Økonomiplan. Budsjett Herøy kommune - Et hav av muligheter. Vedtatt av kommunestyret i Herøy den 19. desember 2017, i sak 17/17

Transkript

1 Økonomiplan og Budsjett 218 Vedtatt av kommunestyret i Herøy den 19. desember 217, i sak 17/17 Herøy kommune Et hav av muligheter

2 Økonomiplan og budsjett 218 2

3 Økonomiplan og budsjett 218 INNHOLD VEDTAK...4 GENERELL DEL...14 RAPPORTERING I FORHOLD TIL KOMMUNEPLANEN...46 PRISER PÅ KOMMUNALE TJENESTER FOLKEVALGTE STYRINGSORGAN ADMINISTRASJONSENHETEN INTERKOMMUNALE TJENESTER KULTUR HERØY BARNEHAGE FLYKTNING OG INTEGRERINGSTJENESTEN HERØY SKOLE HERØY HELSESENTER NAV HERØY HERØY OMSORGSSENTER TEKNISK ENHET HERØY HAVNEVESEN FINANSFORVALTNING FØRINGER FRA STATSBUDSJETTET VURDERING AV LIKVIDITET OG ARBEIDSKAPITAL OVERSIKT OVER KOMMUNALE LÅN INVESTERINGER HOVEDOVERSIKTER

4 Økonomiplan og budsjett 218 VEDTAK Kommunestyret har i møte den , sak 17/17, fattet følgende vedtak: 1. Inntektsskatten skrives ut etter de maksimalsatser som Stortinget måtte bestemme. 2. Hjemmel for utskriving av eiendomsskatt er lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 (eiendomsskatteloven) 2 og 3. I medhold av eiendomsskatteloven 3 videreføres i 216 utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. I medhold av eiendomsskatteloven av 6. juni omfatter eiendomsskatten hele kommunen. I henhold til eiendomsskatteloven 13 utlignes eiendomsskatten for 218 med kr. 7 pr. kr. 1 i takstverdi. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. 3. Priser for kommunale tjenester for 218 vedtas økt i henhold til vedlagte dokument. Herøy kommunes budsjett for 218 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Herøy kommune i Nordland Folkevalgte styringsorganer 11 Budsjett Administrasjonsenheten Interkommunale tjenester Kultur Herøy barnehage

5 Økonomiplan og budsjett Flyktning og integreringstjenesten 26 Budsjett Herøy skole Herøy helsesenter NAV Herøy Herøy havnevesen Teknisk enhet Herøy omsorgssenter Finansforvaltning

6 Økonomiplan og budsjett Herøy kommunes budsjett for 218, og for resten av økonomiplanperioden, vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: 218 investering i konsekvensjustert budsjett Sum lån Sum tilskudd finansiering nye tiltak Sum renter og avdrag beregnet drift Sum andre driftskonsekvenser driftskonsekvenser Sum finansieringsbehov nye tiltak Sum fond Sum overført fra drift Sum annet 5. Rådmannens gis fullmakt til å ta opp lån på kr i 218, som fordeler seg slik på investeringsprosjektene: Nr. Tittel Beløp Avdragstid Selvkost 18 Låsesystem for Herøy kommune 3 2 år Nei IKTinvesteringer år Nei Ferdigstilling av industrikai 2 4 år Ja Utbygging Herøy barnehage 5 4 år Nei 186 Hovedplan avløp 33 2 år Ja 186 Hovedplan vann 25 2 år Ja Energistyring Herøy skole 5 2 år Nei Inngangsparti rådhus uteområde år Nei Trafikksikkerhetstiltak Karolineveien 2 4 år Nei Herøy vannverk 11. byggetrinn 14 4 år Ja Utbygging og oppgradering av brannstasjon/ 35 4 år Delvis 4 drift VA 1866 Henrikvalen 25 4 år Ja 7 SUM Avdrag fra lån til Helgeland Kraft med kroner avsettes til ubundet investeringsfond. Investeringsfondet brukes til å finansiere følgende investeringsprosjekter: 6

7 Økonomiplan og budsjett 218 Nr Tittel Beløp Egenkapitaltilskudd KLP 217 SUM 7. Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Budsjett 22 Budsjett Folkevalgte styringsorganer 11 Budsjett 219 Herøy kommune i Nordland 1 Budsjett 218 Administrasjonsenheten Interkommunale tjenester 15 Kultur 24 Herøy barnehage Flyktning og integreringstjenesten 26 Herøy skole 7

8 Økonomiplan og budsjett 218 Budsjett 218 Budsjett 219 Budsjett 22 Budsjett Herøy helsesenter NAV Herøy 33 Herøy omsorgssenter 6 Teknisk enhet 7 Herøy havnevesen 8 Finansforvaltning

9 Økonomiplan og budsjett Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: Tiltak Sum investeringer Sum lån 2: (181) Låsesystem felles for Herøy kommune Totalt Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Sum investeringer Sum lån 11: (18123) IKTinvesteringer Totalt Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Sum investeringer Sum fond SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Sum investeringer Sum lån SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak 12: (18132) EgenkapitaltilskuddKLP Totalt : (18224) Ferdigstilling av industrikai Totalt : (1831) Utbygging Herøy barnehage Totalt Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Sum investeringer Sum lån 9

10 Økonomiplan og budsjett 218 Tiltak Sum investeringer Sum lån SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Sum investeringer Sum lån SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak 21: (186) Hovedplan Avløp Totalt Totalt : (1864) Hovedplan Vann 7: (18615) Energistyring Herøy skole Totalt Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Sum investeringer Sum lån Tiltak 13: (18618) Inngangsparti rådhuset uteområde Totalt Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Sum investeringer Sum lån Tiltak 19: (18648) Trafikksikkerhetstiltak Karolineveien Totalt Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Sum investeringer Sum lån Tiltak 1: (18656) Herøy vannverk 11. byggetrinn Totalt finansiering nye tiltak SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Sum investeringer Sum lån 1

11 Økonomiplan og budsjett 218 Tiltak Sum investeringer Sum tilskudd 15: (18659) Utbygging av omsorgsboliger Totalt finansiering nye tiltak SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak 4: (18664) Utbygging og oppgradering av brannstasjon/drift VA Totalt Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Totalt finansiering nye tiltak SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Sum investeringer Sum lån Tiltak Sum investeringer Sum lån Tiltak 18: (18667) Henrikvalen 16: (188) Avsetning av avdrag Helgeland Kraft til investeringsfond Totalt Totalt Sum investeringer Sum lån Sum tilskudd Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Sum investeringer Sum annet SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Tiltak 2: (1915) Kulturhus 219 6: (1961) Nytt avløpsrenseanlegg Totalt Sum investeringer Sum lån SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER 11

12 Økonomiplan og budsjett 218 Tiltak 23: (213) Bygging av nytt basseng Totalt Sum investeringer Sum lån Sum tilskudd Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Totalt Sum renter Sum avdrag Sum andre driftskonsekvenser SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Sum driftskonsekvenser for alle tiltak 9. Eksisterende kassakredittlån på 5 mill. kr. forlenges for budsjetterminen Det tas opp lån fra Husbanken på 2 mill kr. for videre utlån/startlån. 11. Følgende disponeringer vedtas: Driftsbudsjett Herøyfjerdingen tilføres Kutt i stilling som kulturarb Barne og ungdomsrådet til disp Reduksjon i stilling som biblioteksj Barnehagen lærlinger Herøy skole kutt assistent Kutt adm ressurs skole Treningsavgift barn og unge Pendlertilskudd Kantine Herøy skole Vennskapskommunesamarbeid Finans reduksjon eiendomsskatt Reduksjon av eiendomsskatten dekkes over havbruksfondet som opprettes som en egen inntektspost med kr Inndekning: Disposisjonsfondet kr

13 Økonomiplan og budsjett Investeringsbudsjett Bygging av svømmehall flyttes frem et år 15. Reduksjon av stillinger foretas kun ved naturlig avgang eller bortfall av arbeidsoppgaver. 16. Det tas sikte på å ferdigstille omstillingsprosjektet i 218 slik at gevinsten med omstillingen kan tas ut allerede fra budsjettåret Følgende tiltak ønsker man å beholde på tross av omstillingsbehov: Mot, Kulturskolen, Frivilligsentralen. 18. Som en følge av etablering av Herøy havn er det behov for å reforhandle avtalene med Marine Harvest. 19. Lysene i Herøyhallen må skiftes. Administrasjonen foretar ny lysberegning og innhenter tilbud på nye lys. Kommunestyret vil komme tilbake til finansiering når dette er foretatt. 2. Ang forslag fra rådmann om kutt i læringsplattformen It s learning fra : Dersom avtalen om læringsplattformen It s learning sies opp fra 219, må det utredes erstatninger for denne, fortrinnsvis samme løsning som velges i de andre kommunene i regionen. 13

14 Økonomiplan og budsjett 218 GENERELL DEL Innledning Herøy kommune er sannsynligvis ved et samfunnsmessig veiskille. Vi har bak oss sju år med befolkningsvekst, gjennom arbeidsinnvandring og bosetting av flyktninger. Det er ingen tegn som tyder på at næringslivets behov for arbeidskraft vil øke vesentlig de nærmeste årene. Kommunen har også fått tydelige signaler om at vi ikke vil få bosetting av nye flyktninger i 218 og 219. Prognosene tilsier at kommunen i beste fall klarer å opprettholde dagens folketall. Utviklingen med tilflytting og innvandring de senere årene har skapt varige endringer i befolkningssammensetningen i kommunen. Per var innvandrerandelen av befolkningen steget til 15,7 %. Høsten 217 er rundt 4 % av barna i barnehagene minoritetsspråklige, og andelen i skolen ligger på cirka 27 %. Tilflyttingen har også påvirket barnetallet i barnehage og skole. I 218 vil vi sette ny rekord for antall plasser i barnehagene, og vi er nødt til å utvide kapasiteten med to nye avdeling. Elevtallet i skolen har beveget seg over 2 elever høsten 217, og elevtallet ser ut til å være stabilt de neste fem årene. Befolkningssammensetningen i kommunen er også preget av at en høyere andel av befolkningen er over 59 år i forhold til landsgjennomsnittet. Eldrebølgen vil begynne å bli merkbar for kommunen fra rundt 22, og i løpet av de neste 2 årene vil antallet innbyggere over 8 år doble seg. Folkehelseprofilen til Herøy viser at vi har noen negative faktorer som preger kommunen. Dette gjelder særlig: Valgdeltakelse 215 Andelen arbeidsledige i alderen år Andelen uføretrygdede i alderen år Overvekt inkludert fedme, 17 år (basert på tall fra nettbasert sesjon) Forventet levealder for menn Lungekreft, nye tilfeller En av de viktigste faktorene som påvirker økonomien i en kommune er folketallet. Herøy kommune har vært gjennom en vekstperiode, som har gitt kommunen økonomisk handlingsrom. Denne vekstperioden er sannsynligvis over, da befolkningsveksten har stoppet opp i løpet av 217. Utgangspunktet for rådmannens budsjettforslag er at kommunen klarer å beholde folketallet kommunen har i dag. Et slikt scenario vil gjøre at kommuneøkonomien vil svekkes. Så lenge kommunen har en svakere befolkningsutvikling enn landsgjennomsnittet vil dette påføre kommunen en inntektssvikt. I tillegg til dette er økonomien til små kommuner under press, gjennom at det stadig stilles høyere krav fra staten, som påfører kommunen økte kostnader, uten at kommunen fullt ut kompenseres for dette. Et typisk eksempel på dette er den nye legevaktordningen, som vil påføre Herøy kommune økte utgifter med rundt 1, mill kr i året. Herøy kommune har de siste fire årene opprettholdt et høyt driftsnivå gjennom å budsjettere med bruk av fondsmidler til drift. Kommunen regnskapsførte bruk av fondsmidler med 4,2 mill kr i 216, 4,4 mill kr i 215, 5,9 mill kr i 214 og 7,9 mill kr i 213. En slik fondsbruk vil ikke være bærekraftig over tid, og prisstigning og driftsendringer vil gjøre at utfordringene med å få samsvar mellom utgifter og inntekter øker for hvert år. 14

15 Økonomiplan og budsjett 218 Konsekvensjustert budsjett viser at kommunen i utgangspunktet har en underdekning i drift på 6,6 mill kr i 218, og dette vil øke videre utover i økonomiplanperioden til 8,6 mill kr i 221. Dette utgjør en underdekning i budsjettene på totalt 3,4 mill kr i hele økonomiplanperioden. Underdekningen er så stor at den eneste måten å løse dette på er å sette inn store strukturelle grep. Slike grep bør planlegges godt. Herøy kommune har fremdeles fondsmidler. Rådmannen foreslår derfor å bruke noe av dette i 218 og 219 for å kunne ta ned driften på en planmessig måte, og gjennomføre gode prosesser. I budsjettforslaget til rådmannen er det satt av 3 kr i året i 218 og 219, til kjøp av ekstern kompetanse til analyse og veiledning. Rådmannen mener også at det vil være viktig å satse på lederutvikling som en del av denne endringsprosessen. For første gang har Herøy kommune fått på plass en fireårig investeringsplan. Dette er en ambisiøs plan, der det er planlagt investeringer for til sammen 13,6 mill kr i økonomiplanperioden. Av dette beløpet er 29,4 mill kr investeringer på selvkostområder. Lånegjelden til kommunen har vært jevnt økende siden 213, da kommunen har startet opp en rekke sentrale investeringer innen teknisk sektor, omsorg, skole og tilretteleggingstiltak for næringslivet. Lånegjelden utgjorde 122 % av driftsinntektene i 216, og har vært sterkt økende i 217. Hvis vi ser på det foreslåtte investeringsprogrammet for , viser dette at kommunen er svært sårbar for rentesvingninger. I perioden opparbeidet Herøy kommune et overskudd av fondsmidler på vann med 8,7 mill kr. Håndteringen av et slikt overskudd styres av gjeldende lovverk. I veilederen H3/14 «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester», beskriver Kommunal og moderniseringsdepartementet dette på følgende måte: En selvkostkalkyle beregner kostnader for igangsatte aktiviteter. Dersom kommunen planlegger å sette i gang økt aktivitet innenfor tjenesten de nærmeste årene, skal slike planlagte kostnader holdes utenom gebyrgrunnlaget. Hvis det er ønskelig å øke gebyrene for å ta høyde for slike planlagte økte kostnader, kan dette skje ved at avregningsperioden settes lengre enn ett år. Kommunen kan dermed framføre et overskudd fra selvkosttjenesten til et senere år. For å ivareta generasjonsprinsippet må et positivt selvkostresultat (overskudd) være tilbakeført til brukerne av selvkosttjenesten innen fem år. I praksis vil dette måtte skje gjennom et selvkostfond (bundet driftsfond) dersom regnskapet skal være fullstendig. Generasjonsprinsippet innebærer at kommunen/selskapet ikke skal bygge opp fond over lengre tid, men ha en planlagt prosess både for oppbygging og nedbygging av fondet, som ledd i økonomiplanarbeidet. Femårsfristen for tilbakeføringen av disse fondsavsetningene er nå utløpt, og kommunen er pålagt å ha en plan for hvordan dette skal gjøres. Slik rådmannen ser det, vil det være mest praktisk å ta ned disse fondsavsetningene ved å sette vannavgiften til kr i 218. Da vil fondet bli redusert i henhold til lovverket, og vi vil unngå store svingninger i vannavgiften påfølgende år. Det er verdt å påpeke at fondsavsetninger på selvkostområdet kun kan disponeres til driftsutgifter, og ikke til investeringer. Alle investeringer på selvkostområdet vil bli finansiert gjennom avskrivninger. I arbeidet med selvkostområdene er det også gjennomført en gjennomgang av arbeidsinnsats og utgiftsfordeling på det enkelte selvkostområdet. Det har vært en del skjevheter over tid, som bør rettes opp. Lønnsutgiftene og arbeidsmengden på det enkelte selvkostområde og konsekvensen av dette er at kommunen har flyttet rundt 2, mill kr av lønnsutgiftene på teknisk sektor fra oppgaver og selvkostområder som ikke er i balanse (byggesak, planarbeid og oppmåling), til arbeidsoppgaver innen selvkostområder som er i balanse (vann, avløp, slam og feiing). Disse disponeringene fører til at de kommunale avgiftene vil stige noe i perioden. For en normalhusholdning vil de kommunale avgiftene øke fra kr i 217 til 5 85 kr i

16 Økonomiplan og budsjett 218 Dette gir en utgiftsøkning på kr (34 %) i fireårsperioden. Da er utgift til avløp holdt utenfor, da dette gjelder en mindre gruppe. En del av begrunnelsen for denne utgiftsøkningen ligger i at kommunen i dag har hovedplaner innen vann og avløp som er fra 1995, og som det er stort behov for å oppdatere. Dette er et større arbeid som vil bli startet opp i 218, og fullført i løpet av økonomiplanperioden. Kommunestyret vedtok den , i sak 31/16, at kommunen skulle tre ut av Helgeland havn IKS, senest den Kommunestyret påla også rådmannen å utrede en ny organisering. Med bakgrunn i dette foreslår rådmannen et det opprettes et havnevesen som får ansvar for forvaltning av kommunale kaianlegg og ansvaret for drift av kommunen som havnedistrikt. Havne og farvannsloven krever at et kommunalt havnevesen har en adskilt økonomi fra resten av kommunen, og drives som et eget selvkostområde. Dette finansieres gjennom inntekter fra kaiavgifter og anløpsavgifter. Kommunen må også etablere et eget havneregulativ som skal gjelde fra Dette vil bli lagt frem som egen sak for kommunestyret. Rådmannen skal sette i gang en større omstillingsprosess i løpet av 218 og 219. Dette innebærer at ledelsesstrukturen i kommunen vil bli endret. Vi har vært igjennom en periode med konsolidering, med stadig færre ledere og større avdelinger. I tillegg har rådmannen og kommunallederne også fått oppgaver som enhetsledere. Dette gjør at det i flere enheter blir for stor avstand mellom nærmeste leder og den enkelte ansatte. Herøy kommune har behov for å endre på dette, og vil bygge om organisasjonen der antallet enhetsledere vil øke noe, og antallet fagledere vil reduseres. En sentral del av omstillingen vil også være styrking av lederkompetansen i enhetene. Teknisk enhet vil gå gjennom en særlig omorganisering, som sannsynligvis vil dele enheten i to, der vi får en driftsdel ledet av en enhetsleder for teknisk enhet, og en del som bli underlagt kommunalleder 3, og som har ansvaret for ingeniørtjenestene innen plan, byggesak og oppmåling. Omstillingen i perioden fra innebærer også at det må gjennomføres en nedbemanningsprosess, som vil berøre de fleste enhetene i kommunen. Følgende bemanningsreduksjoner ligger inne i rådmannens innstilling: Enhet Totalt Administrasjonsenheten,,7 2,, 2,7 Kulturenheten,,5 1,2, 1,7 Herøy barnehage,, 1,, 1, Flyktning og integreringstjenesten,,, 1, 1, Herøy skole,65,2 1,,56 2,41 Helsesenteret,,,,, NAV Herøy,,,,, Herøy omsorgssenter 2,15,1,68,79 3,72 TOTALT 2,8 1,5 5,88 2,35 12,53 16

17 Økonomiplan og budsjett 218 Befolkningsendring Herøy (Nordl.) 182 Alstahaug 1822 Leirford 1827 Dønna HALD Figur 1 Folketall for Herøy og de andre kommunene i HALD. (kilde: SSB) Folketallet i Herøy har nå vært stigende tre år på rad, og per var det innbyggere i kommunen. Vi må tilbake til 23 for å finne et høyere innbyggertall i kommunen. Figur 2 Årlig befolkningsvekst i regionen per 1. januar. (Kilde: SSB) Per 1. januar 217 var det innbyggere i HALD. Dette er en økning på 16 innbyggere i løpet av 216. Leirfjord kommune (+62) hadde atter en gang den største befolkningsøkningen i regionen i 216, og sto sammen med Herøy kommune (+45) for størsteparten av veksten. Dønna kommune (+8) hadde for første gang siden 211 en liten vekst i folketallet. Alstahaug kommune hadde i løpet av 216 en befolkningsnedgang på 9 personer. Befolkningsendring i prosent av folketall i Herøy 213 Alstahaug 214 Leirfjord 215 Dønna 216 Nordland 217 Figur 3 Befolkningsvekst i regionen i perioden (per 1. januar), sett i forhold til året 212. (Kilde: SSB) Leirfjord kommune har i perioden vært den suverent største vekstkommunen, og har hatt en vekst i folketallet på 8,1 %. Herøy kommune ligger på en god andreplass med en vekst på 4,5 %. Alstahaug kommune har hatt et stabilt folketall i perioden, og har en vekst på,8 %. Dønna kommune er den eneste i regionen som har hatt en nedgang i folketallet i perioden , med 1,6 %. 17

18 Økonomiplan og budsjett Antall År Absolutte tall Utjevnede tall Gjennomsnitt Figur 4 Fødselstall i Herøy i tiårsperioden Den røde linja viser glidende gjennomsnittstall for treårsintervaller. (Kilde: SSB) Statistikken fra SSB viser at det ble født 18 barn i Herøy i løpet av 216. Vi vet fra andre kilder at det reelle tallet er 19 barn. I tillegg er det flyttet to barn til Herøy som er født i 216, slik at denne årgangen består av 21 barn per mars 217. Gjennomsnittet for 1årsperioden er 15,2 barn. Året 216 har dermed et fødselstall som ligger over gjennomsnittet for perioden. Dette var også situasjonen i 215. Årlig befolkningsvekst i Herøy innflytting innvandring 6 Fødselsoverskudd 27Folketilvekst innenlands innflytting Figur 5 Årlig befolkningsvekst i Herøy i perioden (Kilde: SSB) Vi kan se at folketilveksten i Herøy følger tett opp til netto innenlands innflytting i perioden Dette mønsteret ble brutt i 21, da netto innvandring overtok som den viktigste påvirkningsfaktoren for befolkningsvekst i kommunen. I 216 har vi igjen hatt en større folketilvekst. Denne gangen skyldes det i hovedsak bosetting av flyktninger. De to siste årene er det også født såpass mange barn i kommunen at fødselsoverskuddet ligger på null. Fødselsoverskuddet har vært negativt i lange perioder. Siden 198 har fødselsoverskuddet i Herøy kun vært positivt i 1989 (+2 ) og i 25 (+3). Det gjennomsnittlige fødselsoverskuddet de 1 siste årene (27 216) er på 6,7 innbyggere. 18

