Bergen Sentrum. Olav Kyrres gate. Forslag til forprosjekt gateopprustning.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Saksnr.: /2 Emnekode: ESARK 510 Saksbeh.: KHOS Dato: Bergen Sentrum. Olav Kyrres gate. Forslag til forprosjekt gateopprustning. Hva saken gjelder Det er utarbeidet et forprosjekt med formål å legge til rette for gateopprusting i Olav Kyrres gate. Planarbeidet er satt i gang fordi det er behov for å oppgradere Olav Kyrres gate til å møte dagens krav om universell utforming. Som en sentral del av kollektivknutepunktet i sentrum, ønsker man at gaten skal bli mer attraktiv, trafikksikker og funksjonell for kollektivtrafikken samtidig som den ivaretar dagens øvrige sentrumsfunksjoner. Forprosjektet avklarer premissene for hvordan gaten skal opparbeides: linjeføring, fortausbredder, kryssløsninger, formgivning, materialbruk, møblering, belysning, trær og skilting. Det er et mål at områdets historiske identitet blir ivaretatt samtidig som det velges gode trafikksikre løsninger. Forprosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen, Hordaland Fylkeskommune og Bergen kommune i regi av Bergensprogrammet. Forprosjektet blir grunnlag for høring og prinsippvedtak. På bakgrunn av forprosjektet og høringen vil det bli utarbeidet detaljerte planer for gaten. Anbefalt forslag fra fagetaten Forprosjektet for gateopprustning av Olav Kyrres gate sendes på høring. PLAN- OG BYGNINGSETATEN Petter Wiberg - avdelingssjef Mette Svanes - etatsdirektør Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Vedlegg: A. Høringsnotat Olav Kyrres gate, datert B. Oversiktsplan, datert Fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se snr Kopi: Side 1 av 7

2 Bakgrunn Olav Kyrres gate er en av de mest sentrale bygatene i Bergen. Gaten går fra Harald Hårfagres gate på Nygårdshøyden i sydvest til Vågsallmenningen i nordøst, og ble etablert på slutten av 1800-tallet. Gaten fikk sin nåværende funksjon som bussgate ved gjennomføringen av Gatebruks- og miljøplanen i Dagens utforming kom på begynnelsen av 1990-tallet, med høy materialstandard med bl.a. fortausutsmykning i mosaikk, og tildelt steinprisen for Det er nå behov for å oppgradere Olav Kyrres gate til å møte dagens krav om universell utforming, samt å sikre at gaten er attraktiv, trafikksikker og funksjonell for kollektivtrafikken samtidig som dagens sentrumsfunksjoner ivaretas. Olav Kyrres gate er en av Bergens mest trafikkerte holdeplassområder, og en viktig del av kollektivknutepunktet i sentrum, som i tillegg til Olav Kyrres gate og Christies gate med tverrgater omfatter Småstrandgaten og Allehelgens gate. Olav Kyrres gate er viktig både som målpunkt og som omstigningspunkt, og selv etter videre utbygging av Bybanen, vil gaten fortsette å være viktig for busstrafikk. Målene for gateopprustingen er: Opprusting av gaten i henhold til dagens krav om universell utforming Gi bedre plass til kollektivreisende og andre fotgjengere ved å utvide fortau samt venteareal Bedre trafikksikkerheten ved å forenkle kjøremønster, og gi bedre siktforhold ved konfliktpunkter Bedre ruteinformasjonen gjennom skilting og montering av tavler Få en attraktiv gateterminal som også ivaretar omstigning mellom buss-buss og bussbane Prosjektområdets begrensning Prosjektområdet omfatter Olav Kyrres gate på strekningen mellom Småstrandgaten og Foreningsgaten, fra fasade til fasade. Sidegater berøres kun i kryssområder med Olav Kyrres gate. Side 2 av 7

