RAPPORT KULTURMINNEDOKUMENTASJON ÅSANE, GNR. 189/63, M.FL, MYRDALSHOVDEN AREALPLAN-ID PROSJEKTNUMMER

Transkript

1 PROSJEKTNUMMER KULTURMINNEDOKUMENTASJON ÅSANE, GNR. 189/63, M.FL, MYRDALSHOVDEN AREALPLAN-ID KULTURMINNEDOKUMENTASJON TIL GJENNOMLESNING, BYANTIKVAREN Sweco Norge AS Ann Katrine Birkeland Sweco

2 Forord Dette kulturminnegrunnlaget er utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanforslaget for Myrdalshovden (gnr. 189/63 m. fl.). Det er utarbeidet etter retningslinjene til Byantikvaren i Bergen kommune for å dokumentere kulturminner og kulturmiljø, samt bygning som forutsettes revet i den aktuelle reguleringsplanen. Kulturminnegrunnlaget er utarbeidet av Ann Katrine Birkeland og Mona Mortensen. Første versjon av rapporten ble oversendt Byantikvaren Ann Katrine Birkeland, Sweco Sweco Fantoftvegen 14P NO 5072 Bergen, Telefon Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Ann Katrine Birkeland Rådgiver/ arkeolog, Vann, plan og samferdsel Sweco Norge AS Mobil Ann.Katrine.Birkeland@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Uttalelser til planen 3 2 Metode 4 3 Historisk riss over området 4 4 Kulturminner i planområdet 7 5 Tiltakets omfang og påvirkning på kulturminner 14 6 Kilder 14 KULTURMINNEDOKUMENTASJON TIL GJENNOMLESNING, BYANTIKVAREN 1(14)

4 1 Innledning Sweco har fått i oppdrag å lage kulturminnedokument til planforslag saksnummer , detaljreguleringsplan Myrdalshovden øst, gnr 189/370. Planformålet er å tilrettelegge området for boliger med tilhørende uteområder og parkering. Det skal også gjøres en vurdering av muligheter for etablering av næringsformål. Planområdet er ca. 11 daa, og er avsatt til bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel. Kulturminnedokumentasjon er utført i tilgrensende planer, og skal oppdateres. Planområdet grenser mot hensynssone for den Trondhjemske Postvei (H570). 2(14) KULTURMINNEDOKUMENTASJON TIL GJENNOMLESNING, BYANTIKVAREN

5 Figur 1-1 Varslet plangrense. Arkitektgruppen Cubus. 1.1 Uttalelser til planen Byantikvaren uttaler i brev av : «Formålet med planen er å tilrettelegge for boliger med tilhørende uteområde og parkering. Planområdet omfatter deler av den Trondhjemske Postvei som er KULTURMINNEDOKUMENTASJON TIL GJENNOMLESNING, BYANTIKVAREN 3(14)

6 omfattet av hensynssone (H570_231) i gjeldende kommuneplan med tilhørende retningslinjer. Kulturminner og kulturmiljø må dokumenteres og konsekvenser av planlagte tiltak må klart fremgå. Vi ber om at dokumentasjonen av kulturminner og kulturmiljø utføres som en egen rapport som legges ved planen. Planer som ikke har tilfredsstillende dokumentasjon over kulturminner og kulturmiljø, kan returneres for utfyllende dokumentasjon. ( ) Planområdet omfatter en enebolig fra 1963 og deler av den Trondhjemske Postvei. Det er ofte ulike opplysninger knyttet til lokaliseringen av historiske veifar, da særlig der det ikke er opprettholdt i dag. Dette veifaret er omfattet av hensynssone og det vil uansett være denne utstrekning som er gjeldende ( ) ( ) Vi ber om at tiltakshaver i tråd med overordnete retningslinjer (KPA punkt 12) beskriver og dokumenterer planområdet med hensyn til mulige kulturminner og kulturminnemiljø ( ). I epost fra er det stilt spørsmål til krav til dokumentasjonskrav til en eventuell rivning av eksisterende enebolig. Byantikvaren tar ikke stilling til når kulturminnedokumentasjonen foreligger ( ).» 2 Metode Rapporten skal belyse den historiske utviklingen og den kulturhistoriske verdien til det aktuelle planområdet og registrerte kulturmiljø. Dette blir gjort på bakgrunn av en gjennomgang av skriftlige historiske kilder, eldre byggesaker, historiske reguleringsplaner, befaring og tilstandsrapport av bygningsmassen. Rapporten er utarbeidet etter byantikvarens veileder for kulturminnedokumentasjon. 3 Historisk riss over området Frem til 1972 var Åsane egen kommune. Historisk sett var Åsane preget av jordbrukslandskap, der bøndene produserte varer for salg i Bergen. Utover 1800-tallet utviklet det seg også noe industri i Hylkje, Eidsvåg og Salhus (Byantikvaren 2012). Fra 1960-årene eksploderte boligutbyggingen, og førte til transformasjonen av Åsane fra bygd til tettstedet det er i dag. Det aktuelle planområdet ligger under gården Ulset, i de sentrale deler av Åsane kalt Midtbygda. Gårdstunet ligger på åsen nordvest for planområdet. Ulset og nabogården Myrdal har trolig samme opphav, men var trolig adskilte gårder allerede i jernalder (Fyllingsnes 2007). Leilendingene ble selveiere på begynnelsen av 1700-tallet. Selv om store deler av de eldre jordbruksområdene i dag er utbygget, var det fremdeles sauehold på gården i Det aktuelle planområdet berører/grenser til bevaring kulturmiljø (H570_231), den Trondhjemske Postvei. Postveien ble etablert på 1700-tallet, og går fra Bergen gjennom Åsane, over fjellet til Hordvik og videre nordover. 4(14) KULTURMINNEDOKUMENTASJON TIL GJENNOMLESNING, BYANTIKVAREN

7 Figur 3-1 Utsnitt av hensynssonen for den Trondhjemske Postvei (H570_231) hentet fra uttalelsen fra byantikvaren Planområdet ligger i utkanten av gården, og er trolig brukt til beite. Tunet ligger på bakketoppen nordvest for planområdet. KULTURMINNEDOKUMENTASJON TIL GJENNOMLESNING, BYANTIKVAREN 5(14)

8 1970 En kan her se at boligbebyggelsen sørøst for planområdet er godt i gang 1986 Det skjer ytterligere utbygging sørøst for planområdet 2005 Den store utbyggingen ved Horisont og Myrdalshovden/Ul set har startet opp for fult i det som tidligere var innmark. 6(14) KULTURMINNEDOKUMENTASJON TIL GJENNOMLESNING, BYANTIKVAREN

9 2016 Horisont, boliger i Myrdalshovden vest og Ulset sykehjem er ferdig bygget. Figur 3-2 Ortofoto over området hentet fra bergenskart.no. 4 Kulturminner i planområdet Det er ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, eller innenfor planområdets influenssone. Bortsett fra traséen for den Trondhjemske Postvei (H570_231) er det heller ikke registrert nyere tids kulturminner (jordbruksspor, steingjerder) innenfor planområdet. Under befaring i planområdet ble det undersøkt om en eventuelt kunne se rester av en eldre fase av postveien, uten at dette ble avdekket. Postveien gjennom Åsane er vurdert til å ha høy kulturhistorisk bruks-, opplevelses- og kunnskapsverdi. Samlet vurdering av kulturhistorisk verdi er høy. Figur 4-1 Nordre deler av planområdet hvor en berører hensynssonen for postveien. Sweco. Dagens boligområde mellom Mydalsvegen, Åsamyrane og Salhusvegen utgjør et helhetlig kulturmiljø av boliger bygget fra til tidlig 2000-tallet. Fire av bygningene er KULTURMINNEDOKUMENTASJON TIL GJENNOMLESNING, BYANTIKVAREN 7(14)

10 bygget på 1950-tallet og syv bygg er fra 1960-tallet. Det er dessuten to bygg som er bygget etter dette, som fortetting mellom eksisterende boliger. Figur 4-2 Avgrensningen av kulturmiljøet. Kartgrunnlag fra bergenskart.no. Det aktuelle planområdet utgjør nordvestlige deler av kulturmiljøet, og er med unntak for boligen på gnr. 189/63 et ubebygget areal. Ved befaring ble det ikke registrert andre kulturminner eller verdier innenfor dette arealet som er brukt av bosatte innenfor det registrerte kulturmiljøet. Det går i dag en sti gjennom nordre del av kulturmiljøet, men den er trolig ikke av høy alder, da den ser ut til å være bygget av sprengte fyllmasser. 8(14) KULTURMINNEDOKUMENTASJON TIL GJENNOMLESNING, BYANTIKVAREN

11 Figur 4-3 Nærbilde av stien som går gjennom planområdet. Sweco. Til sammen er det 13 boliger innenfor kulturmiljøet, med tilhørende hager og diverse uthus og garasjer fra ulike tidsperioder. Mange av boligene har nyere tilbygg, og har mistet mye av sitt opprinnelige uttrykk. Kulturmiljøet er vanlig forekommende i Åsane og representativt for epoken, og det inneholder bygninger av begrenset arkitektonisk verdi. Kulturmiljøet er vurdert til å ha lokalhistorisk opplevelses-, bruks og kunnskapsverdi. I en samlet vurdering har miljøet liten middels kulturhistorisk verdi. Salhusvegen 18 (gnr. 189/63) Vi har valgt å trekke frem denne boligen som et eget avsnitt på bakrunn av byantikvaren sin uttalelse om at de ikke ønsker å ta stilling til om det er nødvendig med antikvarisk tilstandsrapport. På bakgrunn av dette tar vi likevel med de historiske byggesakene i rapporten, slik at dette kan skape grunnlag for byantikvarens vurderinger. Denne eneboligen fra 1964 er et av enkeltelementene innenfor det registrerte kulturmiljøet. Det er innhentet opplysninger om denne fra byggesaksarkivet, samt at den er fotografert utvendig. Huset representerer en type hus som var og fremdeles er vanlig for hus i Åsane bygget på denne tiden. Boligen ble omsøkt oppført av Sigurd Hagen i 1964, og er et såkalt typehus fra Husbanken (type 18+) som inkludere kjeller. Huset hadde tre soverom, stue, kjøkken og bad i hovedetasje, samt boder i kjeller. Eiendommen ble oppført med egen brønn og septik. KULTURMINNEDOKUMENTASJON TIL GJENNOMLESNING, BYANTIKVAREN 9(14)

12 Figur 4-4 Fasadetegninger, Byggesaksarkivet. 10(14) KULTURMINNEDOKUMENTASJON TIL GJENNOMLESNING, BYANTIKVAREN

13 Figur 4-5 Plantegninger, hovedetasje og kjeller. Byggesaksarkivet. 11(14) KULTURMINNEDOKUMENTASJON TIL GJENNOMLESNING, BYANTIKVAREN

14 Figur 4-6 Vedtatt plassering og tilkomst Byggesaksarkivet. Planene viser at det også ble regulert en tilkomstvei til eiendommen. Denne veien ble ikke realisert. Eier måtte koble seg på eksisterende tilkomstvei mot Salhusveien som naboene benyttet. Det ble ikke godkjent tilkomst over «Statssmette» (postvei-traséen) slik eier ønsket. 12(14) KULTURMINNEDOKUMENTASJON TIL GJENNOMLESNING, BYANTIKVAREN

15 Huset sett mot vest. Huset sett mot sørvest. Figur 4-7 Bilder viser hvordan huset ser ut i dag. Sweco. Huset har bevart mye av sitt opprinnelige arkitektoniske uttrykk. Det har bevart den skrå veggen på den nordlige fasaden, samt eternittplater på den sørlige fasaden. Huset har ett stort stuevindu ikke tre større vindu i stuedelen slik tegningene viser, men det er uvisst om det ene store vinduet er opprinnelig, da det også var vanlig med disse typer vindu i boliger fra samme periode. Boligen er tidstypisk, og fortsatt vanlig i området. Den har bevart sin opprinnelige kontekst og arkitektoniske uttrykk. Boligen er vurdert til å ha liten middels kulturhistorisk verdi. KULTURMINNEDOKUMENTASJON TIL GJENNOMLESNING, BYANTIKVAREN 13(14)

16 5 Tiltakets omfang og påvirkning på kulturminner Tiltaket medfører at hele arealet i planområdet vil bli transformert. Det innebærer at boligområdet som er vurdert som et kulturmiljø med liten-middels verdi vil bli redusert i utbredelse og framstå som fragmentert. Dette vil redusere den kulturhistoriske verdien. De historiske fotoene (se over) viser at området sakte men sikkert har blitt nedbygget siden 1980-tallet, og at de kulturminneelementene som er å finne her ikke lenger kan sies å være lesbare eller i kontekst. Det opprinnelige kulturlandskapet med tun, innmark og utmarker ikke lengre lesbart, bortsett fra postveien, som er det eneste elementet som fortsatt er synlig og intakt. I kommuneplanens arealdel (2010) står det i bestemmelse : «Ved større eller mindre tiltak som berører hensynssonen skal veifaret utredes og tas hensyn til. Byantikvaren skal høres ved tiltak som berører hensynssonen. Som byantikvaren sier i sin uttale er det «( ) ofte ulike opplysninger knyttet til lokaliseringen av historiske veifar, da særlig der de ikke er opprettholdt i dag. Dette veifaret er omfattet av en hensynssone og det vil da uansett være denne utstrekningen som er gjeldende ( )». Denne hensynssonen blir ikke fysisk berørt av tiltaket, selv om den delvis blir liggende i planområdets ytre sone. Dersom det skulle skje inngrep i traséen, for eksempel i forbindelse med anleggsvirksomhet, vil postveien som historisk trasé uansett kunne reetableres. 6 Kilder Bergen kommune (2010): Kommuneplanens arealdel Byantikvaren i Bergen (2012): Kulturminnegrunnlag for bybanen, Bergen sentrum Åsane. Fyllingsnes, Frode (2007): Åsane i fortid og nåtid. Bodoni. Opus Bergen AS (2010): Kulturminnedokumentasjon til arealplan-id (14) KULTURMINNEDOKUMENTASJON TIL GJENNOMLESNING, BYANTIKVAREN