Økonomiplan. Vedtatt av kommunestyret den i sak 20/13. Herøy kommune - Et hav av muligheter

Transkript

1 Økonomiplan og Budsjett 2014 Vedtatt av kommunestyret den i sak 20/13 Herøy kommune Et hav av muligheter

2 2

3 INNHOLD VEDTAK... 7 GENERELL DEL Innledning Befolkningsendring Grunnkretser Befolkningsframskrivning Folkehelse Bolig Boligomsetning og pris Arbeids og næringsliv Utdanning Arbeidsledighet Utvikling av nøkkeltall Visjon og hovedsatsingsområder Sektorplaner Kommuneplanen Økonomiske ressurser FOLKEVALGTE STYRINGSORGAN Beskrivelse av enheten Hovedmål og delmål i kommuneplanen som gjelder enheten Konsekvensjustert budsjett Tiltak i kommunestyrets vedtak Kommunestyrets vedtak om rammer ADMINISTRASJONSENHETEN Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Hovedmål og delmål i kommuneplanen som gjelder enheten Sektorplaner med tidspunkt for rullering Personalressurser Tilskuddssatser til ikkekommunale barnehager for Konsekvensjustert budsjett Endringstiltak i kommunestyrets vedtak Kommunestyrets vedtak om driftsrammer Priser på kommunale tjenester DRIFT OG ANLEGG Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Hovedmål og delmål i kommuneplanen som gjelder enheten Personalressurser Konsekvensjustert budsjett Kommentarer Endringstiltak i kommunestyrets vedtak Kommunestyrets vedtak om driftsrammer

4 130 BRANNVESEN Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Hovedmål og delmål i kommuneplanen som gjelder enheten Personalressurser Konsekvensjustert budsjett Kommentarer Endringstiltak i kommunestyrets vedtak Kommunestyrets vedtak om driftsrammer INTERKOMMUNALE TJENESTER Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Konsekvensjustert budsjett Kommentarer Endringstiltak i kommunestyrets vedtak Kommunestyrets vedtak om driftsrammer KULTUR Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Hovedmål og delmål i kommuneplanen som gjelder enheten Personalressurser Konsekvensjustert budsjett Kommentarer Endringstiltak i kommunestyrets vedtak Kommunestyrets vedtak om driftsrammer Priser på kommunale tjenester HERØY BARNEHAGE Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Hovedmål og delmål i kommuneplanen som gjelder enheten Personalressurs Konsekvensjustert budsjett Kommentarer Endringstiltak i kommunestyrets vedtak Kommunestyrets vedtak om driftsrammer Priser på kommunale tjenester HERØY SKOLE Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Hovedmål og delmål i kommuneplanen som gjelder enheten Personalressurser Konsekvensjustert budsjett Kommentarer Endringstiltak i kommunestyrets vedtak Kommunestyrets vedtak om driftsrammer Priser på kommunale tjenester

5 300 HERØY HELSESENTER Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Hovedmål og delmål i kommuneplanen som gjelder enheten Personalressurser Konsekvensjustert budsjett Kommentarer Endringstiltak i kommunestyrets vedtak Rådmannens innstilling til driftsrammer Priser på kommunale tjenester HJEMMETJENESTEN I HERØY Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Hovedmål og delmål i kommuneplanen som gjelder enheten Personalressurser Konsekvensjustert budsjett Kommentarer Endringstiltak i kommunestyrets vedtak Kommunestyrets vedtak om driftsrammer Priser på kommunale tjenester NAV HERØY Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Hovedmål og delmål i kommuneplanen som gjelder enheten Personalressurser Konsekvensjustert budsjett Kommentarer Endringstiltak i kommunestyrets vedtak Kommunestyrets vedtak om driftsrammer Priser på kommunale tjenester HERØY SYKEHJEM Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Tiltak i kommuneplanen som gjelder enheten Føringer fra statsbudsjettet Personalressurser Konsekventjustert budsjett Kommentarer Endringstiltak i kommunestyrets vedtak Kommunestyrets vedtak om driftsrammer Forslag på priser på kommunale tjenester

6 800 FINANSFORVALTNING Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Forutsetninger som er lagt inn i budsjettet Føringer fra statsbudsjettet Inntektssystemet Konsekvensjustert budsjett Endringstiltak i kommunestyrets vedtak Kommunestyrets vedtak om driftsrammer Skatt og eiendomsskatt INVESTERINGER Innledning Kommunestyrets vedtak om investeringsprosjekter HOVEDOVERSIKTER Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 2A Hovedoversikt drift Hovedoversikt investeringer Årshjulsrapport

7 VEDTAK Kommunestyret har i møte , sak 20/13 fattet følgende vedtak: 1. Inntektsskatten skrives ut etter de maksimalsatser som Stortinget måtte bestemme. 2. Hjemmel for utskriving av eiendomsskatt er lov om eigedomsskatt til kommunane av 6 juni 1975 (eiendomsskatteloven) 2 og 3. I medhold av eiendomsskatteloven 3 videreføres i 2014 utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. I medhold av eiendomsskatteloven av 6. juni omfatter eiendomsskatten hele kommunen. I henhold til eiendomsskatteloven 13 utlignes eiendomsskatten for 2014 med kr. 7 pr. kr i takstverdi. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. 3. Priser for kommunale tjenester for 2014 vedtas økt i henhold til vedlagte dokument. 4. Herøy kommunes budsjett for 2014 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Beskrivelse Budsjett 2014 Herøy kommune i Nordland Folkevalgte styringsorganer Administrasjonsenheten Drift og anlegg

8 Brannvesen Interkommunale tjenester Kultur Herøy barnehage Herøy skole Herøy helsesenter Hjemmetjenesten i Herøy NAV Herøy Herøy sykehjem

9 2014 Finansforvaltning Herøy kommunes budsjett for 2014 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: investering i konsekvensjustert budsjett 0 Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond 0 Sum bruk av driftsmidler Sum lån Sum tilskudd Sum annet 0 finansiering 0 Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser driftskonsekvenser Rådmannen gis fullmakt til å oppta lån, kr , som fordeler seg slik: 121 Utskifting av resterende vinduer helsehuset Riving av gammelt rådhus/nytt inngangsparti Helsehuset ombygging Renovering gatelys Valsåsen uteområde Valsåsveien trafikksikkerhetstiltak Forprosjekt bibliotek/studiesenter/svømmehall Inngang/sammenbygging/svalgang rådhus Utbygging tomteområde Åsen Renovering/restaurering Herøy kirke Kjøp av brannvernutstyr Brasøy Herøy Vannverk 10. byggetrinn Flytekai Tennvalen Totalt låneopptak

10 6. Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Beskrivelse Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Herøy kommune i Nordland Folkevalgte styringsorganer Administrasjonsenheten Drift og anlegg Brannvesen Interkommunale tjenester Kultur Herøy barnehage

11 Beskrivelse Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Herøy skole Herøy helsesenter Hjemmetjenesten i Herøy NAV Herøy Herøy sykehjem Finansforvaltning

12 Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: investering i konsekvensjustert budsjett Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler Sum lån Sum tilskudd Sum annet finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser driftskonsekvenser Eksisterende kassakredittlån på 5 mill. kr. forlenges for budsjetterminen Foreslåtte bemanningsreduksjoner gjennomføres i henhold til Retningslinjer for nedbemanning vedtatt i kommunestyret Begrenset ansettelsesstopp opprettholdes. Dette innbærer at det alltid før ansettelse skal vurderes overflytting av ansatte for å unngå oppsigelse som følge av økonomiplan for Det tas opp lån fra Husbanken på 2 mill kr. for videre utlån/startlån. 12. For 2014 settes det av kr til å utrede behovet for heldøgns omsorgsplasser/ boliger/avlastningsplasser/korttidsplasser/rehabilitering fram mot Beløpet dekkes over disposisjonsfondet. Kommunestyret vil komme tilbake til denne saken i forbindelse med behandling av sektorplanene. 13. For 2014 settes det av kr som kommunalt tilskudd for private utbyggere av veilys. Beløpet dekkes over disposisjonsfondet. 14. Bibliotekbygget og legeskyssbåtkaiet selges. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre salgene. Inntektene overføres til disposisjonsfond. 15. I forbindelse med kommunestyrets behandling av sektorplanene i mars vil vi allerede nå signalisere viktigheten av å sikre næringsarbeidet og programmet for økt bosetting. 16. Vannavgiften settes ned med kr 100. pr år. 17. Sosialhjelpsatsene økes fra 2 til 3 % 12