3 Fig. 1: Planområdet Fig. 2: Kart med gatenavn Side 3 av 7

4 Beskrivelse av dagens situasjon Olav Kyrres gate er en av de viktigste kollektivgatene i sentrum, i tillegg til å være en sentral handlegate. Gateløpet er i dag preget av slitasje, og møter ikke dagens krav om universell utforming med hensyn til leding, kontrast, tverrfall og hindringsfrie gangsoner. Det er heller ikke lagt til rette for trinnfri av- og påstigning ved bussholdeplassene. Olav Kyrres gate er envegskjørt fra nord mot sør, og det er kun busser og taxier som kan kjøre hele strekningen mellom Småstrandgaten og Nygårdsgaten. Gaten er også en del av traseen for varelevering til Torgallmenningen og dens sidegater. Vareleveransen har adkomst via Rådhusgaten. Aktivitetsnivået i gaten kan endres drastisk på kort tid, avhengig av buss- og bybaneavganger. På de travleste tidspunktene med mange sammenfallende avganger kan gaten og fortauene oppleves som trange. I butikkenes åpningstid er det en del gående i gaten uavhengig av kollektivtransporten. Grunnet dette relativt kompliserte trafikkbildet, er det potensiale til konflikt mellom de forskjellige brukergruppene. I dag har Olav Kyrres gate storgatestein i gateløp, og skiferdekke med platekantstein på fortau og perronger. Deler av gateløpet har blitt asfaltert på grunn av setningsskader. All vegmerking er gjort med lys gatesten. Det er et gjennomgående rødt felt i storgatestein langs østsiden av gaten som er tenkt som sykkelfelt, men da det ikke er skiltet er det formelt en vegskulder. Det er trær og lyktestolper i møbleringssonen, samt kunstnerisk utsmykning i form av fliser i forskjellige mønster og farger på begge sider av gaten. Flere steder har flisene i kunstverket løsnet, og blitt erstattet med asfalt. Det er nedsenkede overgangsfelt i granitt med utsmykkede hjørnesteiner. Da overgangsfeltene følger avrundingen i hjørnene, blir synshemmede ledet diagonalt ut i krysset. De fleste overgangsfeltene mangler også varselfelt og ledelinjer i henhold til dagens krav. Planer som berører området Kommuneplanens arealdel Prosjektområdet ligger innenfor det sentrale området for fredede bygg, anlegg og fornminner, og Olav Kyrres gate skal derfor ha brostein som hovedmateriale ifølge KPA 5. Kommunedelplan Sentrum. Planen formulerer overordnete mål for bylandskapet, kulturminnemiljø, miljø og byrom og trafikksystemet i sentrum. For trafikksystemet i sentrum er det satt som mål at sentrum skal avlastes for biltrafikk, og at økt transportetterspørsel skal løses med bedre kollektivbetjening. Det skal videre sikres god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper, og spesielt skal forholdene til gående bedres. Reguleringsplan Bergenhus. Brannstrøket av Gjeldende reguleringsplan er fra 1916 og dermed utdatert. Reguleringsplan Bergenhus. Bybane i Bergen, Delstrekning 1 Sentrum Nygårdstangen. Krysset mellom Starvhusgaten og Olav Kyrres gate ble regulert i 2003 i forbindelse med Bybanens første byggetrinn. Reguleringsplan Bergenhus. Vågen, kaiene og Bryggen. Krysset mellom Småstrandgaten og Olav Kyrres gate ble regulert i Side 4 av 7

5 Reguleringsplan Bergenhus. Bybane til Fyllingsdalen midlertidig endeholdeplass i Kaigaten. Reguleringsplanen for Bybanen mellom sentrum og Fyllingsdalen er vedtatt, men vil ikke berøre Olav Kyrres gate fysisk. Utvidelsen av Bybanen er ventet å gi økt fotgjengertrafikk over Olav Kyrres gate ved Starvhusgaten og ved Rådhusgaten. Planlagt utvidelse av bybanen mellom sentrum og Åsane er ikke regulert. Olav Kyrres gate berøres ikke fysisk, men adkomst i Småstrandgaten kan bli endret. Sykkelstrategi for Bergen. Hovedsykkelrute er foreslått etablert i Christies gate Småstrandgaten Torget. Olav Kyrres gate vil dermed ikke bli berørt av sykkelvegprosjektet, og det legges til grunn at det ikke skal tilrettelegges for sykkel i Olav Kyrres gate. Planforslaget Anbefalt løsning innebærer at fem oppstillingsplasser for buss blir fjernet i Olav Kyrres gate. Det er en forutsetning for prosjektet at den tapte holdeplasskapasiteten i Olav Kyrres gate blir erstattet med tilsvarende kapasitet i nærliggende gate. Fjerningen av fem oppstillingsplasser i den nordøstre del av Olav Kyrres gate sikrer bedre forhold for myke trafikanter, ved at fotgjengerarealene på begge sider av veien økes. Det er gateløpet nærmest Galleriet som fjernes, og som vil brukes til fortausareal og møbleringssone. Det er foreslått mindre utvidelser av fortauet i søndre del av gaten. Gateløpet får renere linjer med fast gatebredde på hele strekningen. Krysset ved Småstrandgaten er justert slik at innkommende busser får en naturlig leding inn i gaten. Det er tilstrebet en fortausbredde og linjeføring som følger fasaden. Fig. 3: Adkomst fra Småstrandgaten, (Asplan Viak, 2017) Side 5 av 7

6 Detaljert beskrivelse av planforslaget Kjøremønster for buss Alle parallelle oppstillingsplasser for busser i gaten vil fjernes. Oppstilling vil skje langs kantstein, med mulighet for forbikjøring i venstre felt. Varelevering Kjøremønsteret til vareleveransen vil bli den samme som i dag, men trafikkbildet vil være noe forenklet da ett av kjørefeltene for buss er fjernet. Tilgjengelighet for gående Ved å fjerne ett kjørefelt utenfor Galleriet vil fotgjengerarealene i nordøstre del av gaten økes. Dette blir frigitt som fortausareal/møbleringssone. Det vil bli mindre utvidelser av fortauet i søndre del av gaten i tillegg. Tilgjengelighet for sykkel Det vil ikke bli tilrettelagt for sykkel i Olav Kyrres gate da utredninger for sykkel i sentrum peker på en separat sykkeltrase langs Christies gate som hovedrute for sykkel. Olav Kyrres gate egner seg heller ikke til sykling på grunn av høy tungtrafikkandel. Syklister må derfor benytte seg av kjørebane eller fortau dersom de ønsker å sykle gjennom Olav Kyrres gate. Fig. 4: Krysset mellom Olav Kyrres gate og Starvhusgaten, (Asplan Viak, 2017) Side 6 av 7

7 Møblering, belysning og vegetasjon Mellom gangsoner som er tilrettelagt for universell utforming og kjøreareal etableres det møbleringssoner. De planlagt utvidede møbleringssonene skal benyttes til trær, venteskur, informasjonselement, lysarmaturer, benker og avfallsbeholdere. Dagens armaturer skal gjenbrukes, og suppleres ved behov. Venteskur for buss som er tilpasset Bybanens formspråk videreføres. Andre møbleringselement og sykkelparkering skal ha et formspråk som harmonerer med gatebildets øvrige utforming. Publikums-nedkast for boss etableres der det er hensiktsmessig. Det grønne preget i Olav Kyrres gate skal opprettholdes, og trær vil bli reetablert i samme omfang som i dag. Eksisterende tre ved Xhibition er foreslått flyttet til andre siden av gaten på grunn av endring i krysset. Materialbruk Den historiske by-standarden legges til grunn for utformingen av Olav Kyrres gate: platekant i granitt, skifer på gangareal og kjøredekke i storgatestein. I tillegg etableres møbleringsfelt i smågatestein. Gatestein gir god taktilkontrast til slett, rullevennlig dekke og det er mulig å oppnå brukbar fargekontrast ved valg av materialer. Vedtaksmyndighet og planstatus En vil generelt søke å gjennomføre prosjektene i sentrum så enkelt som mulig, dvs. uten formell reguleringsbehandling etter Plan- og bygningsloven, men dette må avklares undervegs for hvert enkelt prosjekt. Det er anledning til å gjennomføre tiltak innenfor eksisterende veggrunn uten noen spesifikke krav til formell behandling, forutsatt at tiltak/ arealbruk ikke strider mot reguleringsplan eller det ikke finnes sterke innvendinger mot de foreslåtte tiltakene. Dette skal avklares i den videre prosessen som innbefatter høring og utleggelse av planforslaget. Planforslaget må ha tilslutning fra vegmyndighetene, men med de samarbeidsprosessene som er etablert og som tenkes fulgt videre, anses dette å være uproblematisk. Planforslaget berører fylkes- og i mindre grad kommunale veger, hvor hhv. Hordaland fylkeskommune ved Statens vegvesen og Bergen kommune ved Bymiljøetaten er vegmyndighet i henhold til vegloven. Framdrift Planforslaget sendes på høring til berørte parter: Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune, politiet, handelsstanden, antikvariske myndigheter og kabel-/ ledningsetater, naboer etc. Det forventes at saken kan endelig behandles ved årsskiftet Tiltaket detalj-prosjekteres parallelt, og byggestart kan tidligst skje høsten Det forutsettes da at det ikke kommer tunge innvendinger mot planforslaget som utløser behov for formell reguleringsplan. Informasjon Det vil bli laget en egen informasjonsbrosjyre om tiltaket, som skal sendes ut til naboer og berørte parter. Side 7 av 7