Veiledning til kartlegging 1

Transkript

1 Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til kartlegging 1 Bokmål

2 Introduksjon I kartleggingsprøven til Salto ønsker vi at du skal få et sammensatt bilde av hvilke ferdigheter elevene har i lesing og skriving, slik at du kan bygge videre på disse. undersøker om elevene kan stave ord og setninger og lese, forstå og tolke ulike typer tekster. Prøven gir en pekepinn om hvilket lesenivå det er lurt å arbeide videre med for den enkelte eleven. Den inneholder også konkrete forslag til hvordan du kan hjelpe eleven videre i utviklingen. I all kartlegging er målet å fremme læring og utvikling. Et kartleggingsverktøy kan aldri gi et fullstendig bilde av elevens lese- og skriveferdigheter. Informasjonen kartleggingen gir, bør alltid suppleres med lærerens observasjoner i andre situasjoner og bakgrunnsinformasjon fra foresatte om for eksempel elevens syn og hørsel. Du trenger Hvordan bruker jeg prøven? Del 1 bør gjøres individuelt med hver elev. Denne delen kartlegger elevens leseferdigheter og hvilket nivå (stjerne, måne eller sol) i elevboka de bør lese. Når eleven gjennomfører del 1 sammen med deg, kan du notere underveis i skjemaet på side 8. Bruk vurderingsveiledningen på side 7 for å vurdere elevens mestringsnivå. Du kan også bruke det digitale lærerskjemaet for registrering. Da kan du raskt hente ut resultatene til den enkelte elev og samtidig få en oversikt over klassens nivå på de ulike områdene i norskfaget. Rapporten foreslår også hvordan du kan jobbe videre med elevens leseutvikling. Del 2 passer fint å gjøre i gruppe eller hel klasse. Denne delen kartlegger elevens fonologiske bevissthet, bokstavkunnskap, skriving, avkoding og leseforståelse. Prøveresultatene av del 2 kan enten samles i elevskjemaet på side 9, eller du kan fylle ut resultatet digitalt i lærerskjemaet. Velger du å fylle inn elevskjemaet bakerst i denne veiledningen, er det nyttig å bruke vurderingsveiledninga på side 7. Velger du å legge inn resultatene i lærerskjemaet digitalt, vil du få en tilpasset vurdering av hver enkelt elev. utskrift av kartleggingsprøven til elevene utskrift av veiledningen til kartleggingsprøven De finner du her: podium.gyldendal.no/salto/laerer/smart-vurdering For digital registrering av resultater: lærerskjema Det finner du her: podium.gyldendal.no/salto/laerer/smart-vurdering For registrering av resultater på papir: elevskjemaer De finner du på side 8 og 9 i denne veiledningen. 2

3 Gjennomføring er delt i to deler: en individuell del og en gruppedel. Den individuelle delen (del 1) skal eleven gjøre sammen med læreren. Delen består av en tekst som eleven skal lese. Læreren skal ikke hjelpe til underveis, bare gi instruksjoner og gjøre eventuelle notater om elevens leseatferd. Vi foreslår at gruppedelen (del 2) gjennomføres i ei liten gruppe eller i hel klasse, slik at du har mulighet til å følge med på om elevene har forstått oppgaven, og bistå hvis det ikke er tilfelle. Bruk god tid på å forklare oppgavene. Sørg for at du er sikker på at elevene har forstått hva som skal gjøres. De bør oppfordres til å prøve å svare på oppgavene selv om de er i tvil. Gruppedelen tar cirka minutter å gjennomføre. Det er viktig at problemer med lesing og skriving fanges opp tidlig. Derfor har prøven «obs-grenser» til alle deloppgavene. Obs-grensene tar utgangspunkt i nivået til de svakeste 20 prosent av elevene. Det vil si at en obsgrense på 3 av 4 oppgaver viser at eleven bør klare 3 av 4 oppgaver. Har eleven to eller flere feil, bør du være ekstra oppmerksom på elevens ferdigheter på dette området. Instruksjonene står i kursiv, slik at du lett kan finne dem. 3

