ÅRSMELDING Del 1 generell del

Transkript

1 ÅRSMELDING 2018 Del 1 generell del Herøy kommune fikk utfordringer med barnehagekapasiteten som måtte utvides med kort varsel. Løsningen ble å bygge om lokalene til Herøy voksenopplæring til barnehagedrift, og bygge om det gamle Herredshuset til lokaler for voksenopplæringen. Dette ble gjort i løpet av noen hektiske uker i overgangen mellom 2017 og De nye lokalene ble tatt i bruk i januar Herøy kommune

2

3 INNHOLD Del 1 RÅDMANNENS INNLEDNING...4 GENERELLE UTVIKLINGSTREKK...6 SAMFUNN...29 BRUKER...30 ORGANISASJON...33 MEDARBEIDERE...37 ØKONOMI...42 EIERSKAP...51 TILSYN OG KONTROLL...52 Del 2 (eget hefte) Resultatenhetenes årsmelding Oversikt over investeringsprosjekter Del 3 (eget hefte) Årsregnskap 2018 Regnskapsskjema 1A og 1B Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Noter 3

4 RÅDMANNENS INNLEDNING Året 2018 har i Herøy kommune vært preget av store kontraster. Kommunen hadde sitt beste økonomiske resultat noensinne, med et netto driftsresultat på 26,7 mill kr. Samtidig har kommunen opplevd utskiftninger i en rekke nøkkelstillinger i kommunen, der de mest sentrale er, rådmann, kommunalleder 2, kommunalleder 3, arealplanlegger, kommuneoverlege, saksbehandler omsorg, fagleder sykeavdeling, fagleder kjøkken og fagleder hjemmetjenesten. Dette har ført til et kompetanse- og kapasitetstap som kommunen enda ikke har klart å dekke inn. Året har også i sterk grad vært preget av søksmålet mot kommunen, knyttet til anskaffelsen av nytt helsehus og omsorgsboliger. Kommunen ble saksøkt for å ha gjennomført en ulovlig direkte anskaffelse, og ble dømt for dette i Alstahaug tingrett. Saken ble anket til lagmannsretten, og tingrettens dom ble i hovedsak opprettholdt av Hålogaland lagmannsrett. Kommunestyret har vedtatt ikke å anke saken videre, og dommen er med det rettskraftig. Det har vært svært utfordrende for kommunen at den rettslige behandlingen av søksmålet har blitt trukket ut i tid, og at det har blitt rettet angrep mot ansatte i kommunen med beskyldninger om straffbare handlinger, til tross for at dette har vært et sivilt søksmål og ikke en straffesak. Dommen gjelder kommunens håndtering av en offentlig anskaffelse, der kommunen er idømt å betale en erstatning til saksøkerne for negativ kontraktsinteresse, og kommunen er idømt en foretaksstraff for å ha gjennomført en ulovlig direkte anskaffelse, i form av en bot til staten. Næringslivet i Herøy går godt. I 2016 passerte næringslivet i kommunen for første gang én milliard kr i omsetning. Resultatet i 2017 var en samlet omsetning på 1,075 milliarder kr, som utgjorde 28,2 % av den samlede omsetningen i HALD-regionen. Den gode utviklingen i næringslivet har også gjort at trafikkmengden i kommunen har økt betydelig. I perioden økte biltrafikken i Herøysambandet, målt i PBE, med 85 %, fra PBE til PBE. I samme periode økte biltrafikken i Dønnasambandet med 8,3 %, fra PBE til PBE. Sysselsettingen i kommunen har også vært stabil de siste fem årene, og arbeidsledigheten er lav. Kommunen har lagt til rette for boligbygging, og det har blitt bygd 78 nye boliger i kommunen i perioden Bare i 2018 ble det bygget 14 nye boliger. Herøy-samfunnet er også i rask endring. Kommunen har hatt befolkningsøkning siden 2010, og innvandrerandelen i befolkingen har økt raskt, og var i 2018 på 16,2 %. Til tross for oppgang i folketallet, har antall personer i yrkesaktiv alder (25 59 år) vært synkende siden Herøy kommune har fremdeles lav utpendling. I 2018 var det 59 personer som pendlet fra Herøy til Alstahaug. Dette er på nivå med innpendlingen fra Rana til Alstahaug (63 personer) og fra Brønnøy til Alstahaug (56 personer). Innpendlingen til Herøy økte i løpet av Det var da 167 personer hadde Herøy som arbeidsted og bosted i annen kommune. I 2018 fikk kommunen en liten befolkningsnedgang på 10 personer. Det kan se ut til at folketallet i kommunen har flatet ut, eller er sakte på tur ned. Herøysamfunnet er også preget av fortetning og folketallsøkning i sentrum og befolkningsnedgang i periferien. Dette er en utvikling som har vedvart over tid. Prognoser for befolkningsframskriving fra SSB viser at antall eldre over 80 år i kommunen vil mer enn doble seg de neste 20 årene. Det er med bakgrunn i dette at kommunen har bygget ut omsorgsboliger og sykehjemsplasser. 4

5 Antall ansatte i Herøy kommune har gått marginalt ned i perioden Sykefraværet i kommunen har vært lavt i 2018, og var på 5,6 %. Mannsandelen blant ansatte er fremdeles lav (24 %), og gjennomsnittsalderen til ansatte er relativt høy (47,4 år). Kommunen har et høyt gjeldsnivå på grunn av at det er gjennomført en rekke større investeringer knyttet til renovering og bygging av nye kommunale bygg, en rekke større utbygging av vannverket, og tunge investeringer i næringsparken. Kommunen hadde en gjeld i 2018 på 238,3 mill kr. Kapitalkostnadene for kommunen var på 14,5 mill kr, og økte med 4,4 mill kr fra 2015 til Den høye gjelden gjør kommunen sårbar for renteendringer. Kommuneorganisasjonen har vært gjennom en turbulent periode med mye utskiftninger, og er i tillegg på tur inn i et generasjonsskifte. Dette har ført til at arbeidsmengden i administrasjonen til tider har vært uforsvarlig høy. Dette har også ført til et betydelig etterslep i forhold til saksbehandling, planprosesser, organisasjonsutvikling og kvalitetsutvikling. Det vil være behov for en periode med konsolidering der kommunen får på plass mannskap i vakante stillinger, og der man bruker kapasiteten til å komme á jour med etterslepet. Målet må være å ha dette gjennomført i løpet av året 2019, slik at kommuneorganisasjonen kan være klar til å jobbe langsiktig og målrettet når ny kommunestyreperiode starter opp. Herøy, 2. april 2019 Geir Berglund Rådmann 5

6 GENERELLE UTVIKLINGSTREKK Befolkningsendring Herøy (Nordl.) Alstahaug Leirfjord Dønna HALD Figur 1 Folketall for Herøy og de andre kommunene i HALD, per 1. januar. (kilde: SSB) Herøy kommune hadde en svak befolkningsvekst i perioden Per hadde Herøy kommune et folketall på Dette er en nedgang på 10 innbyggere i forhold til året før. Dette er første gang Herøy kommune har hatt en befolkningsnedgang siden Herøy 0,2 % 0,3 % 2,6 % 0,1 % -0,6 % Alstahaug 0,8 % -0,2 % -0,1 % 0,3 % -0,5 % Leirfjord 0,0 % 1,3 % 2,8 % 1,3 % 0,6 % Dønna -0,9 % -0,4 % 0,6 % -0,5 % -0,9 % HALD 0,4 % 0,1 % 0,8 % 0,4 % -0,3 % Nordland 0,3 % 0,1 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Landet 1,1 % 0,9 % 0,9 % 0,7 % 0,6 % Figur 2 - Årlig befolkningsvekst i regionen per 1. januar. (Kilde: SSB) Per 1. januar 2019 var det innbyggere i HALD. Dette er en nedgang på 44 innbyggere i løpet av Leirfjord kommune (+13) var eneste kommune i HALD-regionen som hadde folketallsøkning siste året. Størst nedgang i folketall hadde Alstahaug kommune (-35), etterfulgt av Dønna (-12) og Herøy (-10). Befolkningsendring i prosent av folketall i ,00 6,00 4,00 2,00 0,00-2,00-4, Herøy Alstahaug Leirfjord Figur 3 - Befolkningsvekst i regionen i perioden (per 1. januar), sett i forhold til året (Kilde: SSB) Leirfjord kommune har i perioden vært den suverent største vekstkommunen, og har hatt en vekst i folketallet på 6,0 %. Herøy kommune ligger på fremdeles på en andreplass i regionen med en befolkningsøkning på 2,7 %. Alstahaug kommune har hatt et stabilt folketall i perioden, men nedgangen i folketall siste året har gjort at veksten i perioden så å si er borte, og veksten i denne perioden

7 har vært på 0,3 %. Dønna kommune er fremdeles den eneste i regionen som har hatt en reell nedgang i folketallet i perioden , med -2,0 %. Årlig befolkningsvekst i Herøy Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Netto innvandring Netto innenlands innflytting Folketilvekst Figur 4 Årlig befolkningsvekst i Herøy i perioden (Kilde: SSB) Vi kan se at folketilveksten i Herøy følger tett opp til nettoinnflytting i hele perioden Det er innvandring som er den viktigste påvirkningsfaktoren for befolkningsvekst i kommunen, og har vært det i hele perioden. I 2017 har vi hadde en marginal befolkningsvekst på 2 personer. I 2018 ble det en befolkningsnedgang på 10 personer. Fødselsunderskuddet har ligget rundt null de siste årene. Befolkningsendring i perioden Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Sum regionen Fødselsoverskudd Netto innvandring Netto innelandsk innflytting Folketilvekst Figur 5 Befolkningsendring i regionen fra 2013 til (Kilde: SSB) Hele HALD-regionen har de siste fem årene vært helt avhengig av innvandring for å kunne opprettholde folketallet. Lave fødselsoverskudd og fraflytting preger regionen, og har sammenheng med en stadig eldre befolkning Herøy 11,9 % 12,1 % 13,5 % 15,7 % 16,2 % 16,2 % HALD 8,8 % 9,6 % 10,2 % 11,1 % 11,7 % 11,4 % Landet 12,4 % 13,0 % 13,4 % 13,8 % 14,1 % 14,4 % Figur 6 Andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn i perioden (per 1.1, Kilde: SSB) Andelen av befolkningen i Herøy med innvandrerbakgrunn har vært jevnt økende i perioden , har de to siste årene stabilisert seg på 16,2 %. De fire siste årene har innvandrerandelen i kommunen vært over landsgjennomsnittet. 7

8 Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Sør- og Mellom-Amerika Figur 7 Antall innvandrere bosatt i Herøy per etter landbakgrunn. (Kilde: SSB) Per 1. januar 2019 er fremdeles den største innvandrergruppen i Herøy fra Europa (171 personer), men kategorien Asia med Tyrkia (30 %) har mer enn doblet seg fra 2015 til Dette skyldes at kommunen har startet opp en større bosetting av flyktninger fra høsten Vi har også en stabil andel innvandrere fra Afrika (21 personer) siden vi bosatte flykninger forrige gang, i perioden år eller eldre år år år år år år år år år 0-9 år -20,0-15,0-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 Herøy Kvinner Herøy Menn Landet Kvinner Landet Menn Figur 8 - Befolkningspyramide for Herøy kommune sammenlignet med landet per (Kilde: SSB). Herøy kommune har en større andel av befolkningen som er over 50 år enn landsgjennomsnittet, og andelen av befolkningen som er under 50 år er lavere enn landsgjennomsnittet. Dette illustreres også av gjennomsnittsalderen i Herøy kommune, som er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. 8

9 Utvikling i antall innbyggere år (Andel per 1/ = 100) 115,0 110,0 105,0 100,0 95, Herøy Landet Figur 9 Utvikling i antall innbyggere år i perioden , i forhold til året (Kilde: SSB) Folketallet i yrkesaktiv alder i Herøy har vært nedadgående siden 2016, og har gått ned med 2,4 % i perioden år år år år Figur 10 Antall innbyggere i Herøy i de yngste aldersgruppene per 1.1. (Kilde: SSB) Antallet innbyggere i kommunen mellom 0 5 år har vært økende i hele femårsperioden Aldersgruppen 6 12 år har vært stabil og økende i Herøy i perioden , og vil fortsette å øke når økningen i barnegruppen fra 0-5 år forflytter seg oppover. Aldersgruppen år hadde en svak oppgang i perioden. Aldersgruppen år i Herøy har hatt en stor nedgang i løpet av perioden , men ser ut til å ha stabilisert seg de siste to årene. 9

10 Grunnkretser Sandvær Husvær Brasøy Tenna Sør-Herøy Silvalen Nord-Herøy Indre Øksningen Ytre Øksningen Seløy Staulen Gåsvær Uoppgitt grunnkrets Sum Figur 11 - Befolkningsutvikling i grunnkretsene i Herøy i 3-årsintervaller, per 1.1. (Kilde: SSB) I perioden har alle kretser, med unntak av Silvalen og Sør-Herøy, hatt en nedgang i folketallet. Grunnkretsen som har hatt størst befolkningstap fra 2013 og fram til i dag er Seløy med en nedgang på 13 innbygger. I 2018 har kommunen tre kretser som har et innbyggertall under 20 personer, og det er Sandvær (16), Staulen (9) og Gåsvær (0). Figur 12 - Grunnkretser i Herøy Grunnkretsinndelingen i Herøy er en utfordring både administrativt og i forbindelse med statens inntektssystem for kommunene, da inndelingen er svært finmasket og tilrettelagt for et bosettings- og kommunikasjonsmønster som ikke lenger er relevant for kommunen. Den minste kretsen i kommunen (Gåsvær) er i dag uten befolkning, og av de 12 grunnkretsene i kommunen er det bare fire som har et innbyggertall på over

11 Hensikten med grunnkretsinndelingen var at kretsene skulle være brukbare enheter for utarbeiding av statistikk for mindre områder enn kommunen. Endringer over tid førte til store revisjoner av kretsinndelingen både i 1960 og Grunnkretsene er i dag en viktig enhet i statens inntektssystem for kommunene knyttet til blant annet kommunikasjon. Befolkningsframskriving Framskrevet endring i aldersgrupper i forhold til folketall i 2018 (2018 = 100) 250,0 230,0 210,0 190,0 170,0 150,0 130,0 110,0 90, år 6-15 år år Figur 13 - Figuren viser den forventede utviklingen av alderssammensetningen i befolkningen i Herøy i perioden basert på SSB sine prognoser. (Kilde: SSB) Prognosene til SSB viser at Herøy kommune står overfor utfordringer når det gjelder helse- og omsorgsoppgaver rettet mot eldre. Fra 2020 og utover vil disse utfordringene begynne å bli merkbare, og antallet innbyggere over 80 år vil sannsynligvis være mer enn doblet i 2040 i forhold 2019-nivå. Det vil derfor være behov for planlegging og tilrettelegging for dette i perioden etter På nasjonalt nivå er begrepet eldrebølgen innført om perioden fra 2010 og fram til I denne perioden vil antall innbyggere over 67 år fordoble seg fra rundt til 1,2 millioner. I samme periode vil antall eldre over 80 år øke fra rundt til drøyt personer. Eldrebølgen er den direkte årsaken til innføringen av store reformer som pensjonsreformen og samhandlingsreformen. 11

12 Folkehelse Nasjonalt folkehelseinstitutt utarbeider årlig en folkehelseprofil for kommunene. Denne er med på å gi en oversikt over helsetilstanden i kommunen og faktorer som påvirker denne. For Herøy kommune er det fem faktorer der vi med høy grad av sikkerhet kan si at kommunen ligger dårligere an enn landet som helhet: Andel elever på laveste mestringsnivå i regning 5. trinn (Nasjonale prøver) Andel ungdommer som er fornøyd med treffsteder i kommunen (Ungdata) Andel dødsfall knyttet til hjerte- og karsykdommer Folkehelseprofilen forteller også at det er noen faktorer der Herøy kommune med stor sikkerhet ligger bedre an enn landet som helhet: God drikkevannskvalitet Lav antibiotikabruk Temaområdene i Folkehelsebarometeret er valgt ut med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning. Likevel må all statistikk tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Studier viser at levevaner ofte følger utdannings- og inntektsnivå. Det betyr at grupper med lengre utdanning og høyere inntekt i gjennomsnitt har gunstigere levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt. 12

13 13

14 Figur 14 Andel elever på 5. trinn som er på laveste mestringsnivå i regning, sett opp mot landet. (Landet = 100, Kilde: Folkehelseinstituttet). Andelen elever på 5. trinn som er på laveste mestringsnivå i regning i Herøy har vært økende, og fra skoleåret 2014/2015 har vi hatt en høyere andel enn landsgjennomsnittet. Figur 15 Forventet levealder, menn. (Kilde: Folkehelseinstituttet) Forventet levealder for menn i Herøy for perioden var 77,3 år, og lå 1,7 år under landsgjennomsnittet på 79,1 år. Det er likevel verdt å merke seg at gjennomsnittsalderen har steget med 1,7 år for menn fra Herøy fra perioden til perioden

15 Figur 16 Forventet levealder, kvinner, (Kilde: Folkehelseinstituttet) Forventet levealder for kvinner i Herøy har hatt en svakt negativ utvikling fra 82,1 år for perioden til 82,0 år for perioden , en nedgang i gjennomsnittlig levealder på 0,1 år. Gjennomsnittlig levealder for kvinner på landsbasis og for de andre kommunene i HALD-regionen har stort sett hatt en positiv utvikling i samme periode, med unntak av Alstahaug. Figur 17 Frafall i videregående skole, i prosent. Kilde: Folkehelseinstituttet). Herøy kommune har siden høsten 2013 jobbet målrettet med å styrke læringsmiljøet i skole og barnehage. En av grunnene til dette arbeidet har vært et bekymringsfullt nivå på frafallet i videregående skole, der vi registrerte at vi i perioden hadde et frafall på over 45 %. Det er derfor gledelig å se at vi har hatt en sterk bedring av dette de siste årene. I perioden lå andelen elever som ikke fullførte videregående skole innen fem år på 16 %. I samme periode var det gjennomsnittlige frafallet i Norge på 21 %. Hvis dette resultatet holder seg over tid, er utfordringene i forhold til frafall i videregående skole blant elever fra Herøy kommune løst. 15

16 Bolig Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Totalt Figur 18 - Boliger etter bygningstype (Kilde: SSB) Antall eneboliger i Herøy har vært økende på grunn av stor byggeaktivitet, som blant annet er utløst av kommunale tilskudd tildelt via Husbanken, med bakgrunn i at Herøy kommune midler fra prosjektet «Boligbygging i distriktene» Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Totalt Figur 19 Antall nybygde boliger etter (Kilde: SSB) Herøy kommune har de siste årene lagt til rette for en strategisk utbygging av boliger, gjennom tilskuddordninger og etablering av et kommunalt boligselskap. Dette har ført til at det i løpet av perioden er bygget 78 boliger i kommunen Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Totalt Figur 20 Utviklingen av antall fritidsbygninger i Herøy i perioden , (Kilde: SSB) Antall fritidshus i Herøy er i stadig vekst, og Herøy kommune er den klart største kommunen i regionene når det gjelder fritidseiendommer. 16

