HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Møtested: Formannskapssalen på Rådhuset Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 20/13 13/1387 SAKSLISTE BUDSJETT ØKONOMIPLAN UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE 21/13 13/1388 EVALUERING AV BARNEVERNSTJENESTEN UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Herøy,

2 Sak 20/13 BUDSJETT ØKONOMIPLAN UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 13/1387 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/13 Råd for eldre og funksjonshemmede Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbeh. Rådmann Roy Skogsholm (arkivsak 13/724) Saken skal opp til behandling i formannskapet og kommunestyret og innstillingen er: 1. Inntektsskatten skrives ut etter de maksimalsatser som Stortinget måtte bestemme. 2. Hjemmel for utskriving av eiendomsskatt er lov om eigedomsskatt til kommunane av 6 juni 1975 (eiendomsskatteloven) 2 og 3. I medhold av eiendomsskatteloven 3 videreføres i 2014 utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. I medhold av eiendomsskatteloven av 6. juni omfatter eiendomsskatten hele kommunen. I henhold til eiendomsskatteloven 13 utlignes eiendomsskatten for 2014 med kr. 7 pr. kr i takstverdi. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. 3. Priser for kommunale tjenester for 2014 vedtas økt i henhold til vedlagte dokument. 4. Herøy kommunes budsjett for 2014 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Beskrivelse Budsjett 2014 Herøy kommune i Nordland Utgifter Inntekter Netto 0 Folkevalgte styringsorganer Utgifter Inntekter Netto

3 Sak 20/13 Beskrivelse Budsjett 2014 Administrasjonsenheten Utgifter Inntekter Netto Drift og anlegg Utgifter Inntekter Netto Brannvesen Utgifter Inntekter Netto Interkommunale tjenester Utgifter Inntekter 0 Netto Kultur Utgifter Inntekter Netto Herøy barnehage Utgifter Inntekter Netto Herøy skole Utgifter Inntekter Netto Herøy helsesenter Utgifter Inntekter Netto Hjemmetjenesten i Herøy Utgifter Inntekter Side 3 av 17

4 Sak 20/13 Netto NAV Herøy Utgifter Inntekter Netto Herøy sykehjem Utgifter Inntekter Netto Finansforvaltning Utgifter Inntekter Netto Herøy kommunes budsjett for 2014 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: 2014 Netto investering i konsekvensjustert budsjett 0 Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond 0 Sum bruk av driftsmidler Sum lån Sum tilskudd Sum annet 0 Netto finansiering 0 Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser Side 4 av 17

5 Sak 20/13 Rådmannen gis fullmakt til å oppta lån, kr , som fordeler seg slik: 121 Utskifting av resterende vinduer helsehuset Riving av gammelt rådhus/nytt inngangsparti Helsehuset ombygging Renovering gatelys Valsåsen uteområde Valsåsveien trafikksikkerhetstiltak Forprosjekt bibliotek/studiesenter/svømmehall Inngang/sammenbygging/svalgang rådhus Utbygging tomteområde Åsen Renovering/restaurering Herøy kirke Kjøp av brannvernutstyr Brasøy Herøy Vannverk 10. byggetrinn Flytekai Tennvalen Totalt låneopptak Side 5 av 17

6 Sak 20/13 6. Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Beskrivelse Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Herøy kommune i Nordland Utgifter Inntekter Netto Folkevalgte styringsorganer Utgifter Inntekter Netto Administrasjonsenheten Utgifter Inntekter Netto Drift og anlegg Utgifter Inntekter Netto Brannvesen Utgifter Inntekter Netto Interkommunale tjenester Utgifter Inntekter Netto Kultur Utgifter Inntekter Netto Herøy barnehage Utgifter Inntekter Netto Side 6 av 17

7 Sak 20/13 Beskrivelse Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Herøy skole Utgifter Inntekter Netto Herøy helsesenter Utgifter Inntekter Netto Hjemmetjenesten i Herøy Utgifter Inntekter Netto NAV Herøy Utgifter Inntekter Netto Herøy sykehjem Utgifter Inntekter Netto Finansforvaltning Utgifter Inntekter Netto Side 7 av 17

