HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 15/990

Transkript

1 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 15/990 BUDSJETT ØKONOMIPLAN UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbeh. Rådmann Morten Sandbakken (arkivsak 15/866). Saken var oppe til behandling i formannskapet og innstillingen er; 1. Inntektsskatten skrives ut etter de maksimalsatser som Stortinget måtte bestemme. 2. Hjemmel for utskriving av eiendomsskatt er lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 (eiendomsskatteloven) 2 og 3. I medhold av eiendomsskatteloven 3 videreføres i 2016 utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. I medhold av eiendomsskatteloven av 6. juni omfatter eiendomsskatten hele kommunen. I henhold til eiendomsskatteloven 13 utlignes eiendomsskatten for 2016 med kr. 7 pr. kr i takstverdi. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. 3. Priser for kommunale tjenester for 2016 vedtas økt i henhold til vedlagte dokument. Herøy kommunes budsjett for 2016 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Beskrivelse Budsjett 2016 Herøy kommune i Nordland Utgifter Inntekter Netto 0 Folkevalgte styringsorganer Utgifter Inntekter 0 Netto Administrasjonsenheten Utgifter

2 Beskrivelse Budsjett 2016 Inntekter Netto Drift og anlegg Utgifter Inntekter Netto Brannvesen Utgifter Inntekter Netto Interkommunale tjenester Utgifter Inntekter 0 Netto Kultur Utgifter Inntekter Netto Herøy barnehage Utgifter Inntekter Netto Flyktning- og integreringstjenesten Utgifter Inntekter Netto 0 Herøy skole Utgifter Inntekter Netto Herøy helsesenter Utgifter Inntekter Netto Hjemmetjenesten i Herøy Utgifter

3 Beskrivelse Budsjett 2016 Inntekter Netto NAV Herøy Utgifter Inntekter Netto Herøy sykehjem Utgifter Inntekter Netto Finansforvaltning Utgifter Inntekter Netto Herøy kommunes budsjett for 2016 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: Netto investering i konsekvensjustert budsjett 0 Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler 0 Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag 0 Sum andre driftskonsekvenser 0 Netto driftskonsekvenser 0

4 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån, kr , som fordeler seg slik: Nr. Tittel Beløp 651 Herøy vannverk 10. byggetrinn Nytt helsehus Herøyhallen inngangsparti/lager Utbygging av omsorgsboliger SUM Avdrag fra lån til Helgeland Kraft med kroner avsettes til ubundet investeringsfond. Investeringsfondet brukes til å finansiere følgende investeringsprosjekter: Nr. Tittel Beløp 123 IKT-investeringer Egenkapitaltilskudd KLP SUM Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Beskrivelse Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Herøy kommune i Nordland Utgifter Inntekter Netto Folkevalgte styringsorganer Utgifter Inntekter Netto Administrasjonsenheten Utgifter Inntekter Netto Drift og anlegg Utgifter Inntekter Netto Brannvesen Utgifter Inntekter Netto Interkommunale tjenester Utgifter Inntekter

5 Beskrivelse Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Netto Kultur Utgifter Inntekter Netto Herøy barnehage Utgifter Inntekter Netto Flyktning- og integreringstjenesten Utgifter Inntekter Netto Herøy skole Utgifter Inntekter Netto Herøy helsesenter Utgifter Inntekter Netto Hjemmetjenesten i Herøy Utgifter Inntekter Netto NAV Herøy Utgifter Inntekter Netto Herøy sykehjem Utgifter Inntekter Netto Finansforvaltning Utgifter Inntekter

6 Beskrivelse Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Netto Ansvar tatt ut av bruk Utgifter Inntekter Netto Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: Netto investering i konsekvensjustert budsjett Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser Eksisterende kassakredittlån på 5 mill. kr. forlenges for budsjetterminen Foreslåtte bemanningsreduksjoner gjennomføres i henhold til Retningslinjer for nedbemanning vedtatt i kommunestyret Begrenset ansettelsesstopp opprettholdes. Dette innebærer at det alltid før ansettelse skal vurderes overflytting av ansatte for å unngå oppsigelse som følge av økonomiplan for Det tas opp lån fra Husbanken på 2 mill kr. for videre utlån/startlån. Bakgrunn: Kommunelovens 44 pålegger kommunen å utarbeide en økonomiplan som skal rulleres en gang i året. Økonomiplanen er det overordnede plandokumentet i kommunen. Formålet med planen er at man med utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon, og med realistiske anslag på fremtidige inntekter og utgifter, skal få oversikt over kommunens økonomiske handlefrihet. Ut i fra dette foretar man prioriteringer av ressursbruken på ulike formål innenfor kommunelovens krav om en økonomiplan i balanse. Saksutredning: Arbeidet med budsjettet for 2016 og økonomiplan er gjort med basis i siste revisjon av budsjett 2015 og økonomiplan , samt justering i henhold til kjente endringer til konsekvensjustert budsjett. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 med beregninger for

7 Herøy er lagt inn i konsekvensjustert budsjett. Det er innarbeidet nødvendige tiltak for å få budsjettet og økonomiplanen i balanse. I 2014 har befolkningstallet for kommunen stabilisert seg. Per 1. januar 2015 var det innbyggere i kommunen. Dette er en økning på fire innbyggere i løpet av dette året. Herøy kommune har så langt klart å opprettholde folketallet etter den sterke økningen i befolkningstallet i perioden 2011 til Dette gjør at kommunen fremdeles har 7,4 % flere innbyggere i 2014 enn i Hovedårsaken til dette er stor arbeidsinnvandring. Andelen av befolkningen i Herøy med innvandrerbakgrunn er nær fire ganger større i 2014 enn den var i 2010, og har økt fra 3,1 % til 11,9 % i denne perioden. Fødselstallene er lave. I perioden var fødselsunderskuddet på 41 personer. Samlet sett har de yngste aldersgruppene (opp til 19 år) gått ned med ca 30% i løpet av de siste årene. Gjennomsnittsalderen i Herøy er høy; 42,6 år mot landsgjennomsnitt på 39,1 år. Derimot er utviklingen i folketallet i yrkesaktiv alder positiv. Fra 2020 og utover vil sannsynligvis antallet innbyggere over 80 år dobles i forhold 2014-nivå. Det vil derfor være behov for planlegging og tilrettelegging for dette i perioden fram mot Herøy har noen folkehelseutfordringer som det er viktig å være klar over. Vi ligger dårligere an enn landet som helhet hva angår arbeidsledighet år, uføretrygdede år, forventet levealder menn, hjerte- og karsykdommer og tykk- og endetarmskreft. Særlig har arbeidsledigheten blant unge økt betydelig. Andelen unge sosialhjelpsmottakere er også stigende. Av positive utviklingstrekk må nevnes at frafallet i videregående skole har falt betydelig og ligger nå på gjennomsnittet for Nordland fylke. Den psykiske helsen til befolkningen i Herøy er også god. Antall sysselsatte har gått litt ned. Pendling ut og inn av kommunen holder seg stabilt. Nivåene er relativt lave, noe som nok henger sammen med kommunikasjonsforholdene. Arbeidsledigheten var høy (6,5 %) i 2013, men er nå nede på ca 4 % igjen. Herøy har over tid ligget lavt hva angår utdanning på videregående nivå og høyere. Det positive er at utdanningsnivået i aldersgruppen år er høyest i HALD-regionen. Herøy kommune har de senere år hatt et netto driftsresultat godt over kommunaldepartementets anbefaling på 3 %. I 2014 ble resultatet 2,6 %, det er likevel bedre enn både gjennomsnittet for HALD, fylket og landet. Mer bekymringsfullt er den høye lånegjelda. Netto lånegjeld pr innbygger var i 2014 på kr pr innbygger. Det gir Herøy en 22. plass nasjonalt og en 4. plass i Nordland hva angår kommuner med høy lånegjeld. Rådmannens utgangspunkt for økonomiplanen og budsjettet for 2016 er en videreføring av dagens drift. Justert for lønnsutvikling, endringer i beregnet skatteinntekter, rammetilskudd m.m. viser konsekvensjustert budsjett av kommunen mangler 2,9 mill kroner for å opprettholde dagens drift. Det utgjør 1,7 % av driftsrammen. For økonomiplanperioden utgjør avviket mellom utgifter og inntekter 16,2 mill kroner. Det utgjør 2,3 %. Rådmannen vil peke på tre forhold som i vesentlig grad bidrar til denne situasjonen: 1. Dagens driftsnivå er for høyt. Vi bruker av oppsparte midler for å opprettholde drifta. 2. Vi skal integrere flyktninger. Det er opprettet en egen flyktninge- og integreringstjeneste. Virksomheten finansieres med statlige tilskudd. Vi må være oppmerksomme på at inntektene og utgiftene ikke kommer samme år. Det er derfor nødvendig i perioden å sette av ubrukte midler til flyktningefond, som kan disponeres de årene en trenger mer midler enn

