HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKSLISTE TRANSPORTTJENESTEN (TT-ORDNINGEN) UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE

Transkript

1 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/15 15/993 SAKSLISTE TRANSPORTTJENESTEN (TT-ORDNINGEN) UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE 12/15 15/990 BUDSJETT ØKONOMIPLAN UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE 13/15 15/991 NYBYGG HELSEHUSET UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE 14/15 15/915 DØRÅPNEREN FYLKES TILGJENGELIGHETSPRIS Herøy,

2 Sak 11/15 TRANSPORTTJENESTEN (TT-ORDNINGEN) UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F11 Arkivsaksnr.: 15/993 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/15 Råd for eldre og funksjonshemmede Rådets uttalelse: Saksutredning: I rådets møte ble det anmodet om at denne saken ble tatt opp og at det var ønskelig med en orientering.

3 Sak 12/15 BUDSJETT ØKONOMIPLAN UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 15/990 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/15 Råd for eldre og funksjonshemmede Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbeh. Rådmann Morten Sandbakken (arkivsak 15/866). Saken var oppe til behandling i formannskapet og innstillingen er; 1. Inntektsskatten skrives ut etter de maksimalsatser som Stortinget måtte bestemme. 2. Hjemmel for utskriving av eiendomsskatt er lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 (eiendomsskatteloven) 2 og 3. I medhold av eiendomsskatteloven 3 videreføres i 2016 utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. I medhold av eiendomsskatteloven av 6. juni omfatter eiendomsskatten hele kommunen. I henhold til eiendomsskatteloven 13 utlignes eiendomsskatten for 2016 med kr. 7 pr. kr i takstverdi. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. 3. Priser for kommunale tjenester for 2016 vedtas økt i henhold til vedlagte dokument. Herøy kommunes budsjett for 2016 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Beskrivelse Budsjett 2016 Herøy kommune i Nordland Utgifter Inntekter Netto 0 Folkevalgte styringsorganer Utgifter Inntekter 0 Netto Administrasjonsenheten Utgifter Inntekter

4 Sak 12/15 Beskrivelse Budsjett 2016 Netto Drift og anlegg Utgifter Inntekter Netto Brannvesen Utgifter Inntekter Netto Interkommunale tjenester Utgifter Inntekter 0 Netto Kultur Utgifter Inntekter Netto Herøy barnehage Utgifter Inntekter Netto Flyktning og integreringstjenesten Utgifter Inntekter Netto 0 Herøy skole Utgifter Inntekter Netto Herøy helsesenter Utgifter Inntekter Netto Hjemmetjenesten i Herøy Utgifter Inntekter Side 4 av 18

5 Sak 12/15 Beskrivelse Budsjett 2016 Netto NAV Herøy Utgifter Inntekter Netto Herøy sykehjem Utgifter Inntekter Netto Finansforvaltning Utgifter Inntekter Netto Herøy kommunes budsjett for 2016 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: 2016 Netto investering i konsekvensjustert budsjett 0 Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler 0 Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag 0 Sum andre driftskonsekvenser 0 Netto driftskonsekvenser 0 Side 5 av 18

6 Sak 12/15 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån, kr , som fordeler seg slik: Nr. Tittel Beløp 651 Herøy vannverk 10. byggetrinn Nytt helsehus Herøyhallen inngangsparti/lager Utbygging av omsorgsboliger SUM Avdrag fra lån til Helgeland Kraft med kroner avsettes til ubundet investeringsfond. Investeringsfondet brukes til å finansiere følgende investeringsprosjekter: Nr. Tittel Beløp 123 IKT-investeringer Egenkapitaltilskudd KLP SUM Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Beskrivelse Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Herøy kommune i Nordland Utgifter Inntekter Netto Folkevalgte styringsorganer Utgifter Inntekter Netto Administrasjonsenheten Utgifter Inntekter Netto Drift og anlegg Utgifter Inntekter Netto Brannvesen Utgifter Inntekter Netto Interkommunale tjenester Utgifter Inntekter Side 6 av 18

