Økonomiplan og budsjett 2015

Transkript

1 Økonomiplan og Budsjett 2015 Vedtatt av kommunestyret Den 16. desember 2014 i sakk 36/14 Herøy kommune Et hav av muligheter

2 2

3 INNHOLD VEDTAK... 7 GENERELL DEL Sammendrag Befolkningsendring Befolkningsframskriving Folkehelse Bolig Boligomsetning og pris Arbeids og næringsliv Utdanning Arbeidsledighet Utvikling av nøkkeltall for Herøy kommune Økonomiske ressurser RAPPORTERING I FORHOLD TIL KOMMUNEPLANEN Tiltak som er innarbeidet i økonomiplan Tiltak som ikke er innarbeidet i økonomiplanen PRISER PÅ KOMMUNALE TJENESTER Generelt Kopiering Husleie Herøy bibliotek betalingssatser Kulturskolen betalingssatser Herøy barnehage betalingssatser Betalingssatser for skolefritidsordningen Herøy skole utleie av utstyr/klasserom Svømmehall Utleie av aulaen ved Herøy skole Utleie av lyd og lysanlegg Utleie av Herøyhallen Betalingssatser for voksenopplæringen Priser på helsetjenester Satser for økonomisk sosialhjelp Priser i hjemmetjenesten Priser ved Herøy sykehjem Tekniske tjenester FOLKEVALGTE STYRINGSORGAN Beskrivelse av enheten Konsekvensjustert budsjett Tiltak i rådmannens innstilling Rådmannens innstilling til rammer

4 110 ADMINISTRASJONSENHETEN Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Konsekvensjustert budsjett Tiltak i rådmannens innstilling Rådmannens innstilling til driftsrammer DRIFT OG ANLEGG Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Personalressurser Konsekvensjustert budsjett Kommentarer Tiltak i rådmannens innstilling Rådmannens innstilling til driftsrammer BRANNVESEN Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Personalressurser Konsekvensjustert budsjett Kommentarer Tiltak i rådmannens innstilling Rådmannens innstilling til driftsrammer INTERKOMMUNALE TJENESTER Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Konsekvensjustert budsjett Kommentarer Tiltak i rådmannens innstilling Rådmannens innstilling til driftsrammer KULTUR Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Personalressurser Konsekvensjustert budsjett Kommentarer Tiltak i rådmannens innstilling Rådmannens innstilling til driftsrammer HERØY BARNEHAGE Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Føringer fra statsbudsjettet Personalressurs Konsekvensjustert budsjett Tiltak i rådmannens innstilling Konsekvenser av endringstiltakene Rådmannens innstilling til driftsrammer

5 260 HERØY SKOLE Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Føringer fra statsbudsjettet Personalressurser Konsekvensjustert budsjett Kommentarer Tiltak i rådmannens innstilling Rådmannens forslag til driftsrammer HERØY HELSESENTER Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Føringer fra statsbudsjettet Personalressurser Konsekvensjustert budsjett Kommentarer Tiltak i rådmannens innstilling Rådmannens innstilling til driftsrammer HJEMMETJENESTEN I HERØY Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Føringer fra statsbudsjettet Personalressurser Konsekvensjustert budsjett Tiltak i rådmannens innstilling Rådmannens innstilling til driftsrammer NAV HERØY Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Føringer fra statsbudsjettet Personalressurser Konsekvensjustert budsjett Kommentarer Tiltak i rådmannens innstilling Rådmannens innstilling til driftsrammer HERØY SYKEHJEM Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Føringer fra statsbudsjettet Personalressurser Kommentarer Konsekventjustert budsjett Tiltak i rådmannens innstilling Rådmannens innstilling til driftsrammer

6 800 FINANSFORVALTNING Beskrivelse av enheten Utvikling av nøkkeltall Forutsetninger som er lagt inn i budsjettet Eiendomsskatt Føringer fra statsbudsjettet Inntektssystemet Konsekvensjustert budsjett Tiltak i rådmannens innstilling Rådmannens innstilling til driftsrammer INVESTERINGER Rådmannens innstilling til investeringsprosjekter Prosjektbeskrivelser HOVEDOVERSIKTER Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 2A Hovedoversikt drift Hovedoversikt investeringer Årshjulsrapport TILSKUDDSSATSER TIL IKKEKOMMUNALE BARNEHAGER Tilskuddssatser til ikkekommunale barnehager for

7 VEDTAK Kommunestyret har i møte , sak 36/14 fattet følgende vedtak: 1. Inntektsskatten skrives ut etter de maksimalsatser som Stortinget måtte bestemme. 2. Hjemmel for utskriving av eiendomsskatt er lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 (eiendomsskatteloven) 2 og 3. I medhold av eiendomsskatteloven 3 videreføres i 2015 utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. I medhold av eiendomsskatteloven av 6. juni omfatter eiendomsskatten hele kommunen. I henhold til eiendomsskatteloven 13 utlignes eiendomsskatten for 2015 med kr. 7 pr. kr i takstverdi. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. 3. Priser for kommunale tjenester for 2015 vedtas økt i henhold til vedlagte dokument. Herøy kommunes budsjett for 2015 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Beskrivelse Budsjett 2015 Herøy kommune i Nordland Folkevalgte styringsorganer Administrasjonsenheten Drift og anlegg Brannvesen

8 Interkommunale tjenester Kultur Herøy barnehage Herøy skole Herøy helsesenter Hjemmetjenesten i Herøy NAV Herøy Herøy sykehjem Finansforvaltning

