Veiledning til oppstartsprøve

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veiledning til oppstartsprøve"

Transkript

1 Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til oppstartsprøve Bokmål

2 Introduksjon Elevene har nå gått ett år på skolen. Noen har knekt lesekoden, og er på god vei over til et ortografisk lesenivå, mens andre strever med å skille bokstavene fra hverandre. I kartleggingsmateriellet til Salto ønsker vi at du skal få få et sammensatt bilde av hvilke ferdigheter elevene har i lesing og skriving når de begynner på skolen, slik at du kan bygge videre på disse fra første stund. Oppstartsprøven kartlegger elevenes kjennskap til bokstavene, hvorvidt de kan lese og forstå korte ord og setninger. Prøven gir en pekepinn til hvilket lesenivå det kan være hensiktsmessig å begynne på for den enkelte elev. Den inneholder også konkrete forslag til hvordan du kan hjelpe eleven videre i utviklingen. I all kartlegging er målet å fremme læring og utvikling. Et kartleggingsverktøy vil aldri kunne gi et helhetlig bilde av elevens lese- og skriveferdigheter. Informasjonen kartleggingen gir, bør alltid suppleres med lærerens observasjoner i andre situasjoner og bakgrunnsinformasjon fra foresatte om for eksempel elevens syn og hørsel. Gjennomføring Kartleggingen ved skolestart er en kvalitativ kartlegging, med en individuell del og en gruppedel. Den individuelle delen (del 1) skal eleven gjøre på tomannshånd med læreren. Den individuelle delen består av en lesetekst som eleven skal lese. Eleven skal ikke hjelpes underveis. Du skal kun gi instruksjoner og gjøre eventuelle notater om elevens leseatferd. Den individuelle delen tar ca minutter å gjennomføre per. elev, avhengig av elevens leseferdigheter. Vi foreslår at gruppedelen (del 2) gjennomføres i en liten gruppe, slik at du har mulighet til å følge med på om elevene har forstått oppgaven, og bistå hvis det ikke er tilfelle. Bruk god tid på å forklare oppgavene. Sørg for at du er sikker på at elevene har forstått hva som skal gjøres. Elevene bør oppfordres til å prøve å svare på oppgavene selv om de er i tvil. Gruppedelen tar ca minutter å gjennomføre. Ikke alle elevene kan lese når de begynner i 2. trinn, men i løpet av 2. trinn er det forventet at de aller fleste elever har knekt lesekoden. En kartlegging vil hjelpe læreren med å tilrettelegge lese- og skriveopplæringen på best mulig måte så tidlig i skoleåret som mulig. Med denne bakgrunnen har prøven «OBS-grenser» innenfor bokstavkunnskap og avkoding. OBS-grensene angir andelen av oppgaver det er forventet at elevene normalt vil klare når de begynner i 2. trinn. Eksempeloppgavene skal ikke medregnes i totalsummen. Vi anbefaler at du registrerer resultatene fra prøven med Salto Smart Vurdering. Dersom du ikke ønsker dette, anbefaler vi at du bruker registreringsskjemaet som hører til denne veiledningen. Eksempeloppgavene skal ikke medregnes i totalsummen. På side 10 i denne veiledningen finner du en konkret vurderingsveiledning innenfor prøvens fem hovedområder: Fonologisk bevissthet, bokstavkunnskap, skriving, avkoding og leseforståelse. 2

3 Veiledning for gjennomføring Del 1 Individuell del I denne delen skal elevene lese en lesetekst høyt for deg individuelt. Leseteksten er delt inn i de tre lesenivåene i Salto: stjerne, måne og sol. -teksten kartlegger om eleven kan lese korte, lydrette setninger. -teksten kartlegger om eleven kan lese korte og enkle setninger med enkelte ikke-lydrette ord. -teksten kartlegger om eleven kan lese lengre setninger med flere ikke-lydrette ord. Slik gjør du: Fortell elevene at de skal få lese en tekst om pirater. Hva er en pirat? Hva gjør pirater? Be eleven se på illustrasjonene på sidene. Hva ser du på illustrasjonene? Hva tror du teksten kommer til å handle om? Nå vil jeg at du skal lese teksten for meg. Hvis det er noen ord du syns er vanskelige å lese, leser du det du tror står der. Les rolig, en setning av gangen. Begynn med -teksten. Dersom eleven strever med å huske lydene, gjetter hva det står eller bruker mye krefter, stopper du etter det siste ordet på nivået. Dersom eleven fint klarer å lese setningene, går du videre til neste nivå. Når eleven har lest nedenfor. -teksten, stiller du spørsmålene Spørsmål etter lesing: Hvem handler teksten om? Hva ser Pedro på? Hvorfor er han spent, tror du? Se og hør etter: Eventuelle feil som elevene gjør, gir deg verdifull informasjon om elevenes lese- og skriveferdigheter, og hvordan du kan hjelpe eleven videre. Legg merke til om eleven bruker illustrasjonene som støtte for å foregripe tekstens innhold og søke mening mens han/hun leser. -teksten: Hør etter om eleven raskt identifiserer bokstavene og lydene som hører til, om eleven tydelig uttaler lydene til bokstavene og enkelt trekker dem sammen, eller om eleven gjetter, nøler eller sier bokstavene inne i seg før han/hun trekker dem sammen. Legg merke til om eleven bruker illustrasjonene som støtte for å foregripe tekstens innhold og søke mening mens han/ hun leser. -teksten: Hør etter om eleven leser og uttaler alle bokstavene i ordet tydelig. Usikre lesere utelater gjerne enkelte bokstaver eller uttaler ord eller bokstaver de er usikre på, utydelig. Legg også merke til hvor fort eleven leser. Lyderer eleven alle ord eller leser han/hun enkelte av ordene som helord, uten å lydere (for eksempel hun, er, der). Høres det ut som eleven forstår det han/hun leser ut ifra tonefall og bruk av skilletegn? Legg merke til om eleven bruker illustrasjonene som støtte for å foregripe tekstens innhold og søke mening mens han/hun leser. -teksten: Denne teksten har flere ord som kan være utfordrende å lese (for eksempel mannskapet, plutselig, bramseil). Legg merke til om eleven stopper opp ved disse ordene. Leser eleven deler av eller hele ordet flere ganger, eller leser han/hun ordene uten å lydere i det hele tatt? Legg merke til om eleven bruker illustrasjonene som støtte for å foregripe tekstens innhold og søke mening mens han/hun leser. Hvem er Mirabell? Hva heter kapteinen på skuta? Hvor skal piratene? Hvorfor er Pedro spent, tror du? Hvorfor smiler Kaptein Krutt? Hvem er Mirabell? Hva skal piratene? Hvor går piratene i land? Hvordan vet kapteinen hvor skatten er? Hva skjer når de åpner kista? Hva tror du skjer videre? Vi anbefaler at du bruker Salto Smart Vurdering mens eleven leser. Dersom du ikke ønsker dette, anbefaler vi at du bruker noteringsskjemaet som hører til denne lærerveiledningen. 3

