ÅRSMELDING Del 1 generell del

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMELDING 2013. Del 1 generell del"

Transkript

1 ÅRSMELDING 2013 Del 1 generell del Bilde fra den høytidelige undertegningen av intensjonsavtale om kommunesamarbeid mellom Herøy kommune og vennskapskommunen i Kroatia, Murter Kornati. Herøy kommune www. heroy-no.kommune.no

2 INNHOLD Del 1 RÅDMANNENS INNLEDNING... 4 GENERELLE UTVIKLINGSTREKK... 6 SAMFUNN BRUKER ORGANISASJON MEDARBEIDERE ØKONOMI EIERSKAP TILSYN OG KONTROLL Del 2 (eget hefte) Resultatenhetenes årsmelding Oversikt over investeringsprosjekter Del 3 (eget hefte) Årsregnskap 2013 Regnskapsskjema 1A og 1B Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Noter

3 RÅDMANNENS INNLEDNING 2013 har vært et aktivt arbeidsår for Herøy kommune. Det er lagt ned et stort arbeid med revisjon av kommuneplanen, samfunnsdelen og arealdelen. Det har videre vært arbeidet aktivt med nye samferdselsløsninger for Herøy som nytt fergeopplegg fra og inneledende arbeid med konseptvalgsutredning for fastlandsforbindelse for Herøy. Etter flere år med befolkningsvekst fikk Herøy en befolkningsnedgang på 1,5 % i Dette skyldes i hovedsak effektivisering av driften ved Marine Harvest. Det ble født 14 nye borgere i Herøy. Vi har derfor fortsatt et fødselsunderskudd. Nedgangen i folketallet skyldes i hovedsak at innvandrere flytter hjem igjen. Arbeidsledigheten har steget sterkt i 2013 og er kommet opp i 6,5 %. Dette er meget høyt i landssammenheng. Dette slår negativt ut i folkehelseprofilen. Vi har også hatt en sterk økning av antall barn som vokser opp i husstander med lav inntekt. Økningen i frafallet fra videregående skole har stoppet opp men ligger fortsatt høyt og er over landsgjennomsnittet. Befolkningsframskrivingen bekrefter at vi står foran en stor utfordring med stor vekst av eldre med pleiebehov og helseutfordringer. Vi merker denne veksten i perioden Etter 2020 vil vi få en ytterligere forsterkning. Det er små endinger i næringsstruktur. Herøy har nærmest en balanse mellom ut- og innpendling. For å kunne løse vår arbeidsledighetsutfordring er vi avhengig av større pendling for den ene parten i parforhold. Pendlingen er lav i Herøy i forhold til andre småkommuner. Bedre tilrettelegging av pendling må derfor prioriteres. Utdanningsgraden på videregående nivå og høgskolenivå er lav i Herøy i forhold til landsgjennomsnittet. I aldergruppen år er andelen med videregående nivå eller høyere på nivå med landsgjennomsnittet og betydelig høyere enn andre kommuner i regionen. Kommunen gjennomfører i henhold til sektorplanen for effektiv forvaltning forløpende brukerundersøkelser. Tilbakemeldingene er jevnt over svært positive. Resultater fra nasjonale prøver og eksamensresultater viser framgang i skolen. Vi ligger godt an i forhold til nasjonalt nivå. Det er store forventninger til det igangsatte skoleprosjektet. Kommunens organisasjon er under stadig utvikling. De tekniske tjenestene ble omorganisert pr Det er gode tilbakemeldinger både fra publikum og ansatte. Innføringen av ny turnus på omsorgssektoren har også slått positivt ut spesielt ved at antall små deltidsstillinger er redusert. Sykefraværet er kommet ned på 4,7. Detter svært positivt. Den sist utførte medarbeiderundersøkelsen viser gode resultater. Det er stor tilfredshet blant de ansatte i kommunen De interkommunale tjenestene fungerer tilfredsstillende. PPT er omorganisert etter vertskommunemodellen med Alstahaug som vertskommune. 3

4 Regnskapet for 2013 er gjort opp med et mindreforbruk på 5,2 mill kr etter avsetning av 3 mill kr til fond for pensjonspremieavvik. Driften har vært megetgod i Samlet var det ubetydelig eller ingen avvik. De største avvikene var i positiv retning. Totalt sett kan vi konkludere med at 2013 har vært et positivt år for Herøy kommune. Roy Skogsholm Rådmann 4

5 GENERELLE UTVIKLINGSTREKK Befolkningsendring 80 Årlig befolkningsvekst i Herøy Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Netto innvandring Netto innenlands innflytting Folketilvekst Figur 1 - Befolkningsvekst i regionen i perioden (per 1. januar), sett i forhold til året For første gang på tre år går befolkningstallet i Herøy nedover igjen. Per 1. januar 2014 var det innbyggere i kommunen. Dette er 26 færre innbyggere enn det var per 1. januar Dette tilsvarer en befolkningsnedgang på 1,5 %. Hvis vi ser på HALD-regionen, er det bare Dønna kommune som har hatt en negativ befolkningsutvikling, når vi ser perioden under ett. Året 2013 var et positivt år for Leirfjord kommune, som hadde en befolkningsvekst på 2,1 %. HALD-regionen har samlet sett hatt en stabil befolkningsvekst på rundt 0,5 % hvert år de siste seks årene Herøy -2,1 % 1,9 % 3,8 % 2,8 % -1,5 % Alstahaug -0,2 % 1,4 % 1,0 % -0,1 % 0,4 % Leirfjord 2,5 % 0,9 % -2,5 % 1,8 % 2,1 % Dønna -0,1 % 1,3 % -1,1 % -0,1 % -0,8 % HALD 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,5 % 0,5 % Nordland 1,2 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,1 % Landet 1,3 % 1,2 % 1,3 % 1,3 % Figur 2 - Årlig befolkningsvekst i regionen per 1. januar. 1,3 % Per 1. januar 2014 er det innbyggere i HALD. Dette er en økning på 40 innbyggere i løpet av

6 0 år 3 år 6 år 9 år 12 år 15 år 18 år 21 år 24 år 27 år 30 år 33 år 36 år 39 år 42 år 45 år 48 år 51 år 54 år 57 år 60 år 63 år 66 år 69 år 72 år 75 år 78 år 81 år 84 år 87 år 90 år 93 år 96 år 99 år 102 år 105 år + 0,02 0,018 0,016 0,014 0,012 0,01 0,008 Herøy Landet 0,006 0,004 0,002 0 Figur 3 - Fødselstall i Herøy i perioden Den røde linja viser glidende gjennomsnittstall for treårsintervaller. I 2013 ble det født 14 barn i Herøy. Dette er det tredje laveste fødselstallet i hele 10- årsperioden. Det har vært stor variasjon i fødselstallene i løpet av de siste fem år Framskrevet endring i aldersgrupper i forhold til folketall i 2014 (2014 = 100) år 6-15 år år år 80 år og eldre Figur 4 Årlig befolkningsvekst i Herøy i perioden Vi kan se at folketilveksten i Herøy følger tett opp til netto innenlands innflytting i perioden Dette mønsteret har blitt brutt for perioden 2010 til Folkeveksten i denne perioden skyldes i hovedsak innvandring fra utlandet. Nedgangen i folketallet i 2013 er hovedsak forårsaket av at innvandrere flytter hjem igjen. Fra og med 2013 har innenlands innflytting igjen større påvirkning på folketallet enn innvandring. 6

7 Befolkningsendring i perioden Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Sum regionen Fødselsoverskudd Netto innvandring Netto innelandsk innflytting Folketilvekst Figur 5 Befolkningsendring i regionen fra 2009 til Den eneste kommunen i regionen som har et fødselsoverskudd i perioden er Alstahaug, med et overskudd på 60 innbyggere. Dønna og Leirfjord har et svakt fødselsunderskudd på henholdsvis 5 og 3 innbyggere. Herøy har det klart største fødselsunderskuddet med en negativ balanse på 42 innbyggere Herøy 2,7 % 3,1 % 6,2 % 10,4 % 12,1 % HALD 4,5 % 5,1 % 6,3 % 7,4 % 8,3 % Landet 8,8 % 9,5 % 10,2 % 11,0 % 11,7 % Figur 6 Andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn i perioden Andelen av befolkningen i Herøy med innvandrerbakgrunn er nær fem ganger større i 2013 enn den var i 2009, og har økt fra 2,7 % til 12,1 % i denne perioden. Andelen av innvandrere i kommunen er nå passert landsgjennomsnittet. Herøy kommune har den tredje største andelen med innvandrere i Nordland, kun slått av Træna (17,8 %) og Nesna (13,5 %) Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna HALD Figur 7 Antall innvandrere bosatt i Herøy per etter landbakgrunn. I 2013 er innvandrerne i hovedsak fra Europa med 165 innbyggere (77 %). Den nest største innvandrergruppen er fra Afrika 27 innbyggere (13 %). Den tredje gruppen av innvandrere er fra Asia med 21 innbyggere (10 %). 7

8 Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Figur 8 Aldersfordeling av innbyggerne per Gjennomsnittsalderen i Herøy er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Per hadde Herøys befolkning en gjennomsnittsalder på 42,3 år (Opp 0,6 år fra i fjor). Til sammenligning var gjennomsnittsalderen i landet 38,9 år på samme tidspunkt (Opp 0,1 år fra i fjor). Ser vi på aldersfordelingen av innbyggerne i Herøy per , ser vi at Herøy har noe lavere andel av innbygger mellom år enn landsgjennomsnittet, og at vi har en høyere andel av eldre mellom år enn landsgjennomsnittet. Norge 30 Nordland 23 Dønna 17 Leirfjord 19 Alstahaug 25 Herøy Figur 9 Utvikling i antall innbyggere år i forhold til året I perioden hadde Herøy en negativ utvikling i antallet innbyggere i den mest yrkesaktive alderen. I 2010 fikk vi et skifte i denne utviklingen, og har per tatt igjen tapet i perioden Fra i 2010 og fram til i dag økte befolkningen mellom år i Herøy med 10 %. 8

9 Den positive endringen kommer i stor grad av at Herøy kommune har tatt konsekvensene av den negative utviklingen som var i kommunen og har siden 2009 drevet en aktiv kampanje for å få flere til å flytte til Herøy. Dette tiltaket har i hovedsak vært rettet både mot arbeidsinnvandring. I tillegg har kommunen de siste årene bosatt flyktninger. Denne utviklingen gir utfordringer for barnehage og skole som må forholde seg til flere språkgrupper og må legge til rette for pedagogisk virksomhet rettet mot barn og unge som ikke kan snakke norsk. Et annet resultat av denne utviklingen er at Herøy har satset på voksenopplæring og lagt til rette for norskopplæring for alle nye innbyggere som trenger dette, ikke bare innbyggere med rett og plikt til dette år år år år Figur 10 Antall innbyggere i Herøy i de yngste aldersgruppene per Antallet innbyggere i kommunen mellom 0 5 år var på sitt laveste i perioden i 2010, med 88 personer. I 2014 var dette økt med 14 innbyggere til totalt 102. Aldersgruppen 6 12 år har vært stabil og økende i Herøy i perioden Aldersgruppen år har vært i kontinuerlig nedgang siden 2009, mens aldersgruppen år har variert fra 90 til 110 personer. Aldersgruppe Herøy 0-5 år 6,1 % 5,9 % 6-12 år 6,8 % 7,2 % år 4,7 % 3,2 % Landet 0-5 år 7,4 % 7,4 % 6-12 år 9,1 % 8,4 % år 4,0 % 3,8 % Figur 11 Andel innbyggere i de yngste aldersgruppene per 1.1. Andelen innbyggere i alderen 0-5 år har vært stabilt i Herøy i perioden , mens andelen av både aldersgruppen 6-12 år og år har vært i nedgang, mens folketallet som helhet har gått opp. Aldersgruppe Herøy år 11,5 % 13,4 % Over 80 år 6,5 % 5,0 % Landet år 8,3 % 9,4 % Over 80 år 4,6 % 4,3 % Figur 12 Andel innbyggere i de eldste aldersgruppene per 1/1. Hvis vi derimot ser på de eldste aldersgruppene i kommunen, ser vi at det har vært en økning i befolkningsandelen av aldersgruppen år i perioden , og en nedgang i andelen innbyggere over 80 år. Vi ser også at andelen av eldre innbyggere i Herøy er over landsgjennomsnittet, og at det er aldergruppen år som stiger. Dette vil på sikt også påvirke aldersgruppen over 80 år. 9

10 Grunnkretser Sandvær Husvær Brasøy Tenna Sør-Herøy Silvalen Nord-Herøy Indre Øksningen Ytre Øksningen Seløy Staulen Gåsvær Uoppgitt grunnkrets Sum Figur 13 - Befolkningsutvikling i grunnkretsene i Herøy i 3-årsintervaller, per 1.1. I perioden har alle kretser, med unntak av Silvalen og Nord-Herøy, hatt en nedgang i folketallet. Grunnkretsen som har hatt størst befolkningstap fra 2001 og fram til i dag er Brasøy med en nedgang på 50 innbygger. Nedgangen utgjorde 46 % av befolkningen i Husvær og Seløy har også hatt en betydelig befolkningsnedgang med henholdsvis 30 og 33 innbyggere. Dette utgjør en nedgang i folketallet på 38 % i Husvær og 18 % på Seløy. De eneste grunnkretsene som hatt en befolkningsøkning i perioden er Silvalen og Sør-Herøy, der Silvalen har hatt en oppgang på 47 innbyggere (+10 %), og Sør-Herøy har hatt en oppgang på 3 innbyggere (som utgjør under 1 % økning). Nord-Herøy har så vidt hatt en negativ befolkningsutvikling fra 2002 til 2014, med en nedgang på 2 innbyggere. De resterende kretsene har hatt en jevn tilbakegang i løpet av denne perioden. Figur 14 - Grunnkretser i Herøy Grunnkretsinndelingen i Herøy er en utfordring både administrativt og i forbindelse med statens inntektssystem for kommunene, da inndelingen er svært finmasket og tilrettelagt for et bosettings- og kommunikasjonsmønster som ikke lenger er relevant for kommunen. Den minste kretsen i kommunen (Gåsvær) har i dag bare 1 innbygger, og av de 12 grunnkretsene i kommunen er det bare fire som har et innbyggertall på over 100. Hensikten med grunnkretsinndelingen var at kretsene skulle være brukbare enheter for utarbeiding av statistikk for mindre områder enn kommunen. Endringer over tid førte til store revisjoner av kretsinndelingen både i 1960 og Grunnkretsene er i dag en viktig enhet i statens inntektssystem for kommunene knyttet til blant annet kommunikasjon. Befolkningsframskriving 10

11 7,5 6,5 5,5 4,5 3,5 Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Nordland Norge 2,5 1, Figur 15 - Figuren viser den forventede utviklingen av alderssammensetningen i befolkningen i Herøy i perioden basert på SSB sine prognoser. Prognosene til SSB viser at Herøy kommune står overfor utfordringer når det gjelder helseog omsorgsoppgaver rettet mot eldre. Allerede i løpet av perioden vil disse utfordringene bli merkbare. Fra 2020 og utover vil sannsynligvis antallet innbyggere over 80 år dobles i forhold 2014-nivå. Det vil derfor være behov for planlegging og tilrettelegging for dette i perioden fram mot

12 På nasjonalt nivå er begrepet eldrebølgen innført om perioden fra 2010 og fram til I denne perioden vil antall innbyggere over 67 år fordoble seg fra rundt til 1,2 millioner. I samme periode vil antall eldre over 80 år øke fra rundt til drøyt personer. Eldrebølgen er den direkte årsaken til innføringen av store reformer som pensjonsreformen og samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen vil påføre kommunen en rekke nye oppgaver og pålegge kommunen å levere en større andel av helsetjenestene enn i dag. Kommunen vil få en plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og gjøre noe med dem. Folkehelse Nasjonalt folkehelseinstitutt utarbeider årlig en folkehelseprofil for kommunene. Denne er med på å gi en oversikt over helsetilstanden i kommunen og faktorer som påvirker denne. Statistikken er per oktober For Herøy kommune er det seks faktorer som utpeker seg i negativ retning Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet Andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsnivået Frafallet i videregående skoler er høyere enn i landet som helhet Andelen gravide kvinner som røyker er høyere enn for landet for øvrig Andelen innbyggere med hjerte- og karsykdommer er høyere enn landsgjennomsnittet Andelen innbyggere med kreftdiagnose er høyere enn landsgjennomsnittet Temaområdene i Folkehelsebarometeret er valgt ut med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning. Likevel må all statistikk tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Studier viser at levevaner ofte følger utdannings- og inntektsnivå. Det betyr at grupper med lengre utdanning og høyere inntekt i gjennomsnitt har gunstigere levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt. Et viktig mål for Herøy kommune i folkehelsesammenheng bør da være å redusere sosiale helseforskjeller og forebygge frafall i videregående skole. Dette vil fremme helse gjennom at det gir større muligheter for jobb og aktiv deltakelse i samfunnet. Mestring og trivsel i grunnskolen legger et godt grunnlag for gjennomføringen av videregående skole. 12