17 Boligomsetning og pris Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna HALD Figur 21 - Omsetning av boligeiendommer i HALD-regionen (Kilde: SSB) Boligomsetningen i Herøy økte noe i årene 2015 og 2016, i 2017 har det vært en nedgang i antall omsetninger igjen. I HALD-sammenheng har det vært en markert nedgang i boligomsetninger de siste tre årene Thousands Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna HALD Figur 22 - Prisutvikling ved salg av boligeiendommer i HALD, i hele tusen. (Kilde: SSB) Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna HALD Figur 23 - Omsetning av fritidseiendommer i HALD-regionen, (Kilde: SSB) Akkurat som med boligsalg, har det vært en nedgang i omsetninger av fritidseiendommer i løpet av de siste tre årene, og 2017 er det svakeste året i hele femårsperioden fra

18 Arbeids- og næringsliv Figur 24 - Antall sysselsatte med bosted i Herøy per 4. kvartal fordelt på næringstyper: Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sum Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Sum regionen (Kilde: SSB) Antall sysselsatte med bosted i Herøy har vært nedadgående i løpet av siste femårsperiode ( ). Næringsgruppene som har hatt størst positiv utvikling i løpet av de siste tre årene er: Bergverksdrift og utvinning (+11 sysselsatte) Personlig tjenesteyting (+10 sysselsatte) Undervisning (+9 sysselsatte) Næringsgruppene med størst tilbakegang i perioden er: Varehandel, motorvognreparasjoner (-18 sysselsatte) Bygge- og anleggsvirksomhet (-18 sysselsatte) Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring (-10 sysselsatte) Transport og lagring (-9 sysselsatte) Figur 25 - Sysselsetting og pendling i Herøy kommune per 4. kvartal Sysselsatte personer bosatt i kommunen pendler inn i kommunen pendler ut av kommunen arbeider i kommunen (Kilde: SSB) Både utpendling og innpendling til Herøy kommune har vært stabilt og svakt økende i siste femårsperiode ( ). I denne perioden økte innpendlingen med 23 personer, og utpendlingen fra kommunen økte med 7 personer. Antall sysselsatte som har sin arbeidsplass i kommunen har variert en del i løpet av femårsperioden ( ), men har samlet sett gått ned med 25 personer. 18

19 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10, Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Figur 26 Andel av sysselsatte som er bosatt i kommunen og som pendler ut per 4. kvartal. (Kilde: SSB) Andelen av sysselsatte i Herøy som pendler ut av kommunen har vært stabilt lenge, og var i 2018 på 18,9 %. Kommunikasjonsmønster og muligheter er viktige for å knytte HALD-regionen til ett felles bolig- og arbeidsmarked. Statistikken viser at andelen pendlere i Herøy er lavt (18,9 %), og er på samme nivå som Alstahaug kommune (16,4 %). I Dønna kommune er andelen pendlere dobbelt så stor som i Herøy, med 30,2 %, og i Leirfjord er andelen pendlere enda høyere, og lå i 2018 på 51,8 %. Den lave utpendlingen fra Herøy har flere mulige årsaker. En av dem er at kommunen har et mangfold næringsliv med mange gründere som klarer å skaffe arbeidsplasser til størsteparten av de sysselsatte i kommunen. Det er også en utfordring for kommunen at det er tungvint å pendle inn til regionssenteret i Sandnessjøen, og at lang reisetid og begrensede kommunikasjonsmuligheter legger føringer som påvirker mulighetene til utpendling fra kommunen. 24,0 22,0 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10, Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Figur 27 Andel av sysselsatte som har arbeid i kommunen og som pendler inn i kommunen per 4. kvartal. (Kilde: SSB) 19

20 I 2018 utgjorde arbeidstakere som pendler inn til Herøy kommune 20,3 % av alle med arbeidsplass i kommunen. Herøy har hatt en økning i innpendlingen fra 17,2 % i 2014 til dagens nivå på 20,3 %. Alstahaug har hatt en stabil andel av arbeidstakere som pendler inn i perioden, og i 2018 var andelen 22,8 %. Leirfjord har hatt litt svingninger i penderlnivået, som var på sitt høyeste i 2015 med en andel på 23,2 %. I 2018 var andelen arbeidstakere som pendlet inn til Leirfjord kommune 20,2 %. Den kommunen som har desidert laves andel av innpendling i HALD-regionen er Dønna kommune, som i 2018 hadde en innpendling på 14,2 %. Samlet omsetning i næringslivet i HALD for 2017 Millioner kroner Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Figur 28 Samlet omsetning for næringslivet med adresse i kommunen for regnskapsåret (Kilde: Brønnøysundregistrene) Næringslivet i Herøy kommune omsatte i 2017 for mill kr. Dette er 28,2 % av den samlede omsetning for næringslivet i HALD-regionen. Omsetning for næringslivet i HALD, for perioden Millions Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Figur 29 Utvikling i samlet omsetning i næringslivet i HALD-kommunene i perioden i mill kroner. (Kilde: Brønnøysundregistrene) 20

21 Den samlede omsetningen i HALD-regionen har nær doblet seg i løpet av de siste 10 årene. Omsetningen i næringslivet i Herøy passerte for første gang en milliard kroner i 2015, og omsetningen i kommunen har vært i kontinuerlig sterk vekst siden I 2017 gikk omsetningen til næringslivet i regionen noe ned i forhold til Prosentvis vekst i omsetning for næringslivet ift nivå 2008, for perioden % 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0-50,0-100, Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Figur 30 Prosentvis vekst i omsetningen i næringslivet i HALD-kommunene sett i forhold til omsetningen i (Kilde: Brønnøysundregistrene) Næringslivet i Herøy har hatt en samlet vekst i omsetningen i 10-årsperioden fra på 201 %. I perioden har den årlige veksten i omsetning i næringslivet vært på minst 20 %. Den andre kommunen i regionen der næringslivet har hatt en formidabel utvikling er Dønna, der omsetningen i næringslivet økte med 279 % i perioden Årsaken til den positive utviklingen i Dønna kan knyttes nært til utviklingen i Let Sea AS, som i 2017 sto for 41 % av den samlede omsetningen i næringslivet i Dønna kommune. Figur 31 Oversikt over bedrifter i Herøy kommune, rangert etter omsetning i (Kilde: Brønnøysundregistrene) Juridisk selskapsnavn Omsetning i hele tusen Andel av samlet omsetning KOBBVÅGLAKS AS ,912 2 SELØY UNDERVANNSSERVICE AS ,466 3 SELØY SJØFARM AS ,987 4 BRA-VASK AS ,443 5 BRA KASSER AS ,620 6 MØRENOT ØKSNINGAN AS ,266 7 SELØY SJØPRODUKTER AS ,981 8 PER JOHANSEN TRANSPORT AS ,897 9 NOVA SEA SERVICE AS , CONTRACTOR BYGG AS , ROBERT GRØNBECH AS , HYDRO FISH CARE AS ,265 21

