Kulturminnedokumentasjon. Fana Blikk. Sist revidert

Transkript

1 Kulturminnedokumentasjon Fana Blikk 1

2 1. Innledning Planområdet ligger på Skjold, i Fana bydel. Området er utbygd med i hovedsak næringsformål. Omkringliggende områder består hovedsakelig av boligområder. Bygningene i planområdet tilhører eldre gårdsbebyggelse og representerer rester etter gårdstunbebyggelsen på Skjold. Området var frem til 2. verdenskrig preget av spredt gårdsbebyggelse, ispedd boligbebyggelse. I dag er området utbygd med en kombinasjon av bolig og næringsbebyggelse. Formålet med reguleringsplanen er bygge boliger med en urban struktur og med nærhet til bybanen, samtidig legger planen til rette for utvidelse av næringsarealet til Fana Blikk. I tilknytning til utvidelsen legges det i planforslaget til rette for å etablere parkering og næringsvirksomhet under bakken samt en forbedring av tilkomst for både kjøretøy og myke trafikanter. Det er i planforslaget lagt opp til at utvidelsen av næringsareal blir regulert til kombinert bebyggelse- og anleggsformål med følgende undreformål: verksted, bevertning, tjenesteyting, kontor og forretning. I planen er det også regulert til offentlig gang- og sykkeltrasé. Bygg som er forutsatt revet for å gjennomføre reguleringsendring er: Gårdstun på gnr 40 bnr 1., med kårbolig med løe og uthus. Gårdstun på bruk 4 er forutsatt bevart. 2

3 2. Områdets historie 2.1. Gårdshistorie Skjold er et gårdsbruk i Fana, ved sørøstenden av Nordåsvatnet. På gården er det funnet en rikt utstyrt gravhaug fra folkevandringstiden. I middelalderen tilhørte gården Nonneseter kloster. Etter diverse herregårdseiere gikk gården på 1700-tallet over i bondeselveie og er blitt delt i 23 bruk. Planområdet omfatter bruk 1 og 4. Stedsnavnet Skjold av norrønt Skjolðr. Betydningen av navnet er usikkert, det kan henspille på at gården Skjold som området har navn etter ligger på en flate (bergensleksikon). Alternativt kan det henspille på en haug eller et berg som liknet på et skjold, eller et sted der folk kunne få eller finne vern (Larsen 1984). Skriftlige kilder fra 1770-årene viser til at gården Skjold er blant de eldste i området. Nær tunet på bruk 1 er det lokalisert en gravhaug fra folkevandringstid som bygger opp under de skriftlige kildene. Planområdet omfatter bruk 1 og 4. På bruk 1 finner vi to SEFRAK-registrerte bygninger samt en eldre låve. De to bolighusene samt låven er omtalt i kulturminnedokumentasjonen. De er i dag i dårlig forfatning, og er foreslått revet ved gjennomføring av tiltaket. På bruk 4 finner vi tre meldepliktige bygg. De er oppusset og i god stand. De vil ikke bli berørt av tiltaket, og er derfor bare kort omtalt her. Det eldste tunet på Skjold skal være der husene til bruk 1 og 4 ligger. Før utskiftningen lå også husene til bruk 8 her. Det var da 15 hus i tunet. I matrikkelutkastet fra 1867 er det nevnt at gården var lettbrukt og hadde god beliggenhet. I 1890 årene var det ti gårdsbruk på Skjold. Etter Osbanen åpnet i 1895 med stasjon på Skjold solgte flere av brukerne parseller til boligutbygging, og utover på 1900-tallet økte folketallet jevnt. 3

4 Figur 1: Planområdet til Fana blikk. Lokalisering på sandholdige elveterrasser og morener er et fellestrekk mellom de eldste jernaldergårdene i Fana. Dette gir ofte næringsrik og selvdrenerende jord. Sandholdig jord er ofte lett dyrkelig og egner seg særlig til korn Figur 2: Flyfoto fra Planområdet markert i rød stiplet linje. Kilde: Bergenskart.no 4