13 13

14 Folkehelseprofilen for Herøy kommune for 2014 viser at kommunen har utfordringer på følgende områder: Andelen barn som vokser opp i hjem med lavt inntektsnivå er høy. Andelen uføretrygdede i alderen mellom 18 og 44 år. Frafall i videregående skole Kvinner og røyking Hjerte- og karsykdommer Kreft Figur 16 - Andelen husholdninger med lav inntekt for alle innbyggere, og for innbyggere 0-17 år. Figuren over viser andelen av kommunens befolkning som lever i en husholdning med inntekt som er under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. EU-skalaen er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Skalaen er bygget opp slik at en husholdning på to voksne må ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 per barn. Figuren er laget slik at verdien 100 representerer landsgjennomsnittet. Vi ser da at andelen av befolkningen som bor i en husholdning med lav inntekt har vært over landsgjennomsnittet over tid i Herøy. Dette har fram til 2010 hatt sammenheng med at kommunen har en større andel eldre enn landsgjennomsnittet. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt har vært lavt, men fra 2011 så øker dette raskt. Denne endringen faller sammen med oppstart av prosjekt «Økt bosetting» og bosetting av flykninger, og det er rimelig å anta at dette har sammenheng med disse endringene. 14

15 Figur 17 - Median inntekt for HALD-regionen sett opp mot landsgjennomsnittet (Landet = 100). Vi kan se noe av den samme samfunnsutviklingen gjennom å se på nivået for median inntekt i Herøy sammenlignet med resten av HALD-regionen, og med landsgjennomsnittet. Herøy kommune har over tid hatt en lavere median inntekt enn landet for øvrig. Fra 2009 til 2011 har Herøy som eneste kommune i HALD-regionen hatt en negativ utvikling av medianinntekt i forhold til landsgjennomsnittet. I 2011 var median inntekt i Norge på , i Alstahaug , Leirfjord og Dønna Til sammenligning var median inntekt i Herøy kommune i Figur 18 - Andelen unge sosialhjelpsmottakere (18-24 år), sett opp mot landsgjennomsnittet (Landet = 100). 15

16 Herøy kommune har siden 2005 hatt en negativ utvikling i andelen av unge sosialhjelpsmottakere (18 24 år). I treårsperioden lå andelen i Herøy under landsgjennomsnittet med 25 %. I treårsperioden ligger Herøy kommune 75 % over landsgjennomsnittet. Bolig Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Totalt Figur 19 - Boliger etter bygningstype (Tall fra SSB bygd på matrikkelen) Det har de siste årene vært gjennomført et oppryddingsarbeid i Matrikkelen. Dette, sammen med økt boligbygging, har ført til at det totale antallet boliger i kommunen har økt de siste årene. Nasjonale prøver i lesing 9. trinn (Gjennomsnitt for skoleårene 2011/ /14) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 17, ,7 21, , , , , , ,8 18, , ,4 3, ,7 4, Herøy Nordland Nasjonalt MN5 MN4 MN3 MN2 MN1 Figur 20 Utviklingen av antall fritidsbygninger i Herøy i perioden , hentet fra SSB (Tall bygd på matrikkelen) Den voldsomme økningen i fritidsboliger fra 2010 til 2011 skyldes i stor grad rydding i matrikkelen. 16

17 Boligomsetning og pris Boligomsetningen i Herøy har vært relativt stabilt fra 2008 og fram til i dag med et gjennomsnitt på 19 boliger i året. Det har likevel vært en relativt stor forskjell de to siste årene, der omsetningen falt med 40 % fra 2012 til I HALD-sammenheng har det vært en merkbar økning i boligomsetning fra 2010 til 2011 på 10 %. Dette omsetningsnivået har holdt videre i perioden Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna HALD Figur 21 - Omsetning av boligeiendommer i HALD-regionen Det er en nær sammenheng mellom prisutviklingen i Alstahaug og den gjennomsnittlige prisutviklingen i HALD-regionen. Årsaken til dette er selvfølgelig at størstedelen av boligomsetninger skjer i denne kommunen (65 % i 2013). Den gjennomsnittlige kjøpesummen for boligeiendommer i HALD har hatt en bra stigning i perioden 2008 og fram til i dag, men har flatet ut og gått svakt ned i I denne perioden økte gjennomsnittlig kjøpesum fra 1,1 mill i 2008 til et gjennomsnitt på 1,7 mill i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig prisstigning på ca. 40 % i denne femårs-perioden. 100 % 90 % Nasjonale prøver i regning 8. trinn (Gjennomsnitt for skoleårene 2011/ /14) 8, , ,9 80 % 70 % 18, ,9 20, % MN5 50 % 47, , MN4 MN3 40 % 30 % MN2 MN1 20 % 21,6 22, , % 0 % 7,2 3, , Herøy Nordland Nasjonalt Figur 22 - Prisutvikling ved salg av boligeiendommer i HALD. 17

18 Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna HALD Figur 23 - Omsetning av fritidseiendommer i HALD-regionen Omsetningen av fritidseiendommer var relativt stabil i HALD-regionen i perioden , men har vist en økning fra 2010 til 2013 på ca. 30 %. Det er en markert forskjell i omsetning av fritidsboliger i Alstahaug og de omliggende kommunene. 100 % Nasjonale prøver i engelsk 5. trinn (Gjennomsnitt for skoleårene 2011/ /14) 90 % 19,7 24,6 80 % 37, % 60 % 50 % 46, , MN3 MN2 40 % 40, MN1 30 % 20 % 10 % 22,8 34, , % Herøy Nordland Nasjonalt Figur 24 Prisutvikling ved salg av fritidseiendommer i HALD-regionen i perioden Prisnivået på fritidsboliger har samlet sett vært jevnt stigende i HALD-regionen i perioden fra 2008 (snittpris på ) til 2013 (snittpris på rundt ). Det var en formidabel økning i den gjennomsnittlige omsetningsprisen for fritidseiendommer i Herøy i perioden Dette normaliserte seg igjen i 2011 og 2012, og økte videre i 2013, og ligger da på ca

19 Arbeids- og næringsliv Figur 25 - Antall sysselsatte med bosted i Herøy per 4. kvartal fordelt på næringstyper: Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Sum regionen I perioden fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2010 stabiliserte antall sysselsatte i Herøy kommune seg på rundt 800 personer. I løpet av 2011 økte antall sysselsatte i Herøy med 47 personer, som tilsvarer en økning på 6 %. Dette nivået ble videreført i De største sektorene i Herøy er offentlig sektor med 256 personer, deretter kommer industri med 154 personer og på tredje plass primærnæringer med 128 personer Sektorene som har vært mest i endring i femårsperioden fra er forretningsmessig tjenesteyting som har økt med 36 personer (økning på 327 %), og bygge- og anleggsvirksomhet som har økt med 12 personer (økning på 27 %). I HALD-regionen har sysselsettingen samlet sett vært stabil i perioden med en oppgang på 42 personer fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2012 (en økning på 0,7 %). Hvis vi ser på den enkelte kommune hadde Alstahaug en nedgang i sysselsettingen på 4 personer (en nedgang på 0,1 %), Leirfjord hadde en økning på 23 personer (en økning på 2,3 %) og en nedgang i sysselsettingen i Dønna med 35 personer (som tilsvarer en nedgang på 5,0 % i perioden ). 19

20 Årsverk/personer Figur 26 - Sysselsetting og pendling i Herøy kommune per 4. kvartal Sysselsatte personer bosatt i kommunen pendler inn i kommunen pendler ut av kommunen arbeider i kommunen Andelen av personer som arbeider i Herøy og pendler inn har vært stabil i hele perioden , og har ligget på rundt 16 %. Andelen av sysselsatte personer bosatt i Herøy som pendler ut har gått svakt ned i den samme perioden, fra 19 % i 2009 til 16 % i ,18 Chart Title , , Figur 27 Andel av sysselsatte som er bosatt i kommunen og som pendler ut per 4. kvartal. Andelen av innbyggere i Herøy som pendler ut av kommunen har vært svakt nedadgående i perioden , men ser nå ut til å ha stabilisert seg på rundt 16 %. Kommunikasjonsmønster og muligheter er viktige for å knytte HALD-regionen til ett felles bolig- og arbeidsmarked. Statistikken viser at andelen pendlere i Herøy er lavt (16 %), og er på samme nivå som Alstahaug kommune. I Dønna kommune er andelen pendlere dobbelt så stor som i Herøy (32 %), og i Leirfjord er andelen pendlere på hele 45 %. Andelen pendlere i Herøy er også lav i Helgelandsmålstokk. De eneste kommunene med lavere utpendling enn Herøy på Helgeland, er Alstahaug (15 %), Vefsn (10 %), Træna (10 %) og Rana (7 %). Dette gir et tydelig signal om at kommunikasjonsmulighetene i denne perioden har vært svakere for Herøy enn resten av HALD-regionen. 20

21 år år år år år år <20 år Figur 28 Andel av sysselsatte som har arbeid i kommunen og som pendler inn i kommunen. I figur 28 ser vi på andelen av arbeidstakere som arbeider i kommunen og som pendler inn. For Herøy sin del har andelen av arbeidstakere som jobber i Herøy hatt en svak økning i midten av perioden , men er i 2011 nede på samme nivå som i I 2012 har det vært en svak økning igjen. I HALD-regionen er det Leirfjord, sammen med Alstahaug som har den største andelen av innpendling. Her ligger andelen på rundt 20 % for begge kommuner. Den største økningen i perioden har likevel Dønna kommune, der andelen av arbeidstakerne i kommunen som pendler inn økte fra 8 til 14 % i perioden 2008 til I 2012 gikk andelen innpendling nedover igjen, og ligger nå på 12 %. 21

22 % % Utdanning Fraværsprosent Egenmeldt Sykemeldt Langtidsfravær Kortidsfravær Figur 29 Andelen av befolkningen 16 år og oppover som har utdanning på videregående nivå eller høyere i Herøy kommune har et lavere utdanningsnivå blant kommunens innbyggere som er 16 år eller eldre enn regionen og landet for øvrig. I 4. kvartal 2012 var det rundt 56 % av kommunens innbyggere som hadde utdanning på videregående nivå eller høyere. Til sammenligning har 67 % av innbyggerne i aldersgruppen fra 16 år og oppover, videregående utdanning eller høyere i Alstahaug kommune. For Norge som helhet er det 72 % av befolkningen fra 16 år og oppover som har utdanning på videregående nivå eller høyere Herøy KG03 Nordland Landet Figur 30 Andelen av befolkningen 16 år og oppover som har utdanning på høgskole eller universitetsnivå i

23 Kr Andelen av befolkningen i Herøy som har høgskole- eller universitetsutdanning har over tid vært lavt i Herøy. Dette har sammenheng med behovene til næringslivet i kommunen, og påvirkes også i noen grad av at det er en stor andel eldre i kommunen. Andelen av Herøy befolkning med høgskole- eller universitetsutdanning ligger på 15 %, landsgjennomsnittet er 30 % Herøy KG03 Nordland Landet Figur 29 Andelen av befolkningen år og oppover som har utdanning på videregående nivå eller høyere i Ser vi derimot på utdanningsnivået til aldersgruppen år, så kommer det fram et noe annet bilde. I denne gruppen har 81 % av befolkningen i Herøy utdanning på videregående nivå eller høyere. Dette er høyest i HALD-regionen. Årsaken til dette er at det er en svært liten andel av denne aldersgruppen i Herøy som bare har grunnskoleutdanning. Andelen av aldersgruppen år som bare har utdanning på grunnskolenivå har blitt halvert i Herøy på 10 år. (I 2001 hadde 37 % av denne aldergruppen grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. I 2012 var dette redusert til 20 %). 23

24 Figur 29 Andelen av befolkningen år og oppover som har utdanning på høgskole eller universitetsnivå i Dønna kommune har som den eneste i HALD-regionen, hatt et synkende utdanningsnivå de senere årene, og har nå den laveste andelen av befolkningen mellom år med universitets- eller høgskoleutdanning i regionen. For Herøy kommune sitt vedkommende har det vært en positiv utvikling i perioden fra 2008 til I 2008 var det 21 % av befolkningen mellom år som hadde høgskole- eller universitetsutdanning. I 2012 er andelen økt til 31 %. Den kommunen i HALD-regionen som har hatt den sterkeste utviklingen på dette området, er Leirfjord kommune, der andelen av befolkningen mellom år med høgskole- eller universitetsutdanning økte fra 24 % i 2008 til 39 % i 2012, og har passert Alstahaug kommune, der andelen av befolkningen i alderen år med høgskole- eller universitetsutdanning ligger på 38 %. 24

25 Arbeidsledighet Figur 31 Gjennomsnittlig arbeidsløshet over året i prosent i perioden Herøy kommune har over tid hatt et høyere nivå på arbeidsledigheten enn regionen for øvrig, og de siste årene har den vært noe stigende og gått opp fra 2,9 % i 2008 til 4,1 % i I 2012 flatet arbeidsledigheten ut på 4,0 %, dette til tross for optimisme og stigende befolkningstall i samme periode. I 2013 stiger den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i Herøy til 6,5 %, som er det høyeste som har vært målt i perioden I landssammenheng lå Herøy på 5. plass i forhold verste arbeidsløshet i 2013, kun slått av Båtsfjord (7,9 %), Gamvik (7,3%), Vardø (7,1 %) og Værøy (6,9 %) Til sammenligning lå Alstahaug på 99. plass (2,9 %), Dønna på 234. plass (2,2 %) og Leirfjord 36. plass (3,7 %). 25

26 SAMFUNN Herøy et hav av muligheter Herøy kommunestyre har igangsatt en meget grundig prosess med å utvikle en ny kommuneplan. Dette vil være politikernes og administrasjonens strategiske styringsdokument. Dokumentet er politikernes mål og tiltaksplan for de nærmeste 4-12 årene. Dette har gjerne utgangspunkt i de politiske programmene politikerne har gått til valg på. Vi får derfor en hovedrevisjon av kommuneplanen hvert 4. år. Kommunestyret har vedtatt en visjon for kommunen: Herøy et hav av muligheter. Kommunestyret har videre vedtatt at kommunen skal ha to hovedsatsingsområder: 1. Næringsutvikling 2. Økt bosetting Det utarbeides kommunedelplaner for hovedsatsingsområdene. Det utvikles parallelt en helt ny arealplan for kommunen. Kommunestyret har videre vedtatt at det skal utarbeides sektorplaner for: - Helse, sosial og omsorg - Oppvekst og kultur - Effektiv forvaltning Prioriteringene i kommunedelplanene og sektorplanene danner grunnlaget for prioriteringene i økonomiplanen. Kommunestyret har i tillegg til visjonen vedtatt hovedmål og delmål i de enkelte planene og lagt grunnlaget for de arealpolitiske retningslinjene i arealplanen. Kommuneplanarbeidet ledes av styringsgrupper nedsatt av kommunestyret for den enkelte plan. Samfunnsdelen, med delplaner, ble ferdigstilt fra de politiske arbeidsgruppene i løpet av 2013, og vil bli endelig politisk behandlet i løpet av

27 BRUKER Kommunen er den desidert største produsenten av velferdstjenester. Den største utfordringen kommunen har som tjenesteprodusent, er avstander mellom egen tilgjengelig kapasitet og innbyggernes forventninger til tjenestetilbudet. Kommunens befolkningsstruktur og folketall er i stor forandring. Det vil kunne bety endringer i etterspørselen etter tjenester vi har i dag, men også etterspørsel etter nye tjenester. Dette må også sees i sammenheng med kommunens økonomiske handlingsrom og utfordringer med hensyn til å rekruttere personer med riktig kompetanse. Kommunen har også fremtidige utfordringer i forhold til en stadig eldre befolkning og behovene som kommer med eldrebølgen i et perspektiv på år. I henhold til sektorplan for en effektiv forvaltning skal kommunen gjennomføre brukerundersøkelser minst annethvert år innenfor skole, barnehage, pleie- og omsorg, sosialtjeneste, barnevern og byggesak. Kommunen har i dette arbeidet tatt i bruk nettbaserte undersøkelser utarbeidet av KS. Barnehage og skole er pålagt å gjennomføre undersøkelser årlig gjennom system for vurdering og oppfølging av barnehager og skoler i Herøy, som ble vedtatt av kommunestyret den i sak 16/07. I tillegg til dette er skolen pliktig gjennom opplæringsloven til å gjennomføre Elevundersøkelsen som er en kartlegging av elevenes læringsmiljø. Skolen må også gjennomføre kartleggingstester av elevene på ulike trinn og fag. Disse er sammenlignbare med andre kommuner og skoler. Kvalitet I 2013 ble følgende spørreundersøkelser gjennomført: Brukerundersøkelse i kommunal barnehage Brukerundersøkelse psykisk helse Elevundersøkelsen I tillegg gjennomføres følgende obligatoriske kartlegginger: Nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning, og nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i engelsk. Skriftlig og muntlig eksamen på 10. trinn 27

