Oppfølgingsspørsmål angående trikk i Skovveien

Transkript

1 Oppfølgingsspørsmål angående trikk i Skovveien Generelle tilbakemeldinger på forelagt tegningsmateriale? Byantikvaren ønsker at det forberedes tegningsmateriale som viser hvor/hvordan kjøreledninger er tenkt innfestet i bevaringsverdig bebyggelse langs traséen, og hvor det er planlagt plassert frittstående stolper for kjøreledninger. Har BYA generelle innspill til linjeføring/geometri i planområdet? Byantikvarens generelle anbefaling til linjeføring/geometri er at man følger eksisterende linjeføring for gateløp, med unntak av hjørnet Skovveien/Briskebyveien, hvor veien tidligere har ligget tettere på Briskebyveien 2. Plassen med gjerde/gressplen foran eiendommen er av nyere dato, og har ikke erkjent verneverdi. Byantikvaren anbefaler at dagens trikkestopp ved Uranienborg skole i Briskebyveien videreføres og at det ikke anlegges trikkestopp langs grøntområdet ved Riddervolds plass, da nytt trikkestopp medfører opphøyede på/avstigningsplattformer som i vesentlig grad vil endre plassens avslutning mot gate. Spesielt kritisk er at forslaget viser den rette perrongen forlenget der plassen har en avrundet avslutning. Riddervolds plass: Hva er viktig ved utforming av plassen? I hvilken grad er dagens form på gressarealet viktig å ivareta? Riddervolds plass ble opparbeidet i 1885, og er blant byens eldste (og minste) plassdannelser. Plassen fikk sitt navn i 1891, og i 1908 ble statuen av J.S. Welhaven (av Gunnar Karenius Utsond) avduket. J. S. Welhaven bodde de siste år av sitt liv i Skovveien 39, og statuen er av den grunn plassert på Riddervolds plass. Riddervolds plass med statuen er oppført på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygninger og anlegg. Historiske kart (1901) viser plassen med samme form som i dag og er indikert som et parkmessig opparbeidet areal, med slyngende stier og beplantning/trær. På foto fra 1922 er det stakittgjerde i metall omkring statuen av Welhaven, og gressplenen har vært avgrenset mot fortauet med et lavt gjerde. I bakkant av statuen har det vært sittebenker. På kart fra 1940 er det inntegnet trær/busker på plassen. Både beplantning, form og statuen av J.S. Welhaven er viktige kulturhistoriske elementer ved Riddervolds plass. I tillegg er plassens funksjon som uformelt møtested, med sittebenker i bakkant av statuen viktig å videreføre. Hvilke akser og funksjoner bør prioriteres ivaretatt? Riddervolds plass har fungert som rekreasjonsområde og møteplass, med parkmessig beplantning og sittebenker. Etter Byantikvarens vurdering er det viktig at dette videreføres og at plassens grønne preg ivaretas. Byantikvaren fraråder at dagens gressplen innlemmes i gategrunn/trikketrasé. Når det gjelder veifarene over Riddervolds plass, er det viktig å ivareta Skovveiens historiske, brukne gateløp. Skovveien gikk opprinnelig fra Frognerveien til Uranienborgskogen, og fikk sitt navn i 1896 på grunn av dette. Veien gikk tidligere videre langs østsiden av Uranienborgskogen og kom inn på Professor Dahls gate like under den høyeste bakken på Holteløkken. Uranienborgskogen ble etter hvert tynnet ut og grøntområdet redusert i størrelse. Dagens Uranienborgpark er en rest etter 1

2 skogen, som var kjent for sine furutrær og som utsiktspunkt over byen. Alléen opp til Uranienborg er delvis bevart ved kastanjetrærne i øvre del av Skovveien, som er rester av Uranienborgskogen. For å videreføre Skovveien som et historisk veifar gjennom området, bør veiens brukne akse over Riddervolds plass markeres i form av materialbruk/kantsetting eller lignende. Den gjenværende alléen øverst i Skovveien er viktig å bevare. Hvilke anbefalinger gis om materialbruk? Riddervolds plass anbefales videreført som en grønn park med beplantning, benker og med lavt gjerde som avgrensning mot fortau. Natursteinhellene rundt/i bakkant av statuen er en del av parkens historiske utforming og anbefales bevart. Briskebyveien/Riddervolds gate, hvor Briskebytrikken har hatt sin historiske trasé siden 1894, har hatt gatestein som dels er bevart/dels er asfaltert over. Byantikvaren anbefaler at mest mulig av den opprinnelige gatesteinen bevares og frilegges for asfalt. Når det gjelder Skovveien, ser det ut til at denne har vært makadamisert, med kun tre rader med gatestein inn mot kantstein/fortau. Siden Skovveien etter all sannsynlighet ikke har hatt gatestein, anbefaler Byantikvaren asfalt i trikketrasé/kjørefelt og at gatestein brukes for å markere overganger mellom kjørevei og sykkelfelt. Byantikvaren anbefaler at eksisterende kantstein på fortau (rød grorud-granitt) gjenbrukes og videreføres som markering mellom sykkelfelt og fortau. Frognerveien x Skovveien: Hva er viktig ved utforming av plassen? Krysset Frognerveien x Skovveien har ikke tradisjonelt vært en plassdannelse. Opprinnelig var det et tilnærmet Y-formet kryss med bebyggelse relativt tett på gateløpene. Skovveiens gateløp fra Frognerveien til Bygdøy allé er av yngre dato enn Skovveien for øvrig, og ble opparbeidet fra Skovveien 3 har til dels vært uten bebyggelse (begynnelsen av 1900-tallet) dels bebygget med lagerskur/bensinstasjon. Dagens bygninger i Skovveien 3 antas oppført mellom Finnes det et «historisk korrekt» gateløp for Frognerveien gjennom plassen? Før Skovveien ble forlenget mellom Frognerveien og Bygdøy allé lå bebyggelsen på sørsiden av Frognerveien tettere inn mot veien. Opprinnelig bebyggelse ser ut til å ha vært Mogens Thorsens løkke «Bellevue», hvor bakgårdsbebyggelse lå tett på Frognerveien. Selv om dagens bebyggelse er mer tilbaketrukket fra vei, har likevel den historiske formen på gateløpet/svingen blitt videreført. Etter Byantikvarens vurdering har kurvaturen i seg selv ikke verneverdi, og vi vil ikke motsette oss at denne endres. Hvilke anbefalinger gis om materialbruk? Skovveiens gateløp mellom Frognerveien og Bygdøy allé har bevart brostein, som er asfaltert over/tatt bort i nærområdet for øvrig. Byantikvaren anbefaler at eksisterende brostein bevares. Dette bør også tas hensyn til ved en eventuell justering av Frognerveiens kurvatur. I og med at nedre del av Skovveien er en blindvei uten tung trafikk bør det ikke by på større utfordringer å videreføre dagens gatebelegning. Frognerveien har også hatt brostein, antakeligvis anlagt samtidig med trikketraseen. Det var opprinnelig storgatestein i trikketraseen og smågatestein i wienermønster i kjørevei. Mot fortauskanter har det vært kantstein i tre eller fire steins bredde. 2

3 Historiske foto/kartutsnitt over Riddervolds plass og Skovveien/Frognerveien Riddervolds plass (oslobilder.no) Riddervolds plass 1940 (oslobilder.no) 3

4 Skovveien, fra Frognerveien (1927) (oslobilder.no) Skovveien ved Vestheim skole (Den franske skolen), 1903 (oslobilder.no) 4

5 Kart over Christiania, 1883 Bygdøy allé og nedre del av Skovveien ikke etablert. Historisk bebyggelse inn mot gateløp inntegnet. Riddervolds plass ikke offisielt etablert som plass ennå. (Plassering av Riddervolds plass markert med blå sirkel, krysset Skovveien/Frognerveien indikert med gul sirkel.) 5

6 Kart over Christiania, 1901 Bygdøy allé og nedre del av Skovveien er etablert. Riddervolds plass er opparbeidet som park, med slyngende gangveier. (Riddervolds plass markert med blå sirkel, krysset Skovveien/Frognerveien indikert med gul sirkel.) 6

7 Kart over Oslo, 1940 Riddervolds plass med beplantning og gangvei. 7