Veiledning til kartlegging 1

Transkript

1 Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til kartlegging 1 Bokmål

2 Introduksjon I kartleggingsprøven til Salto ønsker vi at du skal få et sammensatt bilde av hvilke ferdigheter eleven har i lesing og skriving, slik at du kan bygge videre på disse underveis i skoleåret. undersøker om eleven kan stave ord og lese og forstå ord og setninger. Den viser også hvorvidt eleven kan lese og tolke korte tekster. Prøven gir en pekepinn om hvilket lesenivå det er lurt å begynne på for den enkelte elev. Veiledningen inneholder også konkrete forslag til hvordan du kan hjelpe eleven videre i utviklingen. I all kartlegging er målet å fremme læring og utvikling. Et kartleggingsverktøy kan aldri gi et fullstendig bilde av elevens lese- og skriveferdigheter. Informasjonen i kartleggingen, bør alltid suppleres med lærerens observasjoner i andre situasjoner og bakgrunnsinformasjon fra foresatte om for eksempel elevens syn og hørsel. Hvordan bruker jeg prøven? Del 1 bør gjøres individuelt med hver elev. Denne delen kartlegger elevens leseferdigheter og hvilket nivå (stjerne, måne eller sol) i elevboka de bør lese. Når eleven gjennomfører del 1 sammen med deg, kan du notere underveis i skjemaet på side 9. Bruk vurderingsveiledningen på side 7-8 for å vurdere elevens mestringsnivå. Du kan også bruke det digitale lærerskjemaet for registrering. Da kan du raskt hente ut resultatene til den enkelte elev og samtidig få en oversikt over klassens nivå på de ulike områdene i norskfaget. Rapporten foreslår også hvordan du kan jobbe videre med elevens leseutvikling. Del 2 passer fint å gjøre i gruppe eller hel klasse. Denne delen kartlegger elevens fonologiske bevissthet, bokstavkunnskap, skriving, avkoding og leseforståelse. Prøveresultatene av del 2 kan enten samles i elevskjemaet på side 10 eller føres inn, eller du kan fylle ut resultatet digitalt i lærerskjemaet. Velger du å fylle inn elevskjemaet bakerst i denne veiledningen, er det nyttig å bruke vurderingsveiledninga på side 7-8. Velger du å legge inn resultatene i lærerskjemaet digitalt, vil du få en tilpasset vurdering av hver enkelt elev. Du trenger utskrift av kartleggingsprøven til elevene utskrift av veiledningen til kartleggingsprøven De finner du her: podium.gyldendal.no/salto/laerer/smart-vurdering For digital registrering av resultater: lærerskjema Det finner du her: podium.gyldendal.no/salto/laerer/smart-vurdering For registrering av resultater på papir: elevskjemaer De finner du på side 9 og 10 i denne veiledningen. 2

3 Gjennomføring er delt i to deler: en individuell del og en gruppedel. Den individuelle delen (del 1) skal eleven gjøre sammen med læreren. Delen består av en tekst som eleven skal lese. Eleven skal ikke hjelpes underveis. Du skal bare gi instruksjoner og gjøre eventuelle notater om elevens leseatferd. Vi foreslår at gruppedelen (del 2) gjennomføres i en liten gruppe, slik at du har mulighet til å følge med på om elevene har forstått oppgaven, og bistå hvis det ikke er tilfelle. Bruk god tid på å forklare oppgavene. Sørg for at du er sikker på at elevene har forstått hva som skal gjøres. De bør oppfordres til å prøve å svare på oppgavene selv om de er i tvil. Gruppedelen tar cirka minutter å gjennomføre. Det er viktig at problemer med lesing og skriving fanges opp tidlig. Derfor har prøven «obs-grenser» til alle deloppgavene. Obs-grensene tar utgangspunkt i nivået til de svakeste 20 prosent av elevene. Det vil si at en obsgrense på 3 av 4 oppgaver viser at eleven bør klare 3 av 4 oppgaver. Har eleven to eller flere feil, bør du være ekstra oppmerksom på elevens ferdigheter på dette området. Instruksjon står i kursiv, slik at du lett kan finne dem. 3

4 Veiledning for gjennomføring Del 1 Individuell del I denne delen skal hver elev lese en tekst høyt for deg. Leseteksten er delt inn i de to lesenivåene i Salto 3: måne og sol. Se og hør etter: Eventuelle feil eleven gjør, gir deg verdifull informasjon om elevens lese- og skriveferdighetene deres og hvordan du kan hjelpe eleven videre. Legg merke til om de bruker illustrasjonene som støtte for å foregripe tekstens innhold og søke mening mens de leser. -teksten kartlegger om eleven kan lese korte og enkle setninger. -teksten kartlegger om eleven kan lese lengre og mer komplekse setninger som går over flere linjer. Slik gjør du: Be eleven ta et superblikk på side 2 4. Begynn med -teksten. Hva ser du på illustrasjonen? Hva forteller overskriften? Hva tror du teksten kommer til å handle om? Fortell eleven hva som skal skje: Nå vil jeg at du skal lese teksten for meg. Hvis det er noen ord du syns er vanskelige å lese, leser du det du tror står der. Les rolig, én setning om gangen. Dersom eleven bruker mye krefter, stopper du etter denne teksten, alternativt etter andre avsnitt. Dersom eleven fint klarer å lese teksten, går du videre til -teksten. Når eleven har lest hele teksten eller begge tekstene, stiller du spørsmålene nedenfor. Elever som bare har lest -teksten, får spørsmålene som hører til denne. Elever som har lest begge tekstene, får spørsmålene til -teksten. Eleven kan finne svarene i teksten dersom han eller hun har behov for det. -teksten: Leser og uttaler eleven alle bokstavene i ordet tydelig? Lyderer eleven alle eller noen av ordene (f.eks. beveger, smidig, sølvrygg), eller leser han eller hun flere av ordene som helord, uten å lydere (f.eks. ser, fra, lille, henne)? Legg merke til hvor fort eleven leser. Høres det ut som om eleven forstår det han eller hun leser ut ifra tonefall og bruk av skilletegn? Bruker eleven illustrasjonene som støtte for å foregripe tekstens innhold og søke mening mens han eller hun leser, og for å svare på spørsmålene? -teksten: Denne teksten har flere ord som kan være utfordrende å lese (f.eks. savannen, sjiraffene, fôringstid, høyreiste). Legg merke til om eleven stopper opp ved disse ordene. Leser eleven deler av eller hele ordet flere ganger, eller leser han eller hun ordene uten å lydere i det hele tatt? Bruker eleven illustrasjonene som støtte for å foregripe tekstens innhold og søke mening mens han eller hun leser, og for å svare på spørsmålene? Legg merke til om eleven trekker slutninger og reflekterer over det han eller hun har lest. Spørsmål etter lesing: -teksten Hva handler teksten om? Hvem er Chima? Hva gjør gorillamammaen med Chima? Hvem er sølvgorillaen? -teksten Hva handler teksten om? Hva skjer med solbrillene til mannen? Hvorfor går sjiraffene alltid i flokk når de skal drikke? 4

5 Del 2 Gruppedel Prøveområde 1: Skriving Oppgave 1: Skrive ord Del 2 1 Skriv ordene. om eleven kan skrive ord uten bildestøtte. Ordene i oppgaven er ikke-lydrette og har for eksempel konsonantforbindelser, diftonger, dobbel konsonant, sammensatte grafemer (ng, rn) og stumme lyder. Obs-grense: 4 av 8 oppgaver. Gruppedel 5 Slik gjør du: Pek på den første oppgaven og si: Nå skal jeg si åtte ord som du skal skrive på linjene, ett ord på hver linje. Først sier jeg en setning med ordet, så gjentar jeg ordet som skal skrives. Oppgaver: Mads håpet at han vant. Skriv håpet. Hvem har tatt blyanten min? Skriv hvem. Pia så en gaupe. Skriv gaupe. Lisa hoppet strikk. Skriv strikk. Anders klarte ikke å tenke. Skriv tenke. Kan du hjelpe meg? Skriv hjelpe. Trym sprang fort. Skriv sprang. Kanskje vi kommer for sent? Skriv kanskje. Prøveområde 2: Avkoding Oppgave 2: Lese ord 2 Les ordet til venstre og sett kryss på samme ord. skog skole sko skog skrog sang lang gang sang tang fest vest flest best fest saks flaks straks seks saks stol stål stol stolt stor vesker veske vasker vesker esker borg bord bro borg torg skatter skatter katter skatt datter Gruppedel 6 om eleven klarer å finne riktig ord med visuelle likheterer. Ordene som skal gjenkjennes er: skog sang fest saks stol vesker borg skatter. 3 Sett strek mellom ordene. m a l e b o k s a k s e p l e f e m s k o g r i s h u n i k k e l y s f l y ø v e r k a k a o m e d k r e m b u s s h o l d e p l a s s u t e h e r v i l a l l e k a n j e g k o p p h u s k a t t j e g h a r g r i s e l l e r f r a d e g p e n n i n n e l y k t m a n n b o k h o p p e Oppgave 3: Lese ord om eleven mestrer å gjenkjenne rotord i en ordkjede. Obs-grense: 15 av 18 oppgaver. b i l g r u s k o m a l l e t i l e t t e r v a s e h e s t r i n g Slik gjør du: Pek på eksempelet i den grå boksen og si: d a g m å n e v i n t e r k r o n e i s j a k k e a l l e b l i m e g Her ser du at det står en ordkjede. Det er satt en strek Gruppedel 7 mellom de tre ordene i ordkjeden: male, bok og saks. Nå skal du gjøre det samme med resten av ordene. I hver oppgave er det tre ord du skal sette strek mellom. La elevene gjøre resten av oppgavene i eget tempo. Gå videre når alle er ferdige, eller når det har gått fem minutter. Eksempeloppgaven skal ikke telles med i poengberegningen. Prøveområde 3: Leseforståelse Oppgave 4: Lese setninger 4 Les setningene og sett kryss på bildet som hører til. Gorillaen med sølvrygg er lederen i flokken. Gorillababyen Chima ble født i august. om elevene kan lese setninger og koble dem til riktig bilde. Obs-grense: 4 av 6 oppgaver. Slik gjør du: Pek på første Gorillaen har sterke armer. oppgave og si: Her ser du en setning og tre illustrasjoner. Du skal lese setningen og sette kryss på den illustrasjonen som hører til. Se godt på Gruppedel 8 alle illustrasjonene før du setter krysset. Vis elevene at oppgaven går over to sider. La dem gjøre oppgavene i eget tempo. Gå videre når alle er ferdige, eller når det har gått fem minutter. Obs-grense: 7 av 8 oppgaver. Slik gjør du: Pek på den første oppgaven og si: Her ser du et ord. Nå skal du sette kryss på det ordet som er likt. La elevene gjøre første oppgave og kontroller at de har forstått den. Så lar du elevene gjøre resten av oppgavene i eget tempo. Stopp etter tre minutter dersom ikke alle er ferdige. 5

6 5 Les teksten og svar på spørsmålene på neste side. Bli bedre kjent med dyrene Bli med når dyrepasserne skal gi dyrene mat. Dyrepasserne forteller om dyrene og livet i dyrehagen. Vi lover deg en uforglemmelig opplevelse! Presentasjon Tidspunkt Sjiraff Sibirsk tiger * Løve Gepard Krypdyr Sjimpanse Lemur * (værforbehold) Orangutang Surikat Gaupe * Geit og gris Jerv Oter Oppgave 5: Lese tekst om elevene kan lese en tekst, vise at de forstår den og trekke slutninger basert på opplysningene de får. Obs-grense: 1 av 4 oppgaver. De fleste presentasjoner varer i 30 minutter. * Varer bare i 15 minutter Slik gjør du: Pek på oppgaven og si: Denne oppgaven har en fortellende tekst Gruppedel 10 og en tabell på den ene siden og spørsmål på neste side. Hvert spørsmål har tre svaralternativer. Vis elevene spørsmålene og svaralternativene på side 11. Les teksten først, så svarer du på spørsmålene. Du skal sette ring rundt det svaret du tror er riktig. Let i tabellen for å finne svaret. Bruk tabellen og det du vet fra før, for å svare. La elevene gjøre oppgavene i sitt eget tempo. Gå videre når alle er ferdige, eller når det har gått ti minutter. 7 Les teksten og svar på spørsmålene på neste side. Lavlandstapir Lavlandstapiren er mørkebrun med en kort hale og en svart man som går fra hodet bakover mot ryggen. Den har korte og sterke bein. Nesa er som en snabel. Tapiren bruker den for å gripe fatt i blader, skudd og greiner. Tapiren ser dårlig, men har god hørsel og luktesans. Luktesansen brukes til å finne mat og til å finne andre tapirer i paringstida. Om dagen gjemmer tapiren seg i skog og kratt, og om natta går den ut for å spise. Den store kroppen gjør at den lett kommer seg fram i regnskogen. Tapiren er en veldig god svømmer og dykker og kan holde pusten i opp til 20 minutter. Hvis tapiren blir skremt, løper den enten ned i vannet eller inn i krattet, der rovdyrene ikke klarer å følge etter. Tapirene er gode til å løpe og klatre. Mennesker jakter på tapiren for både skinn og kjøtt. Det er lett for jegere å følge stiene den lager. Oppgave 7: Lese tekst om elevene kan lese en tekst, vise at de forstår den og trekke slutninger basert på opplysningene de får. Obs-grense: 1 av 4 oppgaver. Slik gjør du: Pek på oppgaven og si: Denne oppgaven Gruppedel 14 har en tekst på den ene siden og spørsmål på neste side. Hvert spørsmål har tre svaralternativer. Vis elevene spørsmålene og svaralternativene på side 15. Les teksten først, så svarer du på spørsmålene. Du skal sette ring rundt det svaret du tror er riktig. Det kan hende du må lete i teksten for å finne svaret. Hvis svaret ikke står i teksten, må dere bruke det dere vet fra før, og tenke selv. La elevene gjøre oppgavene i sitt eget tempo. Gå videre når alle elevene er ferdige, eller når det har gått ti minutter. Oppgave 6: Lese tekst 6 Les teksten og svar på spørsmålene på neste side. Løvenes herre Finn Bergli (25) er dyrepasser i Salto Zoo. Hvordan blir man dyrepasser? Jeg har gått på skole for å bli dyrepasser. Der har jeg lært om ulike dyr og hva de trenger av mat, lek og stell. Hva gjør en dyrepasser? Jeg sørger for at dyrene får mat og stell. Men jeg må også leke med dyrene. De fleste dyrene er ville arter. De er ikke skapt for å være i en dyrepark. Da trenger de mye aktivitet for å ha det bra. Hvorfor ble du dyrepasser? Først og fremst fordi jeg er veldig glad i dyr. Jeg er opptatt av at dyr skal trives. om elevene kan lese en tekst, vise at de forstår den og trekke slutninger basert på opplysningene de får. Obs-grense: 1 av 4 oppgaver. Er du ikke redd for dyrene? Dyrene kjenner meg, og jeg kjenner dem. Slik gjør du: Pek på oppgaven og si: Denne oppgaven Jeg er ikke redd for dem. Vi har veldig strenge regler for hva jeg kan gjøre og ikke. Så lenge jeg følger