28 Spørreundersøkelse i barnehagen foreldre/foresatte Brukerundersøkelsen ble sist gjennomført høsten Undersøkelsen består av 31 spørsmål som foreldre/foresatte skal gi en karakter fra 1 6, eller vet ikke, der 6 er best. I 2013 var det 94 % av foreldrene som besvarte undersøkelsen. Snitt Herøy Snitt Norge Resultat for brukerne 5,5 5,0 Trivsel 5,5 5,2 Brukermedvirkning 5,3 4,7 Respektfull behandling 5,6 5,3 Tilgjengelighet 5,7 5,4 Informasjon 5,3 4,7 Fysisk miljø 5,1 4,6 Helhetsvurdering 5,6 5,2 Snitt totalt 5,5 5,0 Figur 32 - Gjennomsnittlig brukertilfredshet i kommunal barnehage i Herøy per dimensjon høsten 2013 sammenlignet med landsgjennomsnittet.. Samlet sett har Herøy barnehage et positivt resultat, der barnehagen kommer ut bedre enn landsgjennomsnittet på samtlige dimensjoner for brukertilfredshet Svarprosent 40 % 49 % 35 % 82 % 94 % Resultat for brukerne 5,0 4,5 4,9 5,4 5,5 Trivsel 5,2 4,8 5,0 5,5 5,5 Brukermedvirkning 4,5 4,1 4,4 5,2 5,3 Respektfull behandling 5,2 4,8 5,1 5,7 5,6 Tilgjengelighet 5,6 5,4 5,4 5,6 5,7 Informasjon 4,5 4,0 4,6 5,4 5,3 Fysisk miljø 4,1 4,3 4,8 4,9 5,1 Helhetsvurdering 5,1 4,5 4,7 5,5 5,6 Snitt totalt 4,9 4,6 4,9 5,4 5,5 Figur 33 Gjennomsnittlig brukertilfredshet i Herøy per dimensjon i perioden Dersom vi sammenligner resultatet i 2009 med resultatet fra 2008 ser vi at vi har en nedgang for alle dimensjoner. Dette kan skyldes at det var andre året vi gjennomførte undersøkelsen. Det å gjennomføre en slik brukerundersøkelse skaper en forventning om at kommunen tar tak i de tingene som kommunen får tilbakemeldinger om. Dersom tiltakene ikke står i stil med forventningene kan resultatet bli en hardere dom ved neste korsvei. I 2011 har bildet igjen endret seg i positiv retning, og i 2012 forsetter denne positive trenden. I 2013 har vi den høyeste svarprosenten noensinne med 95 %. Resultatene på brukerundersøkelsen er også meget gode for Herøy barnehage, som får det beste resultatet på brukerundersøkelsen siden vi startet med å gjennomføre denne. 28

29 Brukerundersøkelse psykisk helse Brukerundersøkelsen innen psykisk helse har blitt gjennomført to ganger så langt, i 2007 og i Deltakelsen har vært noe lav. Det var 10 av 30 påmeldte som svarte i 2007, dette gir en deltakerandel på 33 %. I gjennomføringen i 2013 var det 9 av 26 påmeldte som deltok, som gir en deltakerandel på 35 %. De lave deltakertallene gjør at feilmarginen i undersøkelsen kan være høy. Det vil derfor være viktig å være forsiktig i tolkningen av resultatene. I 2013 fikk vi følgende resultat fra undersøkelsen: Snitt Herøy Snitt Norge Deltakelse 9 av 26 (35 %) - Tilgjengelighet 3,8 3,6 Informasjon 3,3 3,1 Personalets kompetanse 4,0 3,6 Samarbeid med andre tjenester 3,2 3,6 Brukermedvirkning 3,4 3,4 Respektfull behandling 4,0 3,8 Resultat for brukeren 3,5 3,4 Helhetsvurdering 4,0 3,6 Snitt totalt 3,7 3,5 Brukerundersøkelsen innen psykisk helse i 2013, viser resultater som ligger på landsgjennomsnittet eller bedre for de fleste spørsmålsgruppene. Unntaket er dimensjonen «Samarbeid med andre tjenester», som ligger 0,4 poeng under landsgjennomsnittet. Resultatet på dette området har likevel hatt en positiv utvikling siden forrige undersøkelse ble gjennomført i 2007, da var resultatet for dimensjonen «Samarbeid med andre tjenester» 2,8. Sammenligning av resultatene fra brukerundersøkelsene i 2007og 2013: Deltakelse 10 av 30 (33 %) 9 av 26 (35 %) Tilgjengelighet - 3,8 Informasjon 3,4 3,3 Personalets kompetanse 4,0 4,0 Samarbeid med andre tjenester 2,8 3,2 Brukermedvirkning 3,8 3,4 Respektfull behandling 3,9 4,0 Resultat for brukeren 3,2 3,5 Helhetsvurdering 3,9 4,0 Snitt totalt 3,6 3,7 Det har vært en positiv utvikling i resultatet fra brukerundersøkelsen på dimensjonen «Resultat for brukeren», som gikk opp med 0,3 poeng. Dimensjonen «Brukermedvirkning» har derimot hatt en negativ utvikling med en nedgang på 0,4 poeng. 29

30 Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en obligatorisk årlig spørreundersøkelse blant elever på 7. og 10. trinn i Norge. Da vi har små kull i Herøy har vi valgt å gjennomføre undersøkelsen hvert år blant alle elevene fra 5. til 10 trinn. I 2013 endret Utdanningsdirektoratet både innholdet og gjennomføringstidspunktet for Elevundersøkelsen. Der den obligatoriske undersøkelsen tidligere ble gjennomført om våren, er den nå flyttet til høsten fra og med skoleåret 2013/14. Dette har ført til at Elevundersøkelsen ble gjennomført to ganger på et kalenderår ved Herøy skole. Skalaen på undersøkelsen er 1-5, der høy verdi betyr et positivt resultat. De ulike spørsmålene i undersøkelsen samles i kategorier. Gjennomsnittsresultatet for en slik kategori kalles en indeks, og er det som presenteres i denne oversikten. Figur 34 Elevundersøkelsen høsten 2013 (61 elever fra trinn deltok) Indeks Herøy Nasjonalt Trivsel 4,0 4,3 Støtte fra lærer 3,9 4,1 Støtte hjemmefra 4,0 4,0 Faglige utfordringer 4,0 4,1 Vurdering for læring 3,5 3,5 Læringskultur 3,0 3,6 Mestring 3,9 4,0 Motivasjon 3,5 3,8 Elevdemokrati og medvirkning 3,5 3,5 Felles regler 4,0 4,0 Mobbing på skolen 4,6 4,8 Krenkelser 4,3 4,6 Utdanning og yrkesveiledning 3,8 3,6 Praktisk opplæring 2,7 2,9 Variert opplæring 3,4 3,4 Relevant opplæring 3,5 3,6 Innsats 4,0 4,1 I hovedsak avviker ikke indeksene for Herøy skole i særlig grad fra landsgjennomsnittet, men ett unntak: Herøy skole ligger 0,6 poeng under landsgjennomsnittet på indeksen «Læringskultur». Årsaken til dette er at elevene har gitt lav score på spørsmålet om det er god arbeidsro i timene. 30

31 Indeks Deltakere V V V V V V V Trivsel 4,0 4,0 4,3 4,1 4,2 4,2 4,2 Faglige utfordringer 3,9 4,0 4,3 4,2 4,2 4,0 4,2 Mobbing på skolen 4,6 4,5 4,8 4,7 4,6 4,5 4,6 Sosial trivsel 4,3 4,3 4,5 4,3 4,4 4,3 4,5 Motivasjon 3,8 3,8 4,0 4,0 4,0 4,0 4,2 Elevdemokrati 3,8 3,3 4,0 3,6 3,7 3,8 3,8 Trivsel med lærerne 3,7 3,7 4,0 3,8 4,0 4,0 4,3 Faglig veiledning 3,6 3,5 3,9 3,6 3,4 3,5 3,8 Fysisk læringsmiljø 3,0 3,1 3,3 2,9 3,0 3,2 3,2 Medbestemmelse 2,1 2,3 2,5 2,5 2,6 2,6 2,7 Karriéreveiledning 3,4 3,6 4,0 4,2 3,8 3,9 3,9 Kunnskap om mål og krav 3,6 3,8 4,0 4,1 4,1 4,0 4,2 Figur 35- Utvikling av resultatene på Elevundersøkelsen ved Herøy skole i perioden Hvis vi ser på utviklingen av resultatene på Elevundersøkelsen over tid, så ser vi at det er fire indekser som har hatt en positiv utvikling fra 2007 og fram til i dag, og der et «Trivsel med lærerne» (+0,6 poeng), «Medbestemmelse» (+ 0,6 poeng), «Karriéreveiledning» (+0,5 poeng) og «Kunnskap om mål og krav (+0,6 poeng). Nasjonale prøver Elevtallet i Herøy er så lite at det ikke er mulig å få et representativt utvalg med ett årskull. Vi har derfor vektet sammen resultatene fra de tre siste årene får å få et bredere elevgrunnlag å se på. Figur 36 Gjennomsnittsresultat på nasjonale prøver for 5. trinn i lesing for skoleårene 2011/ /14. Ut fra resultatene deles elevene som gjennomfører nasjonale prøver inn i tre ulike mestringsnivå, der 1 er dårligst og 3 er best. Elever med resultater på mestringsnivå 1 blir ansett å være i en kritisk sone, der man bør vurdere om det skal settes inn ekstra tiltak. Nasjonale prøver i den formen som brukes i dag, har eksistert siden 2009, det er derfor et begrenset statistisk materiale som foreligger. Herøy har hatt noe variert resultat i løpet av denne perioden. 31

32 Samlet sett for de tre siste årene har 5. klassingene i Herøy levert et godt resultat. Mer enn hver tredje elev var på mestringsnivå 3 i lesing. Andelen av elevene som er på mestringsnivå 1 er lavere enn både landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Nordland fylkeskommune. Figur 37 - Gjennomsnittsresultat på nasjonale prøver for 8. trinn i lesing for skoleårene 2011/ /14. På 8. og 9. trinn deles elevene inn i fem ulike mestringsnivå, der 1 er dårligst og 5 best. Her er elever på mestringsnivå 1 og 2 ansett for å være i kritisk sone for vurdering om det må settes inn ekstra tiltak. I løpet av de tre siste skoleårene har ingen elever på 8. trinn vært på mestringsnivå 1 i lesing. Dette er meget bra. Andelen av elevene på 8. trinn som er på mestringsnivå 4 og 5 i lesing er omtrent som landsgjennomsnittet. Nasjonale prøver på 9. trinn er identiske med prøvene som gjennomføres på 8. trinn. Dette gir mulighet for å se på den faglige utviklingen til hver enkelt elev. Dette bør også gjenspeile seg i forhold til den samlede elevgruppen. Nasjonale prøver for 9. trinn ble innført skoleåret 2010/11. Hvis vi ser på gjennomsnittsresultatene på 8. trinn og 9. trinn de siste tre skoleårene, ser vi klart at det har vært en utvikling. Andelen elever på mestringsnivå 4 og 5 øker fra 31 % på 8. trinn til 44 % på 9. trinn. Dette er likevel under landsgjennomsnittet der 48 % av elevene er på mestringsnivå 4 og 5. 32

33 Figur 38 Gjennomsnittsresultat på nasjonale prøver for 5. trinn i regning for skoleårene 2011/ /14. Mestringsnivåene i nasjonale prøver i regning deles inn i tre kategorier på samme måte som prøvene i lesing. Andelen elever på mestringsnivå 1 hos oss er omtrent på samme nivå som landsgjennomsnittet. Andelen elever på mestringsnivå 3 er høyere enn både gjennomsnittet for Nordland fylkeskommune og landet for øvrig. Figur 39 Gjennomsnittsresultat på nasjonale prøver for 8. og 9. trinn i regning for skoleårene 2011/ /14. Resultater over tid viser at vi ikke har fått så stor andel av elevene på 8. trinn opp på mestringsnivå 4 og 5 i regning, som vi burde. Andelen elever på mestringsnivå 1 og 2 på 9. trinn er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. 33

34 Figur 40 Gjennomsnittsresultat på nasjonale prøver for 5. trinn i engelsk for skoleårene 2011/ /14. Resultatene fra nasjonale prøver i engelsk for 5. trinn deles inn i tre mestringsnivå der 1 er lavest og 3 er høyest. Elever som er på mestringsnivå 1 anses å være i en risikosone, der det bør vurderes om det bør settes in ekstratiltak. Elevene på 5. trinn ved Herøy skole har over tid gjort det godt på nasjonale prøver i engelsk. Vi har en høyere andel på mestringsnivå 3 enn landsgjennomsnittet, og en lav andel elever på mestringsnivå 1. Figur 41 Gjennomsnittsresultat på nasjonale prøver for 8. trinn i engelsk for skoleårene 2011/ /14. Resultatene på nasjonale prøver i engelsk deles inn i fem ulike mestringsnivå, der 1 er dårligst og 5 best. Her er elever på mestringsnivå 1 og 2 ansett for å være i kritisk sone for vurdering om det må settes inn ekstra tiltak. Resultatene på nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn de tre siste skoleårene har samlet sett vært omtrent som landsgjennomsnittet. 34

35 Eksamen Eksamen bedømmes etter en karakterskala fra 1 til 6, der beste karakter er 6. Læreplanverket for skolen angir følgende tolkning av karakterskalaen: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Herøy Nordland Hele landet Skoleår Matematikk Engelsk Norsk Matematikk Engelsk Norsk Matematikk Engelsk Norsk 2001/02 3,7 3,4 3,5 3,7 3,4 3,5 3,6 2002/03 2,5 3,2 3,5 3,7 3,3 3,5 3,6 2003/04 3,2 3,2 3,6 3,7 3,2 3,6 3,7 2004/05 2,8 3,0 3,5 3,6 3,1 3,6 3,6 2005/06 2,9 3,8 3,0 3,6 3,7 3,1 3,6 3,6 2006/07 3,2 3,0 3,6 3,8 3,1 3,6 3,7 2007/08 3,5 3,0 3,6 3,5 3,2 3,7 3,4 2008/09 3,8 4,1 3,3 3,7 3,4 3,4 3,8 3,4 2009/10 2,7 3,7 3,0 3,7 3,5 3,2 3,8 3,6 2010/11 3,8 3,6 3,0 3,6 3,7 3,1 3,8 3,6 2011/12 3,2 2,7 2,9 3,6 3,5 3,1 3,8 3,4 2012/13 3,1 2,8 3,7 3,3 3,1 3,8 3,4 snitt 3,0 3,7 3,3 3,1 3,6 3,6 3,2 3,7 3,6 3,3 3,4 3,5 Figur 42 Eksamensresultat i norsk, engelsk og matematikk skriftlig for Herøy kommune i perioden , sammenlignet med gjennomsnittet for Nordland og landsgjennomsnittet. Fargen angir et resultat som er 0,5 karakterpoeng eller mer over landsgjennomsnittet Fargen angir et resultat som er 0,5 karakterpoeng eller mer under landsgjennomsnittet I perioden har det vært seks kull som har vært opp til eksamen i matematikk skriftlig. Av disse har to av kullene hatt et resultat som lå over landsgjennomsnittet. Ser vi alle resultatene under ett ligger gjennomsnittsresultatet for Herøy på karakteren 3,0 i perioden , mot landsgjennomsnittet på 3,2. Herøy har også vært opp til eksamen i skriftlig engelsk seks ganger i løpet av perioden Vi har hatt to kull med resultat over landsgjennomsnittet, to kull som lå under og to kull som lå likt med landsgjennomsnittet. Ser vi hele perioden under ett, har elevene i Herøy prestert på samme nivå som landsgjennomsnittet. Herøy kommune har i perioden hatt fem kull som har vært opp i skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Her har vi to kull som lå omtrent på landsgjennomsnittet, og tre som lå under landsgjennomsnittet. To av resultatene lå 0,5 poeng eller mer under landsgjennomsnittet. Ser vi hele perioden under ett presterer Herøy-elevene noe dårligere (gjennomsnittskarakter 3,3) enn landsgjennomsnittet (som har en gjennomsnittskarakter på 3,6). 35

36 Informasjon Herøyfjerdingen tok i april/mai 2013 i bruk en ny teknisk løsning. Dette er den sammen løsningen som brukes på kommunens nettsider. Det ble gjennomført et større arbeid med endring av layout og design, og den nye løsningen har, etter å ha løst en del innkjøringsproblemer, fungert godt. Av nye ting som er innført er månedlig bildekonkurranse der leserne sender inn bilder som samtidig kan gjenbrukes. Denne konkurransen har vist seg å være populær blant våre lesere. Herøyfjerdingen har nå 14 faste annonsører, men det er også to til som det jobbes med å få avtale med i løpet av våren

37 ORGANISASJON 37

38 Herøy kommune organiserer tjenester for kommunens innbyggere fra vugge til grav. Dette krever etter forholdene en kompleks organisasjon sammensatt av svært mange fagområder. Vi har valgt å organisere tjenestene innenfor driftsenheter og fagenheter. Fra er ledelsen organisert i kun to nivå. Øverst sitter rådmannen med tre kommunalledere i stab. Direkte under rådmannens og hans stab sitter enhetslederne (lederne av driftsenhetene). Lederne av fagenhetene er knyttet opp mot en av kommunallederne. Rådmannen, kommunallederne og driftsenhetslederne utgjør kommunens ledergruppe. Ledergruppen møtes ca. en gang pr. måned. Ledergruppen drøfter alle større og prinsipielle saker før de besluttes eller legges fram til politisk behandling. Den største og viktigste saken i løpet av året er innstillingen til budsjett og økonomiplan. Ledergruppen drøfter samlet prioritering mellom enhetene ut fra den rammen som tilrettelegges av sentrale myndigheter. Ledergruppens konklusjon er noe alle enhetsledere står bak og blir dermed rådmannens innstilling til politiske organer. Enhetslederne avgir økonomisk rapport en gang i måneden. Det er en nær kontakt mellom rådmannens stab og hans enhetsledere. Dette betyr at den strategiske ledelsen kommer nærmere utøvende drift. Dette er positivt i begge retninger. I sin daglige ledelse har enhetslederne delegert alt ansvar og myndighet fra rådmannen. Dette gjelder spesielt økonomi og personalledelse innenfor egen enhet. Tidligere hadde vi et ledernivå til, etatssjefene, mellom rådmannen og enhetslederne. Enhetslederne føler større press etter å ha fått ansvar for eget budsjett og personal. Rådmannen får også flere å forholde seg til. Fordelen er mer direkte linjer som gir bedre oversikt i begge retninger og større effektivitet i lederrollen. Den nye organisasjonsmodellen er også ca. kr billigere pr. år enn 3-nivåmodellen.

39 Justering av retningslinjer Permisjonsreglement, retningslinjer for fleksitid, lønnspolitiske retningslinjer, delegasjonsreglement og en del andre retningslinjer er justert i henhold til ny styringsmodell. Alle reglement ligger til enhver tid oppdatert på kommunens nettside (www.heroyno.kommune.no). Kompetanseutvikling Ledergruppa Høsten 2013 ble det gjennomført et lederutviklingsprogram over tre dager for alle lederne i kommunen i regi av Nordnorsk lederutvikling, med fokus på relasjonsbasert ledelse. Herøy barnehage I september 2013 fikk alle ansatte i barnehagen et to-dagers innføringskurs i LP-modellen. LP-modellen i barnehager er en strategi som skal bidra til å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. De ansatte i barnehagen skal gjennom arbeidet med LP-modellen utvikle kompetanse i kartlegging og analyse av viktige miljøfaktorer i barnehagen, og på dette grunnlaget utvikle sin kompetanse til å forstå og håndtere ulike pedagogiske utfordringer relatert til enkeltbarn og grupper. En ansatt i barnehagen har i løpet av 2013 fullført en videreutdanning i spesialpedagogikk med 60 studiepoeng. 39

40 Herøy skole Herøy skole gjennomførte et to-dagers innføringskurs i LP-modellen for alle ansatte høsten LP-modellen har som mål å utvikle gode læringsmiljø for alle. Lærerne samarbeider i grupper på tvers av trinn etter spesielle prinsipper, og alle lærerne på skolen deltar. Hensikten med dette er å skape et læringsmiljø som gir gode betingelser for sosial og skolefaglig læring uavhengig av elevenes forutsetninger Omsorgstjenesten I løpet av 2013 har til sammen 11 ansatte i Hjemmetjenesten gjennomført Demensomsorgens ABC. I tillegg til dette har de også gjennomført et kurs i basiskompetanse innen data, lovverk og holdningsarbeid. To ansatte i Hjemmetjenesten startet høsten 2013 med desentralisert sykepleierutdanning, og to sykepleiere har startet opp på en videreutdanning i helsepedagogikk. NAV Herøy En ansatt ved NAV Herøy har i løpet av 2013 tatt videreutdanning i yrkesfaglig veiledning. Teknisk enhet Teknisk enhet ble i samsvar med planen, nedlagt per 1. mai I hovedsak har kompetansehevingen i enheten vært rettet mot internopplæring av de ansatte ved Teknisk servicekontor for å gjøre dem klare til å ta over nye oppgaver. Utvikling SLH-prosjektet Herøy kommune har fra og med høsten 2013 satt i gang et tre-årig utviklingsprosjekt i barnehage og skole i kommune. Prosjektet er hjemlet i Kommunestyrets vedtak i sak 37/12, der administrasjonen blir oppfordret til å sette i gang et pilotprosjekt for å løse utfordringer i læringsmiljøet, og forebygge frafall i videregående opplæring. Fra og med 1.september 2013 var organiseringen av prosjektet klart. På Herøy skole er det 5 LP-grupper med hver sin leder. Disse gruppene blir fulgt opp og veiledet av Monica Meisfjordskar fra RKK Ytre Helgeland. I Herøy barnehage er det to LP-grupper med hver sin leder, som følges opp og veiledes av Anne Karin Kvitnes fra PPT Ytre Helgeland. I juni 2013 var enhetsledere og kommunalleder 2 på todagers opplæring i Trondheim i regi av Læringsmiljøsenteret. Alle ansatte i skole og barnehage hadde to kompetansedager i september 2013 der de fikk en innføring i LP-modellen. Den 3. januar fikk alle ansatte en fagdag med Arne Tveit fra Midtnorsk kompetansesenter, som gikk på klasse- og gruppeledelse. Læringsmiljøsenteret har gjennomført en veiledningsrunde med veilederne fra PPT og RKK og alle lederne av LPgrupper i desember Utviklingsarbeidet er kommet godt i gang, og tilbakemeldinger fra ledere og ansatte er positive. 40

41 Undervisningssykehjemmet Gjennom Utviklingssenteret for sykehjem i Nordland har Herøy sykehjem deltatt i flere prosjekter. I 2013 startet prosjektet «Sikker legemiddelbehandling i sykehjem». Målet med prosjektet er å sikre en forsvarlig og trygg bruk av legemidler i sykehjem. Et læringsnettverk mellom tilsynslege, farmasøyt og sykepleier er etablert i alle HALD-kommunene. Ved Herøy sykehjem er vi godt i gang. Prosjektet er etablert og implementert i ordinær drift i form av nye rutiner og prosedyrer for legemiddelgjennomgang. Utviklingssenteret for sykehjem i Nordland har hatt stort fokus på fagutvikling innen ernæring med særlig vekt på underernæring. Herøy sykehjem har etablert ernæringsnettverk på tvers av avdelingene. Vi har oppnådd identifisering av underernæring, økt fokus på beriking av mat, fokus på miljøet, endret måltids tider og fått bedre sykepleier dokumentasjon gjennom etablering av ernæringsjournaler. Utviklingssenteret har utarbeidet et faghefte og opplærings DVD. Intensjonen har vært å spre kunnskap om underernæring å stimulere til fagutviklingsprosjekt. I 2013 hadde kokkene i HALD- kommunene et ønske om og videreføre ernæringsarbeidet med en oppskriftsbok med tradisjonsmat fra Helgeland. Der ernæringsinnholdet kvalitetssikres i forhold til satte normer for institusjonsmat. Prosjektet er igangsatt og boken lanseres høsten Som et ledd i samarbeidet med utviklingssenteret for sykehjem i Nordland ble Humørsprederne, elever i 5 klasse ved Herøy skole, forspurt om og delta sammen med sykehjemmene i HALD om utarbeidelse av en undervisnings-dvd, med tittelen «Mennesker lever ikke av brød alene - aktiv omsorg med vekt på åndelige behov». Humørsprederne har fått beboerne og deres pårørende til å fortelle om livet sitt, og laget minnebøker med tekster og bilder med utgangspunkt i det levde livet. Filmen skal gi ansatte innenfor helsevesen og eldreomsorg, økt kompetanse når det gjelder åndelig omsorg, og være til hjelp for pårørende og andre som omgås eldre mennesker. 41

