Kulturminner og kulturmiljø (automatisk freda og fra nyere tid)

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kulturminner og kulturmiljø (automatisk freda og fra nyere tid)"

Ole-Martin Carlsson
5 år siden
Visninger:

1 Kulturminner og kulturmiljø (automatisk freda og fra nyere tid) Utredningstema 6 Registreringer og analyser av dagens situasjon Utredningsbehov: Beskrive og kartfeste kulturminner og -miljø innenfor planområdet og planens influensområde. Metodikk: Felles befaring med Fylkesrådmannens kulturavdeling og Byantikvar. Oppdatere kartgrunnlag. Klebersteinbruddet Tolgetjønn Det er registrert et automatisk fredet kulturminne innenfor planområdet, et steinbrudd for kleberstein. Det har til tider vært kalt Tolgetjønn, da det var fylt med vann. Bruddet var beskrevet som 10 favner langt, 7 favner bredt og 8 favner dypt i 1745, som omtrentlig tilsvarer 19 x 13 x 15 meter. Dette ble i 1953 fylt med søppel og jevnet. På stedet er det nå en møteplass/lekeplass. Trafostasjoner fra 1920-tallet Haugaland Kraft Nett opplyser om to transformatorstasjoner fra 1920-årene som kan vurderes vernet. Disse finner man innenfor eiendommene 30/645 og 30/754. Det er tatt hensyn til trafoene alt i skissene fra EUROPAN-konkurransen og de vil bli regulert med hensynssone bevaring. Boliger innenfor og langs planavgrensningen Ingen av byggene i planområdet er per dags dato SEFRAK-registrert. Eier av Skånevikgata 3 sier huset er Flotmyrs eldste, fra 1875, men det dukker ikke opp på kart før et stykke utpå 1900-tallet. Byantikvaren oppgir at det er oppført i Kartutsnittet noen avsnitt nedenfor viser SEFRAK-registreringer i nærområdet markert med gule, røde og grå triangler, mens bygninger og parker nevnt i forbindelse med vern er markert med fargeramme. Automatisk fredete kulturminner markert med «R». Den midterste av de sistnevnte det mindre klebersteinbruddet og senere tjern, Litla Tolgetjønn har fått fjernet vernestatusen. Byantikvaren har registrert de gjenværende bygningene innenfor planområdet som kan bli rammet, konsentrert langs Skånevikgata og krysset mot Skjoldavegen. En oppsummering følger: Bygningene: Skånevikgt 1: Velholdt enebolig fra 1995 som senere er påbygd flere ganger. Registrert uten bevaringsverdi. Skånevikgt 3: Velholdt sveitserhus fra 1908 som i nyere tid er omfattende rehabilitert og oppgradert til en god, tidsmessig enebolig, men ingen utvendig autensitet tilbake. Registrert med Miljøverdi/nøytral. Skånevikgt 7: Velholdt, liten enebolig tegnet i 1931 av arkitekt O. Halseid i enkel romantikk. Lite utvendig autensitet, men samtidig lett å tilbakeføre. Registrert med Miljøverdi / nøytral. Skjoldavn 34: Tidstypisk jugendhus fra ca I utgangspunktet en god og solid bygningstype, men bærer preg av mange års bruk som utleiebolig med mangelfullt vedlikehold. Endringene av veien 1

mellom Skjoldavn og rundkjøringen ved Tuhauggt har gitt eiendommen en uheldig plassering. Mye utvendig autensitet og lett å tilbakeføre. Registrert med Miljøverdi.

2 mellom Skjoldavn og rundkjøringen ved Tuhauggt har gitt eiendommen en uheldig plassering. Mye utvendig autensitet og lett å tilbakeføre. Registrert med Miljøverdi. Skjoldavn 36: Velholdt, forseggjort og trolig arkitekttegnet jugendvilla fra rundt Omfattende utvendig rehabilitering i nyere tid har fjernet mye utvendig autensitet, men lett å tilbakeføre. Eneste bygning blant de registrerte som er sentral for strøkskarakteren i Skånevikgt og denne del av Skjoldavn. Registrert med Miljøverdi + Vernestatus: De registrerte bygningene er jevnt over registrert med lav bevaringsverdi. Unntaket er Skjoldavn 36 som er tegnet i en skolert jugendstil ville vært registrert med høy bevaringsverdi/egenverdi om den ble registrert før utskifting av kledning, vinduer og dører, -men som nå er registrert med Miljøverdi + delvis også fordi den er viktig for strøkskarakter. Strøkskarakter: Skånevikgata grenser opp et stort, rolig og sentrumsnært boligstrøk med varierte boligtyper nordøst for Flotmyr. På sørøstsiden av gaten ligger både de overnevnte bygningene og en sekvens der gaten går langs et større parkdrag. Parken med trær vurderes viktigere for strøkskarakteren langs Skånevikgata enn disse bygningene, selv om ingen av dem påvirker strøket negativt. De to jugendbygningene mot Skjoldavegen vurderes viktigere fordi de tydelig kanter opp den mer trafikkerte Skjoldavegen og lar Skånevikgata være en rolig sidegate Oversikt over SEFRAK-bygg og kulturminner og -miljø i området. 1. Park Skånevikgata, 2. Boliger Skånevikgata, 3. Trafo nord, 4. L. Eides plass, 5. Tolgetjønn, 6. Trafo sør Byantikvarens konklusjon er med andre ord basert på dagens tilstand at bygget i hjørnet av krysset mellom Skånevikgata og Skjoldavegen er det som har høyest miljøverdi, sammen med parken i vestenden av Skånevikgata. forpliktelsen til håndtering av forurensingen på området. 6 Ellers innenfor området er det flere bygg som har en miljøverdi, hvor det tidligere er avgjort at bevaring ville hindre en utvikling av området. Blant disse finner man gamle Flotmyr hotell nord for rutebilstasjonen og Linjegodsterminalen midt i planområdet. Disse kommer også i konflikt med 2

Denne må ikke forveksles med gressflaten lenger vest i Ludolf Eides gate, som ofte omtales ved samme navn. Denne plassen eller parken vil berøres direkte ved bygging av parkbroen over til Flotmyr.

