Kulturminnedokumentasjon Reguleringsplan Liamyrane næringsområde Litleåsvegen Planid

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kulturminnedokumentasjon Reguleringsplan Liamyrane næringsområde Litleåsvegen Planid"

Bodil Børresen
7 år siden
Visninger:

1 Kulturminnedokumentasjon Reguleringsplan Liamyrane næringsområde Litleåsvegen Planid Gnr 207 bnr 183 m.fl

2 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for Åsane, gnr 207 bnr 183 m.fl., Liamyrane næringsareal, Litleåsvegen, Bergen kommune, er det utarbeidet en kulturminnedokumentasjon for området. Kulturminnedokumentasjonen er utført av Opus Bergen AS, og er i hovedsak basert på informasjon fra Riksantikvarens fornminnedatabase Askeladden, Sefrak-registeret, bygdebøker for Åsane og befaring i området. Figur 1. Oversiktskart. Planområdet er omtrentlig markert med sort sirkel. Planområdet ligger på Liamyrane sentralt i Åsane, i kort avstand fra Åsane sentrum og ca 15 minutters kjøring fra Bergen sentrum. Åsane var tradisjonelt en jordbruksbygd, men etter storstilt utbygging fra 1970-tallet av er området i dag preget av motorvei, boliger, kjøpesenter og større næringsområder. Planområdet omfatter størstedelen av området markert som I/K/L 18 i kommuneplanens arealdel (KPA ), og det samme området er regulert til industri i gjeldende reguleringsplaner. Planområdet ligger ca 300 meter øst for E39, på et flatt tidligere myrområde på ca 100 moh. Sørvest for planområdet skråner terrenget oppover mot Storåsen på 140 moh, mens området mot øst er flatt, og bebygd med næringsareal og boliger. Øst for disse områdene stiger terrenget noe opp mot Flaktveitvegen, og videre mot Jonsokhaugen på ca 200 moh, og Nonhøyen på ca 230 moh. Tilstøtende arealer består hovedsakelig av boligområder; eneboliger i nordøst og rekkehus i sør og vest. Nord for eneboligene ligger næringsområdet I/K/L 19 (KPA ).

3 Planområdet er i all hovedsak utbygd, og eksisterende bebyggelse består av lave næringsbygg, med tilhørende parkeringsplasser og infrastruktur. Det varslede planområdet er vist på figuren under, og omfatter næringsbebyggelsen på Liamyrane, sør/sørvest for Litleåsvegen, samt et område sør og nord for Liavegen/Fv 242. Figur 2. Varslet planområde Figur 3. Flyfoto, dagens situasjon i området. Planområdet er omtrentlig markert med rød sirkel.

4 Figur 4. Dagens situasjon, søndre del av planområdet. Foto mot nord/nordvest. Historie Planområdet hører opprinnelig til gården Lid eller Li. Li er et usammensatt naturnavn, og slike er regnet som den eldste formen av gårdsnavn, gjerne tatt opp i eldre jernalder (Rinde 1975:40). Det er likevel noe usikkert om gården er av så høy alder, da den er liten, og mindre enn de to gårdene som eventuelt skulle være utskilt fra Li; Flaktveit og Hjortland. Li kan også være ryddet i yngre jernalder, slik flesteparten av gårdene i Åsane trolig er (ibid.:43). Li ble trolig lagt øde i høymiddelalderen. Gården var nok som de andre ødegårdene i Åsane generelt mindre og hadde dårligere jord, og lå med lenger avstand til sjøen, enn de som opprettholdt bosetningen gjennom hele middelalderen. Li ble ryddet på nytt mellom , og i 1591 hørte gården med under Munkeliv kloster (ibid.:51 ff). Etableringen av Bergen rundt 1000-tallet fikk stor betydning for befolkningen i Åsane, da byen ble et marked der folk kunne selge husdyrprodukter og kjøpe korn og ulike håndverksgjenstander (Fyllingsnes 2007:13). Bergen utgjorde også et arbeidsmarked for folk fra omlandet. Tradisjonen på 1700-tallet med at beboere i Åsane skaffet seg inntekter som bygningsarbeidere i byen kan gå like tilbake til middelalderen.

5 Figur 5. Bruksnumrene på Li (Bratland 2009:256). Bruk nr 1 og 2 er Li, bruk nr 3 er Vadmyren, bruk nr 5 er Heien. Kart fra Bratland Helt fra middelalderen var det mulig å nå Bergen til fots året rundt fra mesteparten av Bergenshalvøyen (Helle 1982:56). Fra Arna i øst gikk en av disse veiene om Hjortland og Flaktveit til Rolland, og videre derfra om Munkebotn til byen (ibid.:60). Traséen videre fra Rolland til byen ble senere del av Den Trondhjemske Postvei, og Rolland ble postgård. Den Trondhjemske Postvei i Åsane gikk fra Rolland videre til Åsane gamle kirke, inn til Mellingen og opp og over Rimmaskaret. Den delen av postveien som går gjennom Åsane ble bygget mellom 1780 og 1804, og er i dag den best bevarte strekningen av de gamle postveiene ved Bergen (Gjerdåker 1997). Figur 6. Flyfoto, Åsane er lite utbygd og er fremdeles en landbruksbygd. Veien mot Hjortland, senere Litleåsvegen, er etablert.

6 Figur 7. Fra KPA Den Trondhjemske Postvei er vist med stiplet, brun linje. Planområdet er omtrentlig markert med lys rødt. Under andre verdenskrig var det en omfattende tysk tilstedeværelse i Åsane. På Saurås, og på Liarinden like nordøst for planområdet, lå fangeleirer for russiske krigsfanger. Li var den tredje største fangeleiren i fylket med ca. 500 fanger, og var en Organisation Todt - leir som sørget for byggearbeid på veier, flyplasser og militære befestninger (Stokke 2004). I Norge ble det viktig å fylle hele norskekysten med kystfort for å stoppe en eventuell invasjon fra England. Li var beryktet som en av de verste fangeleirene i hele fylket. Veien inn til porten i fangeleiren kan følges ved Liarinden 12 (Stokke 2004). De fysiske sporene etter leiren på Li ble i hovedsak fjernet før krigens slutt. I 1972 vedtok Bergen bystyre reguleringsplan for Åsane, Rolland-Storåsen, som regulerte området sørvest for Litleåsvegen til industriformål (se figur 10). Frem til da var dette området i hovedsak ubebygd. Bygningene som står i området i dag er oppført fra 1974 og frem til i dag, med hovedvekt på tiden midten/slutten av 1980-tallet. Bygningene er typiske næringsbygg med hovedfokus på funksjon, i hovedsak toetasjes bygninger med flatt tak.

7 Figur 8. Dagens situasjon i nordre del av planområdet. Foto mot sørøst. Figur 9. Dagens situasjon i planområdet. Foto mot vest.

8 Figur 10. Utsnitt av gjeldende reguleringsplan for hoveddelen av planområdet, fra 1972 (73). Frem til denne reguleringsplanen var vedtatt, var området stort sett ubebygd. Automatisk fredete kulturminner Det er ingen automatisk fredete kulturminner i planområdet eller like i nærheten. Det er heller ikke potensial for funn av ukjente automatisk fredete kulturminner i planområdet. På Rolland sørvest for planområdet er det registrert bergkunst fra steinalderen, med uavklart vernestatus (Askeladden id ). Steinblokken med bergkunsten er fjernet fra opprinnelig sted, og er utlånt til Rolland skole.

9 Sefrak-registrert løe/fjøs Bergkunst (ikke opprinnelig plassering) Usikker, omtrentlig plassering av fangeleiren på Liarinden Utsnitt av traséen til middelalderveien Figur 11. Kulturminner i området. Planområdet er omtrentlig markert med sort sirkel. Traséen til middelalderveien mellom Bergen og Arna er ikke et automatisk fredet kulturminne, og er derfor omtalt under nyere tids kulturminner. Nyere tids kulturminner Ingen av brukene på Li lå på Liamyrane. På stedet der bruk nr 1 lå, øst for Liavatnet og omtrent 500 meter i luftlinje fra planområdet, ligger et Sefrak-registrert bygg, en løe/fjøs fra 1500-tallet (Sefrak-id ), se figur 11. Traséen til middelalderveien mellom Bergen og Arna følger den sørøstlige plangrensen et kort stykke, før den krysser den sørlige delen av planområdet. Traséen er her opparbeidet gang- /sykkelvei. Veitraséen ligger ikke i Riksantikvarens database over automatisk fredete kulturminner, men er vist med hensynssone i kommuneplanen ( ).

10 Traséen til middelalderveien til Arna Figur 10. KPA Middelalderveien til Arna er vist som hensynssone H570, bevaring av kulturmiljø. Planområdet er omtrentlig markert med sort sirkel. Figur 11. Traséen til middelalderveien følger plangrensen et stykke som opparbeidet gang-/sykkelveg. Traséen går bak gjerdet på bildet. Foto mot sør.

11 Figur 12. Traséen til middelalderveien følger den søndre plangrensen et stykke. Eksisterende næringsområde til venstre på bildet. Foto mot nordøst. Figur 13. Sør i planområdet krysser traséen for middelalderveien planområdet. Traséen er vist midt på bildet. Foto mot sør/sørvest. Fangeleiren på Liarinden besto av fem brakker, derav tre mannskapsbrakker, en kjøkkenbrakke og en kombinert vaskebrakke/latrine, samt to vakttårn med lyskastere (Stokke 2004). Ingen av bygningene står i dag, og det er i følge Stokke svært lite igjen etter fangeleiren; en mur som fangene laget og noe jern i marken fra piggtrådgjerdet.

12 Oppsummering Det finnes ingen automatisk fredete kulturminner i planområdet. Det er heller ikke potensial for funn av ukjente automatisk fredete kulturminner i planområdet. En gammel veitrasé over Hjortland til Arna, som kan stamme fra middelalder, går gjennom den sørlige delen av planområdet. Denne er i dag opparbeidet til gang-/sykkelvei. Planområdet grenser mot etablerte næringsområder og boligfelt.

13 Kilder: Bratland, Kenneth 2009: Åsane i fortid og nåtid. Bind 3. Bodoni Forlag. Fyllingsnes, Frode 2007: Åsane i fortid og nåtid. Bind 1. Bodoni Forlag. Gjerdåker, Johannes 1997 (1989): Postvegane i Hordaland. Vegbygging og bruk av vegane med kart og turframlegg. Eide forlag. Helle, Knut 1982: Bergen bys historie. Bind 1. Kongssete og kjøpstad. Fra opphavet til Universitetsforlaget. Rinde, Otto 1975: Åsane bygdebok. Åsane soga frå den eldte tida til Åsane Sogenemnd. Nettsteder: dokpro.uio.no askeladden.ra.no sovjetiske-krigsfanger.no/artikler.htm (Michael Stokke 2004)

Like dokumenter

GRØVLEHAUGEN KULTURMINNEDOKUMENTASJON GNR 173 BNR 5 ÅSANE BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Plannummer: Opus Bergen AS November 2015

GRØVLEHAUGEN KULTURMINNEDOKUMENTASJON GNR 173 BNR 5 ÅSANE BYDEL, BERGEN KOMMUNE Plannummer: 201214740 Opus Bergen AS November 2015 DOKUMENTINFORMASJON Utgave/dato: November 2015 Oppdrag: P 07071 Type oppdrag: