OPPDRAGSLEDER. Tord Bakke OPPRETTET AV. Kulturminnegrunnlag til reguleringsplan. Fantoftvegen 16, gnr. 12 bnr. 261, Bergen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "OPPDRAGSLEDER. Tord Bakke OPPRETTET AV. Kulturminnegrunnlag til reguleringsplan. Fantoftvegen 16, gnr. 12 bnr. 261, Bergen"

Hugo Jacobsen
5 år siden
Visninger:

1 OPPDRAG Fantoftvegen 16 reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Tord Bakke OPPRETTET AV Ann Katrine Birkeland DATO Revidert Kulturminnegrunnlag til reguleringsplan. Fantoftvegen 16, gnr. 12 bnr. 261, Bergen Innledning I forbindelse med planarbeid for eiendommen Fantoftvegen 16 har Byantikvaren stilt krav om kulturminnedokumentasjon av området. Kulturminnegrunnlaget er utarbeidet av arkeolog Ann Katrine Birkeland hos Sweco Norge AS, på oppdrag fra Fantoftvegen 16 AS. Planområdet består av selve eiendommen Fantoftvegen 16, gnr. 12 bnr. 261 og i tillegg frisiktsone for avkjørsel ut i den kommunale vegen. Planen gjelder en endring i reguleringsformål, og selve bygningen på tomten skal endres. Deler av konstruksjonen er planlagt revet, erstattes med ny bygningsmasse og bygges på. Tilkomstsituasjonen skal også oppgraderes. Områdets historie Gården Fantoft fikk sitt navn en gang mellom vikingtid og tidlig middelalder (Larsen 2001:77). Navnet er trolig en sammensetning av ordene «forn» og «tuft», og betyr «gammel tuft.» Dette kan tyde på at gården en gang i forhistorisk tid har ligget øde, for så å bli gjenopptatt en gang mellom e.kr. I forbindelse med forarbeid for Bybanen ved Fantoft gjorde Byantikvaren en arkeologisk registrering i området i 2007 for å avdekke om tiltaket er i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Det ble gjort funn av en lokalitet (Byantikvaren 2007). Etter dette registreringsarbeidet er det bygget boligblokk og vegareal på området for registrert automatisk fredet kulturminne. -14 S w e co Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Telefonnummer S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo A n n Ka trine Bi r kel an d Rådgiver/ arkeolog, Vann, plan og samferdsel Sweco Norge AS Mobil +47 (0) Ann.Katrine.Birkeland@sweco.no 1 (7)

Figur 1 Utsnitt fra Askeladden-kartet (21.01.16). Riksantikvaren. Innenfor lokaliteten ble det funnet flere mindre strukturer fra et vidt tidsrom, fra romertid (0-400 e.kr.

2 Figur 1 Utsnitt fra Askeladden-kartet ( ). Riksantikvaren. Innenfor lokaliteten ble det funnet flere mindre strukturer fra et vidt tidsrom, fra romertid (0-400 e.kr.) til høymiddelalder ( e.kr.). Det kan tyde på to faser av bruk, der eldste fase er spor etter bosetning mens yngste fase er spor etter kullfremstillingsanlegg. Gården er første gang nevnt i skriftlige kilder i Vincent Lunges jordebok fra Fantoft var da en av flere ødegården som lå under Lunges gård Storetveit. Dette sammenfaller med funnene fra høymiddelalderen. Kullfremstilling blir gjerne sett på som en utnytting av utmarka på gårdene, da det avhenger av tømmer. Gården ble så tatt opp igjen på slutten av 1500-tallet (Larsen 1980:404). Fra 1700-tallet ble det på flere gårder i Bergens nære omegn etablert såkalte lystgårder. Her kunne byfolk trekke seg tilbake i landlige omgivelser og ren luft, samtidig som bortbygslet gårdsdrift sørget for produksjon av landbruksprodukt til husholdningen. 2 (7)

Fantoft gård var lyststed i to perioder. Først mellom 1635-1730, for så å være i bondeeie frem til 1773 da det igjen var eid av byborgere frem til slutten av 1800-tallet.

3 Fantoft gård var lyststed i to perioder. Først mellom , for så å være i bondeeie frem til 1773 da det igjen var eid av byborgere frem til slutten av 1800-tallet. Selve lyststedet/ hovedhuset ble da revet. Figur 2 Kartutsnitt fra kart over Bergen Statens kartverk. I 1915 ble Årstad herred innlemmet i Bergen kommune. Områdene Minde og Wergeland ble utbygget med boliger i bystruktur. Det ble et press på bynære jordbruksområder også like over grensen til Fana både på Fantoft og Storetveit. Etter 2. verdenskrig eskalerte utbyggingen av nye borettslagblokker på Minde og Landås, mens det på Storetveit, Wergeland og Fantoft ble en viss nybygging av eneboliger. Dette kommer tydelig frem av ortofoto fra 1951 og (7)

4 Figur 3 Til venstre ortofoto 1951, til høyre ortofoto Bergenskart. Figur 4 Utsnitt fra kart over Bergen Statens kartverk. 4 (7)

Frem til 1972 lå Fantoft under Fana herred da Fana ble innlemmet i Bergen kommune.

Blokkene ble bygget på jordbruksland mellom spredte eneboliger. Figur 5 Ortofoto nærbilde av Fantoft før og etter bygging av studentbyen (1951/1970).

Dette er tolket som et nyere tids kulturminne som viser til den tidligere gårdsdriften på stedet.

5 Frem til 1972 lå Fantoft under Fana herred da Fana ble innlemmet i Bergen kommune. Den gunstige plasseringen i forhold til nærhet til byen og kommunikasjon gjorde at Fantoft ble stedet for den nye store studentbyen. Blokkene ble bygget på jordbruksland mellom spredte eneboliger. Figur 5 Ortofoto nærbilde av Fantoft før og etter bygging av studentbyen (1951/1970). Bergenskart. I rapporten fra 2007 omtaler Byantikvaren et steingjerde. Dette er tolket som et nyere tids kulturminne som viser til den tidligere gårdsdriften på stedet. Dette steingjerdet skal ha gått i Ø V retning i bakken like sør for det aktuelle planområdet i grensen mellom gnr. 12/262 og 12/267, 248. Denne steingarden er antatt fjernet ved utbyggingen av de nye boligblokken Fantoftvegen 14K med tilhørende utomhusareal (jf. Fig. 6, område der det tidligere var registrert steingjerde innsirklet i blått). Figur 6 Ortofoto Bergenskart.Bygningsmiljø 5 (7)

Fantoft studentby I kommunedelplan for Landås er ikke Fantoft studentby vurdert som kulturhistorisk bygningsmiljø av høy verdi, det er imidlertid f,eks, Nattland studentboliger.

6 Fantoft studentby I kommunedelplan for Landås er ikke Fantoft studentby vurdert som kulturhistorisk bygningsmiljø av høy verdi, det er imidlertid f,eks, Nattland studentboliger. På grunn av Fantoft studentbys helhetlige utforming og arkitektoniske kvaliteter velger vi likevel her å vurdere Fantoft studentby som et bygningsmiljø med kulturhistorisk verdi. Figur 7 Skråfoto fra Fantoft Bergen kommune. Fantoft studentby ble bygget mellom etter tegninger av arkitektene Djurhuus og Fersum. Anlegget består av tre murblokker og en høyblokk på 18 etasjer. Til sammen er det plass til 1300 studenter. Bygningene er plassert godt i terrenget, og har et stramt geometrisk, monumentalt, og likevel det som har blitt betegnet som et vulgært funksjonalistisk uttrykk (Bergen kommune 1994). En kan se for seg åsynet som møtte deg når en kom over bakkekanten fra hovedvegen og så studentbyen skride frem over de små lave boligene på begynnelsen av 1970-tallet. Gjennom årenes løp har det blitt bygget flere boliger, boligblokker, institusjoner, forretninger, idrettshall, kontorer og bybanestopp på Fantoft. De opprinnelige bygningene til studentbyen er ikke lenger så ruvende og tydelige i landskapet, men blender godt inn blant de nye bygningene. Fantoft studentby er vurdert til å ha høy arkitekthistorisk og lokalhistorisk verdi. Oppsummering De tiltak som det legges til rette for i reguleringsplanen for Fantoftvegen 16 vil ikke fysisk berøre automatisk fredet kulturminner eller bygningsmiljø av kulturhistorisk verdi. Tiltaket med planen vil påvirke bygningsmiljøet Fantoft studentby i noe grad, da høyden pånytt bygg vil ha negativ visuell påvirkning. Det vil få noe forringet lesbarhet fra vest / nordvest. Den kulturhistoriske verdien vil likevel ikke bli endret, da området rundt studentbyen allerede er preget av fortetting og nybygg. 6 (7)

7 Referanser Bergen kommune (1994). Landås bydel. Arkitektonisk stedsanalyse. Vedlegg til Kommunedelplan Landås bydel (id ). Bergen kommune (1993). Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer i bydelen Landås. Registreringsrapport. Vedlegg til Kommunedelplan Landås bydel (id ). Byantikvaren i Bergen (2007). Arkeologisk registrering, Fantoft gnr. 12, bnr. 249 m.fl., Fana bydel, Bergen kommune. Saksnr Arkeologisk registreringsrapport nr. 18 Larsen, Jacob T. (1980). Fana bygdebok 1. Frå de eldste tider til AS John Grieg, Bergen. Larsen, Jacob T. (2001). Fana bygdebok 2. Bønder nær byen J. W. Eides Trykkeri. Opus Bergen AS (2015). Kulturminnedokumentasjon, Kråkehaugen Bergen kommune. Nettsteder: Riksantikvarens Askeladden-database: Bergen kommune: Statens kartverk, kartsamling: Bergen kommune, skråfoto: Vedlegg Fantoftvegen 16. Suppleringer til kulturminnegrunnlag (7)

Like dokumenter

Kulturminnedokumentasjon Reguleringsplan Fantoftvegen

Kulturminnedokumentasjon Reguleringsplan Fantoftvegen Gnr 12 bnr 316 m.fl. 09.09.2013 1 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for Fana, gnr 12 bnr 316 m.fl., Fantoftvegen, Bergen kommune, er det