Veiledning til kartlegging 2

Transkript

1 Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til kartlegging 2 Bokmål

2 Introduksjon I kartleggingsprøven til Salto ønsker vi at du skal få et sammensatt bilde av hvilke ferdigheter elevene har i lesing og skriving, slik at du kan bygge videre på disse. undersøker om elevene kan stave ord og lese og forstå ord og setninger. Den kartlegger også hvorvidt de kan lese og tolke korte tekster. Prøven gir en pekepinn på hvilket lesenivå det er lurt å begynne på for den enkelte eleven. Den inneholder også konkrete forslag til hvordan du kan hjelpe eleven videre i utviklingen. I all kartlegging er målet å fremme læring og utvikling. Et kartleggingsverktøy kan aldri gi et fullstendig bilde av elevens lese- og skriveferdigheter. Informasjonen i kartleggingen bør alltid suppleres med lærerens observasjoner i andre situasjoner og bakgrunnsinformasjon fra foresatte om for eksempel elevens syn og hørsel. Du trenger Hvordan bruker jeg prøven? Del 1 bør gjøres individuelt med hver elev. Denne delen kartlegger elevens leseferdigheter og hvilket nivå (stjerne, måne eller sol) i elevboka de bør lese. Når eleven gjennomfører del 1 sammen med deg, kan du notere underveis i skjemaet på side 9. Bruk vurderingsveiledningen på side 7-8 for å vurdere elevens mestringsnivå. Du kan også bruke det digitale lærerskjemaet for registrering. Da kan du raskt hente ut resultatene til den enkelte elev og samtidig få en oversikt over klassens nivå på de ulike områdene i norskfaget. Rapporten foreslår også hvordan du kan jobbe videre med elevens leseutvikling. Del 2 passer fint å gjøre i gruppe eller hel klasse. Denne delen kartlegger elevens fonologiske bevissthet, bokstavkunnskap, skriving, avkoding og leseforståelse. Prøve-resultatene av del 2 kan enten samles i elevskjemaet på side 10 eller føres inn, eller du kan fylle ut resultatet digitalt i lærerskjemaet. Velger du å fylle inn elevskjemaet bakerst i denne veiledningen, er det nyttig å bruke vurderingsveiledninga på side 7-8. Velger du å legge inn resultatene i lærerskjemaet digitalt, vil du få en tilpasset vurdering av hver enkelt elev. utskrift av kartleggingsprøven til elevene utskrift av veiledningen til kartleggingsprøven De finner du her: podium.gyldendal.no/salto/laerer/smart-vurdering For digital registrering av resultater: lærerskjema Det finner du her: podium.gyldendal.no/salto/laerer/smart-vurdering For registrering av resultater på papir: elevskjemaer De finner du på side 9 og 10 i denne veiledningen. 2

3 Gjennomføring er delt i to deler: en individuell del og en gruppedel. Den individuelle delen (del 1) skal eleven gjøre sammen med læreren. Delen består av en tekst som han eller hun skal lese. Læreren skal ikke hjelpe til underveis, bare gi instruksjoner og gjøre eventuelle notater om elevens leseatferd. Vi foreslår at gruppedelen (del 2) gjennomføres i ei lita gruppe eller hel klasse, slik at du har mulighet til å følge med på om elevene har forstått oppgaven, og bistå hvis det ikke er tilfelle. Bruk god tid på å forklare oppgavene. Sørg for at du er sikker på at elevene har forstått hva som skal gjøres. De bør oppfordres til å prøve å svare på oppgavene selv om de er i tvil. Gruppedelen tar cirka minutter å gjennomføre. Det er viktig at problemer med lesing og skriving fanges opp tidlig. Derfor har prøven «obs-grenser» til alle deloppgavene. Obs-grensene tar utgangspunkt i nivået til de svakeste 20 prosent av elevene. Det vil si at en obsgrense på 3 av 4 oppgaver viser at eleven bør klare 3 av 4 oppgaver. Har eleven to eller flere feil, bør du være ekstra oppmerksom på elevens ferdigheter på dette området. Instruksjon står i kursiv, slik at du lett kan finne dem. 3

