Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: FANA, gnr. 40 bnr. 31,293 mfl. Odinsvei Arealplan-ID 1201_ Saksnr:

Transkript

1 Kulturminnedokumentasjon Detaljregulering for: FANA, gnr. 40 bnr. 31,293 mfl. Odinsvei Arealplan-ID 1201_ Saksnr: Datert: 31/

2 Innhold 1. Sammendrag Bakgrunn Mål, metoder Mål for dokumentasjonen Metoder benyttet under dokumentasjonen Dokumentasjon av kulturminnemiljø Dagens situasjon Historikk Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Enkeltobjekter innenfor planområdet Ferdselsårer Konklusjon Kilder

3 1. Sammendrag Kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet av Plottaplan as i sammenheng med detaljregulering av gnr 40 bnr 31, 293 m.fl, for boliger i Odinsveg. Detaljreguleringen for Odinsveg vil tilrettelegge for ca 30 leiligheter med tilhørende parkeringsgarasje innenfor eiendommene. Det er lokalisert to bolighus datert 1908 og 1950 på eiendommene. Byggene forutsettes revet for å realisere planen. Innenfor planområdet er det ingen automatisk fredete kulturminner og heller ingen bygg registrert i Sefrak registeret. Avgrensing av planområdet. Avgrensingen er vist med sort stiplet strek. 3

4 Område for utbygging er markert med sort stiplet linje på flyfoto under. 2. Bakgrunn Planområdet ligger innenfor sentrumsformålet S18 i KPA2010. Med nærhet til bybanestoppet Mårdalen er planområdet et godt utgangspunkt for urban fortetting. Planområdet grenser til Osbanetraseen. Byggene innenfor eiendommene gnr. 40 bnr. 31 og 293 ønskes revet for å gi plass til to leilighetsblokker over en felles parkeringskjeller. 3. Mål, metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen Mål for dokumentasjonen er å kartlegge om det er særlige verneverdier i forhold til kulturlandskap og kulturmiljø som må hensyntas i planleggingen. 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen Dokumentasjonen er basert på befaringer og litteratursøk. 4

5 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Dagens situasjon Bebyggelsen i området består av variert typologi i spennet mellom eneboliger, 2-3 etasjers flermannsboliger, store bygningsmessige anlegg som forretningsgården som blant annet huser Rema1000, Idavollen Barnehage og et større idrettsanlegg med tilhørende brakker. Planområdet sett mot nordvest Planområdet sett mot sørvest 5

6 Planområdet sett mot sørøst Planområdet sett not nordøst 6

7 4.2 Historikk Tidlig historie Blå strandlinje fra 4000 før nåtid, lilla strandlinje fra 9800 før nåtid Steinalder Det er ingen kjente fornminner fra steinalder fra Skjold. Frem til ca 4000 før nåtid var steinalderkulturene i Bergensområdet orientert rundt marine fødelsmidler. Boplassene fra denne perioden finner en nær datidens strandlinje. På kartet ovenfor ser vi strandlinjen fra 4000 før nå tid (blå linje) og strandlinjen fra 9800 før nå tid (lilla linje). I området mellom de to linjene er det et særlig potensiale for funn av steinalderboplasser. Området nærmere Skoldskiftet har et potensiale for funn av spor fra eldre steinalder da det var grunn sjø for 9800 årsiden. 7

8 Skjold (gård) Planområdet ligger i dag innenfor Fana bydel. Gården Skjold, (gnr 40) er en av de eldste i Fana. Skjold (norrønt Skjolðr skjold, henspiller på at gården Skjold ligger på en flate), gnr. 40, gårdsbruk i Fana, ved sørøstenden av Nordåsvatnet. På eiendommen er det funnet en gravhaug fra folkevandringstiden med rikt innhold. Gården tilhørte i middelalderen Nonneseter kloster, ble overdratt til Vincens Lunge 1528 og var i hans slekt til 1680, da den ble kjøpt av landkommissær Hans Hjort på Stend. Kjøpmann Daniel Volpmann kjøpte den 1696 og solgte til rådmann Lars Hansen Weiner Gården gikk 1714 over i bondeselveie og er blitt delt i 23 bruk. Etter den annen verdenskrig er mye av jordveien utparsellert til boligtomter. Det eldste tunet skal være der bruk 1 og 4 er i dag. Dette området er i dag tett nedbygget, men mange av bygningene står fremdeles. Skjold har fra gammelt av hatt tre tun. Bruk 1 ligger der det eldste tunet på Skjold lå. 8