13 GENERELL DEL Innledning Herøy kommune opplever en fortsatt vekst, og en vekst som er høyere en resten av HALD, men litt lavere enn landet som helhet. Det er viktig at befolkningen i yrkesaktiv fortsatt har en bra vekst. Herøy gjennomgår fortsatt en sterk sentralisering rundt kommunesenteret. Innbyggertallet i de tre sentrumskretsene stiger mens folketallet i ytterkretsene går ned. Herøy har fortsatt noen utfordringer i forhold til folkehelse; arbeidsledigheten er høyere enn landet som helhet, andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsgjennomsnittet, frafallet i videregående skole er høyere enn landet som helhet og andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn landet som helhet. Stigningen på boligprisene er flatet ut og ligger nest lavest i HALD. Antall sysselsatte som bor i kommunen stiger. Arbeidspendlingen inn og ut er stabil. Andelen høyere utdanning er fortsatt lav men er stigende i gruppen 3039 år. Kommunens resultatgrad er positiv men lånegjelden pr. innbygger er svært høy. Størstedelen av ny lånegjelden er imidlertid selvfinansierende lån. Kommuneplanen er under revisjon. Nye revisjoner vil legges til grunn for neste års behandling av budsjett og økonomiplan. Uttellingen fra statsbudsjettet dekker ikke fullt ut lønns og prisstigningen. Vi må derfor også i år gjennomføre noen tilstramminger. Tidligere vedtatte reduksjoner gjennomføres. Kommunen har hatt et par år med sterke utfordringer. For å unngå ytterligere nedbemanning er vi hatt stor bruk av fond i 2012 og 13. Vi har valgt denne løsningen da økonomien stort sett balanserer fra 2014 og utover. Dette var forutsetninger som var lagt inn i økonomiplanen. Bemanningen er nede på et minimumsnivå i forhold til å yte gode tjenester. Det foreliggende budsjettforslaget og økonomiplan legger opp til å beholde bemanningen de nærmeste 4 årene. Kommunen har gjennomført en stor omorganisering som har som følge at budsjettet er bygd om. Teknisk enhet er lagt under administrasjonsenheten. De interkommunale tjenestene øker i omfang og utgjør snart nærmere 10 % av budsjettet. Prisstigningen på kommunens tjenester holdes på regjeringens anbefalte nivå. Til tross for stram økonomi satser vi på et bedre aktivitetstilbud for eldre. Investeringene må holdes nede de nærmeste årene. Vi blir imidlertid nødt til å gjennomføre noen investeringer som er påbegynt. Det ene er fullføringen av Herøy Marine Næringspark med bygging av industrikai og utbygging av vannverket 10. byggetrinn. Begge disse er selvfinansierende. Videre må vi gjøre noen investeringer som følge av etterslep på vedlikehold. Vi fortsetter planen med opprusting av veilysene i Herøy 13

14 Befolkningsendring Befolkningsvekst i prosent av folketall i ,00 6,00 4,00 2,00 0,00 2,00 4,00 6, Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Nordland Landet Figur 1 Befolkningsvekst i regionen i perioden (per 1. januar), sett i forhold til året Herøy kommunes befolkningsvekst i 2012 var på 48 personer, som tilsvarer en økning på 2,8 % (Se figur 2). Dette er en videreføring av den sterke befolkningsveksten i 2011, da vi lå på 4. plass i landet i relativ vekst. I 2012 ligger vi på 24. plass på landsbasis. Dette er tredje året på rad med en positiv befolkningsvekst i kommunen. Vi må tilbake til 2003 for å finne en større folkemengde i kommunen (1793 innbyggere). Herøy har den sterkeste befolkningsveksten i HALDregionen i 2012, slik vi har hatt de siste tre årene. Samlet sett hadde HALDregionen den største befolkningsveksten i 2010 med 1,36 % Herøy 1,84 % 2,06 % 1,92 % 3,76 % 2,81 % Alstahaug 0,01 % 0,17 % 1,39 % 1,04 % 0,15 % Leirfjord 0,10 % 2,49 % 0,93 % 2,45 % 1,76 % Dønna 2,12 % 0,07 % 1,26 % 1,10 % 0,14 % HALD 0,51 % 0,04 % 1,36 % 0,55 % 0,57 % Nordland 0,16 % 0,38 % 0,43 % 0,44 % 0,54 % Landet 1,31 % 1,23 % 1,28 % 1,33 % Figur 2 Årlig befolkningsvekst i regionen per 1. januar. 1,31 % Ellers i regionen er det bare Leirfjord som har hatt en positiv befolkningsutvikling i 2012 med en økning på 37 innbyggere (+1,8 %). Både Dønna (0,1 %) og Alstahaug (0,2 %) hadde nedgang i folketallet med henholdsvis 2 og 11 innbyggere. Økningen i folketallet i Herøy og Leirfjord ga HALDregionen som helhet en økning på 72 innbyggere (+0,6 %). 14

15 Antall År Absolutte tall Utjevna tall Figur 3 Fødselstall i Herøy i perioden Den røde linja viser gjennomsnittstall for treårsintervaller. I 2012 ble det født 11 barn i Herøy. Dette er det nest laveste fødselstallet i hele 10 årsperioden. Det har vært stor variasjon i fødselstallene i løpet av de siste fire år. Årlig befolkningsvekst i Herøy Fødselsoverskudd Figur 4 Årlig befolkningsvekst i Herøy i perioden innvandring Vi kan se at folketilveksten i Herøy følger tett opp til netto innenlandsk innflytting i perioden Dette mønsteret har blitt brutt for årene 2010 og Folkeveksten de tre siste årene skyldes i hovedsak innvandring fra utlandet. 15

16 Befolkningsendring i perioden Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Sum regionen Fødselsoverskudd innvandring innelandsk innflytting Folketilvekst Figur 5 Befolkningsendring i regionen fra 2007 til Den eneste kommunen i regionen som har et fødselsoverskudd i perioden er Alstahaug, med et overskudd på 50 innbyggere. Dønna og Leirfjord har et svakt fødselsunderskudd på henholdsvis 16 og 12 innbyggere. Herøy har det klart største fødselsunderskuddet med en negativ balanse på 44 innbyggere. Årsaken til at vi likevel er den eneste kommunen i HALDregionen med en positiv folketilvekst i denne perioden er stor innvandring og relativt lav fraflytting Herøy 2,4 % 3,0 % 3,3 % 6,5 % 11,0 % HALD 4,3 % 4,8 % 5,5 % 6,8 % 8,0 % Landet 9,7 % 10,6 % 11,4 % 12,2 % 13,1 % Figur 6 Andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn i perioden Andelen av befolkningen i Herøy med innvandrerbakgrunn er mer enn firedoblet fra 2008 til 2012, fra 2,4 % i 2008 til 11 % i Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Figur 7 Antall innvandrere bosatt i Herøy per etter landbakgrunn. Innvandrerne er i hovedsak fra Europa med 136 innbyggere (76 %). Den nest største innvandrergruppen er fra Afrika 23 innbyggere (13 %). Den tredje gruppen av innvandrere er fra Asia med 19 innbyggere (11 %). 16

17 0 år 5 år 10 år 15 år 20 år 25 år 30 år 35 år 40 år 45 år 50 år 55 år 60 år 65 år 70 år 75 år 80 år 85 år 90 år 95 år 100 år 105 år + 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% Figur 8 Aldersfordeling av innbyggerne per Herøy Landet Gjennomsnittsalderen i Herøy er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Per 1/113 hadde Herøys befolkning en gjennomsnittalder på 41,7 år (Opp 0,2 år fra i fjor). Til sammenligning var gjennomsnittsalderen i landet 38,8 år på samme tidspunkt (Opp 0,1 år fra i fjor). Ser vi på alderfordelingen av innbyggerne i Herøy per 1/113, ser vi at Herøy har noe lavere andel av innbygger mellom år enn landsgjennomsnittet, og at vi har en høyere andel av eldre mellom år enn landsgjennomsnittet. Utvikling i antall innbyggere 2559 år (Antall per 1/12007 = 100) Herøy Landet Figur 9 Uvikling i antall innbyggere år i forhold til året I perioden hadde Herøy en veldig negativ utvikling i antallet innbyggere i den mest yrkesaktive alderen. I 2010 fikk vi et markant skifte i denne utviklingen, og har per 1/1 13 tatt igjen tapet i perioden Fra i 2010 og fram til i dag økte befolkningen mellom år i Herøy med 10 %. Den positive endringen kommer i stor grad av at Herøy kommune har tatt konsekvensene av den negative utviklingen som var i kommunen og har siden 2009 drevet en aktiv kampanje for å få flere til å flytte til Herøy. Dette har vært rettet både mot innenlands flytting og arbeidsinnvandring. I tillegg har kommunen de siste årene bosatt flyktninger. 17

18 Denne utviklingen gir utfordringer for barnehage og skole som må forholde seg til flere språkgrupper og må legge til rette for pedagogisk virksomhet rettet mot barn og unge som ikke kan snakke norsk. Et annet resultat av denne utviklingen er at Herøy har satset på voksenopplæring og lagt til rette for norskopplæring for alle nye innbyggere som trenger dette, ikke bare innbyggere med rett og plikt til dette år år år år Figur 10 Antall innbyggere i Herøy i de yngste aldersgruppene per 1/ Antallet innbyggere i kommunen mellom 0 5 år var på sitt laveste i perioden i 2010, med 88 personer. I 2013 var dette økt med 18 innbyggere til totalt 106. Aldersgruppen 6 12 år har vært relativt stabil i Herøy i perioden Aldersgruppen år har vært i kontinuerlig nedgang siden 2009, mens aldersgruppen år har hatt en oppgang på 15 personer i løpet av perioden Aldersgruppe Herøy 05 år 6,2 % 6,0 % 612 år 7,5 % 6,5 % 1315 år 4,5 % 3,4 % Landet 05 år 7,4 % 7,4 % 612 år 9,1 % 8,4 % 1315 år 4,0 % 3,8 % Figur 11 Andel innbyggere i de yngste aldersgruppene per 1/1. Andelen innbyggere i alderen 05 år har vært stabilt i Herøy i perioden , mens andelen av både aldersgruppen 612 år og 1315 år har vært i nedgang, mens folketallet som helhet har gått opp. Aldersgruppe Herøy 6779 år 10,7 % 12,9 % Over 80 år 6,6 % 4,8 % Landet 6779 år 8,3 % 8,9 % Over 80 år 4,6 % 4,4 % Figur 12 Andel innbyggere i de eldste aldersgruppene per 1/1. Hvis vi derimot ser på de eldste aldersgruppene i kommunen, ser vi at det har vært en økning i aldersgruppen år i perioden , og en nedgang i aldersgruppen over 80 år. Vi ser også at andelen av eldre innbyggere i Herøy er over landsgjennomsnittet, og at det er aldergruppen 6779 år som stiger. Dette vil på sikt også påvirke aldersgruppen over 80 år. 18