reglene, er jeg trygg. Jeg syns jeg har verdens beste jobb, for i Salto Zoo er ingen dager like. består av en tekst og spørsmål. Hvert spørsmål har tre Gruppedel 12 svaralternativer. Vis elevene spørsmålene og svaralternativene på side 13. Les teksten og spørsmålene. Du skal sette ring rundt det svaret du tror er riktig. Det kan hende du må gå lete i teksten for å finne svaret for å finne svaret. Hvis svaret ikke står i teksten, må dere bruke det dere vet fra før, og tenke selv. La elevene gjøre oppgavene i sitt eget tempo. Gå videre når alle er ferdige, eller når det har gått ti minutter. 6

7 Vurderingsveiledning 1 Skriving Elevenes skriveferdigheter gir oss mye informasjon om hvor langt de er kommet i leseutviklingen. På 3. trinn bør alle elevene skrive bokstavene riktig. Speilvending på dette stadiet er et tegn på at bokstaven ikke er automatisert. Dersom eleven har speilvendt enkelte bokstaver, skal oppgaven registreres som feil. Det er også verdt å legge merke til om han eller hun skriver med store og/eller små bokstaver, om bokstavene er like høye, og om de står rett på linja. Dersom eleven har skrevet et ord feil, er det verdt å merke seg feiltypen. Har han eller hun utelatt eller stokket bokstaver, eller er det en rettskrivingsregel eleven ikke behersker? I elevbøkene til Salto 3 møter elevene ulike rettskrivingsemner. Mange elever har behov for mye repetisjon av disse emnene. I trinn 3 i Saltos lesemetodikk får elevene mulighet til å repetere rettskrivingsreglene og identifisere ord som skrives på en annen måte enn de uttales. I lærerens bøker finner du forslag til aktiviteter som hører til rettskrivingsemnene i hvert kapittel. I arbeidsbøkene kan elevene trene på oppgaver knyttet til rettskrivingsemnet i hvert kapittel. I Salto Smart Tavle er det rettskrivningsord til hvert kapittel og ulike aktiviteter knyttet til disse. I Øverommet finner elevene oppgaver til hvert rettskrivingsemne. Disse oppgavene er åpne for alle og kan gjøres hjemmefra. Elever med gode skriveferdigheter bør få utfordrende og meningsfulle skriveoppgaver. I lærerens bøker finner du forslag til skriveoppgaver knyttet til de nivådelte lesetekstene. Mange elever vil ha utbytte av å bruke datamaskin til å skrive tekster. På trinn 3 i Saltos lesemetodikk anbefaler vi at du stopper opp ved ord som skrives annerledes enn vi uttaler dem, og lar elevene gi eksempler på andre ord som skrives på samme måte, for eksempel ved å skrive lister. 2 Avkoding Oppgavene i dette hovedområdet kartlegger om elevene mestrer lyderingsprinsippet, og om de har beveget seg over til ortografisk lesing, altså om de leser ord som helord. Ved feil i oppgave 2 kan eleven ha blandet enkelte av ordene, enten fordi han eller hun har gjettet og ikke bruker lyderingsprinsippet for å finne riktig svaralternativ, eller fordi han eller hun har lest unøyaktig. Få svar i oppgave 3, kan tyde på at eleven fortsatt bruker lydering som hovedstrategi og ikke klarer å identifisere rotordene som helord (eple - fem - sko), og at avkodingen derfor går tregt. Mange feil i denne oppgaven tyder også på at eleven er usikker på lyderingsprinsippet og gjetter i stedet for at han eller hun identifisere ordene som helord. Dersom eleven har klart å gjøre svært mange eller alle oppgavene rett, kan det tyde på at eleven har nådd et ortografisk lesenivå. For elever som strever med disse oppgavene anbefaler vi at du på trinn 