5 1970 Figur 3: Flyfoto fra Planområdet markert i rød stiplet linje. Kilde: Bergenskart.no 2009 Figur 4: Flyfoto fra Planområdet markert i rød stiplet linje. Kilde: Bergenskart.no 5

6 2016 Flyfoto som viser situasjonen på Skjold i 1951, 1970, 2009 og Som en ser av bildene var området på tidlig 50-tall preget av jordbruk som senere er bygget ned med bolig og industri med tilhørende infrastruktur. Figur 5: Flyfoto fra Planområdet markert i rød stiplet linje. Kilde: Bergenskart.no Kulturminnerapporten er utarbeidet i forbindelse med utarbeiding av reguleringsendring for Fana Blikk (gnr 40 bnr 1,4,1708 m.fl. Skjold). Byantikvaren har i forbindelse med Bybaneprosjektet utarbeidet et kulturminnegrunnlag der noen av eiendommene innenfor planområdet er nevnt som spesielt verneverdige, men de er ikke vernet. 6

7 3. Bygningsmiljø Figur 6: SEFRAK-registrerte bygg i og rundt planområdet. Kilde: Hordaland fylkeskommune, SERFAKbygninger. Bruk 1 er markert med blå sirkel, bruk 4 er markert med sort sirkel. Eldre bygninger på bruk 1 Matrikkel 1201/40/1 1201/40/1 Lokalitet Skjold, Fana Skjold, Fana Bruksnavn Skjold (Nordregarden) Skjold (Nordregarden) Egennavn Bygningsart Lemstove Eldre bolighus Kommunenummer, kommune og fylke 1201, Bergen, Hordaland 1201, Bergen, Hordaland Gnr, bnr, fnr 40/1 40/1 SEFRAK-nr Adresse Skjoldvegen 4, 5221 Nesttun Skjoldvegen 4, 5221 Nesttun Navn og adresse på eier Fana Blikk Eiendom AS, org.nr Fana Blikk Eiendom AS, org.nr Byggeår/datering Før 1900 Eiendommen opprettet før 1930 Opprinnelig funksjon Gårdsbruk Gårdsbruk Etasjeantall 2 2 Bebygd areal

8 Lemstove Våningshuset på bruk 1 (Skjoldveien 4) er av typen lemstove. Denne byggestilen var den vanligste i Hordaland på 1800-tallet. Lemstova har en funksjonell planløsning med midtgang og grue. Den er typisk symmetrisk både i plan og eksteriør, og påvirket av den symmetriske empirestilen som var vanlig i byene. Huset har ark og bislag. Mye av det opprinnelige ved huset er bevart av eksteriør og interiør. Både vinduer og inngangsdør med en klassisk portal er typiske for perioden. 4. Andre typer kulturminner 4.1 Osbanetraséen Osbanen gikk tidligere like ved planområdet. Gang- og sykkelvegen gjennom planområdet er del av den gamle kirkevegen til Kirkebirkeland og har stor bevaringsverdi. I forbindelse med bybaneutbyggingen, og bygging av den nye gangbroen over bybanen og Fanavegen, ble store deler av veien i dette området fjernet. Osbanen gikk fra Nesttun stasjon på Vossebanen til Osøren stasjon ved Bjørnefjorden. Jernbanestrekningen var en privat drevet smalsporsbane. Banen åpnet 1. juli 1894 etter stortingsvedtak av 2. februar Medregnet Nesttun og Osøren var det 14 stoppesteder underveis. Herav åtte betjente stasjoner for ekspedisjon av reisende og/eller gods. I tillegg var det tre lasteplasser (med sidespor) på strekningen. Den gjennomsnittlige banelengden mellom hvert stoppested var på bare 2,0 kilometer. Avsporinger, grunnet solslyng på linjen, var ofte forekommende på grunn av den spinkle skinnegangen. De to første damplokomotivene, av i alt fire, hadde en materialvekt på knapt 10 tonn og en effekt på 45 hestekrefter. De var meget økonomiske i drift og velegnet til kronglete baner. Osbanen ble til stor nytte for distriktene syd for Bergen. Disse hadde riktignok hatt tilgang til lokalrutebåter, men en slik reise tok tid ettersom båtene skulle innom hvert eneste lille handelssted på veien. Det var først med jernbanen disse distriktene fikk et skikkelig transportsystem som gjorde det mulig å reise tur-retur Osøren via Nesttun til Bergen i løpet av en dag. Turen én vei tok normalt to timer inklusive fem minutter avsatt til togbytte på Nesttun. Etter 1. verdenskrig begynte det igjen å gå nedover med trafikken. Fabrikkene i distriktet fikk egne biler som etter hvert også begynte å ta med folk samtidig som planlagte og nødvendige nyinvesteringer på Osbanen ikke ble gjennomført (innføring av elektrisitet, rette ut de største kurvene, normalspor med mer). Det hanglet på et vis frem til Da ble det vedtatt at driften måtte avvikles grunnet den vanskelige økonomiske situasjonen selskapet befant seg i. Konsesjonen utløp året etter og søndag 1. september 1935 var siste driftsdag. Osbanen hadde 8

9 da fraktet i alt nesten 43,5 millioner mennesker, knapt tonn gods og om lag husdyr. I begynnelsen av 1950-årene ble Fanavegen lagt om, slik at den tok en del av Osbanetraseen. I 70-årene ble det bygget en gang- og sykkelbro over til Bjørnevegen. Til venstre for broen kan du i dag se en liten skjæring etter Osbanen (kilde: og Historiske veifar Det er flere eldre veifar som berører planområdet. Fanavegen følger i hovedsak den gamle bygdevegen fra Nesttun til Rå. Videre gikk det en gammel kirkevei fra skjoldabukta ved Nordåsvannet over tunet på bruk 1 og videre til Kirkebirkeland. Eldre veger og Osbanetraseen er vist på illustrasjonen under. Figur 7: Historiske veifar og Osbanetraséen i og nær planområdet, slik de er vist i KPA 2010 og utkast til KPA

10 5. Foto og kart Stove Lemstove Låve Figur 8: Foto viser bygninger innenfor planområdet (rød stiplet linje). Bruk 1 er rammet inn i blått, bygningene på bruket vil fjernes i forbindelse med planforslaget. Bygningene som blir revet inkluderer låve, lemstove og stove. 10

11 Hovedhuset på bruk 1 er en lemstove. Denne byggeskikken var mye brukt allerede fra begynnelsen av 1800-tallet, og var ved midten av århundret den vanligste i bygdene i Hordaland. Figur 9: Hovedhuset på bruk 40/1, lemstove. Fasade mot syd. Figur 10: Hovedhuset, lemstove, på bruk 40/1, Skjoldveien 4. Fasade mot nordøst. 11

12 Figur 11: Hovedhuset, lemstove, på bruk 40/1, Skjoldveien 4. Fasade mot nord. Figur 12: Hovedhuset, lemstove, på bruk 40/1, Skjoldveien 4. Fasade mot øst. 12

13 Figur 13: Hovedhuset, lemstove, på bruk 40/1, Skjoldveien 4. Fasade mot vest. Figur 14: Hovedhuset, lemstove, på bruk 40/1, Skjoldveien 4. Utsnitt av fasade mot vest. 13

14 Figur 15: Hovedhuset, lemstove, på bruk 40/1, Skjoldveien 4. Detalj fra grunnmur Figur 16: Hovedhuset, lemstove, på bruk 40/1, Skjoldveien 4. Detalj tak. Huset preges av manglende vedlikehold, og det er råte i vinduer og kledning. Det er også svikt i takkonstruksjonen flere steder. Grunnmuren er i dårlig forfatning med inntrenging av vann flere steder. 14

15 Interiørbilder fra lemstove på bruk 40/1 Figur 17: Hovedhuset, lemstove, på bruk 40/1, Skjoldveien 4. Inni huset og interiør. Også innvendig er husets opprinnelige kvaliteter i stor grad bevart. Takbjelker og panel er synlig de fleste steder. Det har ikke vært mulig å finne eksakt datering av huset til tross for søk i Byggesaksarkivet, Bergen byarkiv, SEFRAK-register og Norsk Eiendomsinformasjon (Infoland.no). 15

16 Det er ikke foretatt noen fagkyndig vurdering av bygget, men befaring viser tegn til forfall. Det har vært foretatt enklere oppgraderinger av eier (byggmester), og det er påvist at byggene trenger omfattende oppgradering. Det er funnet lekkasje og råteskader i sutak, sprekker og fukt i grunnmur samt råteskader og mit i gulv og bjelkelag. Gulvene i hovedhusets 1. etasje har sunket betydelig mot sørenden og bjelkelaget i kjelleren er støttet opp i nyere tid. Det er lite originaldetaljer bevart innvendig. Figur 18: Hovedhuset, lemstove, på bruk 40/1, Skjoldveien 4. Foto fra ulike rom viest at det er gjort noen oppgraderinger av bygget. Få originaldetajler er bevart innvendig. 16

17 Kjelleren i hovedhuset lemstove, på bruk 1 Figur 19: Hovedhuset, lemstove, på bruk 40/1, Skjoldveien 4. Detaljfoto fra kjeller. 17

18 Bygningene i planområdet ligger på morenemasse. Like nord for husene ved bruk 1 ligger et område benyttet som sandtak (se ortofoto fra 1951, side 8). Flere eiendommer i området har tinglyst rett til å ta ut sand her, og det er gravd tett inntil husene. Bildene viser skråningen, ca 6-7 m høy, og husene ligger på bevegelig morenemasse. Området er i dag gjerdet inn. Selv om området er inngjerdet, opplever grunneier stadig at både barn og voksne tar seg inn i området for å grave frem morenestein. Som følge av dette er det ofte små utglidninger av masser. Byggene på bruk 1 ligger i dag på usikker grunn bare få meter fra morenekanten. Figur 20: Plassering av de eldre husene på bruk 1 i forhold til morenekant. Her er stove på bruk 40/1 (Skjoldveien 4) synlig til høyre i bildet. Figur 21: Plassering av de eldre husene på bruk 1 i forhold til morenekant. Her er stove på bruk 40/1 (Skjoldveien 4) midt i bildet. 18

19 Figur 22: Plassering av de eldre husene på bruk 40/1 i forhold til morenekant. Her ligger stove til venstre, og lemstove (Skjoldveien 4) til høyre i bildet. 19

20 Figur 23: Bruk 40/1. Lemstova (Skjoldveien 4) er hvitmalt i forgrunnen. Nyere bygg, oppført mellom 2009 og 2013, øst på bruket er synlig i bakkant av lemstova. Figur 24: Bruk 40/1 med lemstove (Skjoldveien 4B) t.v. og stove t.h i De to byggene er senere mal i henholdsvis hvitt og rødt. 20

21 Stove Like ved lemstova ligger en noe mindre stove. Også den er SEFRAK-registrert. Heller ikke her har det vært mulig å finne dokumentasjon som tidfester når den ble bygget, men det vil være naturlig å anta at den skriver seg fra samme tid som lemstova. Dersom vi tar utgangspunkt i vinduenes form, og legger til grunn at det er de originale, vil huset kunne dateres til siste halvdel av 1800-tallet, noe som ikke fremstår som urimelig. Inngangsdøren er her av nyere dato. Taket er alminnelig saltak tekt med lappskifer, og husets yttervegger er kledd med liggende panel. Huset er i delvis dårlig forfatning, og det er funnet råteskader og mit i taksperr, bjelkelag og kledning, og setninger i grunnmuren. A B Figur 25 A og B: Stove på bruk 40/1 (Skjoldveien 4). 21

22 Figur 26: Stove på bruk 40/1, Skjoldveien 4. Detaljfoto. 22

23 A Figur 27 A og B: Stove på bruk 40/1, Skjoldveien 4. Detaljer fra inni stova. B 23

24 Låve Låven er ikke SEFRAK-registrert. Mye av kulturminnenes verdi ligger her i bevaringen av selve tunstrukturen. Denne er i dag svekket av ny bebyggelse i området, og opplevelsesverdien er liten. Figur 28: Låve på bruk 40/1. Fasade mot sørøst. Figur 29: Låve på bruk 40/1. Fasade mot nordvest. 24

25 Figur 30: Låve på bruk 40/1. Fasade mot nordøst. Figur 31: Låve på bruk 40/1. Fasade mot nord. 25

26 4.6 Eldre bygninger på bruk 4 Figur 32: Foto viser bygninger innenfor planområdet (rød stiplet linje). Bruk 40/4 er rammet inn i blått. Bygningene på bruk 4 vil ikke bli berørt av tiltaket. Det står også noen eldre bygg på bruk 4; en lemstove fra midten av 1800-tallet, et våningshus og en driftsbygning. Alle tre er registrert som meldepliktige. Byggene er renovert av Fana Blikk i nyere tid, og er i god stand. De benyttes i dag som næringsbygg. 26

27 Byggene på bruk 4 er vedlikeholdt. Opprustningen av byggene er foretatt i samråd med kulturminnemyndigheter og blant annet er grindverkskonstruksjonen i den gamle låvebygningen beholdt. For øvrig er inventar, dører og vinduer skiftet ut, og det er foretatt takoppløft på en del av byggene. Byggene vil ikke bli berørt av tiltaket, og vil derfor ikke bli vurdert nærmere her. Figur 33: Bruk 40/4. Fanavegen 39, fasade mot nord. Figur 34: Bruk 40/4. Fanavegen 39 H og E (rødt bygg t.v), Fanavegen 39D (gult bygg t.h) og Fanavegen 39 C i bakgrunnen. Foto tatt mot nord, fra Fanavegen. 27

28 6. Avslutning Samtlige bygg i planområdet er av eldre dato knyttet til gårdsdrift, foruten et nyere næringsbygg på bruk 1. Gårdshusene er definert som to gårdstun, bruk 1 og bruk 4. Ved gårdsbruk bruk 1, står det i dag en lemstove med tilhørende uthus, samt en låve. Hovedhuset og uthuset fremstår med mange originale detaljer, blant annet vinduer og dører. Forøvrig er alle byggene ved bruk 1 i dårlig forfatning. Bygningsmasse på bruk 4 er rehabilitert den opprinnelige tunstrukturen er opprettholdt. Disse forutsettes bevart i planforslaget. Bygningene i planområdet ligger på morenemasse. Like nord for husene ved bruk 1 ligger et område benyttet som sandtak. Byggene på bruk 1 ligger i dag på usikker grunn bare få meter fra morenekanten. Mye av kulturminnenes verdi ligger her i bevaringen av selve tunstrukturen. Denne er i dag svekket av ny bebyggelse i området der landskapet rundt tunet er endret over tid, og opplevelsesverdien av tunet som historieforteller er liten. Osbanen gikk tidligere like ved planområdet. Gang- og sykkelvegen gjennom planområdet er del av den gamle kirkevegen til Kirkebirkeland. I forbindelse med bybaneutbyggingen, og bygging av den nye gangbroen over bybanen og Fanavegen, ble store deler av veien i dette området fjernet. 28

29 6. Kilder