3 Park, Ludolf Eides plass Parken på et postkort, rundt 1960 Kilde: Johan Arthur Hansen, Tidsmaskinen.no Ludolf Eides gate ender i øst i en skråning opparbeidet som park, opprinnelig kalt Ludolf Eides plass. Denne må ikke forveksles med gressflaten lenger vest i Ludolf Eides gate, som ofte omtales ved samme navn. Denne plassen eller parken vil berøres direkte ved bygging av parkbroen over til Flotmyr. Byantikvaren mener denne plassen har en verdi som komplett anlegg fra 50-tallet, opparbeidet parallelt med omdannelsen av Flotmyr til bussterminal. Av denne grunn er det viktig at broen over Karmsundgata blir utformet på et vis som harmonerer med parkanlegget, så langt det går an å beholde store nok deler av parken til at den ivaretar sitt historiske uttrykk. Parken rundt 1963 Foto: Ole K. Magnussen, Kilde: Knut Hausken, Tidsmaskinen.no 3

4 Andre kulturgjenstander Litt på siden av kulturminner må hestestatuen Folen ved enden av Skjoldavegen fra sentrum nevnes. Denne vil ikke kvalifisere som kulturminne i seg selv, men som kunst kan plasseringen ved Karmsundgata være utsatt når planprogrammet legger opp til en bro der den står i dag. Det står også en nyere statue av en gaupe ved tidligere Flotmyr hotell. Enten midlertidig eller permanent, må nok disse dyrene omplasseres. Undersøkende utredninger Utredningsbehov: Hvordan sikre kulturminnene et tilstrekkelig vern? Metodikk: Dialog med Fylkesrådmannens kulturavdeling. Dialog med fylkets kulturavdeling Fylkesrådmannens kulturavdeling meldte i sitt innspill til planprogrammet at de ønsket en befaring på Flotmyr. Da kommunen tok kontakt etter høringsperioden, var tilbakemeldingen at markeringen for kulturminne på klebersteinbruddet var blitt oppdatert i kart, og at det ellers ikke var noe behov for befaring i området. Den eneste merknaden var at det nevnte kulturminnet måtte få hensynssone H730 og grøntområde i plankartet. Vurdering av konsekvenser av planforslag Utredningsbehov: Vurdere planens konsekvens for kulturminner og -miljø og avbøtende tiltak. Utrede konfliktnivå, indirekte og direkte mtp. arealdisponering og kulturminner. Metodikk: Beskrive og visualisere planens konsekvenser for kulturminner og -miljø, samt ev. avbøtende tiltak. Konsekvenser for kulturminner- og miljø Reguleringen vil vise hensyn til transformatorkioskene inne på Flotmyr, som også er viktige bindeledd i Haugaland Kraft sin infrastruktur. Tre skisserte plasseringer av bussterminal. Kommunen anbefaler en løsning innenfor den røde markeringen. Bygningene med miljøverdi og parken ved Skånevikgata vil det være ønskelig å bevare. En ny bussterminal kan imidlertid bli plassert i området, og det kan da bli vanskelig å få en utforming som ivaretar både ønsket om en god terminal og å bevare det eksisterende av verdi. Plassering av terminalen er til venstre skissert med tre ulike løsninger. Grønn løsning krever en omlegging av veien hvor terminalen ligger langs Skjoldavegen øst, som rettes ut til et nytt kryss i Karmsundgata, rett sør for undergangen. Terminalområdet vil 4

5 da strekke seg mellom Karmsundgata og Skånevikgata. Blå løsning krever mindre trafikale endringer, hvor terminalområdet legges fra Skjoldavegen til Karmsundgata i en bue langs Skånevikgata og svingen mellom de to rundkjøringene. Kommunen sitt planforslag er derimot en redusert variant av Alternativ 1, som illustrert med den røde markeringen. Den sparer strøket ved Skånevikgata for terminalareal. Uansett plassering av bussterminal vil områdene rundt Skånevikgata blir berørt direkte eller indirekte. I planforslaget, hvor eksisterende bebyggelse og parkanlegget spares, blir de nærmeste naboer til terminalen på andre siden av veien. Det bør vurderes å gjennomføre tiltak langs Skjoldavegen som sørger for at både bebyggelsen og parken nord for Skjoldavegen skjermes bedre enn de er per i dag. På vestsiden av Karmsundgata vil Byantikvaren legge føringer for parken ved Ludolf Eides plass når dette skal bli landingspunkt for en parkbro. Det vil bli viktig å beholde det man kan av det opprinnelige uttrykket for parken og sørge for at det som tilføres av nytt harmonerer med det eksisterende. 5

Like dokumenter

Naturmangfold. Utredningstema 1c

Naturmangfold. Utredningstema 1c Naturmangfold Utredningstema 1c 1 Områderegulering for Flotmyr. Kort om tiltaket og berørt naturmangfold. Flotmyr er regulert til sentrumsformål i kommuneplanen og sentrumsplanen. Parken i nord og Tolgetjønn