Statens vegvesen. Forprosjekt Nordnesbakken - Haugeveien til Haugesmauet

Transkript

1 Forprosjekt Nordnesbakken - Haugeveien til Haugesmauet Utgave: 2 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Forprosjekt Nordnesbakken - Haugeveien til Haugesmauet Utgave/dato: 2/ Filnavn: Forprosjekt Nordnesbakken - Haugeveien til Haugesmauet.docx Arkiv ID Oppdrag: Fagsekretær GS-gruppen Bergensprogrammet Haugeveien Oppdragsleder: Audun Kvam Avdeling: Plan Fag Sykkel Skrevet av: Audun Kvam Kvalitetskontroll: Anna Wathne

3 2 FORORD Bergen kommune skal reetablere/fornye gategrunnen i Nordnesbakken og Haugeveien til Haugesmauet, som følge av gravearbeider knyttet til tekniske installasjoner i grunnen. «Mulighetsstudie sykkeltrase Nordnesbakken Torgalmenningen», utarbeidet av Asplan Viak, danner grunnlaget for valg av trafikksystem og arealbruk. Asplan Viak har vært engasjert av for å lage forprosjektet som skal legges til grunn prosjektering av gatene og de tilhørende arealene. Forprosjektet vil også være grunnlag for innspill til Graveklubbens prosjektering av infrastrukturprosjektet i Nordnesbakken/Haugeveien. Kontaktperson hos har vært Frode Aarland. Medarbeidere hos Asplan Viak har vært Anna Wathne, Lita Cecilie Sylta, Vårin Huser og Kristine Mauland. Audun Kvam har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Bergen, Audun Kvam Oppdragsleder Anna Wathne Kvalitetssikrer

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Eksisterende situasjon Planområdet Arealbruk...6 Planstatus Kommuneplan Kommunedelplanen for sentrum Reguleringsplaner Sykkelstrategi for Bergen Bossnett Planlagt trafikkmønster og arealbruk Tilgjengelighet for bil Tilgjengelighet for gående og syklende Tilgjengelighet for kollektivtrafikk Møbleringssoner og bossnedkast Formgiving og materialbruk Formgivning - gateprofil Materialbruk ulike prinsipp Materialbruk overflater, valg løsning Kostnadsvurdering Fordeling av kostnader mellom de ulike aktørene Kalkyle for to alternativer Anbefaling Vedlegg...29

5 4 1 INNLEDNING Forprosjektet omfatter strekningen Nordnesbakken Haugeveien mellom Nordnesgaten og Haugesmauet, der basert på konklusjonene i «Mulighetsstudie sykkeltrase Nordnesbakken Torgalmenningen». I forbindelse med oppgradering av infrastruktur og nyetablering av bossnett i området er det planlagt å reetablere/fornye gategrunnen. Målet for arbeidet har vært å: - Avklare hvilket system for sykkel som er hensiktsmessig å legge til rette for ut fra gatens funksjon og tilgrensende sykkeltraseer. - Avklare arealbruk. Lage en arealdisposisjon for hele gateløpet, der ulike funksjoner blir plassert (bossnedkast, returpunkt, varelevering, parkering og møblering ellers som sykkel) - Avklare prinsipper for standard på materialbruk og belysning - Avklare plassering av platekant - Utarbeide en plan i målestokk 1:500 som viser arealbruken (se vedleggsliste bakerst)

6 5 2 EKSISTERENDE SITUASJON 2.1 Planområdet Planområdet som inngår i forprosjektet fremgår av figuren under: Figur 1 Prosjektets avgrensning Haugeveien og Nordnesbakken er begge en del av Fylkesveg 270, og er ikke forkjørsregulert. Vegen er en samleveg for Nordnes, og det er ikke gjennomgangstrafikk. De fleste sidegatene er kommunale, og det er i tillegg 5 private avkjørsler. Trafikkmengden i Haugeveien er ÅDT, mens det i nederste del av Nordnesbakken er 800 ÅDT. Dette på grunn av beboerparkeringsanlegget ved Nordnesparken. Det er i dag skiltet med fartsgrense 50 km/t i Nordnesbakken og Haugeveien fra nr 5a til 21. I resten av Haugeveien er fartsgrensen 0 km/t. Mellom Sparresgaten og Tidemandsgate er det skiltet med 50 km/t. Det vises ellers til «Mulighetsstudie sykkeltrasé Nordnesbakken Torgallmenningen» for detaljer rundt trafikkavvikling i området.