4 Veiledning for gjennomføring Del 1 Individuell del I denne delen skal hver elev lese en tekst høyt for deg. Leseteksten er delt inn i de to lesenivåene i Salto 3: måne og sol. -teksten kartlegger om eleven kan lese korte og enkle setninger. -teksten kartlegger om eleven kan lese lengre og mer komplekse setninger som går over flere linjer. Slik gjør du: Be eleven ta et superblikk på sidene. Begynn med -teksten. Hva ser du på illustrasjonen? Hva forteller overskriften? Hva tror du teksten kommer til å handle om? Fortell eleven hva som skal skje: Nå vil jeg at du skal lese teksten for meg. Hvis det er noen ord du syns er vanskelige å lese, leser du det du tror står der. Les rolig, én setning av gangen. La eleven starte med -teksten. Dersom han eller hun gjetter eller bruker mye krefter, stopper du etter denne. Dersom eleven fint klarer å lese setningene, går du videre til -teksten. Når eleven har lest hele teksten, stiller du spørsmålene nedenfor. Elever som bare har lest -teksten, får spørsmålene som hører til den. Elever som har lest begge tekstene, får spørsmålene til -teksten. Eleven kan finne svarene i teksten dersom han eller hun har behov for det. Se og hør etter: Eventuelle feil elevene gjør, gir deg verdifull informasjon om lese- og skriveferdighetene, og hvordan du kan hjelpe dem videre. Legg merke til om de bruker illustrasjonene som støtte for å foregripe tekstens innhold og søke mening mens de leser. -teksten: Leser og uttaler elevene alle bokstavene i ordet tydelig? Lyderer elevene alle eller noen av ordene (f.eks. høyttaleren, vinduene, bevoktet)? Leser de flere av ordene som helord, uten å lydere (f.eks. opp, fra, holder, igjen)? Legg også merke til hvor fort elevene leser. Høres det ut som om de forstår det de leser, ut fra tonefall og bruk av skilletegn? Bruker elevene illustrasjonene som støtte for å foregripe tekstens innhold og søke mening mens de leser, og for å svare på spørsmålene? -teksten: Denne teksten har flere ord som kan være utfordrende å lese (f.eks. kadaver, setebeltet, bøllefrø). Legg merke til om elevene stopper opp ved disse ordene. Leser de deler av eller hele ordet flere ganger, eller leser de ordene uten å lydere i det hele tatt? Bruker elevene illustrasjonene som støtte for å foregripe tekstens innhold og søke mening mens de leser, og for å svare på spørsmålene? Legg også merke til om elevene trekker slutninger og reflekterer over det de har lest. Spørsmål etter lesing: -teksten. Hva handler teksten om? Hvor er familien? Hvorfor kan de ikke åpne vinduene i løveparken? Hvorfor tror du det ikke er tillatt å ha hunder i bilen? Hva handler teksten om? Hvorfor blir moren sint? Hvorfor holder mora godt fast rundt lillebroren når hannløven kommer? 4

5 Del 2 Gruppedel Prøveområde 1: Skriving Oppgave 1: Skrive ord Del 2 1 Skriv ordene. om eleven kan skrive ord uten bildestøtte. Ordene i oppgaven er ikke-lydrette og har for eksempel konsonantforbindelser, diftonger, dobbel konsonant, sammensatte grafemer og stumme lyder. Obs-grense: 4 av 8 oppgaver. Slik gjør du: Pek på første Gruppedel 6 oppgave og si: Nå skal jeg si åtte ord som du skal skrive på linjene, ett ord på hver linje. Først sier jeg en setning med ordet, så gjentar jeg ordet som skal skrives. Den første setningen er: «Jeg er glad i deg.» Skriv «glad». Oppgaver: Jeg er glad i deg. Skriv glad. Jeg lærte å blunke med ett øye. Skriv blunke. Skjæra satt på en grein. Skriv grein. Strikken i buksa røk. Skriv strikken. Kan du kjøpe med en melk? Skriv kjøpe. Han ville fortelle meg noe viktig. Skriv viktig. Jeg måtte gjøre lekser. Skriv gjøre. Han trengte en klem. Skriv trengte. 2 Les ordet og sett kryss på samme ord. gris pris rips gris grus pute snute rute uten pute planter planer planeter planter tanter knekke knakk kikke knekke knaske gråter grått gråte gråter griser flakser flaks fikser flasker flakser trikser trekker trikser trikker fikser drager trenger drager damer bader Prøveområde 2: Avkoding Oppgave 2: Lese ord om elevene klarer å finne riktig ord blant fire ord med visuelle likheter. Obs-grense: 7 av 8 oppgaver. Slik gjør du: Pek på den Gruppedel 7 første oppgaven og si: Her ser du et ord. Nå skal du sette kryss på det ordet som er likt. La elevene gjøre første oppgave og kontroller at de har forstått delen. Så lar du dem gjøre resten av oppgavene i eget tempo. Stopp etter tre minutter dersom ikke alle er ferdige. Ordene som skal gjenkjennes: gris pute planter knekke gråter flakser trikser drager Oppgave 3: Lese ord 3 Sett strek mellom ordene. m a l e b o k s a k s å r l a n g s e g n a t t l a n g s o l f ø r d e t f e i l om eleven mestrer å gjenkjenne rotord i en ordkjede. r u n d t o g h o p p e k a n h j e l p k o m s a n g h i t h a r m e l l o m t i d h a r u t e k a n f å h j e m n å t u n g t i l a n g t å Obs-grense: 12 av 18 oppgaver. s l a n g e l e i k k e j e g k o p p t r e b a r e n e i a l l e d e r v æ r e l l e r s a n t v e s t r a r p å g i r a r g j e n n o m p å j u l p å k u n n e e i Slik gjør du: Pek på eksempeloppgaven i grå boks og si: e t t e r a l d r i l å s e p l e h a r f r a m f u g l u n g e k a n v a s k e t t e r p u t e Her ser du at det står en ordkjede. Det er satt en strek mellom de tre ordene i ordkjeden: tegne, bok og Gruppedel 8 saks. Nå skal du gjøre det samme med resten av oppgavene. I hver oppgave er det tre eller fire ord du skal sette strek mellom. La elevene gjøre oppgavene i eget tempo. Gå videre når alle er ferdige, eller når det har gått fem minutter. Eksempeloppgaven skal ikke telles med i poengberegningen. 5

6 Petter Gjellerud Peder Rødskog, dyrevenn De besøkende i Salto Zoo fikk oppleve dyrelivet på nært hold. Ingen ble alvorlig skadet under hendelsen. Prøveområde 3: Leseforståelse Oppgave 4: Lese setninger 4 Les setningene og sett kryss på bildet som hører til. Løver er sosiale dyr som lever i flokk. Hannløven er lett å kjenne igjen på grunn av den store, brune manken. om elevene kan lese setninger og koble dem til riktig bilde. Obs-grense: 5 av 6 oppgaver. Slik gjør du: Pek på første oppgave og si: Her ser du en Hannløvens brøl kan høres på flere kilometers avstand. setning og tre illustrasjoner. Du skal lese setningen og sette kryss på den illustrasjonen som hører til. Se godt på Gruppedel 9 alle illustrasjonene før du setter krysset. La elevene gjøre oppgavene i eget tempo. Gå videre når alle er ferdige, eller når det har gått fem minutter. 