19 Økonomiplan og budsjett 218 Figur 6 Befolkningsendring i regionen fra 211 til 215. (Kilde: SSB) De eneste kommunene i regionen som har et positivt fødselsoverskudd i perioden er Alstahaug og Leirfjord, med henholdsvis 81 og 27 innbyggere. Dønna og Herøy har begge et negativt fødselsoverskudd på henholdsvis 4 og 3 innbyggere. Til tross for at Herøy kommune har både hatt negativt fødselsoverskudd og negativ netto innflytting, har kommunen likevel hatt en positiv folketilvekst i perioden Dette skyldes at vi har en stor netto innvandring i samme periode. Herøy kommune sto for 39 % av folketilveksten i HALDregionen i perioden Figur 7 Andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn i perioden (per 1.1, Kilde: SSB) Andelen av befolkningen i Herøy med innvandrerbakgrunn har vært stabil i perioden , men har igjen vært stigende i løpet av 216 og 217, og er nå på et historisk høyt nivå. De to siste årene har innvandrerandelen i kommunen vært over landsgjennomsnittet. Per 1. januar 217 ligger Herøy kommune på en delt tredjeplass i Nordland, sammen med Nesna kommune, når det gjelder innvandrerandel med 15,7 %. Herøy og Nesna er kun slått av Træna med en innvandrerandel på 2,2 % og Moskenes med 17,2 % Asia med Tyrkia 214 Afrika 215 Europa unntatt Tyrkia Figur 8 Antall innvandrere bosatt i Herøy per 1.1 etter landbakgrunn. (Kilde: SSB) Per 1. januar 217 er fremdeles den største innvandrergruppen i Herøy fra Europa (62 %), men kategorien Asia med Tyrkia (3 %) har nesten doblet seg fra 216 til 217. Dette skyldes at kommunen har startet opp en større bosetting av flyktninger fra høsten 215. Vi har også en stabil andel innvandrere fra Afrika (9 %) siden vi bosatte flykninger forrige gang, i perioden

20 Økonomiplan og budsjett år eller eldre 999 år 889 år 779 år 669 år 559 år 449 år 339 år 229 år 119 år 9 år Menn Landet Menn Herøy Kvinner Landet Kvinner Herøy Figur 9 Befolkningspyramide for Herøy kommune sammenlignet med landet per (Kilde: SSB). Herøy kommune har en større andel av befolkningen som er over 5 år enn landsgjennomsnittet, og andelen av befolkningen som er under 5 år er lavere enn landsgjennomsnittet. Dette illustreres også av gjennomsnittsalderen i Herøy kommune, som er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Per hadde Herøys befolkning en gjennomsnittsalder på 42,5 år (Ned,4 år fra året før). Til sammenligning var gjennomsnittsalderen i landet 39,4 år på samme tidspunkt (Opp,2 år fra året før). Utvikling i antall innbyggere 2559 år (Andel per 1/1213 = 1) Herøy 215 Landet Figur 1 Utvikling i antall innbyggere år i perioden , i forhold til året 213. (Kilde: SSB) I perioden har Herøy kommune hatt en meget positiv utvikling i forhold til folketallet i yrkesaktiv alder. I løpet av denne perioden har folketallet i aldersgruppen år økt med 4,1 % på landsbasis, mens økningen for samme aldersgruppe i Herøy kommune har vært på 5, %. Det har likevel vært en liten nedgang fra 216 til 217, men det skyldes blant annet at andelen barn i kommunen har økt kraftig i dette tidsrommet. Denne positive utviklingen kommer i stor grad av at Herøy kommune har tatt konsekvensene av den negative utviklingen som var i kommunen tidligere og har drevet en aktiv kampanje for å få flere til å flytte 2

21 Økonomiplan og budsjett 218 til Herøy. Dette tiltaket har i hovedsak vært rettet både mot arbeidsinnvandring. I tillegg har kommunen de siste årene bosatt flyktninger. Denne utviklingen har gitt utfordringer for barnehage og skole som har vært nødt til å forholde seg til flere språkgrupper og utvikle den pedagogiske kompetansen rettet mot barn og unge som ikke kan snakke norsk. Et annet resultat av denne utviklingen er at Herøy har satset på voksenopplæring og lagt til rette for norskopplæring for alle nye innbyggere som trenger dette, ikke bare innbyggere med rett og plikt til dette. Figur 11 Antall innbyggere i Herøy i de yngste aldersgruppene per 1.1. (Kilde: SSB) Antallet innbyggere i kommunen mellom 5 år har vært svakt nedadgående i begynnelsen av femårsperioden Det var derfor gledelig å se at denne trenden er brutt i 216, og at økningen har fortsatt i 217. Aldersgruppen 6 12 år har vært stabil og økende i Herøy i perioden , og vil fortsette å øke når økningen i barnegruppen fra 5 år forflytter seg oppover. Aldersgruppen år har hadde en nedgang i 214 og 215, deretter har antallet økt forsiktig i 216 og 217. Aldersgruppen år i Herøy har hatt en stor nedgang i løpet av de siste fem årene, der innbyggertallet er gått ned med 34 personer. Grunnkretser Sandvær Husvær Brasøy Tenna SørHerøy Silvalen NordHerøy Indre Øksningen Ytre Øksningen Seløy Staulen Gåsvær Uoppgitt grunnkrets Sum Figur 12 Befolkningsutvikling i grunnkretsene i Herøy i 3årsintervaller, per 1.1. (Kilde: SSB) I perioden har alle kretser, med unntak av Silvalen og SørHerøy, hatt en nedgang i folketallet. Grunnkretsen som har hatt størst befolkningstap fra 25 og fram til i dag er Brasøy med en nedgang på 42 innbygger. Nedgangen utgjorde 45 % av befolkningen i 25. Husvær og NordHerøy har også hatt en betydelig befolkningsnedgang med henholdsvis 25 og 18 innbyggere. Dette utgjør en nedgang i folketallet på 34 % i Husvær og 7 % på NordHerøy. 21

22 Økonomiplan og budsjett 218 I 217 har kommunen fire kretser som har et innbyggertall under 2 personer, og det er Sandvær (17), Staulen (14) og Gåsvær (1). De eneste grunnkretsene som hatt en befolkningsøkning i perioden er Silvalen og SørHerøy, der Silvalen har hatt en oppgang på 153 innbyggere (+34 %), og SørHerøy har hatt en oppgang på 39 innbyggere (+1 % økning). Figur 13 Grunnkretser i Herøy Grunnkretsinndelingen i Herøy er en utfordring både administrativt og i forbindelse med statens inntektssystem for kommunene, da inndelingen er svært finmasket og tilrettelagt for et bosettings og kommunikasjonsmønster som ikke lenger er relevant for kommunen. Den minste kretsen i kommunen (Gåsvær) har i dag bare 1 innbygger, og av de 12 grunnkretsene i kommunen er det bare fire som har et innbyggertall på over 1. Hensikten med grunnkretsinndelingen var at kretsene skulle være brukbare enheter for utarbeiding av statistikk for mindre områder enn kommunen. Endringer over tid førte til store revisjoner av kretsinndelingen både i 196 og 198. Grunnkretsene er i dag en viktig enhet i statens inntektssystem for kommunene knyttet til blant annet kommunikasjon. 22

23 Økonomiplan og budsjett 218 Befolkningsframskriving Framskrevet endring i aldersgrupper i forhold til folketall i 217 (217 = 1) år år år 23år år 24 8 år og eldre Figur 14 Figuren viser den forventede utviklingen av alderssammensetningen i befolkningen i Herøy i perioden basert på SSB sine prognoser. (Kilde: SSB) Prognosene til SSB viser at Herøy kommune står overfor utfordringer når det gjelder helse og omsorgsoppgaver rettet mot eldre. Fra 22 og utover vil disse utfordringene begynne å bli merkbare, og antallet innbyggere over 8 år vil sannsynligvis være dobles i 24 i forhold 217nivå. Det vil derfor være behov for planlegging og tilrettelegging for dette i perioden fram mot 22. På nasjonalt nivå er begrepet eldrebølgen innført om perioden fra 21 og fram til 25. I denne perioden vil antall innbyggere over 67 år fordoble seg fra rundt 6 til 1,2 millioner. I samme periode vil antall eldre over 8 år øke fra rundt 2 til drøyt 5 personer. Eldrebølgen er den direkte årsaken til innføringen av store reformer som pensjonsreformen og samhandlingsreformen. 23

24 Økonomiplan og budsjett 218 Folkehelse Nasjonalt folkehelseinstitutt utarbeider årlig en folkehelseprofil for kommunene. Denne er med på å gi en oversikt over helsetilstanden i kommunen og faktorer som påvirker denne. For Herøy kommune er det seks faktorer der vi med høy grad av sikkerhet kan si at kommunen ligger dårligere an enn landet som helhet: Valgdeltakelse 215 Andelen arbeidsledige i alderen år Andelen uføretrygdede i alderen år Overvekt inkludert fedme, 17 år (basert på tall fra nettbasert sesjon) Forventet levealder for menn Lungekreft, nye tilfeller Folkehelseprofilen forteller også at det er noen faktorer der Herøy kommune med stor sikkerhet ligger bedre an enn landet som helhet: Psykiske symptomer/lidelser, primærhelsetjenesten, år Psykisk sykdom og legemiddelforbruk knyttet til psykiske lidelser Bruk av antibiotika Temaområdene i Folkehelsebarometeret er valgt ut med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders og kjønnssammensetning. Likevel må all statistikk tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Studier viser at levevaner ofte følger utdannings og inntektsnivå. Det betyr at grupper med lengre utdanning og høyere inntekt i gjennomsnitt har gunstigere levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt. 24

25 Økonomiplan og budsjett

26 Økonomiplan og budsjett

27 Økonomiplan og budsjett 218 Figur 15 Andel unge arbeidsledige (15 29 år) i HALDkommunene og Nordland sett opp mot landsgjennomsnittet (Landet = 1, Kilde: Folkehelseinstituttet). Andelen unge voksne som var arbeidsledige i Herøy eksploderte i 213, og steg enda mer i 214. I 215 ser vi en relativt stor nedgang i arbeidsledigheten blant unge igjen. Andelen av unge arbeidsledige var likevel over det dobbelte av landsgjennomsnittet i 215. Figur 16 Andel uføretrygdede, år, varig uførepensjon, forholdstall (Norge = 1, Kilde: Folkehelseinstituttet). Herøy kommune hadde i perioden en andel unge uføretrygdede som var dobbelt så stor som landsgjennomsnittet. Det er gledelig at denne andelen har gått ned fram mot 215, og i siste periode, ligger vi rundt 5 % over landsgjennomsnittet. Årsaken til denne nedgangen er med stor sannsynlighet at antallet unge uføretrygdede har vært stabilt, og at folketallet i Herøy har økt vesentlig. Hvis vi sammenligner oss med våre naboer i HALDregionen, har vi hatt en positiv utvikling, og ligger nå omtrent på samme nivå som Alstahaug. Både Dønna og Leirfjord har hatt en kraftig forverring av situasjonen i perioden Figur 17 Andelen unge sosialhjelpsmottakere, år, forholdstall (Norge = 1, Kilde: Folkehelseinstituttet). 27

28 Økonomiplan og budsjett 218 Herøy kommune har hatt en jevn økning i andelen unge sosialhjelpsmottakere siden 25, og ligger i perioden rundt 75 % over landsgjennomsnittet. Figur 18 Andelen sosialhjelpsmottakere, år, forholdstall (Norge = 1, Kilde: Folkehelseinstituttet) I samme periode har det vært en stor nedgang i sosialhjelpsmottakere i alderen år. I perioden hadde Herøy kommune nær 7 % flere sosialhjelpsmottakere enn gjennomsnittet for landet. I perioden er dette redusert slik at vi ligger rundt 2 % over landsgjennomsnittet. År , , Hele landet Herøy (Nordland) 34,6 35,1 Alstahaug 27 29,5 Leirfjord 23 26,1 Dønna 29,5 34,5 Figur 19 Andel overvektige, inkludert fedme, ved sesjon 1 for begge kjønn, for perioden (Kilde: Folkehelseinstituttet). År Hele landet Herøy (Nordland) Alstahaug Leirfjord Dønna Figur 2 Andel overvektige, inkludert fedme, av fødende kvinner med høyde og vektopplysninger fra første svangerskapskontroll, for perioden (Kilde: Folkehelseinstituttet). Statistikk fra både sesjon 1 og ved første svangerskapskontroll viser at rundt en tredjedel av ungdommer 17 år, og fødende kvinner hadde overvekt eller fedme. Når det gjelder andelen av ungdommer 17 år ved sesjon 1 med overvekt eller fedme fra Herøy, så er den vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder andelen fødende kvinner med overvekt eller fedme, er ikke Herøy vesentlig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Statistikken gir likevel en pekepinn om at rundt en tredjedel av Herøyfjerdingene har overvekt eller fedme. Dette er sannsynligvis en av vår største folkehelseutfordringer. 28