7 6 2.2 Arealbruk Kryssområdet Nordnesgaten x Nordnesbakken blir asfaltert i fase 1. Dette kan være midlertidig eller permanent avhengig av materialvalg i fase 2. Kryssområdet er derfor tatt med i fase 2 i forbindelse med beskrivelse av materialbruk. Figur 2 Nordnesbakken, sett fra bunnen av bakken ved Nordnesgaten Nordnesbakken har en gatebredde som varierer fra 5,5 til 6,5 meter. Tosidig fortau på under to meter, spesielt smalt er fortauet langs byggene til venstre i bildet over. Kjørebanen og fortau er asfaltert, og storgatestein/betongkant er brukt som skille på begge sider. Nordnesbakken har flere funksjoner, som tilkomst til parkering, Akvariet, boliger, Nordnesparken, barnehage og parkering av turistbusser. Figur Haugeveien, gateparkering utenfor Haugeveien barnehage I Haugeveien, fra Nordnesbakken til Margaretastredet, er veibredden 7,5 meter. Det er tosidig fortau med unntak av 50 meter ved Nordnes skole. Fortausbredden er opptil 2 meter. Det er asfalt i kjørebane og på fortau, og det er brukt både platekant, betongkant og storgatestein som skille mellom arealene. Denne delen av Haugeveien er en boliggate med gateparkering, samt tilkomst til skole, barnehage og Nordnesparken.

8 7 Figur 4 Haugeveien, ved Margaretastredet I Haugeveien, fra Margaretastredet til Haugesmauet, varierer gatebredden fra 6,5 til 9 meter. Det er tosidige, smale fortau med opptil ca 2 meter bredde. Både kjørebane og fortau er asfaltert, og storgatestein skiller arealene. I området er det tilkomst til boliger, institusjoner, skole og Nordnesparken. For en mer nøyaktig oversikt over gate- og fortausbredder, se «Mulighetsstudie sykkeltrasé Nordnesbakken Torgallmenningen» Parkering På store deler av traseen er det stanseforbud eller parkeringsforbud langs østre side. Langs vestre side er det noe boligsoneparkering for sone 5. I tillegg er det vanlig parkering med betalingsautomat på et kort strekk i Haugeveien ved Fagskolen i Hordaland. Figur 5 Parkeringsregulering registrert på befaring Boligparkeringssone 5 er forbeholdt beboere med kort i periodene 08-2 på hverdager og på lørdager. Resten av tiden er det fri parkering.

9 8 Parkering ved automat kan skje i periodene 08-2 på hverdager og på lørdager. Resten av tiden er det fri parkering. Parkering kveld/natt gjelder noen få plasser der det er regulert med tidsbegrenset p-forbud i perioden på hverdager. Generelt i området er det ikke tidsbegrensing på parkeringsforbud. Oversikt over parkering innenfor forprosjektområdet: Parkering sone 5 Parkering automat Parkering kveld/natt HCparkering Nordnesbakken utenfor sone Haugeveien 8 9 Abels gate 4 1 Nordnesveien Varelevering På bakgrunn av regulering i gaten og aktiviteten i de ulike byggene kan vi anta at det kun er varelevering i gaten utenfor Stiftelsen Nykirkehjemmet Utkjørsler og boss Det er en god del avkjørsler og en del parkering i området, noenlunde jevnt fordelt på begge sider av vegen. Se kapittel 2. i «Mulighetsstudie sykkeltrasé Nordnesbakken Torgallmenningen» for nøyaktig plassering av kryss og utkjørsler. Figur 6 Viser bosspann på fortau i Haugeveien Bosset blir i dag plassert i store bosspann utenfor de enkelte bygårdene. Det er i tillegg et returpunkt i krysset Haugeveien/Margaretastredet.

10 Universell utforming Gategrunnen innenfor planområdet tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming mht. leding, kontrast, tverrfall og hindringsfrie gangsoner. Fortauene er stort sett relativt smale, og med brattere tverrfall enn 2% som er kravet mht. universell utforming. Mange steder er ikke gangsonene (fortauene) hindringsfrie på grunn av utstikk fra bygningsliv som trapper, kjellerinnganger, skilt, dype vannrenner med mer. Fotgjengerfelt er heller ikke merket med varslingsfelt. Figur 7 Viser veiskilt og lyktestolpe i gangsonen, samt manglende varselfelt ved fotgjengerfelt Belysning og gatemøblering Gatebelysning skjer ved lyktestolper på begge sider av gatene, samt ved overhengt belysning innfestet i fasader. Av gatemøblering er det kun registrert enkelte bosspann, samt noen benker utenfor Sjøfarendes Aldershjem i Haugeveien 5A.

11 10 PLANSTATUS.1 Kommuneplan Forholdet mellom kommuneplanen og eldre reguleringsplaner er regulert i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, punkt ; Kommuneplanen gjelder foran reguleringsplan og bebyggelsesplan i den grad slik plan strider med kommuneplanens innhold. Reguleringsplaner etter gjelder foran kommuneplanen. I tillegg gjelder rammer for byggehøyde og arealutnyttelse i reguleringsplaner etter foran tilsvarende rammer satt i kommuneplanen. Dette unntaket gjelder ikke for senterområder..2 Kommunedelplanen for sentrum Kommunedelplan for sentrum fra 2001 gir rammer for føringer for videre planlegging og saksbehandling innenfor det sentrale byrommet. Del en omhandler overordnede mål / avklaringer. Del to omhandler den juridiske bindende arealplanen for sentrum. Bestemmelser og retningslinjer for arealbruk og omforming av bebyggelsen er knyttet opp til fire plankart. Figur 8 Utsnitt av KDP for sentrum temakart arealbruk. For øvrige dokumenter knyttet til planen se:

12 11. Reguleringsplaner _ Nordnes oppveksttun Reguleringsplanen for Nordnes oppveksstun ble vedtatt Planen omfatte Haugeveien forbi Nordnes skole. Den er i planen regulert i samsvar med dagens bruk. Figur 9 Utsnitt av 1201_ Nordnes oppveksttun For øvrige dokumenter knyttet til planen se:

13 _Bergen sentrum, del av gnr 165, Nøstet Verftet - Klosteret Reguleringsplanen for Nøstet, Verftet, Klosteret ble vedtatt Figur 10 Utsnitt av reguleringsplanen Nøstet, Verftet, Klosteret For øvrige dokumenter knyttet til planen se:

14 1.4 Sykkelstrategi for Bergen I sykkelstrategien for Bergen er ikke denne traseen omtalt som hovedrute eller bydelsrute. Graveklubben sitt arbeid i Nordnesbakken og ytterste del av Haugeveien gjør at en må ta stilling til hvordan arealbruken og toppdekket skal se ut. I den forbindelse er det naturlig å se på en videreføring av sykkeltraseen i Strandgaten selv om traseen ikke er nevnt i sykkelstrategien. Figur 11 Sykkelstrategien (Kilde: Bergensprogrammet)

15 14.5 Bossnett Bosshåndteringen i Bergen har vært uendret siden krigen, nå forandres historien og bosset skal i rør under bakken. BIR Nett AS (eid av BIR) har ansvaret for utbygging og drifting av bossnettet i bergensgatene. BIR Nett AS oppsummerer selv fordelene bossnett på følgende måte: Arealer frigjøres Fortau ryddes for bosspann Slutt på forsøpling rundt overfylte bosspann Gir færre skadedyr som rotter, kråker og måker Fjerner skjemmende bosslukt Reduserer brannfare i Bergen sentrum Slutt på store, støyende bossbiler i trange sentrumsgater Bosset tømmes automatisk med 24 timers service Bergen blir en renere og penere by

16 15 4 PLANLAGT TRAFIKKMØNSTER OG AREALBRUK Figur 12 Total bredde kjørebane + fortau Figuren over viser totalbredden som er tilgjengelig i traseen. Det er smalest i Nordnesbakken, det er også noen smale partier i Haugeveien. Som nevnt i mulighetsstudiet er det flere steder så smalt at det ikke er mulig med et separat system for syklister uten at deler av gatene må bli envegskjørt og med konsekvensene det medfører. Den valgte løsningen er derfor en blandet løsning der syklistene er i kjørebanen sammen med øvrig kjøretrafikk. Fortauene gjøres bredere der det er mulig.

17 Tilgjengelighet for bil Kjøremønster Trafikksystemet beholdes som i dag. Syklister kjører i vegen sammen med øvrig kjøretrafikk. Hele strekket får fartsgrense 0 km/t. Gaten får gjennomgående 6 meter kjørebredde inklusiv skulder for å gjøre syklisten mest mulig synlig i blandet trafikk samtidig som farten på bilende holdes nede Varelevering Som nevnt tidligere er det ikke mye varelevering i dette området. Varelevering kan skje i kjørefelt inntil kantstein i bygater med lav fartsgrense og ÅDT inntil Det anbefales å opprettholde eksisterende lommer til varelevering. Det tilrettelegges for varelevering fra kjørefelt ved hjelp av skilting Parkering Parkering beholdes i hovedsak langs alleen som i dag. Parkering ytterst i Haugeveien fjernes og erstattes av p-forbud og parkering for turistbuss. Det er plass til noe kantparkering ved Margaretastredet. Disse plassene er foreslått som parkering ved automat. Tabellen under viser hvor mye parkering som blir igjen etter at gaten er opprustet: Parkering sone 5 Parkering automat Parkering kveld/natt HCparkering Nordnesbakken utenfor sone Haugeveien Abels gate 4 1 Nordnesveien 6 Opprettholdt parkering Totalt fjernes 54 oppstillingsplasser i sone 5. Halvparten av disse plassene ligger i Klosteret/Klostergaten som er utenfor prosjektområdet for boss-sug. Vi mener likevel at en sanering her bør vurderes for å rydde opp i trafikkbildet og lette forholdene for syklister. Antallet plasser ved automat reduseres med 5. Tidsbegrenset parkeringsforbud ved Margaretastredet gjøres om til rent parkeringsforbud. Antallet plasser i sone 1 og antallet HC-plasser beholdes.

