gjøre, f.eks matombringing. 2.3 Utfordringer Kantina ved LLS er ikke tilpasset denne type opplæring. Det må foretas bygningsmessige utbedringer. Dette er beregnet til minimum kroner. Kantina har ikke en grunnbemanning på plass, men muligens kan det omdisponeres ansatte. Til en praktisk gjøremålsgruppe trengs det en arbeidsleder, noe LLS ikke har pr i dag. Muligens kan det omdisponeres en stilling til dette som så lyses ut. Det mangler også oppholdssted og utstyr. 2.4 Oppsummering LLS har erfart at de som bosettes med liten eller ingen skolebakgrunn er vanskelige å kvalifisere til det ordinære arbeidslivet. Å få til praksisplasser i Lillehammer kommune er også utfordrende å få til for denne svake gruppen. LLS ønsker derfor å opprette arbeidstreningsgrupper for å gi deltakere relevant arbeidserfaring, kunnskap om formelle og uformelle regler i arbeidslivet og gjøre deltakere ansettbare til praksisplasser og ordinært arbeidsliv. 3. Tjenesteområder i Lillehammer kommune. 3.1 Status pr dato LLS har i dag samarbeid om arbeidspraksis med enkelte barnehager, kantiner, renhold og pleie/omsorg i forbindelse med yrkesretta kurs. LLS bruker i dag kursholdere fra kommunale tjenesteområder innen barnehage, renhold og pleie/omsorg. Det finnes ingen forpliktende samarbeidsavtaler pr. dato med noe tjenesteområde. 3.2 Ønsket situasjon

7 Alle TO`er i LK kan pålegges å bistå LLS med å gjennomføre yrkesretta kurs.(f.eks å stille kursholder til disposisjon). Alle TO`er i LK pålegges til enhver tid å ha minst en flyktning i arbeidspraksis, i minimum 3 måneder. LLS utvikler en egen oversikt over antall praksisplasser det enkelt TO forplikter å ha. Oppfølging foretas av LLS. Alle TO`er i LK pålegges å bistå LLS med å gjennomføre fagkurs. LLS utvikler en egen oversikt over TO`er som skal bidra med fagkurs.(f.eks eiendom boligvedlikehold, barnevern barneoppdragelse, ) Alle som påtar seg oppgaven med å bistå i kvalifiseringsarbeidet, får økonomisk godtgjørelse. 3.3 Utfordringer Det er krevende å få ledere og ansatte til å forstå og påta seg samfunnsoppdraget.. Ressursknapphet blir ofte brukt som argument i en hektisk hverdag. Derfor er det avgjørende at TO-ledere og ansatte kan se på flyktningene som en framtidig ressurs etter hvert som de får opplæring og bedrer sine norskferdigheter. 3.4 Oppsummering Lillehammer kommune forplikter hvert enkelt TO til å samarbeide med LLS om gjennomføring av både arbeidspraksis og yrkesretta kurs. Det bør vurderes å kunne gi et funksjonstillegg til de som påtar seg dette oppdraget. 4. Samarbeid med arbeidsmarkedsbedrifter. 4.1 Status pr dato Dette samarbeidet er preget av tilfeldigheter. LLS har pr dd et samarbeid med Lipro, men det er et ensidig forhold - og går ut på at LLS tar i mot kandidater fra Lipro på arbeidsutprøving. LLS samarbeider med Fretex, og det er et tosidig forhold. 4.2 Ønsket situasjon Det er ønskelig med forpliktende samarbeidsavtaler med Lipro og Fretex, der det pålegger hver enkelt å stille et visst antall plasser til disposisjon. Kvalifisering handler ofte om å prøve mange ulike innfallsvinkler for å finne en mulig, framtidig jobb. 4.3 Utfordringer Tid til å arbeide fram en avtale må avsettes, og det må være vilje til å legge optimalt til rette for andre virksomheter med samme behov og interesser: å kvalifisere voksne mennesker inn i arbeidslivet.

8 4.4 Oppsummering LLS har som mål å arbeide fram en intensjonsavtale med Lipro og Fretex under forutsetning av at alle parter ser gevinsten ved å gjøre det. Dette arbeidet tar LLS initiativ til å starte opp med til høsten. Lipro og Fretex er foreløpig ikke kjent med LLS sitt ønske om en intensjonsavtale. Dette er kun omtale i uformelle samtaler. Framdriftsplan med milepæler OMRÅDE Tiltak Milepæler Ansvarlig Kompetanse Privat LLS. næringsliv Arbeidstreningsgrupper LK hevingsprogram Høst LLS. Kompetansen finnes. AMbedrifter Langsiktige avtaler med bedrifter. Økonomisk godtgjørelse. Utarbeide en strategi for bedriftsoppfølging. To arbeidstreningsgrupper etableres på LLS; kantine og gjøremålsgruppe. Det opprettes faste praksisplasser i tjenesteområdene. Tjenesteområdene skal bistå LLS i å gjenomføre fag- og yrkesretta kurs Inngå en intensjonsavtale med Lipro og Fretex. 3 samarbeidsavtaler innen utgangen av Kantinegruppe startes ved skolestart august Gjøremålsgruppe startes i løpet av Oversikt over plasser fastsatt innen LLS. LLS, muligens i samarbeid med Byggservice. Rådmannen. LLS har noe kompetanse, men den er ikke komplett. LLS har deler av kompetansen pr i dag. Ved å omdisponere ansatte på LLS er det kompetanse til å drifte en kantinegruppe. Det må rekrutteres en arbeidsleder til en gjøremålsgruppe. Arbeidsrettet opplæring krever bred kunnskap om arbeidslivet. LLS er usikre på om de har ansatte med rett kompetanse og vurderer et kompetanse-

9 Konklusjon: Arbeid er nøkkelen til inkludering av innvandrere. Økt deltakelse av innvandrere i arbeidslivet er viktig for a sikre en god samfunnsutvikling. Mange flyktninger som kommer til Lillehammer har liten eller ingen skolebakgrunn. Deres vei ut i arbeidslivet går gjennom en arbeidsretta opplæring. LLS driver hovedsakelig en skolerettet opplæring. Den fungerer godt for mange, men ikke godt nok for de som har liten eller ingen skolebakgrunn. En arbeidsrettet opplæring krever mange praksisplasser. I denne planen er det gjort rede for en strategi på 4 områder for å skaffe mange nok arbeidstreningsplasser: 1. Det private næringsliv. 2. Arbeidstreningsgrupper ved LLS. 3. Tjenesteområder i Lillehammer kommune. 4. Samarbeid med arbeidsmarkedsbedrifter. Dersom Lillehammer kommune skal lykkes må tiltakene iverksettes på alle fire områder.