29 Økonomiplan og budsjett 218 Figur 21 Forventet levealder, menn. (Kilde: Folkehelseinstituttet) Forventet levealder for menn i Herøy for perioden var 76,4 år, og lå 2,1 år under landsgjennomsnittet på 78,5 år. Det er likevel verdt å merke seg at gjennomsnittsalderen har steget med 1,5 år for menn fra Herøy fra perioden til perioden Figur 22 Forventet levealder, kvinner, (Kilde: Folkehelseinstituttet) Forventet levealder for kvinner i Herøy har hatt en svakt negativ utvikling fra 82,4 år for perioden til 82,1 år for perioden Gjennomsnittlig levealder for kvinner på landsbasis og for de andre kommunene i HALDregionen har hatt en positiv utvikling i samme periode. 29

30 Økonomiplan og budsjett 218 Figur 23 Frafall i videregående skole, sett i forhold til landsgjennomsnittet (Norge = 1, Kilde: Folkehelseinstituttet). Herøy kommune har siden høsten 213 jobbet målrettet med å styrke læringsmiljøet i skole og barnehage. En av grunnene til dette arbeidet har vært et bekymringsfullt nivå på frafallet i videregående skole, der vi registrerte at vi i perioden hadde et frafall på over 45 %. Det er derfor gledelig å se at vi har hatt en sterk bedring av dette de siste årene. I perioden lå andelen elever som ikke fullførte videregående skole innen fem år på ca. 17 %. I samme periode var det gjennomsnittlige frafallet i Norge på 23 %. Hvis dette resultatet holder seg over tid, er utfordringene i forhold til frafall i videregående skole blant elever fra Herøy kommune løst. 3

31 Økonomiplan og budsjett 218 Bolig 212 Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Totalt Figur 24 Boliger etter bygningstype (Kilde: SSB) Antall eneboliger i Herøy har vært økende på grunn av stor byggeaktivitet, som blant annet er utløst av kommunale tilskudd tildelt via Husbanken, med bakgrunn i at Herøy kommune midler fra prosjektet «Boligbygging i distriktene» Enebolig Boligblokk Andre bygningstyper Figur 25 Antall nybygde boliger etter 211. (Kilde: SSB) Herøy kommune har de siste årene lagt til rette for en strategisk utbygging av boliger, gjennom tilskuddordninger og etablering av et kommunalt boligselskap. Dette har ført til at det i løpet av perioden er bygget 61 boliger i kommunen. 31

32 Økonomiplan og budsjett Antall fritdsbygninger Figur 26 Utviklingen av antall fritidsbygninger i Herøy i perioden , (Kilde: SSB) Antallet fritidsboliger i Herøy vokste hurtig fra 211 til 214, fra 447 fritidsboliger i 211 til 56 fritidsboliger i 214. Det har vært en ytterligere økning fra 215 til 217 med ytterligere 1 fritidsboliger, slik at totalen per var på 516 fritidsboliger. Boligomsetning og pris Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna HALD Figur 27 Omsetning av boligeiendommer i HALDregionen (Kilde: SSB) Boligomsetningen i Herøy har vært stabilt fra 211 og fram til i dag med et gjennomsnitt på 19,8 boliger i året. Det har likevel vært en relativt stor forskjell i perioden med omsetning fra 15 til 27 boliger. I HALDsammenheng har boligomsetningen vært ganske stabil i perioden I 214 gikk omsetningstakten noe ned, for så ta seg opp igjen i 215, og var da på sitt høyeste i femårsperioden. 32

33 Økonomiplan og budsjett 218 3,, 2,5, 2,, 1,5, 1,, 5, 212 Herøy 213 Alstahaug 214Leirfjord Dønna 215 HALD 216 Figur 28 Prisutvikling ved salg av boligeiendommer i HALD, i hele tusen. (Kilde: SSB) Det er en nær sammenheng mellom prisutviklingen i Alstahaug og den gjennomsnittlige prisutviklingen i HALDregionen. Årsaken til dette er selvfølgelig at størstedelen av boligomsetninger skjer i denne kommunen (59 % i 216). Den gjennomsnittlige kjøpesummen for boligeiendommer i HALD har hatt en jevn stigning i perioden 212 til 216. I denne perioden økte gjennomsnittlig kjøpesum fra 1,68 mill i 212 til et gjennomsnitt på 2,5 mill i 216. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig prisstigning på ca. 22 % i denne femårsperioden. 33

34 Økonomiplan og budsjett Herøy 9 8 Alstahaug Leirfjord Dønna HALD Figur 29 Omsetning av fritidseiendommer i HALDregionen, (Kilde: SSB) Omsetningen av fritidseiendommer var relativt stabil i HALDregionen den siste femårsperioden. Det er en markert forskjell i omsetning av fritidsboliger i Alstahaug og de omliggende kommunene. Omsetningen av fritidseiendommer i Dønna har doblet seg fra 214 til 215, men er igjen tilbake på normalt nivå i 216. I 216 steg antall omsetninger av fritidseiendommer i Herøy markant med 1 %. 1,3, 1,2, 1,1, 1,, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 212 Herøy 213 Alstahaug 214 Leirfjord Dønna 215 HALD 216 Figur 3 Prisutvikling ved salg av fritidseiendommer i HALDregionen i perioden (Kilde: SSB) Det gjennomsnittlige prisnivået på fritidsboliger i Herøy har vært varierende i femårsperioden, og var på sitt laveste i perioden i 215. I 216 har både salg og prisnivå økt dramatisk i Herøy, og prisnivået ligger vesentlig over det gjennomsnittlige prisnivået for HALD. I 216 var gjennomsnittlig salgspris i Herøy på 1,2 mill kr. På samme tid var gjennomsnittlig salgspris i HALD på,77 mill kr. Det gjennomsnittlige prisnivået i HALDregionen har vært ganske stabilt de siste fire årene (mellom 7 og 8 kr), men synkende. 34

35 Økonomiplan og budsjett 218 Arbeids og næringsliv Figur 31 Antall sysselsatte med bosted i Herøy per 4. kvartal fordelt på næringstyper: Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse og sosialtjenester Personlig tjenesteyting 6 3 Uoppgitt Sum Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Sum regionen (Kilde: SSB) Herøy kommune har hatt en jevn nedgang i sysselsettingen i perioden 212 til 215, med 3,8 %. I 216 snudde dette, og vi fikk en økning i sysselsettingen igjen fra 215 til 216 på 3,6 %. Den største økningen kom innen forretningsmessig tjenesteyting og bygge og anleggsvirksomhet. Hvis vi ser hele perioden fra 212 til 216 under ett er det tre næringsområder i Herøy som har hatt en betydelig nedgang i sysselsetting, og det er jordbruk, skogbruk og fiske med 21,1 %, industri med 11,7 % og helse og sosialtjenester med 1,9 %. Vi har også to næringsområder som har hatt betydelig vekst i sysselsettingen i perioden fra , og det er bygge og anleggsvirksomhet med 25 % og teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift med 63,6 %. HALDregionen hadde nedgang i sysselsettingen i perioden 213 til 215 med 4,8 %. Fra 215 til 216 har det vært en økning i sysselsettingen i regionen igjen med 2,2 %. I perioden 212 til 216 er det kun Leirfjord kommune som har hatt en positiv utvikling i sysselsettingen, med en økning på,9 %. I Alstahaug kommune gikk sysselsettingen ned med 2,1 %, og i Dønna kommune med 3,9 % i samme periode. 35

36 Økonomiplan og budsjett 218 Figur 32 Sysselsetting og pendling i Herøy kommune per 4. kvartal Sysselsatte personer bosatt i kommunen pendler inn i kommunen pendler ut av kommunen arbeider i kommunen (Kilde: SSB) Både utpendling og innpendling til Herøy kommune har vært stabilt i siste femårsperiode ( ). Innpendlingen har økt med 1 personer fra 212 til 216, og utpendlingen har gått opp med tre personer. Samtidig går antall arbeidsplasser ned med 26 i perioden Herøy Alstahaug 214 Leirfjord Dønna Figur 33 Andel av sysselsatte som er bosatt i kommunen og som pendler ut per 4. kvartal. (Kilde: SSB) Andelen av sysselsatte i Herøy som pendler ut av kommunen har vært stabilt lenge, og lå i perioden på 16,7 %. Kommunikasjonsmønster og muligheter er viktige for å knytte HALDregionen til ett felles bolig og arbeidsmarked. Statistikken viser at andelen pendlere i Herøy er lavt (16,7 %), og er på samme nivå som Alstahaug kommune (14,9 %). I Dønna kommune er andelen pendlere dobbelt så stor som i Herøy, med 31,1 %, og i Leirfjord er andelen pendlere enda høyere, og lå i 216 på 51,6 %. Den lave utpendlingen fra Herøy har flere mulige årsaker. En av dem er at kommunen har et mangfold næringsliv med mange gründere som klarer å skaffe arbeidsplasser til størsteparten av de sysselsatte i kommunen. Det er også en utfordring for kommunen at det er tungvint å pendle inn til regionssenteret i Sandnessjøen, og at lang reisetid og begrensede kommunikasjonsmuligheter legger føringer som påvirker mulighetene til utpendling fra kommunen. 36

37 Økonomiplan og budsjett Herøy Alstahaug 214 Leirfjord Dønna Figur 34 Andel av sysselsatte som har arbeid i kommunen og som pendler inn i kommunen per 4. kvartal. (Kilde: SSB) I 216 utgjorde arbeidstakere som pendler inn til Herøy kommune 17,6 % av alle med arbeidsplass i kommunen. Herøy har hatt en svak økning i innpendlingen fra 15,9 % i 212 til dagens nivå. Alstahaug og Leirfjord har omtrent lik andel av innpendlere med henholdsvis 21,6 % og 2,3 %. Den kommunen som har desidert laves andel av innpendling i HALDregionen er Dønna kommune med en andel på 14,7 %. Samferdsel Trafkkmengde, PBE per år 17, 165, 16, 155, 15, 145, 14, 135, 13, 125, 12, Herøysambandet Dønnasambandet Figur 35 Transportert biltrafikk, målt i PBE (Personbilenheter), i sambandene Brasøy Herøy Austbø Søvik, og Løkta Dønna Sandnessjøen, i perioden (Kilde: Ferjedatabanken, Statens vegvesen). I perioden har det vært en markant økning i biltrafikken i BrasøyHerøyAustbøSøviksambandet med en økning på PBE. Biltrafikken i LøktaDønnaSandnessjøensambandet økte i samme tidsrom med 2 84 PBE. Herøysambandet gikk forbi Dønnasambandet i løpet av 214, og utgjorde 51,7 % av det samlede biltrafikkvolumet for begge samband. 37

38 Økonomiplan og budsjett 218 Utvikling av passasjertall, passasjerer per år Herøysambandet Dønnasambandet Figur 36 Antall transporterte passasjerer i sambandene, Brasøy Herøy Austbø Søvik, og Løkta Dønna Sandnessjøen, i perioden (Kilde: Ferjedatabanken, Statens vegvesen). Det var store utfordringer med stabilitet og frekvens i Herøysambandet i 213. I januar 214 kom de nye ferjene på plass og vi fikk et betydelig forbedret rutetilbud. Dette har påvirket passasjertrafikken, som har gått opp med 3 % i Herøysambandet i perioden 213 til 216. Dønnasambandet er størst på antall transporterte passasjerer, og var på passasjerer i løpet av 216. For Herøysambandet lå passasjertallet på passasjerer i løpet av 216. Samlet sett så økte passasjertrafikken fra Dønna og Herøy med 9 % i perioden Det samlede passasjertallet for begge samband var i 216 på passasjerer. Dønna sambandet utgjorde 54,8 % av den samlede passasjertrafikken i begge samband. 38

39 Økonomiplan og budsjett 218 Gjenstående biler per år Herøysambandet Dønnasambandet Figur 37 Antall transporterte passasjerer i sambandene, Brasøy Herøy Austbø Søvik, og Løkta Dønna Sandnessjøen, i perioden (Kilde: Ferjedatabanken, Statens vegvesen). Stabiliteten i BrasøyHerøyAustbøSøviksambandet har vært i sterk bedring i løpet av perioden I 211 var det gjenstående kjøretøy i dette sambandet. Dette tilsvarer 1,9 % av det samlede antall transporterte kjøretøy i sambandet dette året. I 215 var dette gått ned til 681 gjenstående kjøretøy. Dette er en reduksjon på 63 % i forhold til 211nivået. Dessverre har det vært utfordringer med stabilitet i 215 og 216, og vi har derfor fått en økning i antall gjenstående biler. Vi er likevel langt unna tilstandene slik de var i kriseåret 211. I LøktaDønnaSandnessjøensambandet har det vært motsatt utvikling. I 211 var det 137 gjenstående kjøretøy i dette sambandet, og det har vært en gradvis økning i antall gjenstående biler til 542 biler i 216. Utdanning Norge 78 Nordland 72 Dønna 65 Leirfjord 68 Alstahaug 74 Herøy Figur 38 Andelen av befolkningen 25 år og oppover som har utdanning på videregående nivå eller høyere i 215. (Kilde: Folkehelseinstituttet) 39

40 Økonomiplan og budsjett 218 Herøy kommune har et lavere utdanningsnivå blant kommunens innbyggere som er 25 år eller eldre enn regionen og landet for øvrig. I 215 var det 63 % av kommunens innbyggere som hadde utdanning på videregående nivå eller høyere. Til sammenligning har 74 % av innbyggerne i aldersgruppen fra 25 år og oppover, videregående utdanning eller høyere i Alstahaug kommune. For Norge som helhet er det 78 % av befolkningen fra 25 år og oppover som har utdanning på videregående nivå eller høyere. Det som er gledelig er at andelen med høgskole eller universitetsutdanning øker i Herøy hvert år. Norge 35 Nordland 28 Dønna 21 Leirfjord 24 Alstahaug 29 Herøy Figur 39 Andelen av befolkningen 25 år og oppover som har utdanning på høgskole eller universitetsnivå i 215. (Kilde: Folkehelseinstituttet) Andelen av befolkningen i Herøy som har høgskole eller universitetsutdanning har over tid vært lavt i Herøy. Dette har sammenheng med behovene til næringslivet i kommunen, og påvirkes også i noen grad av at det er en stor andel eldre i kommunen, som har et lavt utdanningsnivå. Andelen av Herøys befolkning, 25 år og oppover med høgskole eller universitetsutdanning ligger på 18 %, landsgjennomsnittet er 35 %. Norge 82 Nordland 77 Dønna 75 Leirfjord 77 Alstahaug 77 Herøy Figur 4 Andelen av befolkningen 339 år og oppover som har utdanning på videregående nivå eller høyere i 215. (Kilde: Folkehelseinstituttet) Ser vi derimot på utdanningsnivået til aldersgruppen 3 39 år, så kommer det fram et noe annet bilde. I denne gruppen har 79 % av befolkningen i Herøy utdanning på videregående nivå eller høyere. Dette er høyest i HALDregionen. Årsaken til dette er at det er en svært liten andel av denne aldersgruppen i Herøy 4

41 Økonomiplan og budsjett 218 som bare har grunnskoleutdanning. Andelen av aldersgruppen 339 år som bare har utdanning på grunnskolenivå har blitt halvert i Herøy på 1 år. (I 25 hadde 3 % av denne aldergruppen grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. I 215 var dette redusert til 21 %). Norge 47.4 Nordland 38 Dønna 25.8 Leirfjord 38.9 Alstahaug 38.8 Herøy Figur 41 Andelen av befolkningen 339 år og oppover som har utdanning på høgskole eller universitetsnivå i 215. (Kilde: Folkehelseinstituttet) Dønna kommune har som den eneste i HALDregionen, hatt et synkende utdanningsnivå de senere årene, og har nå den laveste andelen av befolkningen mellom 3 39 år med universitets eller høgskoleutdanning i regionen, med 25,8 %. For Herøy kommune sitt vedkommende har det vært en positiv utvikling i perioden fra 2 til 215, der andelen innbyggere 3 39 år med universitets eller høgskoleutdanning gikk opp fra 19, % til 25,8 %. Figur 42 Andelen av befolkningen mellom 3 39 år med høgskole/universitet som høyeste fullførte utdanningsnivå i perioden (Kilde: Folkehelseinstituttet) I 21 var det 25 % av befolkningen i Herøy, mellom 3 39 år, som hadde høgskole eller universitetsutdanning. I 215 er andelen økt til 29 %. Den kommunen i HALDregionen som har hatt den sterkeste utviklingen på dette området, er Leirfjord kommune, der andelen av befolkningen mellom 3 39 år med høgskole eller universitetsutdanning økte fra 29 % i 21 til 39 % i 215. Alstahaug kommune har 41

42 Økonomiplan og budsjett 218 hatt en stabil andel høgskole og universitetsutdannede de siste fem årene, og ligger i 215 på 39 %. Dønna kommune har i perioden 21 til 215 fått redusert andelen med universitets og høgskoleutdannede fra 32 % i 21 til 26 % i 215. Arbeidsledighet Figur 43 Gjennomsnittlig årlig andel arbeidsløse for aldersgruppen 3 74 år, av bosatte. (Kilde: Folkehelseinstituttet) Herøy kommune har over tid hatt et høyere nivå på arbeidsledigheten enn regionen for øvrig. Siste femårsperiode ( ) har vært preget av jevnlige permitteringer, som har ført rekordhøy arbeidsledighet i kommunen. Hvis vi sammenligner oss med andre kommuner i Norge, der det er tilgjengelig tall for arbeidsledighet (noen kommuners tall er tatt ut på grunn av personvernhensyn), så hadde Herøy den nest høyeste arbeidsledigheten i landet med 5 %, kun slått av Hasvik kommune som hadde en arbeidsledighet på 6,6 %. Landsgjennomsnittet lå i 215 på 2 %. 42

43 Økonomiplan og budsjett 218 Figur 44 Andel arbeidsløse per kvartal, , for befolkningen eksklusive innvandrere, og for innvandrere i alt, for aldersgruppen år. (Kilde: SSB) Herøy kommune har en stor andel av innvandrere i sitt arbeidsmarked. Disse er i mye større grad utsatt for svingninger i arbeidsmarkedet, enn befolkningen for øvrig. Ved 1. kvartal 213 var over 25 % av innvandrere bosatt i Herøy kommune, uten arbeid. Sesongsvingningene med høy ledighet ved årsskifte, berører i hovedsak denne gruppen. 43

44 Økonomiplan og budsjett 218 Utvikling av nøkkeltall for Herøy kommune driftsresultat i prosent av brutto driftsutgifter Herøy 6,1 3,3 KG2 2,2 1,9 Nordland 1,4 1,3 Landet 2,7 2, ,6,4,1 1, 216 2,4 1,8 2,4 2,7 4,3 3,4 2,9 3,8 I 216 har det gått godt med kommuneøkonomien i Norge. Herøy kommune har hatt et godt resultat, med en netto resultatgrad på 4,3 %. Dette er et resultat som er mer enn dobbelt så høyt som det staten anbefaler, som er en resultatgrad på 1,75 %. Det gode resultatet kommer av flere grunner. En av dem er at den generelle kommuneøkonomien i landet har blitt bedre, og dette gir også resultater for Herøy. Den viktigste årsaken er likevel måte kommunen bosetter flyktninger på. Vi tar i mot flesteparten av flyktningene sent på året, og har kun driftsutgifter på dem i en til to måneder. Det er likevel slik at kommunen får utbetalt driftstilskuddet for hele første året. Vi får derfor inntekter på forskudd, og utgiftene på etterskudd. Dette gjør at Flyktning og integreringstjenesten i Herøy går med et overskudd på 8,6 mill kr i 216. Utgiften kommer som sagt etterskuddsvis, og vi bør derfor sette av dette overskuddet til kjente utgifter som vil komme i løpet av de neste årene. Den andre hovedårsaken til at vi går med overskudd er at vi ikke har klart å gjennomføre alle tiltak som er budsjettert i løpet av året. Den viktigste årsaken til dette er manglende kapasitet i organisasjonen på grunn av store tunge prosjekter som gjennomføres, og fordi sentrale stillinger i kommunen står vakant. lånegjeld i kroner per innbygger Herøy KG Nordland Landet Herøy kommune er for tiden inne i en av de mest intense byggeperiodene på lenge. Dette gjør at kommunen gjeldsbelastning øker, og dette vil sannsynligvis binde opp økonomien i 152 år framover før en får noe vesentlig lettelse i forhold til rente og avdragsutgifter. Lånegjelden utgjorde i 216, 122 % av driftsinntektene. Vi er en av de mest lånebelastede kommunene i fylket og ligger også høyt i landsmålestokk. Rentene er for tiden lave, men gir kommunen en økt økonomisk risiko ved en eventuell renteoppgang. 44

45 Økonomiplan og budsjett 218 Økonomiske ressurser Konsekvensjustert budsjett (1 kr) R 216 B 217 B 218 B 219 B22 B221 Herøy kommune i Nordland Kommunestyrets vedtatte driftsrammer (1 kr) B 218 B 219 B22 B221 Herøy kommune i Nordland Kommunestyrets vedtatte investeringsrammer (1 kr) 218 Sum investeringer fra nye tiltak Sum lån Sum tilskudd finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser driftskonsekvenser Sum fond Sum bruk av driftsmidler Sum annet 45

46 Økonomiplan og budsjett 218 Oversikt over planlagt bruk av disposisjonsfond i perioden Fondsbalanse med vedtatte endringer i løpet av 217 (1 kr) Fond 2.51 Bundne driftsfond 2.53 Ubundne investeringsfond 2.55 Bundne investeringsfond 2.56 Disposisjonsfond Fond premieavvik Flyktningefond Sum fond Fondsbruk vedtatt av kommunestyret i økonomiplanperioden (1 kr) Fond 2.51 Bundne driftsfond 2.53 Ubundne investeringsfond 2.55 Bundne investeringsfond 2.56 Disposisjonsfond Fond premieavvik Flyktningefond Sum fond SUM Fondsbalanse , inkludert fondsbruk vedtatt av kommunestyret (1 kr) Fond 2.51 Bundne driftsfond 2.53 Ubundne investeringsfond 2.55 Bundne investeringsfond 2.56 Disposisjonsfond Fond premieavvik Flyktningefond Sum fond

