Erfaringskonferanse om innvandring og integrering Møre og Romsdal- Fiffi Namugunga

Transkript

1 Erfaringskonferanse om innvandring og integrering Møre og Romsdal- Fiffi Namugunga

2 Integrering og Inkludering Hovedmålet for integreringspolitikken er at innvandrere og barna deres skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet. I utgangspunktet må integrering forstås slik at alle skal ha de samme muligheter, rettigheter og plikter til deltakelse i samfunnet. Inkludering betegner en prosess og et mål hvor deltakelse i fellesskapet er bygd over forskjellene. Kjernen i begrepet inkludering er derfor å øke individets deltakelse og utbytte av å delta og reelt påvirke dette fellesskapet

3 Stortingsmeldinger - Retningsgivende for iverksatt tiltak

4 Integrasjon og tillit: Tillitens betydning for integrering Brochmann II skisserer 2 dimensjoner som er viktige for å ivareta høy grad av tillitt og samhold: Arbeidsintegrering kvalifisering Kvalifisering fra første dag med mer fokus på arbeid Verdiintegrering hvordan leve sammen Mer fokus på det som er felles Legge til rette for likeverdige tjenester Hele høringssaken på:

5 Likeverdige Tjenester

6 Tillitens betydning for integrering Utvalget skisserer 2 bekymringer: Økt sosial ulikhet Skyldes til dels økt flyktning innvandring men den er unngåelig konsekvens av migrasjonen Lavere tillitt i befolkningen Skyldes en kombinasjon av religion og tradisjon, lav utdanning, lav yrkesdeltakelse og dårlige levekår Anbefalinger Språkopplæringen bør i større grad integreres i kvalifiseringsløp, i kompetansebygging og på arbeidsplass Moduler i Intro bør være mer arbeidsrettet og komplementerende utdanningstilbud

7 Tillitens betydning for integrering Forslag til tiltak: Arbeid: hele tiltakskjeden må være innrettet på arbeid: Økt bruk av lønnstilskudd Økt bruk av kombinasjonsløp av utdanning og arbeid Opprettelse av særskilte stillinger Utdanning for voksne flyktninger: Utvalget mener myndighetene bør vurdere å gi universiteter og høyskoler tillatelse til å ta opp flyktninger på individuelt grunnlag Ordinær høyere utdanning på fulltid innenfor introduksjonsprogrammet For de som trenger kompletterende utdanning for å få godkjent medbrakt kompetanse

8 Forsøkene om Modulisering av opplæring To Forsøk: Forsøk med modulstrukturerte læreplaner Forberedende voksenopplæring (Kompetanse Norge) Forsøk med modulstrukturert opplæring i utvalgte lærefag innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram Forventninger: Utnytte mulighetene som ligger i moduliseringen av læreplanene i forsøkene til beste for voksengruppa Systemene og forvaltningsområdene er ikke de viktigste, men læringstilgang og læringsutbytte i voksengruppa Fleksibilitet er viktig stikkord (Samarbeid VO-Fylkeskommune om modulene) Føring: Læreplanene skal både ivareta utdanningssystemets behov og behovene til arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV (Udir Kompetanse Norge) Må også kunne gi et faglig nivå til både å tas inn på og gjennomføre Vgs inkludert studieforberedende utdanningsprogram (Kompetanse Norge)

9 «Varig» jobb SSB rapport 2017/21 «Varig» jobb defineres som å være sysselsatt i fem etterfølgende år. Rapporten tar utgangspunkt i alle som var sysselsatt i prosent er stadig i jobb etter 4 år Andelen er størst blant flyktninger fra Afghanistan (67 prosent) og minst blant flyktninger fra Somalia (54,5 prosent). Kraftigst sysselsettingsvekst blant afghanerne Somaliere har minst sysselsettingsandel

10 Fylkesvise resultater i Intro Finnmark 56% 2.Aust-Agder 55% 3.Sør-Trøndelag 54% 4.Nord-Trøndelag 53% 4.Akershus 53% 4.Hedmark 53% 7.Østfold 50% 8.Møre og Romsdal 49% 9.Sogn og Fjordane 47% 9.Oslo 47% 19.Telemark 33%

11 Fylkesvise resultater Intro 2016 Fylke Måloppnåelse arb.rettet Måloppnåelse utd.rettet Totalt Finnmark 27,8% 27,8% 56% Sør-Trøndelag 32,5% 21,5% 54% Nord-Trøndelag 23,0% 32,0% 53% Møre og Romsdal 15,3% 33,8% 49%

12 Bosetting i tall Midt-Norge pr Møre og Romsdal: 397 personer Sør-Trøndelag: 491 personer Nord-Trøndelag: 257 personer Tallene er inkl. EM, men eks. skjerma bosettinger

13 Om tjenesteutvikling-ny tjeneste på kvalifiseringsfeltet Arena for kunnskapsdeling med mål om: å bearbeide, produsere og formidle kunnskap fra praksisfeltet (gode eksempler) utvikle ett justert, evt nytt, format på imdi.no som gjør det enkelt å legge inn informasjon (innholdsproduksjon) og enkelt få tilgang til kunnskap Tjeneste for tilpasset oppfølging av kommuner med svake introresultater Brukerretting og forbedring av Service og support Brukerretting av tjenester innen frivillighet og tolk

14 Kompetanseheving - Programrådgivere Fagverksteder oktober på Gardermoen november i Trondheim november på Gardermoen

15

16 Samhold og tillit Utvalget gir flere anbefalinger til hva en god politikk bør inneholde for å bidra til vedlikehold av et bærekraftig velferdssystem: Levekårspolitikk knyttet til helse, bolig og økonomisk utjevning gjennom kvalifisering og aktivisering for arbeid. Grunnleggende utdanning Tilretteleggelse for representasjon i «samfunnsmaskineriet» Aktiv motarbeiding av diskriminering - en individbasert politikk med vekt på enkeltmenneskers plikter og rettigheter. Tiltak for å skape samhandlingsarenaer Tydeligere kommunisering av forventninger fra myndighetenes side. Videreutvikling og konkretisering av de grunnleggende kravene til norsk medborgerskap Tettere oppfølging av trossamfunn som mottar offentlig pengestøtte