4 Del 2 Gruppedel Prøveområde 1: Fonologisk bevissthet Oppgave 1: Lydsyntese Del 2 hvorvidt eleven mestrer å 1 Sett kryss på ordet du hører. trekke sammen lyder og koble disse til et ord. I oppgaven skal eleven sette kryss på det bildet som hører til de lydene læreren sier. For å sikre at eleven klarer å skille lydene fra hverandre, er det lagt vekt på å presentere ord som har visse lydlige fellestrekk med de ordene læreren Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. 4 uttaler. OBS-grense: 4 av 7 oppgaver. Eksempeloppgaven skal ikke medregnes i totalsummen. Slik gjør du: Pek på første oppgave og si: Her ser du tre bilder; et bål, en nål og en trådsnelle. Nå skal jeg si ett av ordene sakte, og så skal du sette kryss på det ordet du hører. Nå sier jeg: /n-å-l/. Pass på at du uttaler bokstavenes lyd, og at du uttaler hver lyd for seg med ca. 1 sekunds mellomrom. Hvilket av ordene var det jeg sa? Riktig, det var nål. Da setter vi kryss på nåla. Så sier du: I de neste oppgavene sier jeg ikke svaret. Da skal du krysse av på de bildene du tror er riktige. Led elevene gjennom resten av deloppgavene, uten å si svaret. For eksempel: Her ser du bilder av et lam, en kam og en lampe. Sett kryss på ordet du hører nå: /l-a-m/». Oppgaver: Eksempel: bål, nål, trådsnelle lam, kam, lampe gris, is, gryte kåpe, sopp, såpe veske, fly, flaske kamel, kamera, karamell papegøye, paraply, fly /n-å-l/ /l-a-m/ /g-r-i-s/ /s-å-p-e/ /f-l-a-s-k-e/ /k-a-m-e-r-a/ /p-a-r-a-p-l-y/ Prøveområde 2: Bokstavkunnskap Oppgave 2: Stor og liten bokstav 2 Sett ring rundt bokstaven som hører til. Å e a o å æ D b g p d t P d q b p g T v l t f k K x k v y h N u m w n h F v f g d t V u w k f v Ø o æ å ø e G k p g o q B p b d q æ Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. 5 hvorvidt eleven kan koble enkelte store og små bokstaver sammen. Bokstavene som er valgt ut, er bokstaver som ble gjennomgått sent på året i 1. trinn, og bokstaver som kan være lydlike eller formlike. Bokstavene som skal gjennomgås er D, P, T, K, N, F, V, Ø, G, B. OBS-grense: 7 av 10 oppgaver. Slik gjør du: Pek på første oppgave og si: Her ser du en kolonne med store bokstaver og en kolonne med små bokstaver. I den første kolonnen står det en stor bokstav. Det er bokstaven Å. Hvilken av de små bokstavene er bokstaven å? Pek på den lille å-bokstaven mens du sier: Riktig, det er dette som er den lille å-bokstaven. Da setter vi ring rundt den. Led elevene gjennom resten av deloppgavene, uten å si svaret. For eksempel: Her ser du en annen stor bokstav. Sett ring rundt den lille bokstaven som hører til. Oppgave 3: Koble første lyd og bokstav 3 Sett ring rundt første bokstav. b t o i n n u m w d p q f t v f æ j m g a g u k å l v Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. 6 k u o n g p æ v r r å f l q n ø u om eleven mestrer å identifisere første lyd i et ord og deretter gjenkjenne hvilken bokstav som hører til. Bokstavalternativene som er valgt har bokstavlyder og former som kan være vanskelig å skille fra hverandre. Lydene/ bokstavene i oppgaven er /d/, /k/, /å/, /j/, /n/, /f/, /g/, /r/, /ø/, /v/. OBS-grense: 7 av 10 oppgaver. Slik gjør du: Pek på første oppgave og si: Her ser du et bilde av en mus. Hvilken lyd er først i ordet mus? Riktig, det er /m/. Da setter vi ring rundt bokstaven M. La elevene se hvilken bokstav du setter ring rundt. Led elevene gjennom resten av deloppgavene, uten å si svaret. For eksempel: Her ser du en drage. Sett ring rundt den bokstaven som hører til lyden som kommer først i drage. 4