7 Sak 12/15 Beskrivelse Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Netto Kultur Utgifter Inntekter Netto Herøy barnehage Utgifter Inntekter Netto Flyktning og integreringstjenesten Utgifter Inntekter Netto Herøy skole Utgifter Inntekter Netto Herøy helsesenter Utgifter Inntekter Netto Hjemmetjenesten i Herøy Utgifter Inntekter Netto NAV Herøy Utgifter Inntekter Netto Herøy sykehjem Utgifter Inntekter Netto Finansforvaltning Utgifter Inntekter Side 7 av 18

8 2016 Sak 12/15 Beskrivelse Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Netto Ansvar tatt ut av bruk Utgifter Inntekter Netto Herøy kommunes økonomiplan for vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: Netto investering i konsekvensjustert budsjett Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser Eksisterende kassakredittlån på 5 mill. kr. forlenges for budsjetterminen Foreslåtte bemanningsreduksjoner gjennomføres i henhold til Retningslinjer for nedbemanning vedtatt i kommunestyret Begrenset ansettelsesstopp opprettholdes. Dette innebærer at det alltid før ansettelse skal vurderes overflytting av ansatte for å unngå oppsigelse som følge av økonomiplan for Det tas opp lån fra Husbanken på 2 mill kr. for videre utlån/startlån. Side 8 av 18

9 Sak 12/15 Bakgrunn: Kommunelovens 44 pålegger kommunen å utarbeide en økonomiplan som skal rulleres en gang i året. Økonomiplanen er det overordnede plandokumentet i kommunen. Formålet med planen er at man med utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon, og med realistiske anslag på fremtidige inntekter og utgifter, skal få oversikt over kommunens økonomiske handlefrihet. Ut i fra dette foretar man prioriteringer av ressursbruken på ulike formål innenfor kommunelovens krav om en økonomiplan i balanse. Saksutredning: Arbeidet med budsjettet for 2016 og økonomiplan er gjort med basis i siste revisjon av budsjett 2015 og økonomiplan , samt justering i henhold til kjente endringer til konsekvensjustert budsjett. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 med beregninger for Herøy er lagt inn i konsekvensjustert budsjett. Det er innarbeidet nødvendige tiltak for å få budsjettet og økonomiplanen i balanse. I 2014 har befolkningstallet for kommunen stabilisert seg. Per 1. januar 2015 var det innbyggere i kommunen. Dette er en økning på fire innbyggere i løpet av dette året. Herøy kommune har så langt klart å opprettholde folketallet etter den sterke økningen i befolkningstallet i perioden 2011 til Dette gjør at kommunen fremdeles har 7,4 % flere innbyggere i 2014 enn i Hovedårsaken til dette er stor arbeidsinnvandring. Andelen av befolkningen i Herøy med innvandrerbakgrunn er nær fire ganger større i 2014 enn den var i 2010, og har økt fra 3,1 % til 11,9 % i denne perioden. Fødselstallene er lave. I perioden var fødselsunderskuddet på 41 personer. Samlet sett har de yngste aldersgruppene (opp til 19 år) gått ned med ca 30% i løpet av de siste årene. Gjennomsnittsalderen i Herøy er høy; 42,6 år mot landsgjennomsnitt på 39,1 år. Derimot er utviklingen i folketallet i yrkesaktiv alder positiv. Fra 2020 og utover vil sannsynligvis antallet innbyggere over 80 år dobles i forhold 2014-nivå. Det vil derfor være behov for planlegging og tilrettelegging for dette i perioden fram mot Herøy har noen folkehelseutfordringer som det er viktig å være klar over. Vi ligger dårligere an enn landet som helhet hva angår arbeidsledighet år, uføretrygdede år, forventet levealder menn, hjerte- og karsykdommer og tykk- og endetarmskreft. Særlig har arbeidsledigheten blant unge økt betydelig. Andelen unge sosialhjelpsmottakere er også stigende. Av positive utviklingstrekk må nevnes at frafallet i videregående skole har falt betydelig og ligger nå på gjennomsnittet for Nordland fylke. Den psykiske helsen til befolkningen i Herøy er også god. Antall sysselsatte har gått litt ned. Pendling ut og inn av kommunen holder seg stabilt. Nivåene er relativt lave, noe som nok henger sammen med kommunikasjonsforholdene. Arbeidsledigheten var høy (6,5 %) i 2013, men er nå nede på ca 4 % igjen. Herøy har over tid ligget lavt hva angår utdanning på videregående nivå og høyere. Det positive er at utdanningsnivået i aldersgruppen år er høyest i HALD-regionen. Herøy kommune har de senere år hatt et netto driftsresultat godt over kommunaldepartementets anbefaling på 3 %. I 2014 ble resultatet 2,6 %, det er likevel bedre enn både gjennomsnittet for HALD, fylket og landet. Mer bekymringsfullt er den høye lånegjelda. Netto lånegjeld pr innbygger var i 2014 på kr pr innbygger. Det gir Herøy en 22. plass nasjonalt og en 4. plass i Nordland hva angår kommuner med høy lånegjeld. Side 9 av 18