4 Veiledning for gjennomføring Del 1 Individuell del I denne delen skal hver elev lese en tekst høyt for deg. Teksten er delt inn i de to lesenivåene i Salto 4: måne og sol. -teksten kartlegger om eleven kan lese en kortere tekst med enkel setningsstruktur. -teksten Hva handler teksten om? Hva er i veien med Melis? Hva slags jobb har pappaen til Trine? Hvordan merker Trine at noe er galt om morgenen? Hvorfor vekket ikke mamma og pappa Trine, tror du? Hva syns du om det mamma og pappa gjorde? -teksten kartlegger om eleven kan lese en lengre tekst med komplekse setninger. Slik gjør du: Be eleven ta et superblikk på sidene. Begynn med -teksten. Hva ser du på illustrasjonen? Hva forteller overskriften? Hvem er My og Melis, tror du? Hva tror du teksten kommer til å handle om? Nå vil jeg at du skal lese teksten for meg. Hvis det er noen ord du syns er vanskelige å lese, leser du det du tror står der. Les rolig, en setning om gangen. Begynn med -teksten. Dersom eleven gjetter eller bruker mye krefter, stopper du etter denne teksten. Dersom eleven klarer å lese den, går du videre til -teksten. Når eleven har lest hele teksten, stiller du spørsmålene nedenfor. Elever som kun har lest -teksten, får spørsmålene som hører til den. Elever som har lest begge tekstene, får spørsmålene etter -teksten. Eleven kan finne svar i teksten dersom han eller hun har behov for det. Spørsmål etter lesing: -teksten Hva handler teksten om? Hvordan forstår du at My og Melis er kaniner? Hvor får Trine kaninene fra? Hvor skal kaninene bo? Hvorfor har mamma lagt ut doruller til kaninene? Hvorfor tror du My og Melis liker å leke med doruller? Se og hør etter: Eventuelle feil elevene gjør, gir deg verdifull informa-sjon om lese- og skriveferdighetene deres, og hvordan du kan hjelpe eleven videre. -teksten: Leser eleven tydelig og nøyaktig? Stopper eleven opp ved noen av de lengre ordene med mange konsonantforbindelser som byltene, armhulen, fanget, betaling, gjerdet og sparker? Leser eleven deler av eller hele ordet flere ganger? Leser eleven i et jevnt tempo, eller varierer det med ordenes lengde eller hvordan setningen er bygget opp? Høres det ut som eleven forstår det han eller hun leser ut ifra tonefall og bruk av skilletegn? Trekker eleven slutninger og reflekterer over det han eller hun har lest? -teksten Leser eleven tydelig og nøyaktig? Stopper eleven opp ved noen av de lengre ordene med mange konsonantforbindelser som undersøker, plutselig, morgensola og innhengningen? Leser eleven deler av eller hele ordet flere ganger? Leser eleven i et jevnt tempo, eller varierer det med ordenes lengde eller hvordan setningen er bygget opp? Høres det ut som eleven forstår det han eller hun leser ut ifra tonefall og bruk av skilletegn? Trekker eleven slutninger og reflekterer over det han eller hun har lest? 4

5 Gruppedel Gruppedel Gruppedel Del 2 Gruppedel Prøveområde 1: Skriving Oppgave 1: Skrive ord Denne oppgaven kartlegger om elevene kan skrive ikke-lydrette ord. Ordene i oppgaven har konsonantforbindelser, dobbel konsonant, sammensatte grafemer Del 2 1 Skriv ordene. og stumme lyder. Oppgave 2: Skrive setninger Denne oppgaven kartlegger om elevene kan skrive setninger med flere ikke-lydrette ord. Setningene skal ha stor bokstav og riktig tegn til slutt. Obs-grense: 2 av 6 oppgaver. Slik gjør du: Nå skal jeg si seks setninger som du skal skrive på linjene, én setning på hver linje. Jeg sier setningen to ganger. Den første setningen er «Jeg vil gjerne ha en katt.» Skriv «Jeg vil gjerne ha en katt». 5 Obs-grense: 2 av 8 oppgaver. Slik gjør du: Nå skal jeg si åtte ord som du skal skrive på linjene, ett ord på hver linje. Først sier jeg en setning med ordet, så gjentar jeg ordet som skal skrives. Den første setningen er «Du skal alltid bestemme. Skriv ordet alltid». 2 Skriv ordene. Setningene som skal leses opp: Jeg vil gjerne ha en katt. Barna løp rundt huset. Kua gikk i ring. Ola fikk ei ny skjorte. Sjokolade smaker godt. Geir løp hjem. Setningene som skal leses opp: 6 Du skal alltid bestemme. Skriv ordet bestemme. Han blunket tilbake. Skriv blunket. Ida fikk selvfølgelig være med. Skriv selvfølgelig. Av og til er jeg en trollunge. Skriv trollunge. Mari ga meg en kjærlighet på pinne. Skriv kjærlighet. Jeg gleder meg skikkelig til søndag. Skriv skikkelig. Rødhette måtte gå gjennom en skog på vei til bestemor. Skriv gjennom. Livet er herlig! Skriv herlig. Prøveområde 2: Leseforståelse Oppgave 3: Lese setninger Denne oppgaven kartlegger om elevene kan lese setninger og vise at de forstår innholdet, ved å finne den illustrasjonen som hører til. 3 Les setningene og sett kryss på bildet som hører til. 1 Tanja liker å spille i korps. Hun spiller trompet. 2 Trym syns det er vanskelig å lese noter. 3 I et korps må alle spille det samme musikkstykket samtidig. 4 For at et korps skal spille bra sammen, må alle følge dirigenten. Obs-grense: 3 av 4 oppgaver. Slik gjør du: Pek på første oppgave og si: I denne oppgaven skal du lese setningen og sette kryss over bildet som hører til. Se godt på alle bildene før du setter kryss. 7 La elevene gjøre resten av oppgavene i eget tempo. Gå videre når alle er ferdige, eller når det har gått to minutter. 5

6 Gruppedel Gruppedel Alamy / Imageselect Rundbørste Gummibørste Kost Piggbørste Hovskrape Børre Holth Gruppedel Oppgave 4: Lese tekst Denne oppgaven kartlegger om elevene kan lese en tekst, forstå den og trekke slutninger basert på opplysningene de får. Obs-grense: 2 av 8 oppgaver. 4 Les teksten og svar på spørsmålene på neste side. Rutine for Blesi Tid Oppgave 7.00 Gi friskt vann, høy og fôr Sjekk om hesten er skadet eller syk Bytt til utedekken 8.00 Slipp hesten ut på beitet Sjekk at hesten har vann 8.30 Fjern møkk og legg på ny flis Gi friskt vann Fei stallgangen Ta av utedekken Børst hesten og rens hovene Sal på hesten Ta en ridetur eller ri på ridebanen (søndag er hviledag) Ta av sal og seletøy Børst eller vask hesten Sjekk hover og sko Legg på et utendørsdekken Slipp hesten ut på beitet Tørk av seletøyet og heng det på plass Vask børster og bøtter Gi hesten høy Legg høy og fôr i boksen Ta inn hesten Børst hesten og sjekk hover og sko Sjekk om hesten er skadet Bytt til innedekken Fjern møkk og legg på ny flis Gi friskt vann og høy Fei stallgangen Lukk stallen for natta Hööks Hestesport AS Bles er et merke hesten har i panna eller i ansiktet. fjerner søle og skitt på hestekroppen fjerner søle og masserer hesten får bort støv og smuss børster lugg, man og hale fjerner skitt og steiner fra hovene Shutterstock / NTBscanpix Slik gjør du: Pek på oppgaven og si: Denne oppgaven har en tekst på den ene siden og spørsmål på neste side. Hvert spørsmål har tre svaralternativer. Vis elevene spørsmålene og svaralternativene på neste side. Les teksten først, så svarer du 8 på spørsmålene. Du skal sette kryss på det svaret du tror er riktig. Det kan hende du må lete etter svaret i teksten. Du må bruke hele teksten for å finne svarene. La elevene gjøre oppgavene i sitt eget tempo. Gå videre når alle er ferdige, eller når det har gått fem minutter. Oppgave 6: Lese tekst Denne oppgaven kartlegger om elevene kan lese en tekst, forstå den og trekke slutninger basert på opplysningene de får. Obs-grense: 2 av 6 oppgaver. 6 Les teksten og svar på spørsmålene. 1 Hvem spiller Reverudcup? a jenter 9 år b jenter 10 år c gutter 10 år 2 Hvor mange kamper spilles det i pulje A? a 10 b 15 c 20 3 Hvor mange kamper skal Asker 1 spille? a 2 b 4 c 6 Reverudcup Kampoppsett jenter 10 år, pulje A Kampnr. Dag Tid Lag Bane 1 Lørdag 8.30 Lervik Vollen 2 Gul 2 Lørdag 9.40 Asker 1 Oppsal Rød 3 Lørdag Elverum 1 Vollen 2 Blå 4 Lørdag Lervik Lillestrøm 1 Grønn 5 Lørdag Elverum 1 Oppsal Lilla 6 Lørdag Lervik Asker 1 Rosa 7 Lørdag Fjellhamar Lillestrøm 1 Rød 8 Lørdag Vollen 2 Oppsal Hvit 9 Lørdag Fjellhamar Asker 1 Svart 10 Lørdag Elverum 1 Lillestrøm 1 Grønn 11 Lørdag Lillestrøm 1 Asker 1 Svart 12 Lørdag Fjellhamar Elverum 1 Hvit 13 Søndag 9.30 Semifinale 1 Gul 14 Søndag 9.30 Semifinale 2 Svart 15 Søndag Finale Grønn 4 Hvor mange kamper spilles på grønn bane? a 1 b 2 c 3 5 Når er finalen? a lørdag klokka b søndag klokka 9.30 c søndag klokka Hvor mange forskjellige baner er det i cupen? a 15 b 4 c 8 12 Slik gjør du: Pek på oppgaven og si: Denne oppgaven har en tekst og oppgaver på samme side. Hvert spørsmål har tre svaralternativer. Vis elevene spørsmålene og svaralternativene. Les teksten først, så svarer du på oppgavene. Du skal sette kryss på det svaret du tror er riktig. Du må lete i tabellen for å finne svaret. La elevene gjøre oppgavene i sitt eget tempo. Gå videre når alle er ferdige, eller når det har gått fem minutter. Oppgave 5: Lese tekst Denne oppgaven kartlegger om elevene kan lese en tekst, forstå den og trekke slutninger basert på opplysningene de får. Obs-grense: 2 av 6 oppgaver. 5 Les teksten og svar på spørsmålene på neste side. En garde! I tusenvis av år har mennesker lært å kjempe, enten mot dyr eller andre mennesker. I sportsfekting fekter man med sverd for sportens skyld. Sportsfekting går ut på å treffe motstanderen med et støt uten å bli truffet selv. Fekting gir god trening. Man trener konsentrasjon, balanse og strategi. Fekterne må finne ut hvor de skal stå og bevege seg for å angripe motstanderen samtidig som de beskytter seg selv. I Norge er det flest som fekter med kårde. Kården er cirka en meter lang, med en sensor helt ytterst. Sensoren merker om kården kommer borti motstanderen, og hvor hardt stikket er. Fekteren får ett poeng for hvert stikk. Den som har stukket flest ganger i løpet av tre minutter, vinner. Kampen foregår på en bane som kalles «pisten». Pisten er 14 meter lang og cirka to meter bred. Fekterne starter ved «en garde-linja». Hvis en av fekterne rygger over baklinja, blir kampen stoppet, og motstanderen vinner ett poeng. Fekterne har tykke beskyttelsesdresser på seg, tykke hansker og ei maske som beskytter ansiktet. Sporten har strenge regler. Fekterne må hilse på hverandre før og etter en kamp, og det er ikke lov med voldsomme utbrudd, enten man vinner eller taper. Elektrisk meldeapparat Sikkerhetssone Slik gjør du: Pek på oppgaven og si: Denne oppgaven består av en tekst og spørsmål. Hvert spørsål har tre svaralternativer. Vis elevene spørsmålene og svaralternativene på neste side. 2 m 1 m 1 m 3 m 2 m En-garde linje Midtlinje Advarselslinjer Baklinja Les teksten først, så svarer du på spørsmålene. Du skal sette 10 kryss på det svaret du tror er riktig. Det kan hende du må lete etter svaret i teksten. Du må bruke hele teksten for å finne svarene. La elevene gjøre oppgavene i sitt eget tempo. Gå videre når alle er ferdige, eller når det har gått fem minutter. 6

7 Vurderingsveiledning 1 Skriving Elevenes skriveferdigheter gir oss mye informasjon om hvor langt de er kommet i leseutviklingen. På 4. trinn bør alle elevene skrive bokstavene riktig. Speilvending på dette stadiet er et tegn på at bokstaven ikke er automatisert. Ved speilvending skal oppgaven registreres som feil. Det er også verdt å legge merke til om eleven skriver med store og/eller små bokstaver, om bokstavene er like høye, og om de står rett på linja. Dersom han eller hun har skrevet et ord feil, er det verdt å merke seg feiltypen. Har eleven utelatt eller stokket bokstaver, eller er det en rettskrivingsregel som ikke beherskes eller overgeneraliseres (f.eks. gjerne blir hjerne, rundt blir runnt)? Du kan trene elevenes skriveferdigheter ved å arbeide systematisk med rettskrivingsemnene i elevboka og arbeidsboka gjennom hele året. I lærerens bok finner du forslag til aktiviteter som hører til rettskrivingsemnene i hvert kapittel stoppe opp ved ord som skrives annerledes enn de uttales, og be elevene finne andre ord som skrives på samme måte, for eksempel ved å skrive lister. Dette kan du for eksempel gjøre på trinn 3 i Saltos lesemetodikk gi dem uformelle og enkle skriveoppgaver for hånd og på datamaskin. Du finner forslag til skriveaktiviteter til hver lesetekst i lærerens bok bruke ordene i bildebanken i Tavlerommet i Salto Smart tavle for å gjøre ulike aktiviteter med rettskrivingsordene gi dem språkoppgavene i Øverommet. De er åpne for alle, og kan også gjøres hjemmefra Elever med gode skriveferdigheter bør få utfordrende og meningsfulle skriveoppgaver. I lærerens bøker finner du forslag til skriveoppgaver knyttet til de nivådelte lesetekstene. Mange elever har utbytte av å bruke datamaskin til å skrive tekster. På trinn 3 i Saltos lesemetodikk anbefaler vi at du stopper opp ved ord som skrives annerledes enn de uttales, og lar elevene gi eksempler på andre ord som skrives på samme måte. 2 Leseforståelse Oppgavene i dette hovedområdet kartlegger om elevene forstår innholdet i teksten. Oppgave 3 6 kartlegger også om de er i stand til å tolke det de har lest og trekke slutninger. Hvis eleven har svart galt, kan dette skyldes at han eller hun har gjettet, lest unøyaktig, eller vært usikker på hvordan han eller hun skal trekke slutninger. Du kan trene elevens leseforståelse ved å bruke god tid på illustrasjonene og ved å gjette hva teksten handler om. Gi rom for at elevene kan komme med spørsmål og syns punkter rundt det de har lest. I elevbøkene blir de kjent med Saltos lure leseknep og begrepet «ta SALTO!». Det gir dem gode strategier til å lese og forstå nye tekster bruke bildebanken i tavlerommet i Salto Smart Tavle til å gjøre aktiviteter som trener leseforståelse gi dem leseforståelsesoppgavene Øverommet som hører til hvert kapittel. De er åpne for alle og kan gjøres hjemmefra Leseforståelse er en ferdighet som stadig kan videreutvikles. Elever med god leseforståelse bør både før, under og etter lesing få mulighet til å besvare spørsmål som går utover teksten og inn i elevens indre, såkalte autentiske tekster. I tillegg til å bruke Saltos lure leseknep får elevene gjennom arbeid med tekstene i elevboka trening i blant annet å trekke slutninger og å lage oppsummeringer. Elevene får også trening i å reflektere over det de lest, sammen med andre, men også hvilke strategier de brukte for å forstå og få oversikt over teksten. Lesenivå På side 8 finner du et elevskjema til prøven. Dersom en elev har én eller flere oppgaver på månenivå, anbefaler vi at de starter med å lese -tekstene. : Eleven skriver flere ord og setninger riktig, men har ikke god nok kjennskap til rettskrivingsreglene på dette trinnet. Eleven kan lese og forstå lengre tekster, men strever med å finne informasjon og trekke slutninger. : Eleven skriver de fleste ordene og setningene riktig og har god kjennskap til rettskrivingsreglene. Han leser lengre tekster, finner informasjon og trekker slutninger. Eleven leser nøyaktig og i et passende tempo. Han eller hun leser med innlevelse og bruker skilletegn for å understøtte tekstens budskap. Til sjuende og sist er det du som må vurdere hvilket lesenivå du tror passer eleven, basert på kartleggingen og det du ellers vet om elevens ferdigheter. Vi anbefaler at elevene starter på det lesenivået kartleggingsresultatene viser, og at det justeres om nødvendig. 7

8 Elevskjema Elevens navn: Dato: Eleven leser teksten høyt. Noter eller marker ord som eventuelt leses feil, og hvordan de leses. Noter også andre relevante opplysninger om lesesituasjonen, for eksempel om eleven gjetter eller søker støtte i omgivelsene. Del 1 Kommentarer: My og Melis De skal hete My og Melis, sier Trine. Hun ser på de to små byltene, en svart og en hvit. Den ene gjemmer hodet sitt inni armhulen hennes, den andre ligger helt stille i fanget til pappa. De er myke å ta på, og så bitte små. Du er sikker på at du ikke vil ha noen betaling? sier pappa. Og at vi kan få to, er jo nesten for galt. Tante Else nikker bestemt. Det er best for kaninene å være to. De får et godt hjem hos dere, og vi har mer enn nok av dyr her på gården. Uttaler eleven alle ord nøyaktig? Leser eleven uten å gjette eller nøle? Leser eleven uten å lese inni seg først? Leser eleven de fleste ord som helord? Har eleven forstått innholdet i teksten? Når de kommer fram til hytta, har mamma gjerdet inn en del av hagen der My og Melis kan være om natta. Det er et lite hus de kan gå inn i, med høy, flis og drikkeflasker. Om dagen kan de løpe fritt rundt på gresset. Hvorfor er det doruller her? spør Trine. Vent og se, smiler mamma. My og Melis vet hva de skal gjøre med dem. De hopper, biter på dorullene og kaster og sparker dem opp i lufta. De tror visst at de er på lekeland, ler Trine. Ja! Så lekne de er, smiler mamma. Jeg håper de får det fint her, sier Trine. Det håper jeg også, sier mamma.! Individuell del 2 Et sår som ikke vil gro Husker du som vi lette etter ham på hytta i sommer, da han stakk av? Lite ante vi at det skulle ta ei uke før vi fant ham! Stemmen til mamma er skjelven. Det er bare så vidt hun klarer å si noe. Jammen var det godt at han dukket opp før vi dro hjem igjen, sier Trine. Melis ligger stille. Han har ligget slik i to dager. Han er slapp og vil ikke spise eller drikke. Han har et sår som ikke vil gro, og pappa har kjent noen klumper i magen. Dyrlegen vet ikke hva som er galt. I morgen får svar på prøvene. Pappa tror det er kreft. Han undersøker Melis med triste øyne. Hendene hans trykker forsiktig på magen. Mamma kaller hendene til pappa for legehender. Trine liker ikke det pappa sier. Hvordan kan du vite det? sier hun. Du er jo ikke dyrlege! Nei, det er jeg ikke. Men øyeleger kan ganske mye om sykdommer, sier han. Det er sent. Vi får ikke gjort noe annet enn å vente til i morgen, sier mamma. Trine holder godt rundt Melis. Hun snuser i pelsen hans. Natta, fine Melis, hvisker hun. Håper du er bedre i morgen. Uttaler eleven alle ord nøyaktig? Leser eleven uten å gjette eller nøle? Leser eleven uten å lese inni seg først? Leser eleven de fleste ord som helord? Bruker eleven illustrasjonene for å trekke slutninger? Har eleven forstått innholdet i teksten? Kommentarer: Individuell del 3 Del 1 8

9 Elevskjema Navn Skriving Leseforståelse 1 2/8 2 2/6 Sum 3 3/4 4 2/8 5 2/6 6 2/6 Sum Del 2 9