47 Økonomiplan og budsjett 218 RAPPORTERING I FORHOLD TIL KOMMUNEPLANEN Jamfør Herøy kommunes økonomireglement, vedtatt av kommunestyret den 1.3.9, skal økonomiplanen følge opp og videreføre satsingsområder som er trukket opp i kommuneplanens langsiktige del og sentrale vedtak som er gjort. Kommunestyret vedtok gjeldende kommuneplan den 18. mars 214 kommuneplanen for kommunestyreperioden Kommuneplanarbeidet for inneværende kommunestyreperiode er ikke ferdig. Det rapporteres derfor i forhold til mål og tiltak i sist vedtatte kommuneplan. I dette kapittelet vil vi bare kommentere og rapportere på vedtatte tiltak med økonomiske konsekvenser. Tiltak i kommunedelplanene som enten ikke har økonomiske konsekvenser, eller som ikke har fått utredet økonomiske konsekvenser, vil bli rapportert på i tertialrapportene og kommunens årsmelding. Tiltak som er gjennomført eller innarbeidet i økonomiplan Kommunedelplan for økt bosetting Kommunedelplan for økt bosetting ( ) Nr Tiltak Ansvarlig Status. 1. Omdømmebygging Prosjektleder/ Gjøres forløpende med de midler kommunen har 1 næringssjef til rådighet. 1. Omdømmeprosjektet en øy Prosjektleder/ Ikke prioritert i økonomiplanen 2 til hver næringssjef 1. Positivitet/ Prosjektleder/ Ikke prioritert i økonomiplanen 3 inspirasjonstiltak i grendene næringssjef 1. Bolystprisen Prosjektleder/ Ikke prioritert i økonomiplanen 4 næringssjef 1. Stedsutvikling: Herøy Prosjektleder/ Ikke prioritert i økonomiplanen 6 verdens vakreste kommune næringssjef 1. Markedsføring Prosjektleder/ Gjøres forløpende med de midler kommunen har 7 næringssjef til rådighet. 1. Herøyfjerdingen Rådmannen Tiltaket er etablert, og arbeides med kontinuerlig 8 1. Herøydagan Styret for Ivaretas av stiftelsen «Herøydagan» 9 Herøydagan 2. Gründerkurs Næringssjef Gründerkurs for unge etablerer gjennomført i 1 samarbeid med vennskapskommunen Mürter Kornati. 2. Gründerfond Næringssjef Kr. 45. i Gründerfond for ungdom Tilrettelegge for kompetanse Næringssjef Initiativ er tatt til å bygge kontorfellesskap, 3 arbeidsplasser kompetansesenter. Saken er stilt i bero på grunn kontorfellesskap av manglende interesse fra næringslivet. 2. Jobb til to, varierte Hurtigbåtanløp som er tilpasset for arbeids, 4 arbeidsplasser ved pendling videregående og høgskole pendling til Sandnessjøen er på plass 3. Utarbeidelse av områdeplan Rådmannen Ikke prioritert i økonomiplanen 2 47

48 Økonomiplan og budsjett Utarbeidelse av prospekter Prosjektleder/ næringssjef 48 Gjennomført i 214. Se tiltak 3.4.

49 Økonomiplan og budsjett 218 Nr Tiltak Attraktiv markedsføring av tomter Oversikt over ledige utleieboliger Oppkjøp og klargjøring av attraktive tomter Boligbyggerskolen og boligbyggerdag Boliger for eldre Ansvarlig Prosjektleder/ næringssjef Prosjektleder/ næringssjef Prosjektleder/ næringssjef Prosjektleder/ næringssjef Rådmannen Status Laget prospekt i 214, som ble presentert Herøydagan 215, og på kommunal nettside. Oppdraget er gitt til HerBo. Tomter i Åsen er ferdigstilt. Gjennomført i 214. Igangsatt prosess for utbygging av omsorgsboliger. Rutiner er på plass gjennom startlån. Gitt boligtilskudd i perioden Ubenyttede tilskudd i tildelingsperioden er delt ut på nytt i 216. Opprettet kommunalt boligselskap, for utbygging og boligformidling. Ikke prioritert i økonomiplan 3.9 Finansiering av boligprosjekter 3.1 Boligkontor Rådmannen Kontor økt bosetting og næringsarbeid Velkomstpakke Prosjektleder/ næringssjef Prosjektleder 4.3 Norskkurs Prosjektleder 4.4 Integrering og inkludering i skole og barnehage Innflytterdagen Inkludering i lag, foreninger, aktiviteter, fritidstilbud Integrering i arbeidslivet Prosjektleder Velkomstpakken videreføres i regi av frivilligsentralen. Er så langt ivaretatt av frivilligsentralen. Dagens tilbud skal evalueres. Se også tiltak 1.7 i «Sektorplan for oppvekst og kultur» Skole og barnehage gjennomfører tiltak. Prosjektleder Prosjektleder Oppgaven planlagt overført til frivilligsentralen. Oppgaven planlagt overført til frivilligsentralen. Prosjektleder/ næringssjef Prosjektleder/ næringssjef Prosjektleder/ næringssjef Prosjektleder Oppgaven ivaretas av NAV Gründerkurs for innvandrere Boligbyggerkurs for innvandrere Kommunikasjon hva skjer i Herøy Møteplass Karriéreveiledning 4.13 Evaluering, følgeforskning Prosjektleder Prosjektleder/ næringssjef Prosjektleder Ikke prioritert i økonomiplan Ikke prioritert i økonomiplan Gjennomføres av Herøyfjerdingen, kommunens nettsider og frivilligsentralen Gjennomføres av frivilligsentralen. Karrieresenteret har kontordag i samarbeid med frivilligsentralen ved innmeldt behov Årsrapport 213 mottatt 49

50 Økonomiplan og budsjett 218 Nr Kommunedelplan for næringsutvikling ( ) Tiltak Ansvarlig Status Forbedring av ferge og hurtigbåttilbudet 1. 2 Ferdigstille KVU som grunnlag for å realisere bedre fastlandsforbindelse 1. 3 Bru/tunnel til Brasøy/Husvær 1. 4 Forbedre flytilbudet til/fra Sandnessjøen lufthavn, Stokka Oppgradere veger og bruer i Herøy Gjennom arealplanen å bidra til at det tilrettelegges arealer for næringsutvikling Stimulere til interkommunalt samarbeid Nettverksbygging Statens veivesen og Nordland fylkeskommune Nordland fylkeskommune, Statens veivesen Nordland fylkeskommune, Statens veivesen HALDkommunene Kommunen arbeider for dette gjennom politiske og administrative kanaler Nordland fylkeskommune, Statens veivesen Rådmannen Kommunen arbeider for dette gjennom politiske og administrative kanaler Næringssjefen Prosessen er igangsatt Fylkestinget har vedtatt at tunnelløsning skal ligge til grunn for videre arbeid. Kommunen arbeider for dette gjennom politiske og administrative kanaler Kommunen arbeider for dette gjennom politiske og administrative kanaler Arbeidet er startet opp, og ivaretas gjennom kommunens arealplanarbeid. Optimal bruk av Næringsfond Næringssjefen Herøy deltar i et veletablert interkommunalt samarbeid Herøy deltar i et veletablert interkommunalt samarbeid Ivaretas gjennom politiske prioriteringer Gründeropplæring og næringslivskurs Videreutvikle Herøy marine næringspark på Hestøya Stimulere til rekruttering av ungdom til havbruk og fiskeri Satsing på nye marine arter i areal og kystsoneplan Næringssjefen Ingen tiltak gjennomført så langt Rådmannen Pågående prosess Næringssjefen Ikke prioritert i økonomiplanen Rådmannen Ingen tiltak gjennomført så langt Næringssjefen 5

51 Økonomiplan og budsjett 218 Nr Tiltak Ansvarlig Status Attraktive kontorer for kompetansearbeidsplasser Bidra til kompetanseutvikling i lokalt næringsliv Tilføre kompetansearbeidsplasser til kommunen Kartlegge hvilke oppgaver vi kan gjøre lokalt motivere til etableringer Deltakelse i møter og konferanser som angår olje og gasssatsingen i regionen Rimelige næringstomter til nyetablerere Utvikle reiseliv med basis i kystkultur Bidra til at det tilrettelegges arealer for næringsutviklingen Ut i øyan Næringssjefen Kommunen arbeider som tilrettelegger. Rådmannen Ingen tiltak gjennomført så langt Regionrådet Ingen tiltak gjennomført så langt Næringssjefen Ingen tiltak gjennomført så langt Rådmannen Vurderes fortløpende Rådmannen Ikke prioritert i økonomiplanen Rådmannen Ingen tiltak gjennomført så langt Rådmannen Kontinuerlig prosess Næringssjefen Passport Helgeland Næringssjefen Ut i øyan AS er etablert, og Herøy kommune går inn med en aksjekapital på 2.. I tillegg har kommunen styrket selskapet med 5. i egenkapital. Kommunestyret vedtok å gi 7 kr årlig til selskapet i 217 og 218. Ikke prioritert i økonomiplanen Omdømmebygging Næringssjefen Kontinuerlig prosess Markedsføring Næringssjefen Arbeides med kontinuerlig. Næringsprisen Tiltaket er allerede etablert 51

52 Økonomiplan og budsjett 218 Nr Sektorplan for helse, sosial og omsorg ( ) Tiltak Ansvarlig Status Opprett aktivitetstilbud 5 dager i uken tilpasset ulike gruppers behov Transport til aktivitetstilbudene Kartlegge og utarbeide tiltak for ungdom som dropper ut av skolen Kommunalleder I 7 % aktivitørstilling er ikke prioritert i økonomiplanen Kommunalleder I Kommunalleder I Organisering av støttekontakttilbudet Herøy kommune skal etablere frisklivssentral innen Hverdagsrehabilitering Kommunalleder I Kommunalleder I Kommunen har innvilget kr. 4. til innkjøp av bil, og tiltaket er gjennomført. UngDataundersøkelsen er gjennomført i 214 og 216. Kontinuerlig prosess der den gjennomføres annethvert år. NAV har samarbeid med oppfølgingstjenesten om ungdom som faller ut av videregående skole. Arbeidspraksis gjennom NAV tilbys som alternativ for å unngå lediggang. Tiltaket er ikke gjennomført Etabler oppsøkende rådgivende tjeneste for eldre med vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Utrede behovet for heldøgns omsorgsplasser/boliger/avlast ningsplasser/korttidsplasser/ rehabilitering frem mot 225 Legg til rette for at flere kan bo hjemme ved å styrke hjemmetjenesten Utrede og bygg funksjonelt helsesenter Utvide samarbeidet med frivillige aktører for å styrke tilbudet til innbyggerne Herøy kommune skal utarbeide retningslinjer for samarbeid med og ivaretakelse av pårørende. Fysioterapeut ble tilsatt i mars. Frisklivsentralen er etablert og kommet godt i gang. Kommunalleder I Tiltaket er ikke gjennomført Det er ikke avsatt midler til å gjennomføre tiltaket. Rådmannen Utredning er ferdig, og utvidelse med åtte nye omsorgsboliger er vedtatt. Utbyggingen vil være ferdig i 218. Rådmannen Det er ikke avsatt midler til å gjennomføre tiltaket. Rådmannen Kommunestyret har besluttet å bygge nytt helsehus. Bygget sto ferdig høsten 217. Tiltaket er ikke startet opp Kommunalleder I Enhetsleder hjemmetjeneste n Prioritert arbeid. 52