10 Sak 12/15 Rådmannens utgangspunkt for økonomiplanen og budsjettet for 2016 er en videreføring av dagens drift. Justert for lønnsutvikling, endringer i beregnet skatteinntekter, rammetilskudd m.m. viser konsekvensjustert budsjett av kommunen mangler 2,9 mill kroner for å opprettholde dagens drift. Det utgjør 1,7 % av driftsrammen. For økonomiplanperioden utgjør avviket mellom utgifter og inntekter 16,2 mill kroner. Det utgjør 2,3 %. Rådmannen vil peke på tre forhold som i vesentlig grad bidrar til denne situasjonen: 1. Dagens driftsnivå er for høyt. Vi bruker av oppsparte midler for å opprettholde drifta. 2. Vi skal integrere flyktninger. Det er opprettet en egen flyktninge- og integreringstjeneste. Virksomheten finansieres med statlige tilskudd. Vi må være oppmerksomme på at inntektene og utgiftene ikke kommer samme år. Det er derfor nødvendig i perioden å sette av ubrukte midler til flyktningefond, som kan disponeres de årene en trenger mer midler enn det som kommunen får i inntekter. 3. Det legges opp til et ambisiøst investeringsprogram hvor særlig nytt helsehus og utbygging av omsorgsboliger er store og tunge prosjekter. Rådmannen vil også peke på at det er betydelig usikkerhet knyttet til kommunens framtidige rammebetingelser. Innbyggerne i Herøy kommune sa klart nei til kommunesammenslåing denne høsten. Det samme gjorde innbyggerne i Dønna og Leirfjord. Kommunereformprosjektet i HALD er derfor parkert. Hva Regjerningen og senere Stortinget gjør med denne saken er uforutsigbart. Den andre usikkerhetsfaktoren er det framtidige inntektssystemet for kommunene. Regjeringen skal legge fram sitt forslag i år i form av en proposisjon. Med disse betydelige usikkerhetsmomentene som bakteppe finner rådmannen det mest fornuftig å forsøke å opprettholde dagens driftsnivå i Rådmannen ønsker å bruke 2016 til å gjøre analyser og sammenligninger for å avdekke mulige forbedringspotensial og «beste praksis» innenfor tjenesteområdene. Det er overveiende sannsynlig at Herøy kommune i løpet av noen ganske få år vil måtte foreta omfattende endringer i sin virksomhet. Også i dette budsjettdokumentet er det innarbeidet en oversikt over status for tiltakene i kommuneplanen. I tilknytning til hver enhet er det redegjort for tiltak fra kommuneplanen med økonomisk konsekvens. Rådmannen påla de fleste enheter å utrede sparetiltak tilsvarende 1 % av egen driftsramme. Disse tiltakene er tatt inn i dokumentet. Andre tiltak som enhetene har ønsket å fremme er også tatt inn. Gebyrer og priser på kommunale tjenester er generelt regulert med 2,7 %. Satsene innen planog bygningsloven er økt med 10 %. Rådmannen vil utarbeide nytt regulativ. Det er ellers foretatt noen forenklinger og tilpasninger. Under folkevalgte styringsorganer legges det inn avvikling av bygdebilen i Sør-øyene fra april Ordningen med pendlertilskudd avvikles. Under administrasjonsenheten foreslår rådmannen å fjerne papirutgaven av Herøyfjerdingen (fire sider i Helgelendingen seks ganger pr år). Sommerarbeid for ungdom reduseres og midlene øremerkes arbeidstiltak for ungdom knyttet til vedlikehold av uteanlegg. Fra 2018 reduseres bemanningen på servicekontoret med en 70 % stilling. Under interkommunale tjenester er det foreslått å endre revisjonsordning fra Side 10 av 18

