Bergen sentrum. Hovedsykkelrute i C. Sundts gate og Strandgaten mellom Østre Murallmenningen og Nordnesbakken. Forslag til forprosjekt.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Notat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /11 Emnekode: ESARK 510 Saksbeh.: ROKN Kopi til: Bergen sentrum. Hovedsykkelrute i C. Sundts gate og Strandgaten mellom Østre Murallmenningen og Nordnesbakken. Forslag til forprosjekt. Det er utarbeidet et forslag til forprosjekt for opprusting av del av Strandgaten som følge av planlagte gravearbeider i gaten. Det skal utføres omfattende arbeider for å etablere rør og kabler for fjernvarme, bossug, vann, avløp, tele og strøm i Strandgaten og deler av C. Sundts gate. Hensikten med forprosjektet er å få avklart fremtidig bruk av gatetversnittet i de gatene som det skal graves i. I «Sykkelstrategi for Bergen » er det anbefalt å legge en hovedsykkelrute langs C. Sundts gate og i Strandgaten mellom sentrumskjernen og Nordnespynten. I tråd med sykkelstrategien foreslås det nå å etablere en sykkeltrase mellom sentrum og Nordnes, samt å legge til rette for andre nødvendige funksjoner og arealbruk på gateplan. I denne fasen er det aktuelt å legge til rette for sykkel på strekningen mellom Holbergsallmenningen og Tidemanns gate. Forprosjektet er utarbeidet i regi av Bergensprogrammet, i samarbeid med "Graveklubben". Forprosjektet blir grunnlag for høring og prinsippvedtak, og på bakgrunn av dette vil det bli utarbeidet detaljplaner for gaten. Det forventes at byggearbeidene startes opp etter sommeren Anbefalt forslag fra fagetaten: Saken sendes på høring ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Rolf Knudsen prosjektleder

2 Vedlegg: 1. Plan og snitt i Strandgaten 2. Hovedsykkelrute i Strandgaten. Fagrapport. 3. Strandgaten, gatedekker og kanter. Fagrapport. Bakgrunn Arbeidene som planlegges er koordinert med aktørene i "Graveklubben", som er et samarbeidsprosjekt mellom BKK Varme AS, BKK Nett AS, Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune og Telenor ASA. "Graveklubben" samordner gravearbeid for å redusere ulempene for beboere, næringsliv og trafikantene. Det skal etableres rør og kabler for fjernvarme, bossug, vann, avløp, tele og strøm i Strandgaten og deler av C. Sundts gate. Disse arbeidene er nå under prosjektering. I den forbindelse skal gatene reetableres og fornyes, og det graves fra fasade til fasade på hele strekket mellom Holbergsallmenningen og Nordnesbakken. Fra før ligger det vann- og avløpsledninger i gaten, hovedsakelig langs østsiden av gaten. I de foreløpige planene for bossug, er nedkastene plassert langs vestsiden av gaten. Fig: Strandgaten mellom Holbergsallmenningen og Nykirkeallmenningen Side 2 av 12