53 Økonomiplan og budsjett 218 Nr Nr Sektorplan for effektiv forvaltning ( ) Tiltak Ansvarlig Status Herøy som ekommune Rådmannen Styrking av ressurser til arbeid med nettsidene til kommunen er etablert. System for kvalitets og Rådmannen Kvalitetssystemet «Compilo» er i drift. organisasjonsutvikling Systemansvarlig i 3 % stilling. Etablere systematisk bruk Rådmannen Tiltaket må ses sammen med tiltak 2.1. System er av brukerundersøkelser etablert. Gjennomført brukerundersøkelse innen psykisk helsevern i 213. Herøy barnehage og Herøy skole har gjort dette systematisk siden 21. Strategisk plan for Rådmannen Tiltaket er ikke gjennomført kompetanseheving og rekruttering Sektorplan for oppvekst og kultur ( ) Tiltak Ansvarlig Status To hovedopptak i Rådmannen Tiltaket er ikke innført. Barnehageloven gir nå barnehageåret rett til barnehageplass. Beredskap for Rådmannen Gamle Silvalen barnehage vil bli bygget om til barnehagekapasitet barnehagedrift igjen med virkning fra Driften av Herøy barnehage vil være i to bygg frem til en eventuell utbygging er ferdig. Tidlig innsats Enhetsleder Tiltaket om å øke denne stillingen til 1 % ligger barnehage inne som tiltak i Sektorplan for oppvekst og kultur, Fra er stillingen økt til 1 %. Foreldremedvirkning KommunalTiltaket er ikke gjennomført, men vil bli vurdert leder II på nytt når skolen har avsluttet arbeidet sitt med språkkommuneprosjektet den Nulltoleranse mot mobbing KommunalKommunen har underskrevet «Manifest mot (Manifest mot mobbing) leder II mobbing». Tiltaksplan er ikke utarbeidet. Elevundersøkelsen høsten 217 viser at andelen elever som er utsatt for mobbing i Herøy er som landsgjennomsnittet, og at den ikke er null. Herøy barnehage ønsker å utarbeide en mobbeplan. Dette arbeidet er ikke ferdig. Barnehagen har fokus på temaet jevnlig i personalgruppa. Arbeidet har høy prioritet ved Herøy skole. 53

54 Økonomiplan og budsjett 218 Nr Tiltak LPmetoden Ansvarlig Kommunalleder II Norskopplæring for kommunens innbyggere Enhetsleder skole Et bredt kulturskoletilbud for alle Kultur, folkehelse og frivillighetsarbeid Foreldreskole Kommunalleder II Kommunalleder II Kommunalleder II Lokale retningslinjer for fysisk aktivitet og kosthold i barnehage, skole og SFO Fysisk aktivitet i undervisningen Kommunalleder II Kantine for alle elever Kommunalleder II Enhetsleder skole Status Tiltaket igangsatt høsten 213. Treårsavtale med Læringsmiljøsenteret undertegnet. Kommune fikk 25. i skjønnsmidler til prosjektet i 213, 3 kr i 214 og 3 kr i 215. Avsluttet våren 216. Gjennomføres med tilrettelegging av frivilligsentralen i samarbeid med språkskole i Beograd. Satsingen vil være sentral for kommunen i arbeidet som pilotkommune i Nordland fylkeskommunes tilflytterprosjekt. Tiltaket er ikke prioritert i økonomiplanen Kommunen overtok driftsansvaret for frivilligsentralen med virkning fra Tiltaket er ikke gjennomført, men vil bli vurdert på nytt når skolen har avsluttet arbeidet sitt med språkkommunesatsingen den Tiltaket er ikke prioritert i økonomiplanen. Både barnehagene og skolene er i ferd med å bli godkjent som helsefremmende virksomheter. Tiltaket er ikke prioritert i økonomiplanen Elevene på ungdomstrinnet har tilbud om kantine hver dag.. 54

55 Økonomiplan og budsjett 218 PRISER PÅ KOMMUNALE TJENESTER Generelt Prisene er generelt økt med 2,6 % i 218. Purregebyr settes til 1/1 av rettsgebyret. Betalingsoppfordring settes til 2/1 av rettsgebyr. Kopiering Fargekopiering: kr. 3 inkl. MVA pr. kopi A4 kr.4 inkl. MVA pr. kopi A3 Sort/hvit kopiering: kr. 1 inkl. MVA pr. kopi A4 Kr. 2 inkl. MVA pr. kopi A3 Ved kopiering i større format enn A3 beregnes det selvkost. Prisene forutsetter at det er ledig kapasitet i servicekontoret og teknisk servicekontor. Det innvilges ingen fritak eller rabatter for kopiering. Kopiering innbetales kontant ved servicekontoret. Egenandel frisklivssentralen På Frisklivssentralen er det egenandel på enkelte tilbud. Frisklivsresept Bramat kurs Røykefri sammen Fallforerbyggende grupper Kr 3 Kr 5 Kr 5 Kr 4 Barn under 16 år er fritatt fra å betale egenandel Priser Sprut treningssenter Helårsmedlemskap Halvårsmedlemskap Månedsmedlemskap Sommermedlemsskap 2/62/8 Kort 375 kr 2 kr 4 kr 5 kr 5 kr Herøy bibliotek betalingssatser 1. Det er gratis å låne, men det koster å levere for seint eller å la være å levere. 2. Purring: Låneren plikter å overholde den fastsatte lånetida. Hvis lånetida overskrides, sender biblioteket ut purringer. Purregebyr: 1. purring: kr. 6 for voksne (kr. 16 for barn under 15 år). 2. purring: kr. 91 for voksne (kr. 32 for barn under 15 år). Når låner har fått to purrebrev, inndras låneretten til materialet er levert og purregebyret betalt. 55

56 Økonomiplan og budsjett Erstatning: Får biblioteket ingen reaksjon etter to purringer, anses materialet for tapt og må erstattes. Beløpet innkreves via kommunens faktureringssystem. Hvis materialet leveres etter at regning er sendt ut, betales kun purregebyret. Tapt materiale Type Pris Faglitteratur Skjønnlitteratur Barnebøker Tegneserier Video og DVD Mikrofilm Språkkurs Lydbøker, barn Lydbøker, voksne Lydbøker, utenlandske Lydbøker, enkeltkassetter og CD plater Tidsskrifter Musikk CD CDROM kr Kulturskolen betalingssatser Individuell undervisning (12 elever med undervisning 2 min/uke) Bandundervisning (3 eller flere elever med undervisning 4 min/uke) kr kr Søskenmoderasjon på disse undervisningstilbudene gis etter følgende regler: Eldste barn: full pris Øvrige barn: ½ pris Leie av instrument: Materiellutgifter: kr.15 / kr.3, etter instrumentets verdi. Til selvkost Rådmannen fastsetter betalingssatsene for kurs av kortere varighet. Herøy barnehage betalingssatser Hel plass Matpenger Kjøp av enkeltdager Søskenmoderasjon etter gjeldende satser kr kr. 39 kr. 238 Pris på barnehageplass følger Solbergregjeringens forslag til maksimumssatser for 218. Matpenger og kjøp av enkeltdager er økt med 2,6 % jamfør statsbudsjettet. 56

57 Økonomiplan og budsjett 218 Betalingssatser for skolefritidsordningen 1/1 plass 1/2 plass kr kr Matpenger per måned kr. 162 Enkeltdager Timepris kr. kr Søskenmoderasjon: Vanlig egenbetaling for elever med størst plass, halv egenbetaling for hvert av søsknene. Herøy skole utleie av utstyr/klasserom Ideelle lag og foreninger i Herøy leier gratis til eget bruk. Privatpersoner og lag/foreninger utenfra kommunen: Klasserom Grupperom kr. kr Utleie av aulaen ved Herøy skole Registrerte ideelle lag og foreninger i Herøy leier gratis Privatpersoner og lag/foreninger utenfra kommunen: kr per arr. Aulakjøkken med tilhørende utstyr Registrerte, ideelle lag og foreninger i Herøy leier gratis Privatpersoner og lag/foreninger utenfra kommunen: kr. 424 Utleie av lyd og lysanlegg Til ideelle lag og foreninger i kommunen Til ideelle lag og foreninger utenfor kommunen Til forretningsmessige arrangement kr. 79 kr kr Herøy musikkorps og Herøydagan eier en del av lyd og musikkanlegget og leier derfor gratis. Kantine ungdomstrinn: Elevene betaler en pris på 21 kr/dag. Dette dekker utgifter til brød, pålegg, drikke og materiell. 57

58 Økonomiplan og budsjett 218 Utleie av Herøyhallen Ved trening / turneringer. (Over 2 år) Leie av hel hall Leie av 2/3 hall Leie av 1/3 hall kr.188 pr. time inkl. dusj og garderobe kr.156 pr. time inkl. dusj og garderobe kr. 113 pr. time inkl. dusj og garderobe Trening og idrettsarrangementer for barn og ungdom under 2 år, 17. mai, juletrefester, julegrantenning/ julemesse og arrangementer i skolens regi betaler ikke leie 2. Ideelle arrangementer.: 3/3 hall 2/3 hall 1/3 hall kr kr kr Ved kommersielle teater og dansetilstelninger settes leien til 6 % av brutto billettinntekter, med en minstepris på kr For maskinvasking av hallen etter utleie av større arrangement, konserter, dansetilstelninger kr Scenerigg Opp/nedtaking av scene må besørges selv Scenerigg med truss kr Avtale om reklameplass, per år Ved faste avtaler over 5 år dekker kommunen skilt og trykkfolie. Ved ev. endring av logo må hver bedrift dekke omkostningene til dette. 1 *2 m 1 *4 m kr kr Utleie av bord og stoler fra Herøyhallen Det tas kr. 43 pr. bord og kr. 7 pr. stol når disse leies ut fra Herøyhallen. Det tas ikke leie når bordene/stolene brukes i forbindelse med kommunale arrangementer utenfor hallen. Priser på helsetjenester Følger Fastlegetariffen Normaltariff for allmennleger i fastlegeordninger og i legevakt. 58

59 Økonomiplan og budsjett 218 Satser for økonomisk sosialhjelp Sosial og helsedepartementet har årlig, fra 21 gitt veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Det er allikevel den enkelte kommune som bestemmer på hvilket nivå sosialhjelp skal utbetales. Herøy kommunes satser ligger noe under de statlige veiledende satsene. De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Boutgifter (husleie, strøm/oppvarming, bolig og innboforsikring, innbo og utstyr) kommer i tillegg og vurderes særskilt. Dersom stønadsbeløpet til arbeidsfør mottaker er på nivå med, eller over, hva mottakeren kan forventes å få gjennom arbeid, må det foretas en særskilt vurdering av nivået og krav til aktivitet Ytelser til livsopphold Langtidsytelser sosialhjelp utover 3 måneder Kategori Beløp Enslige Kr 5 67 Ektepar\samboere Kr. 96 Person i bofellesskap Kr. 4 8 Barn 5 år Kr Barn 6 1 år Kr. 2 9 Barn år Kr Hjemmeboende ungdom Kr Familie med stordriftsfordeler fra og med 4. barn Reduseres barnetillegget med 2 %. Norm for stordriftsfordel innføres etter en vurdering av fordelene i familier med mange barn, der det kan gjøres større innkjøp i husholdningen, og at barn i storfamilier kan arve klær/utstyr av hverandre. Ved tildeling av sosialhjelp til barnefamilier skal imidlertid NAV ha økt fokus og vise raushet i forhold til å bruke 19 i Lov om sosiale tjenester i NAV «Stønad i særlige tilfeller». Korttidsytelser For søkere som er avhengig av kortvarig eller sporadisk sosialhjelp i 1 3 måneder gjøres følgende satser gjeldende, tilsvarer 8 % av langtidsytelse: Kategori Beløp Enslige Kr Ektepar\samboere Kr. 7 7 Person i bofellesskap Kr. 3 8 Hjemmeboende ungdom Kr.2 3 Barnetillegget reduseres ikke på korttidsytelsene, med unntak av storfamilier med mer enn 4 barn, der reduseres tillegget med 2 %. Nødhjelp Nødhjelp dersom det har oppstått en akutt og uforutsett situasjon. Det omfatter primært matpenger og settes til følgene nivå: Kategori Beløp Enslige Kr. 11 pr dag Ektepar\samboere Kr. 155 pr.dag Person i bofellesskap Kr. 6 pr dag Hjemmeboende ungdom Kr. 56 pr. dag Barn i familien Kr 51 pr dag 59

60 Økonomiplan og budsjett 218 Engangsstønad ved fødsel: Fra 217 utgjør denne kr ,. Av dette vurderes det at 3 % av stønaden skal gå til innkjøp av utstyr og klær til barnet, resten regnes som inntekt som legges til grunn for utmåling av sosialhjelp til husleie og livsopphold. Kommunale normer for dekning av boutgifter Mange kommuner har vedtatt normsatser for boutgifter/husleie slik at det også på dette området utøves skjønn relatert til veiledende satser ut fra vanlig bostandard i kommunen. Det må foretas individuelle vurderinger i forhold til boligmarkedet. Husleiepriser i kommunale boliger/boligpriser i Herbo legges til grunn for veiledende norm for boutgifter. I boutgifter inngår husleie og strøm. Strøm /brensel i innenfor ett rimelig forbruk. må dokumenteres. Kategori Husholdningssituasjon Enslig Ektepar/samboere u/barn Enslige/par med 13 barn Enslige/par med 4 eller flere barn Beløp Rimeligste boutgift Kr 4 5 Kr Kr Kr 9 3 Beløp Maksimale dokumenterte boutgifter Kr 6 5 Kr 7 5 Kr 9 6 Kr 1 6 Skjønnsmessige ytelser Ekstra klesgodtgjørelse: Det kan innvilges inntil kr. 1 6 i klesgodtgjørelse pr. person/pr år i en husstand der personen eller familien kun har sosialhjelp som eneste inntektskilde eller er avhengig av løpende sosialhjelp over lengre tid. (6 måneder). Stønad til helt nødvendig innbo ved etablering, det skal vurderes å skaffe brukt utstyr: Det kan innvilges følgende beløp: Enslige/par: inntil kr 1 Famille med barn: inntil kr 17 5 Ekstra stønad i forbindelse med høytid. I forbindelse med julehøytid kan det innvilges ekstra stønad med følgende satser for de personer eller familier som kun har sosialhjelp som eneste inntektskilde eller er avhengig av løpende sosialhjelp over lengre tid (6 måneder): Enslig: inntil kr 1 6 Barnefamilier: inntil kr 4 for inntil 3 personer. Ved flere enn 3 i en familie kan det gis inntil kr 95 pr person. Dekning av barns og unges deltakelse i fritidsaktiviteter Stønad til fritidsaktiviteter gis med inntil kr. 1, pr. år til barn og unge fra første klasse og opp til 18 år. Målgruppen er barn i familier som mottar økonomisk sosialhjelp eller har økonomi på sosialhjelpsnivå. Kommunen har utstyrsbank som har mye utstyr som kan lånes. til bil hold til dette skal normalt ikke dekkes av sosialtjenesten. 6

61 Økonomiplan og budsjett 218 Priser på omsorgstjenester Priser på kommunale tjenester økes med 2,6 %. Med unntak for de satser som er regulert av forskrifter. Kategori Satser Korttidsopphold og dag/natt i institusjon Maksimale satser i henhold til gjeldende forskrifter benyttes. Egenandel inntil 6 døgn pr. kalenderår er f.t. kr 15 pr. døgn, og kr 8 for dag/natt. Etter 6 døgn beregnes døgnpris for opphold etter forskrift for vederlag. Kurdøgnpris Herøy sykehjem Kr. 2 93, pr. døgn. Fradrag for boutgifter gis, etter søknad, for de 3 første månedene ved beregning av vederlag for opphold i institusjon. Husleie i omsorgsleilighetene i Kr 7 49, pr mnd. inkl. vaskeritjeneste. omsorgssentret Husleie i hyblene i omsorgssentret Kr 4 139, pr mnd. inkl. vaskeritjeneste og leie av sengetøy/håndklær. Korttidsopphold utenfor institusjon inkl. Samme sats som korttidsopphold i institusjon inntil 6 døgn, p.t. 15 hel pensjon, sengetøy/håndklær og vask pr. døgn, f.o.m døgn 61 kr. 248, pr. døgn. av tøy. Hjemmehjelp/praktisk bistand: Egenandeler for praktisk bistand betales som abonnement, men Husstandens nettoinntekt før særfradrag dersom enhetspris pr. time blir billigere brukes denne. etter siste skattelikning: Inntil 2G Kr 2, pr. mnd. Eller den maksimale sats som til en hver tid er fastsatt i henhold til gjeldende forskrifter. 2 3G Kr. 75, pr. mnd, 1, kr/time 3 4G Kr. 975, pr. mnd, 13, kr/time 4 5G Kr , pr. mnd, 165, kr/time 5G og over Kr. 1 5, pr. mnd, 2, kr/time Leie av trygghetsalarmer fra Leie av trygghetsalarmer direkte fra trygghetssentralen beregnes til trygghetssentralen: selvkost. Kjøp av mat på dagsenter som inkl. Kr. 75,kaffe/kaker og lunsj. Kjøp av kun middag på omsorgssenteret Kr. 8,Kaffe Kr. 1,Kveldsmat/frokost Kr 37, pr. måltid Middagsmat utkjørt: Kr 8, for 1/1 porsjon Kr 65, for ½ porsjon. Full pensjon for beboere i omsorgsleilighetene og hyblene. Frokost, mellommåltid, saft og frukt, kaffe, te, middag, mellommåltid, kaffe og kjeks/kake, kveldsmat. Klesvask (utføres av Herøy ASVO) Leie av utstyr (sengklær/håndklær) Utleie av fellesstua i Karolineveien. Utleie til andre enn de som vedtektene gjelder for. Kr 3 415, pr. mnd. Kr 127, pr. dag. Kr. 252, pr. mnd. Kr. 265 pr. mnd. Dette gjelder kun beboere på omsorgssenteret. Kr. 25, pr. arr/ gang inntil 2 timer. Kr. 5, pr. arrangement utover 2 timer. 61

62 Økonomiplan og budsjett 218 Tekniske tjenester Årsgebyrer VAR Vann Avløp Slamtømming Feiing Renovasjon 1, % + 2, % + 2, % + 15, % aktuell sats fra SHMIL + 14 kr eks. mva. Dette gir følgende budsjetterte inntekter og utgifter, som gir følgende gebyreksempler: Vann Driftsutgifter Gebyrinntekter Normalgebyr inkl. mva. (12 m3 forbruk) Abonnementsgebyr inkl. mva. Forbruksgebyr inkl. mva. (kr/m3) Avløp Driftsutgifter Gebyrinntekter Normalgebyr inkl. mva. (12 m3 forbruk) Abonnementsgebyr inkl. mva. Forbruksgebyr inkl. mva. (kr/m3) Slamtømming Driftsutgifter Gebyrinntekter Slamtømming inkl. mva. Feiing Driftsutgifter Gebyrinntekter Feiegebyr inkl. mva. Private planer Driftsutgifter Gebyrinntekter Kalkulert gebyr ekskl. mva. Bygge og eierseksj.saker Driftsutgifter Gebyrinntekter Normalgebyr ekskl. mva. Oppmåling Driftsutgifter Gebyrinntekter Sats øvrige saker ekskl. mva , , , , Endring 34,6 % 98,1 % 1 % 1 % 1 % Endring +62,8 % +12,8 % +2, % +2, % +2, % Endring +21,3 % +14,7 % +2, % Endring +32, % +16,1 % +15, % Endring +2,7 % 1,1 % 1,3 % Endring 17,1 % +48,8 % +48,8 % Endring 8,1 % +74,5 % +74,5 % I samsvar med forskrift for vann og avløpsgebyrer kan alle abonnementer som ønsker det få montert vannmåler. Abonnenten må selv bekoste montering av måleren og leie vannmåler av vannverket. Gebyret skal bestå av en fast del som skal dekke de faste utgiftene og en variabel del som beregnes ut fra det målte eller stipulerte forbruket. 62

63 Økonomiplan og budsjett 218 Tilknytningsgebyrer Vann % Avløp % Avløp ved sanering av gamle avløp til refusjonsfinansierte anlegg betales 2 x tilknytningsgebyr. Gebyr etter plan og bygningsloven Gebyret er foreslått redusert med 2,6 %. Administrasjonen delegeres myndighet til å utarbeide regulativ. Gebyr etter matrikkeloven Gebyret er foreslått øket med 2,6 %. Administrasjonen delegeres myndighet til å utarbeide regulativ. Husleie Husleiene i kommunale omsorgsboliger økes med 2,6 %. Husleien i andre typer bygg økes med gjeldende husleieavtaler. Trygdebolig i Karolineveien Trygdebolig i Karolineveien 24 A,B,C og 28A,B,C Omsorgsbolig (grå)i Karolineveien Trygdebolig Valsåsstubben 3,5,7,9,11,13,15,17,19 Valsåsen omsorgsboliger Asplundveien 6,8,1,12 Bolig til turnuslege inkluderer strøm, tv basis og internett Møbelleie Kr 6 2,Kr 6 1,Kr 6 262,Kr 6 2,Kr 6 75,Kr 6 5,Kr 545, De som tildeles omsorgsboliger/trygdeboliger etter særskilt vedtak fritas for depositum. Øvrige leietakere betaler husleie x 2 i depositum. Meglergebyr Gebyret økes med 2,6 %. Administrasjonen delegeres myndighet til å utarbeide regulativ. Kommentarer til gebyrsatsene innen VAR Herøy kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H3/14, Kommunal og moderniseringsdepartementet, februar 214). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 213 i sin helhet være disponert innen 218. Utfordringer med selvkostbudsjettet Det er en rekke faktorer som Herøy kommune ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (5årig SWAPrente + 1/2 %poeng), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet. 63

64 Økonomiplan og budsjett 218 Generelle forutsetninger Kalkylerenten er for 218 anslått å være 1,99 %. Lønnsvekst fra 217 til 218 er satt til 2,7 % mens generell prisvekst er satt til 2,5 %. Budsjettet er utarbeidet den 8. september 217. Tallene for 216 er etterkalkyle, tallene for 217 er prognostiserte verdier og ikke tall fra budsjettet. Tallene for 218 til 221 er budsjett/økonomiplan. Ved behov for ytterligere grunnlagstall og beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune. Gebyrutvikling vann, avløp, slamtømming og feiing. Fra 217 til 218 foreslås en samlet gebyrreduksjon på rundt 24 % for å dekke kommunens kostnader på områdene. Gebyret for slamtømming øker med 2 %, mens gebyret for vann reduseres med 1 %. I perioden 216 til 221 øker samlet gebyr med kr 5 787,, fra kr 7 422, i 216 til kr 13 29, i 221. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 12 %. I stolpediagrammet under er gebyret for vann og avløp basert på et årlig målt forbruk på 12 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Årlig gebyrendring fra året før Vann Avløp Slamtømming Feiing Total endring 218 1, % 2, % 2, % 15, % 24, % 219, % 2, % 15, % 1, % 66,1 % 22 1, % 2, % 15, % 2,5 % 15,4 % 221 9, % 15, % 15, % 2,7 % 12,6 % Dette forslaget til gebyrsatser for 218 er utarbeidet i samarbeid med Momentum Selvkost AS. Herøy kommune benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune til for og etterkalkulasjon av kommunale gebyrer. Modellen benyttes for tiden av flere enn 25 norske kommuner. Momentum Selvkost AS har mer enn 1 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost. 64