11 Sak 12/15 Innen kulturområdet er det foreslått å fjerne kommunal støtte til Herøykalenderen og kutt i støtten til trossamfunn. Herøy barnehage kutter i klesgodtgjørelse, konsulenttjenester og telefonutgifter. Under Herøy skole kuttes en 30 % lærerstilling fra høsten I tillegg reduseres det noe i boksamlinger, reiseutgifter og ekstrahjelp. For Herøy helsesenter reduseres medisinsk forbruksmateriell. For NAV Herøy reduseres økonomisk sosialhjelp noe. Så foreslår rådmannen et nytt tiltak i form av et prosjekt for å imøtekomme kravet om aktivitetskrav for stønad til livsopphold som regjeringen skal iverksette fra For å balansere økonomiplanen brukes de disposisjonsfond vi har. I tillegg settes det ikke av til inndekning av premieavvik i økonomiplanperioden. Nytt av året er en vurdering av likviditet og arbeidskapital. Her fremkommer bl.a. at et stort premieavvik går ut over kommunens likviditet på sikt. Det legges opp til noen store investeringsprosjekter i perioden: Nytt helsehus påbegynnes i 2016 og fullføres i Rådmannen innstiller på å bygge nytt helsehus framfor rehabilitering av nåværende. Nye omsorgsboliger påbegynnes i 2016 og sluttføres i Det kan være betydelige beløp å spare på at helsehus og omsorgsboliger bygges samtidig. To utbygginger i Herøy vannverk; magasin på Langåsen og ny forsyningsledning til Hestøya. Dette er selvkostprosjektet. Sluttføring av inngangsparti og lager til Herøyhallen. Vedlegg: Budsjettdokument Side 11 av 18

12 Sak 13/15 NYBYGG HELSEHUSET UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/991 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/15 Råd for eldre og funksjonshemmede Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbeh. Rådmann Morten Sandbakken (arkivsak 15/9539. Saken var oppe til behandling i formannskapet og innstillingen er; 1. Det bygges nytt helsehus i samsvar med vedlagte skisseprosjekt. 2. Kostnadsrammen for prosjektet er 30 millioner eks.mva 3. Rådmann gis fullmakt til å engasjere arkitekt og konsulent(er) for å utarbeide tilbudsgrunnlag og innhente tilbud, samt å engasjere byggeledelse. 4. Herøy kommune tar opp et lån på inntil kr 30 millioner til finansiering av prosjektet i perioden Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkårene innenfor nevnte låneramme. 6. Tilbudene legges frem for formannskapet for antagelse av leverandør. 7. Formannskapet får fullmakt til å godkjenne endelig kostnadsramme 8. Som byggekomite for bygging av legesenteret og omsorgsdelen velges arbeidsgruppen. Utredning: Bakgrunn: Saken har sitt utgangspunkt i Arbeidstilsynets pålegg fra oktober 2013 vedrørende krav om utbedring av garderobe, toalettforhold, utforming og innredning av arbeidsplasser i eksisterende helsehus. Det ble først administrativt vedtatt å gjøre mindre tilpasninger i dagens bygg for å lukke avvikene. Det viste seg å bli en dårlig løsning på grunn av at bygget har mange flere utfordringer. Ansatte klager over dårlig inneklima og oppvarming på bygget. Bygget har for få kontorer og det er dårlige romløsninger. Det mangler også akuttmottak. I sektorplanen for helse og omsorg, som er vedtatt av kommunestyret 18. mars 2014, er følgende tiltak innarbeidet i økonomiplanen. Tiltak Utrede og bygg funksjonelt helsesenter. Helsesentret har behov for nye lokaler og det har vært arbeidet med å finne en god løsning for utvidelse av arealene uten at det er kommet frem noen god løsning. Legekontoret er nedslitt og umoderne og er lite funksjonelt og har for lite kontorplasser. Helsesentret er i dag lokalisert i nær tilknytning til omsorgssentret og som omsorgsetaten synes er nødvendig og svært positivt for tjenesten. Kommunestyresak 36/14 - Økonomiplan og budsjett 2015.

13 Sak 13/15 Det er vedtatt at det skal igangsettes et forprosjekt for omsorgsboliger og helsehus Dette tiltaket innebærer at det settes i gang et forprosjekt for å utrede fremtidig løsning for utvidelse av omsorgsboliger og en ny løsning for helsehuset. Tiltaket har en ramme på 1.0 million. Det er også satt av kr til ombygging av helsehuset, for å utbedre Arbeidstilsynets pålegg. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede helsehuset og behovet for fremtidige omsorgsboliger. Denne gruppen består av: Steinar Furu Leder av arbeidsgruppen Roy Nilssen Kommunalleder teknisk Siv Nilsen Kommunalleder I Wenche Jørgensen Enhetsleder sykehjem og hjemmetjenesten Gunn Dahl enhetsleder hjemmetjenesten Geir Wold Representant for rådet for eldre og funksjonshemmede I tillegg har følgende ansatte fra helsehuset vært involvert i arbeid med helsehuset: Kommuneoverlege Inge Skauen Helsesøster Edith R. Hansen Verneombud Ola Loe Helsesekretær Mari-Ann Vang Kommunelege 2 Audun Dyrhaug Hov I forbindelse med Arbeidstilsynets tilsyn fikk kommunen flere pålegg som må utbedres for at avvikene kan lukkes. Garderober og toaletter må bygges om slik at de er handikapptilpasset. Utforming og innredning av arbeidsplasser må bedres. Legekontoret er nedslitt og har for få kontorplasser i tillegg har det dårlig funksjonalitet. Det mangler blant annet akuttmottak, handikap toalett og ekstra kontor. Ansatte klager over dårlig inneklima. Det er problemer med ventilasjonen. Det er også problemer med oppvarmingen. Bygget har gamle varmeovner som fungerer dårlig, og det klages over dårlige lysforhold. Kommunen engasjerte arkitekt (Cleve Broch AS- Arkitektur og design) og byggeteknisk bistand (Atax AS) for å se på mulighetene for å renovere eksiterende helsehus og få plass til alle kontorer/rom som det er behov for. Deres mandat er: 1. Lage budsjett og løsning for kun å imøtekomme arbeidstilsynets krav. 2. Lage et skisseprosjekt som tilfredsstiller arbeidstilsynets krav og krav fra de ansatte(romløsning). 3. Kostnadsoverslag for nytt helsehus Det er avholdt flere møter mellom arbeidsgruppen, konsulenter og brukere av helsehuset. Brukerne har kommet med ønsker og forslag til løsning som har vært viktige for dem i tillegg til arbeidstilsynets krav. Tannlegetjenesten leier kontorer i eksisterende bygg, og arbeidsgruppen har vært i kontakt med fylkestannlegen om arealbehov og funksjonalitet. Side 13 av 18

14 Sak 13/15 I første prosessen ble det innhentet teknisk vurdering av eksisterende helsehus og bunnledninger. Dette for å få et bedre grunnlag for å vurdere rehabilitering opp mot nybygg. Bygget er 35 år gammelt og dagens krav til innemiljø og plass har endret seg. Rapportene som er utarbeidet på bygg og bunnledninger tilsier en mer omfattende rehabilitering enn først antatt. Byggetekniskkonsulent har utarbeidet en rapport som beskriver de ulike alternativene med et grovt kostnadsoverslag. Alternativ 1. Bygge om dagens helsehus kun for å imøtekomme pålegg fra arbeidstilsynet. Det vil være en dårlig investering for Herøy Kommune, da bygget er i så dårlig teknisk og funksjonell tilstand at det om noen år må totalrenoveres. Det anbefales ikke å velge denne løsningen. Kostnadsramme på ca. 1.2 millioner eks. mva +/-20 til 30 % på skjulte feil og mangler. Alternativ 2. Bygge om helsehuset slik at hele bygget blir oppgradert til dagens bygningstekniske standard. Funksjonalitet på akuttrom og daglig drift blir løst. Dette er selvsagt en dyrere løsning, men vil sette bygget i stand for nye leveår. Rapportene som er laget på bunnledninger og bygg sier at det bør tas en mye grundigere rehabilitering enn først antatt. Dette har blitt avdekket underveis i denne prosessen og var ikke kjent før dette arbeidet startet. Arealet er på ca. 480m2 og priser pr.m2 som er brukt er kr eks. mva. Det blir da en kostnadsramme på ca. 12 millioner eks. mva. Usikkerheten i beregningen er på +/-25 %. Dette tilsier en kostnad mellom 8.4 millioner eks. mva. og 15.6 millioner eks. mva. I hvilken grad hele kostnaden kan regnes som en påkostning (dvs. investering) må avklares noe nærmere, men rådmannen er av den oppfatning at det meste av renoveringen følger av endrede funksjonskrav og dermed må betraktes som investering. Alternativ 3. I den opprinnelige rapporten var det ikke tegnet nytt helsehus og kostnadene er stipulert ut fra 600m2 nybygg. Kostnaden for parkeringsanlegg er tatt inn i prosjektet nye omsorgsboligene for å erstatte de parkeringsplassene som boligene bygger ned. Stipulerte kostnader var ca. kr eks. mva. pr. m2. Kostnadsramme på ca. kr ,- + mva. Saken ble oversendt til Formannskap den sak 66/15. Saken ble utsatt og rådmannen bes komme tilbake med saken når plassering og nye modeller er utredet. Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet skisseprosjekt for alternativ 3,( nytt helsehus). Det er vurdert nytt helsehus ved siden av eksisterende helsehus. Dette krever utvidelse av tomten men prosjektet er innenfor det tomtearealet som kommunen har avklart med grunneier. Det er også tatt hensyn til naboene i den grad dette er mulig. Det er utarbeidet et skisseprosjekt som viser størrelse, romprogram og trafikkareal. Skisseprosjektet har også et grovt kostnadsoverslag. Side 14 av 18

15 Sak 13/15 Det er avhold to møter med arkitekt, arbeidsgruppen og arbeidstakere for å få et best mulig skisseprosjekt der alle hensyn er vurdert, og i den grad det er mulig også ivaretatt. Det er viktig å beholde eksisterende bygg slik at driften kan gå normalt i hele byggeperioden. Det er mange spesialisert tjenester som det vil være vanskelig - om ikke umulig å finne plass for i andre lokaler- dersom eksisterende bygg skal rives før nybygget er på plass. Arbeidsgruppen godkjenner skisseprosjektet og anbefaler at det arbeides videre med å bygge nytt helsehus. Ved å bygge nytt i samsvar med skisseprosjekt vil det være tilnærmet normal drift i eksisterende helsehus i hele byggeperioden. I tillegg vil et nybygg oppfylle dagens bygningstekniske- og funksjonelle krav. Kostnadsoverslag er utarbeidet av ATAX AS med bakgrunn i skisseprosjekt levert av arkitekt: Budsjett for byggekostnader av nytt helsehus er på kr eks. mva Dette er en kostnadsøkning i forhold til den sjablongmessige kalkylen som ble utarbeidet i forkant av skisseprosjekt. Kostnadsøkningen skyldes: Økning av areal fra 600m2 til 650m2. Det er tatt med hele kostnaden på p-hus i dette budsjettet, som tidligere i prosessen var ment å være med i budsjettet til nye omsorgsboliger. Det er tatt med 10 % uforutsett i budsjettet (utgjør over 2.5mill). Det er avsatt i sanering av eksisterende helsehus. Det er tatt med komplett utomhus og veier/grøntareal. Skal dette finansieres med byggelån, så må det beregnes byggelånsrenter i 12 mnd. Dette bør tas med i budsjettet og da må ramme være på kr 30 millioner eks. mva. Følgende er ikke medtatt i budsjettet: 1. Inventar i helsehuset. 2. Internkommunikasjon, som telefon og datautstyr. 3. Kostnader til flytting. 4. Adgangskontrollsystem eller låsesystem. 5. Utelys på plasser eller i grøntareal. 6. Ladestasjoner på p-plasser. 7. Kostnader med anskaffelse av ekstra areal (som tomt). 8. Tilknytningsavgifter til kommune eller stat. 9. Kostander til saksbehandlingsgebyr eller oppmåling av nye areal(tomt). 10. Kostander til fiberkabel/datalinjer (nye). 11. skilting på fasade eller inne i bygget, som f.eks på dører og vegger. 12. Alt spesialutstyr som legekontor eller tannleger krever, da prosjektet ikke har kommet til denne fasen enda. Disse kostnadene er vanskelig å beregne da de avhenger av hva som kan gjenbrukes fra eksisterende helsehus, og hvordan eksisterende utstyr kan påbygges til nytt. Fylkestannlegen har signalisert nytt utstyr til tannhelsetjenesten. Pt 8,9,10 og 11 utgjør mindre kostander. Det er lagt inn kostnader for sprinkling av det nye helsehuset. Behovet for sprinkling vil bli vurdert under byggesaksbehandlingen. Kostnadene er vurdert til ,- Side 15 av 18

16 Sak 13/15 Budsjettet forutsetter: 1. At fjernvarme kan hentes fra omsorgssentret - det er tilstrekkelig kapasitet. 2. At vann og avløp kan tilkobles i umiddelbar nærhet vann og avløp går gjennom tomten 3. At strømkapasiteten er tilstrekkelig i trafo og oppgradering på effekten blir minimal og dermed så blir anleggsbidraget minimalt, som budsjettet viser - gammelt bygg fjernes og nytt bygg forutsettes å ha mindre strømbehov 4. At det ikke trenges sprengning- antatt å være lite eller ingen sprenging 5. At vann og avløp under p-kjeller kan ligge uten å flyttes- må sikres med varerør. 6. At bygging kan skje uavhengig i forhold til daglig drift av helsehus og omsorgssenter.- Ut fra foreslåtte løsninger er dette mulig 7. At bygging starter mars 2016 og ferdigstilles mars Beregnet 12 mnd byggetid.- Byggetiden tar 12 måneder. Det presiseres at det ikke er ferdigprosjektert! Det er lagt til grunn normal kvalitet på gulv, vegger, dører og tak. Skulle det bli ønske om andre kvaliteter, så vil dette være besparende eller kostnadsdrivende Fremdriftsplan som viser en potensiell tidslinje i prosjektet: Oktober 2015 Avklaring kommunal behandling. November 2015 Bestille arkitekt og prosjektleder. Desember 2015 Ferdigstille tegninger og beskrivelser. Januar 2016 Sendes ut Totalentreprise på Doffin. Februar 2016 Kontrahering av entreprenør (signere kontrakt) Mars 2016 Byggestart September 2016 Tett bygg. Februar 2017 Overlevering bygget (fra entreprenør til byggherren) Mars 2017 Innredning av spesialtilpassede brukere (flytting) Å innhente totalentrepriser i januar er som regel en veldig fin tid på året å få inn gode priser. Det er lagt inn prisjustering for å bygge på Herøy, f.eks dyrere betong, transportkostnader og bokostnader/reisekostnader for entreprenører. Vurdering: Alternativ 1. Bygge om dagens helsehus kun for å imøtekomme pålegg fra arbeidstilsynet. Arbeidsgruppen og ansatte er enige i at denne løsningen ikke kan velges for det vil være nødvending med en større renovering for å få et bedre arbeidsmiljø og få et funksjonelt bygg. Det er mange mangler med dagens bygg utover påleggene fra Arbeidstilsynet. Bygget har også for få kontorplasser. Alternativ 2. Bygge om helsehuset slik at hele bygget blir oppgradert til dagens standard, bedre ventilasjon som bedrer inneklima. Funksjonalitet på akuttrom og daglig drift blir løst. Det inneholder også flere kontorer som løser kontormanglene som er i dag. Arbeidsgruppen og ansatte er enige om at dette er en mulig løsning og at forslaget slik det fremkommer på skisseprosjekt for renovering inneholder mange gode romløsninger. Om det dekker de behovene som tjenesten har behov for er vanskelig å si ettersom mange av kontorene Side 16 av 18

17 Sak 13/15 er små og det er vanskelig å oppfylle kravene til universell utforming. Optimale planløsninger og tekniske løsninger vil ikke kunne gjennomføres fullt ut ved ombygging av eksisterende bygning. Det vil i byggeperioden være nødvendig å finne midlertidig løsninger i andre bygg for noen av tjenestene. Mens det vil være behov for å dele opp renoveringen slik at det kan være drift i deler av bygget. Dette vil bli en utfordring, og kan bli veldig kostnadskrevende på grunn av spesialiserte tjenester. Det er midlertidig mulig å gjennomføre dersom dette alternativet velges. Alternativ 3. I fase to er det utarbeidet et skisseprosjekt for nytt helsehus ved siden av eksisterende bygg, som vil brukes som parkeringsplass. Et nybygg vil være den optimale løsningen, og det vil oppfylle dagens bygningstekniske- og funksjonelle krav. Den daglige driften kan fungere godt mens det bygges nytt helsesenter. Det vil ikke være behov for midlertidige løsninger annet enn for parkering i byggeperioden. Ansatte kan bruke parkeringsplassen på rådhuset. Et nytt bygg vil være energi- og driftsbesparende. Det vil gi besparelse på strømutgifter. Kostnadene på parkeringshus er innarbeidet i prosjektet nytt helsehus, men var opprinnelig tenkt å ligge i prosjektet nye omsorgsboliger. Nye omsorgsboliger er prosjekter bygd på dagens parkeringsplass og utløser derfor behov for nye parkeringsplasser. Kostnadene for parkeringshus i prosjektet bør overføres til prosjektet nye omsorgsboliger dersom det realiseres. Ut fra en helhetsvurdering er det bare alternativene 2 og 3 som er aktuelle å gå videre med. Konklusjon: Rådmann har vurdert alternativ 3 som den beste løsningen. Renovering vil være veldig krevende på grunn av mange spesialiserte tjenester på helsehuset som må ivaretas i byggeperioden. Ved å bygge nytt kan den daglige driften fungere i byggeperioden, og en slipper midlertidige løsninger som kan bli kostnadskrevende. Det vil ikke være behov for midlertidige løsninger annet enn for parkering i byggeprosessen. Ulempen med dette alternativet er høyere kostnader. Side 17 av 18

18 Sak 14/15 DØRÅPNEREN FYLKES TILGJENGELIGHETSPRIS Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 076 Arkivsaksnr.: 15/915 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/15 Råd for eldre og funksjonshemmede Rådets uttalelse: Saksutredning: Med brev av fra Nordland fylkeskommune er det kommet anmodning om å komme med forslag til tilgjengelighetsprisen «Døråpneren» Hvert år siden 1995 har Nordland fylkeskommune tildelt tilgjengelighetsprisen «Døråpneren» Prisen tildeles enkeltpersoner, organisasjoner, bedriften, kommuner eller offentlige etater i Nordland som har gjort spesielt verdifull innsats for å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede i lokalmiljøet, kommunen eller fylket. Et utvidet tilgjengelighetsbegrep legges til grunn. Det er mulighet for å foreslå tidligere kandidater på nytt, samt at det også er mulig å foreslå flere kandidater. For at rådet skal få innspill i sitt arbeid med å foreslå kandidater har dette vært kunngjort på Kommunens informasjonsavis «Herøyfjeringen» med anmodning om å komme med forslag til rådet. Vedlegg: Brev fra rådet, samt retningslinjer.