18 17 Figur 1 Forslag til parkeringsregulering etter at gateopprustingen er gjennomført Tabellen viser hvor mange parkeringsplasser som fjernes: Parkering sone 5 Parkering automat Parkering kveld/natt HCparkering Nordnesbakken utenfor sone Haugeveien fjerner 26 fjerner 5 fjerner Abels gate Nordnesveien Parkering fjernes

19 Tilgjengelighet for gående og syklende Som nevnt over skal syklister kjøre i vegen sammen med øvrig kjøretrafikk. Alle gatene etableres med rullevennlig dekke for sykkel. Eksakt lokalisering/utbredelse av rullevennlig dekke i gågatene fastlegges ved detaljprosjektering. Tilgjengelighet for fotgjengere og universell utforming Figur 14 Gangsoner Kjørebredden blir gjennomgående 6 meter og reduseres da i en del tilfeller, og dette gir økt fortausbredde der det er mulig. Denne økte fortausbredden vektes mot ønsket om gateparkering og lokalisering av bossnedkastene. Det anbefales å lage et gjennomgående fortau som har universell utforming. I utgangspunktet bør et slikt fortau ha bredde på 2,80 meter, der 1,8 meter er i rullevennlig dekke. Normalt legges det 40 cm møbleringssone langs fasade og 60 cm møbleringssone langs gaten i tillegg inkludert platekantstein. Dette gir en minimumsbredde på 2,8 meter dersom det er ensidig fortau. Med tosidig fortau bør totalbredden i gaten være minimum 10 meter for at vi skal kunne ha et fullverdig fortau. Parkering og nedkast kommer i tillegg.

20 19 På strekket mellom Haugesmauet og Nordnesbakken er det flest målpunkter på østsiden av gaten, men det bør vurderes å strekke det brede fortauet frem til parken. Videre langs østsiden er det i dag mange trapper som ender et stykke ut på fortauet. Dette gir en rekke lokale knip. Trappene bør være del av en møbleringssone, mens gangsonene går i linje utenfor trappene. Det opphøyde gangfeltet ved Nordnesparken markerer sideskiftet for det gjennomgående fortauet. Fortauet mellom Galgebakken og Nordnesparken utbedres for å bedre forholdene både for brukere av parken og for Nordnes skole. Fortauet på motsatt side beholdes med dagens bredde. Figur 15 Bredere fortau langs parksiden frem til gangfelt ved avkjørsel til parken Det blir lagt opp til tilrettelagt kryssing ved kryssing av tverrgater, det vil her bli nedsenket kantstein, men ingen markering i dekket. Ved kryssing av Nordnesbakken eller Haugeveien vil fotgjengerovergangen være skiltet og markert med varselfelt.

21 20 4. Tilgjengelighet for kollektivtrafikk 4..1 Buss i rute Holdeplassene beholdes, men gjøres om til kantstopp ved Haugesmauet. I håndbok 100/12 anbefales kantstopp i bygater med lav fartsgrense og ÅDT under Dette vil gi bedre fremkommelighet for buss og vil gi bedre plass for bussbrukere og øvrige fotgjengere ved at fortauet kan utvides der det før var lomme. Figur 16 Busstopp og parkering for turistbuss Figur 17 Prinsipp for kantstopp

22 Turistbuss Turistbusser stopper i Nordnesbakken like utenfor inngangspartiet til Akvariet. Nordnesbakken har en stigning på 11,8% på det bratteste og er ikke godt egnet til av- og påstigning. Det er derfor foreslått å legge til rette for en bussparkering ytterst i Haugeveien der gaten er relativt flat. Busse må komme fra Haugeveien for å kunne slippe av passasjerer på dette stedet. 4.4 Møbleringssoner og bossnedkast Figur 18 Eksempel på smalt fortau med trapper til bolig langs østsiden av Haugeveien (kilde:google) Mellom gangsoner tilrettelagt for UU og kjøreareal etableres det møbleringssoner. I denne møbleringssonen plasseres lyktestolper og skilt. Møbleringssoner benyttes også til bossnedkast. Her utformes bossnedkastene som en del av fortauene. Et bossnedkast bygger rundt 1,8 meter i dybden og varierer i lengden avhengig av hvor mange nedkast som ligger etter hverandre. Med fire nedkast er lengden ca 8,5 meter. Det gir utfordringer i de trange snittene. Det må sees spesielt på plassering for alle nedkastene, men det må være en hinderfri og rullevennlig passasje som ikke avviker mye sidevegs i forhold til hovedlinjen på fortauet. Det vil si at bossnedkastene må ligge langs den siden av gaten som har bredest fortau.

23 22 Figur 19 Boss-sug med foreløpige områder for lokalisering av nedkast Det vil også bli smale møbleringssoner mellom gangsoner og fasader. Langs østsiden av Haugeveien er det i dag mange trapper som ender et stykke ut på fortauet. Dette gir en rekke lokale knip. Trappene bør derfor være del av en møbleringssone, mens gangsonene går i linje utenfor trappene. Returpunktet for glass og metall i Haugeveien opprettholdes.