8 2014 Sak 20/13 7. Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: Netto investering i konsekvensjustert budsjett Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser Eksisterende kassakredittlån på 5 mill. kr. forlenges for budsjetterminen Foreslåtte bemanningsreduksjoner gjennomføres i henhold til Retningslinjer for nedbemanning vedtatt i kommunestyret Begrenset ansettelsesstopp opprettholdes. Dette innbærer at det alltid før ansettelse skal vurderes overflytting av ansatte for å unngå oppsigelse som følge av økonomiplan for Det tas opp lån fra Husbanken på 2 mill kr. for videre utlån/startlån. Bakgrunn: Kommuneloven 44 pålegger kommunen å utarbeide en økonomiplan som skal rulleres en gang i året. Økonomiplanen er det overordnede plandokumentet i kommunen. Formålet med planen er at man med utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon, og med realistiske anslag på fremtidige inntekter og utgifter, skal få oversikt over kommunens økonomiske handlefrihet. Ut i fra dette foretar man prioriteringer av ressursbruken på ulike formål innenfor kommunelovens krav om en økonomiplan i balanse. Saksutredning: Arbeidet med budsjettet for 2014 og økonomiplan er gjort med basis i siste revisjon av budsjett 2013 og økonomiplan og justering i henhold til kjente endringer til konsekvensjustert budsjett. Stoltenbergregjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 med beregninger for Herøy er lagt inn i konsekvensjustert budsjett. Konsekvensjustert budsjett balanserer i økonomiplanperioden. Økningene i overføringene fra staten dekker ikke fullt ut lønns- og prisutviklingen. Vi har derfor vært nødt til skjære ned/holde igjen en del poster for å få budsjettet til å balansere. Side 8 av 17

9 Sak 20/13 Vi har ikke fått lagt inn virkningene av den nye regjeringens forslag til statsbudsjett da dette budsjettet fortsatt har en del usikkerhet. Foreløpige beregninger viser at vi vil få en reduksjon i innbyggertilskuddet i forhold til det vi har lagt inn i budsjettet. For øvrig har vi satt alle inntektsposter så høyt det som er forsvarlig. Det er stor sikkerhet rundt utbyttet fra Helgelandskraft. I fjor hevet kommunestyret dette inntektsanslaget. Vi fikk kun vel 1mill kr. i inntekt mot vedtatt budsjett 1,5 mill kr. Vi har for 2014 lagt utbyttet på 2 mill kr., noe høyt etter vår vurdering. Vi har i de siste to årene drevet med et stort underskuddsbudsjett som har krevd et stort fondsbruk og fondene tømmes totalt i økonomiplanperioden. Dette tærer nå på likviditeten slik at renteinntektene på bankinnskudd vil gå sterkt ned. Vi har utfordringer i forhold til vår bosetting av flyktninger. Det har vært vanskelig å få til et opplegg som har gitt dem mulighet til å ut i arbeidslivet etter endt introduksjonsordning. Slik situasjonen er i dag, vil de aller fleste ha behov for kommunale og statlige ytelser. Vi har med utgangspunkt i dette, vært nødt til å øke budsjettet for bidrag til livsopphold vesentlig i økonomiplanperioden. Denne utgiften har vi ikke klart å finne dekning for innen for de rammene kommune har tilgjengelig. Vi har derfor finansiert disse utgiftene i neste 4-årsperiode gjennom bruk av hele flyktningefondet. Bruken og status av disposisjonsfondet og flyktningefondet framgår av tabell på side 115 i budsjettdokumentet. Dette viser at vi har igjen svært lite fondsmidler ved slutten av økonomiplanperioden. Jeg gjør oppmerksom på at vi også har tatt i bruk midlene som var avsatt til Herøyhallen slik at denne må finansieres på nytt. Vi har ved begge budsjettreguleringene i 2013 måtte tilføre nye fondsmidler for å styrke budsjettet. Dette viser at budsjettet er så stramt at vi balanserer på kniveggen. Pensjonsutgiftene stiger fortsatt meget sterkt. Vi opparbeider et stadig større premieavvik. Vi har tatt høyde for dette ved å avsette midler for å dekke opp dette avviket. Regjeringen har signalisert avkorting av amortiseringstiden i regnskapsforskriftene. Dette betyr at vi allerede neste år får en sterk økning i pensjonsbelastningen i regnskapet. Da må vi sette inn bruk av det pensjonsfondet vi har bygd opp. I 2018 vil vi få en sterk økning i avdragene på lån (ca. 2 mill). Dette skyldes at vi har hatt store lån vi har hatt avdragsfrihet på i 5 år. I 2014 avsluttes Bolystprosjektet. Med dette avvikles prosjektet Økt bosetting. Vi vil da ha brukt kr på prosjektet med en tilskuddsandel på 27%. Dette har vært et stort, tungt og vellykket prosjekt for Herøy kommune. Prosjektet har vært tungt å bære økonomisk. Kommunen har brukt 5,38 mil kr. av egne midler. Vi har ikke muligheter for å finansiere dette videre. Vi hadde planlagt å gjenopprette næringssjefstillingen når dette prosjektet avsluttes. Vi klarte ikke å finne midler til dette i økonomiplanperioden. Vi måtte gi dette opp i denne budsjettprosessen og må komme tilbake til dette i Dette vil kreve nedskjæringer på andre sektorer. Det er viktig at kommunestyret gir rådmannen signaler på hvilke områder som skal angripes. Side 9 av 17

