Kulturminnedokumentasjon Reguleringsplan Fantoftvegen

Transkript

1 Kulturminnedokumentasjon Reguleringsplan Fantoftvegen Gnr 12 bnr 316 m.fl

2 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for Fana, gnr 12 bnr 316 m.fl., Fantoftvegen, Bergen kommune, er det utarbeidet en kulturminnedokumentasjon for området. Kulturminnedokumentasjonen er utført av Opus Bergen AS, og er basert på informasjon fra Riksantikvarens fornminnedatabase Askeladden, Sefrak-registeret, bygdebøker for Fana og befaring i området. Figur 1. Oversiktskart. Planområdet er markert med rødt. Planområdet er på ca 7,6 daa og ligger 5 km sør for Bergen sentrum, i Fana bydel. Planområdet har sentral beliggenhet på Fantoft, langs Fantoftvegen, og grenser mot eneboligbebyggelse mot sør og sørøst. Mot nord og øst grenser planområdet mot leilighetsbygg, næringsbebyggelse og mot Fantoftvegen. Fantoft Studentby ligger nordøst for planområdet. Det er ingen bebyggelse i planområdet i dag, men det går en gang- og sykkelsti gjennom den østre delen av området. Naboeiendommene sør og vest for planområdet er hovedsakelig eneboliger, mens bebyggelsen ellers i området er preget av blokk- og leilighetsbygg. 2

3 Figur 2. Varslet planområde. Planområdet ligger i hovedsak på moh. Det høyeste punktet i planområdet, i nordvest, er ca 82 moh, og fra dette skråner terrenget bratt ned mot vest. Planområdet er bevokst med løvskog med høy bonitet. Planområdet er godt synlig fra nord og vest, da det ligger på en høyde. Eneboligene i sør ligger i samme høyde som planområdet. 3

4 Figur. Vegetasjon og terreng i planområdet. Terrenget skråner bratt ned mot eksisterende bebyggelse i vest, se bildet til venstre. Figur. Gang- og sykkelvegen øst i planområet. Foto mot nord. Fantoftvegen til høyre i bildet. 4

5 Figur. Planområdet sett fra nordøst. Fantoftvegen i forgrunnen. Figur. Planområdet sett fra vest. Terrenget skråner bratt opp fra eksisterende bebyggelse. Historie Gården Fantoft ble trolig ryddet mellom ca 800 og 1350 (Larsen 1980:219). Navnet kommer trolig av forn og tuft, og betyr gammel tuft (Larsen 2001:77). Navnet har gården trolig fått i vikingtid eller tidlig middelalder, og det er derfor mulig at gården også lå øde en gang i forhistorisk tid (Alt Larsen 2001:77). Gården er første gang nevnt i skriftlige kilder i Vincents Lunges jordebok fra Flere ødegårder ble brukt som underbruk av gårder i nærheten, og i 5

6 følge jordeboken lå ødegården Fantoft under Storetveit (Larsen 1980:301). Fantoft lå øde i senmiddelalder og ble først ryddet igjen på slutten av 1500-tallet (Larsen 1980:404). Figur. Gården Fantoft, prospekt av Dreier fra Fra 1700-tallet til rundt 1850 var det svært vanlig at byborgere og embetsmenn i Bergen skaffet seg avlsgårder eller lystgårder som ble drevet med leid arbeidskraft, enten for eieren selv eller for byfolk som eieren hadde bygslet gården til (Larsen 1980:304). Avlsgårdenes primære oppgave var sannsynligvis å gi eieren eller andre som hadde slike gårder husdyrprodukter for en billig penge, men de representerte også en mulighet for eierne til å komme seg ut fra byen til roen og den friske luften på landet. På avlsgårdene/lystgårdene ble det som oftest reist prangende hovedbygninger med kunstferdige hageanlegg rundt (Myking 1993:70). Fantoft var avlsgård fra ca , for så å være eid av bønder kortere perioder på 1700-tallet. Gården ble avlsgård igjen etter 1773, og mot slutten av 1700-tallet var det fire husmannsplasser på Fantoft (Myking 1990:34). Hovedhuset lå på platået ut mot utsikten, vest for driftsbygningene, og var et enetasjes hus med saltak, bygget på en høy grunnmur av gråstein, nokså enkelt og upretensiøst for å være hovedhuset på en lystgård (Trumpy 1977:33). Lystgårdene var som oftest store, kostbare anlegg som ikke kunne tjenes inn på gårdsdriften, og mange ble solgt utover i 1860-årene (Myking 1993: ). Hovedbruket på Fantoft var imidlertid fremdeles eid av byborgere på slutten av 1800-tallet. Hovedhuset her ble revet på slutten av 1800-tallet (Trumpy 1977:33). Som flyfotoene viser ble Fantoft for alvor bygget ut fra slutten av 1960-årene. Fantoft studentboliger ble bygd i årene

7 Figur. Området i Planområdet er omtrentlig markert med sort ring. Figur. Området i Planområdet er omtrentlig markert med sort ring. 7

8 Figur. Området i Planområdet er omtrentlig markert med sort ring. Figur. Området i Planområdet er omtrentlig markert med sort ring 8

9 Kulturminner i planområdet Planområdet er ubebygd, og det er ikke kjent verken automatisk fredete eller nyere tids kulturminner her. Hordaland fylkeskommune vurderer ikke planområdet til å ha potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner og krever ikke undersøkelse i planområdet etter 9 i Kml, jf. brev av Automatisk fredete kulturminner i nærområdet Like nordøst for planområdet, i den nåværende bybanetraséen, er det registrert en lokalitet med dateringer fra både jernalder og middelalder (Askeladden id ). På lokaliteten ble det registrert tre kokegroper fra jernalder, en kullmile, ett stolpehull, kullforekomst og annet arkeologisk enkeltminne. Kulturminnet ble fjernet i forbindelse med etablering av bybanen. Ca 250 meter sør for planområdet, i Fantoftåsen, er det kjent dyrkingsspor fra bronsealder (Askeladden id ). Vel 600 meter sørøst for planområdet er det kjent et dyrkingslag fra eldre jernalder (Askeladden id ), og like ved dette er det registrert en kokegroplokalitet med fem kokegroper fra jernalder (Askeladden id ). Stamerhuset, Slettebakken Slettebakken herregård Fantoft kirkested Figur. Registrerte kulturminner i området. Planområdet er omtrentlig markert med sort sirkel. 9

10 Nyere tids kulturminner i nærområdet Vel 500 meter sør for planområdet ligger Fantoft kirkested (Askeladden id 84115). Her står en kopi av stavkirken fra Fortun i Sogn, som brant ned i Kopien ble reist i Figur. Foto av den opprinnelige stavkirken på Fantoft, Atelier KK. (marcus.app.uib.no/billedsamlingen). Slettebakken Herregård (Askeladden id 87158) ligger ca 450 meter nord for planområdet. Anlegget omfatter hovedbygningen fra 1783 som er vedtaksfredet, restene av en hage av renessansetype fra slutten av 1700-tallet som ikke er fredet (nord og sør for hovedbygningen), samt et uthus og et vognskjul, begge fra 1800-tallet med uavklart vernestatus. Hovedbygningen er et langstrakt trehus i én etasje, kledd med hvitmalt vestlandspanel og med saltak. På gården er det i tillegg et grisefjøs (Sefrak id ) og et vedskjul (Sefrak id ). På Storetveit, 450 meter vest for planområdet, ligger restene etter nok en lystgård (Askeladden id 86014). Stamerhuset, hovedbygningen fra ca 1860, er vedtaksfredet. Huset er en énetasjes tømmerbygning med hvitmalt, liggende panel, valmtak med flatt midtparti og spissgavlet ark som skyter frem fra huset og står på to søyler. Huset er omgitt av en stor hage som opprinnelig ble anlagt i landskapsstil. Denne er en del redusert i nyere tid, og er ikke fredet. Like nord for huset står et eldre stabbur som ikke er fredet. 10

11 Figur. Foto av Slettebakken hovedgård, trolig tatt på begynnelsen av 1900-tallet. Olaf Andreas Svanøe (marcus.app.uib.no/billedsamlingen). Figur. Stamerhuset, trolig tatt på begynnelsen av 1900-tallet. Atelier K. Knudsen (marcus.app.uib.no/billedsamlingen) 11

12 Oppsummering Det finnes ingen automatisk fredete eller nyere tids kulturminner i planområdet. Hordaland fylkeskommune har ikke varslet behov for arkeologisk registrering i området, og det er dermed heller ikke potensial for funn av hittil ukjente arkeologiske kulturminner i planområdet. Planområdet ligger i et veletablert boligområde der de gjenværende kulturminnene ligger spredt og adskilt. 12

13 Kilder: Larsen, Jacob T. 1980: Fana bygdebok 1. Fra de eldste tider til AS John Grieg, Bergen. Larsen, Jacob T. 2001: Fana bygdebok 4. Gards- og ættesoge. Molvik Grafisk Hus AS. Myking, John R. 1990: Fana Bygdebok 2. Bønder nær byen J. W. Eides Trykkeri. Trumpy, Bjørn 1977: Bergenske lyststeder. Foreningen til norske minnesmerkers bevaring. Nettsteder: dokpro.uio.no askeladden.ra.no marcus.app.uib.no/billedsamlingen 13