HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKSLISTE VEDTEKTER FOR DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET OM REVISJON

Transkript

1 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 35/15 15/866 SAKSLISTE BUDSJETT ØKONOMIPLAN /15 15/953 NYBYGG HELSEHUS 37/15 15/951 VEDTEKTER FOR DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET OM REVISJON 38/15 15/929 OPPHEVING AV LOKALE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALT TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 39/15 15/458 KOMMUNEREFORMEN - HERØY KOMMUNES KONKLUSJON 40/15 15/956 REGULERING AV BUDSJETT - INVESTERINGER OG BRUK AV BUNDNE DRIFTSFOND 41/15 15/709 VALG AV GRENDEUTVALG FOR SANDVÆR KRETS

2 HØSTEN /15 15/710 VALG AV GRENDEUTVALG FOR HUSVÆR KRETS HØSTEN /15 15/711 VALG AV GRENDEUTVALG FOR BRASØY KRETS HØSTEN /15 15/712 VALG AV GRENDEUTVALG FOR SELØY/STAULEN KRETS HØSTEN /15 15/713 VALG AV GRENDEUTVLAG FOR ØKSNINGAN KRETS HØSTEN /15 15/84 RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE HØSTEN /15 15/803 VALG AV KLAGENEMND - HØSTEN /15 15/804 VALG AV KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT - HØSTEN /15 15/805 VALG AV FORMANNSKAPETS REPRESENTANT TIL FELLESRÅDET - HØSTEN /15 15/806 VALG AV BYGDEBOKUTVALG HØSTEN /15 15/807 VALG AV VALGSTYRE

3 HØSTEN /15 15/808 VALG AV EIENDOMSSKATTETAKSTNEMND HØSTEN /15 15/809 VALG AV REPR. TIL REISELIVSORGANISASJONER HØSTEN /15 15/810 REPR. TIL STYRET FOR YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON HØSTEN /15 15/831 VALG AV REPR. TIL SHMIL'S REPRESENTANTSKAP HØSTEN /15 15/838 VALG AV REPR. TIL OPPNEVNINGSUTVALGET - KONFLIKTRÅDET HØSTEN /15 15/839 VALG AV REPR. TIL SU - SKOLE/BARNEHAGE HØSTEN /15 15/728 VEDR. VALG AV NYTT BARNE,- OG UNGDOMSRÅD FORSLAG FRA BARNE - OG UNGDOMSRÅDET TIL VALGNEMNDA 59/15 15/842 VALG AV HEIMEVERNSNEMND /15 15/843 VALG AV KOMMUNEPLANGRUPPER /15 15/844 VALG AV REPR. TIL HELGELAND HAVN IKS, HAVNERÅD HØSTEN

4 Herøy,

5 Sak 35/15 BUDSJETT ØKONOMIPLAN Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 15/866 Saksnr.: Utvalg Møtedato 106/15 Formannskap /15 Kommunestyret Formannskapets innstilling: 1. Inntektsskatten skrives ut etter de maksimalsatser som Stortinget måtte bestemme. 2. Hjemmel for utskriving av eiendomsskatt er lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 (eiendomsskatteloven) 2 og 3. I medhold av eiendomsskatteloven 3 videreføres i 2016 utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. I medhold av eiendomsskatteloven av 6. juni omfatter eiendomsskatten hele kommunen. I henhold til eiendomsskatteloven 13 utlignes eiendomsskatten for 2016 med kr. 7 pr. kr i takstverdi. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. 3. Priser for kommunale tjenester for 2016 vedtas økt i henhold til vedlagte dokument. Herøy kommunes budsjett for 2016 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Beskrivelse Budsjett 2016 Herøy kommune i Nordland Utgifter Inntekter Netto 0 Folkevalgte styringsorganer Utgifter Inntekter 0 Netto Administrasjonsenheten Utgifter Inntekter Netto Drift og anlegg Utgifter Inntekter Netto Brannvesen

6 Sak 35/15 Beskrivelse Budsjett 2016 Utgifter Inntekter Netto Interkommunale tjenester Utgifter Inntekter 0 Netto Kultur Utgifter Inntekter Netto Herøy barnehage Utgifter Inntekter Netto Flyktning og integreringstjenesten Utgifter Inntekter Netto 0 Herøy skole Utgifter Inntekter Netto Herøy helsesenter Utgifter Inntekter Netto Hjemmetjenesten i Herøy Utgifter Inntekter Netto NAV Herøy Utgifter Inntekter Netto Herøy sykehjem Side 6 av 96

7 Sak 35/15 Beskrivelse Budsjett 2016 Utgifter Inntekter Netto Finansforvaltning Utgifter Inntekter Netto Herøy kommunes budsjett for 2016 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: 2016 Netto investering i konsekvensjustert budsjett 0 Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler 0 Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag 0 Sum andre driftskonsekvenser 0 Netto driftskonsekvenser 0 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån, kr , som fordeler seg slik: Nr. Tittel Beløp 651 Herøy vannverk 10. byggetrinn Nytt helsehus Herøyhallen inngangsparti/lager Utbygging av omsorgsboliger SUM Avdrag fra lån til Helgeland Kraft med kroner avsettes til ubundet investeringsfond. Investeringsfondet brukes til å finansiere følgende investeringsprosjekter: Nr. Tittel Beløp 123 IKT-investeringer Egenkapitaltilskudd KLP SUM Side 7 av 96

8 Sak 35/15 6. Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Beskrivelse Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Herøy kommune i Nordland Utgifter Inntekter Netto Folkevalgte styringsorganer Utgifter Inntekter Netto Administrasjonsenheten Utgifter Inntekter Netto Drift og anlegg Utgifter Inntekter Netto Brannvesen Utgifter Inntekter Netto Interkommunale tjenester Utgifter Inntekter Netto Kultur Utgifter Inntekter Netto Herøy barnehage Utgifter Inntekter Netto Flyktning og integreringstjenesten Utgifter Inntekter Side 8 av 96

9 2016 Sak 35/15 Beskrivelse Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Netto Herøy skole Utgifter Inntekter Netto Herøy helsesenter Utgifter Inntekter Netto Hjemmetjenesten i Herøy Utgifter Inntekter Netto NAV Herøy Utgifter Inntekter Netto Herøy sykehjem Utgifter Inntekter Netto Finansforvaltning Utgifter Inntekter Netto Ansvar tatt ut av bruk Utgifter Inntekter Netto Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: Netto investering i konsekvensjustert budsjett Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler Side 9 av 96

10 Sak 35/15 Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser Eksisterende kassakredittlån på 5 mill. kr. forlenges for budsjetterminen Foreslåtte bemanningsreduksjoner gjennomføres i henhold til Retningslinjer for nedbemanning vedtatt i kommunestyret Begrenset ansettelsesstopp opprettholdes. Dette innebærer at det alltid før ansettelse skal vurderes overflytting av ansatte for å unngå oppsigelse som følge av økonomiplan for Det tas opp lån fra Husbanken på 2 mill kr. for videre utlån/startlån. Side 10 av 96

11 Sak 35/15 Rådmannens innstilling 1. Inntektsskatten skrives ut etter de maksimalsatser som Stortinget måtte bestemme. 2. Hjemmel for utskriving av eiendomsskatt er lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 (eiendomsskatteloven) 2 og 3. I medhold av eiendomsskatteloven 3 videreføres i 2016 utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. I medhold av eiendomsskatteloven av 6. juni omfatter eiendomsskatten hele kommunen. I henhold til eiendomsskatteloven 13 utlignes eiendomsskatten for 2016 med kr. 7 pr. kr i takstverdi. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. 3. Priser for kommunale tjenester for 2016 vedtas økt i henhold til vedlagte dokument. Herøy kommunes budsjett for 2016 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Beskrivelse Budsjett 2016 Herøy kommune i Nordland Utgifter Inntekter Netto 0 Folkevalgte styringsorganer Utgifter Inntekter 0 Netto Administrasjonsenheten Utgifter Inntekter Netto Drift og anlegg Utgifter Inntekter Netto Brannvesen Utgifter Inntekter Netto Interkommunale tjenester Utgifter Inntekter 0 Netto Side 11 av 96

12 Sak 35/15 Beskrivelse Budsjett 2016 Kultur Utgifter Inntekter Netto Herøy barnehage Utgifter Inntekter Netto Flyktning og integreringstjenesten Utgifter Inntekter Netto 0 Herøy skole Utgifter Inntekter Netto Herøy helsesenter Utgifter Inntekter Netto Hjemmetjenesten i Herøy Utgifter Inntekter Netto NAV Herøy Utgifter Inntekter Netto Herøy sykehjem Utgifter Inntekter Netto Finansforvaltning Utgifter Inntekter Netto Side 12 av 96