5 Prøveområde 3: Skriving Oppgave 4: Skrive ord 4 om eleven kan skrive ord som hører til et bilde. Ordene som er valgt i oppgaven er lydrette, men har enkelte konsonantforbindelser som kan være vanskelige å få med seg. Ordene som skal skrives, er såpe, hest, pære, flaske, lampe, krone, traktor og paraply. OBS-grense: 4 av 8 oppgaver. Slik gjør du: Pek på første oppgave og si: Her ser du et bilde av en rose. Skriv ordet rose på linja ved siden av. Vis elevene hvordan du skriver ordet rose på linja. Led elevene gjennom resten av deloppgavene, uten å si svaret. For eksempel: Her ser du et bilde av en såpe. Skriv ordet såpe på linja ved siden av. Er du usikker på hvordan ordet skrives, skriver du de lydene du hører i ordet, eller slik du tror det skal skrives. Prøveområde 4: Avkoding Oppgave 5: Lese ord 5 Skriv ordene. Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. 7 Les ordet og sett kryss. flagg flakse flaske fikse røver øver rød rødmer rappe tripp trapp slapp rød grøt blør brød krage krabbe krybbe tabbe vask vest veps svøpe kurs krus grus kreps om eleven mestrer å lese et ord og finne det igjen blant tre andre ord som har visuelle likheter med ordet. Ordene som skal gjenkjennes er røver, trapp, brød, krabbe, veps, krus, gris og skrue. OBSgrense: 5 av 8 oppgaver. grus gips rips gris Slik gjør du: Pek på første skrue skur skure krus oppgave og si: Her ser du Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. 8 bilde av en flaske. Nå skal vi sette kryss på det ordet der det står flaske. Vis elevene hvordan du leser ord for ord bortover: Vi begynner med det første ordet: flagg, flakse, flaske Ja, der stod det flaske. Da setter vi kryss på det ordet. Led elevene gjennom resten av deloppgavene, uten å si svaret. For eksempel: Her ser du bilde av en røver. Les ordene og sett kryss på ordet der det står røver. 6 Les ordene og sett kryss. fisk tiger hund fugl maur elefant edderkopp Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. 9 Oppgave 6: Lese ord om eleven mestrer å lese et ord og koble det til riktig bilde. Enkelte av ordene er lydrette, mens de fleste ordene er ikke-lydrette. Ordene som skal leses er tiger, hund, maur, elefant, fugl og edderkopp. OBS-grense: 3 av 6 oppgaver. Slik gjør du: Pek på den skraverte oppgaven og si: Her ser du at det står et ord. Hvilket ord er det? Riktig, det er fisk. Da setter vi kryss på bildet av fisken i tabellen. La elevene gjøre resten av oppgavene i eget tempo. Gå videre når alle elevene er ferdige. Prøveområde 5: Leseforståelse Oppgave 7: Lese setninger 7 Les setningene og sett strek. Pedro smiler. Skuta heter Mirabell. Papegøyen heter Ara. om eleven kan koble enkle setninger til bilder. OBSgrense: 2 av 6 oppgaver. Det er rotter på skuta. Ara kan snakke. Slik gjør du: Pek på første Piratene ser Myriadene i det fjerne. Kaptein Krutt vil finne en skatt. oppgave og si: Her står det en setning. Hva står det på setningen? Riktig, det står «Pedro smiler». På hvilket bilde ser vi at Pedro smiler? Riktig, det er dette bildet. Da Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. 10 setter vi en strek fra setningen til bildet. La elevene gjøre resten av oppgavene i eget tempo. Gå videre når alle elevene er ferdige. 5

6 ARA Oppgave 8: Lese og fullføre setninger 8 Les og fullfør setningene. Pedro er en... pølse flue pirat Pedro ser en... rotte liten anker Skuta har et... anker tre pirat Papegøyen heter... rar ratt Ara Kaptein Krutt har en... skip papegøye pirat Mirabell er navnet på... katten skatten skuta Kaptein Krutt leter etter en... skatt gammel gull om elevene kan lese setninger og fullføre dem ved å velge et ord fra en liste. Svaralternativene har visse visuelle eller semantiske likheter. OBS-grense: 2 av 6 oppgaver. Slik gjør du: Pek på første oppgave og si: Her står begynnelsen av en setning. Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. 11 Hva står det? Riktig, det står «Pedro er en». Så står det tre ord vi kan velge for å avslutte setningen. Pedro er en pølse, Pedro er en flue eller Pedro er en pirat. Hvilket ord er riktig? Det er Pedro er en pirat. Da setter vi kryss på ordet pirat. La elevene gjøre resten av oppgavene i eget tempo. Gå videre når alle elevene er ferdige. Oppgave 9: Lese tekst 9 Les teksten. Her er piraten Pedro. Sett kryss på: 1. Støvelen som er ødelagt 2. Lappen over øyet 3. Ankeret på armen 4. Papegøyen som heter Ara 5. Den største rotta 6. Fingeren som har blitt kappet av om elevene kan lese setninger og vise at de forstår hva som står der ved å sette kryss på ulike steder. OBS-grense: 2 av 6 oppgaver. Slik gjør du: Pek på opp gaven og si: Her ser dere et bilde og litt tekst. Du skal nå lese teksten på egenhånd og gjøre det som står der. Er du Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. 12 usikker på hva som står der, gjør du det du tror du skal gjøre. La elevene gjøre oppgavene i sitt eget tempo. Gå videre etter 10 minutter. 6

7 Vurderingsveiledning Fonologisk bevissthet De fleste elevene som begynner i 2. trinn har utviklet en god fonologisk bevissthet. Derfor er det bare tatt med en oppgave som kartlegger elevenes evne til å trekke samme lyder. Likevel kan enkelte elever ha gjort feil. Elevene kan ha misforstått oppgaven, gjettet eller forvekslet ord som er lydlike (lam/kam) eller har en innholdsmessig relasjon til oppgaveordet (nål/trådsnelle). Elever som strever med å trekke sammen lyder har behov for å trene systematisk med å lytte ut lyder og å skille disse fra hverandre. Et eksempel på dette kan være arbeid med minimale par der første lyd, midtlyd og siste lyd i et ord byttes ut med andre lyder. I Salto er det lagt opp til et systematisk arbeid med aktiviteter som trener elevenes fonologiske bevissthet. Til hvert kapittel er det forslag til språkleker, der elevene får mulighet til å trene fonologisk bevissthet. Språklekene står forklart bakerst i Lærerens bok 2. Vi anbefaler at du på trinn 3 i Saltos lesemetodikk legger vekt på å lytte ut lydene først, sist og midt i ordet, og å lytte ut alle lydene i ord. I tillegg er det viktig at du stadig tydeliggjør forbindelsen mellom språklyd og bokstav. Et eksempel på dette kan være arbeid med minimale par der første lyd, midtlyd og siste lyd i et ord byttes ut med andre lyder. Med Salto Smart Tavle kan du bruke bildebanken i Tavlerommet. Her kan du trekke ut bilder, bokstaver og ord for å kunne lytte ut ordenes fram-, midt- og utlyd, og å lytte ut alle lydene i ord. Dersom det er elever som tydelig strever med disse oppgavene, bør deres fonologiske bevissthet kartlegges nærmere. For ytterligere kartlegging henviser vi til for eksempel Ringeriksmateriellet (Lyster & Tingleff, 2002) eller IL-basis (Frost & Nilsen, 2000). For at eleven skal ha nytte av opplæringen videre, og komme raskt i gang med avkodingsarbeidet, er det avgjørende at du gjør en kartlegging av hvilke bokstaver eleven er usikker på, for eksempel ved å bruke bokstavregistreringsskjemaet på Lærerrommet. Vi anbefaler at eleven får mulighet til å øve på forbindelsen mellom lyd og bokstav med disse bokstavene på flere måter, og ved å ta ibruk flere sanser. Vi anbefaler at du på trinn 2 og 3 i Saltos lesemetodikk tydelig modellerer lyderingsprinsippet og stadig tydeliggjør forbindelsen mellom språklyd og bokstav. Ta gjerne utgangspunkt i enkelte ord i teksten, klipp opp bokstavene i ordene og øv på å bygge og lese mindre ord med disse bokstavene. Med Salto Smart Tavle kan du bruke bildebanken i Tavlerommet. Her kan du øve på å koble bokstav og lyd ved å trekke ut bilder og bokstaver, pusle sammen bokstaver til ord eller lage spill som for eksempel Memory eller Bingo. For elever som viser god bokstavkunnskap vil det være hensiktsmessig å bevisstgjøre dem på at enkelte lyder i språket vårt skrives på ulike måter, som for eksempel doble konsonanter, sammensatte grafemer (ng, skj) og diftonger. Skriving Elevenes skriveferdigheter kan gi oss mye informasjon om hvor langt de er kommet i leseutviklingen. I vurderingen av selve bokstavene som er skrevet, er det først og fremst sentralt å se om det er de riktige bokstavene som står der. Er alle bokstavene er med, eller om eleven har brukt bokstavenes navn, for eksempel i såpe (sp), og om enkelte av bokstavene er skrevet speilvendt. Dersom eleven har speilvendt enkelte bokstaver, gir det også en verdifull informasjon til læreren om at eleven kan koble bokstav og lyd, men at han/hun ikke har automatisert skrivingen av bokstavene. Dersom eleven har speilvendt enkelte bokstaver, skal oppgaven registreres som feil. Det er også verdt å merke seg om eleven skriver med store og/eller små bokstaver, om bokstavene er like høye, og om de står på linjen. For elever som viser god fonologisk bevissthet vil det være hensiktsmessig å utfordre dem til å lytte ut og trekke sammen lyder med lange ord, og lage nye ord ved å ta bort og legge til for- og endestavelser. Bokstavkunnskap I løpet av 1. trinn vil mange elever ha lært de fleste bokstavene, men ikke alle. Det kan være flere årsaker til feil i oppgavene som omhandler elevenes bokstavkunnskap. Eleven kan ha misforstått oppgaven, gjettet, eller forvekslet bokstaver. Feil i disse oppgavene tyder på at eleven ikke har autoamtisert forbindelsen mellom språklyd og bokstav. For å la elevene videreutvikle skriveferdighetene sine, anbefaler vi at du på trinn 2 og 3 i Saltos lesemetodikk tydelig modellerer lyderingsprinsippet og stadig tydeliggjør forbindelsen mellom språklyd og bokstav. I Arbeidsboka vil elevene få trening i å skrive enkle, lydrette ord med få bokstaver, og med Saltos Smarte Tavle kan du la elevene spore bokstaver og skrive bokstaver og ord til bilder fra bildebanken i Tavlerommet. På Lærerrommet til Salto 1 finner du også egne skrivetreningsark til hver bokstav. Å forsterke leseaktivitetene med korte, skriftlige aktiviteter vil være nyttig. Du finner forslag til slike skriveaktiviteter i Lærerens bok. Mange elever vil ha nytte av å få eksperimentere med skrift både for hånd og på datamaskin. Det er avgjørende at du setter av tid til å leke med skrift, å ufarliggjøre det å skrive, og å oppmuntre elevene til å skrive lydene elevene hører, for at slike aktiviteter skal være stimulerende. 7