19 Grunnkretser Sandvær Husvær Brasøy Tenna SørHerøy Silvalen NordHerøy Indre Øksningen Ytre Øksningen Seløy Staulen Gåsvær Uoppgitt grunnkrets Sum Figur 13 Befolkningsutvikling i grunnkretsene i Herøy i 3årsintervaller, per 1.1. I perioden har alle kretser, med unntak av Silvalen og NordHerøy, hatt en nedgang i folketallet. Grunnkretsen som har hatt størst befolkningstap fra 2001 og fram til i dag er Brasøy med en nedgang på 52 innbygger. Nedgangen utgjorde 46 % av befolkningen i Husvær og Seløy har også hatt en betydelig befolkningsnedgang med henholdsvis 35 og 32 innbyggere. Dette utgjør en nedgang i folketallet med 42 % i Husvær og 18 % på Seløy. Den eneste grunnkretsen som hatt en befolkningsøkning i perioden er Silvalen med en oppgang på 94 innbyggere. Dette er en økning på 21 % i forhold til folketallet i NordHerøy har hatt en negativ befolkningsutvikling fra 2001 til 2010, men endringen i befolkningen i løpet av de siste tre årene har snudd denne trenden, og NordHerøy har i dag det samme innbyggertallet som i Et positivt trekk er likevel at i løpet av det siste året har 8 av 12 grunnkretser hatt økning i, eller opprettholdt folketallet. Figur 14 Grunnkretser i Herøy 19

20 Grunnkretsinndelingen i Herøy er en utfordring både administrativt og i forbindelse med statens inntektssystem for kommunene, da inndelingen er svært finmasket og tilrettelagt for et bosettings og kommunikasjonsmønster som ikke lenger er relevant for kommunen. Den minste kretsen i kommunen (Gåsvær) har i dag bare 1 innbygger, og av de 12 grunnkretsene i kommunen er det bare fire som har et innbyggertall på over 100. Hensikten med grunnkretsinndelingen var at kretsene skulle være brukbare enheter for utarbeiding av statistikk for mindre områder enn kommunen.. Endringer over tid førte til store revisjoner av kretsinndelingen både i 1960 og Grunnkretsene er i dag en viktig enhet i statens inntektssystem for kommunene knyttet til blant annet kommunikasjon. Befolkningsframskrivning Framskrevet endring i aldersgrupper i forhold til folketall i 2013 (2013 = 100) år 615 år 1666 år 6779 år 80 år og eldre Figur 15 Figuren viser den forventede utviklingen av alderssammensetningen i befolkningen i Herøy i perioden basert på SSB sine prognoser. Prognosene til SSB viser at Herøy kommune står overfor utfordringer når det gjelder helseog omsorgsoppgaver rettet mot eldre. Allerede i løpet avperioden vil disse utfordringene bli merkbare. Fra 2020 og utover vil sannsynligvis antallet innbyggere over 80 år dobles i forholdhold 2013nivå. Det vil derfor være behov for planlegging og tilrettelegging for dette i perioden fram mot

21 På nasjonalt nivå er begrepet eldrebølgen innført om perioden fra 2010 og fram til I denne perioden vil antall innbyggere over 67 år fordoble seg fra rundt til 1,2 millioner. I samme periode vil antall eldre over 80 år øke fra rundt til drøyt personer. Eldrebølgen er den direkte årsaken til innføringen av store reformer som pensjonsreformen og samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen vil påføre kommunen en rekke nye oppgaver og pålegge kommunen å levere en større andel av helsetjenestene enn i dag. Kommunen vil få en plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og gjøre noe med dem. Folkehelse Nasjonalt folkehelseinstitutt utarbeider årlig en folkehelseprofil for kommunene. Denne er med på å gi en oversikt over helsetilstanden i kommunen og faktorer som påvirker denne. Statistikken er per oktober For Herøy kommune er det fire faktorer som utpeker seg i negativ retning Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet Andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsnivået Frafallet i videregående skoler er høyere enn i landet som helhet Andelen arbeidsledige er høyere enn landsgjennomsnittet Temaområdene i Folkehelsebarometeret er valgt ut med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders og kjønnssammensetning. Likevel må all statistikk tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Studier viser at levevaner ofte følger utdannings og inntekstnivå. Det betyr at grupper med lengre utdanning og høyere inntekt i gjennomsnitt har gunstigere levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt. Et viktig mål for Herøy kommune i folkehelsesammenheng bør da være å redusere sosiale helseforskjeller og forebygge frafall i videregående skole. Dette vil fremme helse gjennom at det gir større muligheter for jobb og aktiv deltakelse i samfunnet. Mestring og trivsel i grunnskolen legger et godt grunnlag for gjennomføringen av videregående skole. 21

22 22

23 Bolig Boligtype Antall Helårsboliger (totalt) 797 herav: omsorgsboliger utenfor HOS 38 Omsorgsboliger på HOS 9 Omsorgshybler ved HOS 10 Fritidsboliger 572 Fritidsboliger som næring 28 Figur 16 Følgende data er hentet fra dokumentasjonen samlet inn i forhold til eiendomsskatt i Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Totalt Figur 17 Boliger etter bygningstype (Tall fra SSB bygd på matrikkelen) Herøy kommune arbeider løpende med en opprydding i Matrikkelen for å bedre kvaliteten. Dette fører til at tallene her kan ha avvik i forhold til den reelle situasjonen. Nedgangen i antall boliger i kommunen skyldes med stor sannsynlighet at det er flere boliger som blir gjort om til fritidsbygninger enn det som bygges nytt. Den voldsomme økningen i fritidsboliger fra 2010 til 2011 skyldes i stor grad rydding i matrikkelen Antall fritidsbygninger Figur 18 Utviklingen av antall fritidsbygninger i Herøy i perioden , hentet fra SSB (Tall bygd på matrikkelen) 23

24 Boligomsetning og pris Boligomsetningen i Herøy har vært relativt stabilt fra 2008 og fram til i dag med et gjennomsnitt på 20 boliger i året. I HALDsammenheng har det vært en merkbar økning i boligomsetning fra 2010 til 2011 på 10 %. Dette omsetningsnivået har holdt seg i I perioden har omsetningen av boligeiendommer i HALDregionen økt med 20 % Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna HALD Figur 19 Omsetning av boligeiendommer i HALDregionen Det er en nær sammenheng mellom prisutviklingen i Alstahaug og den gjennomsnittlige prisutviklingen i HALDregionen. Årsaken til dette er selvfølgelig at størstedelen av boligomsetninger skjer i denne kommunen (64 % i 2012). Den gjennomsnittlige kjøpesummen for boligeiendommer i HALD har hatt en bra stigning i perioden 2008 og fram til i dag. I denne perioden økte gjennomsnittlig kjøpesum fra 1,1 mill i 2008 til et gjennomsnitt på 1,7 mill i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig prisstigning på ca. 50 % i denne femårsperioden Figur 20 Prisutvikling ved salg av boligeiendommer i HALD. Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna HALD 24

25 Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna HALD Figur 21 Omsetning av fritidseiendommer i HALDregionen Omsetningen av fritidseiendommer var relativt stabil i HALDregionen i perioden , men har vist en økning fra 2010 til 2012 på 69 %. Det er en markert forskjell i omsetning av fritidsboliger i Alstahaug og de omliggende kommunene Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna HALD Figur 22 Prisutvikling ved salg av fritidseiendommer i HALDregionen i perioden Prisnivået på fritidsboliger har samlet sett vært jevnt stigende i HALDregionen i perioden fra 2008 (snittpris på ) til 2012 (snittpris på rundt ). Det var en formidabel økning i den gjennomsnittlige omsetningsprisen for fritidseiendommer i Herøy i perioden Dette normaliserte seg igjen i 2011 og

26 Arbeids og næringsliv Figur 23 Antall sysselsatte med bosted i Herøy per 4. kvartal fordelt på næringstyper: Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Sum regionen I 2008 endret SSB beregningen av statistikken for sysselsetting i kommunene slik at det ble et brudd i datagrunnlaget. Vi har derfor valgt å ta utgangspunktet i den gjeldende statistikken som finnes fra 2008 og utover. I perioden fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2010 ser det ut til at antall sysselsatte i Herøy har stabilisert seg på rundt 800. I løpet av 2011 økte antall sysselsatte i Herøy med 47 personer, som tilsvarer en økning på 6 %. Det er den store befolkningsøkningen blant innbyggere år i Herøy i 2011 som er årsaken til dette. I perioden ser vi at den mest utsatt næringen i Herøy er jordbruk skogbruk og fiske med en nedgang i sysselsatte på 16 %. Offentlig sektor i Herøy hadde en nedgang i sysselsettingen med 17 personer i perioden I 2011 snudde denne trenden, og sysselsettingen i offentlig sektor økte med 15 personer. Vinnerne i perioden er foretningsmessig tjenesteyting med en økning på 28 personer (255 % økning), bygge og anleggsvirksomhet med 13 personer (en økning på 29,5 %), og industri med 12 personer (8 %). I HALDregionen har sysselsettingen samlet sett vært stabil i perioden med en oppgang på 33 personer fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2011 (en økning på 0,5 %). Hvis vi ser på den enkelte kommune hadde Alstahaug en økning i sysselsettingen på 15 personer (en økning på 0,4 %), Leirfjord hadde en nedgang på 6 personer (en nedgang på 0,6 %) og en nedgang i sysselsettingen i Dønna med 17 personer (som tilsvarer en nedgang på 2,4 % i perioden). 26