13 Sak 35/15 8. Herøy kommunes budsjett for 2016 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: 2016 Netto investering i konsekvensjustert budsjett 0 Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler 0 Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag 0 Sum andre driftskonsekvenser 0 Netto driftskonsekvenser 0 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån, kr , som fordeler seg slik: Nr. Tittel Beløp 651 Herøy vannverk 10. byggetrinn Nytt helsehus Herøyhallen inngangsparti/lager Utbygging av omsorgsboliger SUM Avdrag fra lån til Helgeland Kraft med kroner avsettes til ubundet investeringsfond. Investeringsfondet brukes til å finansiere følgende investeringsprosjekter: Nr. Tittel Beløp 123 IKT-investeringer Egenkapitaltilskudd KLP SUM Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Beskrivelse Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Herøy kommune i Nordland Utgifter Inntekter Netto Folkevalgte styringsorganer Utgifter Side 13 av 96

14 Sak 35/15 Beskrivelse Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Inntekter Netto Administrasjonsenheten Utgifter Inntekter Netto Drift og anlegg Utgifter Inntekter Netto Brannvesen Utgifter Inntekter Netto Interkommunale tjenester Utgifter Inntekter Netto Kultur Utgifter Inntekter Netto Herøy barnehage Utgifter Inntekter Netto Flyktning og integreringstjenesten Utgifter Inntekter Netto Herøy skole Utgifter Inntekter Netto Herøy helsesenter Utgifter Side 14 av 96

15 2016 Sak 35/15 Beskrivelse Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Inntekter Netto Hjemmetjenesten i Herøy Utgifter Inntekter Netto NAV Herøy Utgifter Inntekter Netto Herøy sykehjem Utgifter Inntekter Netto Finansforvaltning Utgifter Inntekter Netto Ansvar tatt ut av bruk Utgifter Inntekter Netto Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: Netto investering i konsekvensjustert budsjett Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser Side 15 av 96

16 Sak 35/15 4. Eksisterende kassakredittlån på 5 mill. kr. forlenges for budsjetterminen Foreslåtte bemanningsreduksjoner gjennomføres i henhold til Retningslinjer for nedbemanning vedtatt i kommunestyret Begrenset ansettelsesstopp opprettholdes. Dette innebærer at det alltid før ansettelse skal vurderes overflytting av ansatte for å unngå oppsigelse som følge av økonomiplan for Det tas opp lån fra Husbanken på 2 mill kr. for videre utlån/startlån. Side 16 av 96

17 Sak 35/15 Behandling/vedtak i Formannskap den sak 106/15 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Innstilling: 1. Inntektsskatten skrives ut etter de maksimalsatser som Stortinget måtte bestemme. 2. Hjemmel for utskriving av eiendomsskatt er lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 (eiendomsskatteloven) 2 og 3. I medhold av eiendomsskatteloven 3 videreføres i 2016 utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. I medhold av eiendomsskatteloven av 6. juni omfatter eiendomsskatten hele kommunen. I henhold til eiendomsskatteloven 13 utlignes eiendomsskatten for 2016 med kr. 7 pr. kr i takstverdi. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. 3. Priser for kommunale tjenester for 2016 vedtas økt i henhold til vedlagte dokument. Herøy kommunes budsjett for 2016 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Beskrivelse Budsjett 2016 Herøy kommune i Nordland Utgifter Inntekter Netto 0 Folkevalgte styringsorganer Utgifter Inntekter 0 Netto Administrasjonsenheten Utgifter Inntekter Netto Drift og anlegg Utgifter Inntekter Netto Brannvesen Utgifter Inntekter Side 17 av 96

18 Sak 35/15 Beskrivelse Budsjett 2016 Netto Interkommunale tjenester Utgifter Inntekter 0 Netto Kultur Utgifter Inntekter Netto Herøy barnehage Utgifter Inntekter Netto Flyktning og integreringstjenesten Utgifter Inntekter Netto 0 Herøy skole Utgifter Inntekter Netto Herøy helsesenter Utgifter Inntekter Netto Hjemmetjenesten i Herøy Utgifter Inntekter Netto NAV Herøy Utgifter Inntekter Netto Herøy sykehjem Utgifter Inntekter Side 18 av 96

19 Sak 35/15 Beskrivelse Budsjett 2016 Netto Finansforvaltning Utgifter Inntekter Netto Herøy kommunes budsjett for 2016 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: 2016 Netto investering i konsekvensjustert budsjett 0 Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler 0 Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag 0 Sum andre driftskonsekvenser 0 Netto driftskonsekvenser 0 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån, kr , som fordeler seg slik: Nr. Tittel Beløp 651 Herøy vannverk 10. byggetrinn Nytt helsehus Herøyhallen inngangsparti/lager Utbygging av omsorgsboliger SUM Avdrag fra lån til Helgeland Kraft med kroner avsettes til ubundet investeringsfond. Investeringsfondet brukes til å finansiere følgende investeringsprosjekter: Nr. Tittel Beløp 123 IKT-investeringer Egenkapitaltilskudd KLP SUM Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Side 19 av 96

20 Sak 35/15 Beskrivelse Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Herøy kommune i Nordland Utgifter Inntekter Netto Folkevalgte styringsorganer Utgifter Inntekter Netto Administrasjonsenheten Utgifter Inntekter Netto Drift og anlegg Utgifter Inntekter Netto Brannvesen Utgifter Inntekter Netto Interkommunale tjenester Utgifter Inntekter Netto Kultur Utgifter Inntekter Netto Herøy barnehage Utgifter Inntekter Netto Flyktning og integreringstjenesten Utgifter Inntekter Netto Side 20 av 96

21 2016 Sak 35/15 Beskrivelse Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Herøy skole Utgifter Inntekter Netto Herøy helsesenter Utgifter Inntekter Netto Hjemmetjenesten i Herøy Utgifter Inntekter Netto NAV Herøy Utgifter Inntekter Netto Herøy sykehjem Utgifter Inntekter Netto Finansforvaltning Utgifter Inntekter Netto Ansvar tatt ut av bruk Utgifter Inntekter Netto Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: Netto investering i konsekvensjustert budsjett Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler Sum lån Side 21 av 96

22 Sak 35/15 Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser Eksisterende kassakredittlån på 5 mill. kr. forlenges for budsjetterminen Foreslåtte bemanningsreduksjoner gjennomføres i henhold til Retningslinjer for nedbemanning vedtatt i kommunestyret Begrenset ansettelsesstopp opprettholdes. Dette innebærer at det alltid før ansettelse skal vurderes overflytting av ansatte for å unngå oppsigelse som følge av økonomiplan for Det tas opp lån fra Husbanken på 2 mill kr. for videre utlån/startlån. Side 22 av 96

23 Sak 35/15 Bakgrunn: Kommunelovens 44 pålegger kommunen å utarbeide en økonomiplan som skal rulleres en gang i året. Økonomiplanen er det overordnede plandokumentet i kommunen. Formålet med planen er at man med utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon, og med realistiske anslag på fremtidige inntekter og utgifter, skal få oversikt over kommunens økonomiske handlefrihet. Ut i fra dette foretar man prioriteringer av ressursbruken på ulike formål innenfor kommunelovens krav om en økonomiplan i balanse. Saksutredning: Arbeidet med budsjettet for 2016 og økonomiplan er gjort med basis i siste revisjon av budsjett 2015 og økonomiplan , samt justering i henhold til kjente endringer til konsekvensjustert budsjett. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 med beregninger for Herøy er lagt inn i konsekvensjustert budsjett. Det er innarbeidet nødvendige tiltak for å få budsjettet og økonomiplanen i balanse. I 2014 har befolkningstallet for kommunen stabilisert seg. Per 1. januar 2015 var det innbyggere i kommunen. Dette er en økning på fire innbyggere i løpet av dette året. Herøy kommune har så langt klart å opprettholde folketallet etter den sterke økningen i befolkningstallet i perioden 2011 til Dette gjør at kommunen fremdeles har 7,4 % flere innbyggere i 2014 enn i Hovedårsaken til dette er stor arbeidsinnvandring. Andelen av befolkningen i Herøy med innvandrerbakgrunn er nær fire ganger større i 2014 enn den var i 2010, og har økt fra 3,1 % til 11,9 % i denne perioden. Fødselstallene er lave. I perioden var fødselsunderskuddet på 41 personer. Samlet sett har de yngste aldersgruppene (opp til 19 år) gått ned med ca 30% i løpet av de siste årene. Gjennomsnittsalderen i Herøy er høy; 42,6 år mot landsgjennomsnitt på 39,1 år. Derimot er utviklingen i folketallet i yrkesaktiv alder positiv. Fra 2020 og utover vil sannsynligvis antallet innbyggere over 80 år dobles i forhold 2014-nivå. Det vil derfor være behov for planlegging og tilrettelegging for dette i perioden fram mot Herøy har noen folkehelseutfordringer som det er viktig å være klar over. Vi ligger dårligere an enn landet som helhet hva angår arbeidsledighet år, uføretrygdede år, forventet levealder menn, hjerte- og karsykdommer og tykk- og endetarmskreft. Særlig har arbeidsledigheten blant unge økt betydelig. Andelen unge sosialhjelpsmottakere er også stigende. Av positive utviklingstrekk må nevnes at frafallet i videregående skole har falt betydelig og ligger nå på gjennomsnittet for Nordland fylke. Den psykiske helsen til befolkningen i Herøy er også god. Antall sysselsatte har gått litt ned. Pendling ut og inn av kommunen holder seg stabilt. Nivåene er relativt lave, noe som nok henger sammen med kommunikasjonsforholdene. Arbeidsledigheten var høy (6,5 %) i 2013, men er nå nede på ca 4 % igjen. Herøy har over tid ligget lavt hva angår utdanning på videregående nivå og høyere. Det positive er at utdanningsnivået i aldersgruppen år er høyest i HALD-regionen. Herøy kommune har de senere år hatt et netto driftsresultat godt over kommunaldepartementets anbefaling på 3 %. I 2014 ble resultatet 2,6 %, det er likevel bedre enn både gjennomsnittet for HALD, fylket og landet. Mer bekymringsfullt er den høye lånegjelda. Netto lånegjeld pr innbygger var i 2014 på kr pr innbygger. Det gir Herøy en 22. plass nasjonalt og en 4. plass i Nordland hva angår kommuner med høy lånegjeld. Side 23 av 96

24 Sak 35/15 Rådmannens utgangspunkt for økonomiplanen og budsjettet for 2016 er en videreføring av dagens drift. Justert for lønnsutvikling, endringer i beregnet skatteinntekter, rammetilskudd m.m. viser konsekvensjustert budsjett av kommunen mangler 2,9 mill kroner for å opprettholde dagens drift. Det utgjør 1,7 % av driftsrammen. For økonomiplanperioden utgjør avviket mellom utgifter og inntekter 16,2 mill kroner. Det utgjør 2,3 %. Rådmannen vil peke på tre forhold som i vesentlig grad bidrar til denne situasjonen: 1. Dagens driftsnivå er for høyt. Vi bruker av oppsparte midler for å opprettholde drifta. 2. Vi skal integrere flyktninger. Det er opprettet en egen flyktninge- og integreringstjeneste. Virksomheten finansieres med statlige tilskudd. Vi må være oppmerksomme på at inntektene og utgiftene ikke kommer samme år. Det er derfor nødvendig i perioden å sette av ubrukte midler til flyktningefond, som kan disponeres de årene en trenger mer midler enn det som kommunen får i inntekter. 3. Det legges opp til et ambisiøst investeringsprogram hvor særlig nytt helsehus og utbygging av omsorgsboliger er store og tunge prosjekter. Rådmannen vil også peke på at det er betydelig usikkerhet knyttet til kommunens framtidige rammebetingelser. Innbyggerne i Herøy kommune sa klart nei til kommunesammenslåing denne høsten. Det samme gjorde innbyggerne i Dønna og Leirfjord. Kommunereformprosjektet i HALD er derfor parkert. Hva Regjerningen og senere Stortinget gjør med denne saken er uforutsigbart. Den andre usikkerhetsfaktoren er det framtidige inntektssystemet for kommunene. Regjeringen skal legge fram sitt forslag i år i form av en proposisjon. Med disse betydelige usikkerhetsmomentene som bakteppe finner rådmannen det mest fornuftig å forsøke å opprettholde dagens driftsnivå i Rådmannen ønsker å bruke 2016 til å gjøre analyser og sammenligninger for å avdekke mulige forbedringspotensial og «beste praksis» innenfor tjenesteområdene. Det er overveiende sannsynlig at Herøy kommune i løpet av noen ganske få år vil måtte foreta omfattende endringer i sin virksomhet. Også i dette budsjettdokumentet er det innarbeidet en oversikt over status for tiltakene i kommuneplanen. I tilknytning til hver enhet er det redegjort for tiltak fra kommuneplanen med økonomisk konsekvens. Rådmannen påla de fleste enheter å utrede sparetiltak tilsvarende 1 % av egen driftsramme. Disse tiltakene er tatt inn i dokumentet. Andre tiltak som enhetene har ønsket å fremme er også tatt inn. Gebyrer og priser på kommunale tjenester er generelt regulert med 2,7 %. Satsene innen planog bygningsloven er økt med 10 %. Rådmannen vil utarbeide nytt regulativ. Det er ellers foretatt noen forenklinger og tilpasninger. Under folkevalgte styringsorganer legges det inn avvikling av bygdebilen i Sør-øyene fra april Ordningen med pendlertilskudd avvikles. Under administrasjonsenheten foreslår rådmannen å fjerne papirutgaven av Herøyfjerdingen (fire sider i Helgelendingen seks ganger pr år). Sommerarbeid for ungdom reduseres og midlene øremerkes arbeidstiltak for ungdom knyttet til vedlikehold av uteanlegg. Fra 2018 reduseres bemanningen på servicekontoret med en 70 % stilling. Under interkommunale tjenester er det foreslått å endre revisjonsordning fra Side 24 av 96

25 Sak 35/15 Innen kulturområdet er det foreslått å fjerne kommunal støtte til Herøykalenderen og kutt i støtten til trossamfunn. Herøy barnehage kutter i klesgodtgjørelse, konsulenttjenester og telefonutgifter. Under Herøy skole kuttes en 30 % lærerstilling fra høsten I tillegg reduseres det noe i boksamlinger, reiseutgifter og ekstrahjelp. For Herøy helsesenter reduseres medisinsk forbruksmateriell. For NAV Herøy reduseres økonomisk sosialhjelp noe. Så foreslår rådmannen et nytt tiltak i form av et prosjekt for å imøtekomme kravet om aktivitetskrav for stønad til livsopphold som regjeringen skal iverksette fra For å balansere økonomiplanen brukes de disposisjonsfond vi har. I tillegg settes det ikke av til inndekning av premieavvik i økonomiplanperioden. Nytt av året er en vurdering av likviditet og arbeidskapital. Her fremkommer bl.a. at et stort premieavvik går ut over kommunens likviditet på sikt. Det legges opp til noen store investeringsprosjekter i perioden: Nytt helsehus påbegynnes i 2016 og fullføres i Rådmannen innstiller på å bygge nytt helsehus framfor rehabilitering av nåværende. Nye omsorgsboliger påbegynnes i 2016 og sluttføres i Det kan være betydelige beløp å spare på at helsehus og omsorgsboliger bygges samtidig. To utbygginger i Herøy vannverk; magasin på Langåsen og ny forsyningsledning til Hestøya. Dette er selvkostprosjektet. Sluttføring av inngangsparti og lager til Herøyhallen. Vedlegg: Side 25 av 96

26 Sak 36/15 NYBYGG HELSEHUS Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/953 Saksnr.: Utvalg Møtedato 107/15 Formannskap /15 Kommunestyret Formannskapets innstilling: 1. Det bygges nytt helsehus i samsvar med vedlagte skisseprosjekt. 2. Kostnadsrammen for prosjektet er 30 millioner eks.mva 3. Rådmann gis fullmakt til å engasjere arkitekt og konsulent(er) for å utarbeide tilbudsgrunnlag og innhente tilbud, samt å engasjere byggeledelse. 4. Herøy kommune tar opp et lån på inntil kr 30 millioner til finansiering av prosjektet i perioden Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkårene innenfor nevnte låneramme. 6. Tilbudene legges frem for formannskapet for antagelse av leverandør. 7. Formannskapet får fullmakt til å godkjenne endelig kostnadsramme 8. Som byggekomite for bygging av legesenteret og omsorgsdelen velges arbeidsgruppen. Rådmannens innstilling 1. Det bygges nytt helsehus i samsvar med vedlagte skisseprosjekt. 2. Kostnadsrammen for prosjektet er 30 millioner eks.mva 3. Rådmann gis fullmakt til å engasjere arkitekt og konsulent(er) for å utarbeide tilbudsgrunnlag og innhente tilbud. 4. Herøy kommune tar opp et lån på inntil kr 30 millioner til finansiering av prosjektet i perioden Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkårene innenfor nevnte låneramme. 6. Tilbudene legges frem for formannskapet for antagelse av leverandør.

27 Sak 36/15 Behandling/vedtak i Formannskap den sak 107/15 Behandling: Ordfører Arnt Frode Jensen framsatt på vegne av Herøy AP følgende endrings-/tilleggsforslag: Tillegg til pkt. 3, samt engasjere byggeledelse. Nytt pkt. 7, formannskapet får fullmakt til å godkjenne endelig kostnadsramme. Nytt pkt. 8, som byggekomite for bygging av legesenteret og omsorgsdelen velges arbeidsgruppen. Formannskapets innstilling: 1. Det bygges nytt helsehus i samsvar med vedlagte skisseprosjekt. 2. Kostnadsrammen for prosjektet er 30 millioner eks.mva 3. Rådmann gis fullmakt til å engasjere arkitekt og konsulent(er) for å utarbeide tilbudsgrunnlag og innhente tilbud, samt å engasjere byggeledelse. 4. Herøy kommune tar opp et lån på inntil kr 30 millioner til finansiering av prosjektet i perioden Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkårene innenfor nevnte låneramme. 6. Tilbudene legges frem for formannskapet for antagelse av leverandør. 7. Formannskapet får fullmakt til å godkjenne endelig kostnadsramme 8. Som byggekomite for bygging av legesenteret og omsorgsdelen velges arbeidsgruppen. Bakgrunn: Saken har sitt utgangspunkt i Arbeidstilsynets pålegg fra oktober 2013 vedrørende krav om utbedring av garderobe, toalettforhold, utforming og innredning av arbeidsplasser i eksisterende helsehus. Det ble først administrativt vedtatt å gjøre mindre tilpasninger i dagens bygg for å lukke avvikene. Det viste seg å bli en dårlig løsning på grunn av at bygget har mange flere utfordringer. Ansatte klager over dårlig inneklima og oppvarming på bygget. Bygget har for få kontorer og det er dårlige romløsninger. Det mangler også akuttmottak. I sektorplanen for helse og omsorg, som er vedtatt av kommunestyret 18. mars 2014, er følgende tiltak innarbeidet i økonomiplanen. Tiltak Utrede og bygg funksjonelt helsesenter. Helsesentret har behov for nye lokaler og det har vært arbeidet med å finne en god løsning for utvidelse av arealene uten at det er kommet frem noen god løsning. Legekontoret er nedslitt og umoderne og er lite funksjonelt og har for lite kontorplasser. Helsesentret er i dag lokalisert i nær tilknytning til omsorgssentret og som omsorgsetaten synes er nødvendig og svært positivt for tjenesten. Kommunestyresak 36/14 - Økonomiplan og budsjett Det er vedtatt at det skal igangsettes et forprosjekt for omsorgsboliger og helsehus Dette tiltaket innebærer at det settes i gang et forprosjekt for å utrede fremtidig løsning for utvidelse av omsorgsboliger og en ny løsning for helsehuset. Tiltaket har en ramme på 1.0 million. Det er også satt av kr til ombygging av helsehuset, for å utbedre Arbeidstilsynets pålegg. Side 27 av 96

28 Sak 36/15 Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede helsehuset og behovet for fremtidige omsorgsboliger. Denne gruppen består av: Steinar Furu Leder av arbeidsgruppen Roy Nilssen Kommunalleder teknisk Siv Nilsen Kommunalleder I Wenche Jørgensen Enhetsleder sykehjem og hjemmetjenesten Gunn Dahl enhetsleder hjemmetjenesten Geir Wold Representant for rådet for eldre og funksjonshemmede I tillegg har følgende ansatte fra helsehuset vært involvert i arbeid med helsehuset: Kommuneoverlege Inge Skauen Helsesøster Edith R. Hansen Verneombud Ola Loe Helsesekretær Mari-Ann Vang Kommunelege 2 Audun Dyrhaug Hov I forbindelse med Arbeidstilsynets tilsyn fikk kommunen flere pålegg som må utbedres for at avvikene kan lukkes. Garderober og toaletter må bygges om slik at de er handikapptilpasset. Utforming og innredning av arbeidsplasser må bedres. Legekontoret er nedslitt og har for få kontorplasser i tillegg har det dårlig funksjonalitet. Det mangler blant annet akuttmottak, handikap toalett og ekstra kontor. Ansatte klager over dårlig inneklima. Det er problemer med ventilasjonen. Det er også problemer med oppvarmingen. Bygget har gamle varmeovner som fungerer dårlig, og det klages over dårlige lysforhold. Kommunen engasjerte arkitekt (Cleve Broch AS- Arkitektur og design) og byggeteknisk bistand (Atax AS) for å se på mulighetene for å renovere eksiterende helsehus og få plass til alle kontorer/rom som det er behov for. Deres mandat er: 1. Lage budsjett og løsning for kun å imøtekomme arbeidstilsynets krav. 2. Lage et skisseprosjekt som tilfredsstiller arbeidstilsynets krav og krav fra de ansatte(romløsning). 3. Kostnadsoverslag for nytt helsehus Det er avholdt flere møter mellom arbeidsgruppen, konsulenter og brukere av helsehuset. Brukerne har kommet med ønsker og forslag til løsning som har vært viktige for dem i tillegg til arbeidstilsynets krav. Tannlegetjenesten leier kontorer i eksisterende bygg, og arbeidsgruppen har vært i kontakt med fylkestannlegen om arealbehov og funksjonalitet. I første prosessen ble det innhentet teknisk vurdering av eksisterende helsehus og bunnledninger. Dette for å få et bedre grunnlag for å vurdere rehabilitering opp mot nybygg. Bygget er 35 år gammelt og dagens krav til innemiljø og plass har endret seg. Rapportene som er utarbeidet på bygg og bunnledninger tilsier en mer omfattende rehabilitering enn først antatt. Byggetekniskkonsulent har utarbeidet en rapport som beskriver de ulike alternativene med et grovt kostnadsoverslag. Side 28 av 96

29 Sak 36/15 Alternativ 1. Bygge om dagens helsehus kun for å imøtekomme pålegg fra arbeidstilsynet. Det vil være en dårlig investering for Herøy Kommune, da bygget er i så dårlig teknisk og funksjonell tilstand at det om noen år må totalrenoveres. Det anbefales ikke å velge denne løsningen. Kostnadsramme på ca. 1.2 millioner eks. mva +/-20 til 30 % på skjulte feil og mangler. Alternativ 2. Bygge om helsehuset slik at hele bygget blir oppgradert til dagens bygningstekniske standard. Funksjonalitet på akuttrom og daglig drift blir løst. Dette er selvsagt en dyrere løsning, men vil sette bygget i stand for nye leveår. Rapportene som er laget på bunnledninger og bygg sier at det bør tas en mye grundigere rehabilitering enn først antatt. Dette har blitt avdekket underveis i denne prosessen og var ikke kjent før dette arbeidet startet. Arealet er på ca. 480m2 og priser pr.m2 som er brukt er kr eks. mva. Det blir da en kostnadsramme på ca. 12 millioner eks. mva. Usikkerheten i beregningen er på +/-25 %. Dette tilsier en kostnad mellom 8.4 millioner eks. mva. og 15.6 millioner eks. mva. I hvilken grad hele kostnaden kan regnes som en påkostning (dvs. investering) må avklares noe nærmere, men rådmannen er av den oppfatning at det meste av renoveringen følger av endrede funksjonskrav og dermed må betraktes som investering. Alternativ 3. I den opprinnelige rapporten var det ikke tegnet nytt helsehus og kostnadene er stipulert ut fra 600m2 nybygg. Kostnaden for parkeringsanlegg er tatt inn i prosjektet nye omsorgsboligene for å erstatte de parkeringsplassene som boligene bygger ned. Stipulerte kostnader var ca. kr eks. mva. pr. m2. Kostnadsramme på ca. kr ,- + mva. Saken ble oversendt til Formannskap den sak 66/15. Saken ble utsatt og rådmannen bes komme tilbake med saken når plassering og nye modeller er utredet. Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet skisseprosjekt for alternativ 3,( nytt helsehus). Det er vurdert nytt helsehus ved siden av eksisterende helsehus. Dette krever utvidelse av tomten men prosjektet er innenfor det tomtearealet som kommunen har avklart med grunneier. Det er også tatt hensyn til naboene i den grad dette er mulig. Det er utarbeidet et skisseprosjekt som viser størrelse, romprogram og trafikkareal. Skisseprosjektet har også et grovt kostnadsoverslag. Det er avhold to møter med arkitekt, arbeidsgruppen og arbeidstakere for å få et best mulig skisseprosjekt der alle hensyn er vurdert, og i den grad det er mulig også ivaretatt. Det er viktig å beholde eksisterende bygg slik at driften kan gå normalt i hele byggeperioden. Det er mange spesialisert tjenester som det vil være vanskelig - om ikke umulig å finne plass for i andre lokaler- dersom eksisterende bygg skal rives før nybygget er på plass. Side 29 av 96

30 Sak 36/15 Arbeidsgruppen godkjenner skisseprosjektet og anbefaler at det arbeides videre med å bygge nytt helsehus. Ved å bygge nytt i samsvar med skisseprosjekt vil det være tilnærmet normal drift i eksisterende helsehus i hele byggeperioden. I tillegg vil et nybygg oppfylle dagens bygningstekniske- og funksjonelle krav. Kostnadsoverslag er utarbeidet av ATAX AS med bakgrunn i skisseprosjekt levert av arkitekt: Budsjett for byggekostnader av nytt helsehus er på kr eks. mva Dette er en kostnadsøkning i forhold til den sjablongmessige kalkylen som ble utarbeidet i forkant av skisseprosjekt. Kostnadsøkningen skyldes: Økning av areal fra 600m2 til 650m2. Det er tatt med hele kostnaden på p-hus i dette budsjettet, som tidligere i prosessen var ment å være med i budsjettet til nye omsorgsboliger. Det er tatt med 10 % uforutsett i budsjettet (utgjør over 2.5mill). Det er avsatt i sanering av eksisterende helsehus. Det er tatt med komplett utomhus og veier/grøntareal. Skal dette finansieres med byggelån, så må det beregnes byggelånsrenter i 12 mnd. Dette bør tas med i budsjettet og da må ramme være på kr 30 millioner eks. mva. Følgende er ikke medtatt i budsjettet: 1. Inventar i helsehuset. 2. Internkommunikasjon, som telefon og datautstyr. 3. Kostnader til flytting. 4. Adgangskontrollsystem eller låsesystem. 5. Utelys på plasser eller i grøntareal. 6. Ladestasjoner på p-plasser. 7. Kostnader med anskaffelse av ekstra areal (som tomt). 8. Tilknytningsavgifter til kommune eller stat. 9. Kostander til saksbehandlingsgebyr eller oppmåling av nye areal(tomt). 10. Kostander til fiberkabel/datalinjer (nye). 11. skilting på fasade eller inne i bygget, som f.eks på dører og vegger. 12. Alt spesialutstyr som legekontor eller tannleger krever, da prosjektet ikke har kommet til denne fasen enda. Disse kostnadene er vanskelig å beregne da de avhenger av hva som kan gjenbrukes fra eksisterende helsehus, og hvordan eksisterende utstyr kan påbygges til nytt. Fylkestannlegen har signalisert nytt utstyr til tannhelsetjenesten. Pt 8,9,10 og 11 utgjør mindre kostander. Det er lagt inn kostnader for sprinkling av det nye helsehuset. Behovet for sprinkling vil bli vurdert under byggesaksbehandlingen. Kostnadene er vurdert til ,- Budsjettet forutsetter: 1. At fjernvarme kan hentes fra omsorgssentret - det er tilstrekkelig kapasitet. 2. At vann og avløp kan tilkobles i umiddelbar nærhet vann og avløp går gjennom tomten 3. At strømkapasiteten er tilstrekkelig i trafo og oppgradering på effekten blir minimal og dermed så blir anleggsbidraget minimalt, som budsjettet viser - gammelt bygg fjernes og nytt bygg forutsettes å ha mindre strømbehov Side 30 av 96

31 Sak 36/15 4. At det ikke trenges sprengning- antatt å være lite eller ingen sprenging 5. At vann og avløp under p-kjeller kan ligge uten å flyttes- må sikres med varerør. 6. At bygging kan skje uavhengig i forhold til daglig drift av helsehus og omsorgssenter.- Ut fra foreslåtte løsninger er dette mulig 7. At bygging starter mars 2016 og ferdigstilles mars Beregnet 12 mnd byggetid.- Byggetiden tar 12 måneder. Det presiseres at det ikke er ferdigprosjektert! Det er lagt til grunn normal kvalitet på gulv, vegger, dører og tak. Skulle det bli ønske om andre kvaliteter, så vil dette være besparende eller kostnadsdrivende Fremdriftsplan som viser en potensiell tidslinje i prosjektet: Oktober 2015 Avklaring kommunal behandling. November 2015 Bestille arkitekt og prosjektleder. Desember 2015 Ferdigstille tegninger og beskrivelser. Januar 2016 Sendes ut Totalentreprise på Doffin. Februar 2016 Kontrahering av entreprenør (signere kontrakt) Mars 2016 Byggestart September 2016 Tett bygg. Februar 2017 Overlevering bygget (fra entreprenør til byggherren) Mars 2017 Innredning av spesialtilpassede brukere (flytting) Å innhente totalentrepriser i januar er som regel en veldig fin tid på året å få inn gode priser. Det er lagt inn prisjustering for å bygge på Herøy, f.eks dyrere betong, transportkostnader og bokostnader/reisekostnader for entreprenører. Vurdering: Alternativ 1. Bygge om dagens helsehus kun for å imøtekomme pålegg fra arbeidstilsynet. Arbeidsgruppen og ansatte er enige i at denne løsningen ikke kan velges for det vil være nødvending med en større renovering for å få et bedre arbeidsmiljø og få et funksjonelt bygg. Det er mange mangler med dagens bygg utover påleggene fra Arbeidstilsynet. Bygget har også for få kontorplasser. Alternativ 2. Bygge om helsehuset slik at hele bygget blir oppgradert til dagens standard, bedre ventilasjon som bedrer inneklima. Funksjonalitet på akuttrom og daglig drift blir løst. Det inneholder også flere kontorer som løser kontormanglene som er i dag. Arbeidsgruppen og ansatte er enige om at dette er en mulig løsning og at forslaget slik det fremkommer på skisseprosjekt for renovering inneholder mange gode romløsninger. Om det dekker de behovene som tjenesten har behov for er vanskelig å si ettersom mange av kontorene er små og det er vanskelig å oppfylle kravene til universell utforming. Optimale planløsninger og tekniske løsninger vil ikke kunne gjennomføres fullt ut ved ombygging av eksisterende bygning. Det vil i byggeperioden være nødvendig å finne midlertidig løsninger i andre bygg for noen av tjenestene. Mens det vil være behov for å dele opp renoveringen slik at det kan være drift i Side 31 av 96

32 Sak 36/15 deler av bygget. Dette vil bli en utfordring, og kan bli veldig kostnadskrevende på grunn av spesialiserte tjenester. Det er midlertidig mulig å gjennomføre dersom dette alternativet velges. Alternativ 3. I fase to er det utarbeidet et skisseprosjekt for nytt helsehus ved siden av eksisterende bygg, som vil brukes som parkeringsplass. Et nybygg vil være den optimale løsningen, og det vil oppfylle dagens bygningstekniske- og funksjonelle krav. Den daglige driften kan fungere godt mens det bygges nytt helsesenter. Det vil ikke være behov for midlertidige løsninger annet enn for parkering i byggeperioden. Ansatte kan bruke parkeringsplassen på rådhuset. Et nytt bygg vil være energi- og driftsbesparende. Det vil gi besparelse på strømutgifter. Kostnadene på parkeringshus er innarbeidet i prosjektet nytt helsehus, men var opprinnelig tenkt å ligge i prosjektet nye omsorgsboliger. Nye omsorgsboliger er prosjekter bygd på dagens parkeringsplass og utløser derfor behov for nye parkeringsplasser. Kostnadene for parkeringshus i prosjektet bør overføres til prosjektet nye omsorgsboliger dersom det realiseres. Ut fra en helhetsvurdering er det bare alternativene 2 og 3 som er aktuelle å gå videre med. Konklusjon: Rådmann har vurdert alternativ 3 som den beste løsningen. Renovering vil være veldig krevende på grunn av mange spesialiserte tjenester på helsehuset som må ivaretas i byggeperioden. Ved å bygge nytt kan den daglige driften fungere i byggeperioden, og en slipper midlertidige løsninger som kan bli kostnadskrevende. Det vil ikke være behov for midlertidige løsninger annet enn for parkering i byggeprosessen. Ulempen med dette alternativet er høyere kostnader. Vedlegg: Tegninger -Skisseprosjekt Mappevedlegg: Rapport Helsehuset 15/246-7 Tilstandsrapport 15/ Side 32 av 96

33 Sak 37/15 VEDTEKTER FOR DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET OM REVISJON Saksbehandler: Morten Sandbakken Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 15/951 Saksnr.: Utvalg Møtedato 111/15 Formannskap /15 Kommunestyret Formannskapets innstilling: Herøy kommune godkjenner styrets forslag til nye vedtekter for Ytre Helgeland Kommunerevisjon som fremlagt. Rådmannens innstilling Herøy kommune godkjenner styrets forslag til nye vedtekter for Ytre Helgeland Kommunerevisjon som fremlagt. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 111/15 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Innstilling: Herøy kommune godkjenner styrets forslag til nye vedtekter for Ytre Helgeland Kommunerevisjon som fremlagt. Saksutredning: Bakgrunn: Herøy kommune er deltaker i Ytre Helgeland kommunerevisjon (YHK). YHK er organisert som interkommunalt samarbeid etter kommuneloven. Øvrige deltakerkommuner er for tiden Alstahaug, Dønna, Leirfjord, Træna og Rødøy. I følge høringsbrev av 11. mai er det er et behov for å foreta endring av vedtektene i forbindelse med at Lurøy kommune har valgt annen revisjonsordning. Samtidig er det vurdert å være hensiktsmessig med en generell oppdatering av vedtektene for det interkommunale samarbeidet. Vedtektene har vært på høring, og daglig leder har orientert deltakerkommunene i møte på Herøy i juni. Det endelige forslaget til nye vedtekter er nå oversendt for fastsetting av kommunestyret i deltakerkommunene. Flere kommuner har gått ut av YHK. Det er nå bare seks kommuner igjen. Nordland Revisjon ble i sin tid utredet. Bakgrunnen for dette var at en ønsket bedre faglig revisjon, bedre effektivitet og ressursutnyttelse, mindre sårbarhet, lettere rekruttering, klarere habilitet. Nordland Revisjon opplyses å være skrinlagt på grunn av manglende oppslutning blant deltakerkommunene i Salten og Indre Helgeland kommunerevisjon, dessuten Lurøy kommune som var i YHK. Træna opplyser også om at kommunestyret har vedtatt å fristille seg fra

34 Sak 37/15 revisjonsordningen, og at de kjører anbudsprosess nå i høst. Noen kommuner har også valgt private revisjonsfirma. Rådmannen vil minne om at endring av revisjonsordning må vedtas i kommunestyret (kommueloven 60) etter innstilling fra Kontrollutvalget (Kontrollutvalgsforskriften 16). Vedtektene til YHK ( 12 i de «gamle», tilsvarende 8 i de som nå er til godkjenning) fastslår at den enkelte kommune kan si opp sin deltakelse med 1 års skriftlig varsel. Vurdering: Rådmannen foreslår at Herøy kommune godkjenner de foreslåtte vedtektsendringene, slik at man kommer i tråd med dagens situasjon. Videre vil rådmannen helt og holdent overlate til kommunestyret og kontrollutvalg å drøfte Herøy kommunes revisjonsordning. Vedlegg: 1. Vedtekter for Ytre Helgeland kommunerevisjon styrets forslag 2. Vedtekter for Ytre Helgeland kommunerevisjon høringsutkast m/begrunnelse, e-post 11. mai Vedtekter for Ytre Helgeland kommunerevisjon gjeldende Side 34 av 96

35 Sak 38/15 OPPHEVING AV LOKALE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALT TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: A10 &00 Arkivsaksnr.: 15/929 Saksnr.: Utvalg Møtedato 117/15 Formannskap /15 Kommunestyret Formannskapets innstilling: Lokale retningslinjer for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager, vedtatt av Formannskapet den 20. desember 2011, i sak 127/11, oppheves med virkning fra 1. januar Rådmannens innstilling Lokale retningslinjer for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager, vedtatt av Formannskapet den 20. desember 2011, i sak 127/11, oppheves med virkning fra 1. januar Behandling/vedtak i Formannskap den sak 117/15 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Innstilling: Lokale retningslinjer for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager, vedtatt av Formannskapet den 20. desember 2011, i sak 127/11, oppheves med virkning fra 1. januar Saksutredning: Det kommunale tilskuddet til private barnehager vil fra 1. januar 2016, være regulert av forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Tilskuddordningen til private barnehager har stadig vekk vært endret de siste årene. Endringene har gjort at de lokale retningslinjene for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager, vedtatt i Formannskapet den i sak 127/11, ikke lenger er i takt med lovverket. De lokale retningslinjene ble utarbeidet, og vedtatt, med bakgrunn i at det var enkelte områder i lovverket som det var behov for å presisere. Etter hvert har lovverket blitt endret og gjort mer tydelig. I dag er vi også i den situasjon at deler av de lokale retningslinjene er i direkte strid med vedtatt forskrift. Det er derfor behov for å endre eller oppheve disse. I brev av 3. november 2015 til Solli barnehage AS, ble disse forholdene beskrevet, og det ble bedt om en høringsuttalelse i forhold til at lokale retningslinjer oppheves, og at kun gjeldende lover og forskrifter i forhold til tilskudd til private barnehager gjøres gjeldende i kommunen fra 1. januar Solli barnehage AS har følgende innsigelser til oppheving av lokale retningslinjer: 3 i gjeldende retningslinje.

36 Sak 38/15 Det vil være veldig uklokt å fjerne den private barnehages mulighet til å melde om endringer og få tilskudd, når endringen er på to barn eller flere. Dette gjelder også barn med «spesielle behov». Når kommunen fjerner denne muligheten, vil det ikke være mulig for Solli barnehage å ta inn barn som ønsker plass utenom rapportering Det viser seg at for mange foreldre passer det ikke å få barnet sitt inn ved hovedopptak, dette på grunn av reglene om kontantstøtte. Fjerning av denne muligheten vil gjøre det mye mindre fleksibelt for foreldrene og for barnehagen. Det er også problematisk for kommunen som har ansvaret for at alle barn får barnehageplass. Det er på grunn av økt fleksibilitet at Staten har overført 400 millioner kroner (for 2016) til kommunesektoren. Herøy kommune går altså med dette forslaget motsatt vei. Dette kan Solli barnehage ikke være med på. Side 36 av 96

37 Sak 38/15 4 rutiner for utbetaling av tilskudd Dersom kommunen opphever gjeldende retningslinje, forutsetter Solli barnehage at kommunen foretar utbetaling av tilskudd forskuddsmessig som tidligere. 8 i gjeldende retningslinje Dersom kommunen opphever gjeldende retningslinje, forutsetter Solli barnehage at kommunen lager rutine for hvordan søskenmoderasjon skal administreres Vurdering: Når det gjelder vedtak om tilskudd og endringer i løpet av året, blir forhold rundt dette beskrevet i Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager, 1, der det står følgende: 1.Vedtak om kommunalt tilskudd Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte vedtak om tilskudd til private barnehager én gang i året, i samsvar med forskriften her. Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte nytt vedtak om tilskudd til private barnehager hvis det følger av lokale retningslinjer eller det foreligger store aktivitetsendringer etter 12. I 12, blir prosedyrer for endring i tilskuddet behandlet, og her står følgende: 12.Rapportering av barn i private barnehager Eier av private barnehager skal hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen per 15. desember. Kommunen skal bruke de private barnehagenes rapportering fra året før tilskuddsåret i utregningen av tilskuddet til de private barnehagene. Kommunen kan i lokale retningslinjer bestemme at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. De lokale retningslinjene skal fastsettes før tilskuddsåret begynner. De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt. Ved rapportering etter andre og tredje ledd gjelder følgende: Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i tilskuddsårets sju første måneder, utløser dette driftstilskudd for småbarnsplass. Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette driftstilskudd for storbarnsplass resten av året. Åpne barnehager rapporterer etter første ledd om ukentlig åpningstid og hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen. Andre og tredje ledd gjelder for åpne barnehager så langt de passer. Dette betyr at kommunen kan lage egne lokale retningslinjer der det gjennomføres tellinger flere ganger i årer. I gjeldende retningslinjer telles barna tre ganger i årer, den 15. mai, 15. august og 15. desember. Jeg vil gjøre oppmerksom på at dersom vi har rutiner for endring vil disse gjelde begge veier for den private barnehagen. Det betyr at dersom den private Side 37 av 96

38 Sak 38/15 barnehagen har økning i antall barn siden forrige telling, vil tilskuddet øke, men det betyr også at dersom barnetallet går ned i løpet av året vil barnehagen få redusert sitt tilskudd. I 2015 ble det vedtatt en vesentlig endring i beregningsmåten for tilskuddet til private barnehager. Tidligere ble det gjort en foreløpig beregning basert på politisk vedtatt budsjett for tilskuddsåret og tellinger av barn i kommunale og private barnehager ble lagt til grunn. Året etter tilskuddsåret ble hele beregningen gjentatt på nytt, og denne gangen med regnskapstall. Eventuelle avvik mellom disse to beregningene ble enten utbetalt eller trukket fra tilskuddet til den private barnehagen for neste tilskuddsår. Dette var svært arbeidskrevende og uforutsigbart. Med virkning fra , ble dette endret. I dag skal kommunale regnskapstall og barnetall for to år før tilskuddsåret legges til grunn i beregningen av tilskuddssatser, og barnetall i privat barnehage i tilskuddsåret for beregning av tilskudd. Det vil fra 2016 ikke lenger bli gjennomført noen etterberegning av tilskuddet for året før. Fordelen med å ha kun en beregning per år, basert på lovpålagt årsmelding per 15.12, er at dette gir et forutsigbart tilskuddsbeløp både for kommunen og barnehagen. Bakdelen er at det reduserer fleksibiliteten noe. Likevel gjelder forskriftens 12, tredje ledd som sier følgende: De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt. I kommentarene til loven står følgende om denne lovparagrafen: Hvis den private barnehagen har «store aktivitetsendringer», medfører det at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. I den konkrete vurderingen av om det foreligger «store aktivitetsendringer» må det tas høyde for barnehagens størrelse og barnetall. Opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe er eksempel på «store aktivitetsendringer». Kommunen kan ikke fastsette en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering som skal gjøres på bakgrunn av den enkelte endringen. Dette betyr i praksis at det må vurderes fra gang til gang hva som er en stor aktivitetsendring, og at denne vurderingen er et enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven. Dette gir den private barnehagen mulighet for å be om å få vurdert tilskuddet på nytt dersom det er større endringer, og det gir også kommunen mandat til å gjøre vurderinger på nytt dersom barnetallet skulle gå vesentlig ned. Saksbehandler mener at disse lovparagrafene i tilstrekkelig grad gir mulighet både for den private barnehagen og kommunen til å be om ny beregning av tilskudd dersom dette er nødvendig. Når det gjelder Solli barnehages kommentar om forskuddsbetaling, så er dette ivaretatt i barnehagelovens 14, fjerde ledd, som sier følgende: Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter første eller annet ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd. Når det gjelder Solli barnehages innsigelser i forhold til søskenmoderasjon, så styres dette av Forskrift om foreldrebetaling i barnehager 3, første ledd, som sier følgende: Kommunen skal sørge for at foreldre/foresatte tilbys minimum 30% søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for 2. barn og minimum 50% for 3. eller flere barn. Moderasjonen Side 38 av 96

39 Sak 38/15 skal omfatte søsken som bor fast sammen. Reduksjon i foreldrebetalingen beregnes av foreldrebetalingen begrenset oppad til maksimalgrensen etter 1 1. ledd i den barnehage barnet har plass. Reduksjon skal tilbys også i de tilfeller søsknene går i forskjellige barnehager innen samme kommune. Barnehageeier skal få dekket reduksjon i foreldrebetalingen knyttet til søskenmoderasjonen av det offentlige. Saksbehandler mener at gjeldende lovverk i tilstrekkelig grad regulerer og beskriver de ulike sidene rundt kommunalt tilskudd til private barnehager, og at det ikke lenger er nødvendig å ha egne lokale tillegg og forklaringer til lovverket. Saksbehandler tilrår at lokale retningslinjer for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager oppheves med virkning fra 1. januar Vedlegg: Side 39 av 96

40 Sak 39/15 KOMMUNEREFORMEN - HERØY KOMMUNES KONKLUSJON Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 15/458 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/15 Formannskap /15 Kommunestyret /15 Formannskap /15 Kommunestyret Formannskapets innstilling: 1. Med dagens kommunikasjonsløsninger for Herøy og de økonomiske rammebetingelsene for ny kommunestruktur som er framlagt på kort og lang sikt, er det ikke grunnlag for Herøy kommune å gå videre i arbeidet med ny kommunestruktur. Med dagens kommunikasjonsløsninger, vil en kommunesammenslåing føre til dårligere tilgjengelighet og dårligere kvalitet på tjenestene for innbyggerne. I tillegg vil det være vanskeligere for innbyggerne å delta i de demokratiske prosessene for styringen av kommunen. Med bakgrunn i dette og resultatet av folkeavstemningen der 80,2 % sa nei til kommunesammenslåing, vedtar Herøy kommunestyre å si nei til kommunesammenslåing på nåværende grunnlag. 2. Herøy kommunestyre vil komme tilbake til saken når fastlandsforbindelsen for Herøy/Dønna er realisert. Rådmannens innstilling 1. Med dagens kommunikasjonsløsninger for Herøy og de økonomiske rammebetingelsene for ny kommunestruktur som er framlagt på kort og lang sikt, er det ikke grunnlag for Herøy kommune å gå videre i arbeidet med ny kommunestruktur. Med dagens kommunikasjonsløsninger, vil en kommunesammenslåing føre til dårligere tilgjengelighet og dårligere kvalitet på tjenestene for innbyggerne. I tillegg vil det være vanskeligere for innbyggerne å delta i de demokratiske prosessene for styringen av kommunen. Med bakgrunn i dette og resultatet av folkeavstemningen der 80,2 % sa nei til kommunesammenslåing, vedtar Herøy kommunestyre å si nei til kommunesammenslåing på nåværende grunnlag. 2. Hvis det blir vedtatt fastlandsforbindelse med fastlagt gjennomføringsplan eller hvis Regjeringen/Stortinget vedtar nye rammebetingelser for kommunene som gjør det vanskelig for kommunen å opprettholde tjenestetilbudet for innbyggerne, kan det igangsettes utredning om ny kommunestruktur i takt med gjennomføringen av fastlandsforbindelsen. Hvis de økonomiske betingelsene krever det, kan en sammenslåing med Dønna være trinn 1 inntil en fastlandsforbindelsen er på plass. Den endelige løsningen må være basert på et befolkningsgrunnlag på innbyggere. Det forutsettes at utredningen legges fram for ny folkeavstemning og at denne gir sin tilslutning til framlagte løsninger. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 63/15 Behandling:

41 Sak 39/15 Rådmannens innstilling tiltres. Vedtak: Kommunestyret tar rapport om utredning av kommunestruktur til orientering. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 17/15 Behandling: Formannskapets innstilling tiltres. Vedtak: Kommunestyret tar rapport om utredning av kommunestruktur til orientering. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 119/15 Behandling: Ordfører Arnt Frode Jensen framsatte på vegne av Herøy AP følgende endringsforslag til pkt. 2. Ordførerens endringsforslag ble enst vedtatt. Innstilling: 1. Med dagens kommunikasjonsløsninger for Herøy og de økonomiske rammebetingelsene for ny kommunestruktur som er framlagt på kort og lang sikt, er det ikke grunnlag for Herøy kommune å gå videre i arbeidet med ny kommunestruktur. Med dagens kommunikasjonsløsninger, vil en kommunesammenslåing føre til dårligere tilgjengelighet og dårligere kvalitet på tjenestene for innbyggerne. I tillegg vil det være vanskeligere for innbyggerne å delta i de demokratiske prosessene for styringen av kommunen. Med bakgrunn i dette og resultatet av folkeavstemningen der 80,2 % sa nei til kommunesammenslåing, vedtar Herøy kommunestyre å si nei til kommunesammenslåing på nåværende grunnlag. 2. Herøy kommunestyre vil komme tilbake til saken når fastlandsforbindelsen for Herøy/Dønna er realisert. Bakgrunn: Kommunal- og regionaldepartementet har pålagt kommunene å ta stilling til eventuelle endringer av kommunestruktur innen utgangen av 2015 dog senest innen utgangen av juni Side 41 av 96

42 Sak 39/ Ministeren har pålagt rådmennene utredningsplikt og fylkesmannen har fått i oppgave å veilede og overvåke prosessen ute i kommunene. Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord og Vefsn kommuner har gått sammen om utredningsarbeidet. Disse kommunene har en intensjonsavtale forpliktet seg til å ta stilling til saken om kommunestruktur innen utgangen av Det felles utredningsarbeidet har hatt følgende hovedelementer : 1. Utredning av «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland». 2. Utarbeidelse av intensjonsavtale mellom kommunene. 3. Spørreundersøkelse til utvalgte grupper av innbyggere i alle 5 kommunene. 4. Utredet grunnlaget for folkemøter og folkeavstemning for de kommunene som har vedtatt å gjennomføre dette. Herøy kommune har i egen regi gjennomført folkemøte i Brasøy og på Herøy med tilfredsstillende frammøte. Prosessveileder hos Fylkesmannen deltok i møtene. Herøy kommune har gjennomført en egen utredning «Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Herøy+Dønna» Effektberegningene er gjort av Telemarksforskning i mai Herøy kommune har i tilknytning til kommunevalget gjennomført folkeavstemning med avstemningstema: JA (til kommunesammenslåing), NEI (til kommunesammenslåing) og BLANK. Saksutredning: Saksutredningen bygges opp slik: 1. Viktige utdrag fra Telemarksforsknings rapport: Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland. 2. Regjeringens forslag til kompensasjonsordninger samt økonomiske overgangsordninger ved en sammenslåing av kommuner. 3. Viktige elementer i intensjonsavtalen mellom kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord og Vefsn. 4. Sammendrag og kommentarer til spørreundersøkelsen. 5. Nye oppgaver til større kommuner. 6. Faglige utredninger fra den enkelte tjenesteenhet i Herøy med rådmannens kommentarer. 7. Resultatet av folkeavstemningen i Herøy og konsekvenser for det videre arbeidet med kommunestruktur. 1. Viktige utdrag fra Telemarksforsknings rapport: Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland. Rapporten tar for seg følgende modeller: 1.Hald, Vefsn,Grane, Hattfjelldal, (28877 innb.) 2.HALD +Vefsn (25947 innb.) 3.HALD (12695 innb.) 4.Vefsn +Grane +Hattfjelldal (16128 innb.) Side 42 av 96

43 Sak 39/15 Det er gjort en grunnleggende befolkningsanalyse og en analyse av næringsutvikling. Herøy kommer positivt ut av begge analysene. Samlet sett er det Alstahaug og Herøy som har hatt den mest positive næringsutviklingen. Disse kommunene har plassert seg i toppskiktet i Nærings- NM. Befolkningsutviklingen : Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant ledelse og tillitsvalgte i kommunene Vefsn, Dønna, Leirfjord og Alstahaug. Disse resultatene er interessante å sammenligne med de utredninger som er gjort av lederne for tjenesteenhetene i Herøy. Følgende hovedkonklusjoner kommer fram i undersøkelsen: Spørreundersøkelsen tyder på at kvaliteten på tjenestetilbudet i kommunene i dag er noenlunde bra Rekruttering av kompetanse er krevende Det er problematisk med små og sårbare fagmiljøer Det er utfordringer med å håndtere stadig økende krav til kommunene Ingen av kommunene føler at de står godt rustet til håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer De største utfordringene har kommunene på områdene: Samhandlingsformen Psykisk utviklingshemmede/ Psykiatri Demensomsorg Rus Rehabilitering Tekniske tjenester Det er i rapporten satt sterkt fokus på kommunenes evne til å ivareta samfunnsutvikling. Resultatene fra spørreundersøkelsen sier: Viktig mål å styrke samfunnsutviklingsrollen Kommunestrukturen har betydning for hvordan man evner å drive samfunnsutviklingsarbeid Side 43 av 96

44 Sak 39/15 Ulike utfordringer i ulike kommuner mht. til demografi, næringsutvikling og kamp om arbeidskraft Behov for tilstrekkelig kompetanse og ressurser både til arealplanlegging, næringsarbeid, kulturtiltak, nettverksbygging og etablering av gode partnerskap Bedre samhandling med næringslivet og bedre tilrettelegging for næringsutvikling Unytte, utvikle og profilere ressurser på tvers av kommunegrensene I allekommunene er det tro på at en sammenslåing vil styrke arbeidet med helhetlig og langsiktig planlegging, nærings-og samfunnsutvikling og stå bedre rustet til å møte framtidige utfordringer Et svært viktig element for kommunestrukturendringer er økonomisk utvikling. Det er gjort en analyse av kommunene og følgende konklusjoner framkommer: Status relativt bra, men mulig framtidige utfordringer knyttet til store investeringer og økt gjeld. Sårbar i forhold til renteøkninger Krevende omstillinger i forhold behov for endringer i tjenestetilbudet som følge av demografiske endringer Små kommuner sårbare i forhold til uforutsette hendelser Side 44 av 96

45 Sak 39/15 Den økonomiske situasjonen kan beskrives av følgende tabell som viser utviklingen av netto driftsresultat : I forhold til effekter av kommunesammenslåing framkommer følgende fra spørreundersøkelsen: Et flertall av respondentene mener at en sammenslåing av kommuner på Helgeland vil ha positive effekter i forhold til å: rekruttere arbeidskraft sikre større og bedre fagmiljøer hente ut økonomiske effektiviseringsgevinster meningene er mer delte i forhold til om en sammenslåing vil ha positive eller negative effekter på tilgjengeligheten Side 45 av 96

46 Sak 39/15 Telemarksforskning har gjort beregninger på effekter av kommunesammenslåing med de forskjellige alternativene de første 15 årene (omstillingsperioden) og etter 20 år (overgangsordninger avsluttet). Jeg har ikke tatt med alternativ 4 da dette alternativet ikke omfatter Herøy. Herøy kommune har i samarbeid med Telemarksforskning utredet et alternativ 5; sammenslåing av Herøy og Dønna. Telemarksforsknings rapport «Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Herøy + Dønna». Nedenforstående tabell viser økt tilskudd pr. år de første 15 årene, effektiviseringspotensiale administrasjon, totalt potensiale økt tilskudd og adm. effektivisering, reformstøtte, reformstøtte pr. innbygger og reduksjon av tilskudd etter 20 år for alternativ 1,2,3 og 5: Alt Ant. Innbyggere Økt tils. p.år 15 år Eff.pot.admp.år Tot.p.innb.p.år Ref.st.p.år Ref.st.p.inb Red.tils.år mill kr. 76 mill kr mill ,5 mill mill kr. 47 mill kr mill ,7 mill mill kr. 41 mill kr mill ,8 mill ,5 mill kr. 3,8 mill kr mill ,8 mill Det verdt å merke seg at økt rammetilskudd+adm. rasjonalisering pr. innbygger er størst i alternativ 3. Reformstøtte pr. innbygger er desidert størst i alternativ 5. Bortfallet av tilskudd etter 20 år spiser opp hele potensialet for administrativ rasjonalisering og mye av potensialet for tjenesteeffektivisering. Det mest avgjørende for kommuneøkonomien er uansett robustheten. Hvordan klarer kommunen å finansiere uventede utgifter og store svingninger i utgiftene. Her har nok de største kommunene større muligheter. 2. Regjeringens forslag til kompensasjonsordninger samt økonomiske overgangsordninger ved en sammenslåing av kommuner. Regjeringen har utviklet en modell for reformstøtte og dekning av engangskostnader ved kommunesammenslåing: Reformstøtte (kr.) Antall innbyggere Over Dekning av engangskostnader:(kr.) Antall kommuner og innbyggere Side 46 av 96

47 Sak 39/15 5 eller flere I tillegg kommer inndelingstilskuddet som det er redegjort for ovenfor. Dette beholdes i 15 år og vil gi en gevinst i forhold til tilskuddene som kommunene mottar i dag. Fra år trappes inndelingstilskuddet ned mot null. Etter 20 år vil det bli mindre tilskudd totalt sett enn det kommunene mottar før sammenslåing. 3. Viktige elementer i intensjonsavtalen mellom kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord og Vefsn. Intensjonsplanen/avtalen mellom kommunene er et viktig styringsredskap for de prosessene som eventuelt skal gjennomføres. Følgende hovedmål legges til grunn for arbeidet: Etablere en livskraftig og attraktiv kommune på Helgeland Sikre en god demokratisk styring av den nye kommunen Sikre og videreutvikle kvalitet og tilgjengelighet i tjenestene til innbyggerne Sikre at den nye kommunen er i stand til å påta seg nye oppgaver, j.f.r. ekspertutvalgets sluttrapport Avtalen inneholder også delmål som bygger under hovedmålene. Avtalen legger føringer på lokalisering av kommunesenter, kommunenavn og kommunevåpen. Det viktigste er prinsippene for organisering av den nye kommunen. Det legges til grunn at en skal beholde og videreutvikle følgende tjenester i dagens kommuner: Barnehage Grunnskole Heldøgns omsorgstjenester Helsetjenester Servicetorg(eks.sosiale tjenester/nav, enkle tekniske tjenester,m.m) De ansatte skal sikres gjennom omstillingsavtaler. Det skal gjennomføres rådgivende folkeavstemninger i Dønna, Herøy og Leirfjord ved høstens valg. De enkelte kommunestyrene skal ta stilling til kommunestruktur innen Sammendrag og kommentarer til spørreundersøkelsen. Som et ledd i utredningsarbeidet er det gjennomført en spørreundersøkelse av Sentio Research Norge i alle kommunene i utredningssamarbeidet. Undersøkelsen ble gjort i siste halvdel av april Målet var å få fram folkemeningen om viktige spørsmål som er sentral i utredningsarbeidet. Til sammen 1281 personer har deltatt i undersøkelsen. 125 deltok i Herøy, noe mindre enn planlagt. Her er noen resultater fra undersøkelsen: Side 47 av 96

48 Sak 39/15 Vi ser at et flertall i regionen støtter en kommunereform med kommunesammenslåinger mens det i Herøy og Leirfjord er et flertall mot kommunereformen. Det må bemerkes at det er en relativ stor «vet ikke-gruppe». Et klart flertall av de spurte tar til orde for at en bør slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. Det er liten tilslutning til en storkommune som omfatter hele regionen. Side 48 av 96

49 Sak 39/15 Som det framgår av ovenstående ønsker flertallet av de spurte å slå seg sammen med Herøy. Dette gir imidlertid liten mening. En må gå inn på undersøkelsene i hver kommune. I Herøy er det 100 % oppslutning om å slå seg sammen med Dønna i aldersgruppen år. Det er over 50 % oppslutning om å slå seg sammen med Alstahaug og Leirfjord mens det bare er 6 % tilslutning til å slå seg sammen med Vefsn Dette resultatet er noe overraskende. Side 49 av 96

50 Sak 39/15 Det er et entydig syn i regionen om at de ikke blir noen vesentlig endring i måten oppgavene løses på. Det er noe mer negativt i Herøy. Innbyggerne mener at de fleste tjenestene blir dårligere i en ny sammenslått kommune. Denne analysen svarer på viktigheten av de enkelte punktene. Avstanden til rådhuset er ikke så viktig, mens avstand til det offentlige tjenestetilbudet er svært viktig. Fordeling av offentlige arbeidsplasser og utvikling i alle deler av kommunen er også svært viktig. 5. Nye oppgaver til større kommuner. Regjeringen har i stortingsmelding nr. 14 ( ) lagt fram et forslag til nye oppgaver som skal overføres til større kommuner. Med større kommuner mener regjeringen kommuner med minimum innbyggere. Disse kommunene mener regjeringen vil være robuste nok for å kunne påta seg nye oppgaver uten å måtte gjennomføre store overordnede styrkinger i organisasjonen. Regjeringen legger også til grunn «generalistprinsippet» der alle kommuner skal ha ansvaret for samme oppgaver. Departementet legger til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Dette betyr i praksis at de eventuelle administrative ressursene som ligger i dagens organisering vil bli fordelt til svært mange kommuner gjennom rammeoverføringer. Dette nødvendiggjør at kommunen i utgangspunktet har en robust organisasjon for å kunne påta seg oppgavene. Driftsressursene regner jeg med når fram gjennom rammeoverføringene. Følgende oppgaver foreslås overført til kommunene: Psykisk helsevern(opp mot DPS-nivå) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Habilitering og rehabilitering Hjelpemidler Barnevern(Den delen som i dag ivaretas av staten) Arbeidsmarkedstiltak Videregående opplæring Kollektivtransport Fylkesveger Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling Stortingsmeldingen behandles i juni så vi har måttet forholde oss til framlegget. Videregående opplæring, kollektivtransport og fylkesveier er forbeholdt store kommuner over innbyggere. Side 50 av 96