2 og 3 i Saltos lesemetodikk tydelig modellerer lyderingsprinsippet og stadig tydeliggjør forbindelsen mellom språklyd og bokstav(er). I trinn 3 i Saltos lesemetodikk bør du rette fokus mot ordenes form, for eksempel ved å legge vekt på uttale og automatisering av ord med konsonantforbindelser (dr, pl, skr) og sammensatte grafemer (kj, sk, ng). I tillegg kan du gjøre elevene oppmerksom på enkle regler for skriving av ikke-lydrette ord, for eksempel ord som skrives med o for å, e for æ og så videre. Med Salto Smart Tavle kan du bruke bildebanken og trekke ut bilder og ord i tavlerommet. Dersom du er sikker på at eleven mestrer lyderingsprinsippet, kan du også la eleven øve intensivt med repetert lesing av høyfrekvente ord. Også elever med gode avkodingsferdigheter har nytte av å øve med repetert lesing av høyfrekvente ord. Ordbilder og forslag til aktiviteter fins som kopioriginaler i Ressursbanken. I lærerens bøker finner du forslag til aktiviteter som trener lesing av høyfrekvente ord. I Tavlerommet til Salto Smart Tavle finner du ordkort og aktiviteter med høyfrekvente ord. På trinn 4 i Saltos lesemetodikk kan disse elevene med fordel øve på å lese teksten i et normalt lesetempo med hensiktsmessig tonefall. 3 Leseforståelse Oppgavene i dette hovedområdet kartlegger om elevene forstår det de leser i teksten. Oppgave 5 7 kartlegger også om de er i stand til å tolke det de har lest, og trekke slutninger. Ved feil i oppgavene kan eleven ha gjettet, lest unøyaktig eller vært usikker på hvordan han eller hun skal trekke slutninger. For å trene leseforståelse anbefaler vi at dere bruker god tid på illustrasjonene og gjetter hva tekstene handler om, før og under lesing. Bruk gjerne ordforklaringene nederst på sidene som utgangspunkt for samtale om lesetekstene. Gi rom for at elevene kan komme med spørsmål og synspunkter rundt det de har lest. I elevbøkene blir elevene kjent med Saltos lure leseknep og begrepet «ta SALTO!». Slik lærer du gode strategier for lesing og forståelse av nye tekster. Med Salto Smart Tavle kan du bruke bildebanken i Tavlerommet. Her kan du trekke ut bilder og bokstaver og øve på å kople ord, setninger og bilder. I Tavlerommet er det til hvert kapittel også en eller flere oppgaver som trener leseforståelse. Dersom du ikke ønsker å bruke det digitale lærerskjemaet, kan du bruke elevskjemaet på side 9. Basert på poengene og det du ellers vet om eleven, vurderer du hvilket lesenivå du tror vil passe eleven. 7

8 Leseforståelse er en ferdighet som stadig kan videreutvikles. Elever med god leseforståelse bør både før, under og etter lesing få mulighet til å besvare spørsmål som går utover teksten og inn i elevens indre, såkalte autentiske spørsmål. I tillegg til å bruke Saltos lure leseknep får elevene gjennom arbeid med tekstene i elevboka trening i blant annet å trekke slutninger og lage oppsummeringer. Eleven får trening i å reflektere over det han eller hun har lest, sammen med andre, men også hvilke strategier de brukte for å forstå og få oversikt over teksten. Lesenivå Dersom du benytter deg av det digitale lærerskjemaet, dukker anbefalt lesenivå opp i rapporten til hver enkelt elev. Her får du forslag til lesenivåene elevene kan begynne på i elevboka. Forslagene er basert på hva har fått til på de ulike delområdene i kartleggingen. Til sjuende og sist er det du som lærer som må vurdere av hvilket lesenivå du tror passer