3 Fig: Strandgaten fra ca. Nykirken til Tidemanns gate Fig: prosjektavgrensning Side 3 av 12

4 Sammendrag Planområdet er "ytre" del av Strandgaten, mellom Holbergsallmenningen og Tidemanns gate. Forprosjektet avklarer premissene for kjøremønster, kryssløsninger, fordeling av gatetverrsnitt til ulike trafikanter: Nye linjeføringer i gatene Nye kryssløsninger Sykkelfelt, bussholdeplasser, parkering, varelevering Utforming/materialbruk. Belysning/møblering/trær/skilting Nedkast for bossug Det er gjort en mulighetsstudie der sykkeltrasévarianter er kombinert med to forskjellige sykkelsystem; sykkelveg og sykkelfelt. De vurderte systemene er sykkelveg langs østsiden og vestsiden i tillegg til sykkelfelt. Dagens situasjon Strandgaten Strandgaten er en gate i Bergen sentrum, vest for Vågen. Den starter ved Torgallmenningen og følger østre side av Nordneshalvøyen frem til Nordnesgaten. Mellom Holbergsallmenningen og Østre Murallmenningen er gaten en gågate. Strandgatens samlede lengde er ca. 1,2 km. På Nordnes ligger viktige målpunkt som Akvariet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, avdelinger av Høgskolen i Bergen, Nordnes skole og Tollboden. I Nordnesparken ligger Nordnes sjøbad. De ti grunnkretsene på Nordneshalvøyen har til sammen ca 5000 innbyggere. Gateløp og bebyggelse er preget av at det mellom Torgallmenningen og Muren er hus som er bygd og innregulert etter bybrannen i 1916, mens den fra Holbergsallmenningen og ut mot Nordnes har preg fra gjenoppbygging etter eksplosjonen på Vågen, med nybygg fra ca årene og fram til nåtiden. Strandgaten har et typisk tverrsnitt på 18 meter på strekningen mellom Nykirkeallmenningen og Tollbodallmenningen. Vest for Tollbodallmenningen er tverrsnittet rundt 16 m. Nærmere sentrum er tverrsnittet smalere. Det smaleste partiet er ved Holbergsallmenningen, rundt 10 meter. Gaten er envegskjørt med parkering på begge sider mellom Holbergsallmenningen og Tollbodallmenningen. Det er stort sett god plass mellom fasadene, men lite er gjort for å skape gode fotgjengerarealer. I C. Sundts gate er det svært få steder å sette seg ned og fotgjengerarealene er ikke tilrettelagt for UU (kanter, brudd i naturlige ledelinjer, tilfeldig møblering i gangsone, partier med brostein). Det viktigste landemerke i gaten er Nykirken, som er synlig helt fra nordenden av gågaten. Nykirken og Nykirkeallmenningen utgjør gatens viktigste grønne element og allmenningen forbinder kirken med den historiske trehusbebyggelsen. Strandgaten har i dag dekke av smågatestein satt i buemønster, og i hovedsak asfalt på fortauene. Brosteinssteinsdekket i kjørebanen er en positiv kvalitet ved gatebildet. På grunn av gatens svakt buede linjeføring endres siktlinjen etter som man beveger seg. Dette er en positiv kvalitet, særlig i en så lang og brei gate uten de store fond-motivene. Side 4 av 12

5 Trafikk C. Sundts gate har to kjørefelt og tovegstrafikk. Det samme har ytterste del av Strandgaten. Strandgaten er envegsregulert fra Tollbodallmenningen mot Holbergsallmenningen. Det er tverrforbindelser ved de tre allmenningene. C Sundts gate og ytterste del av Strandgaten er fylkesveg mens øvrig vegnett er kommunalt. Fartsgrensen er 50 km/t på alle gatene i prosjektområdet. C. Sundts gate er samlegate for hoveddelen av trafikken til/fra Nordnes. Vurdert ut fra trafikkmengdene kjører flesteparten av bilene i dag via C Sundts gate. Det er sannsynligvis fordi de fleste kommer fra sentrum og de blir ledet inn i C. Sundts gate ved Holbergsallmenningen. Fig: oversiktskart med dagens kjøremønster Fig: trafikkmengder Side 5 av 12

6 Kollektivtilbudet Linje 11 kjører ut til Nordnes via Haugeveien og inn igjen mot sentrum via Strandgaten/C. Sundts gate. Det er holdeplasser i Strandgaten ved Tollbodallmenningen og ved Holbergsallmenningen. Busslommen ved Holbergsallmenningen er liten og trang. Varelevering I dag er det stort sett mulighet for varelevering til fasadene på hele strekningen. De blå strekene i figuren under viser antatt varelevering og tykkelsen indikerer om det er mye eller lite. Fig: varelevering i Strandgaten Parkering Det er flere typer parkeringsregulering i området. Parkering på dagtid på hverdager og lørdag formiddag er begrenset til maks 2 timer. Denne typen gateparkering er i hovedsak langs vestsiden av gaten. På kveldstid og i helgene kan være parkering på begge sider langs deler av gatene. Strandgaten og C. Sundts gate ligger i boligsone 1, Sentrum. Sonen skiller seg ut fra andre boligsoner ved at det er skiltet spesielt for boligparkering som gjelder hele døgnet. Parkering for beboere er plasser i tverrgater/allmenninger og ytterst i C. Sundts gate. Havnevesenet har en del avgiftsparkering i tillegg til reservert parkering på havnearealene. Figuren viser parkeringssituasjonen i gater og byrom. Innenfor markerte områder kan det ligge lommer for utkjørsler fra port/gårdsrom og varelevering. Side 6 av 12

7 Fig: ulike typer parkering i området Planstatus Inndragningsplan for Klostergarasjen I forbindelse med åpning av Klostergarasjen ble det utarbeidet en inndragningsplan for avgiftsparkeringsplasser i Bergen Sentrum. Inndragningsplanen ble behandlet i Bystyret i desember 2005, sak 315/05. Inndragningsplanen omfattet i all hovedsak avgiftsparkeringsplasser 0-300m fra utgangene til Klostergarasjen. Innenfor planområdet er inndragningsplanen gjennomført. Kommunedelplan sentrum Kommunedelplan sentrum slår fast at sentrum skal ha ett sammenhengende bygulv med områdevis variasjoner. I heter det at "byrom anlagt i industriell tid (etter 1850) skal ha brostein som hovedmateriale.." Sykkelstrategi for Bergen I «Sykkelstrategi for Bergen » er det anbefalt å legge Nordnesruten som hovedrute langs C Sundts gate og i Strandgaten. Hovedrutene skal tilrettelegges for effektiv transportsykling i 30 km/t. Den syklende skal oppleve kontinuitet og god tilgjengelighet i hovedrutenettet. Gående og syklende skal skilles, enten på sykkelveg med fortau eller med sykkelfelt i kjørebanen. Hovedrutene skal være attraktive og trafikksikre. Side 7 av 12

8 Planforslaget Tilrettelegging for sykkel Det er tidligere laget et planforslag der sykkeltraséen er lagt i C. Sundts gate mellom Holbergsallmenningen og Tollbodallmenningen. Dette var graveklubbens opprinnelige trasevalg for ledningsanleggene. Av ulike årsaker ble ledningstraseen flyttet til Strandgaten. I den forbindelse ble foreliggende planforslag for sykkeltrasé utarbeidet. Det er gjort en mulighetsstudie med to forskjellige sykkelsystem; sykkelveg og sykkelfelt. Alternativene er vurdert ut i forhold til: geometri, lesbarhet, kryss og endepunkter, fremkommelighet, kollektivtrafikk, øvrig trafikk, gangtrafikk, varelevering, parkering, trafikksikkerhet. Det anbefales å etablere sykkelfelt mellom Østre Murallmenningen og Nordnesbakken via Strandgaten-Holbergsallmenningen-C Sundts gate, indre del. Strekket Holbergsallmenningen Nordnesbakken kan bygges med sykkelfelt først uten at dette skaper store utfordringer med systemskifte til blandet trafikk i indre del av C Sundts gate. Det legges til rette for tovegs sykling i envegskjørt gate. Det bør være et ens sykkelsystem på hele strekket mellom Nordnesbakken og Østre Murallmenningen. Da unngår man utfordringer ved skifte av sykkelsystem. Dagens kjøremønster med envegskjøring fra Tollbodallmenningen til Holbergsallmenningen bør opprettholdes. Det må anlegges fysiske tiltak i gaten for å oppnå lav nok fart når fartsgrensen reduseres fra 50 km/t til 30 km/t. Fig: sykkelfelt i Strandgaten, del 1 Side 8 av 12

9 Fig: sykkelfelt i Strandgaten, del 2 Sykkelfelt har samme status som et vanlig kjørefelt. Sykkelfeltet inngår i eksisterende vegsystem og er derfor enkelt å forholde seg til for bilister. Dette gjelder spesielt i kryss, men syklistene vil være synlige i trafikkbildet også på strekninger. Sykkelfelt er en vanlig og anbefalt løsning i sentrumsgater. Det som er uvanlig med denne løsningen er tovegs sykling i envegskjørt gate. På strekning er dette en oversiktlig løsning så lenge bilisten er klar over at det er tillatt med tovegs sykling. Bilister som skal inn på gaten fra sideveg må ta hensyn til at det kan komme syklist fra «feil» retning. Side 9 av 12

10 Parkering Etablering av sykkeltrasé og etablering av møbleringssoner medfører at en del parkering må fjernes. Det er ikke vurdert hvordan denne parkeringstrafikken omfordeles i det offentlige gatenettet, men det er naturlig å anta at en del parkering vil flyttes til Klostergarasjen eller tilstøtende gater. Det er anslagsvis 130 parkeringsplasser i Strandgaten i dag, og det vil være igjen rundt 43 parkeringsplasser i Strandgaten når tiltakene er gjennomført. Dette omfatter alle typer parkeringsregulering på dagtid, kveldstid og i helgene. Fig: opprettholdte parkeringsplasser På strekket Tollbodallmenningen-Holbergsallmenningen opprettholdes envegskjøringen mot sentrum, men dagens skråparkering endres til langsgående parkering for å hindre rygging ut i sykkelfeltet. Varelevering Varelevering bør generelt skje langs den fasaden der varene skal leveres. Når sykkelfeltene er etablert vil det ikke være plass til varelevering på begge sidene av gaten som i dag. Det er derfor ingen lommer langs østsiden av sykkeltraséen. All langsgående varelevering må skje fra vestsiden av gaten. På strekket Nykirkeallmenningen-Holbergsallmenningen er det foreslått en oppstillingsplass for vareleveranser på østsiden av gaten, noe som gir smale fortau og et svingete gateløp. Sykkelfeltet heves på strekket forbi det østlige vareleveransestoppet slik at bilen kan stanse inntil en kant utenfor sykkelfeltet. Side 10 av 12

11 Der det er ensidig stopp/parkering vil vareleveransen måtte frakte gods over vegen til motsatt fasade. Det skal i utgangspunktet ikke være mer enn 50 meter mellom bil og leveransepunkt. Traseen der varene fraktes må være rullevennlige. Kryssing av gaten kan skje i opphøyd gangfelt og ved nedsenket kantstein. Material- og vegetasjonsbruk I forbindelse med tilretteleggelse av sykkelfelt og varelevering i gateløpet, diskuteres valg av gatedekker. Det er særlig drøftinger rundt valg av gatedekke i sykkelfeltet. Følgende alternativ for dekker i trafikkareal er vurdert: - Hele trafikkarealet legges i brostein - Hele trafikkarealet legges i asfalt - Kjørefelt og parkering/varelevering legges i brostein sykkelfelt legges i asfalt Følgende alternativ for dekker på fortausareal er vurdert: - Heller skifer - Heller betongstein Asfalt Strandgaten har i dag dekke av smågatestein satt i buemønster. Byantikvaren anbefaler resetting av brostein i hele gateløpet. Fortauet ved Nykirken må få natursteinsdekke (fortrinnsvis Hardangerskifer). I forhold til funksjonelle behov kan det argumenteres for asfalt i hele vegtversnittet, evt. asfalt i sykkelfeltene og brostein i resten av gaten. Dette er også tråd med anbefalingen fra sykkelfaglig hold (sykkelgruppen) og fra representanter for leverandørene (LUKS) For syklistene kan det være en ulempe med brostein i sykkelfeltene, der underlaget kan oppleves som ujevnt og i noen tilfeller glatt. Det blir fremholdt fra "sykkelgruppen" at dersom man heller mot å anbefale ubehandlet smågatestein i sykkelfeltet vil prosjektet i større grad helle mot å bli et miljøprosjekt for Strandgaten mer enn et attraktivt hovedrutetilbud som generer flere syklister. Der det er ensidig stopp/parkering vil vareleveransen måtte frakte gods over vegen til motsatt fasade. Det skal i utgangspunktet ikke være mer enn 50 meter mellom bil og leveransepunkt. Traseen der varene fraktes må være rullevennlige, og det kan være utfordrende å få til med brostein som gatedekke. Løsningen må uavhengig av materialvalg gi godt synlige sykkelfelt, spesielt med tanke på at det skal sykles i begge retninger i envegskjørt gate. Kontraster mellom ulike dekker er også viktig for leding av blinde og svaksynte. Det er mange utfordringer knyttet til å ivareta brosteinstradisjonen i Bergen og det mangler en strategi for hvordan disse skal håndteres. Tradisjonelt har det vært et mål at gater som har vært dekket med brostein skal tilbakeføres med tradisjonelt brosteinsdekke. Det er nå en sak på vei til bystyret om behovet for en brosteinsstrategi for Bergen. Side 11 av 12

12 Det anbefales det at ved gateopprustning i Strandgaten legges gateløpet med brostein i hele trafikkarealet og skifer i fortausarealet, som er i tråd med byantikvarens anbefaling og med råd fra landskapsarkitekt (konsulent). De er forhold knyttet til estetikk og byform taler for dette, samtidig som det er mulig å benytte tekniske løsninger som gir akseptable forhold for de ulike rullende trafikantgrupper ved bruk av brostein. Dersom det ikke er økonomiske rammer i prosjektet til disse kvalitetene, anbefales asfalt som rullevennlig dekke på fortau som aktuell løsning. Betongheller anbefales ikke brukt fordi standardfargen på disse vil ikke oppfylle krav til kontrast med tanke på universell utforming. Det legges stor vekt på at material- og fargevariasjoner gir tilstrekkelig kontrast for blinde og svaksynte slik at bruken av kunstige ledelinjer og varselfelt reduseres til det minimale. Dette løses ved å etablere egne møbleringssoner der alle installasjoner, møbler og trær samles, på ett avvikende dekke. Dekke bør være avvikende i farge og tekststur, men må samtidig fremstå som del av fortauet slik at dette blir en helhetlig forgjengersone. Trær er bygatenes viktigste vegetasjonselement. Trær tar liten plass på bakkenivå samtidig som de gir stor visuell effekt i gaterommet og i forhold til fasadene. Trær bedrer lokalklima og redusere vindbelastningen, og bør etableres der det er naturlig. Fig: smågatestein satt i bue i Strandgaten Fremdrift Det er et ønske fra Graveklubben om å komme i gang med byggearbeider så raskt som mulig etter sommerferien For at dette skal la seg gjøre må entreprenør være kontrahert innen medio mai. Side 12 av 12