9 5. Herøy kommunes budsjett for 2015 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: 2015 investering i konsekvensjustert budsjett 0 Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler 0 Sum lån Sum tilskudd Sum annet finansiering 0 Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser 0 driftskonsekvenser Avdrag fra lån til Helgeland Kraft med kroner avsettes til ubundet investeringsfond. Disse midlene blir brukt som finansiering i følgende investeringsprosjekter: Nr. Tittel Beløp 123 IKTinvesteringer Egenkapitaltilskudd KLP Valsåsen uteområde Helsehuset ombygging SUM Flere av prosjektene i 2015 vil bli finansiert ved bruk av lån som ble tatt opp i Disse midlene er med i beløpet på kroner i oversikten. Følgende prosjekter er allerede finansiert opp med lån i 2014: Nr. Tittel Beløp 224 Bygging av industrikai Helsehuset ombygging Valsåsveien trafikksikkerhetstiltak SUM Det er behov for å finansiere opp følgende prosjekter med lån i 2015: Nr. Tittel Beløp 612 Forprosjekt omsorgsboliger/helsehus Forprosjekt energistyring Herøy skole Inngang/sammenbygging/svalgang/rådhus Investeringer veilys Renovering/restaurering i Herøy kirke Herøy vannverk 10. byggetrinn SUM Rådmannen gis fullmakt til å oppta lån, kr

10 6. Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Herøy kommune i Nordland Folkevalgte styringsorganer Administrasjonsenheten Drift og anlegg Brannvesen Interkommunale tjenester Kultur Herøy barnehage Herøy skole

11 Beskrivelse Inntekt Utgift Inntekt Utgift Inntekt Utgift Inntekt Utgift Økonomiplan og budsjett 2015 Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Herøy helsesenter Hjemmetjenesten i Herøy NAV Herøy Herøy sykehjem Finansforvaltning Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett Investeringer IT Investeringer IT Investeringer IT Egenkapitaltilskudd KLP Egenkapitaltilskudd KLP Egenkapitaltilskudd KLP Bygging av industrikai Bygging av industrikai Bygging av industrikai Forprosjekt omsorgsboliger/helsehus Forprosjekt omsorgsboliger/helsehus Forprosjekt omsorgsboliger/helsehus

12 Beskrivelse Inntekt Utgift Inntekt Utgift Inntekt Utgift Inntekt Utgift Inntekt Utgift Inntekt Utgift Inntekt Utgift Inntekt Utgift Inntekt Utgift Inntekt Utgift Økonomiplan og budsjett 2015 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett Herøy sentralskole bygningsmessige endringer Herøy sentralskole bygningsmessige endringer Herøy sentralskole bygningsmessige endringer Rådhuset svalgang/sammenbygging Rådhuset svalgang/sammenbygging Rådhuset svalgang/sammenbygging Veilys rehabilitering Veilys rehabilitering Veilys rehabilitering Valsåsen trygdeboliger uteområde Valsåsen trygdeboliger uteområde Valsåsen trygdeboliger uteområde Renovering Herøy kirke Renovering Herøy kirke Renovering Herøy kirke Helsehuset ombygging Helsehuset ombygging Helsehuset ombygging Valsåsveien trafikksikkerhetstiltak Valsåsveien trafikksikkerhetstiltak Valsåsveien trafikksikkerhetstiltak Herøy vannverk 10. byggetrinn Herøy vannverk 10. byggetrinn Herøy vannverk 10. byggetrinn Avdrag på lån til Helgeland Kraft Avdrag på lån til Helgeland Kraft Avdrag på lån til Helgeland Kraft TOTALT Eksisterende kassakredittlån på 5 mill. kr. forlenges for budsjetterminen Foreslåtte bemanningsreduksjoner gjennomføres i henhold til Retningslinjer for nedbemanning vedtatt i kommunestyret

13 10. Begrenset ansettelsesstopp opprettholdes. Dette innebærer at det alltid før ansettelse skal vurderes overflytting av ansatte for å unngå oppsigelse som følge av økonomiplan for Det tas opp lån fra Husbanken på 2 mill kr. for videre utlån/startlån. 12. Driftsbudsjett; Tekst Herøy sykehjem, lærling Sommerarbeid ungdom Pendlertilskudd SFO mat Herøy skole vedlikeh Velferdspenger ansatte Sum Inndekning; Redusert utg PPT Utbytte HelgelandsKraft Eiendskatt verker/bruk Sum

14 GENERELL DEL Sammendrag For første gang på tre år går folketallet i Herøy nedover igjen. Per 1. januar 2014 var folketallet 1 733, en nedgang på 26 siden 1. januar Nedgangen i folketallet i 2013 skyldes i hovedsak at innvandrere flytter ut igjen. Andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn er nå 12,1 % mot 11,7 % på landsbasis. Av grunnkretsene er det bare SørHerøy og Silvalen som vokser. Spesielt Sørøyene har hatt sterk befolkningsnedgang de siste årene. Herøy har en høy gjennomsnittsalder og befolkningsframskrivingen viser en sterk økning i antall eldre over 80 år de nærmeste årene. Vi har derfor startet planleggingen av nye omsorgsenheter. Dette sees i sammenheng med nødvendig opprusting av helsesenteret. Det anslås en investering på 3040 mill kroner, og et driftsbudsjett på 68 mill kroner. Dette er ikke innlagt i den framlagte økonomiplanen. Herøy har betydelige folkehelseutfordringer. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt har steget sterkt de siste årene og er høyere enn i landet som helhet. Andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsgjennomsnittet. Frafallet i videregående skoler er høyere enn i landet som helhet. Andelen innbyggere med hjerte og karsykdommer og kreftdiagnose er høyere enn landsgjennomsnittet. Antall arbeidsplasser i Herøy har, etter en jevn stigning, stabilisert seg på rundt 840 arbeidsplasser. Den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i Herøy i 2013 var svært høy; 6,5 %, som er den 5. største arbeidsledigheten i landet. Dette skyldes permitteringer ved Marine Harvest. Gjentatte permitteringer er en utfordring for rekruttering av arbeidskraft og dermed tilflytting til kommunen. Etter den store omstillingsprosessen i 2008 har Herøy kommune hatt større resultatgrad enn det staten anbefaler (min 4 %). Fra 2011 har resultatet gått gradvis nedover. Dette skyldes stadig trangere budsjetter på grunn av at statens overføringer over flere år ikke har tatt høyde for lønns og prisstigning. Vi har måttet dekke inn lønns og prisstigningen gjennom tilstramminger i driften. Det samme skjer i I tillegg har vi pådratt oss nye tunge omsorgsoppgaver (4,5 mill kroner i ). Dette betyr et tilstrammingsbehov på rundt 8 mill kroner i Med bakgrunn i dette er budsjettet for 2015 blitt meget stramt. For å få økonomiplanen i balanse har vi lagt inn stillingsreduksjoner, og flere reduksjoner i forhold tidligere målsettinger. I tillegg klarer vi ikke å avsette midler til å dekke inn premieavviket til KLP i økonomiplanperioden. Dette kan føre til store likviditetsutfordringer fra 2016 og utover. Vi har i tillegg vært mye mer optimistisk i inntektsvurderingene enn tidligere år. Budsjettet for 2015 er meget skjørt og krever beinhard budsjettdisiplin. Det er overhode ikke rom for nye tiltak. Nytt i årets budsjettdokument er en oversikt over status for tiltakene i kommuneplanen. Gebyrer og priser reguleres generelt med 3 %. En gjennomgang på teknisk sektor viser at vi ligger langt under selvkostdekning på tjenester i henhold til plan og bygningsloven. Det er lagt inn en stor økning i gebyrene i perioden Det vil bli framlagt en egen sak om 14

15 dette. Det legges også fram en sak om økning av husleiene i kommunale boliger. Husbanken har påpekt at vi har svært lave husleier i eldre boliger. Under folkevalgte styringsorganer legges inn en reduksjon av andre transportutgifter (reiseutgifter). Posten har hatt en eksplosiv vekst de siste par årene og må bringes nedover. Under administrasjonsenheten gjennomføres en reduksjon av 70 % stilling i servicekontoret fra 2017, et betydelig kutt i velferds og kompetansemidler, reduksjon av kostnader ved oppmålingsavtalen og sterk økning av gebyrsatsene for saker etter plan og bygningsloven i 2016, 2017 og Utleieprisene på boliger økes med 10 % i Vi har lagt inn ressurser til videreføring av frivilligsentralen i kommunal regi. Vi er avhengig av frivillighetsarbeid for å ivareta aktivitetstilbud for eldre, drift av treningssenter, ungdomsklubb og en rekke aktiviteter som er igangsatt i prosjektet økt bosetting. Vi foretar noe kutt i bibliotek og kulturskole. I barnehagen fjernes en lærlingeplass. Under skole stenges SFO i juli måned på sommeren. Vedtektene endres slik plassinndelingene blir endret. Maten ved SFO kuttes og skolefruktordningen fjernes. En 50 % stilling i voksenopplæringen fjernes og det kuttes i læremidler i voksenopplæringen. En 20 % legestilling ved legesenteret legges vakant i 2015, men tas inn igjen fra 2016 og utover. Ved hjemmetjenesten økes bemanningen for å ivareta nye tunge omsorgsoppgaver. Under NAV reduseres bidrag til livsopphold og resten av flyktningefondet brukes til finansiere tjenesten. Ved sykehjemmet kuttes en lærlingeplass og vaskeritjenesten reduseres. Det har vært en krevende prosess å få til disse nedskjæringene. Vi har forsøkt ytterligere tiltak men finner det ikke forsvarlig å foreslå andre tiltak. I tillegg til disse nedskjæringene bruker vi hele disposisjonsfondet for å finansiere driften. Det finnes overhode ikke ledige midler for å finansiere eventuelle nye utfordringer. Under investeringer viderefører vi kun igangsatte prosjekter. Det er ikke funnet rom for nye investeringer. For å balansere økonomiplanen har vi vært nødt til å sette lånene på 5 års avdragsfrihet og 25 år nedbetaling. Det blir meget store utfordringer med å finne plass for investeringen på 3040 mill kroner i nye omsorgsplasser og ikke minst driften på 68 mill kroner. Dette må tas inn ved neste års budsjettbehandling. Den eneste muligheten som kan ligge framover er fjerning av alle ikkelovpålagte oppgaver, sterk økning av gebyrer og husleier og ny taksering av eiendommer og justering av eiendomsskatten i Ved en eventuell kommunesammenslåing må eiendomsskatten uansett harmoniseres med de andre kommunene. 15

16 Befolkningsendring Befolkningsvekst i prosent av folketall i ,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 1,00 2,00 3, Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Nordland Landet Figur 1 Befolkningsvekst i regionen i perioden (per 1. januar), sett i forhold til året For første gang på tre år går befolkningstallet i Herøy nedover igjen. Per 1. januar 2014 var det innbyggere i kommunen. Dette er 26 færre innbyggere enn det var per 1. januar Dette tilsvarer en befolkningsnedgang på 1,5 %. Hvis vi ser på HALDregionen, er det bare Dønna kommune som har hatt en negativ befolkningsutvikling, når vi ser perioden under ett. Året 2013 var et positivt år for Leirfjord kommune, som hadde en befolkningsvekst på 2,1 %. HALDregionen har samlet sett hatt en stabil befolkningsvekst på rundt 0,5 % hvert år de siste seks årene Herøy 2,1 % 1,9 % 3,8 % 2,8 % 1,5 % Alstahaug 0,2 % 1,4 % 1,0 % 0,1 % 0,4 % Leirfjord 2,5 % 0,9 % 2,5 % 1,8 % 2,1 % Dønna 0,1 % 1,3 % 1,1 % 0,1 % 0,8 % HALD 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,5 % 0,5 % Nordland 1,2 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,1 % Landet 1,3 % 1,2 % 1,3 % 1,3 % Figur 2 Årlig befolkningsvekst i regionen per 1. januar. 1,3 % Per 1. januar 2014 er det innbyggere i HALD. Dette er en økning på 40 innbyggere i løpet av

17 25 20 Antall År Absolutte tall Utjevnede tall Figur 3 Fødselstall i Herøy i perioden Den røde linja viser glidende gjennomsnittstall for treårsintervaller. I 2013 ble det født 14 barn i Herøy. Dette er det tredje laveste fødselstallet i hele 10 årsperioden. Det har vært stor variasjon i fødselstallene i løpet av de siste fem år. Årlig befolkningsvekst i Herøy Fødselsoverskudd innflytting innvandring innenlands innflytting Folketilvekst Figur 4 Årlig befolkningsvekst i Herøy i perioden Vi kan se at folketilveksten i Herøy følger tett opp til netto innenlands innflytting i perioden Dette mønsteret har blitt brutt for perioden 2010 til Folkeveksten i denne perioden skyldes i hovedsak innvandring fra utlandet. Nedgangen i folketallet i 2013 er hovedsak forårsaket av at innvandrere flytter hjem igjen. Fra og med 2013 har innenlands innflytting igjen større påvirkning på folketallet enn innvandring. 17

18 Befolkningsendring i perioden Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Sum regionen Fødselsoverskudd innvandring innelandsk innflytting Folketilvekst Figur 5 Befolkningsendring i regionen fra 2009 til Den eneste kommunen i regionen som har et fødselsoverskudd i perioden er Alstahaug, med et overskudd på 60 innbyggere. Dønna og Leirfjord har et svakt fødselsunderskudd på henholdsvis 5 og 3 innbyggere. Herøy har det klart største fødselsunderskuddet med en negativ balanse på 42 innbyggere Herøy 2,7 % 3,1 % 6,2 % 10,4 % 12,1 % HALD 4,5 % 5,1 % 6,3 % 7,4 % 8,3 % Landet 8,8 % 9,5 % 10,2 % 11,0 % 11,7 % Figur 6 Andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn i perioden Andelen av befolkningen i Herøy med innvandrerbakgrunn er nær fem ganger større i 2013 enn den var i 2009, og har økt fra 2,7 % til 12,1 % i denne perioden. Andelen av innvandrere i kommunen er nå passert landsgjennomsnittet. Herøy kommune har den tredje største andelen med innvandrere i Nordland, kun slått av Træna (17,8 %) og Nesna (13,5 %) Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Figur 7 Antall innvandrere bosatt i Herøy per etter landbakgrunn. I 2013 er innvandrerne i hovedsak fra Europa med 165 innbyggere (77 %). Den nest største innvandrergruppen er fra Afrika 27 innbyggere (13 %). Den tredje gruppen av innvandrere er fra Asia med 21 innbyggere (10 %). 18

19 2,0 % 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % 0 år 5 år 10 år 15 år 20 år 25 år 30 år 35 år 40 år 45 år 50 år 55 år 60 år 65 år 70 år 75 år 80 år 85 år 90 år 95 år 100 år 105 år + Herøy Landet Figur 8 Aldersfordeling av innbyggerne per Gjennomsnittsalderen i Herøy er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Per hadde Herøys befolkning en gjennomsnittsalder på 42,3 år (Opp 0,6 år fra i fjor). Til sammenligning var gjennomsnittsalderen i landet 38,9 år på samme tidspunkt (Opp 0,1 år fra i fjor). Ser vi på aldersfordelingen av innbyggerne i Herøy per , ser vi at Herøy har noe lavere andel av innbygger mellom år enn landsgjennomsnittet, og at vi har en høyere andel av eldre mellom år enn landsgjennomsnittet. Utvikling i antall innbyggere 2559 år (Antall per 1/12009 = 100) 115,0 110,0 105,0 100,0 95, Herøy Landet Figur 9 Utvikling i antall innbyggere år i forhold til året I perioden hadde Herøy en negativ utvikling i antallet innbyggere i den mest yrkesaktive alderen. I 2010 fikk vi et skifte i denne utviklingen, og har per tatt igjen tapet i perioden Fra i 2010 og fram til i dag økte befolkningen mellom år i Herøy med 10 %. 19

20 Den positive endringen kommer i stor grad av at Herøy kommune har tatt konsekvensene av den negative utviklingen som var i kommunen og har siden 2009 drevet en aktiv kampanje for å få flere til å flytte til Herøy. Dette tiltaket har i hovedsak vært rettet både mot arbeidsinnvandring. I tillegg har kommunen de siste årene bosatt flyktninger. Denne utviklingen gir utfordringer for barnehage og skole som må forholde seg til flere språkgrupper og må legge til rette for pedagogisk virksomhet rettet mot barn og unge som ikke kan snakke norsk. Et annet resultat av denne utviklingen er at Herøy har satset på voksenopplæring og lagt til rette for norskopplæring for alle nye innbyggere som trenger dette, ikke bare innbyggere med rett og plikt til dette år år år år Figur 10 Antall innbyggere i Herøy i de yngste aldersgruppene per Antallet innbyggere i kommunen mellom 0 5 år var på sitt laveste i perioden i 2010, med 88 personer. I 2014 var dette økt med 14 innbyggere til totalt 102. Aldersgruppen 6 12 år har vært stabil og økende i Herøy i perioden Aldersgruppen år har vært i kontinuerlig nedgang siden 2009, mens aldersgruppen år har variert fra 90 til 110 personer. Aldersgruppe Herøy 05 år 6,1 % 5,9 % 612 år 6,8 % 7,2 % 1315 år 4,7 % 3,2 % Landet 05 år 7,4 % 7,4 % 612 år 9,1 % 8,4 % 1315 år 4,0 % 3,8 % Figur 11 Andel innbyggere i de yngste aldersgruppene per 1.1. Andelen innbyggere i alderen 05 år har vært stabilt i Herøy i perioden , mens andelen av både aldersgruppen 612 år og 1315 år har vært i nedgang, mens folketallet som helhet har gått opp. Aldersgruppe Herøy 6779 år 11,5 % 13,4 % Over 80 år 6,5 % 5,0 % Landet 6779 år 8,3 % 9,4 % Over 80 år 4,6 % 4,3 % Figur 12 Andel innbyggere i de eldste aldersgruppene per 1/1. Hvis vi derimot ser på de eldste aldersgruppene i kommunen, ser vi at det har vært en økning i befolkningsandelen av aldersgruppen år i perioden , og en nedgang i andelen innbyggere over 80 år. Vi ser også at andelen av eldre innbyggere i Herøy er over landsgjennomsnittet, og at det er aldergruppen 6779 år som stiger. Dette vil på sikt også påvirke aldersgruppen over 80 år. 20

21 Grunnkretser Sandvær Husvær Brasøy Tenna SørHerøy Silvalen NordHerøy Indre Øksningen Ytre Øksningen Seløy Staulen Gåsvær Uoppgitt grunnkrets Sum Figur 13 Befolkningsutvikling i grunnkretsene i Herøy i 3årsintervaller, per 1.1. I perioden har alle kretser, med unntak av Silvalen og NordHerøy, hatt en nedgang i folketallet. Grunnkretsen som har hatt størst befolkningstap fra 2001 og fram til i dag er Brasøy med en nedgang på 50 innbygger. Nedgangen utgjorde 46 % av befolkningen i Husvær og Seløy har også hatt en betydelig befolkningsnedgang med henholdsvis 30 og 33 innbyggere. Dette utgjør en nedgang i folketallet på 38 % i Husvær og 18 % på Seløy. De eneste grunnkretsene som hatt en befolkningsøkning i perioden er Silvalen og SørHerøy, der Silvalen har hatt en oppgang på 47 innbyggere (+10 %), og SørHerøy har hatt en oppgang på 3 innbyggere (som utgjør under 1 % økning). NordHerøy har så vidt hatt en negativ befolkningsutvikling fra 2002 til 2014, med en nedgang på 2 innbyggere. De resterende kretsene har hatt en jevn tilbakegang i løpet av denne perioden. Figur 14 Grunnkretser i Herøy 21

22 Grunnkretsinndelingen i Herøy er en utfordring både administrativt og i forbindelse med statens inntektssystem for kommunene, da inndelingen er svært finmasket og tilrettelagt for et bosettings og kommunikasjonsmønster som ikke lenger er relevant for kommunen. Den minste kretsen i kommunen (Gåsvær) har i dag bare 1 innbygger, og av de 12 grunnkretsene i kommunen er det bare fire som har et innbyggertall på over 100. Hensikten med grunnkretsinndelingen var at kretsene skulle være brukbare enheter for utarbeiding av statistikk for mindre områder enn kommunen. Endringer over tid førte til store revisjoner av kretsinndelingen både i 1960 og Grunnkretsene er i dag en viktig enhet i statens inntektssystem for kommunene knyttet til blant annet kommunikasjon. Befolkningsframskriving Framskrevet endring i aldersgrupper i forhold til folketall i 2014 (2014 = 100) år 615 år 1666 år 6779 år 80 år og eldre Figur 15 Figuren viser den forventede utviklingen av alderssammensetningen i befolkningen i Herøy i perioden basert på SSB sine prognoser. Prognosene til SSB viser at Herøy kommune står overfor utfordringer når det gjelder helseog omsorgsoppgaver rettet mot eldre. Allerede i løpet av perioden vil disse utfordringene bli merkbare. Fra 2020 og utover vil sannsynligvis antallet innbyggere over 80 år dobles i forhold 2014nivå. Det vil derfor være behov for planlegging og tilrettelegging for dette i perioden fram mot På nasjonalt nivå er begrepet eldrebølgen innført om perioden fra 2010 og fram til I denne perioden vil antall innbyggere over 67 år fordoble seg fra rundt til 1,2 millioner. I samme periode vil antall eldre over 80 år øke fra rundt til drøyt

23 personer. Eldrebølgen er den direkte årsaken til innføringen av store reformer som pensjonsreformen og samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen vil påføre kommunen en rekke nye oppgaver og pålegge kommunen å levere en større andel av helsetjenestene enn i dag. Kommunen vil få en plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og gjøre noe med dem. Folkehelse Nasjonalt folkehelseinstitutt utarbeider årlig en folkehelseprofil for kommunene. Denne er med på å gi en oversikt over helsetilstanden i kommunen og faktorer som påvirker denne. Statistikken er per oktober For Herøy kommune er det seks faktorer som utpeker seg i negativ retning Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet Andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsnivået Frafallet i videregående skoler er høyere enn i landet som helhet Andelen gravide kvinner som røyker er høyere enn for landet for øvrig Andelen innbyggere med hjerte og karsykdommer er høyere enn landsgjennomsnittet Andelen innbyggere med kreftdiagnose er høyere enn landsgjennomsnittet Temaområdene i Folkehelsebarometeret er valgt ut med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders og kjønnssammensetning. Likevel må all statistikk tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Studier viser at levevaner ofte følger utdannings og inntektsnivå. Det betyr at grupper med lengre utdanning og høyere inntekt i gjennomsnitt har gunstigere levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt. Et viktig mål for Herøy kommune i folkehelsesammenheng bør da være å redusere sosiale helseforskjeller og forebygge frafall i videregående skole. Dette vil fremme helse gjennom at det gir større muligheter for jobb og aktiv deltakelse i samfunnet. Mestring og trivsel i grunnskolen legger et godt grunnlag for gjennomføringen av videregående skole. 23

24 24

25 Folkehelseprofilen for Herøy kommune for 2014 viser at kommunen har utfordringer på følgende områder: Andelen barn som vokser opp i hjem med lavt inntektsnivå er høy. Andelen uføretrygdedee i alderen mellom 18 og 44 år. Frafall i videregående skole Kvinner og røyking Hjerte og karsykdommer Kreft Figur 16 Andelen husholdningerr med lav inntekt for alle innbyggere, og o for innbyggere 017 år. Figuren over viser andelen av kommunens befolkning som lever i en husholdning med inntekt som er under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EUskala. EUskalaen err en ekvivalensskala som benyttes for å kunnee sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Skalaen er bygget opp slik at en husholdning på to voksne må ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for f å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 per barn. Figuren er laget slik at verdien 100 representerer landsgjennomsnittet. Vi ser da at andelen av befolkningen som bor i en husholdning med lav inntekt har vært over landsgjennomsnittet over tid i Herøy. Dette har fram til 2010 hatt sammenheng medd at kommunen har en større s andel eldre enn landsgjennomsnittet. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt i har vært lavt, men fra 2011 så øker dette raskt. Denne endringen faller sammen med oppstart av prosjekt «Økt bosetting» og bosetting av flykninger, og det er e rimelig å anta at dettee har sammenheng med disse endringene. 25

26 Figur 17 Median inntekt for HALDregionen sett opp mot landsgjennomsnittet (Landet = 100). Vi kan se noe av den samme samfunnsutvs viklingen gjennom å see på nivået for median inntekt i i Herøy sammenlignet med resten av HALDregionen, og med landsgjennomsnittet. Herøy kommune har over tid hatt en lavere median inntekt enn landet for f øvrig. Fra 2009 til 2011 har Herøy som eneste kommune i HALDregionen hatt en negativ utviklingg av medianinntekt i forhold til landsgjennomsnittet. I 2011 var median inntekt i Norge på , i Alstahaug , 0 Leirfjord og Dønna Til sammenligning var median inntekt i Herøyy kommune i Figur 18 Andelen unge sosialhjelpsmottakeree (18 24 år), sett opp mot landsgjennomsnittet (Landet = 100). 26

27 Herøy kommune har siden 2005 hatt en negativ utvikling i andelen av unge sosialhjelpsmottakere (18 24 år). I treårsperioden lå andelen i Herøy under landsgjennomsnittet med 25 %. I treårsperioden ligger Herøy kommune 75 % over landsgjennomsnittet. Bolig Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Totalt Figur 19 Boliger etter bygningstype (Tall fra SSB bygd på matrikkelen) Det har de siste årene vært gjennomført et oppryddingsarbeid i Matrikkelen. Dette, sammen med økt boligbygging, har ført til at det totale antallet boliger i kommunen har økt de siste årene Antall fritidsboliger Figur 20 Utviklingen av antall fritidsbygninger i Herøy i perioden , hentet fra SSB (Tall bygd på matrikkelen) Den voldsomme økningen i fritidsboliger fra 2010 til 2011 skyldes i stor grad rydding i matrikkelen. 27

28 Boligomsetning og pris Boligomsetningen i Herøy har vært relativt stabilt fra 2008 og fram til i dag med et gjennomsnitt på 19 boliger i året. Det har likevel vært en relativt stor forskjell de to siste årene, der omsetningen falt med 40 % fra 2012 til I HALDsammenheng har det vært en merkbar økning i boligomsetning fra 2010 til 2011 på 10 %. Dette omsetningsnivået har holdt videre i perioden Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna HALD Figur 21 Omsetning av boligeiendommer i HALDregionen Det er en nær sammenheng mellom prisutviklingen i Alstahaug og den gjennomsnittlige prisutviklingen i HALDregionen. Årsaken til dette er selvfølgelig at størstedelen av boligomsetninger skjer i denne kommunen (65 % i 2013). Den gjennomsnittlige kjøpesummen for boligeiendommer i HALD har hatt en bra stigning i perioden 2008 og fram til i dag, men har flatet ut og gått svakt ned i I denne perioden økte gjennomsnittlig kjøpesum fra 1,1 mill i 2008 til et gjennomsnitt på 1,7 mill i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig prisstigning på ca. 40 % i denne femårsperioden Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna HALD Figur 22 Prisutvikling ved salg av boligeiendommer i HALD. 28

29 Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna HALD Figur 23 Omsetning av fritidseiendommer i HALDregionen Omsetningen av fritidseiendommer var relativt stabil i HALDregionen i perioden , men har vist en økning fra 2010 til 2013 på ca. 30 %. Det er en markert forskjell i omsetning av fritidsboliger i Alstahaug og de omliggende kommunene Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna HALD Figur 24 Prisutvikling ved salg av fritidseiendommer i HALDregionen i perioden Prisnivået på fritidsboliger har samlet sett vært jevnt stigende i HALDregionen i perioden fra 2008 (snittpris på ) til 2013 (snittpris på rundt ). Det var en formidabel økning i den gjennomsnittlige omsetningsprisen for fritidseiendommer i Herøy i perioden Dette normaliserte seg igjen i 2011 og 2012, og økte videre i 2013, og ligger da på ca

30 Arbeids og næringsliv Figur 25 Antall sysselsatte med bosted i Herøy per 4. kvartal fordelt på næringstyper: Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Sum regionen I perioden fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2010 stabiliserte antall sysselsatte i Herøy kommune seg på rundt 800 personer. I løpet av 2011 økte antall sysselsatte i Herøy med 47 personer, som tilsvarer en økning på 6 %. Dette nivået ble videreført i De største sektorene i Herøy er offentlig sektor med 256 personer, deretter kommer industri med 154 personer og på tredje plass primærnæringer med 128 personer Sektorene som har vært mest i endring i femårsperioden fra er forretningsmessig tjenesteyting som har økt med 36 personer (økning på 327 %), og bygge og anleggsvirksomhet som har økt med 12 personer (økning på 27 %). I HALDregionen har sysselsettingen samlet sett vært stabil i perioden med en oppgang på 42 personer fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2012 (en økning på 0,7 %). Hvis vi ser på den enkelte kommune hadde Alstahaug en nedgang i sysselsettingen på 4 personer (en nedgang på 0,1 %), Leirfjord hadde en økning på 23 personer (en økning på 2,3 %) og en nedgang i sysselsettingen i Dønna med 35 personer (som tilsvarer en nedgang på 5,0 % i perioden ). 30

31 Figur 26 Sysselsetting og pendling i Herøy kommune per 4. kvartal Sysselsatte personer bosatt i kommunen pendler inn i kommunen pendler ut av kommunen arbeider i kommunen Andelen av personer som arbeider i Herøy og pendler inn har vært stabil i hele perioden , og har ligget på rundt 16 %. Andelen av sysselsatte personer bosatt i Herøy som pendler ut har gått svakt ned i den samme perioden, fra 19 % i 2009 til 16 % i ,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10, Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Figur 27 Andel av sysselsatte som er bosatt i kommunen og som pendler ut per 4. kvartal. Andelen av innbyggere i Herøy som pendler ut av kommunen har vært svakt nedadgående i perioden , men ser nå ut til å ha stabilisert seg på rundt 16 %. Kommunikasjonsmønster og muligheter er viktige for å knytte HALDregionen til ett felles bolig og arbeidsmarked. Statistikken viser at andelen pendlere i Herøy er lavt (16 %), og er på samme nivå som Alstahaug kommune. I Dønna kommune er andelen pendlere dobbelt så stor som i Herøy (32 %), og i Leirfjord er andelen pendlere på hele 45 %. Andelen pendlere i Herøy er også lav i Helgelandsmålstokk. De eneste kommunene med lavere utpendling enn Herøy på Helgeland, er Alstahaug (15 %), Vefsn (10 %), Træna (10 %) og Rana (7 %). Dette gir et tydelig signal om at kommunikasjonsmulighetene i denne perioden har vært svakere for Herøy enn resten av HALDregionen. 31

32 23,0 21,0 19,0 17,0 15,0 13,0 11,0 9, Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Figur 28 Andel av sysselsatte som har arbeid i kommunen og som pendler inn i kommunen. I figur 28 ser vi på andelen av arbeidstakere som arbeider i kommunen og som pendler inn. For Herøy sin del har andelen av arbeidstakere som jobber i Herøy hatt en svak økning i midten av perioden , men er i 2011 nede på samme nivå som i I 2012 har det vært en svak økning igjen. I HALDregionen er det Leirfjord, sammen med Alstahaug som har den største andelen av innpendling. Her ligger andelen på rundt 20 % for begge kommuner. Den største økningen i perioden har likevel Dønna kommune, der andelen av arbeidstakerne i kommunen som pendler inn økte fra 8 til 14 % i perioden 2008 til I 2012 gikk andelen innpendling nedover igjen, og ligger nå på 12 %. 32

33 Utdanning Norge 72 Nordland 66 Dønna 60 Leirfjord 60 Alstahaug 67 Herøy Figur 29 Andelen av befolkningen 16 år og oppover som har utdanning på videregående nivå eller høyere i Herøy kommune har et lavere utdanningsnivå blant kommunens innbyggere som er 16 år eller eldre enn regionen og landet for øvrig. I 4. kvartal 2012 var det rundt 56 % av kommunens innbyggere som hadde utdanning på videregående nivå eller høyere. Til sammenligning har 67 % av innbyggerne i aldersgruppen fra 16 år og oppover, videregående utdanning eller høyere i Alstahaug kommune. For Norge som helhet er det 72 % av befolkningen fra 16 år og oppover som har utdanning på videregående nivå eller høyere. Norge 30 Nordland 23 Dønna 17 Leirfjord 19 Alstahaug 25 Herøy Figur 30 Andelen av befolkningen 16 år og oppover som har utdanning på høgskole eller universitetsnivå i

34 Andelen av befolkningen i Herøy som har høgskole eller universitetsutdanning har over tid vært lavt i Herøy. Dette har sammenheng med behovene til næringslivet i kommunen, og påvirkes også i noen grad av at det er en stor andel eldre i kommunen. Andelen av Herøy befolkning med høgskole eller universitetsutdanning ligger på 15 %, landsgjennomsnittet er 30 %. Norge 83 Nordland 78 Dønna 70 Leirfjord 76 Alstahaug 78 Herøy Figur 29 Andelen av befolkningen 3039 år og oppover som har utdanning på videregående nivå eller høyere i Ser vi derimot på utdanningsnivået til aldersgruppen år, så kommer det fram et noe annet bilde. I denne gruppen har 81 % av befolkningen i Herøy utdanning på videregående nivå eller høyere. Dette er høyest i HALDregionen. Årsaken til dette er at det er en svært liten andel av denne aldersgruppen i Herøy som bare har grunnskoleutdanning. Andelen av aldersgruppen 3039 år som bare har utdanning på grunnskolenivå har blitt halvert i Herøy på 10 år. (I 2001 hadde 37 % av denne aldergruppen grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. I 2012 var dette redusert til 20 %). I regionen er det Alstahaug som har størst andel av sysselsatte innbyggere med høyere utdanning med 27,9 %. 34

35 Norge 46 Nordland 37 Dønna 24 Leirfjord 39 Alstahaug 38 Herøy Figur 29 Andelen av befolkningen 3039 år og oppover som har utdanning på høgskole eller universitetsnivå i Dønna kommune har som den eneste i HALDregionen, hatt et synkende utdanningsnivå de senere årene, og har nå den laveste andelen av befolkningen mellom år med universitets eller høgskoleutdanning i regionen. For Herøy kommune sitt vedkommende har det vært en positiv utvikling i perioden fra 2008 til I 2008 var det 21 % av befolkningen mellom år som hadde høgskole eller universitetsutdanning. I 2012 er andelen økt til 31 %. Den kommunen i HALDregionen som har hatt den sterkeste utviklingen på dette området, er Leirfjord kommune, der andelen av befolkningen mellom år med høgskole eller universitetsutdanning økte fra 24 % i 2008 til 39 % i 2012, og har passert Alstahaug kommune, der andelen av befolkningen i alderen år med høgskole eller universitetsutdanning ligger på 38 %. 35

36 Arbeidsledighet 7,5 6,5 5,5 4,5 3,5 2,5 1, Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Nordland Norge Figur 31 Gjennomsnittlig arbeidsløshet over året i prosent i perioden Herøy kommune har over tid hatt et høyere nivå på arbeidsledigheten enn regionen for øvrig, og de siste årene har den vært noe stigende og gått opp fra 2,9 % i 2008 til 4,1 % i I 2012 flatet arbeidsledigheten ut på 4,0 %, dette til tross for optimisme og stigende befolkningstall i samme periode. I 2013 stiger den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i Herøy til 6,5 %, som er det høyeste som har vært målt i perioden I landssammenheng lå Herøy på 5. plass i forhold verste arbeidsløshet i 2013, kun slått av Båtsfjord (7,9 %), Gamvik (7,3%), Vardø (7,1 %) og Værøy (6,9 %) Til sammenligning lå Alstahaug på 99. plass (2,9 %), Dønna på 234. plass (2,2 %) og Leirfjord 36. plass (3,7 %). 36

37 Utvikling av nøkkeltall for Herøy kommune resultatgrad Herøy kommune hadde en negativ resultatgrad i 2007 og Etter en omfattende snuoperasjon ble denne trenden snudd, og i 2011 hadde kommunen det beste resultatet i perioden. Hovedårsaken til det positive resultatet var at amortiseringsutgiftene i forhold til pensjon fra KLP ikke ble fullt ut regnskapsført, og at kommunen fikk et ekstraordinært utbytte av Helgelandskraft. I 2012 lå også Herøy kommune over statens anbefalte resultatgrad på 4 %. I 2013 hadde kommunen en netto resultatgrad på 3,3 %. Dette er første gang vi er under 4 %grensen siden lånegjeld per innbygger 37

38 I 2012 lå Herøy kommune på 8. plass over kommuner med høyest lånegjeld per innbygger på landsbasis, og på 2. plass i Nordland, kun slått av Vega. I 2013 har dette bedret seg noe, og Herøy ligger på 6. plass i Nordland og 37. plass nasjonalt. Økonomiske ressurser Konsekvensjustert budsjett (Alle tall er i hele 1000) Beskrivelse R 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B2017 B2018 Herøy kommune i Nordland Kommunestyrets vedtatte driftsrammer (Alle tall er i hele 1000) Beskrivelse B 2015 B 2016 B2017 B2018 Herøy kommune i Nordland Kommunestyrets vedtatte investeringsrammer (Alle tall er i hele 1000) Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler Sum lån Sum tilskudd Sum annet finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser driftskonsekvenser

39 RAPPORTERING I FORHOLD TIL KOMMUNEPLANEN Kommunestyret vedtok den 18. mars 2014 kommuneplanen for kommunestyreperioden I dette kapittelet vil vi bare kommentere og rapportere på vedtatte tiltak med økonomiske konsekvenser. Tiltak i kommunedelplanene som enten ikke har økonomiske konsekvenser, eller som ikke har fått utredet økonomiske konsekvenser, vil bli rapportert på i tertialrapportene og kommunens årsmelding. Tiltak som er innarbeidet i økonomiplan Kommunedelplan for økt bosetting Tiltak 1.1 Omdømmebygging(1) Tiltaket har vært en sentral del av prosjektet «Økt bosetting». Arbeidet med omdømmebygging er videreført gjennom administrasjonens profileringsarbeid gjennom media. Tiltak 1.7 Markedsføring(2) Herøy kommune vil arbeide målrettet med å markedsføre kommunen som tilrettelegger for næringslivet. Tiltak 3.2 Utarbeidelse av områdeplan(3) Herøy kommune er inne i en prosess der vi har en omfattende revisjon av arealplanen. Det er igangsatt arbeid med fire forskjellige kommunedelplaner. Tiltak 3.3 Utarbeidelse av prospekter(4), Tiltak 3.4 Attraktiv markedsføring av tomter(5) Tiltak 3.6 Oppkjøp og klargjøring av tomter(8) Herøy kommune har i løpet av 2013 og 2014 kjøpt opp og opparbeidet tomter for salg i Åsen. I tillegg er kommunen med på å legge til rette for flere private satsinger på tomteutvikling. Prospektet er også markedsført gjennom media og på stand på Herøydagan. Tiltak 4.1 Kontor økt bosetting og inkludering(6) Tiltak 4.2 Velkomstpakke Herøy kommune har gjennom prosjekt økt bosetting og frivilligsentralen «Møtestedet» etablert et apparat for å bistå innflyttere fra andre land i forhold til bosetting. Prosjektet er ferdig fra og med 1. januar 2015, og oppgavene som er gjennomført gjennom prosjektet vil bli vurdert og overført fra prosjektorganisasjonen til ordinær virksomhet. Tiltak 4.3 Norskkurs for arbeidsinnvandrere(7) Herøy kommune har i gjennom prosjektperioden for «Økt bosetting» prøvd ut ulike organiseringer av et opplegg for norskopplæringen for arbeidsinnvandrere uten rett og plikt til slik opplæring. I forbindelse med avviklingen av prosjektet vil det bli gjennomført en evaluering og vurdering av om, og hvordan, dette tilbudet vil bli gitt i økonomiplanperioden. Tiltak 3.7 Boligbyggerskolen og boligbyggerdag(9) Tiltaket er gjennomført som en del av prosjekt økt bosetting. Ved behov vil det bli vurdert å gjenta tiltaket i økonomiplanperioden. 39