Når lærere lærer. Carl F. Dons, NTNU Konferansen «Berede grunnen» Fylkesmannen i Trøndelag Scandic Hell, 26.februar 2018

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Når lærere lærer. Carl F. Dons, NTNU Konferansen «Berede grunnen» Fylkesmannen i Trøndelag Scandic Hell, 26.februar 2018"

Esben Eggen
5 år siden
Visninger:

1 Når lærere lærer Carl F. Dons, NTNU Konferansen «Berede grunnen» Fylkesmannen i Trøndelag Scandic Hell, 26.februar 2018

2 NÅR LÆRERE LÆRER Når lærere lærer! Når lærere lærer Når lærere lærer? Når lærere lærer

3 Oppdrag 1 Skriv ned alle tanker (fra en gitt setning) Ikke stopp opp for å lese eller gjøre forandringer Hold blyant/penn/tastatur i bevegelse Dere får kun 3 minutter Stikkordet er: læreres læring Begynn gjerne slik Når jeg snakker om læreres læring snakker jeg om Del med sidemann. Du velger selv hva du vil dele.

4 Hva er læring? en prosess der erfaring forårsaker permanent forandring i kunnskap eller atferd (Woolfolk 2004). et resultat av indre prosesser som settes i gang av inntrykk utenfra (Kolb Experiential Learning).

8 Læring og livsalder (Illeris, 2009) Barns læring Ubegrenset usensurert - tillitsfull Unges læring Orientering selvforståelse - identitetsutvikling Voksnes læring Selektiv ambivalent skeptisk Modne voksnes læring Ekstrem selektiv

9 Voksnes transformative læring (Mezirow, 2000)» Basert på Dewey : Kritisk refleksjon som bindeledd mellom handling og læring» Voksnes lærendes potensial for kritisk refleksjon over grunnleggende forutsetninger» Voksne lærende kan bli mer kunnskapsrike, fordomsfrie, reflekterende og følelsesmessig åpne for forandring.» Instrumentell læring gir svar på hvordan noe utføres eller gjøres?» Kommunikativ læring gir svar på spørsmålet hvorfor, og knyttes til forståelse av forhold i omverden med bakgrunn i normer og verdier.

10 Fire grader av transformasjon Justere de referanserammen man har Bytte ut referanserammene mot nye Forflytte seg slik at nye meningsperspektiver kan bli synlige Lære seg nye måter å tenke på

11 Forestillingsevne - Observasjon

12 Imagination is more important than Knowledge

13 Perspektiv på kunnskap (Blackler, 1995) Strukturelt fakta evidens byggesteiner Praksisbasert Prosess kontekst relevans

15 Kunnskap ervervet fra etter-og videreutdanning blir i liten grad delt. Deling foregår gjennom tradisjonelle presentasjoner til andre i kollegiet Intensjonene bak nasjonale strategier for kompetanseutvikling «roper» etter et prosessuelt kunnskapssyn, men klangbunnen i skolene er mer preget av et strukturelt kunnskapssyn

17 Hvordan har deltagelsen på lærerspesialistutdanningen i høst påvirket deg som lærer?

18 Hvordan har deltagelsen på lærerspesialistutdanningen i høst påvirket ledelsen og kollegene av skolen din?

19 Ekspertgruppa om lærerrollen s. 207.betydningen av et profesjonsfellesskap som kan forvalte normer og standarder, bidra til å utvikle en profesjonell kunnskapsbase og drive aktiv skoleutvikling i samarbeid med skoleledelsen, skoleeier og eksterne interessenter

20 Kjennetegn ved læreres læring (Desimone, 2009) Innholdsfokus fagkunnskap og elevkunnskap Aktiv læring observasjon - refleksjon Sammenheng koplet til førkunnskap Varighet Kollektiv deltakelse lære sammen

21 Profesjonelle læringsfellesskap (PLF)

22 PLF tre kjernefunksjoner i utviklingsarbeid (Garet m.fl., 2001) innholdet må ha et fokus på kunnskap og utvikling av kunnskap ( strukturell og prosessuell ) arbeidet må legge til rette for aktive læringsmuligheter for personalet det må være en sammenheng i læringsopplevelser. At personalet ser betydningen av det de lærer, og at ny kunnskap er anvendbar i egen praksis

23 Læringsfremmende undervisning (Greeno i Barnsford, 2000) Et elevsentrert perspektiv fokuserer på hva slags informasjon og hvilke aktiviteter som støtter eleven i å utvikle en forståelse for det som skal læres Et kunnskapssentrert perspektiv legger vekt på elevens meningsskaping og utvikling av metakognitive ferdigheter - elevens forståelse knyttes opp mot et større landskap Vurderingssentret perspektiv er opptatt av formativ vurdering som har til hensikt synliggjøre for både lærere og elever hva elevene kan.

24 Profesjonelle samtaler Hva snakker vi om når vi snakker om barns og unges læring og utvikling? Hvordan snakker vi om barns og unges læring og utvikling? Hvordan snakker vi med barn og unge om deres læring og utvikling?

25 Ikke bare innhold, men måten det snakkes på (Earl & Timperley, 2008) Overfladisk eller dybdeorientert? Hvordan ledes samtalen? Hvilken dagsorden settes? Hvordan utfolder rutiner og mønstre for kommunikasjon seg? Kritisk og utfordrende diskurs? Sterk eller svak refleksjon?

26 Evalueringsrapport Utviklingsprosesser i Ungdomstrinn i utvikling (NTNU, 2015) flytte fokus for samtaler fra hverdagens praktiske utfordringer over til kunnskapsdeling og utfordrende samtaler om elevenes læring.

27 Endring i skoleorganisasjoner

28 JETRO (2. Mosebok 18:21-22) Velg deg så ut dugelige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning, og sett dem til domsmenn over dem, noen over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti! Og de skal skifte rett mellom folket til enhver tid; enhver stor sak skal de komme til deg med, men enhver liten sak skal de selv dømme i. Således letter du byrden for deg selv, og de bærer den med deg.

29 Entydige mål Løse store og komplekse oppgaver på en effektiv måte. Klare svar Lite koordinering på tvers

30 Ledelse Ledelse Tett på Profesjon Flat - Kulturorientert

31 2009 bedriftslederen Vineet Nayar lykkes Våg å snu hele organisasjonen på hodet Opprett så en såkalt verdisone, det vil si, finn ut hva som er av verdi i frontlinjen

I mindre grad tett på (TALIS, 2009) ÂNorske lærere har sterk autonomi i sitt pedagogiske arbeid. ÂStudien viser at en særlig utfordring for norsk skole ligger i en svakt utviklet oppfølgingskultur.

32 I mindre grad tett på (TALIS, 2009) ÂNorske lærere har sterk autonomi i sitt pedagogiske arbeid. ÂStudien viser at en særlig utfordring for norsk skole ligger i en svakt utviklet oppfølgingskultur. ÂDette viser seg i sjelden og vag oppfølging og tilbakemelding til lærere fra skoleledelse og skoleeier. TALIS-undersøkelsen omfatter lærere ÂDårlig som underviser utført arbeid på synes å bli ungdomstrinnet i 23 land fra hele verden. Den ble gjennomført høsten 2007 og våren I Norge omfatter tolerert datamaterialet i Norge i høyere 156 grad enn i skoler med nærmere lærere og 153 andre skoleledere. land

34 Oppdrag 2 Tenk over en situasjon, hendelse, episode som beskriver hva du gjør som leder når du er tett på tett på. Vi kjører speed date.

35 Profesjon Flat - Kulturorientert

36 Skoleledelsens verdikjede

38 Endringsinitiativ Formelle strategier, systemer, strukturer, økonomi Adferd Resultat (Jakobsen, 2004).

39 Endringsinitiativ Formelle strategier, systemer, strukturer, økonomi Adferd Resultat Verdier, normer, grunnleggende antakelser (Jakobsen, 2004)

40 Læringstrappa, Tiller DATA INFORMA- SJON KUNNSKAP Løst prat om erfaringene Erfaringene ordnes/kategoriseres i ord og begreper Erfaringene kan kobles (fordi vi har ordnet dem i ord og begreper) Erfaringene knyttes til teori

41 Forutsetninger for kollektivdanning i sosiale nettverk (Bø & Schiefloe, 2007) Sammenfallende interesser Opplevelse av likhet Muligheter for uformelle interaksjoner sett og bekreftet (korrigert?) ideer, informasjon og kunnskap språk, begrep, metaforer

42 Kunnskapsregimer og styringslogikk (Sørhaug)) Hierarki kan bidra til effektivitet i beslutningsprosesser kan virke hemmende på fri kommunikasjon Kollegium skaper grobunn for nye initiativ fungerer som et faglig fellesskap og verdifellesskap, kollegiet trenger beskyttelse fra linjeledelsen for at dialogene skal være tilstrekkelig tvangsfrie. Nettverk Nettverkene kan bidra til at oppgavene fortløpende finner sin løsning. Linjens oppgave er å bidra til at nettverkets energi kanaliseres i en retning som kan realisere skolens mål.

43 Oppdrag 3 Hvordan kan samarbeid om kompetanseutvikling mellom fylkesmann, kommuner/fylkeskommuner, skoler, lokal UH og andre aktører arbeide for å realisere dette?

Like dokumenter

A.O. Vinje. Kunnskap skal styra rike og land, og yrkje skal båten bera, og ingen må vera ein styresmann, som ikkje ein mann kan vera.

A.O. Vinje. Kunnskap skal styra rike og land, og yrkje skal båten bera, og ingen må vera ein styresmann, som ikkje ein mann kan vera. A.O. Vinje Kunnskap skal styra rike og land, og yrkje skal båten bera, og ingen må vera ein styresmann, som ikkje ein mann kan vera. Utgangspunkt for hvilket blikk ved ser med? ( 80-talls kart ) Data,