24 2 5 FORMGIVING OG MATERIALBRUK Materialbruk i gatene i Bergen sentrum styres av ulike føringer. I kommunedelplanene for Bergen sentrum er sentrumsområdet inndelt i tre hovedgrupper ut fra deres historiske forankring. Haugeveien/Klostergaten og Nordnesbakken inngår i «Byrom anlagt i førindustriell tid», dvs før ca 1850 (markert med brunt på utsnittet nedenfor): Figur 20 Utsnitt av KDP sentrum arealdelen, plankart av 4; Byform Byrommene, bystyret Materialbruken i de ulike hovedområdene beskrives, i KDP for sentrum, på følgende måte: 2 Førindustriell tid Terrenginngrep i førindustrielle byrom tillates ikke. Førindustrielle byrom skal ha brostein som hovedmateriale, ved behov kombinert med natursteinsheller. Bygulvet kan deles opp med fortau eller rennestein etter dagens bruk. Fremkommelighet for fotgjengere, syklister og funksjonshemmede skal prioriteres dersom bevaring/ tilbakeføring medfører dårlig fremkommelighet for disse trafikanter. Historiefortellende elementer kan synliggjøres ved bruk av tidstypiske materialbruk og formgivning. Løsningen i mulighetsstudiet kan håndteres med ulike materialvalg, men dersom føringene i KDP skal ivaretas må brostein være hovedmaterialet.

25 Formgivning - gateprofil Diskusjonene vedrørende gateprofil har først og fremst omhandlet fordelingen av arealene mellom kjørebane, eventuelle sykkelfelt og gangsoner. Gateprofilet i valg løsning inneholder følgende elementer: Gangsoner Møbleringsfelt Kjørebanedekke, med rullevennlig løsning inn mot fortau for sykkel Kantstein 5.2 Materialbruk ulike prinsipp Bergen Kommune har en egen bystandard for formgivning av fortau og gate. Denne standarden finnes i ulike varianter. Den generelle bystandarden: Den generelle bystandarden etableres med platekant i granitt, betongheller (gangsoner), møbleringsfelt med smågatestein og kjøredekke med brostein (ny stein med flammet overflate ytterst som underlag for sykkel). Den historiske bystandarden: Den historiske bystandarden etableres med platekant i granitt, skifer på gangareal og kjøredekke med brostein(ny stein med flammet overflate ytterst som underlag for sykkel). Bystandard "Light": Den generelle bystandarden etableres med platkant i granitt, betongheller (gangsoner), møbleringsfelt med smågatestein og kjøredekke med asfalt. Asfalt som hovedmateriale Løsningen med asfalt som hovedmateriale etableres med platkant i granitt, asfalt i gangsoner, møbleringsfelt med smågatestein og kjøredekke med asfalt. Figur 21 Brostein i Haugeveien, foto mottatt fra Byantikvaren, Bergen

26 25 5. Materialbruk overflater, valg løsning Vi har foreslått at det legges inn to alternativer i forprosjektet for å få en oversikt over kostnadsnivået på to ulike kvalitetsnivå: Gatedekke Kantstein Rennestein Møbleringsfelt fortau Dekke fortau 1 Rimelig løsning med god fremkommelighet Asfalt Platekant To storgatestein Smågatestein Asfalt Asfalt som hovedmateriale 2 Ihht KDP for sentrum Storgatestein Platekant To storgatestein Smågatestein Skifer Den historiske bystandarden: Det er ønskelig at det benyttes brukt storgatestein i kjørebanen i alternativ 2, ny stein i de rullevennlige feltene inn mot kantsteinen. Det er lite lager av gatestein i kommunenes deponi, kostnadsoverslaget tar derfor høyde for innkjøp av stein, prisen på ny og brukt stein er tilnærma den samme. Bruk av gatestein i bakker kan medføre redusert fremkommelighet ved våt eller frosset overflate. Stigningen i Nordnesbakken er ca 1:9, og turistbusser stopper i bakken. I forbindelse med detaljprosjekteringen må dekketype og mønster vurderes slik at løsningen som velges er hensiktsmessig for ulike brukere. Byantikvaren, har kommet med innspill om at trikkelinja bør bli synlig i gata. Det er ikke lagt inn kostnader til reetablering av skinner, men det er rom for å markere linje med gatestein i avvikende farge Forankring Alternativ 2 er den løsningen som er forankret i KDP for sentrum. Fremkommelighet for fotgjengere, syklister og funksjonshemmede sikres ved at det legges rullevennlig dekke i gangsonene og i ytterkant av kjørebanen, samtidig som det etableres tydelige møbleringssoner som danner naturlige ledelinjer langs gangsonene.