eleven, basert på kartleggingen og det du ellers vet om elevens ferdigheter. Vi anbefaler at elevene starter på det lesenivået kartleggingsresultatene viser, og at det justeres om nødvendig. Dersom du ikke ønsker å bruke det digitale lærerskjemaet, kan du bruke elevskjemaet på side 9. Basert på poengene, og det du ellers vet om eleven, vurderer du hvilket lesenivå du tror passer. Poenggrensene mellom de to lesenivåene står i parantes. : Eleven skriver flere ord riktig, men har ikke god nok kjennskap til rettskrivingsreglene. Eleven mestrer lyderingsprinsippet og lesing av enkelte helord, men har fortsatt behov for mye trening. Han eller hun kan avkode lengre tekster, men strever med å finne informasjon og trekke slutninger. : Eleven skriver de fleste ord riktig og har god kjennskap til rettskrivingsreglene. Han eller hun leser på et ortografisk lesenivå. Eleven leser lengre tekster, finner informasjon og trekker slutninger. Eleven leser nøyaktig, i et passende tempo. Han eller hun leser med innlevelse og bruker skilletegn for å understøtte tekstens budskap. 8

9 Elevskjema Elevens navn: Dato: Eleven leser teksten høyt. Noter eller marker ord som eventuelt leses feil, og hvordan de leses. Noter også andre relevante opplysninger om lesesituasjonen, for eksempel om eleven gjetter eller søker støtte i omgivelsene. Del 1 Kommentarer: Gorilla gorilla Nora ser på de store, sorte dyrene. Gorillamammaen beveger seg smidig. Kroppen svinger fra side til side. Gorillababyen klamrer seg bakpå ryggen. Hannen med sølvrygg følger nøye med. Dette er lille Chima, sier dyrepasseren. Gorillamammaen legger seg på ryggen og kaster den lille ungen opp i lufta. Gorillamammaen kosebiter ungen på tærne og kiler henne på magen. Egentlig er de ganske like oss, sier Tora. Tante Trine nikker. Sølvgorillaen slår seg på brystet. Tora gjør det samme. Sølvgorillaen stopper et øyeblikk. Så tar han løpefart og slenger seg mot glasset så det dundrer. Ganske like, sier tante Trine. Og veldig forskjellige! Leser eleven noen helord? Uttaler eleven alle bokstavene? Blander eller stokker eleven bokstaver eller ord? Leser eleven uten å gjette eller nøle? Leser eleven uten å lese inni seg først? Bruker eleven illustrasjonene for å trekke slutninger? Har eleven forstått teksten? Individuell del 2 Frekk sjiraff Tora og tante Trine nærmer seg savannen. Der går sjiraffene. Det er staselige dyr. Tora syns de likner på ballettdansere. De går rolig med én fot om gangen og har halsen strukket høyt i været. Visste du at sjiraffen er det dyret som har størst hjerte? spør tante Trine. Tora rister på hodet. Niks. Men nå vet jeg det. Det er fôringstid på savannen. Dyrepasserne lokker sjiraffene bort til seg, så tilskuerne får sett dem på nært hold. De høyreiste dyrene kikker nysgjerrig over kanten. Tora skvetter når hun ser hvor store de er. Én av sjiraffene lener seg over kanten og snuser ivrig på bleia til en liten gutt. På tide å skifte den snart! ler dyrepasseren. Leser eleven noen helord? Uttaler eleven alle bokstavene? Blander eller stokker eleven bokstaver eller ord? Leser eleven uten å gjette eller nøle? Leser eleven uten å lese inni seg først? Bruker eleven illustrasjonene for å trekke slutninger? Har eleven forstått teksten? Kommentarer: Individuell del 3 Del 1 9

10 Elevskjema Navn Skriving Avkoding Leseforståelse 1 (4/8) Sum 2 (7/8) 3 (15/18) Sum 4 (4/6) 5 (1/4) 6 (1/4) 7 (1/4) Sum Del 2 10