42 MEDARBEIDERE Figur 43 Utvikling av antall årsverk i Herøy kommune i perioden I 2013 hadde Herøy kommune ansatt 140 årsverk i faste stillinger. Dette er en oppgang på 1,7 årsverk i forhold til Bemanningen har gått ned i kommunen med 5,2 årsverk siden Figur 44 Kjønnsfordeling blant kommunalt ansatt i Herøy kommune per Herøy kommune har i likhet med kommunesektoren for øvrig en stor overvekt av kvinnelige ansatte. Det er en skjevfordeling av kvinner og menn mellom enhetene, med overvekt av kvinner i yrker med mer menneskeligrelaterte funksjoner, og tilsvarende overvekt av menn i mer tekniske funksjoner. Tre av fire kommunalt ansatte er kvinner. 42

43 Alderssammensetning Figur 45 Oversikt over aldersfordeling blant fast ansatte i Herøy kommune per i perioden Det er en utfordring for både rekruttering og tilrettelegging for ansatte at 60 % av de ansatte i Herøy kommune er mellom år, der det er overvekt i gruppen år. I et årsperspektiv må sannsynligvis kommunen skifte ut mellom % av de ansatte når disse alderskullene nærmer seg pensjonsalderen. Figur 46 - Utvikling av gjennomsnittsalderen for fast ansatte i Herøy kommune i perioden Gjennomsnittsalderen til fast ansatte i Herøy kommune har økt med 2,3 år i løpet av de perioden , og ligger på 47 år i

44 Sykefravær Kommunens totale sykefravær var på 4,7 % i 2013 det er en nedgang på hele 2,2 % fra Reduksjonen i sykefraværet gjelder i hovedsak legemeldt langtidsfravær. Dette er en del av et målrettet utviklingsarbeid der kommunen har jobbet for å redusere sykefraværet gjennom systematisk oppfølging av ansatte som er sykemeldt. Herøy kommune ser det som viktig å ha et fokus på IA-arbeid, da det vil gi bedre helse og trivsel og bedre tjenesteproduksjon. Figur 47 Fordeling av sykefravær etter antall dager i prosent av totalt sykefravær i hele kommunen. Medarbeiderundersøkelse Herøy kommune gjennomfører annet hvert år en omfattende medarbeiderundersøkelse blant kommunens ansatte. Undersøkelsen har så langt vært gjennomført tre ganger. Undersøkelsen skulle egentlig vært gjennomført høsten 2013, men på grunn av høy arbeidsbelastning i administrasjonen ble den utsatt til våren Høsten 2011 gjennomførte vi en medarbeiderundersøkelse blant ansatte i Herøy kommune for andre gang. Totalt 157 medarbeidere var invitert til å delta i spørreundersøkelsen og 137 har svar. Dette gir en svarprosent på 87 %. Formålet med undersøkelsen er å gi et balansert bilde av faktorer som påvirker medarbeidernes arbeidssituasjon og trivsel med den hensikt å frembringe kunnskap om forhold vedrørende de ansatte som har betydning for deres rolle i å utvikle og effektivisere tjenestene. Rapporten gjennomgås sammen med arbeidstakerne ved den enkelte enhet og sammen utarbeider de tiltak til en handlingsplan. Neste medarbeiderundersøkelse er planlagt gjennomført høsten For kommunen som helhet var de met positive trekkene at de ansatte føler at de i stor grad har mulighet til å arbeide selvstendig og at det er lite mobbing på arbeidsplassen. 44

45 Negative trekk ved medarbeiderundersøkelsen er knyttet til tilstrekkelig med tid til gjøre jobben, oppfølging av medarbeidersamtaler og spørsmål knyttet til lønnsfastsettelse og tilpassing av stillingsstørrelse. Det kommer også fram at de ansatte gir en lavere skår i forhold til vurdering av omdømme til arbeidsplassen enn gjennomsnittet av kommunene som har deltatt i undersøkelsen (137 kommuner). 45

Økonomiplan 2015 2018 og budsjett 2015

Økonomiplan 2015 2018 og budsjett 2015 Økonomiplan 2015 2018 og Budsjett 2015 Vedtatt av kommunestyret Den 16. desember 2014 i sakk 36/14 Herøy kommune Et hav av muligheter 2 INNHOLD VEDTAK... 7 GENERELL DEL... 14 Sammendrag... 14 Befolkningsendring...

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 12/1377

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 12/1377 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 12/1377 REGNSKAPSAVSLUTNINGEN 2011 UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbeh.

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

REGNSKAPSAVSLUTNINGEN 2014

REGNSKAPSAVSLUTNINGEN 2014 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/516 REGNSKAPSAVSLUTNINGEN 2014 Barne- og ungdomsrådets uttalelse: Saksutredning: Saken skal behandles i kommunestyret

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Statistikk for Lommedalen sokn

Statistikk for Lommedalen sokn Statistikk for Lommedalen sokn 6 4 2 Januar 214 1 Innholdsfortegnelse 1. Folk i Bærum kommune 1.1. Befolkningsstruktur 1.2. Arbeid og inntekt 1.3 Utdanning 1.4 Boforhold 1.5 Familier og familietyper 2.

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/484

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/484 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/484 BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN 2015 2018 Rådmannens innstilling: 1. sskatten skrives ut etter de maksimalsatser som Stortinget

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Tertialrapport 2/2014 Personal Utdrag fra fokusområder Status tjenesteproduksjon i sektorer og staber Økonomi (drift, investeringer og

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Vedlegg 2: Faktagrunnlag Vedlegg 2: Faktagrunnlag Demografi Nesodden kommune hadde 17 89 innbyggere per 1.1.12 1. Nesodden er en vekstkommune selv om den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten siden 199 har vært relativt moderat

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Melhus Wik Arkiv: 431 &32 Arkivsaksnr.: 12/363 Sign: Dato: 04.12.15 Utvalg: Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Forslag til vedtak:

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 12/2055

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 12/2055 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: B10 Arkivsaksnr.: 12/2055 VEDR. TILSTANDSRAPPORT - OPPVEKSTSEKTOREN. UTTALELSE FRA BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådets uttalelse: Saksutredning:

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune Oppvekst i Levanger kommune Demografi 2009 Barn og unge 0 t.o.m.19 år :5094 Fødselstall 2009 : 209 B 0-17, ikke-vestlig bakgr. (08) : 160 Antall barn i barnehage (08) :1068 Antall elever i grunnskolen

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

NyAnalyse as. Fakta om Norges kommuner

NyAnalyse as. Fakta om Norges kommuner NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Fakta om Norges kommuner Nøkkeltall for Elverum kommune Eldrebølgen slår inn i din kommune Slik virker finanskrisen lokalt Næringsliv, barnehager, skole og omsorg

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.10.2012 Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Økonomiplan. Vedtatt av kommunestyret den 17.12.13 i sak 20/13. Herøy kommune - Et hav av muligheter

Økonomiplan. Vedtatt av kommunestyret den 17.12.13 i sak 20/13. Herøy kommune - Et hav av muligheter Økonomiplan 2014 2017 og Budsjett 2014 Vedtatt av kommunestyret den 17.12.13 i sak 20/13 Herøy kommune Et hav av muligheter 2 INNHOLD VEDTAK... 7 GENERELL DEL... 13 Innledning... 13 Befolkningsendring...

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.10.2012 Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE 2012 ORIENTERINGSNOTAT 44% 37% 73% 61%

RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE 2012 ORIENTERINGSNOTAT 44% 37% 73% 61% Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Kommunestyret Fra: Rådmann Harald K.Hermansen Kopi: Dato: 12.03. Sak: 13/545 Arkivnr : A10 RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

1.3 Befolkningsutvikling

1.3 Befolkningsutvikling 1.3 Befolkningsutvikling 1.3.1 Innbyggertall og befolkningsutvikling Folketallet i Ringsaker var pr. 1.1.2013 på 33.406. Befolkningsutviklingen fra 1993 er som følger: Figur 1.3.1.1 Årlig befolkningsutvikling

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer