HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 12/1377

Transkript

1 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 12/1377 REGNSKAPSAVSLUTNINGEN 2011 UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbeh. Rådmann Roy Skogsholm (arkivsak 12/49) Saken skal opp til behandling i formannskapet og kommunestyret og innstillingen er: 1. Herøy kommunes regnskap for 2011 med et regnskapsmessig mindreforbruk/regnskapsmessig overskudd på kr ,70 godkjennes. 2. Overskuddet avsettes i sin helhet til disposisjonsfondet. Kr avsettes fra disposisjonsfondet til prosjekt Økt bosetting (Bevilgning KRD). 3. Årsmeldingen for 2011 godkjennes 4. Revisors og kontrollutvalgets rapport tas til etterretning. Bakgrunn: Kommunen skal i.h.t. Kommuneloven 48 hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. Årsregnskapet skal omfatte kommunens driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Årsberetningen skal gi opplysninger om forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret på grunnlag av formannskapets innstilling. I formannskapets innstilling skal det gis forslag til bruk av overskudd/inndekning av underskudd. Investeringsregnskapet er et selvstendig regnskap. Underskudd skal føres opp i inneværende års investeringsbudsjett Regnskapet er forelagt revisjonen og kontrollutvalget. Uttalelser vil foreligge før kommunestyrets behandling. Årsberetningen skal utarbeides i henhold til kommunelovens 48 nr.5. Årsberetningen skal behandles sammen med årsregnskapet og innen 1. juli året etter

2 Saksutredning: 2011 har vært preget av et meget stramt budsjett og en hard budsjettdisiplin. Bemanningen er nå nede på det minimumsnivået som ble besluttet av nedbemanningsplanen som ble lagt i 2008 med unnatk av skolesektoren. Dette har ført til et hardt press i organisasjonen. Arbeidstilsynet har gjennom tilsyn gitt pålegg om tiltak for å lette arbeidspresset i organisasjonen. Rådmannen har foreslått tiltak som forsøkes iverksatt tidlig i Aktiviteten har vært stor også i 2011 med videreføring av Herøy Marine Næringspark for å tilrettelegge for ny emballasjefabrikk og nytt parkeringsanlegg for Marine Harvest har vært et meget positivt år for utviklingen av Herøy kommune. Vi har økt folketallet med 62 personer og Herøy var den 4. største vekstkommunen i landet i Dette er et meget positivt resultat av den store satsingen gjennom prosjektet Økt bosetting. Vårt arbeid har høstet stor ære og oppmerksomhet. Herøy fikk 3. pris i Europarådets kåring av Europas kystkommuner med best utvikling. Herøy fikk også Fylkesmannens fornyingspris i 2012 med bakgrunn i utviklingen i I tillegg til interkommunalt samarbeid om barnevern, økonomi, landbruk, voksenopplæring, IKT, PPT og RKK er det i 2011 etablert et interkommunalt samarbeid om kommuneplanarbeid i et samarbeid med fylkesmannen og fylkeskommunen. De interkommunale ordningene fungerer tilfredsstillende men er krevende administrativt. NAV Herøy /Herøy kommune ble ved årsskiftet vertskommune for NAV Dønna/Dønna kommune. De ansatte ved NAV Dønna er overført til Herøy kommune. En ny medarbeiderundersøkelse gjennomført ved slutten av året viser stor trivsel og tilfredshet i organisasjonen selv om det finnes noen punkter som bør forbedres. Sykefraværet har stabilisert seg på et akseptabelt lavt nivå, 6,8 %. I 2009 var sykefraværet 9,3 % og i ,1 %. Sammenlignet med andre kommuner i Nordland (KOSTRA) har Herøy en god tjenesteproduksjon. Kommunestyret behandlet 86 saker i Av disse anses disse som de viktigste: - Herøy Vannverk 9. byggetrinn - HALD-samarbeid innenfor plan-og byggesaksbehandling - Politisk styringssystem og delegeringsreglement- Revisjon - Etablering av interkommunalt overgrepsmottak på Helgeland - Evaluering av PP-tjenesten for ytre Helgeland- Ny samarbeidsavtale - Tilstandsrapport for skolen Valg av formannskap - Valg av ordfører - Valg av varaordfører - Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn og spesialskoleelever i Nordland - Kommuneplan Samfunnsdelen - Revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner - Stiftelse av felles destinasjonsselskap på Helgeland- Helgeland Reiseliv AS - Samarbeid om felles økonomienhet i HALD - Evaluering av HALD IKS - Regnskapsavslutning 2010 med årsmelding for Rammer for økonomiplanen Samhandlingsreformen prosjekt Helse uten grenser - Arealplan for oppdrett Handlingsplan for Havbruk på Helgeland - Oppretting av næringspris - NAV-samarbeid mellom kommuner

3 Den store omstillingen som ble vedtatt i 2008 er gjennomført. P.g.a. pålegg fra Arbeidstilsynet må vi gjøre noen justeringer/styrkinger tidlig i Den vedtatte økonomiplanen for fastlegger at 7,9 stillinger må reduseres i planperioden. 2,7 stillinger reduseres i 2012 og 5,2 stillinger i 2013 og Dette vil igjen forverre presset i organisasjonen. De fleste av disse stillingene er tjenesteutøvende innenfor lovpålagte oppgaver. Samhandlingsreformen krever styrking/ omorganisering på pleie og omsorgssektoren og helsesektoren. Konkrete tiltak fremmes ved budsjettrevisjonen pr En stilling er allerede opprettet ved omsorgsavdelingen for å være rustet for å ta pasienter tidligere hjem fra sykehuset. Omstillingsprosessen ved teknisk enhet er så vidt kommet i gang og vil fortsette i Småkommunene kommer stadig dårlig ut ved fordeling av midler fra staten. Samtidig overfører staten stadig mer kompliserte oppgaver på kommunene. Innføring av ny plan- og bygningslov og nå Samhandlingsreformen er gode eksempler på dette. Småkommunene har ikke økonomisk ryggrad eller god nok kompetanse for å følge opp dette. Det eneste mulige løsningen utenom kommunesammenslåing er å organisere tjenestene i interkommunale ordninger. Vi har allerede etablert dette innen IKT, PPT, barnevern, RKK, revisjon, landbruk, kommuneplanlegging og økonomi. Felles plan- og byggesaksenhet for regionen er nå under utredning og arbeidet med Samhandlingsreformen krever sannsynligvis en del interkommunale løsninger. Flere interkommunale tjenester vurderes. Dette er krevende og følsomme omstillinger som vi vil få mange av framover. Vi legger vekt på å spre kompetansestillinger i regionen. Årets overskudd på kr ,70 skriver seg fra: Merinntekt skatt kr Mindreforbruk drift kr Utsatte oppgaver kr Kr Premieavviket på pensjon ble forverret med ca. 2 mill kr. i Dette må sees i sammenheng med mindreforbruk drift. Skatteinngangen var kr høyere en budsjettert. P.g.a. Regjeringens særvedtak for 2011 (valgår) fikk vi beholde hele beløpet i Normalt ville denne ekstra skatteinngangen ha gitt oss en merinntekt på ca. kr Folkevalgte styringsorgan har noe høyere utgifter enn budsjettert. Rammen bør justeres. Prosjektet økt bosetting har avvik i forhold til budsjettert. Dette skyldes at prosjektet er i startfasen og mange tiltak er skjøvet ut i tid. Netto regnskap viser god kontroll. Som følge av forskyvning av prosjektet overføres kr ,- til Resultatet for 2011 må derfor av den grunn fratrekkes kr Administrasjonsenheten har et mindreforbruk på kr Dette skyldes i hovedsak større inntekter servicekontoret for scannertjenesten kr , mindreforbruk kurs kommunalt ansatte kr , besparelse forsikringer kr og ubrukt lønnsreserve som ble avsatt for å dekke lønnsjusteringen. Alle disse postene er justert i henhold til dette i budsjettet for Herøy barnehage, Herøy skole og Herøy kulturskole går stort sett i balanse. Herøy helsesenter har et mindreforbruk på kr som i hovedsak skyldes ekstra inntekter ved legekontoret.