8 For elever som har gode skriveferdigheter, er det hensiktsmessig å gi dem utfordrende og meningsfulle skriveoppgaver. I Lærerens bok finner du forslag til skriveaktiviteter som kan gi mer utfordringer. Mange elever vil ha utbytte av å bruke datamaskin til å skrive tekster. Avkoding Oppgavene i dette hovedområdet kartlegger hvorvidt elevene kan bokstavene og har forstått og mestrer lyderingsprinsippet. Ved feil i oppgave 5 kan eleven ha blandet enkelte av ordene, enten fordi han/hun har gjettet og ikke bruker lyderingsprinsippet for å finne riktig svaralternativ, eller fordi han/hun har vært unøyaktig i lesingen. Vi anbefaler at du på trinn 2 og 3 i Saltos lesemetodikk tydelig modellerer lyderingsprinsippet og at du stadig tydeliggjør forbindelsen mellom språklyd og bokstav. Å tydeliggjøre og eksperimentere med å trekke lyder sammen og ta dem fra hverandre, bør stå helt sentralt i arbeidet med leseaktivtetene i elevboka. Elevene bør få mulighet til å øve på forbindelsen mellom lyd og bokstav på flere måter, fortrinnsvis med bokstaver de er trygge på. Dette kan for eksempel gjøres ved å la elevene «bygge» ord med bokstavbrikker eller magnetbokstaver, skrive ord i lydhus, eller ved at de får korte, lekpregede skriveoppgaver. Det kan være hensiktsmessig å øve med lydrette to- og trelydsord i begynnelsen. På Lærerrommet finner du arbeidsark med bokstavbrikker og forslag til aktiviteter som trener lydering. Med Saltos Smarte Tavle kan du bruke bildebanken i Tavlerommet og trekke ut bilder, bokstaver og ord i Tavlerommet, og øve på å skrive, lese eller pusle ord. Du kan også eksperimentere med å lage ord med minimale par (mil, pil, bil, sil). For elever som har gode avkodingsferdigheter er det hensiktsmessig å rette fokus mot ordenes form, for eksempel ved å fokusere på uttale og automatisering av både høyfrekvente småord (jeg, det, ikke, er), ord med konsonantforbindelser (dr, pl, skr) og sammensatte grafemer (kj, sk, ng). I tillegg kan du gjøre elevene oppmerksomme på enkle regler for skriving av ikkelydrette ord, for eksempel ord som skrives med o for å, e for æ, osv. På trinn 4 kan disse elevene med fordel øve på å lese teksten med et normalt lesetempo og hensiktsmessig tonefall. lesing. Vi anbefaler at du stopper opp etter hver setning og snakker om hva ordene og setningen betyr, og kobler dette mot illustrasjonene. Bruk gjerne ordforklaringene i Ordbanken i Lærerens bok som utgangspunkt for samtale. Gi rom for at elevene kan komme med spørsmål og synspunkter rundt det de har lest. Med Salto Smart Tavle kan du bruke bildebanken i Tavlerommet. Her kan du trekke ut bilder og bokstaver, og øve på å koble ord, setninger og bilder og på å skrive ord og setninger etter mønster, for eksempel: «Pedro er». Du kan også eksperimentere med å lage ord med minimale par (mil, pil, bil, sil). Leseforståelse er en ferdighet som stadig kan videreutvikles. For elever som viser god leseforståelse, anbefaler vi at du både før, under og etter lesing gir elevene mulighet for å besvare spørsmål som går utover teksten og inn i elevens indre, såkalte autentiske spørsmål. Vi anbefaler at du også gir eleven rom for å reflektere over det han/har lest, sammen med andre, men også hvilke strategier de brukte for å forstå og få oversikt over teksten. Eleven bør også få mulighet til å stille spørsmål knyttet til det han/hun har lest. Lesenivå Dersom du benytter deg av Salto Smart Vurdering, vil anbefaling til lesenivå komme i rapporten til hver enkelt elev. Her gir vi forslag til lesenivåene elevene kan begynne på i elevboka. Forslagene er basert på hva elevene har fått til i de ulike delområdene i kartleggingen. Til syvende og sist er det du som lærer som må foreta en vurdering av hvilket lesenivå du tror vil passe eleven, basert på kartleggingen og det du ellers vet om elevens ferdigheter. Vi anbefaler at elevene starter på det lesenivået kartleggingsresultatene viser, og at lesenivået justeres om nødvendig. - nivå: Eleven trekker sammen enkelte lyder til ord og gjenkjenner og skriver enkelte bokstaver. Eleven lyderer eller kjenner igjen enkelte ord som ordbilder. Eleven kan ha en god fonologisk bevissthet, men viser mangelfull bokstavkunnskap og er svært usikker på lyderingsprinsippet. -nivå: Eleven viser en god fonologisk bevissthet og kjenner til de fleste bokstavene. Eleven lyderer lydrette ord med sikkerhet, men bruker mye krefter på avkodingen. Leseforståelse Oppgavene i dette hovedområdet kartlegger hvorvidt elevene forstår det de leser i teksten. Ved feil i oppgavene kan eleven ha gjettet og ikke brukt lyderingsprinsippet for å finne riktig svaralternativ, eller har vært unøyaktig i lesingen. -nivå. Eleven viser god fonologisk bevissthet, kan alle de små og store bokstavene og mestrer lesing av både lydrette og ikke-lydrette ord med sikkerhet. Eleven har flere ortografiske ordbilder, og veksler mellom lydering og ortografisk lesing som avkodingsstrategi. Eleven leser i et hensiktsmessig tempo og bruker tonefallet for å få fram budskapet i teksten. For å trene leseforståelse anbefaler vi at du bruker god tid på illustrasjonene og å spå om tekstene før og under 8

9 Registreringsskjema Navn Fon. bev. 1 (4/6) Bokstavkunnsk. Skriving Avkoding Leseforståelse 2 7/10 3 7/10 Sum 4 4/8 5 5/8 6 3/6 Sum 7 2/6 8 2/6 9 2/6 Sum 9

10 Noteringsskjema, Oppstartsprøve Elevens navn: Dato: Eleven leser teksten høyt. Noter eller marker ord som eventuelt leses feil i teksten, og hvordan de leses. Noter også andre relevante opplysninger om lesesituasjonen, som for eksempel om eleven bruker fingeren som støtte, eller virker usikker og nølende. Del 1 Pedro ser på havet. Han er spent. Seilene blafrer i vinden. Mirabell glir gjennom bølgene. Hun er havets dronning. Land i sikte, roper piraten Pedro. Kaptein Krutt smiler. Der borte er Myriadene. Snart er skatten hans! Kan eleven bokstavene og lydene? Trekker eleven lydene sammen? Uttaler eleven alle bokstavene i ordene? Leser eleven uten å gjette eller nøle? Leser eleven uten å lese inne i seg først? Leser eleven noen helord? Har eleven forstått teksten? Kommentarer: Les for læreren din. 2 Trekker eleven lydene sammen? Leser eleven noen helord? Uttaler eleven alle bokstavene? Leser eleven uten å gjette eller nøle? Leser eleven uten å lese inne i seg først? Kommentarer: Mirabell holder en stø kurs mot land og glir lydløst inn til kaia. Kaptein Krutt og mannskapet går med raske skritt. De går gjennom byen, oppover mot klippene. Følg meg, sier kapteinen. Her er det, sier han plutselig. Piratene tar fram spadene. De graver til hendene verker og svetten siler. Spadene treffer noe hardt i jorda. Kaptein Krutt gnir seg i hendene mens piratene dirker opp låsen på kista. Denne gangen skal skatten bli hans! Splitte mine bramseil! Kaptein Krutt freser idet han kikker ned i kista. Kista er tom. Uttaler eleven alle bokstavene? Leser eleven uten å lydere noen ord eller deler av ord? Leser eleven noen helord? Leser eleven i et passende tempo? Leser eleven med tonefall? Har eleven forstått teksten? Kommentarer: Les for læreren din. 3 10

Veiledning til Kartlegging 2

Veiledning til Kartlegging 2 Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til Kartlegging 2 Bokmål Introduksjon Kartlegging 2 er en del av vurderingen i det mellomlange løp, og gjennomføres halvveis i vårhalvåret på 2. trinn. Kartleggingen

Detaljer

Veiledning til Kartlegging 1

Veiledning til Kartlegging 1 Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til Kartlegging 1 Bokmål Introduksjon Vurdering i Salto foregår i tre ulike tidsløp (Se Lærerens bok side XV). Kartlegging 1 er en del av vurderingen i det mellomlange

Detaljer

Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema

Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema Bokmål Introduksjon Elevene som starter i 1. klasse, kommer til skolen med svært ulike utgangspunkt for å ta fatt på lese- og

Detaljer

Veiledning til Kartlegging 1

Veiledning til Kartlegging 1 Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til Kartlegging 1 Bokmål Introduksjon I kartleggingsmateriellet til Salto ønsker vi at du skal få et sammensatt bilde av hvilke ferdigheter eleven har i lesing og skriving,

Detaljer

Veiledning til Kartlegging 2

Veiledning til Kartlegging 2 Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til Kartlegging 2 Bokmål Introduksjon I kartleggingsmateriellet til Salto ønsker vi at du skal få et sammensatt bilde av hvilke ferdigheter elevene har i lesing og skriving,

Detaljer

Veiledning til oppstartprøve

Veiledning til oppstartprøve Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til oppstartprøve Bokmål Introduksjon I kartleggingsmateriellet til Salto ønsker vi at du skal få et sammensatt bilde av hvilke ferdigheter elevene har i lesing og skriving

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

Veiledning til kartlegging 1

Veiledning til kartlegging 1 Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til kartlegging 1 Bokmål Introduksjon I kartleggingsprøven til Salto ønsker vi at du skal få et sammensatt bilde av hvilke ferdigheter eleven har i lesing og skriving,

Detaljer

Veiledning til kartlegging 2

Veiledning til kartlegging 2 Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til kartlegging 2 Bokmål Introduksjon I kartleggingsprøven til Salto ønsker vi at du skal få et sammensatt bilde av hvilke ferdigheter elevene har i lesing og skriving,

Detaljer

Om kartlegging og vurdering

Om kartlegging og vurdering Om kartlegging og vurdering Å ha en god vurderingspraksis er en viktig del av den daglige virksomheten. En god vurderingspraksis betyr å sette mål for opplæringen og formidle målene til elevene slik at

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 1 Bokmål Del 1 Se, sier Petra. Hun peker ned. Det er spor i sanden. Noen har vært her før oss. Sporene er helt ferske, sier Pedro. Kaptein Krutt slipper den tomme kista.

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartleggingsprøve 2. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartleggingsprøve 2. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartleggingsprøve 2 Bokmål Del 1 Piratene har lett lenge. Pedro sukker. Skatten er borte, Kaptein. Vi finner den ikke. Jeg gir opp, Kaptein! Svetten siler nedover pannen til Petra.

Detaljer

KONSONANTFORBINDELSER

KONSONANTFORBINDELSER KONSONANTFORBINDELSER Denne gang: Les ordene: Elevene leser ordene flere ganger for å bli kjent med dem. De kan lese dem stille, høyt, to og to for hverandre, i korlesing, etc. Lese og gjenkjenne ordene.

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein Mål

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein Mål ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 20182019 Faglærer: Kaia øen Jæger og Ingerlice reistein ål untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Kartlegging S P T lytte, ta ordet etter tur

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge

Detaljer

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per

Detaljer

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18 Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18 Lesing i 2. klasse Lesestrategier: fonologisk lesestrategi (lyd for lyd), ortografisklesestrategi (helordslesing) Lesestrategier er bevisste planer for hvordan

Detaljer

Veiledning til kartlegging 1

Veiledning til kartlegging 1 Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til kartlegging 1 Bokmål Introduksjon I kartleggingsprøven til Salto ønsker vi at du skal få et sammensatt bilde av hvilke ferdigheter elevene har i lesing og skriving,

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

KARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆREREN. Elevens navn:

KARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆREREN. Elevens navn: KARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆREREN Elevens navn: 1 ETTER BOKSTAVGRUPPE ISVE Kan eleven lytte ut framlyd i 2 Koble stor og liten Kan eleven begge typer eller best de store? 3 Gjenkjenne

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se

Detaljer

Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst

Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst Kjersti Lundetræ Førsteamanuensis 21.03.2018 lesesenteret.no 2 (Høien & Lundberg, 2012) Leseferdighet God leseferdighet innebærer

Detaljer

Fra vedtak til IOP. Dysleksivennlig skole - samling, 2018

Fra vedtak til IOP. Dysleksivennlig skole - samling, 2018 Fra vedtak til IOP Dysleksivennlig skole - samling, 2018 Alle elever som mottar spesialundervisning skal ha en IOP Enkeltvedtaket danner de absolutte rammene for elevens IOP Innholdet i elevens IOP bør

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla. Unneberg skole ÅRSPLAN I NORSK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, meningsbærende elementer og ord. sette ord på egne følelser

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014 1. 7. klasse FOREBYGGING AV LESEVANSKER I 1. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge lesevansker Kartleggingsprøve 1.kl.: Språk 6-16,

Detaljer

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh. LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 ved Vardåsen skole 2017-2018 FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere 2015 «Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke hvikle elever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2015 Innhold

Detaljer

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Utarbeidet etter L-06 Andebu - august 2006 Aud Bjørnetun, Karin Dahl Myhre, Magni Wegger 1. tr. Mål Arbeidsmåter Hjelpemidler Vurdering

Detaljer

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,

Detaljer

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing»

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing» Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing» Du sitter foran datamaskinene og har som mål å starte opp med øving med «Tempolex bedre lesing». Hvor starter

Detaljer

Gerd Fredheim og Marianne Trettenes Lesevis START LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Gerd Fredheim og Marianne Trettenes Lesevis START LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug Gjøre Lære Oppleve Gerd Fredheim og Marianne Trettenes START LÆRERVEILEDNING Hvordan jobbe med STA Veiledende samtale mellom lærer og elever. Læreren må hjelpe elevene inn i ulike typer gjennom perspektiv

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Lese- og skriveopplæring. Vigdis Alver HVL

Lese- og skriveopplæring. Vigdis Alver HVL Lese- og skriveopplæring Kva er lesing? avkoding x forståing x motivasjon Leseutvikling Pseudolesing: barnet les orda utan å kjenne bokstavane. Ho/han kjenner konteksten Liksom-lesing: barnet kjenner nokre

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: The body Trinn: 1.trinn Tidsramme:4 undervisningstimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Elever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap.

Elever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap. Når elever strever med å lese ord I denne økta vil vi se nærmere på noen av de utfordringene som ordlesing i begynneropplæringen kan by på og skissere noen ulike måter å lese ord på når elever leser for

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2017/2018 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Malin Knudsen

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2017/2018 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Malin Knudsen ål ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 2017/2018 Faglærer: adeleine Tolleshaug og alin Knudsen untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Kartlegging S P T lytte, ta ordet etter tur

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn Veiledning til lærere 2014 «Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2014

Detaljer

Prosedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av

Prosedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av Prosedyre for innøving av bokstavlydene 1 og innlæring av lyderingsprinsippet ved hjelp av Veilederversjon 1.3 Denne veilederen gjelder for bruk av Katalog 01 Innlæring av bokstavlyder under Tema 01 Enkel

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Eksempelsider for kartleggingsprøver i regning på 1. trinn

Eksempelsider for kartleggingsprøver i regning på 1. trinn Eksempelsider for kartleggingsprøver i regning på 1. trinn Her finner du tre oppgavesider med instrukser som har samme format som oppgavesidene i kartleggingsprøven. Ved å gjøre disse sidene i klasserommet

Detaljer

Dagsorden for leseplanleggingsmøte

Dagsorden for leseplanleggingsmøte Dagsorden for leseplanleggingsmøte Dato: Skoleår: Kontaktlærer/norsklærer: Øvrige deltakere: Ordstyrer og referent: leseveileder Skole: Trinn:. Innledning ved leseveileder Hvordan ser utviklingen ut på

Detaljer

Veiledning til Fonologisk Vendespill

Veiledning til Fonologisk Vendespill Veiledning til Fonologisk Vendespill FV 13 brukes i arbeidet med fonologisk oppmerksomhet; å lytte og å skille lyder, men er også egnet til arbeid med mer generell språklig oppmerksomhet, i forhold til

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Årsplanen gir et forslag til planlegging av skoleåret med gjennomgang av to bokstaver i uka. Planen må tilpasses skolens ferier.

Årsplanen gir et forslag til planlegging av skoleåret med gjennomgang av to bokstaver i uka. Planen må tilpasses skolens ferier. Nye Zeppelin 1A: Forslag til årsplan Årsplanen gir et forslag til planlegging av skoleåret med gjennomgang av to bokstaver i uka. Planen må tilpasses skolens ferier. Til alle tekstene finner du i lærerveiledningen

Detaljer

Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

BLENDED LEARNING I NORSKFAGET - BEGYNNEROPPLÆRING I LESING OG SKRIVING. Bruk av digitale verktøy. Tradisjonell undervisning

BLENDED LEARNING I NORSKFAGET - BEGYNNEROPPLÆRING I LESING OG SKRIVING. Bruk av digitale verktøy. Tradisjonell undervisning BLENDED LEARNING I NORSKFAGET - BEGYNNEROPPLÆRING I LESING OG SKRIVING V/ Tine Foss Pedersen 19. oktober 2018 Bruk av digitale verktøy Tradisjonell undervisning Diskuter kort med sidemannen hvordan du

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse,

Årsplan i norsk 1.klasse, Årsplan i norsk 1.klasse, 2017-2018 Kompetansemål (LK06) Muntlig kommunikasjon *Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. *Lytte til tekster på bokmål og nynorsk, og samtale om dem

Detaljer

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og

Detaljer

Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving

Detaljer

Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold:

Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold: Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold: Les diktet: «(tittelen på diktet)» (hele diktet/x vers) Les diktet: «(tittelen på diktet)» (x vers). Les diktet: «(tittelen på diktet)» (x vers). Samtale

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Periodeplan. Mål for faget (i relasjon til Kunnskapsløftet): Lytte og tale

Periodeplan. Mål for faget (i relasjon til Kunnskapsløftet): Lytte og tale OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN Kristiansand 11.09.17 Periodeplan Periode: Høst 2017 Fag og uketimer: norsk, 6-7 timer pr. uke Gruppe: M, 2 4. trinn Hoved læremidler: ABC, lesebok (Odd Haugstad) Arbeidsbok 1, 2

Detaljer

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere? 1 Hvordan hjelpe barna til å bli gode lesere? Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode + Forståelse 3 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien. Jeg kan lytte til en tekst, og gjengi hva den handler om.

Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien. Jeg kan lytte til en tekst, og gjengi hva den handler om. Årsplan 2.trinn 2017/2018 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser 33 Skolestart Muntlig kommunikasjon -fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer Jeg kan fortelle om en

Detaljer

Årsplan i norsk for 3.trinn, skoleåret 2013/2014. basert på læreverket Agora fra Gyldendal forlag.

Årsplan i norsk for 3.trinn, skoleåret 2013/2014. basert på læreverket Agora fra Gyldendal forlag. Årsplan i norsk for 3.trinn, skoleåret 2013/2014. basert på læreverket Agora fra Gyldendal forlag. Tid Emne Læringsmål Delmål Lærestoff August Uke 34 37 Ny start kap.1 Jeg kan bruke riktig tegnsetting

Detaljer

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes HVORFOR HAR VI INVITERT DERE? Hvordan jobber vi med lesing på Storetveit? Litt om

Detaljer

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17 I norsktimene inngår mange ulike aktiviteter. I 2. klasse går det mye tid til å forberede sammenhengende skrift og å få opp leseevnen.

Detaljer

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan

Detaljer

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Gjett tre kort. Foreldrene betyr all verden! Grunntanken bak Multi. Mastermind. Faglig fokus og tydelige læringsmål. En bred matematisk kompetanse

Gjett tre kort. Foreldrene betyr all verden! Grunntanken bak Multi. Mastermind. Faglig fokus og tydelige læringsmål. En bred matematisk kompetanse Foreldrene betyr all verden! Gjett tre kort Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI Matematikksenteret, NTNU 10-Oct-10 2 Mastermind Grunntanken bak Multi Faglig fokus og tydelige læringsmål Elevene skal

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Selma Hartsuijker, Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter

Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter 18.02.16 lesesenteret.no Kristin Sunde Inga Kjerstin Birkedal Hva er lesing? Leseforståelse = avkoding språkforståelse 2 Motivasjon

Detaljer

Veiledning for bruk av bokstavklossene

Veiledning for bruk av bokstavklossene Veiledning for bruk av bokstavklossene Denne veiledningen er rettet mot både barnehagen og skolen. Velg fra aktivitetene det som passer best for deres barn. Klossene er laget for lese- og skriveforberedende

Detaljer

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a Forslag til arbeid med A a Tekstboka Arbeidsboka Ukens dikt Vi har valgt ut bokstavene a (tidlig i løpet) og f (senere i løpet) som eksempler når vi

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG Hovedområder 1. trinn Positiv holdning til bøker og bokstaver Språklig kompetanse, bevissthet Elevene Fonologisk bevisshet.

Detaljer

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor

Detaljer

God begynneropplæring i lesing

God begynneropplæring i lesing God begynneropplæring i lesing Kjersti Lundetræ og Kristin Sunde 21.03.2018 lesesenteret.no Innspill fra FB Rask bokstavlæring! Klappeleker! Språkleker! Store eller små bokstaver? Lekbasert læring! Skriv

Detaljer

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:

Detaljer

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare

Detaljer

Skrive i egen skrivebok og bruke datamaskin. Låne bøker på skolebiblioteket. Faste språkleker sammen eller som stasjonsundervisning

Skrive i egen skrivebok og bruke datamaskin. Låne bøker på skolebiblioteket. Faste språkleker sammen eller som stasjonsundervisning RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 2. trinn 2015/16 I norsktimene inngår mange ulike aktiviteter. I 2. klasse går det mye tid til å forberede sammenhengende skrift og å få opp leseevnen.

Detaljer

Rettleiing til Kartlegging 1

Rettleiing til Kartlegging 1 Kari Kolbjørnsen Bjerke Rettleiing til Kartlegging 1 Nynorsk Introduksjon I kartleggingsmateriellet til Salto ønskjer vi at du skal få eit samansett bilete av kva ferdigheiter eleven har i lesing og skriving,

Detaljer

God leseutvikling av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin

God leseutvikling av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin God leseutvikling av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin God leseutvikling DE FEM DIMENSJONER Fonologisk oppmerksomhet 11 Ordavkoding 13 Flytende lesing 8 Leseforståelse 17 Leseinteresse 12 Dimensjonene

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier Målgruppe: 1.og 2.trinn Innhold: - Leseutvikling Ajour: skoleåret 2010 - Lesestimulering - Skriveutvikling - Lesestrategier - Læringsstrategier - Kartlegging og tiltak - Materiell - Organisering Inndeling:

Detaljer

ESERO AKTIVITET KONTAKT MED ROMVESENER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4

ESERO AKTIVITET KONTAKT MED ROMVESENER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 3-4 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 70 min. Å: vite at det sendes signaler ut i verdensrommet for å prøve å ta kontakt med romvesener

Detaljer