Lillehammer Læringssenter

Transkript

1 Lillehammer Læringssenter

2 4 avdelinger A. Avdeling grunnskole for voksne og spesialundervisning for voksne. B. Innføringsklasser for barn og unge (2-10 kl) og lærere som driver tospråklig fagopplæring i grunnskolene. C. Flyktningeavdeling. (noen kommuner: NAV) D. Norsk og samfunnsfagsavdeling. Vi selger tjenester til både institusjoner og nabokommuner fra alle avdelinger på LLS.

3 Organisasjonskart

4 Lillehammer-modellen Helhet og sammenheng fra det bosettes til du er over i jobb uansett!! Øystein bosetter, Anne programrådgiver Åse tar inn til norsk og samfunnsfag Frank og Liv lærer opp i mat/kjøkken/norsk og Elin (NAV) sikrer at overgang til arbeidsliv hvis det trengs ekstra tid

5 Brochmannutvalget side 199

6 Skrevet av en flyktning «Jeg forlot livet mitt slik det var, som elsket og ønsket av mange. Krigen tok det, og overlot min framtid til tilfeldigheter og fremmede menneskers evne til å se. Se meg. Da jeg dro fra hjemlandet mitt, var jeg en selvstendig kvinne, en mor, en datter en vanlig kvinne som passet inn. Jeg følte meg verdig, kunnskapsrik, elsket. Da jeg landet i Norge, var forvandlingen allerede skjedd. Jeg vet ikke hvor på reisen jeg forsvant. Men jeg merket det da jeg kom fram: De som møtte meg, så ikke meg. De så den undertrykte, offeret, den som ikke passer inn. Jeg var ikke lenger en kvinne, en mor, en datter. Jeg var blitt en innvandrer. Uten å bli sett.»

7 Jobben vi er satt til å gjøre. Oppdraget vårt Introduksjonsloven Hovedmålsettinga med Introduksjonsloven er «å komme raskt ut i arbeid». Arbeid er nøkkelen til fullverdig deltakelse i samfunnet. De fleste «læringssentere» driver skoleretta kvalifisering. Hvorfor endre og hva skjedde på LLS?

8 Påstand og hovedpoeng. Erfarings basert sådan De største begrensninger for å endre noe, i vårt tilfelle introduksjonsprogrammet for flyktninger, finnes i egen organisasjon. Der finnes de største «dra-kreftene» Der finnes de største «motstands-kreftene» Oppdraget igjen: Få flyktninger i jobb! Burde være enkelt å forstå hva som da skal gjøres..?

9 Halfway Mountain «Det ligger et fjell i det indre av Newfoundland, det heter Halfway Mountain. Det rager opp i et nokså plant skogland og synes derfor kanskje høyere enn det er. Jeg har vært rundt det på jakttur, og da la jeg merke til hvordan et slikt fjell er blitt noe annet hver gang en har beveget seg bare et lite stykke. Du kan få tusen beskrivelser av Halfway Mountain, og alle er like riktige. Jeg kjenner en sterk trang til å si deg dette nu, at fjellet er stort, og det er mangesidet, men den som lå i lenker på jorden så bare Halfway Mountain fra det stedet der han lå.» Axel Sandemose «En flyktning krysser sitt spor»

10 Store Skagastølstind

11 Store Skagastølstind

12 Store Skagastølstind

13 Store Skagastølstind

14 Fra ulike steder mot samme mål. Med sterke yrkesgrupper på laget.

15 Hovedmålet «å få folk i jobb» ble forstått. Forventninger ble tydelig kommunisert Rådmannen og politikere bestemte at vi skulle kvalifisere flere flyktninger over i arbeid (eller utdanning). Både NAV og LLS fikk utfordringer i tekstdelen i budsjettet. En plan for kvalifisering ble vedtatt juni ( ). En ny for rulleres i disse dager. Ansatte og ledere på LLS tok oppgaven på alvor, MEN: Hva gjør vi? Åssen gjør vi det? Thomas Nordahl: «Når det du alt gjør ikke fører helt fram, eller oppleves som ikke godt nok, da må du gjøra no anna enn det du har gjort før.» Var det mulig å finne støtte noe for som helst noe sted?

16 Noen hovedfunn i analysen. Rask igangsettelse av program og intensiv oppfølging av deltakere. Arbeidsrettede tiltak (språkopplæring har derimot begrensede kortsiktige effekter) Lokale politiske prioriteringer og klare mål Samordning mellom alle offentlige aktører lokalt, og samarbeid med eksterne aktører

17 Kan vi stole på forskning? Nyhetsbrev fra Utdanningsnytt mars 2017 «Sentrale utdanningsforskere vil ha slutt på Hattie-forenklinger i skoledebatten.» «Medisinske forskere varsler om en kredibilitetskrise fordi forskningen viser seg å være langt mer feilbarlig enn man liker å tro. Utdanningsforskningen er i en lignende situasjon, og det tas altfor lite på alvor, mener professor Monica Melby-Lervåg.»

18 Ulike veier til målet ut i jobb Deltakerne har enormt forskjellig bakgrunn. Utdanna flyktninger fra universitet eller høyskoler. Flyktninger med en del skolebakgrunn. (grunnskole kan lese og skrive) Ingen skolebakgrunn. Kan ikke lese og skrive. Men kan ha utrolig mye anna nyttig kunnskap og erfaring. Kan den brukes til noe i vår kvalifisering?

19 VOX = Kompetanse Norge Læreplanen side 10: Læreplanen i norsk og samfunnsfag legger opp til to ulike løp for å ta hensyn til de ulike forutsetningene hos deltakerne. («Domener») Et skoleretta løp («hovedgrepet») Et arbeidsretta løp («skoleretta, men med ord og begreper fra arbeidslivet»)

20 Hva forventer IMDi av VO Fra Ellen Røst sitt foredrag på IKVO Landskonferanse Basert på nye stortingsmeldinger og lovendringer 20

21 Utfordringer kvalifisering -utdrag fra Statsbudsjettet 2017 Kvinner : Lavere utdanning Opphold i utdanning Færre arbeidsrettede tiltak Kvalitetsforskjeller For lite arbeidsretting For lite individuell tilpasning Tiltakene må bli bedre og mer relevante For lite språk og arbeidspraksis Arbeids og velferdsetatene må tidligere inn i programmet For lite bruk av statlige arbeidsmarkedstiltak

22 Tiltak Intro- utdrag fra statsbudsjettet Målrette intro mot arbeidslivet - Bedre insentiver Kvalifisering også under foreldrepermisjon Kompetansehevingsprogram for programrådgivere og andre relevante aktører Økt bruk av grunnskoleopplæring Modulstrukturert opplæring for voksne skal gjøre det enklere å samordne opplæring på tvers av sektorer Endring i introlov: alltid vurdere arbeids- og utdanningsretting for den enkelte Lettere for næringsliv å samarbeide med kommuner IMDi som bindeledd Kompetansekartlegging i mottak øke treffsikkerhet i tiltak etter bosetting. Yrkesveiledning i mottak (AVE

23 Åssen utvikle et arbeidsretta løp? Arbeidsretta opplæring krever gode avtaler med mange arbeidsplasser. Ansatte som vil være mobile og drive norskopplæring på f.eks Hafjell Quality, Skogli og Biri Vaskeri. Ansatte på Vaskeri og Helsehus som SER samfunnsoppdraget og vil ta det. Lengre tid for de deltakerne som trenger det. Et sterkt og godt samarbeid med NAV. Ansatte med anna fagkompetanse enn pedagoger. Ansatte med en anna arbeidstidsavtale (37,5*45) Bedrifter MÅ oppleve at det å ta imot deltakere gir en merverdi!

24 Noe må vi gjøra - De første forsøkene Lillehammer Helsehus avd F2 med Lars Erik! (10) 10 har blitt til 8. De 8 er på vei mot Fagbrev Hafjell Quality med direktør og husøkonom (5-7) Biri Vaskeri (6-8) Gjenbruket (3) Familiens Hus (30) Vår egen kantine Skårsetlia og Gartnerhagen 5+5 En del arbeidsplasser med færre plasser. (3+2) Noen 5 dager i uka. Noen 3 teori + 2 dager praksis

25 Klassa på F2

26 Utfordring 1: Eksamensform Særskilt tilrettelagt eksamen Opplesing av oppgaven Skriftlig besvarelse sensorer gjennomgår besvarelsen Kandidaten utdyper temaer i sin skriftlige besvarelse Kandidaten får sin karakter

27 Handling først. Så ord og begreper

28 Kronikk i Aftenposten 2.februar Grete Brochmann «I tillegg til denne hovedtilnærmingen, understreker utvalget behovet for å markere tydeligere forventninger til innvandrere når det gjelder støtte til demokrati, likestilling og barns rettigheter, samt deltagelse i arbeidsliv og sivilsamfunn. Utdanning og arbeidsliv, som er de viktigste arenaene for integrasjon, er også sentrale for nykommeres tilegning av de kulturelle grunnverdiene i Norge.» «Utvalget anbefaler at det utarbeides nasjonale retningslinjer for hva myndighetene skal gjøre når kulturelle eller religiøse praksiser står i veien for god integrasjon på disse arenaene.» (min uthevning)

29 Organisering av norskopplæringen Arbeidsnorsk (yrkesretta norskopplæring) Ledes av pedagog dvs for/etterarbeid, men utføres av en ansatt ved bedriften Teknologi (Ipad/Its Learning) Gjennomføres av en fagarbeider (60 min) Norsk norsk (almenpedagogisk norskoppl.) Ledes og gjennomføres av lærer (45-75 min)

30 Utfordring nr 2: Den enkelte deltakers drømmer og forventninger. Det som har holdt dem oppe gjennom flukt og enorme utfordringer. Noe av det er drømmen om et klasserom. Og når den drømmer kræsjer med det vi ved LLS mener virker og det som er hovedmålet med hele intro: arbeid og arbeidsrettet opplæring: DA har du problem nr 2

31 Litt god omtale /a105ccb877