5 Les teksten og svar på spørsmålene på neste side. Sibirsk tiger Sibirsk tiger er verdens største kattedyr. Den er oransje med mørke striper og har hvite områder på magen, på brystet og i ansiktet. Stripene er ulike fra dyr til dyr. Sibirsk tiger er vant til å leve i kalde strøk. Den har lang og tykk pels og et fettlag under huden. Tigeren tåler temperaturer ned mot 40 C. Den sibirske tigeren lever alene. Den kan vandre langt for å få mat. Tigeren jakter hele døgnet, men mest om natta. Når tigeren jakter, smyger den seg inn på byttet og angriper når den er meter unna. Tigeren kan klatre eller hoppe høyt for å få tak i et bytte. Den dreper byttet ved å bite det i nakken. Tigerunger lærer å jakte når de er et halvt år gamle. De lever sammen med mora til de er tre fem år. Den sibirske tigeren står i fare for å bli utryddet av mennesker. Mange vil ha tigerskinn Oppgave 5: Lese tekst om elevene kan lese en tekst, vise at de forstår den, og trekke slutninger basert på opplysningene de får. Obs-grense: 2 av 4 oppgaver. eller bruke tigerbein i medisiner. Slik gjør du: Pek på oppgaven og si: Denne oppgaven har en avisartikkel på den Gruppedel 11 ene siden og spørsmål på neste. Hvert spørsmål har tre svaralternativer. Vis elevene spørsmålene og svaralternativene på side 12. Les teksten først, så svarer du på spørsmålene. Du skal sette kryss på det svaret du tror er riktig. Det kan hende du må lete i teksten for å finne svaret. Hvis svaret ikke står i teksten, må du bruke det du vet fra før, og tenke selv. La elevene gjøre oppgavene i sitt eget tempo. Gå videre når alle er ferdige, eller når det har gått ti minutter. 6 Les teksten og svar på spørsmålene på neste side. Aper på rømmen Tre sjimpanser laget en stige og rømte i Salto Zoo. De besøkende i Salto Zoo fikk oppleve dyrelivet på nært hold da de plutselig hadde tre sjimpanser ved siden av seg. Apene hadde flyktet ved å lage en stige av greiner i innhegningen. Sjimpansene løp rundt i parken. Frida Bjørnevoll (11) var vitne til oppstyret. Hun forteller at hun først hørte apelyder gjennom buskene. Så smatt en av sjimpansene rundt hjørnet og kastet seg rundt halsen på ei dame. Det så ut som om den ville kysse henne. Men da sjimpansen åpnet munnen og flekket tennene, ble vi redde. Heldigvis slapp den taket, sier Frida. Det var mange besøkende i parken. Peppersprayen fikk de ikke bruk for. Etter en stund fikk apene nok av livet i frihet og gikk selv tilbake til innhegningen. Oppgave 6: Lese tekst om elevene kan lese en tekst, vise at de forstår den, og trekke slutninger basert på opplysningene de får. Obs-grense: 1 av 4 oppgaver. Noen av dem søkte tilflukt i Dyreparken har nå satt opp et butikkene og på toalettene. Flere høyere gjerde rundt innhegningen. politibiler kom til dyreparken. De Slik gjør du: Pek på oppgaven bevæpnet seg med pepperspray for å få kontroll på apene. og si: Denne oppgaven har Gruppedel 13 en tekst på den første siden og spørsmål på neste side. Hvert spørsmål har svaralternativer. Vis elevene spørsmålene og svaralternativene på side 14. Les teksten først, så svarer du på spørsmålene. Du skal sette kryss på det svaret du tror er riktig. Det kan hende du må lete i teksten. Hvis svaret ikke står i teksten må du bruke det du vet fra før, og tenke selv. La elevene gjøre oppgavene i sitt eget tempo. Gå videre når alle er ferdige, eller når det har gått ti minutter. 7 Les teksten og svar på spørsmålene på neste side. Ville dyr fortjener frihet! Mange dyr brukes til underholdning. Du har sikkert hørt om både sirkus, tyrefekting og dyrehager. Dessverre skader ofte underholdningen dyrene. Når dyr brukes til underholdning, skjer det ofte utenfor deres naturlige miljø. Dyr som skal underholde, bor gjerne i akvarier, delfinarier og dyrehager. Områdene og bassengene kan se fine ut for oss mennesker, men egentlig er de dårlige erstatninger for livet som villdyr. De er ofte for små, kalde eller for varme. Dyr som brukes på sirkus flyttes fra sted til sted store deler av året. Når dyrene blir trent, blir de ofte straffet. De har få muligheter til å bevege seg fritt, utforske verden rundt seg og få kontakt med andre dyr på den måten som er naturlig for dem. Elefanter, for eksempel, elsker å bade. Det har de få muligheter til som du dra på safari, fuglekikking, filme og ta bilder av dyr i deres naturlige miljø. Ville dyr fortjener frihet! Dette kan du gjøre for å hjelpe dyr: Legg ut mat til småfuglene om vinteren. Meld ifra til en voksen hvis du ser noen som behandler dyr stygt. Ikke betal for å bli tatt bilde av med aper, papegøyer, koalabjørner eller andre ville dyr. Dyrene er ofte bedøvet for å være rolige. Unngå å ri på elefanter når du er i utlandet. Elefantene kan være bedøvet og blir ofte slått med en metallkrok. Unngå sirkus og dyreparker. Besøk heller steder der dyrene fins naturlig. Hvis du skal ri på en hest, en kamel eller et esel: Sjekk at dyret ser sunt og friskt ut. Oppgave 7: Lese tekst om elevene kan lese et kart, vise at de forstår det, og trekke slutninger basert på opplysningene de får. Obs-grense: 2 av 4 oppgaver. sirkusartister. Det fins mange muligheter å Slik gjør du: Pek på oppgaven la seg underholde av dyr på uten at det skader dem. I stedet for å besøke dyr i fangenskap kan og si: Denne oppgaven har et Gruppedel 15 kart med fire spørsmål til. Hvert spørsmål har tre svaralternativer. Les kartet og spørsmålene. Du skal sette kryss på det svaret du tror er riktig. Du må lete på kartet for å finne svaret. Hvis svaret ikke står i teksten må du bruke det du vet fra før, og tenke selv. La elevene gjøre oppgavene i sitt eget tempo. Gå videre når alle er ferdige, eller når det har gått ti minutter. 6

7 Vurderingsveiledning 1 Skriving Elevenes skriveferdigheter gir oss mye informasjon om hvor langt de er kommet i leseutviklingen. På 3. trinn bør alle elevene skrive bokstavene riktig. Speilvending på dette stadiet er et tegn på at bokstaven ikke er automatisert. Dersom eleven har speilvendt enkelte bokstaver, skal oppgaven registreres som feil. Det er også verdt å legge merke til om han eller hun skriver med store og/eller små bokstaver, om bokstavene er like høye, og om de står rett på linja. Dersom eleven har skrevet et ord feil, er det verdt å merke seg feiltypen. Har han eller hun utelatt eller stokket bokstaver, eller er det en rettskrivingsregel som ikke beherskes? I elevbøkene til Salto 3 møter elevene ulike rettskrivingsemner. Mange elever har behov for mye repetisjon av disse emnene. I trinn 3 i Saltos lesemetodikk får de mulighet til å repetere rettskrivingsreglene og identifisere ord som skrives på en annen måte enn de uttales. I lærerens bøker finner du forslag til aktiviteter som hører til rettskrivingsemnene i hvert kapittel. I arbeidsbøkene kan elevene trene på oppgaver knyttet til rettskrivingsemnet i hvert kapittel. I Salto Smart Tavle er det rettskrivningsord til hvert kapittel og ulike aktiviteter knyttet til disse. I Øverommet finner elevene oppgaver til hvert rettskrivingsemne. Disse oppgavene er åpne for alle og kan gjøres hjemmefra. Elever med gode skriveferdigheter bør få utfordrende og meningsfulle skriveoppgaver. I lærerens bøker finner du forslag til skriveoppgaver knyttet til de nivådelte lesetekstene. Mange elever vil ha utbytte av å bruke datamaskin til å skrive tekster. På trinn 3 i Saltos lesemetodikk anbefaler vi at du stopper opp ved ord som skrives annerledes enn vi uttaler dem, og lar elevene gi eksempler på andre ord som skrives på samme måte, for eksempel ved å skrive lister. 