22 Juridisk selskapsnavn Omsetning i hele tusen Andel av samlet omsetning SELØY KYSTBEREDSKAP AS , BRA KASSER SØRARNØY AS , SODAI AS , BYGGSENTERET AS , SIGURD DAHL ANS , ANGEL FRAKT AS , IBERNESET EIENDOMSUTVIKLING AS , OLAF PETTERSEN AS , ATAX AS , HERØY BIL & MASKIN AS , ELEKTRO & KJØLETEKNIKK AS , HL ØKONOMISERVICE AS , SELØY FISK AS , LARSENS MOTORSERVICE AS , SVINGMAR AS , FELDT TRANSPORT AS , COOP SELØY SA , HERØY ASVO AS , VIKAFISK AS , HELGELAND BÅT & FRITID AS , FÆRØY EIENDOM AS , HERØY SLIPP & PLASTSERVICE AS , ETCETERA-BOTANISKE UTSKEIELSER MM AS , ALBRIGTSEN KIOSK AS , SOLLI BARNEHAGE AS , KREMMARHUSET AS , ROLF EDVARDSEN MASKINENTREPRENØR AS , HERBO AS , BRASØY HANDELSSAMVIRKE AS , PARTREDERIET BJØRNSVIK ANS , JARLE JACOBSEN SLIP OG MEKANISK VERKSTED AS , JAKO EIENDOM AS , SELØY KYSTFERIE AS , SEA SERVER AS , AUGUSTBRYGGA AS , SILVALEN EIENDOM AS , TORIDS FRISØR OG BRASETH GJESTEGÅRD AS , HERØY GLASS OG GAVE AS , ENOK AS , Husvær Handel AS , SEASONS ADVENTURE AS , PROFICIO AS , ENDEAVOUR MANAGEMENT AS , HERØY BILTERMINAL AS , FÆRØYVÅGEN AS , LEDONE AS ,097 22

23 Juridisk selskapsnavn Omsetning i hele tusen Andel av samlet omsetning HERØY FIBER AS 999 0, FURUVOLD EIENDOM AS 720 0, KAIKANTEN HERØY AS 660 0, SELØY FISK EIENDOM AS 628 0, FLOSTA INDUSTRIER AS 574 0, Herøy Servicebygg AS 507 0, PERLE GRAPHIC DESIGN AS 477 0, FLOSTAD EIENDOM AS 477 0, INNERHOLMEN HOLDING AS 445 0, MIKA EIENDOM AS 420 0, UT I ØYAN AS 412 0, HUSVÆR EKSPEDISJON AS 402 0, HERØY ENTREPRENØRFORRETNING AS 367 0, ELIJON INVEST AS 216 0, LØV INVEST AS 202 0, S C J HOLDING AS 162 0, GRIMSTAD HOLDING AS 161 0, JANTRI AS 110 0, SJØTRANS AS 34 0, HERØY MEKANISKE VERKSTED AS 14 0,001 Samlet omsetning Samferdsel Trafikkmengde, PBE per år Herøy Dønna Figur 32 Transportert biltrafikk, målt i PBE (Personbilenheter), i sambandene Brasøy Herøy Austbø Søvik, og Løkta Dønna Sandnessjøen, i perioden (Kilde: Ferjedatabanken, Statens vegvesen). I perioden har det vært en markant økning i biltrafikken i Brasøy-Herøy-Austbø-Søviksambandet med en økning på PBE, som utgjør en økning på 85 %. Biltrafikken i Løkta-Dønna- Sandnessjøen-sambandet økte i samme tidsrom med PBE, som utgjør en økning på 8,3 %. 23

24 Herøysambandet gikk forbi Dønnasambandet i løpet av 2014, og utgjorde 53 % av det samlede biltrafikkvolumet for begge samband i Utvikling av passasjertall Herøy Dønna Figur 33 Antall transporterte passasjerer i sambandene, Brasøy Herøy Austbø Søvik, og Løkta Dønna Sandnessjøen, i perioden (Kilde: Ferjedatabanken, Statens vegvesen). Det var store utfordringer med stabilitet og frekvens i Herøysambandet i I januar 2014 kom de nye ferjene på plass og vi fikk et betydelig forbedret rutetilbud. Dette har påvirket passasjertrafikken, som har gått opp med 88,3 % i Herøysambandet i perioden 2010 til Passasjertallet i Herøysambandet var på passasjerer i I 2017 ble det transportert flere passasjerer i Herøysambandet enn i Dønnasambandet. I 2018 snudde dette tilbake igjen i favør av Dønnasambandet. Dønnasambandet har vært størst på antall transporterte passasjerer i perioden , med unntak av året I løpet av året 2018 ble det transportert passasjerer i Dønnasambandet, som har hatt en økning på 57,8 % i perioden Samlet sett så økte passasjertrafikken fra Dønna og Herøy med 66 % i perioden Det samlede passasjertallet for begge samband var i 2018 på passasjerer. Dønna sambandet utgjorde 53,0 % av den samlede passasjertrafikken i begge samband. 24

25 Gjenstående biler per år Herøy Dønna Figur 34 - Antall transporterte passasjerer i sambandene, Brasøy Herøy Austbø Søvik, og Løkta Dønna Sandnessjøen, i perioden (Kilde: Ferjedatabanken, Statens vegvesen). Stabiliteten i Brasøy-Herøy-Austbø-Søvik-sambandet har vært i sterk bedring i løpet av perioden I 2011 var det gjenstående kjøretøy i dette sambandet. Dette tilsvarer 1,9 % av det samlede antall transporterte kjøretøy i sambandet dette året. I 2018 var dette gått ned til 668 gjenstående kjøretøy. Dette er en reduksjon på 63 % i forhold til 2011-nivået. I Løkta-Dønna-Sandnessjøen-sambandet har det vært motsatt utvikling. I 2011 var det 137 gjenstående kjøretøy i dette sambandet, og det har vært en gradvis økning i antall gjenstående biler til 581 biler i Utdanning Norge 78 Nordland 73 Dønna 68 Leirfjord 70 Alstahaug 75 Herøy Figur 35 Andelen av befolkningen 25 år og oppover som har utdanning på videregående nivå eller høyere i (Kilde: Folkehelseinstituttet) Herøy kommune har et lavere utdanningsnivå blant kommunens innbyggere som er 25 år eller eldre enn regionen og landet for øvrig. I 2017 var det 63 % av kommunens innbyggere som hadde utdanning på videregående nivå eller høyere. Til sammenligning har 75 % av innbyggerne i aldersgruppen fra 25 år og oppover, videregående utdanning eller høyere i Alstahaug kommune. For Norge som helhet er det 78 % av 25

26 befolkningen fra 25 år og oppover som har utdanning på videregående nivå eller høyere. Det som er gledelig er at andelen med høgskole eller universitetsutdanning øker i Herøy hvert år. Norge 37 Nordland 29 Dønna 25 Leirfjord 25 Alstahaug 31 Herøy Figur 36 Andelen av befolkningen 25 år og oppover som har utdanning på høgskole eller universitetsnivå i (Kilde: Folkehelseinstituttet) Andelen av befolkningen i Herøy som har høgskole- eller universitetsutdanning har over tid vært lavt i Herøy. Dette har sammenheng med behovene til næringslivet i kommunen, og påvirkes også i noen grad av at det er en stor andel eldre i kommunen, som har et lavt utdanningsnivå. Andelen av Herøys befolkning, 25 år og oppover med høgskole- eller universitetsutdanning ligger på 17 %, landsgjennomsnittet er 37 %. Norge 81 Nordland 75 Dønna 76 Leirfjord 78 Alstahaug 75 Herøy Figur 37 - Andelen av befolkningen år og oppover som har utdanning på videregående nivå eller høyere i (Kilde: Folkehelseinstituttet) Ser vi derimot på utdanningsnivået til aldersgruppen år, så kommer det fram et noe annet bilde. I denne gruppen har 76 % av befolkningen i Herøy utdanning på videregående nivå eller høyere. Dette er omtrent på samme nivå som i resten av HALD-regionen. Årsaken til dette er at det er en svært liten andel av denne aldersgruppen i Herøy som bare har grunnskoleutdanning. Andelen av aldersgruppen år som bare har utdanning på grunnskolenivå har blitt betydelig redusert i Herøy på 10 år. (I 2006 hadde 30 % av denne aldergruppen grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. I 2017 var dette redusert til 24 %). 26

27 Norge 48 Nordland 38 Dønna 31 Leirfjord 39 Alstahaug 39 Herøy Figur 38 Andelen av befolkningen år og oppover som har utdanning på høgskole eller universitetsnivå i (Kilde: Folkehelseinstituttet) Figur 39 - Andelen av befolkningen mellom år med høgskole/universitet som høyeste fullførte utdanningsnivå i perioden (Kilde: Folkehelseinstituttet) I 2012 var det 33 % av befolkningen i Herøy, mellom år, som hadde høgskole- eller universitetsutdanning. I 2017 er andelen gått noe ned, til 28 %. Den kommunen i HALD-regionen som har hatt den sterkeste utviklingen på dette området, er Leirfjord kommune, der andelen av befolkningen mellom år med høgskole- eller universitetsutdanning økte fra 22 % i 2008 til 39 % i Alstahaug kommune har hatt en stabil andel høgskole- og universitetsutdannede de siste ti årene, og lå i 2017 på 39 %. Dønna kommune har i perioden 2008 til 2017 fått redusert andelen med universitets- og høgskoleutdannede fra 35 % i 2008 til 31 % i

28 Arbeidsledighet Figur 40 Gjennomsnittlig årlig andel arbeidsløse for aldersgruppen år, av bosatte i perioden (Kilde: Folkehelseinstituttet) Herøy kommune har over tid hatt et høyere nivå på arbeidsledigheten enn regionen for øvrig. Siste seksårsperiode ( ) har vært preget av jevnlige permitteringer, som har ført rekordhøy arbeidsledighet i kommunen. I 2016 var det en sterk forbedring, og arbeidsledighetstallene for Herøy var omtrent som i regionen for øvrig. 28

29 SAMFUNN Herøy et hav av muligheter Herøy kommunestyre gjennomførte i perioden en meget grundig prosess med å utvikle en ny kommuneplan. Dette er politikernes og administrasjonens viktigste strategiske styringsdokument. Dokumentet er politikernes mål og tiltaksplan for de nærmeste 4-12 årene. Plandokumentet har utgangspunkt i de politiske programmene politikerne har gått til valg på. Vi får derfor en hovedrevisjon av kommuneplanen hvert 4. år, etter valg av nytt kommunestyre. Kommunestyret i Herøy kommune har vedtatt følgende visjon for kommunen: Herøy et hav av muligheter. Kommunestyret har videre vedtatt at kommunen skal ha to hovedsatsingsområder: 1. Næringsutvikling 2. Økt bosetting Det er utarbeidet kommunedelplaner for hovedsatsingsområdene. Det utvikles parallelt en helt ny arealplan for kommunen. Kommunestyret har videre vedtatt at det skal utarbeides sektorplaner for: - Helse, sosial og omsorg - Oppvekst og kultur - Effektiv forvaltning Prioriteringene i kommunedelplanene og sektorplanene danner grunnlaget for prioriteringene i økonomiplanen. Kommunestyret har i tillegg til visjonen vedtatt hovedmål og delmål i de enkelte planene og lagt grunnlaget for de arealpolitiske retningslinjene i arealplanen. Kommuneplanarbeidet ble ledet av styringsgrupper nedsatt av kommunestyret for den enkelte plan. Samfunnsdelen, med delplaner, ble ferdigstilt fra de politiske arbeidsgruppene i løpet av 2013, og ble endelig politisk vedtatt av kommunestyret den 18. mars 2014, i sak 2/14. Dessverre har Herøy kommune ikke kommet i gang med kommuneplanprosessen enda for kommunestyreperioden

30 BRUKER Kommunene er de desidert største produsentene av velferdstjenester i landet. Den største utfordringen kommunen har som tjenesteprodusent, er avstanden mellom egen tilgjengelig kapasitet, og innbyggernes forventninger til tjenestetilbudet. Kommunens befolkningsstruktur og folketall er i endring. Det vil kunne bety endringer i etterspørselen etter tjenester vi har i dag, men også etterspørsel etter nye tjenester. Dette må også sees i sammenheng med kommunens økonomiske handlingsrom og utfordringer med hensyn til å rekruttere personer med riktig kompetanse. Kommunen har også fremtidige utfordringer i forhold til en stadig eldre befolkning og behovene som kommer med eldrebølgen i et perspektiv på år. I henhold til sektorplan for en effektiv forvaltning skal kommunen gjennomføre brukerundersøkelser minst annethvert år innenfor skole, barnehage, pleie- og omsorg, sosialtjeneste, barnevern og byggesak. Kommunen har i dette arbeidet tatt i bruk nettbaserte undersøkelser utarbeidet av KS. Barnehage og skole er pålagt å gjennomføre undersøkelser årlig gjennom system for vurdering og oppfølging av barnehager og skoler i Herøy, som ble vedtatt av kommunestyret den i sak 16/07. I tillegg til dette er skolen pliktig gjennom opplæringsloven til å gjennomføre Elevundersøkelsen som er en kartlegging av elevenes læringsmiljø. Skolen må også gjennomføre kartleggingstester av elevene på ulike trinn og fag. Disse er til dels sammenlignbare med andre kommuner. Kvalitet I 2018 ble følgende spørreundersøkelser gjennomført: Brukerundersøkelse i barnehagene (Bedre kommune) Elevundersøkelsen (Utdanningsdirektoratet) I tillegg gjennomføres følgende obligatoriske kartlegginger: Nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning, og nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i engelsk. Skriftlig og muntlig eksamen på 10. trinn Spørreundersøkelse i barnehagen foreldre/foresatte Brukerundersøkelsen ble i 2017 gjennomført Herøy barnehage. Undersøkelsen består av 31 spørsmål som foreldre/foresatte skal gi en karakter fra 1 6, eller vet ikke, der 6 er best. I 2017 var svarprosenten i Herøy barnehage 81 %. Snitt Herøy barnehage Gjennomsnitt 21 kommuner Resultat for brukerne 5,6 5,1 Trivsel 5,6 5,3 Brukermedvirkning 5,4 4,9 Respektfull behandling 5,6 5,4 Tilgjengelighet 5,7 5,5 Informasjon 5,1 4,9 Fysisk miljø 5,4 4,8 Helhetsvurdering 5,7 5,2 Snitt totalt 5,5 5,1 Figur 41 - Gjennomsnittlig brukertilfredshet i Herøy barnehage per dimensjon høsten 2018, sammenlignet med landsgjennomsnittet. (Kilde: bedrekommune.no) 30

31 Herøy barnehage har et meget positivt resultat og ligger godt over landsgjennomsnittet. I en helhetsvurdering av hvor fornøyd foreldre er med barnehagen der 1 er «i liten grad» og 6 er «i svært stor grad», får Herøy barnehage en score på 5,5. Barnehagen har ikke hatt en score under 5 på noen dimensjoner i undersøkelsen de siste fire årene. Utvikling i Herøy barnehage over tid Svarprosent 89 % 90 % 96 % 81 % 80 % Resultat for brukerne 5,5 5,6 5,5 5,6 5,6 Trivsel 5,6 5,7 5,5 5,6 5,6 Brukermedvirkning 5,4 5,5 5,4 5,4 5,4 Respektfull behandling 5,6 5,7 5,6 5,6 5,6 Tilgjengelighet 5,7 5,8 5,7 5,6 5,7 Informasjon 5,3 5,5 5,2 5,4 5,1 Fysisk miljø 5,3 5,4 5,1 5,3 5,4 Helhetsvurdering 5,5 5,7 5,4 5,6 5,7 Snitt totalt 5,5 5,6 5,5 5,5 5,5 Figur 42 Gjennomsnittlig brukertilfredshet i Herøy barnehage per dimensjon i perioden (Kilde: bedrekommune.no) I perioden har Herøy barnehage hatt en høy score på brukerundersøkelsen på alle områder. Med bakgrunn i resultatene på denne brukerundersøkelsen for perioden , kåret Kommuneforlaget Herøy barnehage til best i landet, sammen med Dovre barnehage. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en obligatorisk årlig spørreundersøkelse blant elever på 7. og 10. trinn i Norge. Da vi har små kull i Herøy har vi valgt å gjennomføre undersøkelsen hvert år blant alle elevene fra 7. til 10 trinn. Skalaen på undersøkelsen er 1-5, der høy verdi betyr et positivt resultat. De ulike spørsmålene i undersøkelsen samles i kategorier. Gjennomsnittsresultatet for en slik kategori kalles en indeks, og er det som presenteres i denne oversikten. Figur 43 Elevundersøkelsen høsten 2018 (78 elever fra trinn deltok, Kilde: Skoleporten) Indeks Herøy Nasjonalt Trivsel 4,0 4,3 Støtte fra lærer 4,2 4,2 Støtte hjemmefra 4,3 3,2 Vurdering for læring 3,5 3,6 Læringskultur 4,0 4,0 Mestring 3,9 4,0 Motivasjon 3,7 3,7 Elevdemokrati og medvirkning 3,7 3,6 Felles regler 4,0 4,3 Mobbing på skolen 4,6 4,7 Utdanning og yrkesveiledning 3,7 3,7 Praktisk opplæring 2,9 3,3 Variert opplæring 3,7 3,8 Relevant opplæring 3,6 3,6 Innsats 4,1 4,0 Faglig utfordring 4,1 4,2 31

32 I hovedsak avviker ikke indeksene for Herøy skole i særlig grad fra landsgjennomsnittet. Unntakene gjelder positivt for følgende kategorier: - Trivsel (-0,3) - Felles regler (-0,3) - Praktisk opplæring (-0,4) Indeks Deltakere Trivsel 4,2 4,3 4,4 4,0 Støtte fra lærer 4,3 4,3 4,4 4,2 Støtte hjemmefra 4,3 4,1 4,1 4,3 Vurdering for læring 3,8 3,7 3,8 3,5 Læringskultur 3,9 4,0 4,0 4,0 Mestring 4,1 4,0 4,0 3,9 Motivasjon 3,9 3,8 3,9 3,7 Elevdemokrati og medvirkning 3,9 3,8 3,9 3,7 Felles regler 4,2 4,2 4,2 4,0 Mobbing på skolen 4,7 4,9 4,6 4,6 Utdanning og yrkesveiledning 3,9 4,0 4,0 3,7 Praktisk opplæring 2,9 3,0 3,3 2,9 Variert opplæring 3,9 4,1 4,1 3,7 Relevant opplæring 4,0 4,1 4,0 3,6 Innsats 4,2 4,1 4,1 4,1 Faglig utfordring 4,2 4,2 4,0 4,1 Figur 44- Utvikling av resultatene på Elevundersøkelsen ved Herøy skole i perioden (Kilde: Skoleporten) Informasjon Herøyfjerdingen tok i april/mai 2013 i bruk en ny teknisk løsning. Dette er den sammen løsningen som brukes på kommunens nettsider. Denne løsningen har fungert meget tilfredsstillende. I løpet av 2017 fikk Herøyfjerdingen oppdatert designet, og en mer modernisert løsning ble tatt i bruk. I løpet av 2014 ble bemanningen i kommunens informasjonstjeneste endret. To personer deler nå på en 50 % stilling rettet mot arbeid med, og oppdatering, av kommunens nettsider og nettavisen «Herøyfjerdingen». Det har vært gjort en del designmessige endringer på kommunens hjemmeside og jobbet for å få den mer oppdatert i forhold til det som blir anbefalt. Det har også over tid blitt jobbet for å ta i bruk flere digitale skjema, og per mars 2019 er det tatt i bruk 36 ulike skjema. I løpet av 2018 har det blitt produsert 439 nyhetssaker for «Herøyfjerdingen». Herøyfjerdingen hadde 16 kjøpere av fast annonseplass i