27 26 6 KOSTNADSVURDERING Det er utarbeidet kalkyle for oppgradering av gatedekket med underbygning (totalt 50 cm) i to alternativer. Kalkylen viser fordelingen mellom de to aktørene Graveklubben og Statens vegvesen i begge alternativene. 6.1 Fordeling av kostnader mellom de ulike aktørene Det totale arealet som inngår i kalkylen fremgår av tegning LO010 Oversiktsplan (se nedenfor). Andelen som berøres av graveklubbens tiltak er markert på tegningen på følgende måte: Gul skravur graveklubbens andel av kjørebanene Grønn skravur graveklubbens andel av fortauene Figur 22 Tegning LO010 Oversiktsplan Arealene fordeler seg på følgende måte: Hele prosjektet Andel graveklubben Andel vegholder Fortau 2957 m2 188 m m2 Kjørebane 6742 m m m2 Totalt 9699 m m2 671 m2 Prosentandel 100 % 62,2 % 7,8 %

28 27 Forutsetninger som kan ha innvirkninger på graveandelene for prosjektet. Omfanget av utskiftninger av private ledninger er ikke kartlagt. Omfanget av separeringen av AF-ledninger er ikke avgjort. Det er ikke avgjort hvilken type overvannsløsning som skal legges til grunn for prosjektet. Omfang av utskiftninger EL-anlegg er ikke endelig avklart. Eventuell utskiftning av teleledningene er ikke medtatt. 6.2 Kalkyle for to alternativer Kostnadsoverslaget er grovt, og tar med de elementene som tilhører selve vegen og naturlig er vegholders ansvar. Dekker og kanter er målt opp nøyaktig, overvannshåndtering og belysning er håndtert med utgangspunkt i stipulert omfang, erfaringstall og overslag. Kostnadsoverslaget omfatter: Grunnarbeid, øverste 50 cm Dekkeoppbygging Belysning på master (inkludert kabelgrøfter), gjennomsnittsavstand master 20 meter Overvannshåndtering som skal dekkes av vegholder; sluk og stikkledninger Øvrig møblering det er lagt inn 5 benker, disse er ikke plassert ut i prosjektet, men ligger i kalkylen Bossnedkast; hvert nedkastpunkt suppleres med/tilrettelegges for publikumsnedkast, disse er ikke inkludert i kalkylen

29 Fordeling av kostnader Fordelingen av kostnadene mellom graveklubben og vegholder blir følgende: Følgende forutsetninger ligger til grunn for fordelingen: Kostnadene er fordelt prosentvis Kostnader knyttet til økt kvalitet er tilfaller veiholder Alt av tekniske konstruksjoner i bakken kommer i tillegg Ev behov for mer omfattende grunnarbeid vil komme i tillegg; grunnundersøkelser mangler 6. Anbefaling De ulike offentlige etatene som har vært involvert i diskusjonene vedrørende materialbruk er ikke tydelige i hvilken materialbruk det skal legges opp til. Ønsket om best mulig fremkommelighet for sykkel er ikke 100 % forenlig med gatesteinsdekke i kjørebanen, selv om det legges opp til bruk av ny stein med flammet overflate i de rullevennlige feltene ytterst i kjørebanen. Asfalt som underlag for sykkel er mest komfortabelt og gir best fremkommelighet/størst fart for syklistene, noe som igjen kan medføre konflikt mellom ulike trafikantgrupper. Planområdet bør sees i sammenheng med det materialvalget som allerede er gjort i tilgrensende gater og føringene i KDP for sentrum er tydelige. Den nærliggende, nylig opprustede Strandgaten og andre nylig opprustede bygater er etablert med historisk bystandard og for å få en helhet i materialvalg er det hensiktsmessig og logisk at også gatene innenfor planområdet etableres på tilsvarende måte.

30 29 7 VEDLEGG Landskapsplaner: LO001 landskapsplan(1:500), Nordnesbakken, datert LO002 landskapsplan(1:500), Haugeveien, del 1, datert LO00 landskapsplan(1:500), Haugeveien, del 2, datert LO004 landskapsplan(1:500), Haugeveien, del, datert LO010 oversiktsplan (1:1000), Nordnesbakken - Galgebakken datert Kalkyle, revidert

31 Tidemands gate Abels gate Strandgaten Sjøfarendes aldersh. 5a Haugeveien 1 2 #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=LO--001;Tittel=Landskapsplan, Nordnesbakken-Galgebakken, Nordnesbakken;Revisjon=F-01;Revisjonsdato= ;Revisjonskommentar=Forprosjekt;Målestokk=1:500# 5 Nordnesgaten Bretterne Nordnesbakken 1 TEGNFORKLARING Tiltaksgrense Grense for dekkefornying Gangsone Møbleringsfelt i smågatestein Trafikkareal Bossnedkast, inkludert publikumsnedkast Eksist. kant takoverbygg Kantstein Profilkantstein Varselsindikator Nye belysningspunkt Overgangsfelt Prosjekt: Oppdragsgiver: Oppdragsnr.: Tegn. nr: 40 F -01 Forprosjekt EO AW Rev. Tekst: FORPROSJEKT Oppdragsleder: Fag Type Etg. Løpenr. Koordinatsystem: Høydedatum: Rev.dato: Målestokk: Arkformat: Rev. Tegn: F-01 Kontr: Fagsekretær GS-Gruppen Bergensprogrammet Haugeveien Landskapsplan Nordnesbakken-Galgebakken Nordnesbakken AK L O :500 A

