Økonomiplan. Vedtatt av kommunestyret den 15. desember 2015 i sak 35/15. Herøy kommune - Et hav av muligheter

Transkript

1 Økonomiplan og Budsjett 2016 Vedtatt av kommunestyret den 15. desember 2015 i sak 35/15 Herøy kommune Et hav av muligheter

2 2

3 INNHOLD VEDTAK... 4 GENERELL DEL RAPPORTERING I FORHOLD TIL KOMMUNEPLANEN PRISER PÅ KOMMUNALE TJENESTER FOLKEVALGTE STYRINGSORGAN ADMINISTRASJONSENHETEN DRIFT OG ANLEGG BRANNVESEN INTERKOMMUNALE TJENESTER KULTUR HERØY BARNEHAGE FLYKTNING OG INTEGRERINGSTJENESTEN HERØY SKOLE HERØY HELSESENTER HJEMMETJENESTEN I HERØY NAV HERØY HERØY SYKEHJEM FINANSFORVALTNING VURDERING AV LIKVIDITET OG ARBEIDSKAPITAL INVESTERINGER HOVEDOVERSIKTER TILSKUDDSSATSER TIL PRIVATE BARNEHAGER FOR

4 VEDTAK Kommunestyret har i møte , sak 35/15 fattet følgende vedtak: 1. Inntektsskatten skrives ut etter de maksimalsatser som Stortinget måtte bestemme. 2. Hjemmel for utskriving av eiendomsskatt er lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 (eiendomsskatteloven) 2 og 3. I medhold av eiendomsskatteloven 3 videreføres i 2016 utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. I medhold av eiendomsskatteloven av 6. juni omfatter eiendomsskatten hele kommunen. I henhold til eiendomsskatteloven 13 utlignes eiendomsskatten for 2016 med kr. 7 pr. kr i takstverdi. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. 3. Priser for kommunale tjenester for 2016 vedtas økt i henhold til vedlagte dokument. Herøy kommunes budsjett for 2016 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Budsjett 2016 Herøy kommune i Nordland Folkevalgte styringsorganer Administrasjonsenheten Drift og anlegg Brannvesen

5 Budsjett 2016 Interkommunale tjenester Kultur Herøy barnehage Flyktning og integreringstjenesten Herøy skole Herøy helsesenter Hjemmetjenesten i Herøy NAV Herøy Herøy sykehjem

6 2016 Økonomiplan og budsjett 2016 Budsjett 2016 Finansforvaltning Herøy kommunes budsjett for 2016 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: investering i konsekvensjustert budsjett 0 Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler 0 Sum lån Sum tilskudd Sum annet finansiering Sum renter og avdrag 0 Sum andre driftskonsekvenser 0 driftskonsekvenser 0 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån, kr , som fordeler seg slik: Nr. Tittel Beløp 651 Herøy vannverk 10. byggetrinn Nytt helsehus Herøyhallen inngangsparti/lager Utbygging av omsorgsboliger SUM Avdrag fra lån til Helgeland Kraft med kroner avsettes til ubundet investeringsfond. Investeringsfondet brukes til å finansiere følgende investeringsprosjekter: Nr. Tittel Beløp 123 IKTinvesteringer Egenkapitaltilskudd KLP SUM

7 5. Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Herøy kommune i Nordland Folkevalgte styringsorganer Administrasjonsenheten Drift og anlegg Brannvesen Interkommunale tjenester Kultur Herøy barnehage Flyktning og integreringstjenesten

8 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Herøy skole Herøy helsesenter Hjemmetjenesten i Herøy NAV Herøy Herøy sykehjem Finansforvaltning

9 2016 Økonomiplan og budsjett Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: investering i konsekvensjustert budsjett Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler Sum lån Sum tilskudd Sum annet finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser driftskonsekvenser Eksisterende kassakredittlån på 5 mill. kr. forlenges for budsjetterminen Foreslåtte bemanningsreduksjoner gjennomføres i henhold til Retningslinjer for nedbemanning vedtatt i kommunestyret Begrenset ansettelsesstopp opprettholdes. Dette innebærer at det alltid før ansettelse skal vurderes overflytting av ansatte for å unngå oppsigelse som følge av økonomiplan for Det tas opp lån fra Husbanken på 4 mill kr. for videre utlån/startlån. Tillegg: Lønn lærere kr kr kr kr Dekkes over post integreringstilskudd som høynes tilsvarende i økonomiplanperioden. Pendler tilskudd « Distriktsmobil « Tiltaksplan mobbing « Ungdomklubben « Sommerarbeid ungdom « Herøykalenderen « Godtgjørelsesreglement « Vennskapssamarbeid Kroatia « Renter/avdrag « Formannskapskontoen « Veilys private (tilskudd) « Totalt kr

10 Inndekning, drift; Eiendomsskatt, verker og bruk (retaksering) kr Helgelandskraft « Gebyr bygg/plan/oppmåling « Renter av bankinnskudd « Budsjettforlik i Stortinget « Totalt « Investering; Veilys (opprustningsprogram) kr Henrikvalen i Brasøy « Totalt kr Dekkes over investeringsfond. Ballbinge Herøy skole kr , Prosjektet lånefinansieres. Følgende eiendom selges: Kommunalt kai på Herøyholmen Formannskapet får fullmakt til å gjennomføre salgene. Leasingen for distriktsmobilen i Brasøy/Husvær forlenges ut Det skal foretas evaluering av ordningen som skal ligge til grunn for en mer varig løsning. Da leasingavtalen er forholdsmessig dyr bes administrasjonen vurdere kjøp av bilen. Sommerarbeid for ungdom organiseres som en tilskuddsordning hvor privat næringsliv kan søke om delfinansiering for å ha ungdom i arbeid. Ungdomstilbudet styrkes med at det bevilges kr til utvidet tilbud i ungdomsklubben. Da kommunestyret er kjent med at det mangler ca 2,9 mill kroner for å fullfinansiere reiselivsprosjektet på Langåsen, bes rådmannen intensivere arbeidet med delfinansieringen blant eksterne bidragsytere. 10

11 GENERELL DEL Sammendrag Arbeidet med budsjettet for 2016 og økonomiplan er gjort med basis i siste revisjon av budsjett 2015 og økonomiplan , samt justering i henhold til kjente endringer til konsekvensjustert budsjett. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 med beregninger for Herøy er lagt inn i konsekvensjustert budsjett. Det er innarbeidet nødvendige tiltak for å få budsjettet og økonomiplanen i balanse. I 2014 har befolkningstallet for kommunen stabilisert seg. Per 1. januar 2015 var det innbyggere i kommunen. Dette er en økning på fire innbyggere i løpet av dette året. Herøy kommune har så langt klart å opprettholde folketallet etter den sterke økningen i befolkningstallet i perioden 2011 til Dette gjør at kommunen fremdeles har 7,4 % flere innbyggere i 2014 enn i Hovedårsaken til dette er stor arbeidsinnvandring. Andelen av befolkningen i Herøy med innvandrerbakgrunn er nær fire ganger større i 2014 enn den var i 2010, og har økt fra 3,1 % til 11,9 % i denne perioden. Fødselstallene er lave. I perioden var fødselsunderskuddet på 41 personer. Samlet sett har de yngste aldersgruppene (opp til 19 år) gått ned med ca 30% i løpet av de siste årene. Gjennomsnittsalderen i Herøy er høy; 42,6 år mot landsgjennomsnitt på 39,1 år. Derimot er utviklingen i folketallet i yrkesaktiv alder positiv. Fra 2020 og utover vil sannsynligvis antallet innbyggere over 80 år dobles i forhold 2014nivå. Det vil derfor være behov for planlegging og tilrettelegging for dette i perioden fram mot Herøy har noen folkehelseutfordringer som det er viktig å være klar over. Vi ligger dårligere an enn landet som helhet hva angår arbeidsledighet 1529 år, uføretrygdede 1844 år, forventet levealder menn, hjerte og karsykdommer og tykk og endetarmskreft. Særlig har arbeidsledigheten blant unge økt betydelig. Andelen unge sosialhjelpsmottakere er også stigende. Av positive utviklingstrekk må nevnes at frafallet i videregående skole har falt betydelig og ligger nå på gjennomsnittet for Nordland fylke. Den psykiske helsen til befolkningen i Herøy er også god. Antall sysselsatte har gått litt ned. Pendling ut og inn av kommunen holder seg stabilt. Nivåene er relativt lave, noe som nok henger sammen med kommunikasjonsforholdene. Arbeidsledigheten var høy (6,5 %) i 2013, men er nå nede på ca 4 % igjen. Herøy har over tid ligget lavt hva angår utdanning på videregående nivå og høyere. Det positive er at utdanningsnivået i aldersgruppen 3039 år er høyest i HALDregionen. Herøy kommune har de senere år hatt et netto driftsresultat godt over kommunaldepartementets anbefaling på 3 %. I 2014 ble resultatet 2,6 %, det er likevel bedre enn både gjennomsnittet for HALD, fylket og landet. Mer bekymringsfullt er den høye lånegjelda. lånegjeld pr innbygger var i 2014 på kr pr innbygger. Det gir Herøy en 22. plass nasjonalt og en 4. plass i Nordland hva angår kommuner med høy lånegjeld. 11

12 Rådmannens utgangspunkt for økonomiplanen og budsjettet for 2016 er en videreføring av dagens drift. Justert for lønnsutvikling, endringer i beregnet skatteinntekter, rammetilskudd m.m. viser konsekvensjustert budsjett av kommunen mangler 2,9 mill kroner for å opprettholde dagens drift. Det utgjør 1,7 % av driftsrammen. For økonomiplanperioden utgjør avviket mellom utgifter og inntekter 16,2 mill kroner. Det utgjør 2,3 %. Rådmannen vil peke på tre forhold som i vesentlig grad bidrar til denne situasjonen: 1. Dagens driftsnivå er for høyt. Vi bruker av oppsparte midler for å opprettholde drifta. 2. Vi skal integrere flyktninger. Det er opprettet en egen flyktninge og integreringstjeneste. Virksomheten finansieres med statlige tilskudd. Vi må være oppmerksomme på at inntektene og utgiftene ikke kommer samme år. Det er derfor nødvendig i perioden å sette av ubrukte midler til flyktningefond, som kan disponeres de årene en trenger mer midler enn det som kommunen får i inntekter. 3. Det legges opp til et ambisiøst investeringsprogram hvor særlig nytt helsehus og utbygging av omsorgsboliger er store og tunge prosjekter. Rådmannen vil også peke på at det er betydelig usikkerhet knyttet til kommunens framtidige rammebetingelser. Innbyggerne i Herøy kommune sa klart nei til kommunesammenslåing denne høsten. Det samme gjorde innbyggerne i Dønna og Leirfjord. Kommunereformprosjektet i HALD er derfor parkert. Hva Regjeringen og senere Stortinget gjør med denne saken er uforutsigbart. Den andre usikkerhetsfaktoren er det framtidige inntektssystemet for kommunene. Regjeringen skal legge fram sitt forslag i år i form av en proposisjon. Med disse betydelige usikkerhetsmomentene som bakteppe finner rådmannen det mest fornuftig å forsøke å opprettholde dagens driftsnivå i Rådmannen ønsker å bruke 2016 til å gjøre analyser og sammenligninger for å avdekke mulige forbedringspotensial og «beste praksis» innenfor tjenesteområdene. Det er overveiende sannsynlig at Herøy kommune i løpet av noen ganske få år vil måtte foreta omfattende endringer i sin virksomhet. Også i dette budsjettdokumentet er det innarbeidet en oversikt over status for tiltakene i kommuneplanen. I tilknytning til hver enhet er det redegjort for tiltak fra kommuneplanen med økonomisk konsekvens. Rådmannen påla de fleste enheter å utrede sparetiltak tilsvarende 1 % av egen driftsramme. Disse tiltakene er tatt inn i dokumentet. Andre tiltak som enhetene har ønsket å fremme er også tatt inn. Gebyrer og priser på kommunale tjenester er generelt regulert med 2,7 %. Satsene innen planog bygningsloven er økt med 10 %. Rådmannen vil utarbeide nytt regulativ. Det er ellers foretatt noen forenklinger og tilpasninger. Under folkevalgte styringsorganer har rådmannen lagt inn avvikling av bygdebilen i Sørøyene fra april I kommunestyrets vedtak er dette tilbudet forlenget ut 2016, og at det skal gjennomføres en evaluering av tilbudet. Rådmannen foreslo at ordningen med pendlertilskudd avvikles. Ordningen er videreført i kommunestyrets vedtak for økonomiplanperioden Under administrasjonsenheten foreslår rådmannen å fjerne papirutgaven av Herøyfjerdingen (fire sider i Helgelendingen seks ganger pr år). Dette ble vedtatt. 12

13 Sommerarbeid for ungdom ble foreslått redusert og at midlene til arbeidstiltak for ungdom øremerkes til vedlikehold av uteanlegg. Kommunestyret styrket denne posten med kr, og forutsatte at ordningen organiseres som en tilskuddsordning hvor privat næringsliv kan søke om delfinansiering for å ha ungdom i arbeid. Fra 2018 reduseres bemanningen på servicekontoret med en 70 % stilling. Under interkommunale tjenester er det foreslått å endre revisjonsordning fra Innen kulturområdet er det foreslått å fjerne kommunal støtte til Herøykalenderen og kutt i støtten til trossamfunn. Dette kuttet er tatt ut av kommunestyrets vedtak. Herøy barnehage kutter i klesgodtgjørelse, konsulenttjenester og telefonutgifter. Kuttet ble vedtatt. Under Herøy skole kuttes en 30 % lærerstilling fra høsten I tillegg reduseres det noe i boksamlinger, reiseutgifter og ekstrahjelp. Dette kuttet er tatt ut av kommunestyrets vedtak. For Herøy helsesenter reduseres medisinsk forbruksmateriell. For NAV Herøy reduseres økonomisk sosialhjelp noe. Så foreslår rådmannen et nytt tiltak i form av et prosjekt for å imøtekomme kravet om aktivitetskrav for stønad til livsopphold som regjeringen skal iverksette fra Dette tiltaket ble vedtatt. For å balansere økonomiplanen brukes de disposisjonsfond vi har. I tillegg settes det ikke av til inndekning av premieavvik i økonomiplanperioden. Nytt av året er en vurdering av likviditet og arbeidskapital. Her fremkommer bl.a. at et stort premieavvik går ut over kommunens likviditet på sikt. Det legges opp til noen store investeringsprosjekter i perioden: Nytt helsehus påbegynnes i 2016 og fullføres i Rådmannen innstiller på å bygge nytt helsehus framfor rehabilitering av nåværende. Nye omsorgsboliger påbegynnes i 2016 og sluttføres i Det kan være betydelige beløp å spare på at helsehus og omsorgsboliger bygges samtidig. To utbygginger i Herøy vannverk; magasin på Langåsen og ny forsyningsledning til Hestøya. Dette er selvkostprosjektet. Sluttføring av inngangsparti og lager til Herøyhallen. 13

14 Befolkningsendring Befolkningsendring i prosent av folketall i ,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 2,00 4, Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Nordland Landet Figur 1 Befolkningsvekst i regionen i perioden (per 1. januar), sett i forhold til året I 2014 har befolkningstallet for kommunen stabilisert seg. Per 1. januar 2015 var det innbyggere i kommunen. Dette er en økning på fire innbyggere i løpet av dette året. Dette er en befolkningsøkning på 0,2 %. Herøy kommune har så langt klart å opprettholde folketallet etter den sterke økningen i befolkningstallet i perioden 2011 til Dette gjør at kommunen fremdeles har 7,4 % flere innbyggere i 2014 enn i Den eneste kommunen i regionen som har hatt en negativ befolkningsutvikling i denne perioden er Dønna, som har hatt en befolkningsnedgang på 1,7 % i samme periode Herøy 1,9 % 3,8 % 2,8 % 1,5 % 0,2 % Alstahaug 1,4 % 1,0 % 0,1 % 0,4 % 0,8 % Leirfjord 0,9 % 2,5 % 1,8 % 2,1 % 0,0 % Dønna 1,3 % 1,1 % 0,1 % 0,8 % 0,9 % HALD 1,4 % 0,5 % 0,6 % 0,3 % 0,4 % Nordland 0,4 % 0,4 % 0,5 % 0,5 % 0,3 % Landet 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,1 % Figur 2 Årlig befolkningsvekst i regionen per 1. januar. 1,1 % Per 1. januar 2015 var det innbyggere i HALD. Dette er en økning på 51 innbyggere i løpet av Alstahaug og Herøy kommune har hatt en svak økning i folketallet. Leirfjord har samme folketall per 1. januar 2015 som i 2014, og Dønna har en svak nedgang på 0,9 %. Samlet sett har HALDregionen en svak befolkningsvekst på 0,4 %. 14

15 Antall Økonomiplan og budsjett År Absolutte tall Utjevnede tall Figur 3 Fødselstall i Herøy i tiårsperioden Den røde linja viser glidende gjennomsnittstall for treårsintervaller. I 2014 ble det født 12 barn i Herøy. Gjennomsnittet for 10årsperioden er 15,1 barn. Dette er det tredje laveste fødselstallet i hele 10årsperioden. Det har vært stor variasjon i fødselstallene i løpet av de siste seks år. Årlig befolkningsvekst i Herøy Fødselsoverskudd innflytting innvandring innenlands innflytting Folketilvekst Figur 4 Årlig befolkningsvekst i Herøy i perioden Vi kan se at folketilveksten i Herøy følger tett opp til netto innenlands innflytting i perioden Dette mønsteret har blitt brutt for perioden 2010 til Folkeveksten i denne perioden skyldes i hovedsak innvandring fra utlandet. Nedgangen i folketallet i 2013 er påvirket av både at innvandrere flytter hjem igjen, og utflytting innenlands. Fra og med 2014 har innenlands innflytting igjen større påvirkning på folketallet enn innvandring. 15

16 Befolkningsendring i perioden Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Sum regionen Fødselsoverskudd innvandring innelandsk innflytting Folketilvekst Figur 5 Befolkningsendring i regionen fra 2010 til De eneste kommunene i regionen som har et positivt fødselsoverskudd i perioden er Alstahaug og Leirfjord, med henholdsvis 71 og 15 innbyggere. Dønna og Herøy har begge et negativt fødselsoverskudd på henholdsvis 25 og 32 innbyggere. Herøy har det største fødselsunderskuddet i regionen. Det som likevel gir Herøy kommune en positiv folketilvekst i denne fireårsperioden er innvandring. Arbeidsinnvandring er en viktig faktor for hele regionen når det gjelder å stabilisere og øke folketallet, og motvirke de fraflytting Herøy 3,1 % 6,2 % 10,4 % 12,1 % 11,9 % HALD 5,1 % 6,3 % 7,4 % 8,3 % 8,8 % Landet 9,5 % 10,2 % 11,0 % 11,7 % 12,4 % Figur 6 Andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn i perioden Andelen av befolkningen i Herøy med innvandrerbakgrunn er nær fire ganger større i 2014 enn den var i 2010, og har økt fra 3,1 % til 11,9 % i denne perioden. Andelen av innvandrere i kommunen var i 2013 høyere enn landsgjennomsnittet. I løpet av 2014 har andelen innvandrere i Herøy kommune gått litt ned, og andelen innvandrere i landet litt opp. Herøy kommune har den sjette største andelen med innvandrere i Nordland, kun slått av Træna (18,0 %), Nesna (15,0 %), Moskenes (13,3 %), Værøy (13,0 %) og Lødingen (12,8 %) Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Figur 7 Antall innvandrere bosatt i Herøy per etter landbakgrunn. I 2015 er innvandrerne i hovedsak fra Europa med 159 innbyggere (75 %). Den nest største innvandrergruppen er fra Afrika 28 innbyggere (13 %). Den tredje gruppen av innvandrere er fra Asia med 28 innbyggere (13 %). 16

17 0 år 5 år 10 år 15 år 20 år 25 år 30 år 35 år 40 år 45 år 50 år 55 år 60 år 65 år 70 år 75 år 80 år 85 år 90 år 95 år 100 år 105 år + Økonomiplan og budsjett ,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Herøy Landet Figur 8 Aldersfordeling av innbyggerne per Gjennomsnittsalderen i Herøy er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Per hadde Herøys befolkning en gjennomsnittsalder på 42,6 år (Opp 0,3 år fra i fjor). Til sammenligning var gjennomsnittsalderen i landet 39,1 år på samme tidspunkt (Opp 0,2 år fra i fjor). Ser vi på aldersfordelingen av innbyggerne i Herøy per , ser vi at Herøy har noe lavere andel av innbygger mellom år enn landsgjennomsnittet, og at vi har en høyere andel av eldre mellom år enn landsgjennomsnittet. Utvikling i andel innbyggere 2559 år (Andel per 1/12011 = 100) 115,0 110,0 105,0 100,0 95, Herøy Landet Figur 9 Utvikling i andel innbyggere år i forhold til året I perioden hadde Herøy kommune hatt en meget positiv utvikling i forhold til folketallet i yrkesaktiv alder. I løpet av perioden har folketallet i aldersgruppen år økt med 5 % på landsbasis, mens økningen for samme aldersgruppe i Herøy kommune har vært på 13 %. 17

18 Denne positive utviklingen kommer i stor grad av at Herøy kommune har tatt konsekvensene av den negative utviklingen som var i kommunen tidligere og har drevet en aktiv kampanje for å få flere til å flytte til Herøy. Dette tiltaket har i hovedsak vært rettet både mot arbeidsinnvandring. I tillegg har kommunen de siste årene bosatt flyktninger. Denne utviklingen har gitt utfordringer for barnehage og skole som har vært nødt til å forholde seg til flere språkgrupper og utvikle den pedagogiske kompetansen rettet mot barn og unge som ikke kan snakke norsk. Et annet resultat av denne utviklingen er at Herøy har satset på voksenopplæring og lagt til rette for norskopplæring for alle nye innbyggere som trenger dette, ikke bare innbyggere med rett og plikt til dette år år år år Figur 10 Antall innbyggere i Herøy i de yngste aldersgruppene per Antallet innbyggere i kommunen mellom 0 5 år har vært svakt nedadgående de siste tre årene på grunn av lave fødselstall. Innbyggertallet i denne aldersgruppen var på sitt laveste i femårsperioden per Aldersgruppen 6 12 år har vært stabil og økende i Herøy i perioden , men dette vil endre seg når nedgangen i aldergruppen 0 5 år forflytter seg oppover. Aldersgruppen år har vært i kontinuerlig nedgang i femårsperioden, mens aldersgruppen år har variert fra 89 til 105 personer. Samlet sett har de yngste aldergruppene i kommunen gått ned med rundt 30 personer i løpet av de siste tre årene. Aldersgruppe Herøy 05 år 5,4 % 5,2 % 612 år 6,8 % 7,7 % 1315 år 4,8 % 2,7 % 1619 år 5,6 % 5,1 % Landet 05 år 7,5 % 7,2 % 612 år 8,8 % 8,4 % 1315 år 4,0 % 3,7 % 1619 år 5,3 % 5,1 % Figur 11 Andel innbyggere i de yngste aldersgruppene per 1.1. Herøy kommune har en lavere andel barn og unge i kommunen enn det som er gjennomsnittet for landet. Dette gjelder særlig barn i skolepliktig alder. Andelen ungdomsskoleelever i forhold til folketallet som helhet har nær blitt halvert i perioden Dette har vært en utvikling som har vart over tid, og har blitt forsterket ved sterk tilflytting av innbyggere i aldersgruppen år. 18

19 Aldersgruppe Herøy 6779 år 12,3 % 13,3 % Over 80 år 6,4 % 5,0 % Landet 6779 år 8,3 % 9,7 % Over 80 år 4,5 % 4,3 % Figur 12 Andel innbyggere i de eldste aldersgruppene per 1/1. Hvis vi derimot ser på de eldste aldersgruppene i kommunen, ser vi at det har vært en økning i befolkningsandelen av aldersgruppen år i perioden , og en nedgang i andelen innbyggere over 80 år. Vi ser også at andelen av eldre innbyggere i Herøy er over landsgjennomsnittet, og at det er aldergruppen 6779 år som stiger. Dette vil på sikt også påvirke aldersgruppen over 80 år. Grunnkretser Sandvær Husvær Brasøy Tenna SørHerøy Silvalen NordHerøy Indre Øksningen Ytre Øksningen Seløy Staulen Gåsvær Uoppgitt grunnkrets Sum Figur 13 Befolkningsutvikling i grunnkretsene i Herøy i 3årsintervaller, per 1.1. I perioden har alle kretser, med unntak av Silvalen og NordHerøy, hatt en nedgang i folketallet. Grunnkretsen som har hatt størst befolkningstap fra 2003 og fram til i dag er Brasøy med en nedgang på 44 innbygger. Nedgangen utgjorde 44 % av befolkningen i Husvær og Seløy har også hatt en betydelig befolkningsnedgang med henholdsvis 28 og 22 innbyggere. Dette utgjør en nedgang i folketallet på 37 % i Husvær og 13 % på Seløy. I 2015 har kommunen tre kretser som har et innbyggertall under 20 personer, og det er Sandvær (18), Staulen (16) og Gåsvær (1). De eneste grunnkretsene som hatt en befolkningsøkning i perioden er Silvalen og SørHerøy, der Silvalen har hatt en oppgang på 72 innbyggere (+15 %), og SørHerøy har hatt en oppgang på 16 innbyggere (4 % økning). 19

20 Figur 14 Grunnkretser i Herøy Grunnkretsinndelingen i Herøy er en utfordring både administrativt og i forbindelse med statens inntektssystem for kommunene, da inndelingen er svært finmasket og tilrettelagt for et bosettings og kommunikasjonsmønster som ikke lenger er relevant for kommunen. Den minste kretsen i kommunen (Gåsvær) har i dag bare 1 innbygger, og av de 12 grunnkretsene i kommunen er det bare fire som har et innbyggertall på over 100. Hensikten med grunnkretsinndelingen var at kretsene skulle være brukbare enheter for utarbeiding av statistikk for mindre områder enn kommunen. Endringer over tid førte til store revisjoner av kretsinndelingen både i 1960 og Grunnkretsene er i dag en viktig enhet i statens inntektssystem for kommunene knyttet til blant annet kommunikasjon. 20

21 Befolkningsframskriving Framskrevet endring i aldersgrupper i forhold til folketall i 2014 (2014 = 100) år 615 år 1666 år 6779 år 80 år og eldre Figur 15 Figuren viser den forventede utviklingen av alderssammensetningen i befolkningen i Herøy i perioden basert på SSB sine prognoser. Prognosene til SSB viser at Herøy kommune står overfor utfordringer når det gjelder helseog omsorgsoppgaver rettet mot eldre. Allerede i løpet av perioden vil disse utfordringene bli merkbare. Fra 2020 og utover vil sannsynligvis antallet innbyggere over 80 år dobles i forhold 2014nivå. Det vil derfor være behov for planlegging og tilrettelegging for dette i perioden fram mot På nasjonalt nivå er begrepet eldrebølgen innført om perioden fra 2010 og fram til I denne perioden vil antall innbyggere over 67 år fordoble seg fra rundt til 1,2 millioner. I samme periode vil antall eldre over 80 år øke fra rundt til drøyt personer. Eldrebølgen er den direkte årsaken til innføringen av store reformer som pensjonsreformen og samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen vil påføre kommunen en rekke nye oppgaver og pålegge kommunen å levere en større andel av helsetjenestene enn i dag. Kommunen vil få en plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og gjøre noe med dem. 21

22 Folkehelse Nasjonalt folkehelseinstitutt utarbeider årlig en folkehelseprofil for kommunene. Denne er med på å gi en oversikt over helsetilstanden i kommunen og faktorer som påvirker denne. For Herøy kommune er det fire faktorer der vi med høy grad av sikkerhet kan si at kommunen ligger dårligere an enn landet som helhet: Andelen arbeidsledige i alderen år Andelen uføretrygdede i alderen år Forventet levealder for menn Antall nye tilfeller av tykk og endetarmskreft Folkehelseprofilen forteller også at det er noen faktorer der Herøy kommune med stor sikkerhet ligger bedre an enn landet som helhet: Psykisk sykdom og legemiddelforbruk knyttet til psykiske lidelser Muskel og skjelettsykdommer Hjerte og karsykdommer Temaområdene i Folkehelsebarometeret er valgt ut med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders og kjønnssammensetning. Likevel må all statistikk tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Studier viser at levevaner ofte følger utdannings og inntektsnivå. Det betyr at grupper med lengre utdanning og høyere inntekt i gjennomsnitt har gunstigere levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt. Et viktig mål for Herøy kommune i folkehelsesammenheng bør da være å redusere sosiale helseforskjeller og forebygge frafall i videregående skole. Dette vil fremme helse gjennom at det gir større muligheter for jobb og aktiv deltakelse i samfunnet. Mestring og trivsel i grunnskolen legger et godt grunnlag for gjennomføringen av videregående skole. 22

23 23

24 Figur 16 Andel unge arbeidsledige (15 29 år) i HALDkommunene og Nordland sett opp mot landsgjennomsnittet (Landet = 100). Andelen unge voksne som var arbeidsledige i Herøy eksploderte i Andelen av unge arbeidsledige var tre ganger høyere i Herøy enn landsgjennomsnittet. Vi ser også en sammenheng mellom arbeidsledighet og andelen unge uføretrygdede i kommunen. Figur 17 Andel uføretrygdede, år, varig uførepensjon, forholdstall (Norge = 100). Herøy kommune har siden 2006 hatt en andel unge uføretrygdede som har ligget mellom % over landsgjennomsnittet. 24

25 Figur 18 Andelen unge sosialhjelpsmottakere, år, forholdstall (Norge = 100). Den samme utviklingen kan vi også se i forhold til andelen unge som er sosialhjelpsmottakere. I perioden lå vi 25 % under landsgjennomsnittet. I perioden lå vi 75 % over landsgjennomsnittet. Figur 19 Frafall i videregående skole andel i prosent. Herøy kommune har de siste årene jobbet målrettet med å styrke læringsmiljøet i skole og barnehage. En av grunnene til dette arbeidet har vært et bekymringsfullt nivå på frafallet i videregående skole, der vi registrerte at i perioden hadde et frafall på over 45 %. Det er derfor gledelig å se at vi har hatt en sterk bedring av dette de siste årene. I perioden lå andelen elever som ikke fullførte videregående skole innen fem år på ca. 30 %. I samme periode var det gjennomsnittlige frafallet i Norge på 24 %. Vi har fortsatt en vei 25

26 å gå for å komme ned på landsgjennomsnittet, og må jobbe videre for å fortsette denne positive utviklingen. Bolig Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Totalt Figur 20 Boliger etter bygningstype (Tall fra SSB bygd på matrikkelen) Det har de siste årene vært gjennomført et oppryddingsarbeid i Matrikkelen. Dette, sammen med økt boligbygging, har ført til at det totale antallet boliger i kommunen har økt de siste årene Antall fritidsboliger Figur 21 Utviklingen av antall fritidsbygninger i Herøy i perioden , hentet fra SSB (Tall bygd på matrikkelen) Den voldsomme økningen i fritidsboliger fra 2010 til 2011 skyldes i stor grad rydding i matrikkelen. 26

27 Boligomsetning og pris Boligomsetningen i Herøy har vært relativt stabilt fra 2008 og fram til i dag med et gjennomsnitt på 19 boliger i året. Det har likevel vært en relativt stor forskjell de to siste årene, der omsetningen falt med 40 % fra 2012 til I HALDsammenheng har det vært en merkbar økning i boligomsetning fra 2010 til 2011 på 10 %. Dette omsetningsnivået har holdt videre i perioden Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna HALD Figur 22 Omsetning av boligeiendommer i HALDregionen Det er en nær sammenheng mellom prisutviklingen i Alstahaug og den gjennomsnittlige prisutviklingen i HALDregionen. Årsaken til dette er selvfølgelig at størstedelen av boligomsetninger skjer i denne kommunen (64 % i 2014). Den gjennomsnittlige kjøpesummen for boligeiendommer i HALD har hatt en bra stigning i perioden 2010 og fram til i dag. I denne perioden økte gjennomsnittlig kjøpesum fra 1,24 mill i 2010 til et gjennomsnitt på 1,78 mill i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig prisstigning på ca. 44 % i denne femårsperioden Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna HALD Figur 23 Prisutvikling ved salg av boligeiendommer i HALD. 27

28 Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna HALD Figur 24 Omsetning av fritidseiendommer i HALDregionen Omsetningen av fritidseiendommer var relativt stabil i HALDregionen den siste femårsperioden. Det er en markert forskjell i omsetning av fritidsboliger i Alstahaug og de omliggende kommunene Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna HALD Figur 25 Prisutvikling ved salg av fritidseiendommer i HALDregionen i perioden Prisnivået på fritidsboliger har samlet sett vært variabelt i HALDregionen i perioden fra 2010 (snittpris på ) til 2014 (snittpris på rundt ). Det ser ut til at året 2010 var spesielt i Herøysammenheng, da gjennomsnittsprisen lå nær det dobbelte av resten av perioden. Det er få salg som gjennomføres i året og enkeltobjekter som går for en høy pris vil påvirke gjennomsnittet betydelig. Alstahaug utpeker seg i regionen med få salg og lav pris på fritidseiendommer. 28

29 Arbeids og næringsliv Figur 26 Antall sysselsatte med bosted i Herøy per 4. kvartal fordelt på næringstyper: Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Sum regionen Herøy kommune hadde en sterk økning i antall sysselsatte i årene 2011 (+6 %) og 2012 (+ 2 %). I 2013 har vi hatt en liten nedgang i antallet sysselsatte som er bosatt i kommunen på 21 personer ( 2,4 %). De største sektorene i Herøy er offentlig sektor med 247 personer, deretter kommer industri med 161 personer og på tredje plass primærnæringer med 116 personer Sektorene som har vært mest i endring i femårsperioden fra er forretningsmessig tjenesteyting som har økt med 24 personer (økning på 171 %), og bygge og anleggsvirksomhet som har økt med 16 personer (økning på 33 %). I HALDregionen har sysselsettingen samlet sett vært stabil i perioden med en oppgang på 108 personer fra 4. kvartal 2009 til 4. kvartal 2013 (en økning på 1,8 %). Hvis vi ser på den enkelte kommune hadde Alstahaug en økning i sysselsettingen på 53 personer (en økning på 1,4 %), Leirfjord hadde en økning på 28 personer (en økning på 2,7 %) og en nedgang i sysselsettingen i Dønna med 26 personer (som tilsvarer en nedgang på 3,8 % i perioden ). 29

30 Figur 27 Sysselsetting og pendling i Herøy kommune per 4. kvartal Sysselsatte personer bosatt i kommunen pendler inn i kommunen pendler ut av kommunen arbeider i kommunen Antallet personer som arbeider i Herøy og pendler inn, svinger mellom å være i oppgang eller nedgang i perioden fra Dette har i stor grad med konjunktursvingninger å gjøre, og tilgangen på arbeid ved slakteriet til Marine Harvest på Hestøya. Utpendlingen fra Herøy har vært stabil de siste fire årene, og ligger på rundt 16 % av de sysselsatte som er bosatt i kommunen. 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10, Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Figur 28 Andel av sysselsatte som er bosatt i kommunen og som pendler ut per 4. kvartal. Andelen av innbyggere i Herøy som pendler ut av kommunen har vært stabilt i perioden , men ser nå ut til å ha stabilisert seg på rundt 16 %. Kommunikasjonsmønster og muligheter er viktige for å knytte HALDregionen til ett felles bolig og arbeidsmarked. Statistikken viser at andelen pendlere i Herøy er lavt (16 %), og er på samme nivå som Alstahaug kommune (15 %). I Dønna kommune (33 %) er andelen pendlere dobbelt så stor som i Herøy, og i Leirfjord er andelen pendlere på hele 49 %. Andelen pendlere i Herøy er også lav i Helgelandsmålstokk. De eneste kommunene med lavere utpendling enn Herøy på Helgeland, er Lurøy (16 %), Nesna (15 %), Træna (15 %), Alstahaug (15 %), Vefsn (10 %), Træna (10 %) og Rana (7 %). 30

31 Dette gir et tydelig signal om at kommunikasjonsmulighetene i denne perioden har vært svakere for Herøy enn resten av HALDregionen. I tillegg har Herøy et relativt godt tilbud om arbeidsplasser. 23,0 21,0 19,0 17,0 15,0 13,0 11,0 9, Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Figur 29 Andel av sysselsatte som har arbeid i kommunen og som pendler inn i kommunen. I figur 29 ser vi på andelen av arbeidstakere som arbeider i kommunen og som pendler inn. For Herøy sin del har andelen av arbeidstakere som jobber i Herøy hatt en svak økning fra 2011 til I HALDregionen er det Leirfjord, sammen med Alstahaug som har den største andelen av innpendling. Her ligger andelen i overkant av 20 % for begge kommuner. I 2009 og 2010 hadde Dønna kommune den største økningen i andel sysselsatte som pendlet inn, der andelen av arbeidstakerne i kommunen som pendler inn økte fra 8 til 14 %. De siste tre årene har dette vært i tilbakegang igjen, og andelen av sysselsatte i Dønna som pendlet inn var på 12 % i

32 Utdanning Norge 72 Nordland 66 Dønna 61 Leirfjord 62 Alstahaug 67 Herøy Figur 30 Andelen av befolkningen 16 år og oppover som har utdanning på videregående nivå eller høyere i Herøy kommune har et lavere utdanningsnivå blant kommunens innbyggere som er 16 år eller eldre enn regionen og landet for øvrig. I 4. kvartal 2013 var det rundt 58 % av kommunens innbyggere som hadde utdanning på videregående nivå eller høyere. Til sammenligning har 67 % av innbyggerne i aldersgruppen fra 16 år og oppover, videregående utdanning eller høyere i Alstahaug kommune. For Norge som helhet er det 72 % av befolkningen fra 16 år og oppover som har utdanning på videregående nivå eller høyere. Norge 30 Nordland 24 Dønna 18 Leirfjord 20 Alstahaug 25 Herøy Figur 31 Andelen av befolkningen 16 år og oppover som har utdanning på høgskole eller universitetsnivå i Andelen av befolkningen i Herøy som har høgskole eller universitetsutdanning har over tid vært lavt i Herøy. Dette har sammenheng med behovene til næringslivet i kommunen, og påvirkes også i noen grad av at det er en stor andel eldre i kommunen. Andelen av Herøy 32

33 Andelen av befolkningen i Herøy som har høgskole eller universitetsutdanning har over tid vært lavt i Herøy. Dette har sammenheng med behovene til næringslivet i kommunen, og påvirkes også i noen grad av at det er en stor andel eldre i kommunen, som har et lavt utdanningsnivå. Andelen av Herøy befolkning med høgskole eller universitetsutdanning ligger på 15 %, landsgjennomsnittet er 30 %. Norge 83,1 Nordland 77,9 Dønna 72,1 Leirfjord 75,8 Alstahaug 78,2 Herøy Figur 32 Andelen av befolkningen 3039 år og oppover som har utdanning på videregående nivå eller høyere i Ser vi derimot på utdanningsnivået til aldersgruppen år, så kommer det fram et noe annet bilde. I denne gruppen har 81 % av befolkningen i Herøy utdanning på videregående nivå eller høyere. Dette er høyest i HALDregionen. Årsaken til dette er at det er en svært liten andel av denne aldersgruppen i Herøy som bare har grunnskoleutdanning. Andelen av aldersgruppen 3039 år som bare har utdanning på grunnskolenivå har blitt halvert i Herøy på 10 år. (I 2004 hadde 29 % av denne aldergruppen grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. I 2013 var dette redusert til 19 %). Norge 46,2 Nordland 37,1 Dønna 27 Leirfjord 38,6 Alstahaug 37,4 Herøy 31, Figur 33 Andelen av befolkningen 3039 år og oppover som har utdanning på høgskole eller universitetsnivå i

34 Dønna kommune har som den eneste i HALDregionen, hatt et synkende utdanningsnivå de senere årene, og har nå den laveste andelen av befolkningen mellom år med universitets eller høgskoleutdanning i regionen, med 27,0 %. For Herøy kommune sitt vedkommende har det vært en positiv utvikling i perioden fra 2009 til I 2009 var det 22,1 % av befolkningen mellom år som hadde høgskole eller universitetsutdanning. I 2013 er andelen økt til 31,3 %. Figur 34 Andelen av befolkningen mellom år med høgskole/universitet som høyeste fullførte utdanningsnivå. Den kommunen i HALDregionen som har hatt den sterkeste utviklingen på dette området, er Leirfjord kommune, der andelen av befolkningen mellom år med høgskole eller universitetsutdanning økte fra 25,4 % i 2009 til 38,6 % i 2013, og har passert Alstahaug kommune, der andelen av befolkningen i alderen år med høgskole eller universitetsutdanning ligger på 37,4 %. 34

35 Arbeidsledighet 7,5 6,5 5,5 4,5 3,5 2,5 1, Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Nordland Norge Figur 35 Gjennomsnittlig arbeidsløshet over året i prosent i perioden Herøy kommune har over tid hatt et høyere nivå på arbeidsledigheten enn regionen for øvrig, og de siste årene har den vært noe stigende og gått opp fra 3,3 % i 2009 til 6,5 % i I 2014 har nivået gått ned, og ligger på samme nivå som Leirfjord (4,0 %). 35

36 Utvikling av nøkkeltall for Herøy kommune resultatgrad Kommunaldepartementet anbefaler at netto resultatgrad over tid bør ligge på minst 3 %. Departementet understreker samtidig at et tilstrekkelig nivå på netto driftsresultat kan variere fra kommune til kommune, og må særlig ses i sammenheng med lånegjeld, fremtidig investerings og lånebehov og nedbetalingstiden på lånegjelden. Herøy kommune har ligget godt over anbefalt nivå i perioden I 2014 er netto resultatgrad sunket til 2,6. Dette er likevel godt over sammenlignbare kommune og HALDkommunene der netto resultatgrad er nær null. lånegjeld per innbygger I 2012 lå Herøy kommune på 8. plass over kommuner med høyest lånegjeld per innbygger på landsbasis, og på 2. plass i Nordland, kun slått av Vega. I 2013 bedret dette seg noe, og 36

37 Herøy lå på 6. plass i Nordland og 37. plass nasjonalt. I 2014 har lånegjelden per innbygger steget igjen til kr per innbygger. Vi ligger da på 22. plass nasjonalt, og på 4. plass i Nordland. Økonomiske ressurser Konsekvensjustert budsjett (Alle tall er i hele 1000) R 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B2018 B2019 Herøy kommune i Nordland Kommunestyrets vedtak til driftsrammer (Alle tall er i hele 1000) B 2016 B 2017 B2018 B2019 Herøy kommune i Nordland Kommunestyrets vedtak til investeringsrammer (Alle tall er i hele 1000) Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler Sum lån Sum tilskudd Sum annet finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser driftskonsekvenser

38 Oversikt over bruk av disposisjonsfond i perioden i kommunestyrets vedtak Formål Avsetning til Bruk av fond fond Saldo Saldo Bruk av fond Bruk av fond flyktninger budsjett Avsetning til fond premieavvik Avsetning av overskudd 2014 til fond Saldo Underskudd i drift Opprusting frisklivssentral/treningssenter Tak/sprosse herredshuset Asfaltering Lydutstyr Herøyhallen Henrikvalen/Brasøy Midler til næringsfond II Styrking av formannskapets bevilgning Støtte til b/urådet Vedlikeholdsplan for eldreboliger/leiligheter Vedlikehold tak aula Saldo Avsetning til flyktningefond Bruk av dispfond Saldo Bruk av dispfond Bruk av flyktningefond Saldo Bruk av dispfond Avsetning til flyktningefond Saldo Bruk av dispfond Avsetning til flyktningefond Saldo

39 RAPPORTERING I FORHOLD TIL KOMMUNEPLANEN Kommunestyret vedtok den 18. mars 2014 kommuneplanen for kommunestyreperioden I dette kapittelet vil vi bare kommentere og rapportere på vedtatte tiltak med økonomiske konsekvenser. Tiltak i kommunedelplanene som enten ikke har økonomiske konsekvenser, eller som ikke har fått utredet økonomiske konsekvenser, vil bli rapportert på i tertialrapportene og kommunens årsmelding. Tiltak som er gjennomført eller innarbeidet i økonomiplan Kommunedelplan for økt bosetting Tiltak 1.1 Omdømmebygging(1) Tiltaket har vært en sentral del av prosjektet «Økt bosetting». Arbeidet med omdømmebygging er videreført gjennom administrasjonens profileringsarbeid gjennom media. Tiltak 1.7 Markedsføring(2) Herøy kommune vil arbeide målrettet med å markedsføre kommunen som tilrettelegger for næringslivet. Tiltak 3.2 Utarbeidelse av områdeplan(3) Herøy kommune er inne i en prosess der vi har en omfattende revisjon av arealplanen. Det er igangsatt arbeid med fire forskjellige kommunedelplaner. Tiltak 3.3 Utarbeidelse av prospekter(4), Tiltak 3.4 Attraktiv markedsføring av tomter(5) Tiltak 3.6 Oppkjøp og klargjøring av tomter(8) Herøy kommune har i løpet av 2013 og 2014 kjøpt opp og opparbeidet tomter for salg i Åsen. I tillegg er kommunen med på å legge til rette for flere private satsinger på tomteutvikling. Prospektet er også markedsført gjennom media og på stand på Herøydagan. Tiltak 4.1 Kontor økt bosetting og inkludering(6) Tiltak 4.2 Velkomstpakke Herøy kommune har gjennom prosjekt økt bosetting og frivilligsentralen «Møtestedet» etablert et apparat for å bistå innflyttere fra andre land i forhold til bosetting. Prosjektet er ferdig fra og med 1. januar 2015, og oppgavene som er gjennomført gjennom prosjektet vil bli vurdert og overført fra prosjektorganisasjonen til ordinær virksomhet i regi av kommunal frivilligsentral. Tiltak 4.3 Norskkurs for arbeidsinnvandrere(7) Herøy kommune har i gjennom prosjektperioden for «Økt bosetting» prøvd ut ulike organiseringer av et opplegg for norskopplæringen for arbeidsinnvandrere uten rett og plikt til slik opplæring. I forbindelse med avviklingen av prosjektet vil det bli gjennomført en evaluering og vurdering av om, og hvordan, dette tilbudet vil bli gitt i økonomiplanperioden. Oppgaven vil fra 2016 bli overført til den nyopprettede Flyktning og integreringstjenesten. 39

40 Tiltak 3.7 Boligbyggerskolen og boligbyggerdag(9) Tiltaket er gjennomført som en del av prosjekt økt bosetting. Ved behov vil det bli vurdert å gjenta tiltaket i økonomiplanperioden. Kommunedelplan for næring Kommunedelplanen for næring inneholder en rekke tiltak, men disse er ikke prioritert, og mange av dem er heller ikke kostnadsvurdert. I denne oversikten som er knyttet til kommunens budsjettarbeid, velger vi kun å beskrive tiltak som har en kostnadsvurdering. Dette betyr ikke at kommunen ikke arbeider med flere av tiltakene, det innebærer kun at kommunen ikke innarbeider utgifter på tiltakene som ikke er nevnt i økonomiplanen. Tiltak 6.5 Ut i øyan(uprioritert) Aksjeselskapet «Ut i øyan» er etablert i samarbeid med Dønna kommune, og arbeidet med profilering og markedsføring er startet opp, og vil bli videreført i økonomiplanperioden. Sektorplan for effektiv forvaltning Tiltak 1.1 Herøy som ekommune(1) Herøy kommune omorganiserte arbeidet med kommunens nettside og Herøyfjerdingen i Kommunen har også i løpet av 2015 tatt i bruk nye elektroniske skjema. Det som gjenstår ift tiltaket er en systematisk kompetanseheving i kommunen på dette området. Tiltak 2.1 System for kvalitets og organisasjonsutvikling(2) Kommunen kjøpte våren 2014 inn det elektroniske verktøyet «Kvalitetslosen»,nå «Compilo», som brukes i kommunens kvalitetsarbeid. Fra og med mai 2014 e ble det ansatt en prosjektleder i 40 % stilling for en periode på 2 år. Dessverre har det blitt forsinkelser i prosjektet på grunn av sykefravær og permisjon. Prosjektet vil derfor bli forlenget til Tiltak 2.2 Etablere systematisk bruk av brukerundersøkelser(3) Tiltaket er delvis iverksatt. Per dags dato er følgende brukerundersøkelser i bruk på følgende områder: Brukerundersøkelse i barnehagene Medarbeiderundersøkelse for alle ansatte gjennomføres annethvert år Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten/sykehjemmet Brukerundersøkelse psykisk helse Sektorplan for oppvekst og kultur Tiltak 1.6 LPmetoden(1) Tiltaket ble startet opp høsten 2013, og vi nærmer oss slutten av implementeringsperioden på tre år. I 2016 må det gjennomføres en evaluering av prosjektet, og vurderes hva som skal med videre i ordinær drift. Tiltak 3.1 Foreldreskole(2) Tiltak 1.4 Foreldremedvirkning(9) Tiltakene er en del av planen for SLHprosjektet rette mot barnehager og skoler. Tiltaket skulle vært igangsatt i 2014, men er forsinket og vil bli startet opp i løpet Tiltak 1.5 Nulltoleranse mot mobbing(4) Kommunen har underskrevet «Manifest mot mobbing», og skolen skal utarbeide en årlig handlingsplan. 40

41 Tiltak 1.3 Tidlig innsats(7) Stillingen som spesialpedagog tilknyttet barnehagene ble opprettet høsten Våren 2014 fullførte den ansatte i stillingen videreutdanningen som spesialpedagog. Tiltaket i kommuneplanen innebærer også at stillingen som spesialpedagog økes fra 80 til 100 % stilling. Dette er det ikke funnet rom for i rådmannens budsjettforslag. Tiltak 2.2 Kultur, folkehelse og frivillighetsarbeid(8) Tiltaket innebærer at frivilligsentralen videreføres etter at prosjekt økt bosetting er avsluttet. Videreføring ble vedtatt i budsjett Tiltak 1.2 Beredskap for barnehagekapasitet(10) Driften av «Gamle Silvalen barnehage» er innarbeidet i økonomiplanen, og gir mulighet for konvertering til barnehage i løpet av et halvt år ved behov. Tiltak 1.7 Norskopplæring for kommunens innbyggere(11) Tilbudet om norskopplæring til innbyggere i kommunen som ikke har rett eller plikt til en slik opplæring, har i hovedsak blitt gitt gjennom frivilligsentralen og som et tiltak i prosjekt «Økt bosetting». Prosjektet avvikles fra Organiseringen og en videreføring av dette tilbudet er gjort gjenn9om frivilligsentralen. Fra 2016 vil denne oppgaven bli overført til den nyopprettede Flyktning og integreringstjenesten. Tiltak 4.1 Lokale retningslinjer for fysisk aktivitet og kosthold i barnehage, SFO og skole(12) Tiltaket skulle vært startet opp i 2014, men er forsinket og vil bli vurdert startet opp i løpet av Sektorplan for helse og omsorg Tiltak 1.2 Transport til aktivitetstilbudene(2) I løpet av 2014 har kommunen investert i en 9seters bil med mulighet til å ta med rullestorbrukere. Bilen disponeres av omsorgstjenestene, og driftsutgiftene er innarbeidet i økonomiplanperioden. Tiltak 1.5 Opprette en «Frisklivssentral»(3) Herøy kommune ansatte våren 2015 en kommunal fysioterapeut som har ansvaret for opprettelse og drift av en frisklivssentral. Dette er en kommunal helsetjeneste som har som mål å fremme fysisk og psykisk helse, samt å forebygge og mestre sykdom. Driftsutgiftene er innarbeidet i økonomiplanperioden. Tiltak 3.1 Utvid samarbeidet med frivillige(4) Herøy kommune ønsker å inngå mer forpliktende samarbeid med frivillige organisasjoner. I første omgang handler dette om å styrke og videreutvikle samarbeidet med Frivilligsentralen. Tiltak 2.1 Utrede behovet for heldøgns omsorgsplasser(5) Utredning av tiltaket er startet opp høsten Tiltaket ble ferdig utredning og politisk behandlet i løpet av Dette arbeidet danner grunnlaget for en videre utvikling av et forprosjekt. 41

42 Tiltak 2.3 Utrede og bygge et funksjonelt helsesenter(6) Dette tiltaket må ses i sammenheng med tiltak 2.1 om heldøgns omsorgsplasser. Utredning av tiltaket er startet opp høsten En ferdig utredning vil bli politisk behandlet i løpet av Dette arbeidet vil danne grunnlaget for en videre utvikling av et forprosjekt. 42

43 PRISER PÅ KOMMUNALE TJENESTER Generelt Prisene er generelt økt med 2,7 % i Purregebyr settes til 1/10 av rettsgebyret. Betalingsoppfordring settes til 2/10 av rettsgebyr. Kopiering Fargekopiering: kr. 3, inkl. MVA pr. kopi A4 kr. 4, inkl. MVA pr. kopi A3 Sort/hvit kopiering: kr. 1, inkl. MVA pr. kopi A4 Kr. 2, inkl. MVA pr. kopi A3 Ved kopiering i større format enn A3 beregnes selvkost. Prisene forutsetter at der er ledig kapasitet i servicekontoret, og teknisk servicekontoret. Det innvilges ingen fritak eller rabatter for kopiering. Kopiering innbetales kontant ved servicekontoret. Egenandel frisklivssentralen På Frisklivssentralen er det egenandel på enkelte tilbud. Frisklivsresept Kr 300, Bramat kurs Kr 500, Røykefri sammen Kr 500, Fallforerbyggende grupper Kr 400, Barn under 16 år er fritatt fra å betale egenandel Herøy bibliotek betalingssatser 1. Det er gratis å låne, men det koster å levere for seint eller å la være å levere. 2. Purring: Låneren plikter å overholde den fastsatte lånetida. Hvis lånetida overskrides, sender biblioteket ut purringer. Purregebyr: 1. purring: kr. 58, for voksne (kr. 15, for barn under 15 år). 2. purring: kr. 87, for voksne (kr. 31, for barn under 15 år). Når låner har fått to purrebrev, inndras låneretten til materialet er levert og purregebyret betalt. 3. Erstatning: Får biblioteket ingen reaksjon etter to purringer, anses materialet for tapt og må erstattes. Beløpet innkreves via kommunens faktureringssystem. Hvis materialet leveres etter at regning er sendt ut, betales kun purregebyret. 43

44 Tapt materiale Type Pris Faglitteratur kr. 500, Skjønnlitteratur 350, Barnebøker 250, Tegneserier 100, Video og DVD 400, Mikrofilm 500, Språkkurs 800, Lydbøker, barn 400, Lydbøker, voksne 500, Lydbøker, utenlandske 500, Lydbøker, enkeltkassetter og CD plater 120, Tidsskrifter 75, Musikk CD 200, CDROM 300, Kulturskolen betalingssatser Individuell undervisning (12 elever med undervisning 20 min/uke) kr.2.108, Bandundervisning (3 eller flere elever med undervisning 40 min/uke) kr.2.108, Søskenmoderasjon på disse undervisningstilbudene gis etter følgende regler: Eldste barn: full pris Øvrige barn: ½ pris Leie av instrument: Materiellutgifter: kr.150 / kr.300, etter instrumentets verdi. Til selvkost Rådmannen fastsetter betalingssatsene for kurs av kortere varighet. Herøy barnehage betalingssatser Hel plass kr , Matpenger kr. 371, Kjøp av enkeltdager kr. 226, Søskenmoderasjon etter gjeldende satser Pris på barnehageplass følger Solbergregjeringens forslag til maksimumssatser for Matpenger og kjøp av enkeltdager er økt med 2,7 % jamfør statsbudsjettet. 44

45 Betalingssatser for skolefritidsordningen Søskenmoderasjon: Vanlig egenbetaling for elever med størst plass, halv egenbetaling for hvert av søsknene. 1/1 plass kr , 1/2 plass kr , Matpenger per mnd kr. 154, Enkeltdager kr. 204, Timepris kr. 45, Utstyr/klasserom Registrerte ideelle lag og foreninger i Herøy leier gratis til eget bruk. Privatpersoner og lag/foreninger utenfra kommunen: Klasserom kr. 275, Grupperom kr. 142, Svømmehall Registrerte ideelle lag og foreninger i Herøy og barn/ungdom under 20 år leier gratis Utleie til andre kr. 350, (45 min) Aula Registrerte ideelle lag og foreninger i Herøy leier gratis Privatpersoner og lag/foreninger utenfra kommunen kr , per arr. Aulakjøkken med tilhørende utstyr Registrerte, ideelle lag og foreninger i Herøy leier gratis Privatpersoner og lag/foreninger utenfra kommunen kr. 423, Utleie av lyd og lysanlegg Til ideelle lag og foreninger i kommunen kr. 674, Til ideelle lag og foreninger utenfor kommunen kr , Til forretningsmessige arrangement kr , Prisene gjelder per forestilling/ bruksdag Herøy musikkorps og Herøydagan eier en del av lyd og musikkanlegget og leier derfor gratis. Kantine ungdomstrinn: Elevene betaler en pris på 19 kr/dag. Dette dekker utgifter til brød, pålegg, drikke og materiell. 45

46 Herøyhallen 1.Ved trening / turneringer. (Over 20 år) Leie av hel hall kr. Leie av 2/3 hall Leie av 1/3 hall kr. kr. 179, pr. time inkl. dusj og garderobe kr. 148, pr. time inkl. dusj og garderobe kr. 107, pr. time inkl. dusj og garderobe Trening og idrettsarrangementer for barn og ungdom under 20 år, 17. mai, juletrefester, julegrantenning/ julemesse og arrangementer i skolens regi betaler ikke leie 2. Ideelle arrangementer.: 3/3 hall kr , 2/3 hall kr. 993, 1/3 hall kr. 660, 3. Ved kommersielle teater og dansetilstelninger settes leien til 6 % av brutto billettinntekter, med en minstepris på kr , 4. For maskinvasking av hallen etter utleie av større arrangement, konserter, dansetilstelninger kr , 5. Scenerigg Opp/nedtaking av scene må besørges selv Scenerigg med truss kr , 6.Avtale om reklameplass, per år Ved faste avtaler over 5 år dekker kommunen skilt og trykkfolie. Ved ev. endring av logo må hver bedrift dekke omkostningene til dette. 1 *2 m kr , 1 *4 m kr , Utleie av bord og stoler fra Herøyhallen Det tas kr. 41, pr. bord og kr. 7, pr. stol når disse leies ut fra Herøyhallen. Det tas ikke leie når bordene/stolene brukes i forbindelse med kommunale arrangementer utenfor hallen. Priser på helsetjenester Følger Fastlegetariffen Normaltariff for allmennleger i fastlegeordninger og i legevakt. 46

47 Satser for økonomisk sosialhjelp Ytelser til livsopphold Langtidsytelser sosialhjelp utover 3 måneder Kategori Beløp Enslige Kr 5.400, Ektepar\samboere Kr , Person i bofellesskap Kr , Barn 0 5 år Kr , Barn 6 10 år Kr , Barn år Kr Hjemmeboende ungdom Kr , Korttidsytelser For søkere som er avhengig av kortvarig eller sporadisk sosialhjelp i 1 3 måneder gjøres følgende satser gjeldende, tilsvarer 80 % av langtidsytelse: Kategori Beløp Enslige Kr , Ektepar\samboere Kr , Person i bofellesskap Kr , Hjemmeboende ungdom Kr.2.800, Barnetillegget reduseres ikke på korttidsytelsene. Nødhjelp Nødhjelp dersom det har oppstått en akutt og uforutsett situasjon. Søknaden blir vurdert/behandlet påfølgende dag. Det omfatter primært matpenger og settes til følgene nivå: Kategori Beløp Enslige Kr. 110, pr dag Ektepar\samboere Kr. 155, pr.dag Person i bofellesskap Kr. 60, pr dag Hjemmeboende ungdom Kr. 56 pr. dag Barn i familien Kr 51,pr dag Skjønnsmessige ytelser Ekstra klesgodtgjørelse: Det kan innvilges inntil kr , i klesgodtgjørelse pr. person/pr år i en husstand der personen eller familien kun har sosialhjelp som eneste inntektskilde eller er avhengig av løpende sosialhjelp over lengre tid. (6 måneder). Stønad til helt nødvendig innbo ved etablering, det skal vurderes å skaffe brukt utstyr: Det kan innvilges følgende beløp: Enslige/par: inntil kr 9.000, Familier: inntil kr Ekstra stønad i forbindelse med høytid. I forbindelse med julehøytid kan det innvilges ekstra stønad med følgende satser for de personer eller familier som kun har sosialhjelp som eneste inntektskilde eller er avhengig av løpende sosialhjelp over lengre tid (6 måneder): Enslig: inntil 1.600, Barnefamilier: inntil 3500, avhengig av familiens størrelse 47

48 til bil hold til dette skal normalt ikke dekkes av sosialtjenesten. Priser i hjemmetjenesten Priser på kommunale tjenester økes med 2,7 %. Med unntak for de satser som er regulert av forskrifter eller er forholdsvis lav i forhold til tjenestene. Kategori Satser Husleie i omsorgsleilighetene i omsorgssentret Kr 7.075, pr mnd. inkl. vaskeritjeneste. Husleie i hyblene i omsorgssentret Kr 3.936, pr mnd. inkl. vaskeritjeneste og leie av sengetøy/håndklær. Korttidsopphold utenfor institusjon inkl. hel Samme sats som korttidsopphold i institusjon pensjon, sengetøy/håndklær og vask av tøy. inntil 60 døgn, p.t. 147, pr. døgn, f.o.m døgn Hjemmehjelp/praktisk bistand: Husstandens nettoinntekt før særfradrag etter siste skattelikning: Inntil 2G 61 kr. 242, pr. døgn. Egenandeler for praktisk bistand betales som abonnement, men dersom enhetspris pr. time blir billigere brukes denne. Kr 186, pr. mnd. Eller den maksimale sats som til en hver tid er fastsatt i henhold til gjeldende forskrifter. 2 3G Kr. 627, pr. mnd, 78, kr/time 3 4G Kr. 875, pr. mnd, 112, kr/time 4 5G Kr , pr. mnd, 150, kr/time 5G og over Kr , pr. mnd, 180, kr/time Leie av trygghetsalarmer fra trygghetssentralen: Leie av trygghetsalarmer direkte fra trygghetssentralen beregnes til selvkost. Kjøp av mat på dagsenter som inkl. kaffe/kaker Kr. 95, og middag. Kjøp av kun middag på omsorgssenteret Kr. 75, Kaffe Kr 10, Kveldsmat/frokost Kr 35, pr. måltid Middagsmat utkjørt: Kr 75, for 1/1 porsjon Kr 60, for ½ porsjon. Full pensjon for beboere i omsorgsleilighetene Kr 3247, pr. mnd. og hyblene. Kr 121, pr. dag. Frokost, Mellommåltid, saft og frukt, kaffe, te, Middag, Mellommåltid, kaffe og kjeks/kake, Kveldsmat Klesvask (utføres av Herøy ASVO) Leie av utstyr (sengklær/håndklær) Utleie av fellesstua i Karolineveien. Utleie til andre enn de som vedtektene gjelder for. Kr. 240, pr. mnd. Kr. 253, pr. mnd. Dette gjelder bare beboer på omsorgssenteret. Kr. 250, pr. arr/ gang inntil 2 timer. Kr 500, for arrangement utover 2 timer. 48

49 Priser ved Herøy sykehjem Kategori Satser Korttidsopphold og dag/natt i institusjon Maksimale satser i henhold til gjeldende forskrifter benyttes. Egenandel inntil 60 døgn pr. kalenderår er f.t. kr 147, pr. døgn, og kr 77, for dag/natt. Etter 60 døgn beregnes døgnpris for opphold etter forskrift for vederlag. Kurdøgnpris Herøy sykehjem Kr , pr. døgn. Fradrag for boutgifter gis de 3 første månedene ved beregning av vederlag for opphold i institusjon. Kjøp av mat på dagsenter som inkl. kaffe/kaker Kr. 95, og middag. Kjøp av kun middag på omsorgssenteret Kr. 75, Kveldsmat/frokost Kr. 35, pr. måltid Utleie av fellesstua i Karolineveien. Kr. 250, pr. arr/ gang inntil 2 timer Utleie til andre enn de som vedtektene gjelder Kr 500, for arrangement utover 2 timer. for. Tekniske tjenester Årsgebyrer VAR Vann 6,9 % Avløp + 2,7 % Slamtømming 15,0 % Feiing +10,0 % Renovasjon aktuell sats fra SHMIL kr eks. mva. I samsvar med forskrift for vann og avløpsgebyrer kan alle abonnementer som ønsker det få montert vannmåler. Abonnenten må selv bekoste montering av måleren og leie vannmåler av vannverket. Gebyret skal bestå av en fast del som skal dekke de faste utgiftene og en variabel del som beregnes ut fra det målte eller stipulerte forbruket. Tilknytningsgebyrer Vann 2,7 % Avløp 2,7 % Avløp ved sanering av gamle avløp til refusjonsfinansierte anlegg betales 2 x tilknytningsgebyr. Gebyr etter plan og bygningsloven Gebyret er foreslått øket med 10 %. Administrasjonen delegeres myndighet til å utarbeide regulativ. Gebyr etter matrikkeloven Gebyret er foreslått øket med 2,7 % for Administrasjonen delegeres myndighet til å utarbeide regulativ. 49

50 Husleie Husleiene i kommunale omsorgsboliger økes med 2,7 %. Husleien i andre typer bygg økes med gjeldende husleieavtaler. Meglergebyr Gebyret økes med 2,7 %. Administrasjonen delegeres myndighet til å utarbeide regulativ. Kommentarer til gebyrsatsene Vannforsyning Vannforsyning har en dekningsgrad på 100 %. Innen VAR området skal det over en 5 års periode være samsvar mellom utgifter og inntekter. Merinntekter settes på øremerket fond som man bruker av ved underskudd på ansvarsområdet. Tilknytningsgebyrer ligger over budsjett i Årsgebyrene så langt i 2015 ligger litt under budsjett. Næringslivet har Akonto innbetalinger basert på forbruket året før. Avlest forbruk tyder på at vi i 2016 vil få høyere Akonto inntekter basert på forbruket i Årsgebyret for vann er lavere i 2015 enn det var i Tilfeldig salg av overskuddsmateriell, fordelte utgifter nyanlegg og tilknytningsgebyrer blir ikke godskrevet kapitlet før beregning av dekningsgrad for Inntekt Dekningsgrad Årsgebyr for en "normal" bolig (inkl. 25% mva.) B % kr B2016 = ,9 % % kr Rentenivå har vært lavt i mange år, og vi har vi har bygd opp et betydelig øremerket fond som ved inngangen til 2015 var på kr. De siste årene har avsetningene til fondet blitt stadig lavere, og i 2015 forventer vi å måtte bruke av fondet. F.o.m er avskrivningene blitt beregnet i et nytt datasystem for forenkler både beregning og rapportering. Rekordlavt rentenivå for 2016 vil medføre reduserte avskrivninger. De første fondsavsetningene er fra 2009, og er så gamle at de må betales tilbake til abonnentene i form av reduserte årsgebyrer. For 2016 foreslås det i budsjettet å redusere abonnementsgebyret med 250 kr inkl. mva for alle abonnenter. Dette utgjør en reduksjon på 6,9 %. I tillegg vurderes det å endre rabattordningen for storforbrukere. Det legges frem en egen sak om dette. Tilknytningsgebyret foreslås øket med 2,7 %. For å kunne få tilskudd til vannverksutbygginger må vi dokumenter at våre kostnader blir høyere enn det som er normalt når alle tiltak i hovedplan vannforsyning er gjennomførte. Fylke og stat krever også at vi utnytter de inntektsmulighetene som ligger i gebyrregulativet. Avløp og rensing Avløp og rensing har en dekningsgrad på 100 %. Inntektene fra årsgebyrer for 2015 ligger over budsjett. Antall abonnenter er øket mer enn forutsatt. Fordelte kostnader til maskinforvaltning og vedlikeholdsavdeling er ikke belastet kapitlet. 50

51 Vi har i 2015 høyere tilknytningsgebyrer for avløp enn budsjettert. Dette skyldes den høye byggeaktiviteten og flere tilknytninger til kommunalt avløp. Tilfeldig salg av overskuddsmateriell, fordelte utgifter nyanlegg og tilknytningsgebyrer blir ikke godskrevet kapitlet før beregning av dekningsgrad for Inntekt Dekningsgrad Årsgebyr for en "normal" bolig (inkl. 25% mva.) B kr 100 % kr B2016 = B ,7 % kr 100 % kr Innen avløp og rensing har vi avsatt kr på fond. De siste årene har vi brukt av fondet for å få regnskapet i balanse. Fra 2016 er det innført en annen fordeling av slamtømming slik at tømming av store kommunale slamavskillere belastes avløp og rensing. Det har i flere 10år vært praktisert en ordning med å betale ett ekstra tilknytningsgebyr i anleggsbidrag der eksisterende eiendommer kopler seg på kommunale avløpsanlegg som helt eller delvis er finansierte med refusjoner. Dette dekker ikke de faktiske kostnadene. Utbygging av nye avløpsanlegg i eksisterende bebyggelse må derfor finansieres ved å heve årsgebyret for avløp jfr. modell fra utbygging i Åsen. Vi snakker da om en økning for alle abonnenter utover det som er vist i tabellen. Beløpet må trappes opp ved videre utbygging. For 2016 foreslås det i budsjettet en økning av årsgebyr og tilknytningsgebyr på 2,7 %. Slamtømming Slamtømming har en dekningsgrad på 100 %. Det ble gjennomført tilbudskonkurranse for innsamling og behandling av slam i samarbeid med Dønna kommune. Gebyrene ble i 2012 fastsatt med bakgrunn i dette tilbudet og har vært holdt på dette nivået fram til 2015 hvor gebyret ble satt ned med 10 %.. Pr hadde vi kr på slam fondet. Dette skyldes i all hovedsak redusert tjenestetilbud i 2010 og I 2016 skal det tømmes slam på Sørøyene, SørHerøy, Øksningan og Seløy. I og med at det er betydelige avsetninger på fondet er det foreslått å redusere gebyret med 15 % for Renovasjon Det kommunale tillegget er på 125,00 kr inkl. mva. Det er foreslått opprettholdt på 2015nivå. Beløpet dekker utgiftene til opprydding før 17.mai, annen opprydding, festeavgiftene på gammel fyllingen på Tenna og faktureringskostnader. Vi har ikke fondsavsetninger innen renovasjon. I forslaget til renovasjonsgebyr fra SHMIL har representantskapet vedtatt at gebyrene videreføres på 2015nivå. Et husholdningsabonnement med 240 liters dunk vil komme på kr inkl. mva og kommunalt tillegg. Tjenesten har en dekningsgrad på 100 %. 51

52 Feiing Vi har i 2015 en dekningsgrad på ca. 80 %. Inntekt Dekningsgrad Årsgebyr for en "normal" bolig (inkl.mva.) B kr 80 % 239 kr B2016 = B % kr 90 % 263 kr Det brukes for store ressurser på feiing selv om vi i 2015 har redusert bruken av gjentatte besøk i et forsøk på å få gjennomført feiingen. Det er også store mangler på takstiger og sikringsmateriell. I 2015 ble det feiet på SørHerøy, Tenna og i sørøyene. Dekningsgraden på tjenesten varierer fra år til år ut fra hvilke områder som feies. I budsjettet for 2015 foreslås det en økning av gebyret på 10 % for å øke dekningsgraden. Gebyr etter plan og bygningsloven I økonomiplanen for var det forutsatt en økning på 25 % hvert år f.o.m for å komme opp i en dekningsgrad på 100 %. Så langt viser regnskapet for 2015 en positiv inntektsutvikling. Med bakgrunn i dette, og at en stor økning av gebyret kunne virke reduserende på byggeaktiviteten i kommunen, er gebyret foreslått øket med 10 %. Gebyr etter matrikkelloven I økonomiplanen for var det forutsatt en økning på 25 % hvert år f.o.m for å komme opp i en dekningsgrad på 100 %. Når det gjelder nye saker har vi allerede i dag tilnærmet full dekningsgrad. For gamle saker gjelder gebyret på søknadstidspunktet. En økning av gebyrene har dermed ingen påvirkning på gamle saker. En stor økning av gebyret kan påvirke byggeaktiviteten i kommunen på en negativ måte. Gebyret er foreslått øket med 2,7 %. Husleie Husleiene i kommunale omsorgsboliger økes med 2,7 %. Husleieøkningen er varslet i samsvar med husleieloven og gjøres gjeldende fra Husleien i andre typer bygg økes med gjeldende husleieavtaler. Meglergebyr: Dette er et gebyr som skal dekke utgiftene ved å framskaffe dokumentasjon og eiendomsopplysninger i forbindelse med salgsoppgaver og takster. Stadig flere eiendommer omsettes via megler og på bakgrunn av takst. Megler og takstmenn etterspør i den forbindelse alle relevante opplysninger fra kommunen. Gebyret er foreslått øket med 2,7 % til 1962 kr. 52

53 Folkevalgte Økonomiplan og budsjett FOLKEVALGTE STYRINGSORGAN av enheten Folkevalgte styringsorgan er skilt ut som en egen enhet som forvaltes av rådmannen og ivaretar følgende oppgaver: Lønn og godtgjørelser til politiske organ. Tilskudd til politiske partier Andre prosjekter Konsekvensjustert budsjett (Alle tall er i hele 1000) R 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 styringsorganer Folkevalgte styringsorgan Politisk virksomhet Stortings og kommunevalg Råd for eldre og funksjonshemmede Barne og ungdomsrådet

54 Økonomiplan og budsjett 2016 R 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B Reserverte tilleggbevilgninger Endringstiltak i kommunestyrets vedtak Kapittel : Folkevalgte styringsorganer Tiltak 94: AP Kutt distriktsmobil fra mai 2017 Tiltaket innebærer at leasingavtalen for distriktsmobil i Sørøyene videreføres for perioden mai 2016 mai Deretter skal ordningen evalueres for vurdering av en mer varig løsning Totalt Sted Ansvar: Folkevalgte styringsorgan (1000) ANDRE UTGIFTER VEDR. TRANSPORT Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak 85: AP Nytt godtgjørelsesreglement Tiltaket innebærer at det vedtas et nytt godgjørelsesreglement for de folkevalgte. Konsekvensen av dette er en utgiftsøkning på kr per år i økonomiplanperioden Totalt Sted Ansvar: Folkevalgte styringsorgan (1000) MØTEGODTGJØRELSE Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

55 Økonomiplan og budsjett 2016 Tiltak 86: AP Styrking av formannskapets disposisjonskonto Tiltaket innebærer at formannskapets disposisjonskonto styrkes med kr i Totalt Sted Ansvar: Reserverte tilleggbevilgninger (1051) FORMANNSKAPETS TILLEGGSBEVILGNING Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak 72: Nye tilak 1000Vennskapsavtale med Murter Kornati 2015 Dette tiltaket legger inn kr til dekning av utgifter til vennskapsavtalen med Murter Kornati Totalt Sted Ansvar: Folkevalgte styringsorgan (1000) RESERVERTE BEVILGNINGER Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

56 Folkevalgte Økonomiplan og budsjett 2016 Kommunestyrets vedtatte rammer (Alle tall er i hele 1000) B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 styringsorganer Folkevalgte styringsorgan Politisk virksomhet Stortings og kommunevalg Råd for eldre og funksjonshemmede Barne og ungdomsrådet Reserverte tilleggbevilgninger Kommentarer Leasingen for distriktsmobilen i Brasøy/Husvær forlenges ut Det skal foretas evaluering av ordningen som skal ligge til grunn for en mer varig løsning. Da leasingavtalen er forholdsmessig dyr bes administrasjonen vurdere kjøp av bilen 56

57 110 ADMINISTRASJONSENHETEN av enheten Denne enheten er underlagt rådmannen og ivaretar følgende oppgaver: Strategisk ledelse Servicekontor Informasjon IKT Drift av administrasjonsbygg Teknisk servicekontor Arealplanlegging og behandling Byggesaker Oppmålings og delingssaker Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale anlegg Diverse fellesoppgaver Samferdsel Havneforvaltning Fysioterapi Næringsarbeid Utvikling av nøkkeltall driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter per innbygger Herøy kommune har en liten administrasjon med et meget bredt arbeidsfelt. Det er ikke gjennomført god nok fordeling av utgiftene i forhold til KOSTRAfunksjoner. Dette fører til at Herøy kommune har høye administrasjonskostnader. 57

58 Administrasjonsenheten Økonomiplan og budsjett 2016 Føringer fra statsbudsjettet Barnehage Fra 2016 skal private barnehager få den samme finansieringen som kommunale barnehager (100 % av tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager) Forskriften om tilskudd til private barnehager endres for å gi bedre samsvar mellom reelle utgifter og tilskudd fra kommunen. Dette gjelder først og fremst beregninger av pensjonsog kapitalutgiftene i private barnehager. Endringen gir et kutt i overføringene til kommunene. Personalressurser Ansvar Rådmannens kontor 4,00 4,40 4,40 4,40 4,40 4, Servicekontoret 6,40 6,20 6,20 6,20 5,50 5, Informasjon 0,50 0,70 0,70 0,70 0,70 0, EDBkontor 0,50 0,50 0,50 0,50 0,50 0, Administrasjonsbygget 0,46 0,46 0,46 0,46 0,46 0, Teknisk servicekontor 2,00 2,00 2,00 2,00 2,00 2, Planarbeid 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1, Byggesak 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1, Oppmåling 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1, Vedlikehold 3,00 3,00 3,00 3,00 3,00 3, Folkehelsearbeid 0,50 1,50 1,50 1,50 1,50 1,50 SUM 20,36 21,76 21,76 21,76 21,06 21,06 Konsekvensjustert budsjett (Alle tall er i hele 1000) R 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B Rådmannens kontor Servicekontoret

59 Økonomiplan og budsjett 2016 R 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B Informasjon EDBkontor Administrasjonsbygget Teknisk servicekontor Planarbeid Byggesak Oppmåling Vedlikehold Diverse fellesutgifter

60 Økonomiplan og budsjett 2016 R 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B Fellesutgifter data Fellesutgifter personal Grunnskole felles Barnehage felles Legeskyssbåten Fysioterapeut Folkehelsearbeid Samhandlingsreformen Næringsfond I

61 Økonomiplan og budsjett 2016 R 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B Næringsarbeid Næringsfond II Herøy marine næringspark

62 2016 Økonomiplan og budsjett 2016 Endringstiltak i kommunestyrets vedtak Kapittel : Administrasjonsenheten Tiltak 90: AP Økte inntekter fra gebyr bygg/plan/oppmåling Tiltaket innebærer at det budsjetteres med økte inntekter på gebyrer fra bygg/plan/oppmåling på : Bygg kr Plan kr Oppmåling kr Totalt kr Totalt Sted Ansvar: Planarbeid (1115) GEBYR BYGGESAK Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: Byggesak (1116) GEBYR BYGGESAK Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted Ansvar: Oppmåling (1117) GEBYR KART OG OPPMÅLING Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

63 Økonomiplan og budsjett 2016 Tiltak 84: AP Kutt i sommerarbeid for ungdom Tiltaket innebærer at potten til sommerarbeid for ungdom kuttes med kr per år i økonomiplanperioden Totalt Sted Ansvar: Diverse fellesutgifter (1120) EKSTRAHJELP Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak 6: Kutt 1 % 110 Adm.enheten Fjerne papirutgaven av Herøyfjerdingen Totalt Sted Ansvar: Informasjon (1111) KJØP AV TJENESTER FRA PRIVATE Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak 81: Kutt 1% 1110 Nedbemanning servicekontoret 2015 Tiltaket tar utgangspunkt i en reduksjon på 70 % stilling fra 1. januar Totalt Sted Ansvar: Servicekontoret (1110) LØNN I FASTE STILLINGER ARBEIDSGIVERS ANDEL KLP ARBEIDSGIVERAVGIFT Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK

64 Administrasjonsenheten Økonomiplan og budsjett 2016 Kommunestyrets vedtatte driftsrammer (Alle tall er i hele 1000) B 2016 B 2017 B 2018 B Rådmannens kontor Servicekontoret Informasjon EDBkontor Administrasjonsbygget Teknisk servicekontor Planarbeid

65 Økonomiplan og budsjett 2016 B 2016 B 2017 B 2018 B Byggesak Oppmåling Vedlikehold Diverse fellesutgifter Fellesutgifter data Fellesutgifter personal Grunnskole felles Barnehage felles Legeskyssbåten

66 Økonomiplan og budsjett 2016 B 2016 B 2017 B 2018 B Fysioterapeut Folkehelsearbeid Næringsfond I Næringsarbeid Næringsfond II Herøy marine næringspark Kommentarer Rådmannens innstilte på at den trykte utgaven av Herøyfjerdingen utgår. Dette er ett kutt med liten skadevirkning, og har liten eller ingen påvirkning på kommunens informasjonsplikt. Dette kuttet ble vedtatt av kommunestyret. Ordningen med sommerarbeid for ungdom har til tider ikke fungert etter hensikten. Rådmannen har vurdert det slik at ordningen bør endres og avgrenses. Kommunestyret har vedtatt at denne ordningen skal organiseres som en tilskuddsordning der også privat næringsliv kan søke om delfinansiering for å ha ungdom i arbeid. Det er nødvendig å redusere utgiftene i økonomiplanperioden. Rådmannen forutsetter derfor at Servicekontoret skal omorganiseres i perioden, som vil gi et innsparingspotensial på 70 % stilling. Dette ble vedtatt av kommunestyret. 66

67 120 DRIFT OG ANLEGG av enheten Enheten er underlagt kommunalleder 3 og omfatter følgende oppgaver Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale anlegg Vannforsyning Avløp og rensing Renovasjon Feiing Slam Kommunale veier Kai Veilys Jakt og viltstell Utvikling av nøkkeltall driftsutgifter til samferdsel per innbygger Herøy kommune har lave samferdselsutgifter sammenlignet med både kommunegruppe 2 og gjennomsnittet i HALD. Herøy er en kompakt kommune på samferdselsområdet. Det medfører blant annet at vi har færre kilometer vei per innbygger enn en gjennomsnittlig kommune. 67