2 Avkoding Oppgavene i dette hovedområdet kartlegger om elevene mestrer lyderingsprinsippet, og om de har beveget seg over til ortografisk lesing, altså om de leser ord som helord. Ved feil i oppgave 2 kan eleven ha blandet enkelte av ordene, enten fordi han eller hun har gjettet og ikke brukt lyderingsprinsippet for å finne riktig svaralternativ, eller fordi eleven har lest unøyaktig. Få svar i oppgave 3 kan tyde på at eleven fortsatt bruker lydering som hovedstrategi og ikke klarer å identifisere rotordene som helord (år, lang, seg), og at avkodingen derfor går tregt. Mange feil i denne oppgaven tyder også på at eleven er usikker på lyderingsprinsippet og gjetter i stedet for å identifisere ordene som helord. Dersom eleven har klart å gjøre svært mange eller alle oppgavene rett, kan det tyde på at eleven har nådd et ortografisk lesenivå. For elever som strever med disse oppgavene, anbefaler vi at du på trinn 2 og 3 i Saltos lesemetodikk tydelig modellerer lyderingsprinsippet og stadig tydeliggjør forbindelsen mellom språklyd og bokstav(er). På trinn 3 i Saltos lesemetodikk bør du rette oppmerksomheten mot ordenes form, for eksempel ved å legge vekt på uttale og automatisering av ord med konsonantforbindelser (dr, pl, skr) og sammensatte grafemer (kj, sk, ng). I tillegg kan du gjøre elevene oppmerksom på enkle regler for skriving av ikke-lydrette ord, for eksempel ord som skrives med o for å, e for æ og så videre. Med Salto Smart Tavle kan du bruke bildebanken i Tavlerommet og trekke ut bilder og ord. Dersom du er sikker på at eleven mestrer lyderingsprinsippet, kan du også la han eller hun øve intensivt med repetert lesing av høyfrekvente ord. Også elever med gode avkodingsferdigheter vil ha nytte av å øve med repetert lesing av høyfrekvente ord. Ordbilder og forslag til aktiviteter fins som kopioriginal i Ressursbanken. I lærerens bøker finner du forslag til aktiviteter der elevene kan trene på å lese av høyfrekvente ord. I Tavlerommet til Salto Smart Tavle finner du ordkort og aktiviteter med høyfrekvente ord. På trinn 4 i Saltos lesemetodikk kan disse elevene med fordel øve på å lese teksten i et normalt lesetempo og med et hensiktsmessig tonefall. 3 Leseforståelse Oppgavene i dette hovedområdet kartlegger om elevene forstår det de leser i teksten. Oppgave 4 7 kartlegger også om de er i stand til å tolke det de har lest og strekke slutninger. Ved feil i oppgavene kan elevene ha gjettet, har lest unøyaktig eller vært usikre på hvordan de skal trekke slutninger. For å trene leseforståelse anbefaler vi å bruke god tid på illustrasjonene og spår om tekstene før og under lesing. Bruk gjerne ordforklaringene nederst på sidene som utgangspunkt for samtale om lesetekstene. Gi rom for at elevene kan komme med spørsmål og synspunkter rundt det de har lest. I elevbøkene blir elevene kjent med Saltos lure leseknep og begrepet «ta SALTO!». Slik lærer de gode strategier for lesing og forståelse av nye tekster. Med Salto Smart Tavle kan du trekke ut bilder og bokstaver fra Tavlerommet og øve på å koble ord, setninger og bilder. 7

8 I Tavlerommet er det til hvert kapittel også én eller flere oppgaver som trener leseforståelse. Leseforståelse er en ferdighet som stadig kan videreutvikles. Elever med god leseforståelse bør både før, under og etter lesing få mulighet til å besvare spørsmål som går utover teksten og inn i elevens indre, såkalte autentiske spørsmål. I tillegg til å bruke Saltos lure leseknep får elevene gjennom arbeid med tekstene i elevboka trening i blant annet å trekke slutninger og lage oppsummeringer. De får trening i å reflektere over det de har lest, sammen