4 Hjemmetjenesten i Herøy har et mindreforbruk på kr Dette skyldes i hovedsak en meget streng vikarbruk der de har hatt mye vakanser og der det er brukt vikarer er det benyttet lavere lønnet personell enn det som er budsjettert og til dels lærlinger. P.g.a. hard arbeidsbelastning er denne praksisen endret i Herøy. Herøy sykehjem har også et mindreforbruk på kr av samme årsak som hjemmesykepleien. Så langt i 2012 ligger de presis på budsjett. NAV Herøy har et mindreforbruk på kr der det i hovedsak skyldes ikke utførte oppgaver innenfor edruskapsvern og flyktningetjenesten. Teknisk enhet går stort sett i balanse når en ser bort fra avskrivninger. Totalt sett har driften i 2011 et mindreforbruk på kr og vi har utsatte/ikke gjennomførte oppgaver på ca. kr Det reelle overskuddet er på ca. kr Dette må betegnes som et godt samsvar mellom budsjett og regnskap. Jeg vil framheve en meget god økonomistyring av driftsenhetene. Den nye lederstrukturen med månedlige økonomioppfølginger har i så måte virket positivt. Innsparingene skyldes i hovedsak på vikarbruk der en har benyttet billigere vikarer fordi en ikke klarer å få tak i fagfolk til vikartjeneste. Dette er et økende problem. Overskuddet skyldes meget stram vikarbruk innenfor omsorgsektoren og en heldig skatteinngang vi fikk beholde p.g.a. særvedtak. Dette viser at vi styrer helt nøyaktig i forhold til budsjett ved normal drift. Hvis en trekker fra forverret premieavvik pensjon i 2011, ekstraordinær skatteinntekt og utsatte oppgaver ligger vi med et ubetydelig overskudd i Kommunen hadde ved årsskiftet 184 ansatte, fordelt på 159,5 årsverk. Kommunens totale sykefravær var i ,8 % mot 6,1 % i 2010 og 9,3 % i Gjennomsnitt i norske kommuner ligger mellom 9 og 10 %. Egenmeldt sykefravær har steget fra 0,75 % i 2010 til 1,2 % i Sykefraværet stiger ubetydelig i Selv om vi fortsatt ligger lavt må vi ha fokus på dette. Det som bekymrer er at vi har flere vakter som går med underbemanning på omsorgsektoren p.g.a. at vi ikke klarer å rekruttere i deltidsstillinger. Det er en utfordring å folk til å jobbe helgevakter. Det er viktig å få plass nye vaktplaner som begrenser deltidsstillinger. Det arbeides aktivt med å få ned sykefraværet gjennom det arbeidet i regi av IA-avtalen. Vår hovedutfordring framover vil fortsatt være å øke bosettingen, spesielt i den yrkesaktive gruppen, for å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft til næringslivet og sikre en bærekraftig utvikling i kommunen. Som følge av nye pålegg fra Staten står kommunen overfor nye store oppgaver. Den største utordringen blir den nye Samhandlingsreformen som skal sikre helse og omsorg for våre innbyggere fra vugge til grav. Mye av ansvaret overføres her fra staten til kommunene. Utfordringen blir spesielt stor i små kommuner. Vi må sikre at Herøys innbyggere får de samme tjenestene som i større kommuner. Vi merker også mer en utfordring med å skaffe kompetent arbeidskraft. Herøy er en av de mest belånte kommuner i landet. Dette sammen med stadige tilstramminger i de statlige overføringene gjør den økonomiske handlefriheten svært begrenset. Herøy er dessverre kommet i en situasjon at de må skjære ned på lovpålagte oppgaver. Dette blir konsekvensene av vedtatt økonomiplan for perioden

5 Tilsyn fra Fylkesmannen Tilsyn med NAV Herøy den Tilsyn fra andre Tilsyn fra Statsarkivet i Trondheim den