DOKUMENTASJON AV NYE TIDS KULTURMINNER

Transkript

1 Bergen kommune, Fana, Helldalsstølen Gnr 6, bnr 49, 205 mfl. DOKUMENTASJON AV NYE TIDS KULTURMINNER Sweco Norge AS Kulturminnedokumentasjon Helldalsstølen

2 Innholdsliste Bakgrunn Mål og metoder Sammendrag Kort historikk Automatisk fredede kulturminner Sefrak Kommunikasjon Kulturminner og kulturmiljø Oppsummering Litteraturliste Kulturminnedokumentasjon Helldalsstølen 2

3 Bakgrunn Denne rapporten er en enkel dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø på gnr 6, bnr 49, 130 og 205 mfl, Helldalsstølen. Arbeidet er knyttet til forslag til reguleringsplan på nevnte eiendommer. Mål og metoder Rapporten er utarbeidet i forbindelse med reguleringsplan for området og som følge av merknad fra Byantikvaren. Rapporten belyser områdets verdi i forhold til kulturminner og kulturmiljø. Dokumentasjon baserer seg på befaring i området, lokale historiebøker, informasjon fra Jordskifteverket og Tinglysningskontoret. Sammendrag Planområdet er et 25 daa stort areal sør for Sandalsringen. Området er et en skogkledd skrån. Tilgrensende områder er Sandalsringen, eneboliger og skog. Det er registrert en veit med en klopp over og et planert område der det kan ha stått et bygg. Funnene er del av Heldals historie men utgjør ingen stor kulturhistorisk egenverdi. Sandalsringen Planområdet Frank Mohn Hardangervegen Kulturminnedokumentasjon Helldalsstølen 3

4 Kort historikk Gnr 6 Helldal (tekst hentet fra Kulturminnedokumentasjon Sandalsringen, gnr nr 43, bnr 427 mfl og gnr 6, bnr 198 mfl) Navnet kommer av det gammelnorske ordet Helldalr- en dal der det var steinheller. I området finnes flere gamle hellebrot. Størrelsen på gården tyder på at den ble ryddet i vikingtiden, og sannsynligvis utskilt fra den gamle storgården Hjelmeland (Øvsttun, Midttun, Nesttun). I mellomalderen ble tre nye gårder ryddet i utmarken til Helldal, Grimen, Erdal og Hola. Innmarken var for det meste i de sørøstvendte liene opp fra Midttunelven. Jorden var morenejord. Det meste av utmarken var i liene nord og vest for innmarken. Utmarken nærmest innmarken var før utskiftning i 1906 felles beitemark. I resten av utmarken var det en del skog, bla i Furuhaugane der brukerne hentet ut tømmer. I eldre matrikler er det også nevnt at brukerne hadde nok brennvedskog. Som navnet viser var Helldalen en plass brukerne kunne hente ut heller til vegger, tak og golv. Tilgangen var så god at det også ble solgt ut heller. Ellers var det god tilgang på fisk i Grimevatnet og Midttunelven. Ved utløpet av Grimevatnet, der Midttunelven starter, var det et fossefall. Her hadde brukerne kvernhus i eldre tid. Rundt 1860 solgte brukerne fossefallet til G. Hveding. (Fana bygdebok). A B Bilde fra Gamletunet på Helldal (A). På markene til høyre (B) bygde Frank Mohn et stort fabrikkanlegg på slutten av 50-tallet. Helldal I forgrunnen ligger gamletunet på Helldal med Hardangervegen i forgrunnen. Bak de tre øverste husene ligger planområdet. 4

5 Utmark på gnr 6, Helldal. 5

6 Innmark på gnr 6, Helldal 6

7 Automatisk fredede kulturminner Det er ingen automatiske fredede kulturminner innenfor planområdet. Det nærmeste automatisk fredede kulturminne er et ildsted som ligger en km nord, i Indre Sædalen. Det er gitt dispensasjon til fjerning av kulturminnet i forbindelse med reguleringsplan for barnehage/skole. Lengre sør, rundt Midttun, er det også gjort funn av et automatisk fredet ildsted. Funnene tyder på at området var nyttet i forhistorisk tid (Askeladden.ra og kultursok.no). 7

8 Sefrak Det er ingen Sefrak- registrerte bygg innenfor planområdet. Nede ved Hardangervegen er det noen Sefrakbygg i og i nærheten av Frank Mohns anlegg. ( 8

9 Kommunikasjon Garnes stasjon Vossebanen Sør for området ligger den gamle Vossebanen som ble anlagt i De første årene var banen smalsporet, men ble omlagt til bredspor i Åpningen av Vossebanen fikk enorm betydning for kontakten mellom Bergen og Fanabygden. Etter at Ulriksbanen ble tatt i bruk i 1964 ble banen mellom Midttun og Garnes veteranjernbane. Langs Helldal går jernbanen inntil Midttunvassdraget. Damplokomotiv med teakvogner går mellom stasjonene hver søndag i sommerhalvåret, Midttun er start/stoppstasjon. (tekst hentet fra Kulturminnedokumentasjon Sandalsringen, gnr nr 43, bnr 427 mfl og gnr 6, bnr 198 mfl) Damplokomotiv på Garnes stasjon Kulturminnedokumentasjon Helldalsstølen 9

10 Hardangervegen Hardangervegen langs Helldal kan dateres tilbake til mellomalderen. Fra midten av 1800-tallet skjedde en utbygging av vegnettet. Det var Vossebanen som for alvor presset frem utbygging av vegene. I 1908 kom de første bilene på veiene i Bergensområdet og ga økt behov for utbedring av vegnettet. De første bilistene fikk bensin fra en hånddrevet pumpe hos landhandelen ved Helldal stasjon ( Fana slik det en gang var). Hardangervegen er den østlige planavgrensningen for reguleringsplanen. Bilde fra Gamletunet på Helldal (til venstre) fikk trafikken på Hardangervegen gjennom tunet frem til ny veg var ferdig i (Fana og Ytrebygda i ord og bilete.) Bilde fra 1920-tallet. Skinnegangen på Bergensbanen til høyre. Hardangervegen innover Helldal var smal og gruslagt. (Fana slik det en gang var) (tekst hentet fra Kulturminnedokumentasjon Sandalsringen, gnr nr 43, bnr 427 mfl og gnr 6, bnr 198 mfl). ( Kulturhistorisk vegbok) Kulturminnedokumentasjon Helldalsstølen 10

11 Kulturminner og kulturmiljø på gnr 6, bnr 49, 130, 205 Området er er østvendt mot Grimevatnet og er i dag grodd igjen med tett vegetasjon. Løvskog og einer i ulik alder dekker store deler. Mosekledd dekke og vegetasjon tyder på fuktig miljø og at det er lenge siden området har vært i nyttet til gårdsdrift. Tråkk fra hjort forekommer. Mosekledd vegetasjon og hjortetråkk Løvskog og einer, utsikt mot Grimevatnet. 11

12 Klopp, veit og planert terreng I øst ligger det en steinsatt veit med en klopp over som leder vann fra nord mot sør. Under kloppen er det satt inn et plastrør. Rør og kummer lengre opp i området er datert 1990, men utforming av veiten tyder på at den er eldre enn dette. Øst for veiten er det en planert flate som er murt opp i bakkant. Det kan tyde på at det har stått et bygg her en gang. Vegetasjonen på den planerte flaten er av nyere dato enn i resten av området. Kummer på flaten er datert 1990, og en kan dermed gå ut fra at et eventuelt bygg er fjernet før Funnene ligger på bruk nr 49/130. Bruk 49 var inntil 1947 del av bruk 5. I 1956 ble bruk 130 skilt fra 49. ( Informasjon fra Grunnboken/Tinglysningskontoret telefon ). Det er ikke avdekket hva veiten er nyttet til men en kan gå ut fra at vannet er ledet for utnytting av vannressursene og optimalisering av gårdsdriften. Veit med klopp over Planert terreng som er oppmurt i bakkant Kulturminnedokumentasjon Helldalsstølen 12

13 Oppsummering Området er en del av historien til Bergen og gården Heldal. Funnene avdekker noe av historien til bruk 5 men utgjør ingen stor kulturhistorisk egenverdi. Litteraturliste Fana bygdebok, 4 gards og ættesoge, Fana bygdeboknemnd, Jacob T. Larsen, Bergen 2001 Fana og Ytrebygda- i ord og bilete. Liland ungdomslag Fana slik det en gang var, Forlaget livskunst AS, Bergen Kulturhistorisk vegbok Hordaland, brekke, Skaar og Nord, Hordaland Fylkeskommune, Nord 4C vestkyst- Bergen Flyfoto: gulesider.no Kart: bergenskart.no, Statens kartverk/tinglysningstelefonen. Nord- og Midhordland jordskifterett, jordskiftekart Bilder: Sweco Norge AS 13