med andre, men også hvilke strategier de brukte for å forstå og få oversikt over teksten. Lesenivå Dersom du benytter deg av det digitale lærerskjemaet, dekker anbefalt lesenivå opp i rapporten til hver enkelt elev. Her får du forslag til lesenivået elevene kan begynne på i elevboka. Forslaget er basert på hva de har fått til på de ulike delområdene i kartleggingen. Til sjuende og sist er det du som må vurdere hvilket lesenivå som passer eleven, basert på kartleggingen og vurdere det man ellers vet om elevens ferdigheter. Vi anbefaler at elevene starter på det lesenivået kartleggingsresultatene viser, og at det justeres om nødvendig. : Eleven skriver flere ord riktig, men har ikke god nok kjennskap til rettskrivingsreglene. Han eller hun mestrer lyderingsprinsippet og lesing av enkelte helord, men har fortsatt behov for mye trening. Eleven kan avkode lengre tekster, men strever med å finne informasjon og trekke slutninger. : Eleven skriver de fleste ord riktig og har god kjennskap til rettskrivingsreglene. Han eller hun leser på et ortografisk lesenivå. Eleven leser lengre tekster, finner informasjon og trekker slutninger. Eleven leser nøyaktig og i et passende tempo. Han eller hun leser med innlevelse og bruker skilletegn for å understøtte tekstens budskap. 8

9 Elevskjema Elevens navn: Dato: Eleven leser teksten høyt. Noter eller marker ord som eventuelt leses feil, og hvordan de leses. Noter også andre relevante opplysninger om lesesituasjonen, for eksempel om eleven gjetter eller søker støtte i omgivelsene. Del 1 Kommentarer: Advarsel ADVARSEL Mamma skrur opp lyden. Du kjører nå inn i løveparken. «Velkommen til løveparken. Løver er svært farlige. I parken bor det én hannløve Du må ikke åpne vinduene og tretten hunnløver. eller gå ut av bilen. Trenger du hjelp, Løver er farlige dyr» må du bruke hornet. Bli i bilen og vent på hjelp. Stemmen fra høyttaleren fortsetter. Det er ikke tillatt Er det farlig, pappa? spør Alexander. å ha hunder i bilen. Tja Så lenge vi holder vinduer og dører igjen, skal nok dette gå bra! Pappa trykker på knappen, slik at vinduene i baksetet ikke kan åpnes. Bilen kjører gjennom en port med høye gjerder. Så kjører den inn i en sluse med en ny port. Fire vakter nikker til pappa. Det ser ut som om løvene er godt bevoktet! sier pappa. Han retter opp ryggen og holder hendene hardt rundt rattet. Leser eleven noen helord? Uttaler eleven alle bokstavene? Blander eller stokker eleven bokstaver eller ord? Leser eleven uten å gjette eller nøle? Leser eleven uten å lese inni seg først? Bruker eleven illustrasjonen for å trekke slutninger? Har eleven forstått teksten? Individuell del 2 Ansikt til ansikt Der er de! roper mamma og peker på dyrene som ligger foran dem. De er mange, og de ligger tett sammen. Pappa stanser bilen, kanskje sju åtte meter fra løvene. Jeg tror de akkurat har fått mat, sier pappa. Hunnløvene spiser resten etter at hannløven har fått spise først. Han peker mot løvene, som står og gnager på et stort kadaver. Jeg tror det der en gang var ei ku, mumler mamma og nikker mot kadaveret. Leser eleven noen helord? Uttaler eleven alle bokstavene? Blander eller stokker eleven bokstaver eller ord? Leser eleven uten å gjette eller nøle? Leser eleven uten å lese inni seg først? Bruker eleven illustrasjonene for å trekke slutninger? Har eleven forstått teksten? Trekker eleven slutninger? Kommentarer: Individuell del 3 Del 1 9

10 Elevskjema Navn Skriving Avkoding Leseforståelse 1 (4/8) Sum 2 (7/8) 3 (12/18) Sum 4 (5/6) 5 (2/4) 6 (1/4) 7 (2/4) Sum Del 2 10