OPPDRAGSLEDER. Marianne Bøe OPPRETTET AV. Kulturminnegrunnlag til reguleringsplan for Hardangervegen 4, Bergen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "OPPDRAGSLEDER. Marianne Bøe OPPRETTET AV. Kulturminnegrunnlag til reguleringsplan for Hardangervegen 4, Bergen"

Mette Espeland
5 år siden
Visninger:

1 VEDLEGG 4 OPPDRAG Hardangervegen 4, reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Marianne Bøe OPPRETTET AV Ann Katrine Birkeland DATO Kulturminnegrunnlag til reguleringsplan for Hardangervegen 4, Bergen Bakgrunn På oppdrag av Bergen kommune, Etat for boligforvaltning skal Sweco utarbeide reguleringsplan for eiendommen Hardangervegen 4. Kulturminner er et av temaene som skal utredes. Hardangervegen grenser til gamle Fana kommunes herredshus, Wollert Conows plass 2-4 som er regulert med hensynssone for bevaring. Planområdet ligger på Nesttun, kommunesenteret, handelssentrum, industristed og samferdselsknutepunktet i gamle Fana kommune, nå Fana bydel i Bergen kommune. Fana var selvstendig kommune frem til 1972, da det ble innlemmet i Bergen kommune. Planområdet ligger ved vegknutepunktet Nesttunvegen og Hardangervegen, der trafikken går nord sør/ øst vest. -14 S w e co Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Telefonnummer S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo A n n Ka trine Bi r kel an d Rådgiver/ arkeolog, Vann, plan og samferdsel Sweco Norge AS Mobil +47 (0) Ann.Katrine.Birkeland@sweco.no 1 (11)

Det er ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner i planområdet eller i dets influensområde. Kulturhistoriske verdier i området er nyere tids kulturminner og miljø.

2 Det er ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner i planområdet eller i dets influensområde. Kulturhistoriske verdier i området er nyere tids kulturminner og miljø. Figur 1 Utsnitt fra Askeladden Ingen automatisk fredete kulturminner i planområdet eller i influenssonen. Kulturhistorisk utvikling Planområdet vårt ligger i under gården Midttun (gnr. 43/53), men er i dag del av tettstedet Nesttun. Gårdstunet skal ha ligget på den flate terrassen like nord/ ovenfor planområdet. 2 (11)

3 3 (11)

4 Figur 2 Kart hentet fra kulturminnegrunnlaget til kommunedelplanen for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun Vest fra Bergen kommune Nesttun-navnet betyr «det nederste tunet.» Gården ble utskilt fra gården Hjelmeland på tallet. Selve gården Nesttun ligger mellom Nesttunvegen og Lille Nesttunvann. Deler av den er fremdeles bevart. Midttun-gården ble utskilt som selvstendig bruk angivelig allerede før tidlig middelalder (Selberg Arkitektkontor AS 2003:3). Nesttunvegen ble anlagt i dagens trasé ca. 1860, og Hardangervegen ble bygget Like sør for planområdet ligger Birkeland kirke bygget Under er kart hentet fra kdp Ny-Paradis, hop, Nesttun og Nesttun Vest fra Kartet viser registrerte ferdselsårer innenfor området. 4 (11)

5 5 (11)

Figur 3 Kart hentet fra kulturminnegrunnlaget til kommunedelplanen for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun Vest fra 1998.

6 Figur 3 Kart hentet fra kulturminnegrunnlaget til kommunedelplanen for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun Vest fra Bergen kommune Kart over området fra før 1900 Figur 4 Kartutsnitt fra kart over Søndre Bergenhus amt nr. 9, Statens kartverk På fig. 4 ser det ut til at nord-sørgående hovedferdselsåre går via Tveiterås, Sandbrekken og Midtun før den går til Nesttun. De eldste vegtraséene går tydelig via de eldre gårdstuna i området. 6 (11)

Figur 5 Kartutsnitt fra rektangelkart datert 1873. Statens kartverk Ut fra figur 5 ser en voksende tettbebyggelse ved Nesttun, og dagens veger er etablerte.

7 Figur 5 Kartutsnitt fra rektangelkart datert Statens kartverk Ut fra figur 5 ser en voksende tettbebyggelse ved Nesttun, og dagens veger er etablerte. Omtrent samtidig med de nye vegene kom også togbanen til Nesttun. Vossebanen ble bygget i De nye gode kommunikasjonsårene gjorde at det vokste fram både handelsnæring og industri. Ullvarefabrikken i dag innlemmet i Fana kulturhus ble oppført ca Wollert Conowsplass 1 var første skole etablert på Nesttun i Ved broen som knyttet Hardangervegen med Nesttunvegen over Nesttunelva lå det en skjenkestue kalt «Brostuen.» Den opprinnelige skjenkestuen brant i 1910, men ble gjenreist i jugendstil i Denne 7 (11)

bygningen be igjen revet i 2014, men gjenoppbygges i samme stiluttrykk. Under vises bilder og ortofot fra planområdet og områdene rundt. Postkort av H. Ellingsen datert 1900-1910.

Ut fra billedkildene er det likevel usikkert om dette er bygningen som står i dag. Lengst bak i bildet til venstre vises løe for bruk 43/1 som fremdeles står i dag. Postkort av O.

8 bygningen be igjen revet i 2014, men gjenoppbygges i samme stiluttrykk. Under vises bilder og ortofot fra planområdet og områdene rundt. Postkort av H. Ellingsen datert Skjenkestedet «Brostuen» står enda. De to store trehusene i sveitser-stil ved det aktuelle planområdet er i dag revet. Eldste fase av Fana herredshus er synlig i bakkant. Ut fra billedkildene er det likevel usikkert om dette er bygningen som står i dag. Lengst bak i bildet til venstre vises løe for bruk 43/1 som fremdeles står i dag. Postkort av O. Olsen datert Bildet viser søndre del av det aktuelle planområdet, med deler av Fana herredshus til høyre i bildet. Det det i dag er en stor parkeringsplass er det her en hage med parkpreg. 8 (11)

Ellingsen ti år tidligere (over). Widerøe flyfoto datert 1939.

9 Foto fra K. Knudsen datert Bildet viser samme situasjon som postkortet fra H. Ellingsen ti år tidligere (over). Widerøe flyfoto datert En ser sentrumsområdet på Nesttun er etablert ved ullvarefabrikken og togstasjonen. Villabebyggelse er kommet på Hop og Nesttunbrekka. 9 (11)

Bygningen på Wollert Conows plass nr. fire er også kommet til, og skaper sammen med nr. tre et tun med offentlige bygg for herredsstyret.

10 Ortofoto fra Fargenyansene er litt svake her, men en kan likevel se at de to store trebygningene i sveitser-stil er erstattet med to andre bygninger med valmet tak. Bygningen på Wollert Conows plass nr. fire er også kommet til, og skaper sammen med nr. tre et tun med offentlige bygg for herredsstyret. Det aktuelle utbyggingsområdet er delvis åpen mark, og ser ut til å være slåttemark. Fotografi av Widerøe datert Bildet viser byggingen av tilbygget mellomfløyen og blokka i modernistisk stil. Utbyggingsområdet er blitt mer tilgrodd med skog. Husene som i dag er referert til som «det guler kvartalet» på Nesttun er på dette bildet flesteparten hvite. 10 (11)

Ortofoto fra 1971. Bildet viser Fana herredshus slik vi kjenner det i dag, med stor parkeringsplass foran.

Skråfoto fra Bergen kommunes skråbildeinnsyn datert 24.07.14. Bildet viser planområdet med omkringliggende areal.

11 Ortofoto fra Bildet viser Fana herredshus slik vi kjenner det i dag, med stor parkeringsplass foran. Utbyggingsområdet er mer tilvokst enn tidligere, og ser ikke ut til å ha noe bruk. Skråfoto fra Bergen kommunes skråbildeinnsyn datert Bildet viser planområdet med omkringliggende areal. Den såkalte «Brostuen» er revet og bygges opp igjen nok en gang. Bygningen W. Conows plass 1 står i dag alene. Det sørligste huset mot vegen er i dag revet. 11 (11)

Like dokumenter

OPPDRAGSLEDER. Tord Bakke OPPRETTET AV. Kulturminnegrunnlag til reguleringsplan. Fantoftvegen 16, gnr. 12 bnr. 261, Bergen

OPPDRAGSLEDER. Tord Bakke OPPRETTET AV. Kulturminnegrunnlag til reguleringsplan. Fantoftvegen 16, gnr. 12 bnr. 261, Bergen OPPDRAG Fantoftvegen 16 reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 16584001 OPPDRAGSLEDER Tord Bakke OPPRETTET AV Ann Katrine Birkeland DATO Revidert 10.02.2016 Kulturminnegrunnlag til reguleringsplan. Fantoftvegen