9 Tidlig boligbygging Frem til kommunesammenslåingen i 1972 var området en del av Fana herred. Før tallet var det få og spredt bebygget. Fana bestod først og fremst av jordbruksland med gårdsbebyggelse frem til utparselleringen av boligtomter startet i andre halvdel av 1800-tallet. Den første villabebyggelsen kom langs den nye hovedveien, anlagt av Jon Mariager, og jernbanelinjen. Ved å muliggjøre arbeidspendling til og fra Bergen var de nye trafikkårene viktige katalysatorer for utbygging av områder i Bergensdalen. Fana herred hadde i 1880 årene en folketallsøkning på grunn av «skatteflyktninger» fra Bergen by. Fana hadde betraktelig lavere skatter enn Bergen og mange forretningsfolk valgt å flytte ut av byen. Dette førte til en utparsellering av eiendom til boligformål fra gårdsbruk i området. Da Osbanen åpnet i 1894 ble det attraktivt med boligbygging på Skjold. Det var mest tomter til villaer og eneboliger som ble utparsellert. Området beholdt likevel sitt landlige preg til lenge etter krigen. På grunn av mangel på egnet tomteland både før og etter bybrannen i 1916 og behovet for nye arealer for funksjoner som Bergen kommune ville føre ut av byen (f.eks industri, gravplass, sykehus), kjøpte Bergen kommune arealer i omegns kommuner fra slutten av årene ut over 1920-årene. Etter bybrannen i 1916 ble 3000 beboere bostedsløse og Bergen sanerte større sentrumsområder med bakgrunn i mellom annet brannsikkerhetshensyn. Midlertidige brakker ble satt opp i påvente av permanente løsninger. Oppkjøpene av eiendom, kommunesammenslåingen med Årstad Herred i 1915 og etablering av Vossebanen i 1883 la grunnlag for en by -ekspansjon mot sør. Lovendring av 1924 gav kommunen hjemmel til å regulere større områder uten å ta hensyn til eiendomsgrenser. Krigshistorie Tyske militære hadde under krigen en stor aktivitet både på Øvsttun og Skjold. Et britisk etterretningskart fra krigen viser at de allierte regnet det for å være tre konsentrasjoner med tysk aktivitet i skjoldsområde. Det var det de kalte for travparken-nesttun, som er Skjold Øvsttun og Vaulardal (som ligger ved Ramstad). Noen av brakkene fra krigen eksisterer i dag som innbygde deler i andre bygninger. 9

10 Engelsk etterretningskart over Skjold. Sorte bygningerr er tyske/rekvirert tyske. Det er spesielt Midttun og rundt travparken at det er konsentrasjoner. Flyfoto av travbanen datert

11 Etter krigen Det var først etter krigen at utbyggingen i området skjøt fart, slik det er i mange områder rundt Bergen. Til nå hadde utbyggingen vært preget av enkelthus-utbygging. Nå ble det laget reguleringsplaner som tok for seg område for område og bygget ut. Flyfoto datert 1961 som viser travbanen, rester av brakkeanlegg og begge eneboligene innenfor planområdet. 4.3 Automatisk fredete kulturminner Det er ikke gjort funn innenfor eller i tilknytning til planområdet i tilgjengelige data i Askeladden / miljøstatus / sefrak. 4.4 Nyere tids kulturminner Ingen bygg innenfor eller i tilknytning til planområdet er registrert i Sefrak registeret. 11

12 4.5 Enkeltobjekter innenfor planområdet Eksisterende bolighus på gnr 40 bnr 31. Odinsveg 47: Bygningen er oppført i 1908, har tre etasjer. Bygningsnummer Bolig på bnr.31 sett mot sørøst Bolig på bnr.31 sett mot sør Det er ikke gjort funn av tegninger av boligen i byarkivet. Boligen er registrert i GAB med oppføring år Boligen har saltak, arker og påbygg med antatt ulik datering. Det er ikke knyttet særlige arkitektoniske verdier til bygget. 12

13 Bolig på bnr.31 sett mot nord øst Eksisterende bolighus på gnr 40 bnr 293 Odinsveg 45: Bygningen er oppført 1950, og har tre etasjer. Bygningsnr: Bygget fremstår som estetisk uryddig med et stort tilbygg som ikke harmonerer med opprinnelige arkitektonisk uttrykk. Enenboligen ble tegnet av arkitekt Øystein Festaas i 1949 og oppført året etter. Fastaas var en tid kommunearkitekt i Bergen kommune og har hatt stor produksjon. Blandt annet har han tegnet flere skoler (Helldal, Skjold, Sælen, Hop ungdomsskole, Hjellestad), men desse har en helt annen stilretning. Eneboligen har elementer som steinmurer og deler av materialoppdelingen på sør -fasaden kan henspeile til bergensskolens boligproduksjon. Arkitekt Festaas kan ikke ha vært en aktiv del av bergensskolen. Bergensskolen var en stilretning innen norsk arkitektur som var gjeldene blant mange arkitekter fra ca 1910 til 2. verdenskrig. Bygningen ble ombygget med et tilbygg i år Ombyggingen har forringet og redusert opprinnelige arkitektoniske kvaliteter ved fasadeuttrykk og planløsning. I dag er det bare en liten del av bygget som innehar arkitektoniske kvaliteter. Fasade mot sør har elementer der 13

14 det er tydelig at det er hentet inspirasjon fra bergensskolen. Resterende fasader på bygget er broket og uklar. Del av fasade sør Eneboligen i kontekst. Fasader mot vest. 14

15 Del av fløy mot sør med arkitektoniske kvaliteter. 15

16 Tegningsdokumentasjon for bnr 293: Arkitekt Festaas tegning fra Kjeller etasje. Arkitekt Festaas tegning fra Første etasje. 16

17 Arkitekt Festaas tegning fra Andre etasje. Arkitekt Festaas tegning fra Snitt 17

18 Arkitekt Festaas tegning fra Fasade mot nord Arkitekt Festaas tegning fra Fasade mot vest 18

19 Arkitekt Festaas tegning fra Fasade mot øst Arkitekt Festaas tegning fra Fasade mot sør 19

20 Tegning med tilbygg fra år Snitt. 20

21 Tegning med tilbygg fra år Kjeller etasje 21

22 Tegning med tilbygg fra år Første etasje 22

23 Tegning med tilbygg fra år Andre etasje 23

24 Tegning med tilbygg fra år Fasade mot nordvest Tegning med tilbygg fra år Fasade mot nordøst 24

25 Tegning med tilbygg fra år Fasade mot sørvest Tegning med tilbygg fra år Fasade mot sørøst 25

26 4.6 Ferdselsårer Fanaveien er bygget på den gamle bygdeveien som vi finner igjen på kart fra Traseen er mulig eldre enn det. Fanaveien går stort sett i samme trasè som den den gamle bygdeveien fra Nesttun til Rå. Kirken på Birkeland var et viktig kommunikasjonspunkt. Her gikk postveien sørover til Stavanger, men også kirkeveier fra de omliggende distrikter. Det gikk en kirkevei fra Nordåsvannet ved Skjoldabukta og Skjeldahammaren over gamletunet (bruk 1) på Skjold til KirkeBirkeland. Veien mellom Skjoldsbukta og tunet på bruk 1 het Nordagota, nå Harald Skjoldsvei, og var en del av denne kirkeveien fra Nordås. En gjennomgang av veifarene på skiftekaret over gården Skjold fra 1859 viser en rekke veier. Vi kan ikke ved hjelp av kartet se hvilken karakter disse hadde. Om det var faktiske veier eller bare tråkk/stier. Få av disse er eksisterer i dag. Veiene Fanaveien, Harald Skjoldsvei og Skjoldsstølen (som også var trasèn til Osbanen) følger stort sett de gamle veiene. Grønne linjer er historiske vegfar. Rød linje er Osbanetraséen. Kulturminnegrunnlag for bybanen. 26

27 Osbanen fra Nesttun Allerede i 1885 var bygging av en bane fra Nesttun til Fana diskutert i kommunestyret i Fana. Det ble den gangen nedstemt, men ganske få år senere kom ideen opp igjen. Det var et privat selskap med noe støtte fra det offentlige. Selskapet fikk konsesjon på jernbane i 40 år i Denne gangen var den utvidet til å gå hele veien til Os. Osbanen var en såkalt tertiærbane, dvs en lett bygget bane med smalere spor enn den vanlige smalsporet på 1,06m. Osbanens spor var på 75cm. Banen ble åpnet i Banen ble aldri noen finansiell suksess, men gikk etter hvert greit. Det var 12 stasjoner. I nærheten av planområdet var det Nesttun og Skjold som var stasjoner/stoppesteder. Banen fikk en stor betydning for landbruket. Det var med banen med en gang mye lettere å få transportert jordbruksvarer som melk til Bergen. Andre veien var det spesielt trelast og husdyrfôr som ble transportert. Osbanen ble nedlagt i Selskapet hadde allerede tidligere begynt med buss, og transporten på vei som var raskere og mer fleksibel, utkonkurrerte banen. Banemateriellet forsvant allerede i 1936, men traseen ble bevart som gang og sykkelvei. Denne traseen eksisterer, med få avbrudd intakt i dag og er et viktig kulturminne. Med banetraseer er det spesielt viktig å bevare kurvatur og nivå. Det er dette som gjør banetraseer spesielle og gjenkjennelige i landskapet. 5. Konklusjon Kulturminnet og -miljøet rundt Osbanetraséen er å anse av stor verdi og må tas hensyn til i planleggingen. Enkeltobjekter innenfor planområdet: - Bolig på bnr. 31 har ikke tilknyttede arkitektoniske verdier. - Bolig på bnr.293 har elementer som har en viss arkitektonisk kvalitet, men har i senere tid blitt ombygget i så stor grad at boligen som helhet ikke kan tillegges verdi som skulle tilsi vern. Begge eneboligene med tilhørende anlegg anbefales revet for å gi plass til bytransformasjon iht. sentrumsformål i overordnede planer. 27

28 6. Kilder Kulturminnegrunnlag Bybane Nesttun - Rådal. Byantikvaren Kulturminnegrunnlag for næringskorridoren. Byantikvaren Askeladden.ra.no Diverse kilder på nett Bergen bys historie. Univeritetsforlaget Hovedoppgave i historie Uib. Bergens ekspansjon mot sør K.V.Schjenken 28