10 2014 Sak 20/13 Budsjettet for 2014 er meget stramt. Enhetslederne uttrykker bekymring for kvaliteten på enkelte tjenester spesielt på områder som berører barn og omsorgssektoren. Jeg mener at tjenestene kan gjennomføres på en forsvarlig måte. Det eneste nye vi har klart å få til er en lovhjemlet økning i Valsåsen og et lite aktivitetstilbud for eldre. Ellers er alle forslag til tiltak avvist. Enhetslederne har framsatt følgende forslag til tiltak som ikke er innarbeidet i budsjettforslaget: Kapittel : Herøy barnehage Tiltak Beskrivelse 2: Personalressurs Herøy barnehage Fra 2013 har Herøy barnehage fått ansvar for det spesialpedagogiske arbeidet også i Solli. Fra høsten 2013 har vår spesialpedagog ivaretatt vedtak i Solli tilsvarende 38% stilling med for og etterarbeid. I praksis innebærer dette at vår mulighet til å jobbe mer målrettet med språksvake barn generelt minsket. Fra august til desember har vi fått kompensert dette med å øke opp en av våre assistenter med 30%. Vi ønsker at dette blir videreført i Vi ønsker å få tilført kroner kr Dette innebærer 30% assistentlønn, samt sosiale utgifter Totalt Sted Ansvar: Barnehage (2400) LØNN I FASTE STILLINGER Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Side 10 av 17

11 Sak 20/13 Kapittel : Herøy skole Tiltak Beskrivelse 1: Ekstra bemanning SFO I skoleåret 2013/14 er det 58 barn som bruker SFO. Det er 6 voksne, inkl. 1 lærling, som jobber i SFO. Åpningstiden er fra person som starter dager kl 06.45, er ferdig på jobb kl ( under forutsetning av at denne har 100 % stilling, dette gjelder kun 2). Etter kl er det da 5 personer på jobb, vedtektene sier at 1 voksen kan ha barn. Neste skoleår begynner det 25 elever i 1.klasse, og behovet blir da sannsynligvis større enn idag. 50 % stilling blir i 2014: kr*5/12= kr, kr de senere år + arb.giveravgift/ sosiale utgifter Totalt Sted Ansvar: SFO (2605) LØNN I FASTE STILLINGER Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel : Hjemmetjenesten i Herøy Tiltak Beskrivelse 3: 3052 CosDoc mobil Skal effektivisere og kvalitetessikre den ansattes arbeid mot tjenestemottaker. Den ansatte kan oppdatere og dokumentere utført helsehjelp på stedet. Produktet gir konkrete besparelser i tid og penger Totalt Sted Ansvar: Hjemmetjenester (3052) LEIE/LEASING AV MASKINER Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO Side 11 av 17

12 2014 Sak 20/13 TILTAK Tiltak Beskrivelse 5: 3054 Renovering av skyllerom. Skyllerom i 2 etasje er lite funksjonelt ut fra behovet. Ettersom det gamle badet ikke lenger er i bruk er det ønskelig å lage ei åpning mellom rommene. Det vil være behov for belegg og maling av vegger Totalt Sted Ansvar: Omsorgsboligene (3054) VEDLLIKEHOLD BYGNING V/FIRMA Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse 8: 3056 investering av buss til aktivitetssenter. Det er nødvendig å ha en bil tilknyttet aktivitetssentret Bilen, en 9 seters er kostnadsberegnet til Det er søkt om tilskudd fra Helsedirektoratet for etablering av aktivitetssenter/ kjøp av transportmidde: kr , Eldrebussens venner gir kr , Tilskudd 2013,dagsenter for hjemmeboende demente, kr , Vi foreslår at det i kommunens budsjett for 2014 bevilges kr , for innvestering av bil til aktivitetssentret. Konsekvenser av å ikke legge til rette for et slik tilbud vil være flere eldre som opplever sosial isolasjon Med høy alder øker risiko for sykdom og tap av funksjoner, samt tap av nære personer. SUM NETTO TILTAK Side 12 av 17

13 2014 Sak 20/13 Tiltak Beskrivelse 7: Aktivitørstilling Herøy kommune har i dag et dagsentertilbud en gang pr uke. Dette drives av frivillige pensjonister. Vi erfarer et økende behov for en utvidet og tilrettelagt arena hvor de eldre i kommunen kan møtes. For å kunne utvide dette tilbudet er det nødvendig med en aktivitør i 60 % stilling som kan organisere og drifte dette tilbudet i samarbeid med frivillige. Konsekvensene av å ikke legge til rette for et slik tilbud vil være flere eldre som opplever sosial isolasjon Med høy alder øker risiko for sykdom og tap av funksjoner, samt tap av nære personer. Vi ønsker å få tilført kroner kr , Dette innebærer 60% Aktivitørstilling, samt sosiale utgifter Totalt Sted Ansvar: Arbeids og aktivitetstilbud (3056) LØNN I FASTE STILLINGER Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Det legges opp til en meget stor investeringsramme i 2014 på hele 44,7 mill kr.. Dette omfatter: Herøy Vannverk 10. byggetrinn 11,5 mill kr. Herøy Marine Næringspark, Industrikai 21,5 mill kr. Begge disse prosjektene skal ikke gi merbelastning i driftsregnskapet hvis de gjennomføres som forutsatt. Det er bekymringsfullt at vi også må låne 9,4 mill kr. på prosjekter som ikke gir inntjening. For ikke å ytterligere forverre vår vanskelige lånesituasjon, der renter og avdrag utgjør en forholdsmessig stor del av våre driftsutgifter, burde vi ikke ha lånt mer enn 7 mill kr. Låneopptaket skyldes at vi må gjennomføre tiltak etter pålegg fra Arbeidstilsynet og stort etterslep på vedlikehold. Vi blir på en måte presset inn i et uføre. Kommunestyret bør vurdere investeringsstopp for resten av økonomiplanperioden. Side 13 av 17

14 Sak 20/13 Vedlegg: Økonomiplan Budsjett Rådmannens innstilling Side 14 av 17

15 Sak 21/13 EVALUERING AV BARNEVERNSTJENESTEN UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F47 Arkivsaksnr.: 13/1388 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/13 Råd for eldre og funksjonshemmede Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbeh. Kommunalleder 1 Siv Nilsen (arkivsak 13/842) Saken skal opp til behandling i formannskapet og kommunestyret og innstillingen er: 1. Rapporten fra Nordlandsforskning, evaluering av det interkommunale barnevernet Ytre Helgeland, tas til etterretning. 2. Herøy kommune støtter opp om rapportens anbefalinger for et fremtidig barnevern Ytre Helgeland, og ber den interkommunale barneverntjenesten følger opp arbeide videre med anbefalingene i rapporten. Bakgrunn: I 2008 vedtok kommunene Herøy, Alstahaug, Dønna og Leirfjord å opprette en interkommunal barneverntjeneste organisert etter kommunelovens 28 b (administrativt vertskommunesamarbeid). Det ble tatt utgangspunkt i at oppstartsdato skulle være Samtidig ble det vedtatt at tjenesten skulle evaluere etter 2 år. Træna kommune kom med i samarbeidet Bakgrunnen for sammenslåingen av barneverntjenesten var knyttet til at flere av kommunene i samarbeidet er små. Man ønsket et større og sterkere fagmiljø, som er mindre sårbart og kan lette rekruttering av fagpersonell. Et større interkommunalt barnevern vil kunne forhindre for tette relasjoner mellom saksbehandlerne og klientene. Nordlandsforskning har på oppdrag fra Barneverntjenesten Ytre helgeland evaluert den interkommunale barneverntjenesten. Evalueringen ble gjennomført i april og mai 2013, og er basert på intervju med ledere og ansatte ved barneverntjenesten, samarbeidsinstanser, samt politikere og rådmenn i kommunene Leirfjord, Dønna, Træna, Alstahaug og Herøy.

16 Sak 21/13 Saksutredning: Rapporten følger i sin helhet som vedlegg til denne saken slik at det her gis bare en kort oppsummering av sammendrag og anbefalinger. Formålet med evalueringen har vært å løfte frem hvordan samarbeidspartnere, ansatte i barnevernet, rådmenn og politikere vurderer og erfarer det interkommunale barnevernet i Ytre Helgeland. Det har vært sentralt i evalueringen å se på hva som fungerer godt i dag og hva som oppleves som utfordrende. Sentrale forskningsspørsmål har vært: Er dagens organisering av barnevernet i Ytre Helgeland tilfredsstillende? Hvordan vurderes samarbeidet mellom barnevernet og samarbeidsinstansene? Hva opplevdes som bra med barneverntjenesten? Hvilke utfordringer opplever man knyttet til organiseringen av tjenesten og samarbeidet mellom barnevernet og ulike instanser? Evalueringen er basert på intervju med leder og ansatte i barnevernet, representanter fra samarbeidspartnerne, rådmenn og politikere. Vi har totalt intervjuet 56 personer fra de fem kommunene som inngår i barnevernsamarbeidet. Sammendraget i rapporten: Evalueringen viser at ansatte i barnevernet så vel som representantene fra ulike samarbeidsinstanser, i all hovedsak opplever samarbeidet som godt. De forteller om samarbeid knyttet til enkeltsaker og til en viss grad om deltakelse på formelle tverrfaglige samarbeidsarenaer slik som hjelpetjenesten. Som vi har sett foregår noe av kontakten mellom barnevernet og andre instanser i formelt opprettede samarbeidsfora. Erfaringene med disse er gode, der man har klart å etablere slike møteplasser. Her er det bestemt hvem som har ansvaret for å kalle inn til møtene og hvilke instanser som skal delta. Vi ser imidlertid at det meste av samarbeidet eller kontakten mellom barnevernet og andre instanser skjer, og må skje, spontant og uformelt, etter hvilke behov man har for kontakt og hjelp fra hverandre. Hovedkonklusjonen fra evalueringen er at ordningen med en interkommunal barnevernstjeneste fungerer godt i dag. Svært få ønsker seg tilbake til gammel ordning med kommunale tjenester. Ansatte ved barnevernet, samarbeidsinstanser, rådmenn og politikere som vi har intervjuet, trekker fram flere fordeler med dagens interkommunale ordning, ikke minst med tanke på at tjenesten faglig er blitt styrket og ikke lenger er så sårbar ved for eksempel sykemeldinger. Et større fagmiljø og flere fagfolk har med andre ord gitt en bedre og mer stabil tjeneste. Tjenesten har også flere saksbehandlere, noe som gjør at man i tyngre barnevernssaker kan bruker saksbehandlere uten tilknytning til kommunen det gjelder. Samtidig som de fleste er fornøyde med dagens ordning, peker flere av samarbeidsinstansene på enkelte utfordringer ved tjenesten og samarbeidet med barnevernet. Dette dreier seg om at barnvernet kunne gitt mer og bedre informasjon, både knyttet til enkeltsaker og mer generelt om hvordan barnvernet jobber. Videre peker flere på at barnevernet kunne vært mer tilgjengelig - lettere å få tak i på telefon og deltatt i større grad på felles møter. Barnevernet på sin side mener enkelte instanser kunne vært flinkere til å melde bekymringssaker og gitt raskere tilbakemelding på forespørsel om informasjon. Som vi har sett varierer det hvordan man opplever barneverntjenesten og samarbeidet med Side 16 av 17

17 Sak 21/13 barnevernet, alt etter hvilken instans man selv representerer, hvor mye kontakt man over tid har hatt med barnevernet og hvilke saker og saksbehandlere man har samarbeidet med. Dersom vi i dag vurderer den interkommunale barneverntjenesten Ytre Helgeland i forhold til målsetningen for sammenslåingen, er det liten tvil om at man langt på vei har lyktes. Vurdering: Rapporten viser at det som var bakgrunn for å etablere en interkommunal barneverntjeneste er oppnådd. Det bekreftes at en ordning med en interkommunal barnevern fungerer godt, og flere trekker frem fordeler med dagens ordning, ikke minst med tanke på at tjenesten er blitt styrket og ikke så sårbar. Større fagmiljø og flere fagfolk som har gitt en stabil tjeneste. Samtidig pekes det på flere utfordringer som tjenesten kan ta tak i for å bli enda bedre. I rapporten kommer det frem at det har vært en økning av antall saker i barnevernet etter sammenslåing. Det kan forklares med at små kommuner har latt saker ligge på vent, bedre organisering og større fagmiljø kan avdekke behov for barneverntjenester. Det kommer også frem at utviklingen i barnevernet er at sakene blir mer komplekse og sammensatte. Det stilles større krav til kompetanse blant de som jobber i barnevernet, et større om mer robust fagmiljø vil være bedre i stand til å håndtere disse utfordringene. Rapporten avsluttes med anbefalinger for et fremtidig barnevern. På bakgrunn av evalueringen som de har gjennomført peker de på enkelte forhold knyttet til organisering av tjenesten og samarbeid med andre instanser som kan være utfordrende og som er områder med forbedringspotensial. De stiller også en del spørsmål til refleksjon. - Det er viktig at barneverntjenesten er tilgjengelig og synlig. - Det er viktig at barnvernet gir tilstrekkelig med informasjon og har tett kontakt med det øvrige hjelpeapparatet i samarbeidskommunene. - At barneverntjenesten kan jobbe mer forebyggende. - Det er viktig at rapporteringen knyttet til ressursbruk- og behov fra barnevernet og vertskommunen Leirfjord til samarbeidskommunene, er tilfredsstillende - Det er viktig med gode rutiner både hos barnevernet og hos samarbeidsinstansene Saksbehandler støtter opp om de anbefalinger som fremkommer i rapporten der det pekes på områder som er utfordrende og som har forbedringspotensial. Den interkommunale barneverntjenesten må arbeide videre med de anbefalinger som fremkommer i rapporten. Det som er hovedkonklusjonen i rapporten er at ordningen fungerer godt, men det er flere samarbeidspartnere som peker på utfordringer ved tjenesten og samarbeidet. Herøy kommune støtter opp om rapportens anbefalinger for et fremtidig barnevern Ytre Helgeland, og ber den interkommunale barneverntjenesten følger opp arbeide videre med anbefalingene i rapporten. Vedlegg: Evaluering av det interkommunale barnevernet Ytre Helgeland Side 17 av 17