33 ORGANISASJON Herøy kommune organiserer tjenester for kommunens innbyggere fra vugge til grav. Dette krever etter forholdene en kompleks organisasjon sammensatt av svært mange fagområder. Vi har valgt å organisere tjenestene innenfor driftsenheter og fagenheter. Fra er ledelsen organisert i kun to nivå. Øverst sitter rådmannen med tre kommunalledere i stab. Direkte under rådmannens og hans stab sitter enhetslederne (lederne av driftsenhetene). Lederne av fagenhetene er knyttet opp mot en av kommunallederne. Rådmannen, kommunallederne og driftsenhetslederne utgjør kommunens ledergruppe. Ledergruppen møtes ca. en gang pr. måned. Ledergruppen drøfter alle større og prinsipielle saker før de besluttes eller legges fram til politisk behandling. Den største og viktigste saken i løpet av året er innstillingen til budsjett og økonomiplan. Ledergruppen drøfter samlet prioritering mellom enhetene ut fra den rammen som tilrettelegges av sentrale myndigheter. Ledergruppens konklusjon er noe alle enhetsledere står bak og blir dermed rådmannens innstilling til politiske organer. Enhetslederne avgir økonomisk rapport en gang i måneden. Det er en nær kontakt mellom rådmannens stab og hans enhetsledere. Dette betyr at den strategiske ledelsen kommer nærmere utøvende drift. Dette er positivt i begge retninger. I sin daglige ledelse har enhetslederne delegert alt ansvar og myndighet fra rådmannen. Dette gjelder spesielt økonomi og personalledelse innenfor egen enhet. Organisasjonskartet til Herøy kommune ble endret igjen per , da kommunen igjen organiserte tekniske tjenester som egen enhet. 33

34 34

35 Utvikling Tilflytterprosjektet Herøy kommune søkte våren 2016 om å få være pilotkommune i Nordland fylkeskommunes utviklingsprogram «Helhetlig arbeid med tilflytting og innvandring». Vi fikk innvilget søknaden og en arbeidsgruppe ble etablert, og deltok på oppstartsamling i juni og i oktober Arbeidsgruppen foreslås å bestå av følgende personer: - Geir Berglund kommunalleder 2 prosjektleder - Siv Nilsen kommunalleder 1 - Jelena Budesa leder for frivilligsentralen - Marit Dahl Jørgensen flyktningkonsulent - Mai-Lis Larsen konsulent NAV Herøy - Roar Aune biblioteksjef og ungdomsklubbleder Norskopplæring for arbeidsinnvandrere - Voksenopplæringen får ansvar for å utvikle og prøve ut et norskopplæringstilbud til arbeidsinnvandrere uten rett og plikt. Bolystdagene - Etablere årlige Bolystdager for å feire nye innbyggere og frivillig sektor i kommunen. Integreringsprosjektet - Videreføre og utvikle mentorordning for innvandrere i regi av frivilligsentralen - Arbeide med å integrere innvandrere i frivillig sektor i kommunen. - Etablere ordning for praksisplasser for innvandrere i samarbeid med kommunale enheter, lokalt næringsliv, NAV og Herøy ASVO - Utvikle servicekontoret i kommunen som førsteinstans for tilflyttere og innvandrere, med utvikling av informasjonspakker og system for utsending av velkomstpakker til nye innbyggere. Rekrutterings- og kvalifiseringsprosjektet - Utvikle tiltak for å kvalifisere innvandrere til kommunale stillinger, gjennom tilrettelegging for kompetansekartlegging og kunnskap om godkjenningsordninger for utdanning de har gjennomført i hjemlandet. - Jobb for to. Satse på kartlegging, kvalifisering og rekruttering av ektefeller og samboere til kommunale stillinger. - Utvikle og etablere et vikarregister i kommunen, der innbyggere/innvandrere kan registrere seg og sin kompetanse. - Etablere rutiner for en frivillig kompetansekartlegging av nye innbyggere. Etablererprosjektet - Utvikle kunnskap, metoder og materiell for tilrettelegging for etablerere, som også tilpasses til innvandrere - Etablere mentorordning for etablerere, der ressurspersoner kan stille opp som rådgiver for en etablerer i tiden fram mot etablering og oppstart av virksomhet. Boligprosjektet - Utvikle boligpolitisk- og sosialpolitisk plan for kommunen. - Videreutvikle samarbeidet med HerBo for videre boligbygging tilpasset kommunens behov. - Delta i Husbankens kommuneprogram «Bolig for velferd». Prosjektet ble avsluttet , men nettverket som ble etablert mellom deltakerkommunene vil fortsette å eksistere. Bolystdagene vil bli videreført som en del av ordinær drift. 35

36 Språkkommuneprosjektet Herøy kommune søkte Utdanningsdirektoratet våren 2017, om å få status som språkkommune. Kommunen fikk innvilget dette i løpet av sommeren 2017, og høsten 2017 startet prosjektet opp. Det er blitt utviklet et strategidokument for prosjektet i nært samarbeid med Utdanningsdirektoratet, og formålet med språkkommunesatsingen i kommunen er: 1. Herøy kommune ønsker, gjennom språkkommuneprosjektet, å styrke språklige og sosiale ferdigheter for barn og voksne i utdanningsløpet. Dette vil gi større mulighet til aktiv deltagelse i samfunnet. 2. Herøy kommune ønsker å bruke språkkommunesatsingen til å videreføre og videreutvikle måten vi organiserer og driver systematisk utviklingsarbeid på i kommunen. I tillegg har kommunen definert følgende hovedmål for Språkkommuneprosjektet: - Herøy kommune vil skape et helhetlig fokus på språk, lesing og skriving i kommunen, på tvers av barnehage, skole, SFO og voksenopplæring - Herøy kommune vil styrke den generelle kompetansen innenfor språk, lesing og skriving for alle ansatte innen oppvekst og voksenopplæring. - Herøy kommune vil legge særlig vekt på å styrke arbeidet rettet mot minoritetsspråklige barn, elever og voksne. Herøy kommune vil fokusere på følgende innsatsområder: - Styrke språkmiljøet for alle i opplæringsløpet - Styrke kvaliteten på lese- og skriveopplæringen - Kvalitetssikring av overganger i, og mellom, barnehage og skole Herøy kommune har mottatt kr i støtte til prosjektet fra Utdanningsdirektoratet, og prosjektet vil vare fra august 2017 til desember