27 Figur 24 Sysselsetting og pendling i Herøy kommune per 4. kvartal Sysselsatte personer bosatt i kommunen pendler inn i kommunen pendler ut av kommunen arbeider i kommunen I femårsperioden fra kommer det fram et klart mønster. Når antallet arbeidsplasser i kommunen (gjenspeilet i hvor mange som arbeider i kommunen), går ned øker utpendlingen fra kommunen og innpendlingen går ned. I perioden har dette mønsteret gjentatt seg annethvert år. Dette er et klart symptom på at sysselsettingen i Herøy er avhengig av en eksportbedrift som har sesongvariasjoner. Året 2011 representerer et brudd i denne trenden. I 2010 hadde vi for første gang i perioden en økning i antall sysselsatte personer med bosted i kommunen, og i 2011 forsetter denne positive trenden. Merkelig nok forsetter mønsteret med veksling i oppgang og nedgang i inn og utpendling annethvert år. 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10, Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Figur 25 Andel av sysselsatte som er bosatt i kommunen og som pendler ut per 4. kvartal. Andelen av innbyggere i Herøy som pendler ut av kommunen har vært svakt nedadgående i perioden , men varierer noe jamfør forklaringen av svingningene i figur 25. Sammen med Alstahaug (16 % ) er Herøy (16 %) den kommunen i regionen som har lavest andel utpendling. Til sammenligning pendlet rundt 44 % av sysselsatte innbyggere i Leirfjord, og 30 % i Dønna ut av kommunen i

28 21,0 19,0 17,0 15,0 13,0 11,0 9, Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Figur 26 Andel av sysselsatte som har arbeid i kommunen og som pendler inn i kommunen. I figur 26 ser vi på andelen av arbeidstakere som arbeider i kommunen og som pendler inn. For Herøy sin del har andelen av arbeidstakere som jobber i Herøy hatt en svak økning i midten av perioden , men er i 2011 nede på samme nivå som i I HALDregionen er det Leirfjord, sammen med Alstahaug som har den største andelen av innpendling. Her ligger andelen på rundt 20 % for begge kommuner. Den største økningen i perioden har likevel Dønna kommune, der andelen av arbeidstakerne i kommunen som pendler inn har økt fra 8 til 14 %. Utdanning Norge 71,4 Nordland 65,2 Dønna 58,9 Leirfjord 61 Alstahaug 66,4 Herøy 54, Figur 27 Andelen av befolkningen 16 år og oppover som har utdanning på videregående nivå eller høyere i

29 Herøy kommune har et lavere utdanningsnivå blant kommunens innbyggere som er 16 år eller eldre enn regionen og landet for øvrig. I 4. kvartal 2010 var det rundt 55 % av kommunens innbyggere som hadde utdanning på videregående nivå eller høyere. Til sammenligning har 67 % av innbyggerne i aldersgruppen fra 16 år og oppover, videregående utdanning eller høyere i Alstahaug kommune. For Norge som helhet er det 71 % av befolkningen fra 16 år og oppover som har utdanning på videregående nivå eller høyere. Norge 83 Nordland 78 Dønna 78 Leirfjord 77 Alstahaug 78 Herøy Figur 28 Andelen av befolkningen mellom år som har utdanning på videregående nivå eller høyere i Ser vi derimot på utdanningsnivået til aldersgruppen år, så kommer det fram et noe annet bilde. I denne gruppen har 81 % av befolkningen i Herøy utdanning på videregående nivå eller høyere. Dette er høyest i HALDregionen. Årsaken til dette er at det er en svært liten andel av denne aldersgruppen i Herøy som bare har grunnskoleutdanning. Andelen av aldersgruppen 3039 år som bare har utdanning på grunnskolenivå har blitt halvert i Herøy på 10 år. (I 2001 hadde 37 % av denne aldergruppen grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. I 2011 var dette redusert til 19 %). 29

30 Norge 31,9 Nordland 26,4 Dønna 21,4 Leirfjord 23,5 Alstahaug 27,9 Herøy 14,7 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 Figur 29 Andel sysselsatte som er bosatt i kommunen i 2011 og som har høyere utdanning. Dersom vi kun ser på andelen av sysselsatte som har høyere utdanning er bildet enda tydeligere. I 4. kvartal 2011 hadde 14,7 % av sysselsatte med bosted i Herøy høyere utdanning. Andelen med høyere utdanning på landsbasis er dobbelt så høy, der gjennomsnittet er 31,9 %. I regionen er det Alstahaug som har størst andel av sysselsatte innbyggere med høyere utdanning med 27,9 %. 30

31 Arbeidsledighet 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1, Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Nordland Norge Figur 30 Gjennomsnittlig arbeidsløshet over året i prosent i perioden Herøy kommune har over tid hatt et høyere nivå på arbeidsledigheten enn regionen for øvrig, og de siste årene har den vært noe stigende og gått opp fra 2,9 % i 2008 til 4,1 % i I 2012 flatet økningen ut med en gjennomsnittlig arbeidsløshet på 4,0 %, dette til tross for optimisme og stigende befolkningstall i samme periode. I landssammenheng lå Herøy på 17. plass i forhold verste arbeidsløshet i Til sammenligning ligger Alstahaug og Dønna på henholdsvis 101. og 102. plass og Leirfjord på 166. plass. 31

32 Utvikling av nøkkeltall resultatgrad Herøy kommune hadde en negativ resultatgrad i 2007 og Etter en omfattende snuoperasjon ble denne trenden snudd, og i 2011 hadde kommunen det beste resultatet i perioden. Hovedårsaken til det positive resultatet var at amortiseringeutgiftene i forhold til pensjon fra KLP ikke ble fullt ut regnskapsført, og at kommunen fikk et ekstraordinært utbytte av Helgelandskraft. Året 2012 ble også et godt resultat for Herøy kommune, og vi ligger stadig over statens anbefalte resultatgrad på 4 %. lånegjeld per innbygger I 2012 lå Herøy kommune på 8. plass over kommuner med høyest lånegjeld per innbygger på landsbasis, og på 2. plass i Nordland, kun slått av Vega. 32

33 Visjon og hovedsatsingsområder Kommunestyret har vedtatt en ny kommuneplan for perioden Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for Herøy: Herøy et hav av muligheter Kommunestyret har videre fastlagt følgende hovedsatsingsområder: 1. Næringsutvikling 2. Økt bosetting Det utarbeides kommunedelplaner for hovedsatsingsområdene. Næringsutvikling Kommunestyret har fastlagt følgende innenfor hovedsatsingsområdet næringsutvikling: Hovedmål: Herøy kommune skal sammen med næringslivet være en støttespiller for eksisterende og nye næringer. Delmål: Bedre samferdsel/kommunikasjon Utvikle eksisterende og legge til rette for nye bedrifter med spesiell fokus på reiseliv Hav og maritime muligheter Kompetanse/kompetansearbeidsplasser Skaffe til veie boliger En effektiv forvaltning Økt bosetting Kommunestyret har fastlagt følgende for hovedsatsingsområdet Økt bosetting : Hovedmål: For å oppnå økt bosetting skal det satses på gode trivsels, arbeids og botilbud. Delmål: Resultatene og målene en oppnår i prosjektperioden skal gi varig verdi. Tiltak og rutiner som iverksettes i prosjektperioden skal kunne fortsette. Gjennom bedring av omdømme skal Herøy kommune styrke sitt konkurransefortrinn som bo arbeid og næringsutviklingskommune. Det skal skapes flere og mer varierte arbeidsplasser. Herøy skal være et attraktivt lokalsamfunn der bo og fritidstilbudene er varierte og mange. Nye innbyggere skal få en god velkomst, bli integrert i samfunnet og tatt godt vare på. 33

34 Sektorplaner Kommunestyret har videre vedtatt at det skal utarbeides sektorplaner for: 1. Oppvekst og kultur 2. Helse, sosial og omsorg 3. En effektiv forvaltning Styringsgruppen for sektorplaner har konkludert med følgende: Sektorplan for oppvekst og kultur: Hovedmål: Herøy kommune skal satse på kvalitet, mangfold og trivsel i oppvekst og kultursektoren. Delmål: Et godt og mangfoldig opplæringstilbud Et bredt idretts, kultur og fritidstilbud Engasjerte og aktive foreldre i barnehage og skole En levende kystkultur bygd på lokal kulturarv Barn og unge skal kunne ferdes trygt på skoleveien uten følge Kompetanseutvikling Sektorplan for helse, sosial og omsorg: Hovedmål: Herøy kommune skal satse på kvalitet, trivsel og et godt miljø, for å skape en trygg og omsorgsfull hverdag for kommunens innbyggere. Delmål: Alle kommunale bygg, anlegg og tjenester skal være tilgjengelige for alle uansett funksjonsnivå Et godt og tilgjengelig tilbud innen psykisk helse Et dagtilbud som gir mulighet for sosialt fellesskap og kulturopplevelse Et helse og omsorgstilbud tilpasset den enkelte Kompetanseutvikling Sektorplan for effektiv forvaltning: Hovedmål: Herøy kommune skal ha en effektiv og lett tilgjengelig forvaltning med høy kompetanse som utøver tjenester med høy kvalitet med kortest mulig responstid for brukerne. Delmål: Dokumentasjon av tjenester Prioritering av oppgaver på teknisk enhet Bedre brukertilfredshet Kort saksbehandlingstid Sikre en god tjenesteyting Kompetanseheving av alle ansatte 34

35 Kommuneplanen Kommunestyret har også vedtatt ny arealplan for store deler av kommunen. Arbeidet videreføres i inneværende kommuneplanperiode. Ved utarbeidelsen av budsjettet/økonomiplanen har vi forholdt oss til vedtatte planer. Alle vedtak unntatt de som er gjennomført er opplistet under hver enhet. På langt nær alle tiltakene har det vært mulig å legge inn i økonomiplanen. De som ikke er lagt inn men ikke påbegynt vil bli innrapport som ikke påbegynt i årsrapport og tertialrapporter. Herøy kommune skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Dette skal vi oppnå gjennom: Brukermedvirkning Åpenhet Effektivisering Kvalitetssikring Med bakgrunn i ovenstående skal enhetene planlegge, gjennomføre og utarbeide handlingsprogram. Økonomiske ressurser Konsekvensjustert budsjett (Alle tall er i hele 1000) Beskrivelse R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B2016 B2017 Herøy kommune i Nordland Kommunestyrets vedtak om driftsrammer (Alle tall er i hele 1000) Beskrivelse R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B2016 B2017 Herøy kommune i Nordland

36 Kommunestyrets vedtak om investeringsrammer (Alle tall er i hele 1000) Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler Sum lån Sum tilskudd Sum annet finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser driftskonsekvenser

37 100 FOLKEVALGTE STYRINGSORGAN Beskrivelse av enheten Folkevalgte styringsorgan er skilt ut som en egen enhet som forvaltes av rådmannen og ivaretar følgende oppgaver: Lønn og godtgjørelser til politiske organ. Tilskudd til politiske partier Prosjekt økt bosetting Andre prosjekter Hovedmål og delmål i kommuneplanen som gjelder enheten Prosjekt Økt bosetting Hovedmål og delmål Hovedmål og delmål framgår av kommunedelplanen før Økt bosetting som er gjengitt i den generelle delen. Prosjekt Økt bosetting Partnerskapsprosjektet i samarbeid med Helgeland Regionråd Motivere for tilbakeflytting for kommunens ungdom aktiv deltagelse i vivilheim.no Omdømmebygging Prosjekt i skolen klargjøring av mulighetene på Herøy Jobbe for bedre pendlermuligheter Tilrettelegge / markedsføring for boligbygging Kjøp / klargjøring av tomter Kontor bosetting og inkludering Velkomstpakke Norskkurs Integrering i skole og barnehage Innflytterdagen Integrering i lag, foreninger, m.m Inkludering i nærmiljøet Integrering i arbeidslivet Gründerkurs Boligbyggerkurs Kommunisere mulighetene hva skjer i Herøy Møteplass Karriereveiledning Følgeforskning 37

38 Folkevalgte Beskrivelse Prosjekt Økt bosetting Tiltak Motivere for tilbakeflytting for kommunens ungdom aktiv deltagelse i vivilheim.no Omdømmebygging Prosjekt i skolen klargjøring av mulighetene på Herøy Jobbe for bedre pendlermuligheter Tilrettelegge / markedsføring for boligbygging Kjøp / klargjøring av tomter Kontor bosetting og inkludering Velkomstpakke Norskkurs Integrering i skole og barnehage Innflytterdagen Integrering i lag, foreninger, m.m Inkludering i nærmiljøet Integrering i arbeidslivet Gründerkurs Boligbyggerkurs Kommunisere mulighetene hva skjer i Herøy Møteplass Karriereveiledning Følgeforskning Konsekvensjustert budsjett (Alle tall er i hele 1000) R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 styringsorganer Folkevalgte styringsorgan Politisk virksomhet Prosjekt Økt bosetting

39 Folkevalgte Beskrivelse Beskrivelse R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B Herøy 150 år Stortings og kommunevalg Råd for eldre og funksjonshemmede Barne og ungdomsrådet Reserverte tilleggbevilgninger Tiltak i kommunestyrets vedtak Det er ingen endringstiltak i rådmannens innstilling til rammer. Kommunestyrets vedtak om rammer (Alle tall er i hele 1000) B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 styringsorganer Folkevalgte styringsorgan

40 Beskrivelse B 2014 B 2015 B 2016 B Politisk virksomhet Prosjekt Økt bosetting Herøy 150 år 1030 Stortings og kommunevalg Råd for eldre og funksjonshemmede Barne og ungdomsrådet Reserverte tilleggbevilgninger

41 110 ADMINISTRASJONSENHETEN Beskrivelse av enheten Denne enheten er underlagt rådmannen og ivaretar følgende oppgaver: Strategisk ledelse Servicekontor Informasjon IKT Drift av administrasjonsbygg Teknisk servicekontor Arealplanlegging og behandling Byggesaker Oppmålings og delingssaker Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale anlegg Diverse fellesoppgaver Samferdsel Havneforvaltning Fysioterapi Næringsarbeid Utvikling av nøkkeltall driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter per innbygger Omorganiseringen av driften i kommunen fra 2008 har gitt effekt i forhold til kostnadsnivået til administrasjon og styring, men Herøy kommune har fremdeles et kostnadsnivå som er høyere enn gjennomsnittet i HALD, fylkesgjennomsnitt og landsgjennomsnitt. 41

42 Hovedmål og delmål i kommuneplanen som gjelder enheten Hovedmålene og delmålene framgår av generell del; kommunedelplan for Økt bosetting, kommunedelplan for næring og sektorplanene. Tiltakene for Økt bosetting ligger under enheten Folkevalgte styringsorgan. Kommunedelplan Næring tiltak Forbedring av ferge og hurtigbåttilbudet/oppfølging anbudsprosesser Realisere fastlandsforbindelse med tunnel HerøyAlsten / oppfølging av forprosjekt Bru/tunnel til Brasøy/Husvær Stamflyplass i Helgelandsregionen/Utvidelse av Stokka Oppgradere veger og bruer i Herøy Fjerning av flaskehalser for næringstransport på Herøy Bedre bredbåndsdekning gjennom fiberkabel Utvikle reiseliv med basis i kystkultur Bidra til kopling av risikovillig kapital og virkemiddelapparatet i konkrete prosjekter Påvirke arealplanarbeidet for best mulig tilrettelegging av næringsarealer Stimulere til interkommunalt samarbeid Nettverksbygging Utvikle geoturisme Stimulere til lokalt eierskap innen næringslivet Tilrettelegge for satsing på nye marine arter inne oppdrett og fiskeri i areal og kystsoneplanen. Bidra til gjennomføring av fiskerinæringen Videreutvikle Herøy Marine Næringspark Stimulere til rekruttering av ungdom til havbruk og fiskeri Bidra til kompetanseutvikling i lokalt næringsliv Jobbe for statlige arbeidsplasser Tilrettelegge for forskningsarbeidsplasser i Herøy Kartlegging av ungdom/utdanning for etablering i Herøy Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Få bygd flere boliger 42

43 Sektorplan effektiv forvaltning tiltak Utarbeidelse av tjenestebeskrivelser Innføre system for registrering av slamtømming og feiing med tilbakemelding til bruker Oppgradering av hjemmeside Analyse og prioritering av oppgaver på teknisk enhet Evaluering av organisasjonsmodell på teknisk enhet Gjennomføre brukerundersøkelser annet hvert år ved bruk av KSverktøy Sørge for tilbakemelding på henvendelser etter forvaltningsloven Innføre rutiner for brukerhenvendelser Tilby bruk av elektroniske skjema Videreføre utvidet bemanning innen kart og oppmåling inntil arbeidet er ajourført Bevisstgjøring av ansatte gjennomanalyse av brukerundersøkelsen Informasjon og veiledning til brukerne Kvalitetssikring av innhold på kommunal hjemmeside. Utarbeide kompetanseutviklingsplan for den enkelte enhet Avsette midler til kompetanseheving Sektorplan for oppvekst og kultur tiltak Utarbeide og gjennomføre gode rutiner for samarbeid mellom kommune og kommunalt foreldreutvalg(kfu) Delta i regionalt samarbeid om Karriéresenteret Utarbeide en handlingsplan for kommunen og privat næringsliv når det gjelder rekruttering av lærlinger Etablere studiesenter i Herøy Utvide åpningstiden på biblioteket Samlokalisere skole og bibliotek Gjeninnføre tilbudet om folkebad Lage kart over oppmerkede turstier i Herøy og tilrettelegge for funksjonshemmede der det er mulig Kulturhus i Herøy Ny svømmehall Ny lokalisering av ungdomsklubben og et utvidet aktivitetstilbud Utarbeide en veileder for gjennomføring av foreldremøter Bedre skilting av lokale stednavn Dokumentasjon av lokal kulturarv Markedsføre Herøy som en levende kystkultur Ny bru over Herøysundet Gang og sykkelsti til Tenna og Fagervika Veilys Nedsatt fartsgrense ved Herøy sentralskole og opphøyde gangfelt/undergang Kompetanseplan for kommunalt ansatte 43

44 Sektorplan for helse, sosial og omsorg tiltak Teleslynge på rådhuset og helsehuset Utvid aktivitetstilbudet til barn og unge, flere dager Rusforebyggende tiltak blant ungdom i skole og på fritidsklubb Utrede tiltak for ungdom som faller utenfor etablerte tiltak Utrede behovet for flere sykehjemsplasser/avlatingsplasser/korttidsplasser/rehabilitering Utrede frivillighetssentral/vaktmester Kompetanseplan for kommunalt ansatte Sektorplaner med tidspunkt for rullering Næring Kommunedelplan næring Strategisk næringsplan revideres i Personal Rullering av retningslinjer for erkjentlighetsgaver. Andre planer/retningslinjer rulleres i Kompetanseplan for alle ansatte. Etiske retningslinjer i første halvdel av Økonomi Rullering av økonomiplan og budsjett for 2013 i november/desember 2012 Administrasjon Kommunedelplan/sektorplan Effektiv forvaltning revideres i Oppvekst og kultur Kommunedelplan/sektorplan Oppvekst og kultur revideres i System for vurdering og oppfølging av barnehager og skoler Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse innarbeides i sektorplan for oppvekst og kultur i Helse og sosial Kommunedelplan/sektorplan Helse og sosial revideres i Kulturvern Kulturvernplan Handlingsplan mot rus og alkoholpolitisk handlingsplan Ble behandlet i

45 Beskrivelse Herøy Personalressurser Ansvar Rådmannens kontor 3,00 3,00 4,00 4,00 4,00 4, Servicekontoret 6,90 6,90 6,40 6,40 6,40 6, Informasjon 1,00 0,50 0,50 0,50 0,50 0, EDBkontor 1,00 0,50 0,50 0,50 0,50 0, Administrasjonsbygget 0,46 0,46 0,46 0,46 0,46 0, Teknisk servicekontor 0,00 0,00 2,00 2,00 2,00 2, Planarbeid 0,00 0,00 1,00 1,00 1,00 1, Byggesak 0,00 0,00 1,00 1,00 1,00 1, Oppmåling 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1, Vedlikehold 0,00 0,00 3,00 3,00 3,00 3, Folkehelsearbeid 0,20 0,50 0,50 0,50 0,50 0,50 SUM 13,56 12,86 20,36 20,36 20,36 20,36 Tilskuddssatser til ikkekommunale barnehager for 2013 Dokumentgrunnlag Beregningene av satser for driftstilskudd og kapitaltilskudd til ikkekommunale barnehager for 2014, er gjennomført i henhold til Rundskriv Nr. F05/2011 fra Kunnskapsdepartementet. Kommunale driftskostnader for 2014 Rådmannens innstilling til driftsrammer for 2014 gir følgende driftskostnader til kommunale barnehager: Budsjett 2014 kommune i Nordland 201 Førskole LØNN I FASTE STILLINGER LØNN I FASTE STILLINGER VIKARER SVANGERSKAPSVIKARIAT OVERTID LÆRLINGSLØNN ANNEN LØNN OG TREKKPLIKTIGE GODTGJØRELSE ARBEIDSGIVERS ANDEL KLP ARBEIDSGIVERS ANDEL KLP ARBEIDSGIVERAVGIFT ARBEIDSGIVERAVGIFT KONTORUTGIFTER FAGLITTERATUR/TIDSSKRIFT ANNET FORBRUKSMATERIELL LÆREMIDLER OG UNDERVISNINGSUTSTYR

46 Beskrivelse Herøy Herøy Budsjett KJØP AV MATVARER RENGJØRINGSMIDLER VELFERDSTILTAK /KANTINE TELEFON, TELEFAX KURS KOMMUNALE ANSATTE KURS KOMMUNALE ANSATTE OPPGAVEPL. REISEUTGIFTER OPPGAVEPL. REISEUTGIFTER OPPGAVEPL. KILOMETERGODTGJØRELSE OPPGAVEPL. KILOMETERGODTGJØRELSE KLES/UNIFORMSGODTGJØRELSE ANDRE UTGIFTER VEDR. TRANSPORT ANDRE UTGIFTER VEDR. TRANSPORT INVENTAR OG UTSTYR ANDRE KONSULENTTJENESTER TILSKUDD PRIVATE BARNEHAGER OPPHOLDSBETALING I BARNEHAGER MATSALG TIL ANDRE ANNEN REF. FRA STATEN kommune i Nordland 211 Styrket tilbud førskolebarn LØNN I FASTE STILLINGER ARBEIDSGIVERS ANDEL KLP ARBEIDSGIVERAVGIFT LÆREMIDLER OG UNDERVISNINGSUTSTYR KURS KOMMUNALE ANSATTE OPPGAVEPL. REISEUTGIFTER kommune i Nordland 221 Førskolelokaler og skyss LØNN RENGJØRINGSPERSONELL KVELDS OG NATTILLEGG ARBEIDSGIVERS ANDEL KLP ARBEIDSGIVERAVGIFT

47 Beskrivelse Budsjett STRØM/EL.KRAFT TIL BELYSNING/OPPV FORSIKRING AV BYGG OG ANLEGG KOMMUNALE AVGIFTER SERVICEAVTALER OG REPARASJONER AVSKRIVNINGER REFUSJON OMSORGSPERMISJON Beregning av pensjonsutgifter Jamfør brev fra Udanningsdirektoratet av skal tilskuddet til ikkekommunale barnehager baseres på kommunenes pensjonspremier, inkludert reguleringspremier. Årlig bruk av premiefond skal trekkes fra. Det skal ikke korrigeres for årlige premieavvik eller amortiseringskostnader, verken i dag eller tiden fremover. Jamfør beregninger fra KLP av , er Herøy kommunes samlede pensjonspremie beregnet til kr for Der den årlige bruken av premiefond er på Ved fratrekk blir da den samlede bruken av premiefond som inngår i beregningsgrunnlaget blir da kr kr = kr. Kommunens samlede budsjetterte lønnsmasse for 2014 er kroner. Den samlede budsjetterte lønnsmassen for funksjon 201 og 221 for 2013 er kroner. Den kommunale barnehagens andel av total lønnsmasse er ( / *100 = 7,96 %. Barnehagens andel av premiefondet i 2013 er: kr * 7,96 % = kroner. Barnehagens forholdsmessige bruk av premiefondet skal trekkes fra kommunens brutto pensjonspremie. Dette gir et pensjonsgrunnlag på kroner kroner = kroner. Den kommunale barnehagens forholdmessige andel av kommunens pensjonspremie er da kroner * 7,96 % = kroner. Kommunen har budsjettert med en total pensjonsutgift på funksjon 201 og 211 for den kommunale barnehagen med kroner. Dette gir et avvik mellom Utdanningsdirektoratets beregningsmåte og kommunens budsjettering på kroner kroner = kroner. Kommunen øker brutto budsjetterte driftskostnader for kommunale barnehager med dette beløpet i beregningen av utgiftsgrunnlaget. 47

48 Beregning av utgiftsgrunnlaget Brutto budsjetterte kostnader for (f201) kr kommunale barnehager i (f221) kr = kr budsjetterte kostnader til særskilt kr tilrettelegging utgifter til lærling * 1,051 = kr tilskudd til ikkekommunale barnehager kr Avvik pensjonsberegning jmf. tolkning kr fra Udir = Brutto budsjetterte driftskostnader i = kr kommunale barnehager Jamfør 4 i rundskrivet skal det gis et påslag på fire prosent for administrasjonskostnader. Driftskostnader og administrasjonskostnader Brutto budsjetterte driftskostnader kr + administrasjonskostnader, 4 % kr Sum brutto driftskostnader og adm. kostnader kr Beregning av oppholdstid i kommunale barnehager Jamfør 4 Tilskudd til driftskostnader i F05/2011, skal tilskuddet beregnes ut fra gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Satsene skal beregnes i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser barn over og under tre år fastsatt av departementet. I de kommunale barnehagene vil det gå 55 barn per , fordelt på 31 barn som er 0 3 åringer og 24 som er 4 6 åringer. 08t 916t 1724t 2532t 3340t 41t+ Totalt 03 år år Ved beregning av antall oppholdstimer per år tas det utgangspunkt i at barnehagene er åpne i 48 uker (11 måneder) i året. Antall oppholdstimer framkommer ved å multiplisere antall barn i hver oppholdskategori med SSB sin nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid og 48. Tallene summeres så sammen. Heltidsplasser beregnes ved å dele antall oppholdstimer per år på 45 timer per uke og 48 uker i året. Dette gir følgende tall: Oppholdstimer/år Heltidsplasser 03 år ,82 46 år ,40 Totalt ,22 48

49 Beregning av tilskuddssatser til drift Barn 0 3 år vektes med en faktor på 1,8 for å ta høyde for at småbarnsplasser er mer kostnadskrevende enn storbarnsplasser. Kostnadene kan med disse forutsetningene fordeles på små og store barn. Brutto driftskostnader (inkl. ( *30,82*1,8)/(30,82*1,8 + 22,40)= administrasjonskostnader), barn 0 3 år Brutto driftskostnader (inkl. administrasjonskostnader), barn 4 6 år kroner ( *22,40)/(30,82 * 1,8 + 22,40)= kroner Foreldrebetaling og kostpenger må også fordeles på små og store barn for å finne den offentlige finansieringen. Foreldrebetaling og kostpenger, barn 0 3 år = /53,22*30,82 = kroner Foreldrebetaling og kostpenger, barn 4 6 år = /53,22*22,40 = kroner Den offentlige finansieringen av plassene fremkommer ved å trekke foreldrebetalingen, kostpenger og eventuelt andre inntekter som ikke regnes som offentlige tilskudd til ordinær drift fra brutto driftskostnader. Offentlig finansiering, barn 0 3 år Offentlig finansiering, barn 4 6 år = kroner = kroner Tilskuddssatsene for tilskudd til driftskostnader etter 4 beregnes ved å dividere den offentlige finansieringen for henholdsvis barn 0 3 år og 4 6 år på antall heltidsplasser (eventuelt antall oppholdstimer per år) Tilskuddssats drift, Barn 0 3 år Tilskuddssats drift, Barn 4 6 år Per heltidsplass ( / 30,82) = kroner ( / 22,40) = kroner Satser for kapitaltilskudd Når det gjelder beregning av satser for tilskudd til kapitalkostnader etter 5 i rundskrivet, velger Herøy kommune å bruke Nasjonale tilskuddssatser for I Statsbudsjettet er denne satt til kr både for små barn og store barn. 49

50 Administrasjonsenheten Beskrivelse Konsekvensjustert budsjett (Alle tall er i hele 1000) R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B Rådmannens kontor Servicekontoret Informasjon EDBkontor Administrasjonsbygget Teknisk servicekontor Planarbeid

51 Beskrivelse R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B Byggesak Oppmåling Vedlikehold Diverse fellesutgifter Fellesutgifter data Fellesutgifter personal Grunnskole felles Barnehage felles Legeskyssbåten

52 Beskrivelse R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B Fysioterapeut Folkehelsearbeid Samhandlingsreformen Næringsfond I Næringsarbeid Næringsfond II Herøy marine næringspark

53 Endringstiltak i kommunestyrets vedtak Beskrivelse Tiltak 11: Antatt tilskudd til SLHprosjektet fra fylkesmannen Herøy kommune søkte i 2013 om tilskudd på til sammen 1,3 mill over en treårsperiode til SLHprosjektet. Kommunen fikk tildelt kr for året Kommunen vil søke om skjønnsmidler til dette prosjektet også i 2014, og dette tiltaket tar utgangspunktet i at vi får kr i 2014 og i Totalt Sted Ansvar: Grunnskole felles (1130) EKSTRAORDINÆRT SKJØNNSTILSKUDD Sum utgifter 0 Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse 30: KS Utredning av behov for heldøgnsplasser Jmf. kommunestyrevedtak skal det settes av kroner i 2014 til å utrede behovet for heldøgns omsorgsplasser/boliger/avlastingsplasser/korttidsplasser/rehabilitering fram mot Beløpet dekkes over disposisjonsfondet Totalt Sted Ansvar: Rådmannens kontor (1100) ANDRE KJØPTE TJENESTER Sum utgifter Sum inntekter 0 Sum netto Sted Ansvar: Interne finanstransaksjoner (8930) BRUK AV DISPOSISJONSFOND Sum utgifter 0 Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK 0 53

54 Administrasjonsenheten Beskrivelse Kommunestyrets vedtak om driftsrammer (Alle tall er i hele 1000) B 2014 B 2015 B 2016 B Rådmannens kontor Servicekontoret Informasjon EDBkontor Administrasjonsbygget Teknisk servicekontor Planarbeid

55 1116 Byggesak Oppmåling Vedlikehold Diverse fellesutgifter Fellesutgifter data Fellesutgifter personal Grunnskole felles Barnehage felles Legeskyssbåten

56 1160 Fysioterapeut Folkehelsearbeid Samhandlingsreformen Næringsfond I Næringsarbeid Næringsfond II Herøy marine næringspark Priser på kommunale tjenester Prisene er økt med 3 % Purregebyr settes til 1/10 av rettsgebyret. Betalingsoppfordring settes til 2/10 av rettsgebyr Kopiering: Fargekopiering: kr. 9 inkl. MVA pr. kopi A4 kr.16 inkl. MVA pr. kopi A3 Sort/hvit kopiering: kr. 2 inkl. MVA pr. kopi A4 Kr. 3 inkl. MVA pr. kopi A3 56

57 Det settes en begrensing på 20 kopier pr. enhet. Det innvilges ingen fritak eller rabatter for kopiering. Kopiering innbetales kontant ved servicekontoret. Årsgebyrer Vann + 0,0 % Avløp + 3,0 % Slamtømming + 0,0 % Feiing + 3,0 % Renovasjon aktuell sats fra SHMIL kr eks. mva. I samsvar med forskrift for vann og avløpsgebyrer kan alle abonnementer som ønsker det få montert vannmåler. Abonnenten må selv bekoste montering av måleren og leie vannmåler av vannverket. Gebyret skal bestå av en fast del som skal dekke de faste utgiftene og en variabel del som beregnes ut fra det målte eller stipulerte forbruket. Tilknytningsgebyrer Vann 3,0 % (minus 100 kr per år jmf. Kommunestyrets verdtak) Avløp 3,0 % Avløp ved sanering av gamle avløp til refusjonsfinansierte anlegg betales 2 x tilknytningsgebyr. Gebyr etter plan og bygningsloven Gebyrene etter plan og bygningsloven økes med gjennomsnittlig 3,0 %. Gebyr etter matrikkeloven Gebyrene etter matrikkelloven økes med gjennomsnittlig 3,0 %. Husleie Husleiene i kommunale omsorgsboliger økes med 3,0 % fra Husleien i andre typer bygg økes i samsvar med gjeldende husleieavtale. Meglergebyr Gebyret økes med 3,0 %. Administrasjonen delegeres myndighet til å utarbeide regulativ. 57

58 Kommentarer til gebyrsatsene: Vannforsyning: Vannforsyning har en dekningsgrad på 100 %. Tilknytningsgebyrer ligger over budsjett (stor næringsaktivitet og høy byggeaktivitet). Årsgebyrene ligger på budsjett. I 2013 blir vannverket belastet full avskrivninger fra 9.byggetrinn. Med dagens rentenivå er likevel avskrivningene lave. Årsgebyrene for vann ligger i 2012 på samme nivå som i Dersom den positive utviklingen fortsetter kan vi trolig sette ned årsgebyrene fra B2014. Inntekt Dekningsgrad Årsgebyr for en "normal" bolig (inkl. 25% mva.) B % kr B % kr Fordelte kostnader til maskinforvaltning og vedlikeholdsavdeling er ikke belastet kapitlet. Tilfeldig salg av overskuddsmateriell, fordelte utgifter nyanlegg og tilknytningsgebyrer er ikke godskrevet kapitlet før beregning av dekningsgrad. I sum medfører dette at deler av vedlikeholdsposten må dekke slike utgifter. For å kunne få tilskudd til vannverksutbygginger må vi dokumenter at våre kostnader blir høyere enn det som er normalt når alle tiltak i hovedplan vannforsyning er gjennomførte. Fylke og stat krever også at vi utnytter de inntektsmulighetene som ligger i gebyrregulativet. Avløp og rensing: Inntekt Dekningsgrad Årsgebyr for en "normal" bolig (inkl. 25% mva.) B kr 100 % 2835 kr B2014 = B ,0 % kr 100 % 2920 kr Inntektene fra årsgebyrer for 2013 ligger over budsjett. Antall abonnenter er øket mer enn forutsatt. Fordelte kostnader til maskinforvaltning og vedlikeholdsavdeling er ikke belastet kapitlet. Vi har i 2013 høyere tilknytningsgebyrer for avløp enn budsjettert. Dette skyldes den høye byggeaktiviteten og flere tilknytninger til kommunalt avløp. Tilfeldig salg av overskuddsmateriell, fordelte utgifter nyanlegg og tilknytningsgebyrer er ikke godskrevet kapitlet før beregning av dekningsgrad. I sum medfører dette at dekningsgraden trolig er noe lavere enn tabellen viser. Det har i flere 10år vært praktisert en ordning med å betale ett ekstra tilknytningsgebyr der eksisterende eiendommer kopler seg på kommunale avløpsanlegg som helt eller delvis er finansierte med refusjoner. Dette dekker ikke de faktiske kostnadene. Utbygging av nye avløpsanlegg i eksisterende bebyggelse må derfor finansieres ved å heve årsgebyret for avløp jfr. modell fra utbygging i Åsen. Vi snakker da om en betydelig økning for alle abonnenter utover det som er vist i tabellen. Beløpet må trappes opp ved videre utbygging. Slamtømming: Det er gjennomført tilbudskonkurranse for innsamling og behandling av slam i samarbeid med Dønna kommune. Gebyrene ble i 2012 fastsatt med bakgrunn i dette tilbudet. Selv om vi pr fikk en prisjustering av enhetsprisene fra Stokland Bilruter er det i budsjettet foreslått å opprettholde gebyret på 2013nivå. Tjenesten har en dekningsgrad på 100 %. 58

59 Renovasjon Det kommunale tillegget er på 125,00 kr inkl. mva. Det er foreslått opprettholdt på 2013nivå. Beløpet dekker utgiftene til opprydding før 17.mai, annen opprydding, festeavgiftene på gammel fyllingen på Tenna og faktureringskostnader. I forslaget til renovasjonsgebyr fra SHMIL er det innstilt på en økning med gjennomsnittlig 2,9 % for husholdninger. Et husholdningsabonnement med 240 liters dunk vil komme på 4021 kr inkl. mva og kommunalt tillegg. Tjenesten har en dekningsgrad på 100 %. Feiing: Inntekt Dekningsgrad Årsgebyr for en "normal" bolig (inkl.mva.) B kr 202 kr B2014 = B2013+3,20 % kr 90 % 208 kr I 2013 ble det ansatt ny feier i 25 % stilling. I 2013 ble stillingen utvidet for å dekke inn etterslep fra tidligere år. I 2013 har alle helårsboliger i kommunen fått tilbud om feiing. Av disse er ca. 70 % feiet. 30 % er av forskjellige årsaker ikke feiet (ikke klargjort for feiing, manglende eller defekt takstige, avviste feieren osv). Gebyr etter plan og bygningsloven: Det ble utarbeidet ett helt nytt gebyrsystem med virkning fra Gebyret er foreslått øket med 3 %. Gebyr etter matrikkelloven: Det ble utarbeidet ett helt nytt gebyrsystem med virkning fra Gebyret er foreslått øket med 3 %. Husleie: Husleiene i kommunale omsorgsboliger økes med 3,0 % fra Husleien i andre typer bygg økes med gjeldende husleieavtale. Meglergebyr: Dette er et gebyr som skal dekke utgiftene ved å framskaffe dokumentasjon og eiendomsopplysninger i forbindelse med salgsoppgaver og takster. Stadig flere eiendommer omsettes via megler og på bakgrunn av takst. Megler og takstmenn etterspør i den forbindelse alle relevante opplysninger fra kommunen. Gebyret er foreslått øket med 3 % til 1854 kr. 59

60 120 DRIFT OG ANLEGG Beskrivelse av enheten Enheten er underlagt kommunalleder 3 og omfatter følgende oppgaver Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale anlegg Vannforsyning Avløp og rensing Renovasjon Feiing Slam Kommunale veier Kai Veilys Jakt og viltstell Utvikling av nøkkeltall driftsutgifter til samferdsel per innbygger Herøy kommune har lave samferdselsutgifter sammenlignet med både kommunegruppe 3 og gjennomsnittet for HALD. Samferdselsutgiftene per innbygger er også lavere enn landsgjennomsnittet. 60

61 Kostnader til veilys per innbygger Veilys har vært en prioritert oppgave de siste seks årene. Utgiftsnivået har vært nedadgående og er i 2012 på høyde med kostragruppe 3 og gjennomsnittet for Nordland. Hovedmål og delmål i kommuneplanen som gjelder enheten Hovedmålene og delmålene framgår av generell del; kommunedelplan for Økt bosetting, kommunedelplan for næring og sektorplanene. Sektorplan for næring tiltak Oppgradere veger og bruer i Herøy Fjerning av flaskehalser for næringstransport på Herøy Bedre bredbåndsdekning gjennom fiberkabel Videreutvikle Herøy Marine Næringspark på Hestøy Sektorplan for en effektiv forvaltning tiltak Registrering av slamtømming og feiing, samt tilbakemelding til bruker Evaluering av organisasjonsmodell Ta i bruk KS sitt verktøy (bedrekommune.no) Tilbakemelding skal skje innen tidsfrist definert i forvaltningsloven Tilby bruk av elektroniske skjema Bevisstgjøring av ansatte gjennom analyse av brukerundersøkelsen Informasjon og veiledning til brukerne Utarbeide kompetanseutviklingsplan for den enkelte enhet Kvalitetssikring av innhold på kommunale hjemmesider 61

62 Drift Beskrivelse Sektorplan for økt bosetting tiltak Tilrettelegging for nye attraktive tomter Oppkjøp og klargjøring av attraktive tomter Kommunal tilrettelegging for bygging Prioritert behandling av saker for boligbygging Sektorplan for oppvekst og kultur tiltak Samlokalisere skole og bibliotek og etablere studiesenter i Herøy Bedre skilting av lokale stednavn Veilys på alle veier der barn sykler og går til skolen Sektorplan for helse, sosial og omsorg tiltak Automatisk døråpner i Herøyhallen Terskeleliminator på helsehuset, skole og i hallen Teleslynge på rådhuset, helsehuset og omsorgssentret Sektorplaner med tidspunkt for rullering Hovedplan vannforsyning: Revisjon av hovedplan (forventes ferdigstilt i 2014) Personalressurser Ansvar Vannforsyning 0,00 0,00 1,00 1,00 1,00 1,00 SUM 0,00 0,00 1,00 1,00 1,00 1,00 Konsekvensjustert budsjett (alle tall i hele tusen) R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 og anlegg Vannforsyning Avløp og rensing

63 Beskrivelse R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B Slam Renovasjon Kjøp og salg av kommunal eiendom Uteieboliger Omsorgsboliger Gamle Silvalen bh Idrettsbygg Andre bygg og anlegg Kommunale veier

64 Beskrivelse R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B Vei og gatelys Jakt og viltstell Gåseprosjekt Avskrivninger Motpost interne avskrivninger Kommentarer Fra 2014 er delene som gjelder vann, avløp og deler av vedlikehold i tildligere "Teknisk enget", samlet i en ny enhet kalt "Drift og anlegg". Enheten er underlagt kommunalleder 3. 64

65 Endringstiltak i kommunestyrets vedtak Kapittel : Drift og anlegg Tiltak Beskrivelse 31: KS Kommunalt tilskudd til veilys Jmf. kommunestyrevedtak settes det av kr i 2014 til kommunalt tilskudd for private utbyggere av veilys. Beløpet dekkes av disposisjonsfondet Totalt Sted Ansvar: Vei og gatelys (1211) ANDRE KOMMUNALE TILSKUDD Sum utgifter Sum inntekter 0 Sum netto Sted Ansvar: Interne finanstransaksjoner (8930) BRUK AV DISPOSISJONSFOND Sum utgifter 0 Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK 0 Tiltak Beskrivelse 32: KS reduksjon av vannavgift Jamf. kommunestyrevedtak skal vannavgiften settes ned med kr. 100, per år fra og med Totalt Sted Ansvar: Vannforsyning (1200) VEDLIKEHOLD AV KUMMER OG ANLEGG ÅRSAVGIFT VANN Sum utgifter Sum inntekter Sum netto 0 SUM NETTO TILTAK 0 65

66 Drift Beskrivelse Kommunestyrets vedtak om driftsrammer (alle tall i hele tusen) B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 og anlegg Vannforsyning Avløp og rensing Slam Renovasjon Kjøp og salg av kommunal eiendom Drift uteieboliger 1206 Drift omsorgsboliger

67 Beskrivelse B 2014 B 2015 B 2016 B Drift gamle Silvalen bh Drift idrettsbygg Drift andre bygg og anlegg Kommunale veier Vei og gatelys Jakt og viltstell Gåseprosjekt Avskrivninger Motpost interne avskrivninger

68 130 BRANNVESEN Beskrivelse av enheten Enheten er underlagt kommunalleder 3 og omfatter følgende oppgaver Brannvern og beredskap Vern og beredskap mot akutt forurensing Katastrofevern og beredskap Utvikling av nøkkeltall Driftutgifter brann og ulykke per innbygger Hovedmål og delmål i kommuneplanen som gjelder enheten Hovedmålene og delmålene framgår av generell del; kommunedelplan for Økt bosetting, kommunedelplan for næring og sektorplanene. Sektorplan for en effektiv forvaltning tiltak Registrering av slamtømming og feiing, samt tilbakemelding til bruker Ta i bruk KS sitt verktøy (bedrekommune.no) Tilbakemelding skal skje innen tidsfrist definert i forvaltningsloven Bevisstgjøring av ansatte gjennom analyse av brukerundersøkelsen Informasjon og veiledning til brukerne Utarbeide kompetanseutviklingsplan for den enkelte enhet Kvalitetssikring av innhold på kommunale hjemmesider 68

69 Beskrivelse Brannvesen Sektorplan for økt bosetting tiltak Kommunal tilrettelegging for bygging Prioritert behandling av saker for boligbygging Personalressurser Ansvar Brannvesen 0,00 0,00 0,09 0,09 0,09 0,09 SUM 0,00 0,00 0,09 0,09 0,09 0,09 Konsekvensjustert budsjett (alle tall i hele tusen) R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B Brannvesen Akutt forurensing Feievesen Kommentarer Fra 2014 er brannvesenet blitt egen enhet i kommunens organisasjonskart. Brannvesenet er underlagt kommunalleder 3. 69

70 Brannvesen Beskrivelse Endringstiltak i kommunestyrets vedtak Det er ingen endringstiltak i kommunestyrets vedtak til rammer for Brannvesenet. Kommunestyrets vedtak om driftsrammer (alle tall i hele tusen) B 2014 B 2015 B 2016 B Brannvesen Akutt forurensing Feievesen

71 140 INTERKOMMUNALE TJENESTER Beskrivelse av enheten Enheten er underlagt rådmannen og omfatter følgende oppgaver organisert som interkommunale tjenester: Økonomisamarbeid Revisjon SEKON IKTsamarbeid Barnevern Krisesenter Ambulansebåt Kreftkoordinator Regionalt kompetansekontor (RKK) PPtjeneste Karrieresenteret Teaterinstruktør Landbruksforvaltning Veterinær Utvikling av nøkkeltall driftsutgifter til barnevern per innbygger Driftsutgiftene til barnevernstjenesten har variert de siste seks år, men har i hovedsak vært nedadgående. Ved opprettelsen av interkommunalt barnevern har utgiftene vært økende, og for HALDregionen har den på to år gått opp med 80 %. 71

72 Interkommunale Beskrivelse driftsutgifter til styring og kontrollvirksomhet per innbygger Herøy kommune har relativt høye utgifter til styring og kontrollvirksomhet sammenlignet med kostragruppe 3 og gjennomsnittet for HALD. Konsekvensjustert budsjett (alle tall i hele tusen) R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 tjenester Økonomi Revisjon SEKON

73 Beskrivelse R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B IKT Barnevern Krisesenter Ambulansebåt Kreftkoordinator RKK PPT Karrieresenteret Teaterinstruktør

74 Interkommunale Beskrivelse Beskrivelse R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B Landbrukskontor Veterinær Kommentarer Enheten "Interkommunale tjenester" er ny i Her har vi samlet alle utgifter i forbindelse med interkommunale samarbeid. Det er laget ett ansvarssted for hvert samarbeid for å gjøre kostnadsbilde oversiktlig. Enheten er underlagt rådmannen. Endringstiltak i kommunestyrets vedtak Det er ingen endringstiltak for enheten i kommunestyrets vedtak om rammer. Kommunestyrets vedtak om driftsrammer (alle tall i hele tusen) B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 tjenester Økonomi Revisjon SEKON

75 Beskrivelse B 2014 B 2015 B 2016 B IKT Barnevern Krisesenter Ambulansebåt Kreftkoordinator RKK PPT Karrieresenteret Teaterinstruktør

76 Beskrivelse B 2014 B 2015 B 2016 B Landbrukskontor Veterinær

77 150 KULTUR Beskrivelse av enheten Enheten er underlagt kommunalleder 2 og omfatter følgende oppgaver: Kulturskole Folkebibliotek Kulturvern Kulturarbeid Ungdomsklubb Tilskudd til trossamfunn Utvikling av nøkkeltall driftsutgifter til kulturskole per innbygger Herøy kommune har prioritert museum og kulturskole høyt, og kostnadsnivået vårt har i deler av perioden vært på nivå med kommunegruppe 3. Siden 2010 har utgiftene til kultur vært nedadgående. Dette skyldes reduksjoner i kulturskolen og at stillingen knyttet til ungdomsarbeid ble vedtatt fjernet. 77

78 driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Herøy kommune gjorde en del investeringer i nytt bibliotekfaglig itsystem og datamaskiner i Dette er årsaken til det høye kostnadsnivået dette året. Fra og med 2012 ligger utgiftene til bibliotek i Herøy under gjennomsnittet for HALD. driftsutgifter til museer per innbygger Herøy kommune har inngått en forpliktende samarbeidsavtale med Helgeland museum. Dette er et stort løft for en liten kommune, og dette vises også på kostnadsnivået i kommunen rettet mot museer. 78

79 driftsutgifter til aktivitetstilbud til barn og unge per innbygger Etter at kommunens arbeid med ungdomsklubb ble nedprioritert i budsjettsammenheng, har Herøy kommune ikke hatt vesentlig utgifter knyttet til aktivitetstilbud til barn og unge. driftsutgifter til kirker per innbygger Herøy kommune har hatt et forutsigbart kostnadsnivå i forhold til tilskudd til kirker i hele perioden 2007 til