32 4 9 Nordnesveien Sjøfarendes aldersh. 5a Abels gate 7 Observatoriegaten 5 #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=LO--002;Tittel=Landskapsplan, Nordnesbakken-Galgebakken, Haugeveien del 1;Revisjon=F-01;Revisjonsdato= ;Revisjonskommentar=Forprosjekt;Målestokk=1:500# 40 Haugeveien TEGNFORKLARING Tiltaksgrense Grense for dekkefornying Gangsone Møbleringsfelt i smågatestein Trafikkareal Bossnedkast, inkludert publikumsnedkast Eksist. kant takoverbygg Kantstein Profilkantstein Varselsindikator Nye belysningspunkt Overgangsfelt 25 Oppdragsnr.: 2 F -01 Forprosjekt EO AW Rev. Prosjekt: Oppdragsgiver: Tegn. nr: Tekst: FORPROSJEKT Oppdragsleder: Fag Type Etg. Løpenr. Koordinatsystem: Høydedatum: Nordnesparken Rev.dato: Målestokk: Arkformat: Rev. Tegn: F-01 Kontr: Fagsekretær GS-Gruppen Bergensprogrammet Haugeveien Landskapsplan Nordnesbakken-Galgebakken Haugeveien del 1 AK L O :500 A 21

33 Nordnesveien 8 1c A 1B Margaretastredet 2 28b 28a 26 Fredriksbergsgaten 24B A 1 2 Sparresgaten Nykirkens alders-og s.h Haugeveien 9B 21 #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=LO--00;Tittel=Landskapsplan, Nordnesbakken-Galgebakken, Haugeveien del 2;Revisjon=F-01;Revisjonsdato= ;Revisjonskommentar=Forprosjekt;Målestokk=1:500# Nordnesparken Nordnes skole TEGNFORKLARING Tiltaksgrense Grense for dekkefornying Gangsone Møbleringsfelt i smågatestein Trafikkareal Bossnedkast, inkludert publikumsnedkast Eksist. kant takoverbygg Kantstein Profilkantstein Varselsindikator Nye belysningspunkt Overgangsfelt F -01 Forprosjekt EO AW Rev. Prosjekt: Oppdragsgiver: Oppdragsnr.: Tegn. nr: Tekst: FORPROSJEKT Oppdragsleder: Fag Type Etg. Løpenr. Koordinatsystem: Høydedatum: Rev.dato: Målestokk: Arkformat: Rev. Tegn: F-01 Kontr: Fagsekretær GS-Gruppen Bergensprogrammet Haugeveien Landskapsplan Nordnesbakken-Galgebakken Haugeveien del 2 AK L O :500 A driksberg

34 6 Finvaldsma Nykirkens alders-og s.hj. Fredriksbergsgaten a 2B 1b 1c Haugesmauet 9 7 Haugeveien #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=LO--004;Tittel=Landskapsplan, Nordnesbakken-Galgebakken, Haugeveien del ;Revisjon=F-01;Revisjonsdato= ;Revisjonskommentar=Forprosjekt;Målestokk=1:500# 22 4 Galgebakken Georgernes verft TEGNFORKLARING Tiltaksgrense Grense for dekkefornying Gangsone Møbleringsfelt i smågatestein Trafikkareal Bossnedkast, inkludert publikumsnedkast Eksist. kant takoverbygg Kantstein Profilkantstein Varselsindikator Nye belysningspunkt Overgangsfelt Eksisterende trær Verftstrappen 1 4 Oppdragsnr.: 2 2 4B Strangehagen F -01 Forprosjekt EO AW Rev. Prosjekt: Oppdragsgiver: Tegn. nr: Tekst: FORPROSJEKT Oppdragsleder: Fag Type Etg. Løpenr. Koordinatsystem: Høydedatum: Verftsbakken Rev.dato: Målestokk: Arkformat: Rev. 0 Tegn: F-01 Kontr: Fagsekretær GS-Gruppen Bergensprogrammet Haugeveien Landskapsplan Nordnesbakken-Galgebakken Haugeveien del AK L O :500 A