8 det som kommunen får i inntekter. 3. Det legges opp til et ambisiøst investeringsprogram hvor særlig nytt helsehus og utbygging av omsorgsboliger er store og tunge prosjekter. Rådmannen vil også peke på at det er betydelig usikkerhet knyttet til kommunens framtidige rammebetingelser. Innbyggerne i Herøy kommune sa klart nei til kommunesammenslåing denne høsten. Det samme gjorde innbyggerne i Dønna og Leirfjord. Kommunereformprosjektet i HALD er derfor parkert. Hva Regjerningen og senere Stortinget gjør med denne saken er uforutsigbart. Den andre usikkerhetsfaktoren er det framtidige inntektssystemet for kommunene. Regjeringen skal legge fram sitt forslag i år i form av en proposisjon. Med disse betydelige usikkerhetsmomentene som bakteppe finner rådmannen det mest fornuftig å forsøke å opprettholde dagens driftsnivå i Rådmannen ønsker å bruke 2016 til å gjøre analyser og sammenligninger for å avdekke mulige forbedringspotensial og «beste praksis» innenfor tjenesteområdene. Det er overveiende sannsynlig at Herøy kommune i løpet av noen ganske få år vil måtte foreta omfattende endringer i sin virksomhet. Også i dette budsjettdokumentet er det innarbeidet en oversikt over status for tiltakene i kommuneplanen. I tilknytning til hver enhet er det redegjort for tiltak fra kommuneplanen med økonomisk konsekvens. Rådmannen påla de fleste enheter å utrede sparetiltak tilsvarende 1 % av egen driftsramme. Disse tiltakene er tatt inn i dokumentet. Andre tiltak som enhetene har ønsket å fremme er også tatt inn. Gebyrer og priser på kommunale tjenester er generelt regulert med 2,7 %. Satsene innen plan- og bygningsloven er økt med 10 %. Rådmannen vil utarbeide nytt regulativ. Det er ellers foretatt noen forenklinger og tilpasninger. Under folkevalgte styringsorganer legges det inn avvikling av bygdebilen i Sør-øyene fra april Ordningen med pendlertilskudd avvikles. Under administrasjonsenheten foreslår rådmannen å fjerne papirutgaven av Herøyfjerdingen (fire sider i Helgelendingen seks ganger pr år). Sommerarbeid for ungdom reduseres og midlene øremerkes arbeidstiltak for ungdom knyttet til vedlikehold av uteanlegg. Fra 2018 reduseres bemanningen på servicekontoret med en 70 % stilling. Under interkommunale tjenester er det foreslått å endre revisjonsordning fra Innen kulturområdet er det foreslått å fjerne kommunal støtte til Herøykalenderen og kutt i støtten til trossamfunn. Herøy barnehage kutter i klesgodtgjørelse, konsulenttjenester og telefonutgifter. Under Herøy skole kuttes en 30 % lærerstilling fra høsten I tillegg reduseres det noe i boksamlinger, reiseutgifter og ekstrahjelp. For Herøy helsesenter reduseres medisinsk forbruksmateriell. For NAV Herøy reduseres økonomisk sosialhjelp noe. Så foreslår rådmannen et nytt tiltak i form av et prosjekt for å imøtekomme kravet om aktivitetskrav for stønad til livsopphold som regjeringen skal iverksette fra

9 For å balansere økonomiplanen brukes de disposisjonsfond vi har. I tillegg settes det ikke av til inndekning av premieavvik i økonomiplanperioden. Nytt av året er en vurdering av likviditet og arbeidskapital. Her fremkommer bl.a. at et stort premieavvik går ut over kommunens likviditet på sikt. Det legges opp til noen store investeringsprosjekter i perioden: Nytt helsehus påbegynnes i 2016 og fullføres i Rådmannen innstiller på å bygge nytt helsehus framfor rehabilitering av nåværende. Nye omsorgsboliger påbegynnes i 2016 og sluttføres i Det kan være betydelige beløp å spare på at helsehus og omsorgsboliger bygges samtidig. To utbygginger i Herøy vannverk; magasin på Langåsen og ny forsyningsledning til Hestøya. Dette er selvkostprosjektet. Sluttføring av inngangsparti og lager til Herøyhallen. Vedlegg: Budsjettdokument