Kulturminnedokumentasjon Årstadveien 16

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kulturminnedokumentasjon Årstadveien 16"

Maren Nygaard
5 år siden
Visninger:

1 Kulturminnedokumentasjon Årstadveien 16 1

2 Innhold Innledning... 3 Planområdet Status... 4 Automatisk fredete kulturminner... 6 Historisk utvikling i området... 7 Årstadveien Årstadveien 16- Strøkskarakter Oppsummering

Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for gnr 163 bnr 214 m.fl, Årstadveien, Bergenhus bydel, er det utarbeidet en kulturminnedokumentasjon.

3 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for gnr 163 bnr 214 m.fl, Årstadveien, Bergenhus bydel, er det utarbeidet en kulturminnedokumentasjon. Kulturminnedokumentasjonen er utført av Opus Bergen AS, og er basert på informasjon fra Riksantikvarens fornminnedatabase Askeladden, Bergens bys historie, Kulturminnegrunnlag for Fjellsiden Sør og befaring i området. Figur 1. Oversiktskart. Planområdet er markert med blått. 3

4 Planområdet Status Planområdet omfatter gnr. 163, bnr. 214, 342 og 344 m.fl. Avgrensningen er satt i samarbeid med Bergen kommune, og omfatter i tillegg til den aktuelle tomten som det planlegges for, også areal for å knytte seg på eksisterende vegsystem. Utbyggingstomten er i underkant av et mål. Tomten grenser mot Årstadveien og Odontologen (den gamle) i vest og eksisterende boligbebyggelse i sør, øst og nord. Varslet planområde er vist i illustrasjonen under. Figur 2. Varslet planområde 4

5 Den omsøkte tomten er uregulert. I kommuneplanens arealdel er området vist som byggeområde og bolig i kommunedelplan for Fjellsiden Sør. Planområde Lilla skravur viser forslag til vern av bebyggelsesområder. Planområdet er grenser mot Årstadveien i vest og mot Storhaugen i øst. Figur 3. Verneverdi bebyggelsestruktur KDP Fjellsiden Sør Boligområdet langs Årstadveien er betegnet av variasjon. Byantikvaren beskriver området på denne måten; Generelt representerer villaene i området ulike stilretninger fra sveitserstil, drage- og jugendstil til nyklassisisme og funkisinspirert arkitektur. Det foreligger så vidt vi kan se ingen reguleringsplan for området, og det bærer preg av ulike byggherrers behov og ønsker. Området har en karakter av variert og kvalitetsmessig god villabebyggelse. Villaene med hager ligger godt plassert i terrenget langs smale veier. 5

Automatisk fredete kulturminner I løpet av det siste 10 året foretatt arkeologiske registreringer (utgravinger) i området, hvor det er avdekket både bosetningsspor og gravfunn.

6 Automatisk fredete kulturminner I løpet av det siste 10 året foretatt arkeologiske registreringer (utgravinger) i området, hvor det er avdekket både bosetningsspor og gravfunn. Hordaland fylkeskommune har vært på befaring i området, og besluttet at en ikke vil ikke foreta registrering av tomten. Figur 4. Automatisk fredete kulturminner i nærområdet. Askeladden.ra.no. 6

Historisk utvikling i området Planområdet ligger nær den kjente kongsgården på Alrekstad. Storgården på Årstad har trolig vært lokalisert der hvor preklinisk institutt ligger i dag.

7 Historisk utvikling i området Planområdet ligger nær den kjente kongsgården på Alrekstad. Storgården på Årstad har trolig vært lokalisert der hvor preklinisk institutt ligger i dag. Se illustrasjon under. Gården har røtter langt tilbake ei tid, trolig til Folkevandringtid ( t e.kr). Navnet Alrek betyr den som ruver og mange mener at gården derfor er oppkalt etter Ulriken, som ruver i øst. Gården kom etter hvert inn under Nonneseter kloster før den kom i privat eie på 1700 tallet. (Helle 1982: 71ff). I 1898 ble den kjøpt opp av Bergen kommune, blant annet for å skaffe byen en sikker drikkevannskilde, Svartediket. Planområdet Figur 5 Verneverdi Alrekstad gård KDP Fjellsiden Sør På 1800 tallet var området preget av industrivirksomhet. På den tiden var det lokalisert blant annet en klesfabrikk, to garverier, to drevs- og shoddyfabrikker, en tobakksfabrikk og et ølbryggeri på Årstad. Utover 1700 og 1800 tallet økte også antall boliger i området, i tillegg var området populært for etablering av lyststeder. Årstad ble innlemmet i Bergen kommune i Etter bybrannen i 1916 ble det etablert midlertidige boligbrakker på Årstadvollen for å huse de som mistet hjemmet i bybrannen. Boligbrakkene stod helt fra til 1962, da de ble revet for å 7

Både boligområder og offentlig virksomhet ble flyttet til bydelen (Frølich Ukjent

8 gi plass til universitets bebyggelse. Mellom 1. og 2. verdenskrig var utbyggingen i området omfattende. Både boligområder og offentlig virksomhet ble flyttet til bydelen (Frølich Ukjent årstall). Figur 6 Årstadvollen tidlig 1900 tall (Kilde: billedsamlingen UIB) Figur 7 Industri og boligbrakker på Årstad. (Kilde: billedsamlingen UIB usikkert årstall) 8

Kalvedalsveien er et eldre vegfar som ble utvidet mellom 1908-1912 i forbindelse med forlengelse av

9 Årstadveien Årstadgeilen som er vist på figur 5, er det eldste veifaret inn i området. Årstadveien er en forlengelse av Kalvedalsveien, byggeår er usikkert. Kalvedalsveien er et eldre vegfar som ble utvidet mellom i forbindelse med forlengelse av sporvognlinjen til Haukeland. Figur 8 Den nye Årstadvei (Kilde: Olaf Andreas Svanø, billedsamlingen UIB) Figur 9 Den nye Årstadvei 1903 (Kilde: Olaf Andreas Svanø, billedsamlingen UIB) 9

Årstadveien 16 Den aktuelle tomten er på i underkant av et mål. Kart fra 1957 viser at tomten opprinnelig var del av Årstadveien 14. Figur 10 1957 Kilde: Bergenskart.

10 Årstadveien 16 Den aktuelle tomten er på i underkant av et mål. Kart fra 1957 viser at tomten opprinnelig var del av Årstadveien 14. Figur Kilde: Bergenskart.no Den aktuelle tomten er ubebygd. Nærområdet består av variert bebyggelse. Hovedsakelig villabebyggelse fra første del av 1900 tallet, med innslag av nyere bebyggelse. Planområdet grenser mot Odontologen som er fra

11 Figur 11 Bebyggelsen i nærområdet. Figur 12 Årstadveien 1966 (Kilde: Novin reklamefoto, billedsamlingen UIB) 11

Schou, med inspirasjon fra Arts- and Crafts bevegelsen og engelsk hagebyarkitektur (Kulturminnegrunnlag

12 Figur 13 Årstadveien 1960 (Kilde: Widerøs flyveselskap AS, billedsamlingen UIB I øst grenser planområdet til rekkehusbebyggelsen på Storhaugen. Disse rekkehusene er tegnet av E. O. Schou, med inspirasjon fra Arts- and Crafts bevegelsen og engelsk hagebyarkitektur (Kulturminnegrunnlag Fjellsiden Sør). Storhaugen består for øvrig av eldre villabebyggelse som omkranser et parkanlegg med dam. Figur 14 Storhaugen 12

Tomten stiger bratt mot øst fra Årstadveien som ligger på kote 57 til et med et flatere parti

13 Figur 15 Storhaugen Tomtens beskaffenhet Den aktuelle tomten grenser mot Årstadveien i vest med en høy mur i naturstein. Tomten stiger bratt mot øst fra Årstadveien som ligger på kote 57 til et med et flatere parti sentralt på tomten på ca kote 65. Deretter stiger terrenget igjen bratt mot bebyggelsen på Storhaugen. Det er tett løvskog på tomten. Flatere parti på tomten 13

14 Bratt terreng mot øst Muren mot Årstadveien trappes ned mot sør og tilgrensende naboeiendom, Storhaugen 2 14

Årstadveien 16- Strøkskarakter Den aktuelle utbyggingstomten ligger i et område med bevaringsverdig arkitektur. Nærliggende bebyggelse består av enkeltliggende villaer og tomannsboliger.

Muren strekker seg nordover langs Årstadveien og er trolig etablert i forbindelse med etablering av boliger langs vegen.

15 Årstadveien 16- Strøkskarakter Den aktuelle utbyggingstomten ligger i et område med bevaringsverdig arkitektur. Nærliggende bebyggelse består av enkeltliggende villaer og tomannsboliger. Større hageanlegg preger området. Det er ingen bebyggelse på tomten i dag. Tomten er avgrenset av en natursteinmur i vest mot Årstadveien. Muren strekker seg nordover langs Årstadveien og er trolig etablert i forbindelse med etablering av boliger langs vegen. Steinstørrelsen er varierende og det fremkommer tydelig at muren ikke er bygget i ett strekk men er etablert i ulike faser. Muren er i relativt god stand. Foruten mindre parti hvor større trær og rotsystem har skapt utrasing, se bilde under. Figur 16 Årstadveien Det skisserte arkitektprosjektet har et moderne formspråk. Det har vært arkitektens målsetting å i vareta de kvalitetene tomten innehar. Dette er en utfordrende tomt som skrår bratt fra øst 15

16 mot vest. Planlagt bygg er lagt delvis i terreng og trappes ned mot Årstadveien. Muren er bevart i sin helhet, foruten en åpning i front for trappetilkomst. Muren vil på denne måten inngå som en naturlig del arkitekturen. Støy fra Årstadveien innebærer støyskjerming av boligtomten. Planlagt støyskjerming er integrert i byggets fasader, og gjennom beplantning skal en bidra til å sikre et grønt uttrykk. Med dette grepet har arkitekten søkt å ivareta områdets grønne karakter. Oppsummering Årstadområdet har gjennom bebyggelse og andre strukturer, stedsnavn og vegfar historiefortellende kvaliteter som fortsatt er lesbare i dag. Reguleringsplanen tilrettelegger for utbygging på en ubebygd tomt, tidligere del av en hage. Det er ikke funnet automatisk fredete kulturminner i området. Området er ikke innbefattet i områder som er foreslått som verneområder (hensynssone). Eiendommen er avgrenset av en hagemur mot vest. I forslag til ny bebyggelse på tomten er denne muren ivaretatt og integrert i planlagt bebyggelse. Kilder: Frølich Agnes, Ukjent årstall. Nærområdet ved Svartediket i gamledager. Svartediket vel i samarbeid med Bergenhus og Årstad kulturkontor og Byantikvaren. Helle, Knut Bergen Bys historie. Bind I. Universitetsforlaget. Bergen. Kulturminnegrunnlag. Kommunedelplan Fjellsiden Sør. Byantikvaren Nettsteder: askeladden.ra.no Bergenskart.no Billedsamlingen.no 16

Like dokumenter

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON Ytrebygda, gnr. 38 bnr. 15 m.fl.

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON Ytrebygda, gnr. 38 bnr. 15 m.fl. DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Heldal Eiendom AS Kulturminnedokumentasjon Utgave/dato: 01/ 10.11.2017 Oppdrag: Type oppdrag: Oppdragsleder: Tema: Dokumenttype: Skrevet av: P16071 Søvikmarka