35 41 te ds ga ma n Tide 1t ten gate 17 ga es 9 rdn ands Tidem No n 22A-Q dgate Stran eien rne a aten esg 9B rr Spa ten 24 B 28 b Nord 62 rgsga 24 A 48 ksbe 26 Margaretastredet eien nesv Fredri 2 40 n 4 akke 1 A 1 B nesb Nord tte Bre 1 c 9 Nordnesv 25 va ser Ob 5 a Sj 5 øf ar en 1 de s al de r 29 sh. 27 Abels gate g torie n ate Haugeveien e ol No rd ne s sk n tte 5 1 ten B 24 rg be 1b Hauge smauet 14 2B 1c 24 A ten sga s drik Fre 4 b 28 2 rgsga 1 ksbe 26 Margaretastredet 28 Fredri 15 a 2 1 Ka s.hj. veien Hauge FORPROSJEKT 1 Andel graveklubben, veibane VH AW 2 Tekst: 2 0 ehages Forprosjekt m. 1 F -01 Rev. Rev.dato: Tegn: Kontr: Strang agen ngeh Stra TEGNFORKLARING A B 9a Nykirkens alders-og 11 Haugeveien Andel graveklubben, fortau Galg ebak k 2 en 4 Verftssm. 4B Tiltaksgrense b 5a. gesm 12 4b Landskapsplan geha Nordnesbakken-Galgebakken Eksist. kant takoverbygg Kantstein Stran Bossnedkast, inkludert publikumsnedkast 4a Oppdragsgiver: n bakke Verfts Trafikkareal ne Nedre St Fagsekretær GS-Gruppen Bergensprogrammet Haugeveien 8 22 Møbleringsfelt i smågatestein agen rangeh Prosjekt: 4 n appe tr Verfts Gangsone s 6 4 1:1000 Arkformat: verft Type Etg. Løpenr. 21 L O Fag F- 01 b rnes 17 Georg e c A Rev. a Tegn. nr: 17 - Målestokk: Verftsgaten Overgangsfelt Eksisterende trær e org Ge Nye belysningspunkt Høydedatum: 25 s rne Koordinatsystem: AK Oppdragsnr.: 10 Varselsindikator ft ver 12 Oppdragsleder: las gep 25 a Oversiktsplan an Str Profilkantstein 27 sk ol e Grense for dekkefornying No rd #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=LO--010;Tittel=Landskapsplan, Nordnesbakken-Galgebakken, Oversiktsplan;Revisjon=F-01;Revisjonsdato= ;Revisjonskommentar=Forprosjekt;Målestokk=1:1000# Haugeveien sen

36 HAUGEVEIEN, KOSTNADSOVERSLAG DEKKEOPPBYGNING, ALTERNATIV Kalkyle - 2 alternativ: 1 Rimelig løsning med god fremkommelighet Asfalt som hovedmateriale 2 Ihht KDP for sentrum Den historiske bystandarden: Mengde Enhet Enhetspris Kostnad Mengde Enhet Enhetspris Kostnad FORTAU Gangsone 2245 m² , m² ,25 Møbleringsfelt i smågatestein 1522 m² , m² ,68 Kantstein 161 lm , lm ,28 Profilkantstein 70 lm ,50 70 lm ,50 Varselsindikator 22 lm ,80 22 lm ,80 Belysningspunkt 2 stk ,00 2 stk ,00 Benk 5 stk ,00 5 stk ,00 KJØREBANE Overvannshåndtering, sluk inkl stikkledn 14 stk ,00 14 RS ,00 Kjøredekke 4999 m² , m² ,96 Uttrauing / Tilbakefylling Riving av Asfalt 9699 m² , m² ,00 Graving 9699 m² , m² ,00 Transport 9699 m² , m² ,00 Gjennfylling 9699 m² , m² ,00 Geotekstil for separasjon 9699 m , m ,00 LEVERINGS- OG BEHANDLINGSAVGIFT: For masser forurenset 870 tonn , tonn ,00 Uforutsett 15% , ,02 SAMLET KOSTNAD , ,49 AVRUNDET KOSTNAD , ,00 Oppsummert kalkyle - 2 alternativ: AREAL ALT. 1 ALT. 2 Fortau kr ,0 kr ,44 Kjørebane kr ,4 kr ,80 Uttrauing / Tilbakefylling kr ,25 kr ,25 LEVERINGS- OG BEHANDLINGSAVGIFT kr ,00 kr ,00 Total sum kr ,98 kr ,49 Avrundet kr ,00 kr ,00 Fordeling Prosent Alt. 1 ALT. 2 Samlet kostnad kr kr Andel Graveklubben 62,2 % kr kr Andel, inkl tillegg for oppgradering til historiske bystandarden 7,8 % kr kr Total sum kr kr Enhetspriser: ULIKE DEKKER Enhetspriser Enhet Andel graveklubben FORTAU Fortau 188 m² Asfalt 400 m² Kjørebane 4190 m² Møbleringsfelt i smågatestein 1200 m² Totalt: 6028 m² Møbleringsfelt i ny storgatestein 1400 lm Prosentandel 62,2 % Skifer 2500 lm Profilkantstein 2500 lm Kantstein 2500 lm Varselindukator 2000 lm Benk, inkl fundamentering stk Belysningspunkt inklusivt grøfter og tekn insta stk KJØREBANE Overvannshåndtering, sluk inkl stikkledn stk Storgatestein 1400 m² Asfalt, to lag 500 m² PLATEKANT Rett og radie samlet 1200 lm Asplan Viak, /rev Anna Wathne