Kulturminnedokumentasjon Reguleringsplan for Gamle Kirkevegen, Fana gnr. 42 bnr. 321 mfl.

Transkript

1 RAPPORT Reguleringsplan for Gamle Kirkevegen, Fana gnr. 42 bnr. 321 mfl. Arealplan ID 1201_ OPPDRAGSGIVER Webu 2 EMNE DATO / REVISJON: 18. september 2018 / 01 DOKUMENTKODE: PLAN-RAP-00X

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver PLAN-RAP september 2018 / 01 Side 2 av 21

3 PLAN-RAP september 2018 / 01 Side 3 av 21

4 RAPPORT OPPDRAG Gamle Kirkevegen, Fana gnr. 42 bnr. 321 mfl. Reguleringsplan DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen PLAN-RAP-002 OPPDRAGSGIVER Webu 2 OPPDRAGSLEDER Heidi Havelin KONTAKTPERSON Erlend Innset UTARBEIDET AV Vigdis Berge GNR./BNR. 42 / 321 MFL. ANSVARLIG ENHET Multiconsult Norge AS Revisjon Vigdis Berge Torunn Aasheim Heidi Havelin Vigdis Berge Arnulf Østerdal Heidi Havelin REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

5 Kirkevegen, Fana gnr. 42 bnr. 321 mfl. Reguleringsplan INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Områdets historie Bygningsmiljø Bygninger i planområdet Bygninger i nærområdet Andre typer kulturminner Avslutning Kilder PLAN-RAP september 2018 / 01 Side 5 av 21

6 1 Innledning 1 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for Fana, gnr. 42 bnr. 321 mfl., Gamle Kirkevegen, Bergen kommune, er det utarbeidet en kulturminnedokumentasjon for området. en er utført av Multiconsult Norge AS, og er basert på Riksantikvarens fornminnedatabase Askeladden, Sefrak-registeret, bygdebok for Fana, Bergen byleksikon og befaring i området. Planområdet ligger like sørvest for Skjoldskiftet, i underkant av én kilometer sør for Nesttun sentrum. Planområdet er på ca. 2,5 dekar og ligger mellom Gamle Kirkevegen og Apeltunveien. Planområdet ligger på en liten høyde nordvest for Apeltunveien fv I sør omfatter planområdet en strekning av Apeltunveien. Terrenget er kupert, med små og større koller og høyder. Dagens bebyggelse i planområdet ligger på ca moh. Nærområdet er et etablert boligområde og planområdet grenser mot eneboliger mot nord, øst og vest. Hovedformålet med planforslaget er å legge til rette for en fortetting i området, med konsentrert boligbebyggelse med totalt 12 boenheter. Boenhetene fordeles på rekkehus/townhouse i henholdsvis 3. og 4. etasjer. Planforslaget legger opp til å rive to eksisterende eneboliger innenfor planområdet med tilhørende garasjer og uthus Gamle Kirkevegen 5 og 7, gnr. 42 bnr. 320 og 321. Figur 1-1 Oversiktskart. Planområdet er markert med blå stiplet linje PLAN-RAP september 2018 / 01 Side 6 av 21

7 2 Områdets historie Figur 1-2 Utstrekning av planområdet markert med blå stiplet linje 2 Områdets historie Planområdet ligger på gården Nesttun gnr. 42 og grenser til gårdene Øvsttun og Skjold. Eldste kjente navn på gården var Nedre Hjelmeland. Dette navnet gikk ut av bruk tidlig på 1500-talet, Nesttun i ulik skrivemåte har vært navnet siden. Etter størrelsen må Hjelmeland-gården ha vært en av de eldste land-gårdene i Fana, trolig ryddet i folkevandringstid. Gården hørte i middelalder til Nonneseter kloster i Bergen. I 1528 fikk adelsmannen Vincent Lunge jordegodset til Nonneseter kloster av Fredrik 1, og siden har det det vært en rekke eiere av gården (Larsen 1984: 285ff.). Tunet på Nesttun lå ved nåværende Nesttun torg og planområdet har vært nærmeste utmark til gården. Frem til slutten av 1800-tallet var det landbruket som dominerte området. I 1880-årene ble jernbanen anlagt mellom Bergen og Voss, og Nesttun vokste etterhvert frem som en stasjonsby med handel og industri (bl.a. Nesttun Uldvarefabrik). Nesttun jernbanestasjon var stasjon på Vossebanen/Bergensbanen og var utgangspunkt for Osbanen ( ) (Larsen 1984:285ff: Bergen byleksikon). Utparsellering av tomter til bolighus og veksten av Nesttun sentrum reduserte etter hvert Nesttun som drivverdig gård. Av flyfoto ser en at flere av boligene ved planområdet var oppført før Området og en stor del av Nesttun var i hovedsak bygd ut i perioden 1950 til Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner, SEFRAK-registrerte bygninger eller vernede/fredede bygninger innenfor eller nær planområdet. Gjennom planområdet går den gamle kirkevegen som opprinnelig var del av kirkevegen mellom Nordåsen og Kirkebirkeland. Kirkevegen er avsatt til hensynsone bevaring i kommuneplanen. Vest for planområdet ligger et tilfluktsrom i fjellet fra 2. verdenskrig PLAN-RAP september 2018 / 01 Side 7 av 21

8 2 Områdets historie Figur 2-1 Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner i eller nær planområdet. SEFRAK-registrerte bygg (eldre enn 100 år) er vist med røde trekanter. Kilde: Planområde er markert med blå stiplet linje. Den gamle kirkevegen er tegnet inn med sort heltrukket linje. Figur 2-2 Flyfoto fra Planområdet markert med en blå ring. Størstedelen av området er fremdeles ubygd. Kilde: PLAN-RAP september 2018 / 01 Side 8 av 21

9 2 Områdets historie Figur 2-3 Flyfoto fra Planområdet er markert med en blå ring. En stor del av området er nå utbygd. Kilde: Figur 2-4 Flyfoto fra Planområdet markert med en blå ring. Størstedelen av området er utbygd som i dag. Kilde: Figur 2-5 Flyfoto fra Planområdet markert med en blå ring. Kilde: PLAN-RAP september 2018 / 01 Side 9 av 21

10 3 Bygningsmiljø 3 Bygningsmiljø Planområdet ligger i et etablert boligområde ved Skjoldskifte som i stor grad består av eneboliger bygd mellom 1920 og Ut i fra flyfoto kan en se at hele området i stor grad ble bygd ut i perioden 1950 til Mange av boligene har nye påbygg og tilbygg og de er omkranset av relativt store hager. Bybanen går rett nord for boligområdet. Et større leilighetskompleks er under oppføring rett nordøst for planområdet på gnr. 42 bnr. 86, Gamle Kirkevegen 3. Figur 3-1 Skråfoto av området til venstre. Planområdet med Gamle Kirkevegen 5 og 7 avmerket med blå ring. Kilde Illustrasjon av eksisterende bygningstypologi i området til høyre. Gamle Kirkevegen 5 vist i den røde sirkelen. Kilde: TAG Arkitekter PLAN-RAP september 2018 / 01 Side 10 av 21

11 3 Bygningsmiljø 3.1 Bygninger i planområdet I planområdet stå det i dag to eneboliger og tre mindre bygg/garasjer. Boligene ligger på nordøstsiden av en markert kolle mellom Skjoldalen og Apeltunvegen. Begge eneboligene er fra 1950 tallet og typisk for området. Figur 3-2 Gamle Kirkevegen 5, gnr. 42 bnr. 320 og Gamle Kirkevegen 7, gnr. 42 bnr Kilde: Opus Figur 3-3 Skråfoto av Gamle Kirkevegen 5 og 7. Kilde PLAN-RAP september 2018 / 01 Side 11 av 21

12 3 Bygningsmiljø Enebolig gnr. 42 bnr. 320, Gamle Kirkevegen 5 er tegnet av arkitekt H. Søfteland i 1955/1956 og registrert oppført i 1957 i Figur 3-4 Bolighus med garasje gnr. 42 bnr. 320, Gamle Kirkevegen 5. Kilde: Dette er en enebolig av tradisjonell type i 2 etasjer + kjeller. Huset har saltak og en ark mot øst. På 1990-tallet ble det bygget karnappvindu og terrasse mot nord. Inngangspartiet ble også noe utvidet. Huset er et enkelt småhus med lite ornamentikk og vinduene plassert mer sentralt på fasaden enn typiske funksjonalistiske hus, ofte betegnet som strukturalisme. Taket har tekke av svart betongstein. Boligen har enkel, liggende kledning med topphengslede ettfagsvindu (husmorvindu). Form og plassering av vinduene er mye lik som på arkitekttegningene fra tallet. En garasje ble oppført rundt 1994, like nordvest for eneboligen, denne har samme type kledning og vindu som bolighuset. Hageanlegget nærmest huset er preget av en stor nyere treplatting og betongsteinsterrasse, samt en lang tujahekk mot øst. Figur 3-5 Tegning fra av 1954, langside mot vest og øst PLAN-RAP september 2018 / 01 Side 12 av 21

13 3 Bygningsmiljø Figur 3-6 Tegning fra 1954, kortside nord og sør. Figur 3-7 Gamle Kirkevegen 5 gnr. 42 bnr. 320 mot sørøst til venstre og mot nord til høyre. Foto: Opus Figur 3-8 Gamle Kirkevegen 5, gnr. 42 bnr. 320 garasjen til høyre på begge bildene. Kilde: Opus PLAN-RAP september 2018 / 01 Side 13 av 21

14 3 Bygningsmiljø Figur 3-9 Til venstre garasje i Gamle Kirkevegen 5. Foto Multiconsult. I midten og til høyre detalj av vindu og ark. Foto: TAG Arkitekter Enebolig gnr. 42 bnr. 321, Gamle Kirkevegen 7 er tegnet av arkitekt Ø. Nestaas og er i registrert oppført i Figur 3-10 Bolighus i Gamle Kirkevegen 7, gnr. 42 bnr Kilde: Bygget var opprinnelig en toetasjes enebolig med kjeller. Rundt 1969 ble det oppført et tilbygg mot øst, tegnet av arkitekt Jan Markussen. Tilbygget er i én etasje med flatt tak, og er en utvidelse av kjellerleiligheten under hovedbygget. Boligen er tidstypisk småhus i tre fra 50-årene med lite ornamentikk og dekor. På arkitekttegningene gir de smårutete vinduene et preg av Arts and crafts-stilen, mens dagens utgave med ettfagsvinduer gir en klarere funksjonalismestil. Påbygget er også svært tidstypisk, med flatt tak og kasseform. Selv om påbygget også har hjørnevinduer, oppfattes det ikke som tilpasset hovedhusets stil. Bolighuset har saltak med skifertekke og enkel, liggende kledning med topphengsla ett-fagsvindu (husmorvindu). Vinduene i 1. etasje ligger på rekke. Det er også vindu i hjørnene i huset som er typisk for PLAN-RAP september 2018 / 01 Side 14 av 21

15 3 Bygningsmiljø funksjonalismen og som forsterker inntrykket av et vindusbånd. Form og plassering av vindu er mye lik som på arkitekttegning fra 1950-tallet, men mangler sprossene. Tilbygget har stående kledning og flatt tak. Gråsteinsmurene som bygger opp utearealet rundt huset er tidstypiske. Figur 3-11 Tegning av bolighus i Gamle Kirkevegen 7 fra 1949 Figur 3-12 Tegning av tilbygget fra 1969 av J. Markussen. Figur 3-13 Foto av Gamle Kirkevegen 7 gnr. 42 bnr. 321 fra sør og sørvest. Kilde: Opus PLAN-RAP september 2018 / 01 Side 15 av 21

16 3 Bygningsmiljø Figur 3-14 Foto av Gamle Kirkevegen 7 gnr. 42 bnr. 321 fra nordøst og øst. Kilde: Opus Figur 3-15 Til venstre tilbygg fra Foto: Multiconsult. Til høyre mur og fasade mot nordøst. Foto: TAG arkitekter 3.2 Bygninger i nærområdet Området er et etablert boligområde med eneboliger og rekkehus fra 1920 og frem til i dag. Figur 3-16 Skråfoto og flyfoto av boligområde rundt Gamle Kirkevegen. Kilde: I nærområdet er det i hovedsak eneboliger fra og 1950-tallet. Under er boligene i Gamle Kirkevegen 1, 2, 3, 4A og 4B, 5a, 8, 10, 11, 13 Skjoldalen 3 og Apeltunvegen 3 kort omtalt PLAN-RAP september 2018 / 01 Side 16 av 21

17 3 Bygningsmiljø Figur 3-17 Bolighus i Gamle Kirkevegen 10 gnr. 42 bnr. 187 (beige) og Gamle Kirkevegen 8 bnr. 96, (blått). Begge byggene er oppført i 1928 og har valmtak og med enkel liggende kledning og ettfagsvindu. Foto: Opus Figur 3-18 Gamle Kirkevegen 6 gnr. 42 bnr. 659 til venstre oppført i 1963 og Gamle Kirkevegen 4A og 4B bnr. 108 og 927 til høyre oppført i Begge byggene har saltak og enkel liggende kledning. Gamle Kirkevegen 6 har tekke av rød teglstein og ettfagsvindu og Gamle Kirkevegen 4A og 4B har tekke av svart betongstein og 2-4 fagsvindu. Foto: Opus Figur 3-19 Apeltunvegen 3 bnr. 86 Nesttunhallen var oppført før Foto: Opus. Dette bygget er revet og et leilighetsbygg er nå under oppføring. Foto Multiconsult PLAN-RAP september 2018 / 01 Side 17 av 21

18 3 Bygningsmiljø Figur 3-20 Gamle Kirkevegen 2 bnr. 136 til venstre er oppført i Bygget har saltak med skifertekke og enkel, liggende kledning, ettfagsvindu med sprosser. Gamle Kirkevegen 1 bnr. 408 er oppført i Bygget har valmtak med rød glasert teglstein og delvis stående kledning og ettfagsvindu. Foto: Opus Figur 3-21 Gamle Kirkevegen 5A bnr. 319 til venstre er oppført i 1952, Gamle Kirkevegen 13 bnr. 194 til høyre oppført i Begge byggene har saltak med tekke av svart betongstein og enkel liggende kledning. Nr. 5A har ettfagsvindu og nr. 13 har en blanding av to- og trefagsvindu. Foto: Opus Figur 3-22 Skjoldalen 3 bnr. 114, til venstre er oppført Bygget har valmtak med tekke av svart betongstein og ettfagsvindu og enkel liggende kledning. Til høyre Gamle Kirkevegen 11 bnr. 308 som er oppført i Bygget har saltak med tekke av svart glasert takstein og har enkel liggende kledning og ettfagsvindu med sprosser. Foto: Opus PLAN-RAP september 2018 / 01 Side 18 av 21

19 4 Andre typer kulturminner Langs Gamle Kirkeveg sør for planområdet er det flere garasjer, disse er trolig oppført rundt Figur 3-23 Garasjer langs Gamle Kirkeveg. Foto: Opus 4 Andre typer kulturminner Veg og ferdselsårer Gamle Kirkevegen går gjennom planområdet og er i dag en blindvei sørvestover fra Apeltunvegen. Vegen var opprinnelig del av kirkevegen mellom Nordåsen og Kirkebirkeland. Traséen er i dag stengt for gjennomgang ved Fanavegen nord for planområdet. Vegen er avsatt til hensynssone bevaring av kulturmiljø i kommuneplanens arealdel ( ). Figur 4-1 Gamle Kirkevegen nord for planområdet på gnr. 42 bnr. 82. Veien er stengt for gjennomgang ved bybanetraséen. Foto: Opus Figur 4-2 Gamle Kirkevegen gjennom planområdet. Det blå huset til venstre er Gamle Kirkevegen 8 gnr. 42 bnr. 96. Foto: Opus PLAN-RAP september 2018 / 01 Side 19 av 21

20 4 Andre typer kulturminner Figur 4-3 Den gamle kirkeveien er avsatt til hensynssone bevaring av kulturmiljø i kommuneplanens arealdel ( ). Kilde: Krigsminner Like sør for Fanavegen, ca. 250 meter vest for planområdet på gnr. 70 bnr. 1714, ligger et krigsminne fra andre verdenskrig, Askeladden id Dette er et fjellanlegg som trolig var tilflukts-/dekningsrom for den store leiren ved tidligere Nesttun travbane, Øvstun leir, Askeladden id Øvstun Leir ligger rundt 600 meter øst for planområdet på gnr. 44 bnr, 270 mfl. Leiren bestod i sin tid av ca. 30 brakker samt diverse rekvirerte boliger. I dag er kun igjen to bunkere av leiren. Fjellanlegget har senere tid trolig vært benyttet av Sivilforsvaret. Inngangen er like øst for krysset Odins veg/fanavegen. Figur 4-4 Fjellanlegg fra andre verdenskrig, Askeladden id Kilde PLAN-RAP september 2018 / 01 Side 20 av 21

21 5 Avslutning 5 Avslutning Det er ingen kjente automatisk fredede eller vernede bygg i eller nær planområdet. Gjennom planområdet går den gamle kirkevegen som er avsatt til hensynsone bevaring kulturmiljø i kommuneplanen. Denne er forutsatt bevart og er regulert til turveg i planforslaget med omsynssone kulturmiljø H570. I planområdet er det to eneboliger fra 1950-tallet. Planforslaget medfører at begge eneboligene må rives. Eksisterende bebyggelse i nærområdet er variert, med byggeår fra 1920-tallet til 1990-tallet. Det er stort sett eneboliger i 2. etasjer i tillegg til kjeller, de fleste med saltak eller valmtak. For det meste har bolighusene liggende kledning i tre, i enkelte tilfeller element av stående kledning. Takene er hovedsakelig dekket av tegleller betongstein med i rødt, grått eller svart. Vinduer er primært ettfagsvindu med enkelte variasjoner med sprosser. Planforslaget medfører at begge eneboligene rives, og det er planlagt rekkehus i 3. og 4 etasjer. Planlagt bygg bryter delvis med boligområdets bygningstypologi, som primært er eneboliger. For å harmonere med eksisterende bebyggelse er det planlagt rekkehus i ulik byggehøyde med variert takform, kledning i tre og bruk av natursteinsmurer. 6 Kilder Larsen, Jacob T. 1984: Fana bygdebok. Gards- og ættesoge. Nettsteder: askeladden.ra.no bergenskart.no Bergen byleksikon Byggforskserien PLAN-RAP september 2018 / 01 Side 21 av 21